under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100,

Transkript

1 371L0127.NOR/1 371L0127.NOR Council Directive of 1 March 1971 on the approximation of the laws of the Member states relating to the rear-view mirrors of motor vehicles. RÅDSDIREKTIV av 1. mars 1971 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om speil på motorvogner (71/127/EØF) RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR ( under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100, under henvisning til forslag fra Kommisjonen, under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet(1), under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité(2), og ut fra følgende betraktninger: De tekniske krav som motorvogner må oppfylle i henhold til nasjonal lovgivning, omfatter blant annet speil. Disse kravene varierer fra medlemsstat til medlemsstat. Det er derfor nødvendig at alle medlemsstater vedtar samme krav, enten i tillegg til eller i stedet for sine nåværende krav, særlig med henblikk på å kunne iverksette for hver kjøretøytype den EØF-typegodkjenningsrutine som ble fastsatt ved rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere(3). Regler for speil bør fastsette krav som gjelder ikke bare montering på kjøretøyet, men også speilenes konstruksjon. Med en harmonisert typegodkjenningsrutine for speil blir det mulig for hver medlemsstat å kontrollere om de felles konstruksjons- og prøvingskrav er oppfylt, og å underrette de andre medlemsstatene om resultatet ved å sende en kopi av det typegodkjenningsdokument som er utstedt for hver speiltype. Påføring av et EØFtypegodkjenningsmerke på alle speil som er produsert i samsvar med den godkjente typen, overflødiggjør teknisk kontroll av disse speil i de andre medlemsstatene ( VEDTATT DETTE DIREKTIV:

2 371L0127.NOR/2 Artikkel 1 1. Hver medlemsstat skal godkjenne enhver speiltype som oppfyller de konstruksjons- og prøvingskrav som er fastsatt i vedlegg I nr Den medlemsstat som har gitt typegodkjenning, skal om nødvendig, og eventuelt i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene, treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produksjonsmodellene er i samsvar med den godkjente typen. Slik kontroll skal begrenses til stikkprøver. Artikkel 2 Medlemsstatene skal utstede til produsenten eller dennes representant et EØFtypegodkjenningsmerke i samsvar med modellen som vises i vedlegg I nr. 2.6, for hver speiltype de typegodkjenner i henhold til artikkel 1. Medlemsstatene skal treffe passende tiltak for å forhindre bruk av merker som kan føre til forveksling av speil som er typegodkjent i henhold til artikkel 1, med andre speil. Artikkel 3 1. Medlemsstatene kan ikke forby markedsføring av speil med begrunnelse i deres konstruksjon eller virkemåte dersom de er påført EØF-typegodkjenningsmerket. 2. Denne bestemmelsen skal likevel ikke hindre en medlemsstat i å treffe slike tiltak med hensyn til speil med EØF-typegodkjenningsmerke som gjennomgående avviker fra den godkjente typen. Denne staten skal umiddelbart underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om de tiltak som er truffet, og oppgi grunnene til beslutningen. Bestemmelsene i artikkel 5 får også anvendelse. Det foreligger avvik fra den godkjente typen i henhold til første ledd når kravene i nr. 2.1, 2.2 eller 2.4 i vedlegg I ikke er oppfylt. Artikkel 4 Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat skal innen en måned oversende vedkommende myndigheter i de andre medlemsstatene en kopi av utfylte typegodkjenningsdokumenter for hver type speil de godkjenner eller nekter å godkjenne. Artikkel 5 1. Dersom medlemsstaten som har gitt EØF-typegodkjenning, fastslår at flere speil

