under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100,

372L0306.NOR Council Directive of 2 August 1972 on the approximation of the laws of the Member States relating to the measures to be taken against the emission of pollutants from diesel engines for use in vehicles RÅDSDIREKTIV av 2. august 1972 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om tiltak mot utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer til fremdrift av kjøretøyer (72/306/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR - under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet, og ut fra følgende betraktninger: De tekniske krav som motorvogner må oppfylle i henhold til nasjonal lovgivning, omfatter blant annet utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotorer til fremdrift av kjøretøyer. Disse krav er forskjellige fra medlemsstat til medlemsstat. Det er derfor nødvendig at alle medlemsstater vedtar de samme krav, i tillegg til eller i stedet for sine nåværende regler, særlig for at det for hver enkelt kjøretøytype skal bli mulig å iverksette EØF-typegodkjenningsrutinen omhandlet i rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(1). Det er ønskelig å følge de tekniske krav som er vedtatt av De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa i dens reglement nr. 24 ("Ensartede krav for typegodkjenning av kjøretøyer med dieselmotor med hensyn til utslipp av forurensende stoffer fra motoren"), som er vedlagt avtalen av 20. mars 1958 om vedtakelse av ensartede vilkår for typegodkjenning og gjensidig anerkjennelse av typegodkjenning av utstyr og deler til motorvogner(2) - VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 I dette direktiv menes med "kjøretøy" ethvert kjøretøy, med eller uten karosseri, som drives av en dieselmotor, som er beregnet på å kjøres på vei, og som har minst fire hjul og en største konstruksjonshastighet over 25 km/t, med unntak av skinnegående kjøretøyer, landbrukstraktorer og landbruksmaskiner samt bygg- og anleggsmaskiner. Artikkel 2 Medlemsstatene kan ikke nekte å gi EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning for et kjøretøy med begrunnelse i at dieselmotoren som driver kjøretøyet, slipper ut forurensende stoffer, dersom dieselmotoren oppfyller kravene i vedlegg I, II, III, IV og VI. Artikkel 3

Medlemsstaten som har foretatt typegodkjenningen, skal treffe de tiltak som er nødvendige for å holde seg informert om enhver endring av en av delene eller en av spesifikasjonene nevnt i vedlegg I nr. 2.2. Vedkommende myndigheter i medlemsstaten skal avgjøre om den endrede kjøretøytypen skal prøves på nytt, og om det skal utarbeides en ny prøvingsrapport. Endringen skal ikke godkjennes dersom prøvene viser at kravene i dette direktiv ikke er overholdt. 2 Artikkel 4 Endringer som er nødvendige for å tilpasse kravene i vedleggene til den tekniske utvikling, skal vedtas i samsvar med fremgangsmåten fastsatt i artikkel 13 i rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere. Artikkel 5 1. Medlemsstatene skal sette i kraft de bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen 18 måneder etter at det er meddelt dem, og umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Når dette direktiv er meddelt medlemsstatene, skal de dessuten i god tid underrette Kommisjonen om alle senere utkast til vesentlige lover og forskrifter som de akter å vedta på det området dette direktiv omhandler, slik at Kommisjonen kan komme med sine merknader. Artikkel 6 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 2. august 1972. For Rådet T. WESTERTERP Formann VEDLEGG I (1) DEFINISJONER, SØKNAD OM EØF-TYPEGODKJENNING, MERKE MED KORRIGERT VERDI FOR ABSORPSJONSKOEFFISIENTEN, SPESIFIKASJONER OG PRØVER SAMT PRODUKSJONSSAMSVAR (1.) 2. DEFINISJONER I dette direktiv menes med: (2.1.) 2.2."kjøretøytype med hensyn til begrensning av utslipp av forurensende stoffer fra motoren",

3 motorvogner som ikke i vesentlig grad er forskjellige når det gjelder f.eks. kjøretøyets og motorens spesifikasjoner angitt i vedlegg II, 2.3."dieselmotor", en motor som arbeider etter kompresjonstenningsprinsippet, 2.4."kaldstartinnretning", en innretning som når den er i virksomhet, midlertidig tilfører motoren økt drivstoffmengde, og som skal gjøre det lettere å starte motoren, 2.5."opasimeter", et apparat som fortløpende måler lysabsorpsjonskoeffisienten i avgassene fra kjøretøyene. 3. SØKNAD OM EØF-TYPEGODKJENNING 3.1.Søknad om EØF-typegodkjenning skal leveres inn av kjøretøyets produsent eller dennes representant. 3.2.Søknaden skal følges av tre eksemplarer av dokumentene nevnt nedenfor og følgende opplysninger: 3.2.1.en beskrivelse av motortypen med alle opplysningene oppført i vedlegg II, 3.2.2.tegninger av forbrenningskammeret og stempeltoppen. 3.3.For vedkommende myndighet med ansvar for typegodkjenningsprøvene nevnt i nr. 5 skal det stilles til rådighet en motor og det utstyr som i henhold til vedlegg II skal monteres på kjøretøyet som skal typegodkjennes. Etter anmodning fra produsenten, og forutsatt at vedkommende myndighet med ansvar for typegodkjenningsprøvene tar anmodningen til følge, kan imidlertid prøvingen foretas på et kjøretøy som er representativt for kjøretøytypen som skal typegodkjennes. 3a EØF-TYPEGODKJENNING EØF-typegodkjenningsdokumentet skal være vedlagt et dokument som er i samsvar med det oppført i vedlegg X. 4. MERKE MED KORRIGERT VERDI FOR ABSORPSJONSKOEFFISIENTEN (4.1.) (4.2.) (4.3.) 4.4.På ethvert kjøretøy som er i samsvar med en kjøretøytype typegodkjent i henhold til dette direktiv, skal det påføres, godt synlig og på et lett tilgjengelig sted angitt i vedlegget til

