Nr. 2 2004 Side 173 339 LOVTIDEND NORSK. Avd. I. Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 2 2004 Side 173 339 NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Nr. 2 Utgitt 20. februar 2004

nnhold Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2003 Des. 2004 Jan. 19. Vedtak om at midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna (Nr. 1874)... 181 23. krafttr. av lov av 19. desember 2003 nr. 127 om endringer i patentloven og planteforedlerloven (gjennomføring av EUs patentdirektiv i norsk rett mv.) (Nr. 155)... 256 Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet etter lov om dyrevern 30a (Nr. 189)... 294 Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet etter lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell 37a (Nr. 190)... 294 Jan. 23. Deleg. av myndighet til Landbruksdepartementet etter lov om husdyravl 6a (Nr. 191)... 294 Jan. 16. Deleg. av myndighet til Mattilsynet etter lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell (Nr. 219)... 313 Jan. 30. Deleg. av myndighet til Norsk rikskringkasting, Statens medieforvaltning og Kultur- og kirkedepartementet etter lov om kringkasting 8 3 (Nr. 243)... 337 Forskrifter 2003 Des. 4. Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger (Nr. 1872)... 173 2004 Jan. 9. Midlertidig forskrift om utmåling av erstatning etter matloven 22 (Nr. 154)... 256 Jan. 9. Midlertidig forskrift om erstatning for visse indirekte tap som følge av pålagt nedslakting (Nr. 168)... 277 Jan. 9. Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg som følge av planteskadegjørere (Nr. 169)... 278 Jan. 9. Forskrift om tilskott ved nedslakting av sauebuskap som har hatt kontakt med buskap der sjukdommen skrapesjuke er påvist (Nr. 170)... 280 Jan. 9. Forskrift om tilskott ved nedslakting av sauebuskap på grunn av sjukdommen mædi (Nr. 171)... 281 Jan. 27. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel fra Thailand i forbindelse med utbrudd av aviær influensa (Nr. 220)... 313 Jan. 28. Forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 221)... 314 Jan. 30. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse grupper medlemmer for året 2004 (Nr. 238)... 334 Jan. 30. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2004 for misjonærer mv. som er opptatt i folketrygden i medhold av folketrygdloven 2 8 (Nr. 239)... 335 Jan. 30. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2004 for arbeidstakere utsendt til Norge fra Amerikas forente stater og Canada (Nr. 240)... 336 Feb. 3. Forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av andre levende fugler enn fjørfe fra Kambodsja, ndonesia, Japan, Laos, Pakistan, Kina med Hongkong, Sør-Korea, Thailand og Vietnam (Nr. 246)... 338 Endringsforskrifter 2003 Des. 11. Endr. i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001) (Nr. 1873)... 180 Mars 20. Endr. i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven (Nr. 1876)... 181 Des. 5. Endr. i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren (Nr. 1877)... 181 Des. 5. Endr. i forskrift om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren Des. 2004 Jan. (Nr. 1878)... 184 5. Endr. i forskrift om godkjente eggpakkeriers adgang til å levere overskuddsegg til Prior Norge (Nr. 1879)... 188 9. Endr. i forskrift om kunstig sædoverføring hos husdyr utført av andre enn veterinær (Nr. 95)... 189

Jan. 9. Endr. i forskrift om feltstasjon og samlingsstasjon for kunstig sædoverføring hos rev (Nr. 96)... 190 Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av storfe og svin (Nr. 97)... 191 Jan. 9. Endr. i forskrift om desinfeksjon av inntaksvann til, og avløpsvann fra akvakulturrelatert virksomhet (Nr. 98)... 192 Jan. 9. Endr. i forskrift om transport av akvatiske organismer (Nr. 99)... 193 Jan. 9. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved innførsel og utførsel av levende dyr, annet avlsmateriale og animalsk avfall innen EØS, og ved innførsel av levende dyr fra land utenfor EØS (Nr. 100)... 194 Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla/registrerte) dyr av hestefamilien (Nr. 101)... 197 Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av visse animalske produkter og animalsk avfall (Nr. 102)... 198 Jan. 9. Endr. i forskrift om vaksinasjon av husdyr, vilt, fisk og andre akvatiske dyr (vaksinasjonsforskriften) (Nr. 103)... 199 Jan. 9. Endr. i forskrift om bekjempelse av lakselus (Nr. 104)... 200 Jan. 9. Endr. i forskrift om transport av levende dyr (Nr. 105)... 201 Jan. 9. Endr. i forskrift om soner for å hindre spredning av bovin virusdiare virus (BVDV) hos storfe (Nr. 106)... 202 Jan. 9. Endr. i forskrift om tiltak mot sjukdommer på bier (Nr. 107)... 202 Jan. 9. Endr. i forskrift om standardiserte satser for erstatning for dyr (Nr. 108)... 204 Jan. 9. Endr. i forskrift om helseovervåking i fjørfebesetninger (Nr. 109)... 204 Jan. Jan. Jan. Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av fjørfe og rugeegg (Nr. 110)... 205 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av svin (Nr. 111)... 206 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for innførsel og utførsel av storfe (Nr. 112)... 206 9. Endr. i forskrift om begrensninger ved forflytninger av levende klauvdyr mellom land i EØS (Nr. 113)... 207 Jan. 9. Endr. i forskrift om bekjempelse av dyresjukdommer (Nr. 114)... 207 Jan. 9. Endr. i forskrift om merking, registrering og rapportering av dyr (Nr. 115)... 211 Jan. 9. Endr. i forskrift om hold av svin (Nr. 116)... 213 Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel, utførsel og bruk av rånesæd (Nr. 117)... 213 Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, innførsel og utførsel av oksesæd (Nr. 118)... 214 Jan. 9. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter (Nr. 119)... 215 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll m.v. ved produksjon og frambud av ferskt fjørfekjøtt (Nr. 120)... 216 Jan. 9. Endr. i forskrift om overvåkning av og kontroll med forekomst av salmonella i ferskt kjøtt og ferskt fjørfekjøtt (Nr. 121)... 220 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene i slakterier mv for rein og oppdrettsvilt (Nr. 122)... 221 Jan. 9. Endr. i forskrift om regler for beisede såvarer (Nr. 123)... 223 Jan. 9. Endr. i forskrift om foredleravgift på formeringsvare av såvare, planter og plantedeler (Nr. 124)... 223 Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel av matavfall fra transportmidler som opererer internasjonalt (Nr. 127)... 224 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene mv i slakterier, nedskjæringsvirksomheter og kjøle- og fryselager for ferskt kjøtt (Nr. 128)... 225 Jan. 9. Endr. i forskrift om kjøttkontroll og frambud m.v. av ferskt kjøtt (Nr. 129)... 227 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll mv ved produksjon og frambud av viltkjøtt (Nr. 130)... 229 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll mv ved produksjon og frambud mv av kaninkjøtt og kjøtt av oppdrettsvilt (Nr. 131)... 231 Jan. 9. Endr. i forskrift om avgift til dekning av utgifter ved tilsyn og kjøttkontroll (Nr. 132)... 232 Jan. 9. Endr. i forskrift om hygiene og kontroll ved frambud av kjøtt fra sjøpattedyr (sjøpattedyrforskriften) (Nr. 133)... 236 Jan. 9. Endr. i forskrift om kaseiner og kaseinater (Nr. 134)... 238 Jan. 9. Endr. i forskrift om spredning av plantevernmidler i skog (Nr. 135)... 239 Jan. 9. Endr. i forskrift om krav til godkjenning for importører av plantevernmidler m.v. (Nr. 136)... 241