3 371L0127.NOR/3 med samme EØF-typegodkjenningsmerke ikke er i samsvar med den type den har godkjent, skal den treffe nødvendige tiltak for å sikre at produksjonen skjer i samsvar med den godkjente typen. Vedkommende myndigheter i denne staten skal underrette myndighetene i de andre medlemsstatene om de tiltak som er truffet, og som eventuelt kan omfatte tilbakekallelse av EØF-typegodkjenningen. Nevnte myndigheter skal treffe samme tiltak dersom de underrettes av vedkommende myndigheter i en annen medlemsstat om slik mangel på samsvar. 2. Vedkommende myndigheter i medlemsstatene skal underrette hverandre innen en måned om eventuelle tilbakekallelser av EØF-typegodkjenningen og om grunnene til dette tiltaket. 3. Dersom medlemsstaten som har gitt EØF-typegodkjenningen, bestrider den mangel på samsvar den er blitt underrettet om, skal de berørte medlemsstater forsøke å løse tvisten. Kommisjonen skal holdes underrettet. Den skal om nødvendig foreta passende samråd for å komme frem til en løsning. Artikkel 6 Alle beslutninger som tas i henhold til bestemmelser vedtatt til gjennomføring av dette direktiv, og som innebærer avslag eller tilbakekallelse av typegodkjenning eller forbud mot markedsføring eller bruk, skal være utførlig begrunnet. En slik beslutning skal meddeles den berørte part, som samtidig skal underrettes om den klageadgang han har i henhold til gjeldende lovgivning i medlemsstatene, og om de tidsfrister som gjelder for fremsettelse av klager. Artikkel 7 Medlemsstatene kan ikke nekte å gi EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning for et kjøretøy med begrunnelse i dets speil, dersom disse er påført EØF-typegodkjenningsmerket og er montert i samsvar med kravene i vedlegg I nr. 3. Artikkel 8 I dette direktiv menes med kjøretøy, enhver motorvogn beregnet på å kjøres på vei, med eller uten karosseri, med minst fire hjul og høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t, med unntak av kjøretøy som går på skinner, landbrukstraktorer og - maskiner, samt bygg- og anleggsmaskiner. Artikkel 9 De endringer som er nødvendige for å tilpasse kravene i vedlegg I, II og III til den tekniske utvikling, skal vedtas etter fremgangsmåten som er fastsatt i artikkel 13 i rådsdirektiv av 6. februar 1970 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere.

4 371L0127.NOR/4 Artikkel Medlemsstatene skal sette i kraft de bestemmelser som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv, innen atten måneder etter at det er meddelt dem, og skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. 2. Medlemsstatene skal sørge for å oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelser som de vedtar på det område dette direktiv omhandler. Artikkel 11 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 1. mars For Rådet M. SCHUMANN Formann (((((( VEDLEGG I 1. DEFINISJONER 1.1. Med speil menes en innretning som innenfor det synsfelt som er geometrisk definert i nr. 3.5, er beregnet på å gi god sikt bakover som innenfor praktiske grenser ikke blir hindret av kjøretøydeler eller personer som befinner seg i kjøretøyet. 1.2.Med innvendig speil menes en innretning som definert i nr. 1.1 som er montert i et kjøretøys kupé. 1.3.Med utvendig speil menes en innretning som definert i nr. 1.1 som er montert på et kjøretøys ytre overflate. 1.4.Med speilgruppe menes alle speil som har en eller flere egenskaper eller funksjoner felles. Innvendige speil hører til gruppe I. Utvendige speil hører til gruppe II og III. 1.5.Med kjøretøyer i gruppe A menes alle kjøretøyer med største teknisk tillatt vekt over 3,5 tonn. 1.6.Med kjøretøyer i gruppe B menes alle kjøretøyer med største teknisk tillatte vekt som ikke overstiger 3,5 tonn.