4 (1)Vedleggene er likelydende med reglement nr. 24 fra De forente nasjoners økonomiske kommisjon for Europa; særlig er underinndelingen i punkter den samme. Når et punkt i reglement nr. 24 ikke forekommer i dette direktiv, er derfor punktets nummer til orientering angitt i parentes. EØF-typegodkjenningsdokumentet oppført i vedlegg X, et merke som består av et rektangel som omgir den korrigerte verdien for absorpsjonskoeffisienten oppnådd ved prøving ved fri akselerasjon under typegodkjenningen, uttrykt i m-1 og bestemt under typegodkjenningen etter fremgangsmåten beskrevet i vedlegg IV nr. 3.2. 4.5.Merket skal være lett leselig og ikke kunne slettes. 4.6.I vedlegg IX er det vist et skjematisk eksempel på merket. 5. SPESIFIKASJONER OG PRØVER 5.1. Allment Deler som kan påvirke utslippet av forurensende stoffer, skal være slik utformet, konstruert og montert at kjøretøyet ved normal bruk, til tross for vibrasjoner det kan bli utsatt for, oppfyller de tekniske kravene i dette direktiv. 5.2.Spesifikasjoner i forbindelse med kaldstartinnretninger 5.2.1.Kaldstartinnretningen skal være slik utformet og utført at den verken kan settes i gang eller holdes i gang under motorens vanlige drift. 5.2.2.Kravene i nr. 5.2.1 får ikke anvendelse dersom minst ett av følgende vilkår er oppfylt: 5.2.2.1.Lysabsorpsjonskoeffisienten for avgassene fra motoren, målt ved konstant turtall etter fremgangsmåten i vedlegg III mens kaldstartinnretningen er i drift, overstiger ikke grenseverdiene fastsatt i vedlegg VI. 5.2.2.2.Motoren stopper innen rimelig tid når kaldstartinnretningen holdes i gang. 5.3.Spesifikasjoner i forbindelse med utslipp av forurensende stoffer 5.3.1.Utslipp av forurensende stoffer fra kjøretøytypen innlevert til EØF-typegodkjenning skal måles i samsvar med de to metodene beskrevet i vedlegg III og IV, henholdsvis ved konstant turtall og ved fri akselerasjon (1).

5 5.3.2.Verdien for utslippet av forurensende stoffer, målt etter metoden beskrevet i vedlegg III, skal ikke overstige grenseverdiene fastsatt i vedlegg VI. 5.3.3.Når det gjelder motorer med avgassdrevet overlader, skal verdien for absorpsjonskoeffisienten målt ved fri akselerasjon ikke overstige grenseverdien for den nominelle gjennomstrømmingen fastsatt i vedlegg VI, som svarer til den største absorpsjonskoeffisienten målt under prøving ved konstant turtall, tillagt 0,5 m-1. 5.4.Likeverdige måleapparater kan benyttes. Dersom det benyttes et annet apparat enn dem beskrevet i vedlegg VII, skal det godtgjøres at apparatet er likeverdig med hensyn til den aktuelle motoren. (6.) (1)Prøving ved fri akselerasjon skal foretas særlig for å fremskaffe en referanseverdi for myndigheter som anvender metoden til å kontrollere kjøretøyer i drift. 7. PRODUKSJONSSAMSVAR 7.1.Ethvert kjøretøy i serien skal være i samsvar med den typegodkjente kjøretøytypen med hensyn til deler som har innvirkning på utslippet av forurensende stoffer fra motoren. (7.2.) 7.3.I alminnelighet skal produksjonens samsvar når det gjelder utslipp av forurensende stoffer fra dieselmotoren, kontrolleres på grunnlag av beskrivelsen gitt i vedlegget til EØFtypegodkjenningsdokumentet oppført i vedlegg X. Dessuten, 7.3.1.ved kontroll av et kjøretøy i serien, skal prøvene foretas som følger: 7.3.1.1.et kjøretøy som ikke er innkjørt, skal prøves ved fri akselerasjon som fastsatt i vedlegg IV. Kjøretøyet skal anses å være i samsvar med den typegodkjente typen dersom den oppnådde verdien for absorpsjonskoeffisienten ikke overstiger verdien angitt i merket for den korrigerte verdien for koeffisienten med mer enn 0,5 m-1, 7.3.1.2.når verdien oppnådd under prøvingen nevnt i nr. 7.3.1.1 overstiger verdien angitt i merket med mer enn 0,5 m-1, skal et kjøretøy av den aktuelle typen, eller kjøretøyets motor, prøves ved konstant turtall over fullastkurven slik det er angitt i vedlegg III. Utslippsverdien skal ikke overstige grenseverdiene fastsatt i vedlegg VI. (8.)