5 371L0127.NOR/5 1.7.Med førerens synsutgangspunkter menes to punkter med innbyrdes avstand på 65 mm som ligger 635 mm over H-punktet for i førersetet som definert i vedlegg III. Den rette linjen som forbinder de to punktene, er vinkelrett på kjøretøyets loddrette midtplan i lengderetningen. Midtpunktet på den linjen som forbinder de to synsutgangspunktene, ligger i et loddrett lengdeplan som går gjennom midtpunktet på styreinnretningen. Dersom dette planet ikke går gjennom det tenkte midtpunkt på førersetet, skal det foretas en passende endring av dette planets sideplassering. 1.8.Med R menes middelverdien av hovedkrumningsradiene målt i speilets midtpunkt, uttrykt i millimeter. 2. KRAV TIL EØF-TYPEGODKJENNING AV SPEIL 2.1. Generelle krav Alle speil skal være justerbare Den reflekterende flaten skal være omgitt av en innfatning med avrundet kant på minst 3,5 mm Utvendig speil skal ikke ha bestanddeler med utstikkende deler som har en krumningsradius på mindre enn 3,5 mm. 2.2.DIMENSJONER Innvendige speil (gruppe 1) Dimensjonene på den reflekterende flaten skal være slik at det kan inntegnes et rektangel der den ene siden er 4 cm og den annen /* 371L0127 / 124 * 1 15 cm x R */ Utvendige speil (gruppe II og III) Dimensjonene på den reflekterende flaten skal være slik at det kan inntegnes -et rektangel med en høyde på 4 cm og en grunnlinje med verdien a, målt i centimeter, -en linje som er parallell med rektangelets høyde, og hvis lengde har verdien b, målt

6 371L0127.NOR/6 i centimeter Minsteverdien for a og b er gitt i følgende tabell: /* 371L0127 / 125 * Speilgruppe Kjøretøygruppe som speilene a b er beregnet på II A 20 III B 7 */ 2.3.Reflekterende flate og refleksjonskoeffisienter Den reflekterende flaten skal være begrenset av en kurve med enkel konveks form Den reflekterende flaten skal beholde egenskapene fastsatt i nr selv om den blir utsatt for ugunstige værforhold under normal drift De reflekterende flatene skal bestå av plane eller konvekse speil. Differansen mellom hovedkrumningsradiene skal ikke i noe punkt i speilets midtparti være større enn 0,25 R Middelverdien R for krumningsradiene definert i nr. 1.8 skal ikke være mindre enn: mm for speil i gruppe II mm for speil i gruppe I og III Den normale refleksjonskoeffisienten må ikke være mindre enn 35%. Dersom speilet har to stillinger ("dag" og "natt"), skal den normale refleksjonskoeffisienten i "natt"-stillingen ikke være mindre enn 4%. Speilet skal gjøre det mulig å identifisere fargene på signaler som brukes i veitrafikken. 2.4.Prøving Speilet skal utsettes for slag- og bøyningsprøver med innfatningen festet til speilholderen eller sokkelen, som beskrevet i nr og Slagprøve Beskrivelse av prøvingsinnretningen Prøvingsinnretningen består av en pendel med en hammer montert i enden av pendelarmen. En sokkel som er solid festet til pendelrammen, brukes til

7 371L0127.NOR/7 fastspenning av prøveobjektet (figur 1). Hoveddimensjoner for innretningen for slagprøver Fig. 1 /* 371L0127 / 126 */ Forsiden på hammeren som brukes til slagprøven, skal være formet som en kulekalott med diameter 165 mm ± 5 mm. Den skal være massiv med et 5 mm tykt gummibelegg med Shore-hardhet A Pendelens slagsentrum ligger i sentrum for kulekalotten på hammerens forside. Avstanden fra pendelens rotasjonsakse er 1 m ± 10 mm. Pendelens samlede masse overført til pendelens slagsentrum er mo = 6,8 kg + 50 g (forholdet mellom mo og pendelens samlede masse m, og avstanden 1 mellom pendelens tyngdepunkt og pendelens rotasjonsakse uttrykkes ved 1 mo = m ---). a Beskrivelse av prøven Speilene festes til sokkelen slik at denne ikke er til hinder for speilets bevegelige deler. Speilet monteres på sokkelen og armen innstilles slik søkeren har anbefalt Dersom speilet har en innretning for justering av avstanden til underlaget, skal innretningen være innstilt på den minste avstanden Prøvingen foregår ved at hammeren faller fra en høyde som tilsvarer et pendelutslag på 60? fra vertikalplanet, slik at hammeren treffer speilet i det øyeblikk pendelen er i loddrett stilling, med hammerens treffpunkt i horisontalplanet gjennom pendelens slagsentrum Speilene utsettes for slag under følgende forhold: Innvendige speil Prøve 1 - Vinkelrett på speilflaten, med treffpunktet slik at slagretningen går gjennom punktet der innfatningen er festet til speilholderen eller sokkelen. Slaget skal rettes mot den reflekterende flaten. Prøve 2 - Mot kanten av speilinnfatningen slik at slaget påføres i en vinkel på 45? med speilflaten og i horisontalplanet som går gjennom punktet der speilinnfatningen er festet til speilholderen eller sokkelen. Slaget skal rettes mot den reflekterende flaten.

8 371L0127.NOR/ Utvendige speil Prøve 1 - Vinkelrett på speilflaten, med treffpunktet slik at slagretningen går gjennom det punktet der innfatningen er festet til speilholderen eller sokkelen. Prøve 1'- Mot speilets bakside, på speilholderen eller sokkelen (med hammeren i samme avstand fra festeunderlaget som i Prøve 1 og speilet vinkelrett på slagsenterets bane). Prøve 2 - Mot kanten av speilinnfatningen slik at slaget påføres i en vinkel på 45? med speilfaten og i horisontalplanet som går gjennom punktet der speilinnfatningen er festet til speilholderen eller sokkelen. Slaget skal rettes mot den reflekterende flaten Generelle bemerkninger Når prøveeksemplarene ikke har en tydelig sokkel eller speilholder, eller når festepunktet er på speilets omkrets, skal speilets midtpunkt brukes som referansepunkt Dersom det ikke er mulig å gjennomføre prøven beskrevet i nr , skal treffpunktet flyttes, i pendelens symmetriplan, slik at hammerens nederste punkt ligger 40 mm fra festeplanet Bøyningsprøver på innfatningen festet til holderen Beskrivelse av prøven Speilinnfatningen monteres vannrett i en innretning slik at holderen eller sokkelen kan festes godt. Enden som er nærmest festepunktet på speilholderen, fastgjøres i forhold til innfatningens største dimensjon med en 15 mm bred stiv stoppekloss som dekker hele speilinnfatningens bredde. I den annen ende plasseres en stoppekloss identisk med den som er beskrevet ovenfor, på innfatningen, slik at den fastsatte prøvebelastningen kan påføres (figur 2). /* 371L0127 / 127 * Eksempel på innretning for bøyningsprøving av speilinnfatninger Metallklosser Innfatning Justerbar stoppekloss Justerbar sokkel Vekt P Fastspenningsmekanisme for speilholderen */

9 371L0127.NOR/ Prøvebelastningen er 25 kg. Den skal påføres i 1 min. 2.5.Tolkning av resultatene I alle prøvene fastsatt i nr skal pendelen etter slaget fortsette sin bevegelse til et punkt som danner en vinkel på minst 20? med vertikalen I tilfelle brudd på speilholderen eller sokkelen under prøving fastsatt i nr , skal den gjenværende delen stikke høyst 1 cm ut fra underlaget. Dersom speilholderen eller sokkelen brekkes av, må det ikke stå igjen farlige, utstikkende deler Speilet må ikke gå i stykker under prøver som beskrevet i nr og Brudd på speilet er likevel tillatt dersom ett av følgende vilkår er oppfylt: Glassbitene henger igjen på innfatningen eller på en flate som er fast forbundet med innfatningen, forutsatt at glasset ikke har løsnet over et område med bredde over 5 mm Speilet er laget av splintsikkert glass. 2.6.Typegodkjenningsmerke Typegodkjenningmerket skal bestå av et rektangel med bokstaven "e" plassert inni, etterfulgt av nasjonalitetsnummer eller -bokstav for staten som har gitt typegodkjenningen (1 for Tyskland, 2 for Frankrike, 3 for Italia, 4 for Nederland, 6 for Belgia og L for Luxembourg), og et typegodkjenningsnummer som tilsvarer nummeret på typegodkjenningsdokumentet utstedt for prototypen, plassert på et hvilket som helst sted i nærheten av rektangelet Typegodkjenningsmerket (symbol og nummer) skal være påført en av speilets hoveddeler slik at det ikke kan slettes og er lett synlig også etter at speilet er montert på kjøretøyet. /* 371L0127 / 128 * Eksempel på EØF-typegodkjenningsmerke(4) */ Forklaring: Speilet som har EØF-godkjenningsmerket som vist ovenfor, er i gruppe I (innvendig speil) og er typegodkjent i Tyskland (e 1) under nummeret 1471.