6 (9.) VEDLEGG II HOVEDSPESIFIKASJONER FOR KJØRETØYET OG MOTOREN SAMT OPPLYSNINGER OM GJENNOMFØRINGEN AV PRØVENE (1) 1. Beskrivelse av motoren 1.1. Merke... 1.2. Type... 1.3. Arbeidsprinsipp: firetakt/totakt (2)... 1.4. Boring... mm 1.5. Slaglengde... mm 1.6. Antall sylindre... 1.7. Slagvolum... cm3 1.8. Kompresjonsforhold (3)... 1.9. Kjølesystem... 1.10. Overlader med/uten (2) beskrivelse av systemet... 1.11. Luftfilter: tegninger eller merker og typer... 2. Tilleggsutstyr mot røykutslipp (dersom slikt foreligger og ikke er omhandlet under en annen overskrift) Beskrivelse og skisser... 3. Luft- og drivstofftilførsel 3.1.Beskrivelse og skisser av innsugingssystem med tilbehør (forvarmer, innsugingslyddemper osv.)......

7 3.2.Drivstofftilførsel 3.2.1. Matepumpe Trykk (3)... eller trykkdiagram (3)... 3.2.2. Innsprøytingsanlegg... 3.2.2.1. Pumpe 3.2.2.1.1. Merke(r)... 3.2.2.1.2. Type(r)... 3.2.2.1.3. Leveringsmengde... mm3 per slag ved... o/min i pumpen (3) ved full innsprøyting, eller trykkdiagram (2) (3)... Angi anvendt metode: på motoren/i prøvebenk (2) (1)Når det gjelder uvanlige motorer eller systemer, skal produsenten gi opplysninger som svarer til dem nedenfor. (2) Stryk det som ikke passer. (3) Angi tillatt avvik. 3.2.2.1.4. Forinnsprøyting 3.2.2.1.4.1. Forinnsprøytingskurve... 3.2.2.1.4.2. Innstilling av forinnsprøytingstidspunkt... 3.2.2.2. Innsprøytingsrør 3.2.2.2.1. Lengde... 3.2.2.2.2. Innvendig diameter... 3.2.2.3. Innsprøytingsdyse(r) 3.2.2.3.1. Merke(r)...

8 3.2.2.3.2. Type(r)... 3.2.2.3.3. Åpningstrykk... bar (2) eller trykkdiagram (1) (2)... 3.2.2.4. Regulator 3.2.2.4.1. Merke(r)... 3.2.2.4.2. Type(r)... 3.2.2.4.3. Turtall der avregulering inntreffer ved belastning:... o/min 3.2.2.4.4. Største turtall uten belastning:... o/min 3.2.2.4.5. Turtall ved tomgang:... o/min 3.3. Kaldstartinnretning 3.3.1. Merke(r)... 3.3.2. Type(r)... 3.3.3. Beskrivelse... 4. Ventilinnstilling 4.1.Største ventilløftehøyder samt åpnings- og lukkevinkler i forhold til dødpunktene......... 4.2. Referanse- og/eller innstillingsområder (1)... 5. Avgassystem 5.1. Beskrivelse og skisser... 5.2. Midlere mottrykk ved største effekt:... mm vannsøyle

9 (1) Stryk det som ikke passer. (2) Angi tillatt avvik. 6. Kraftoverføring 6.1. Svinghjulets treghetsmoment... 6.2. Tilleggstreghetsmoment med giret i fri... 7. Tilleggsopplysninger om prøvingsvilkårene 7.1. Benyttet smøremiddel 7.1.1. Merke...... 7.1.2. Type...... (Angi prosentinnblanding av olje dersom drivstoffet er tilsatt smøremiddel) 8. Motorens ytelse 8.1.Turtall ved tomgang:... o/min (2) 8.2.Motorens turtall ved største effekt:... o/min (2) 8.3.Effekt ved de seks målepunktene fastsatt i vedlegg III nr. 2.1. 8.3.1.Motoreffekt målt i prøvebenk: angi standarden som er fulgt (BSI-CUNA-DIN-GOST-IGM-ISO-SAE osv.) (1) 8.3.2.Effekt målt ved kjøretøyets hjul /* 372L0306 / 852 * Motorens turtall (n) o/min Effekt hk 1....... 2.......

10 3....... 4....... 5....... 6....... */ (1) Stryk det som ikke passer. (2) Angi tillatt avvik. VEDLEGG III PRØVING VED KONSTANTE TURTALL OVER FULLASTKURVEN 1. INNLEDNING 1.1.Dette vedlegg beskriver metoden for å bestemme utslipp av forurensende stoffer ved forskjellige konstante turtall over fullastkurven. 1.2.Prøvingen kan foretas enten på en motor eller på et kjøretøy. 2. MÅLEPRINSIPP 2.1.Avgassens opasitet skal måles ved full belastning og ved konstant turtall for motoren. Det skal foretas seks målinger som fordeles likt mellom turtallet ved motorens største effekt og det høyeste av følgende to turtall for motoren: - 45% av turtallet som svarer til største effekt, - 1 000 o/min.

11 De ytterste målepunktene skal ligge ved ytterendene av intervallet definert ovenfor. 2.2.Når det gjelder dieselmotorer der en overlader kan innkoples etter ønske, og der innkoplingen av overladeren automatisk medfører en økning i innsprøytet drivstoffmengde, skal målingene foretas både med og uten overladeren i drift. For hvert enkelt turtall skal måleresultatet være den høyeste av de to oppnådde verdiene. 3. PRØVINGSVILKÅR 3.1. Kjøretøy eller motor 3.1.1. Motoren eller kjøretøyet skal leveres inn i god mekanisk stand. Motoren skal være innkjørt. 3.1.2. Motoren skal prøves med utstyret fastsatt i vedlegg II. 3.1.3. Motoren skal være innstilt som angitt av produsenten og i vedlegg II. 3.1.4. Avgassystemet skal ikke ha noen åpning som kan medføre at avgassene fra motoren uttynnes. 3.1.5.Motoren skal arbeide under de normale driftsvilkårene angitt av produsenten. Særlig skal kjølevann og olje ha den normale temperaturen angitt av produsenten. 3.2.Drivstoff Drivstoffet skal være det referansedrivstoff som er nærmere angitt i vedlegg V. 3.3. Prøvelaboratorium 3.3.1.Laboratoriets absolutte temperatur T, uttrykt i kelvingrader, og atmosfæretrykket H, uttrykt i Torr, måles, og faktoren F beregnes etter formelen: /* 372L0306 / 853 *? 750? 0,65? T? 0,5 F =? (? x? (?? H?? 298? */ 3.3.2. For at en prøve skal godtas som gyldig, må 0,98? F? 1,02. 3.4. Prøvetakings- og måleutstyr

Avgassenes lysabsorpsjonskoeffisient skal måles med et opasimeter som oppfyller vilkårene i vedlegg VII, og som er installert i samsvar med vedlegg VIII. 12 4. GRENSEVERDIER 4.1.For hvert av de seks turtallene der lysabsorpsjonskoeffisienten skal måles i henhold til nr. 2.1, skal den nominelle gassgjennomstrømmingen G, uttrykt i liter per sekund, beregnes etter følgende formler: /* 372L0306 / 854 * Vn - for totaktsmotorer G = ( 60 Vn - for firetaktsmotorer G = ( 120 der V er motorens slagvolum uttrykt i liter, og n er motorens turtall uttrykt i omdreininger per minutt. */ 4.2.Avgassenes lysabsorpsjonskoeffisient skal ikke ved noen av turtallene overstige grenseverdien oppført i tabellen i vedlegg VI. Når verdien for den nominelle gassgjennomstrømmingen ikke er lik en av verdiene oppført i tabellen, fås den aktuelle grenseverdien ved lineær interpolering. VEDLEGG IV PRØVING VED FRI AKSELERASJON 1. PRØVINGSVILKÅR 1.1.Prøvingen skal foretas på et kjøretøy eller en motor som er prøvd ved konstante turtall som beskrevet i vedlegg III. 1.1.1.Når en motor prøves i prøvebenk, skal prøvingen foretas så snart som mulig etter opasitetsmålingen ved full belastning og konstante turtall. Især skal kjølevann og olje ha normal temperatur som angitt av produsenten. 1.1.2.Når prøvingen foretas på et stillestående kjøretøy, skal motoren først bringes til normale driftsvilkår ved å kjøres på vei. Prøvingen skal foretas så snart som mulig etter at kjøringen er avsluttet. 1.2.Forbrenningskammeret skal ikke være avkjølt eller tilsmusset som følge av en lengre tomgangsperiode før prøven.

13 1.3.Prøvingsvilkårene fastsatt i nr. 3.1, 3.2 og 3.3 i vedlegg III får anvendelse. 1.4.Med hensyn til prøvetakings- og måleutstyret får vilkårene fastsatt i nr. 3.4 i vedlegg III anvendelse. 2. PRØVINGSMETODER 2.1.Når prøvingen foretas i prøvebenk, skal motoren frakoples bremsen, som skal erstattes av enten de roterende deler som drives når giret står i fri, eller av en svingmasse som så mye som mulig svarer til de roterende delenes masse. 2.2.Når prøvingen foretas på et kjøretøy, skal giret stå i fri og motoren være tilkoplet. 2.3.Mens motoren går på tomgang, skal gassregulatoren betjenes hurtig, men ikke voldsomt, slik at innsprøytingspumpens største leveringsmengde oppnås. Denne stillingen skal opprettholdes inntil motorens største turtall er nådd og regulatoren trer i funksjon. Så snart dette turtallet er nådd, skal gassregulatoren slippes inntil motoren igjen går på tomgang og opasimetret igjen har tilsvarende vilkår. 2.4.Fremgangsmåten beskrevet i nr. 2.3 skal gjentas minst seks ganger for å rense eksosanlegget og for eventuelt å justere utstyret. De største opasitetsverdiene målt ved hver av de etterfølgende akselerasjonene skal registreres inntil stabile verdier oppnås. Det skal ikke tas hensyn til verdier målt mens motoren går på tomgang etter hver akselerasjon. De avleste verdiene skal betraktes som stabile når fire påfølgende verdier ligger innenfor et område på 0,25 m-1 og ikke danner en fallende rekke. Absorpsjonskoeffisienten XM som skal registreres, er den aritmetiske middelverdien av de fire verdiene. 2.5.Motorer med overlader skal eventuelt være underlagt følgende særskilte krav: 2.5.1.Når det gjelder motorer med en overlader som er koplet til eller mekanisk drevet av motoren, og som kan frakoples, skal det foretas to fullstendige måleserier med innledende akselerasjon, den ene serien med og den annen uten overladeren innkoplet. Måleresultatet som skal registreres, er det høyeste av de to oppnådde resultatene. 2.5.2.Når det gjelder motorer med en overlader som kan settes ut av funksjon ved hjelp av en forbikopling betjent av føreren, skal prøvingen foretas med og uten forbikopling. Måleresultatet som skal registreres, er det høyeste av de to oppnådde resultatene. 3. BESTEMMELSE AV KORRIGERT VERDI FOR ABSORPSJONSKOEFFISIENTEN 3.1. Betegnelser Her betegnes med