10 371L0127.NOR/10 3.KRAV TIL MONTERING PÅ KJØRETØYET 3.1. Generelt Speilene skal plasseres slik at innstillingen opprettholdes under normale kjøreforhold Utvendige speil montert på kjøretøyer i gruppe A, skal være i gruppe II, og utvendige speil montert på kjøretøyer i gruppe B, skal være i gruppe III. 3.2.Antall Alle kjøretøyer skal være utstyrt med både innvendig og utvendig speil, med sistnevnte montert på kjøretøyets venstre side Dersom vilkårene i nr. 3.5 med hensyn til synsfelt for innvendig speil ikke er oppfylt, skal et utvendig speil monteres på kjøretøyets høyre side. I dette tilfellet behøver ikke et innvendig speil være montert dersom det ikke gir noen sikt bakover. 3.3.Plassering Speilene skal være plassert slik at føreren fra førersetet i normal kjørestilling har god oversikt over veien bak kjøretøyet Utvendige speil skal være synlige gjennom den delen av frontruten som dekkes av vindusviskerne, eller gjennom sidevinduene. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på utvendige speil montert på høyre side av kjøretøyer i de internasjonale gruppene M2 og M3 i henhold til rådsdirektivet om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om typegodkjenning av motorvogner og deres tilhengere På kjøretøyer med venstrestyring skal det fastsatte utvendige speil monteres på kjøretøyets venstre side slik at vinkelen mellom kjøretøyets vertikale midtplan i lengderetningen og det vertikale plan gjennom speilets midtpunkt og gjennom midtpunktet av linjen mellom førerens synsutgangspunkter ikke er over 55? Speilet må ikke stikke utenfor kjørtøyets sider vesentlig mer enn det som er nødvendig for å oppfylle kravene til synsfelt i nr. 3.5.

11 371L0127.NOR/ Dersom underkanten på et utvendig speil er mindre enn 2 m over bakken når kjøretøyet er lastet, må speilet ikke stikke mer enn 0,2 m utover kjøretøyets største bredde, målt uten speil Med forbehold for kravene i nr og 3.3.5, kan speilene stikke lenger ut enn den største tillatte bredden på kjøretøyene. 3.4.Innstilling Innvendig speil skal kunne innstilles av føreren i normal kjørestilling Utvendig speil som er plassert på førerens side, skal kunne innstilles fra innsiden av kjøretøyet med døren lukket. Speilet kan likevel låses i stilling fra utsiden av kjøretøyet(5) Kravene i nr får ikke anvendelse på utvendig speil som uten innstilling kan settes tilbake i stilling etter å ha blitt slått skjevt. 3.5.Synsfelt Generelt Synsfeltene definert nedenfor skal gjelde bruk av begge øynene, slik at betrakterens øyne faller sammen med "førerens synsutgangspunkter" som definert i nr De skal bestemmes med ulastet kjøretøy, med unntak av en betrakter. De skal bestemmes gjennom vinduer som har en samlet lysgjennomgangsfaktor på over 70% Innvendig speil Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 20 m bred plan og vannrett del av veien som er sentrert om kjøretøyets loddrette midtplan i lengderetningen, og som strekker seg fra horisonten til 60 m bak kjøretøyet (figur 3) Utvendig speil på venstre side Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 2,5 m bred plan og vannrett del av veien, som er begrenset til høyre av det plan som er parallelt med kjøretøyets loddrette midtplan i lengderetningen og går gjennom kjøretøyets ytterste punkt på venstre side og strekker seg fra horisonten til 10 m bak førerens synsutgangspunkter (fig. 4).

12 371L0127.NOR/ Utvendig speil på høyre side Synsfeltet skal være slik at føreren kan se minst en 3,5 m bred plan og vannrett del av veien, som er begrenset til venstre av det plan som er parallelt med kjøretøyets loddrette midtplan i lengderetningen og går gjennom kjøretøyets ytterste punkt på høyre side og strekker seg fra horisonten til 30 m bak førerens synsutgangspunkter (figur 4). I tillegg skal veien være synlig for føreren over en bredde på 0,75 m, fra et punkt 4 m bak det loddrette plan som går gjennom førerens synsutgangspunkter (figur 4). /* 371L0127 / 130 * Innvendig speil Innvendig speil Påbudt synsfelt på bakkenivå Fig. 3 Utvendige speil Utvendig speil på høyre side Førerens synsutgangspunkter Påbudt synsfelt på bakkenivå Påbudt synsfelt på bakkenivå Utvendig speil på venstre side Fig. 4 */ /* 371L0127 / 131 * VEDLEGG II TYPEGODKJENNINGSDOKUMENT Navn på vedkommende myndighet:... Melding om at typegodkjenning er innvilget, avslått eller tilbakekalt for en speiltype

13 371L0127.NOR/ Typegodkjenningsnummer: Handelsnavn eller varemerke Gruppe (I, II, III) Produsentens navn og adresse Navn og adresse på produsentens eventuelle representant Innlevert til typegodkjenning den Prøvingsinstans Prøvingsrapportens dato og nummer Typegodkjenning er innvilget/avslått/tilbakekalt den(6) Sted Dato Følgende dokumenter, påført typegodkjenningsnummeret ovenfor, er vedlagt dette typegodkjenningsdokument:... (beskrivelser, tegninger, diagrammer og skisser av speilet) 12. Kommentarer: underskrift */ VEDLEGG III(7) FREMGANGSMÅTE FOR BESTEMMELSE AV H-PUNKTET 1. Definisjon H-punktet, som angir posisjonen til en sittende person i kupeen, er linjen i et loddrett lengdeplan for den teoretiske rotasjonsakse mellom benet og overkroppen til et menneske, representert ved en prøvingsdukke.

14 371L0127.NOR/14 2. Bestemmelse av H-punktet 2.1Et H-punkt skal bestemmes for førersetet. (2.1.1.) (2.1.2.) 2.2.Ved hver bestemmelse av et H-punkt skal det aktuelle sete være i den normale kjørestilling fastsatt av produsenten, og dersom seteryggen er justerbar, skal den være i tilnærmet vertikal stilling. 3.Beskrivelse av prøvingsdukken 3.1.En tredimensjonal prøvingsdukke skal brukes, med vekt og fasong som en voksen mann av gjennomsnittlig høyde. Prøvingsdukken er vist i figur 1 og Prøvingsdukken skal bestå av: to elementer som skal forestille henholdsvis kroppens rygg og seteparti, og som er hengslet i en akse som forestiller rotasjonsakselen mellom overkropp og lår. Linjen fra denne aksen ut på dukkens side er dukkens H-punkt, to elementer som forestiller bena, og som er hengslet i forhold til elementet som forestiller setepartiet, to elementer som forestiller føttene og er forbundet med bena med ledd som tilsvarer ankler, i tillegg skal elementet som forestiller setepartiet, være utstyrt med et vater for kontroll av tverrstillingen. 3.3.Lodd som representerer vekten av hver kroppsdel, skal plasseres på egnede steder som tilsvarer de aktuelle tyngdepunkter, slik at dukkens samlede vekt utgjør ca. 75,8 kp (74,4 dan). Vekten av de enkelte lodd er oppført i tabellen i figur 2. 4.Plassering av prøvingsdukken Den tredimensjonale dukken skal plasseres på følgende måte:

15 371L0127.NOR/ Kjøretøyet plasseres på en vannrett flate, og setet justeres som fastsatt i nr Setet som skal prøves, dekkes med trekk for å lette korrekt plassering av dukken. 4.3.Dukkens plasseres på setet. 4.4.Dukkens føtter plasseres på følgende måte: Høyre fot plasseres på gasspedalen i hvilestilling, venstre fot justeres slik at vateret som kontrollerer tverrstillingen av dukkens seteparti, settes i horisontal stilling. (4.4.2.) (4.4.3.) 4.5.Loddene plasseres på lårene, dukkens seteparti settes igjen i horisontal stilling, deretter plasseres loddene på elementet som forestiller setepartiet. 4.6.Dukken flyttes vekk fra seteryggen ved hjelp av det hengslede kneet, og dukkens rygg bøyes forover. Dukken settes på plass igjen i setet ved at dukkens seteparti skyves bakover til motstand merkes, og dukkens rygg settes deretter tilbake mot seteryggen. 4.7.Dukken utsettes to ganger for en vannrett kraft på 10,2 kp (10 dan). Retning og påføringspunkt for denne kraften er vist med en svart pil i figur Loddene monteres på høyre og venstre side og deretter på overkroppen. Dukkens tverrvater skal fortsatt vise vannrett stilling. 4.9.Med vateret hele tiden i horisontal stilling bøyes dukkens rygg forover til loddene på overkroppen er over H-punktet, slik at enhver friksjon med seteryggen elimineres Dukkens rygg rettes så forsiktig bakover igjen, slik at plasseringsoperasjonen fullføres. Dukkens tverrvater skal vise vannrett stilling. Dersom det ikke er vannrett, gjentas fremgangsmåten som beskrevet ovenfor.

16 371L0127.NOR/16 5.Resultater 5.1.Når dukken er plassert i samsvar med nr. 4, er dukkens H-punkt det samme som setets H-punkt. 5.2.Hver av H-punktets kartesianske koordinater skal måles med en feilmargin som ikke overstiger 1 mm. Det samme skal gjelde koordinatene til nøyaktig bestemte og karakteristiske punkter inne i kupeen. Disse punktenes projeksjon på et loddrett plan i lengderetningen skal overføres til et diagram. /* 371L0127 / 134 * Elementene til den tredimensjonale prøvingsdukken Rygg Opphengspunkter for lodd på ryggen Vater i lengderetningen H-punkt Hengsling mellom overkropp og lår Tverrvater Sete Underlag for lodd på lårene Kneledd Fig. 1 */ /* 371L0127 / 135 * Prøvingsdukkens mål og vekt Retning og påføringspunkt for belastningen variabel fra 10,8 cm til 42,4 cm Prøvingsdukkens vekt kg Elementene som forestiller kroppens rygg og seteparti 16,6 Lodd på ryggen 31,2 Lodd på setepartiet 7,8 Lodd på lårene 6,8 Lodd på bena 13,2 Sum 75,6 */ (1)EFT nr. C 160 av , s. 7. (2)EFT nr. C 48 av , s. 16. (3)EFT nr. L 42 av , s. 1. (4) Tallene i diagrammet er bare til veiledning.

17 371L0127.NOR/17 (5)Det er ønskelig at det på et senere tidspunkt fastsettes at utvendige speil som ikke har et låsesystem, skal kunne innstilles av føreren fra kjørestillingen inne i kjøretøyet med døren lukket. Fremgangsmåten fastsatt i artikkel 9 vil få anvendelse med henblikk på å innarbeide denne forbedringen i direktivet, så snart enkle og økonomisk forsvarlige metoder for fremstilling og montering på kjøretøyet foreligger som følge av den tekniske utvikling. (6) Stryk det som ikke passer. (7)Teksten i vedlegg III tilsvarer teksten i reglement nr. 14; særlig er inndelingen i numre den samme. Til veiledning er derfor numre oppført i parentes i vedlegg III når et nummer i reglement nr. 14 ikke har et tilsvarende nummer i dette direktiv.?? 371L0127.NOR/1