14 XM,verdien for absorpsjonskoeffisienten ved fri akselerasjon, målt som fastsatt i nr. 2.4, XL,den korrigerte verdien for absorpsjonskoeffisienten ved fri akselerasjon, SM,den verdi for absorpsjonskoeffisienten, målt ved konstante turtall (vedlegg III nr. 2.1), som ligger nærmest den fastsatte grenseverdien som svarer til den samme nominelle gjennomstrømmingen, SL,den verdi for absorpsjonskoeffisienten (vedlegg III nr. 4.2) for den nominelle gjennomstrømmingen som svarer til målepunktet med verdien SM, L,den effektive lengden av lysstrålen i opasimetret. /* 372L0306 / 855 * 3.2.Når absorpsjonskoeffisienten er uttrykt i m-1 og den effektive lengden av lysstrålen i meter, er den korrigerte verdien XL den minste verdien som fremkommer ved følgende to utrykk: SL X'L = (? XM eller X''L = XM + 0,5 SM ((( */ VEDLEGG V SPESIFIKASJONER FOR REFERANSEDRIVSTOFFET FASTSATT FOR TYPEGODKJENNINGSPRØVER OG FOR KONTROLL AV PRODUKSJONSSAMSVAR /* 372L0306 / 856 * Grenseverdier og enheter Metode Densitet 15/4?C 0,830 ± 0,005 ASTM D 1298-67 Destillasjon 50% 90% Sluttkokepunkt min. 245?C

15 330 ± 10?C maks. 370?C ASTM D 86-67 Cetantall 54 ± 3 ASTM D 976-66 Kinematisk viskositet ved 100?F 3 ± 0,5 cst ASTM D 445-65 Svovelinnhold 0,4 ± 0,1 vektprosent ASTM D 129-64 Flammepunkt min. 55?C ASTM D 93-71 Blakningspunkt maks.?7?c ASTM D 2500-66 Anilinpunkt 69 ± 5?C ASTM D 611-64 Kokstall (10 % destillasjonsrest) maks. 0,2 vektprosent ASTM D 524-64 Askeinnhold maks. 0,01 vektprosent ASTM D 482-63 Vanninnhold maks. 0,05 vektprosent ASTM D 95-70 Kopperstrimmelkorrosjon ved 100?C maks. 1 ASTM D 130-68 Nedre brennverdi? 10 250 ± 100 kcal/kg???? 18 450 ± 180 BTU/lb? ASTM D 2-68 (Vedl. VI) Sterksyretall null mg KOH/g ASTM D 974-64 Merknad:Drivstoffet skal være fremstilt utelukkende ved direkte destillasjon, være avsvovlet eller ikke og ikke inneholde tilsetningsstoffer. */ /* 372L0306 / 857 * VEDLEGG VI GRENSEVERDIER FOR PRØVING VED KONSTANTE TURTALL Nominell gjennomstrømming G liter/sekund Absorpsjonskoeffisient k m-1? 42 2,26 45 2,19 50 2,08 55 1,985 60 1,90 65 1,84 70 1,775

16 75 1,72 80 1,665 85 1,62 90 1,575 95 1,535 100 1,495 105 1,465 110 1,425 115 1,395 120 1,37 125 1,345 130 1,32 135 1,30 140 1,27 145 1,25 150 1,225 155 1,205 160 1,19 165 1,17 170 1,155 175 1,14 180 1,125 185 1,11 190 1,095

17 195 1,08? 200 1,065 Merknad:At verdiene ovenfor er avrundet til nærmeste 0,01 eller 0,005, betyr ikke at målingene skal foretas med samme nøyaktighet. */ VEDLEGG VII KRAV TIL OPASIMETRE 1. ANVENDELSESOMRÅDE I dette vedlegg fastsettes de vilkår som må oppfylles av opasimetre som skal brukes ved prøvingen beskrevet i vedlegg III og IV. 2. GRUNNLEGGENDE SPESIFIKASJONER FOR OPASIMETRE 2.1.Gassen som skal måles, skal befinne seg i et kammer der den innvendige overflaten ikke er reflekterende. 2.2.Ved bestemmelse av den effektive lengden av lysstrålenes vei gjennom gassen som skal måles, skal det tas hensyn til eventuell innvirkning fra beskyttelsesinnretninger for lyskilden og fotocellen. Den effektive lengden skal vises på apparatet. 2.3.Opasimetrets visningsenhet skal ha to måleskalaer, en som viser lysabsorpsjonen i absolutte enheter fra 0 til? (m-1), og en annen som gir lineær visning fra 0 til 100; begge måleskalaene skal gå fra 0 ved full lysgjennomgang til skalaens største verdi ved fullstendig formørkelse. 3. KONSTRUKSJONSSPESIFIKASJONER 3.1.Allment Opasimetret skal være slik konstruert at røykkammeret under driftsvilkårene ved konstante turtall er fylt med røyk av ensartet opasitet. 3.2.Opasimetrets røykkammer og hus 3.2.1.Påvirkning av fotocellen fra utilsiktet lys som skyldes innvendig refleksjon eller lysspredning, skal begrenses så mye som mulig (f.eks. ved at innvendige overflater gjøres svartmatte, og ved at utførelsen gjennomgående er velegnet).

18 3.2.2.De optiske egenskapene skal være slik at den samlede virkningen av lysspredning og refleksjon ikke overstiger én enhet på den lineære skalaen når røykkammeret er fylt med røyk med en absorpsjonskoeffisient i nærheten av 1,7 m-1. 3.3.Lyskilde Lyskilden skal være en glødelampe med fargetemperatur mellom 2 800 og 3 250 K. 3.4.Mottaker 3.4.1.Mottakeren skal bestå av en fotocelle med en spektral følsomhetskurve som svarer til det menneskelige øyes lysfølsomhetskurve (største følsomhet i området 550/570 nm, mindre enn 4% av den største følsomheten under 430 nm og over 680 nm). 3.4.2.Strømkretsen, medregnet visningsenheten, skal være slik konstruert at fotocellens utgangsstrøm er en lineær funksjon av intensiteten i lyset mottatt innen fotocellens driftstemperaturområde. 3.5.Måleskalaer 3.5.1.Lysabsorpsjonskoeffisienten k beregnes etter formelen? =?o? e-kl, der L er den effektive lengden av lysstrålenes vei gjennom gassen som skal måles,?o er innfallende lysstrøm og? er utgående lysstrøm. Når en opasimetertypes effektive lengde L ikke umiddelbart kan fastslås ut fra typens geometri, skal den effektive lengden L bestemmes - etter metoden beskrevet i nr. 4 eller - ved sammenligning med en annen opasimetertype der den effektive lengden er kjent. 3.5.2.Forholdet mellom den lineære skalaen fra 0 til 100 og absorpsjonskoeffisienten k er gitt ved formelen /* 372L0306 / 859 * 1? N? k = ( ( logc? 1 ( ((?, L? 100? */ der N er avlest verdi på den lineære skalaen og k er den tilsvarende verdien for absorpsjonskoeffisienten. 3.5.3.Opasimetrets visningsenhet skal gjøre det mulig å avlese en absorpsjonskoeffisient på 1,7 m-1 med en nøyaktighet på 0,025 m-1. 3.6.Innstilling og kontroll av måleutstyret 3.6.1.Fotocellens og visningsenhetens strømkrets skal kunne reguleres, slik at viseren kan nullstilles når lysstrømmen går gjennom røykkammeret fylt med ren luft eller gjennom et kammer med samme egenskaper.

3.6.2.Verdien for absorpsjonskoeffisienten avlest på skalaen skal være? med lampen slukket og den elektriske målekretsen åpen eller kortsluttet, og den avleste verdien skal fortsatt være? når målekretsen igjen er tilkoplet. 19 3.6.3.Det skal foretas en mellomkontroll ved at det i røykkammeret plasseres et filter som representerer en gass med kjent absorpsjonskoeffisient som er målt i henhold til nr. 3.5.1 og ligger mellom 1,6 m-1 og 1,8 m-1. Verdien for k skal være kjent med en nøyaktighet på 0,025 m-1. Kontrollen består i å fastslå at denne verdien ikke avviker mer enn 0,05 m-1 fra verdien avlest på visningsenheten når filtret plasseres mellom lyskilden og fotocellen. 3.7.Opasimetrets reaksjon 3.7.1.Den elektriske målekretsens reaksjonstid, som svarer til tiden som behøves for at 90% av skalaens sluttverdi skal nås på visningsenheten ved fjerning av en skjerm som fullstendig formørker fotocellen, skal ligge mellom 0,9 og 1,1 sekund. 3.7.2.Dempningen av den elektriske målekretsen skal være slik at det første utslaget forbi den konstante, endelige verdien etter en plutselig endring av inngangsverdien (f.eks. grunnet kontrollfiltret) ikke overstiger 4% av denne verdien i lineære skalaenheter. 3.7.3.Opasimetrets reaksjonstid grunnet fysiske fenomener i røykkammeret er tiden fra gassen begynner å komme inn i måleapparatet, til røykkammeret er helt fylt; denne tiden skal ikke overstige 0,4 sekunder. 3.7.4.Bestemmelsene får anvendelse bare på opasimetre som brukes til å måle opasiteten ved fri akselerasjon. 3.8.Trykket i gassen som skal måles, og i spyleluften 3.8.1.Trykket i avgassen i røykkammeret skal ikke avvike fra det omgivende atmosfæretrykk med mer enn 75 mm vannsøyle. 3.8.2.Trykksvingningene i gassen som skal måles, og i spyleluften skal ikke føre til endring av absorpsjonskoeffisienten med mer enn 0,05 m-1 når det gjelder en gass med absorpsjonskoeffisient på 1,7 m-1. 3.8.3.Opasimetret skal ha egnede innretninger for måling av trykket i røykkammeret. 3.8.4.Grensene for trykksvingningene i gassen og i spyleluften skal angis av produsenten av apparatet. 3.9.Temperaturen i gassen som skal måles 3.9.1.På ethvert punkt i røykkammeret skal gassens temperatur i måleøyeblikket ligge mellom 70?C og en høyeste temperatur angitt av produsenten av opasimetret, slik at avleste verdier i dette temperaturområdet ikke varierer med mer enn 0,1 m-1 når kammeret er fylt med en gass med absorpsjonskoeffisient på 1,7 m-1.

20 3.9.2.Opasimetret skal ha egnede innretninger for måling av temperaturen i røykkammeret. 4. OPASIMETRETS EFFEKTIVE LENGDE "L" 4.1.Allment 4.1.1.Gassen mellom lyskilden og fotocellen eller mellom de gjennomsiktige delene som beskytter lyskilden og fotocellen, har ikke jevn opasitet i enkelte typer opasimetre. I slike tilfeller skal den effektive lengden L være lengden av en gass-søyle med ensartet opasitet som gir samme lysabsorpsjon som den som forekommer når gassen går gjennom opasimetret på vanlig måte. 4.1.2.Den effektive lengden av lysstrålenes vei bestemmes ved å sammenligne verdien N avlest med opasimetret i normal drift med verdien No avlest med opasimetret endret slik at prøvegassen fyller en klart definert lengde Lo. 4.1.3.For å bestemme korreksjonen for forskyvning av nullpunktet skal det foretas sammenlignende avlesninger i rask rekkefølge. 4.2.Metode for å bestemme L 4.2.1.Prøvegassen skal være avgass med jevn opasitet eller en absorberende gass med tilnærmet samme densitet som avgassen. 4.2.2.I opasimetret skal det med nøyaktighet bestemmes en søyle med lengde Lo som kan fylles jevnt med prøvegassen, og som har endeflater som er tilnærmet vinkelrette på lysstrålenes retning. Lengden Lo skal ligge nær opasimetrets antatte effektive lengde. 4.2.3.Prøvegassens middeltemperatur i røykkammeret skal måles. 4.2.4.Om nødvendig kan en ekspansjonsbeholder med tilstrekkelig kapasitet til å dempe svingningene og av kompakt utførelse bygges inn i prøvetakingsledningene så nær sonden som mulig. Det kan også monteres en kjøler. Innbyggingen av ekspansjonsbeholderen og kjøleren må ikke i nevneverdig grad påvirke avgassens sammensetning. 4.2.5.Prøvingen for å bestemme den effektive lengden skal bestå i å føre en prøve av prøvegassen vekselvis gjennom opasimetret ved normal drift og gjennom det samme apparatet når det er endret som angitt i nr. 4.1.2. 4.2.5.1.Verdiene avlest på opasimetret skal under prøvingen registreres fortløpende med et registreringsapparat med en reaksjonstid som høyst er lik opasimetrets. 4.2.5.2.Med opasimetret i normal drift er avlest verdi på den lineære skalaen N og avlest verdi for gassens middeltemperatur T, uttrykt i kelvingrader.

21 4.2.5.3.Når den kjente lengden Lo er fylt med samme prøvegass, er avlest verdi på den lineære skalaen No og avlest verdi for gassens middeltemperatur To, uttrykt i kelvingrader. 4.2.6.Den effektive lengden er: /* 372L0306 / 860 *? N? log? 1 ( ((? T? 100? L = Lo ( (((((((( To? No? log? 1 ( ((?? 100? */ 4.2.7.Prøvingen skal gjentas med minst fire prøvegasser, slik at det oppnås avlesninger jevnt fordelt mellom 20 og 80 på den lineære skalaen. 4.2.8.Opasimetrets effektive lengde L er det aritmetiske middeltall for de effektive lengdene oppnådd som nevnt i nr. 4.2.6 med hver av prøvegassene. ((( VEDLEGG VIII INSTALLASJON OG BRUK AV OPASIMETRET 1. ANVENDELSESOMRÅDE I dette vedlegg fastsettes det hvordan opasimetre beregnet på prøvingen beskrevet i vedlegg III og IV skal installeres og brukes. 2. PRØVETAKINGSOPASIMETER 2.1.Installasjon med sikte på prøving ved konstante turtall 2.1.1.Forholdet mellom sondens og avgassrørets tverrsnittsarealer skal være minst 0,05. Mottrykket målt i avgassrøret ved sondens inntak skal ikke overstige 75 mm vannsøyle. 2.1.2.Sonden skal bestå av et rør med en åpen ende som vender forover i avgassrørets akse eller i forlengerrørets akse dersom et slikt er nødvendig. Sonden skal være plassert på et sted der røyken er tilnærmet jevnt fordelt. For å oppfylle dette vilkåret må sonden plasseres så langt nedstrøms i avgassrøret som mulig eller om nødvendig i et forlengerrør, slik at sondens ende, når D er

22 avgassrørets diameter ved utløpet, befinner seg i en rett del som har en lengde på minst 6 D oppstrøms og på minst 3 D nedstrøms fra prøvetakingsstedet. Dersom det benyttes et forlengerrør, må det ikke trenge inn luft ved skjøten. 2.1.3.Trykket i avgassrøret og prøvetakingsledningenes trykkfallkarakteristikk skal være slik at sonden samler opp en prøve som er tilnærmet lik den prøven isokinetisk prøvetaking ville ha gitt. 2.1.4.Om nødvendig kan en ekspansjonsbeholder av kompakt utførelse og med tilstrekkelig kapasitet til å dempe svingningene bygges inn i prøvetakingsledningene så nær sonden som mulig. Det kan også monteres en kjøler. Ekspansjonsbeholderen og kjøleren skal være slik utformet at de ikke i nevneverdig grad påvirker avgassens sammensetning. 2.1.5.En spjeldventil eller en annen innretning for å øke trykket i prøven kan plasseres i avgassrøret minst 3 D nedstrøms fra prøvetakingssonden. 2.1.6.Ledningene mellom sonden, kjøleinnretningen, ekspansjonsbeholderen (om nødvendig) og opasimetret skal være så korte som mulig, samtidig som de oppfyller kravene til trykk og temperatur fastsatt i nr. 3.8 og 3.9 i vedlegg VII. Ledningen skal skråne oppover fra prøvetakingsstedet til opasimetret, og skarpe bøyer der sot kan samle seg, skal unngås. Dersom opasimetret ikke har omløpsventil, skal en slik settes inn oppstrøms for opasimetret. 2.1.7.Under prøvingen skal det kontrolleres at kravene i vedlegg VII nr. 3.8 til trykket i målekammeret og kravene i vedlegg VII nr. 3.9 til temperaturen i målekammeret er oppfylt. 2.2.Installasjon med sikte på prøving ved fri akselerasjon 2.2.1.Forholdet mellom sondens og avgassrørets tverrsnittsarealer skal være minst 0,05. Mottrykket målt i avgassrøret ved sondens inntak skal ikke overstige 75 mm vannsøyle. 2.2.2.Sonden skal bestå av et rør med en åpen ende som vender forover i avgassrørets akse eller i forlengerrørets akse dersom et slikt er nødvendig. Sonden skal være plassert på et sted der røyken er tilnærmet jevnt fordelt. For å oppfylle dette vilkåret må sonden plasseres så langt nedstrøms i avgassrøret som mulig eller om nødvendig i et forlengerrør, slik at sondens ende, når D er avgassrørets diameter ved utløpet, befinner seg i en rett del som har en lengde på minst 6 D oppstrøms og på minst 3 D nedstrøms fra prøvetakingsstedet. Dersom det benyttes et forlengerrør, må det ikke trenge inn luft ved skjøten. 2.2.3.Prøvetakingssystemet skal være slik utformet at trykket i prøven i opasimetret ved alle motorens turtall ligger innenfor grensene angitt i vedlegg VII nr. 3.8.2. Dette kan kontrolleres ved å registrere trykket i prøven med motoren på tomgang og ved høyeste turtall uten belastning. Alt etter opasimetrets konstruksjon kan trykket i prøven reguleres ved en fast innsnevring eller med en spjeldventil i avgassrøret eller i forbindelsesledningen. Uansett hvilken metode som anvendes, skal mottrykket målt i avgassrøret ved sondens inntak ikke overstige 75 mm vannsøyle. 2.2.4.Forbindelsesledningene til opasimetret skal være så korte som mulig. Ledningen skal skråne oppover fra prøvetakingsstedet til opasimetret, og skarpe bøyer der sot kan samle seg, skal unngås. En omløpsventil kan settes inn oppstrøms for opasimetret for å avskjerme det fra avgassgjennomstrømming når det ikke foregår måling.

23 3. OPASIMETER FOR FULL GJENNOMSTRØMMING Følgende allmenne forholdsregler skal tas under prøving ved konstante turtall og ved fri akselerasjon: 3.1.Det skal ikke kunne trenge inn luft utenfra ved skjøtene mellom forbindelsesledningene og avgassrøret og opasimetret. 3.2.Forbindelsesledningene til opasimetret skal være så korte som mulig, slik det er fastsatt når det gjelder prøvetakingsopasimetre. Ledningssystemet skal skråne oppover fra avgassrøret til opasimetret, og skarpe bøyer der sot kan samle seg, skal unngås. En omløpsventil kan settes inn oppstrøms for opasimetret for å avskjerme det fra avgassgjennomstrømming når det ikke foregår måling. 3.3.Det kan også være nødvendig med et kjølesystem oppstrøms for opasimetret. VEDLEGG IX SKJEMATISK EKSEMPEL PÅ MERKE MED KORRIGERT VERDI FOR ABSORPSJONSKOEFFISIENTEN /* 372L0306 / 862 * Minste mål for b = 5,6 mm */ Merket ovenfor angir at den korrigerte verdien for absorpsjonskoeffisienten er 1,30 m-1. ((( VEDLEGG X

24 /* 372L0306 / 863 / 1 * Navn på myndighet */ VEDLEGG TIL EØF-TYPEGODKJENNINGSDOKUMENTET MED HENSYN TIL UTSLIPP AV FORURENSENDE STOFFER FRA DIESELMOTORER (Artikkel 4 nr. 2 og artikkel 10 i rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere) EØF-typegodkjenningsnr. for kjøretøytypen (1)... Registreringsnr. (1)... 1. Varemerke (firma)... 2. Type og handelsbetegnelse......... 3. Produsentens navn og adresse......... 4. Navn og adresse til produsentens eventuelle representant......... 5. Utslippsverdier 5.1. ved konstante turtall /* 372L0306 / 863/ 2 * Motorens

25 turtall (o/min) Nominell gjennomstrømming G (liter/sekund) Grenseverdier for absorpsjonen (m-1) Målte absorpsjonsverdier (m-1) 1. 2. 3. 4. 5. 6. */ 5.2. ved fri akselerasjon 5.2.1. målt absorpsjonsverdi... m-1 5.2.2.Korrigert absorpsjonsverdi... m-1 (1)Stryk det som ikke passer. 6. Opasimetrets merke og type... 7. Motoren innlevert til typegodkjenningsprøving den... 8. Teknisk instans ansvarlig for typegodkjenningsprøvene.........

26 9. Prøvingsrapportens dato... 10.Prøvingsrapportens nummer... 11.Typegodkjenning med hensyn til reduksjon av utslipp av forurensende stoffer er innvilget/avslått (1)...... 12.Plassering av merke med verdi for korrigert absorpsjonskoeffisient......... 13. Sted...... 14. Dato...... 15. Underskrift... 16.Følgende dokumenter er vedlagt, påført EØF-typegodkjenningsnummeret eller registreringsnummeret angitt ovenfor: Ett eksemplar av vedlegg II, fullstendig utfylt og vedlagt de angitte tegninger og skisser,.... fotografi(er) av motoren. (1)Stryk det som ikke passer. ((((((((((((((((( (1)EFT nr. L 42 av 23.2.1970, s. 1. (2)Dok. E/ECE/324 - E/ECE/TRANS/505, 1. rev. utg., tillegg 23 av 23.8.1971.??

27 372L0306.NOR/1