Jan. 9. Endr. i forskrift om såvarer (Nr. 137)... 241 Jan. 9. Endr. i forskrift om settepoteter (Nr. 138)... 245 Jan. 9. Endr. i forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer (Nr. 139)... 245 Jan. 9. Endr. i forskrift om handel med gjødsel og kalkingsmidler mv. (Nr. 140)... 247 Jan. 9. Endr. i forskrifter om tilvirking, merking og omsetning av ost (Nr. 141)... 249 Jan. 9. Endr. i forskrift om matpoteter (Nr. 142)... 250 Jan. 9. Endr. i forskrift om kaffe- og sikoriekstrakter. (Nr. 143)... 250 Jan. 9. Endr. i forskrift om kakao- og sjokoladeprodukter (Nr. 144)... 251 Jan. 9. Endr. i forskrift om sukker m.m. (Nr. 145)... 252 Jan. 9. Endr. i forskrift om honning (Nr. 146)... 253 Jan. 9. Endr. i forskrift om kondensert melk og melkepulver (Nr. 147)... 254 Jan. 9. Endr. i forskrift om fruktjuice og lignende produkter (Nr. 148)... 255 Jan. 23. Endr. i patentforskriften (gjennomføring av EUs patentdirektiv mv.) (Nr. 156)... 257 Jan. 9. Endr. i forskrift om floghavre (Nr. 157)... 260 Jan. 9. Endr. i forskrift om prøving og godkjenning av plantesorter (Nr. 158)... 262 Jan. 9. Endr. i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (Nr. 159)... 263 Jan. 9. Endr. i forskrift om plantevernmidler (Nr. 160)... 267 Jan. 9. Endr. i forskrift om begrensninger for bruk av gjødsel, jordforbedringsmidler, dyrkingsmedier mv. som inneholder kompostert animalsk avfall eller foredlede animalske proteiner (Nr. 161)... 270 Jan. 9. Endr. i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (Nr. 162)... 271 Jan. 9. Endr. i forskrifter om tilvirking, merking og omsetning av smør og smørfett (Nr. 163)... 272 Jan. 9. Endr. i forskrift for vegetabilske konserver (Nr. 164)... 273 Jan. 9. Endr. i forskrifter for produksjon, merking og omsetning av spiseis (Nr. 165)... 275 Jan. 9. Endr. i forskrift om vin, alkoholsterke og aromatiserte drikker m.v. (Nr. 166)... 276 Jan. 9. Endr. i forskrift om syltetøy og lignende produkter (Nr. 167)... 276 Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder (Nr. 172)... 282 Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlssvin og hybridavlssvin (Nr. 173)... 283 Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av storfe (Nr. 174)... 283 Jan. 9. Endr. i forskrift om godkjente (reinavla) avlsdyr av sau og geit (Nr. 175)... 284 Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering på storfe og svin (Nr. 176)... 285 Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til sertifisert settepotetavl (Nr. 177)... 285 Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskudd til frøavl m.m. i gras, engbelgvekster, rotvekster og grønnsaker (Nr. 178)... 286 Jan. 9. Endr. i forskrift om tilskott til nedskriving av utgifter til skyssgodtgjørelse og reisetillegg ved veterinærers sjuke-/inseminasjonsbesøk (Nr. 179)... 287 Jan. 9. Endr. i forskrift om planteforedlerrett (Nr. 180)... 287 Jan. 9. Endr. i forskrift om etablering, drift og sykdomsforebyggende tiltak ved oppdrettsanlegg (drifts- og sykdomsforskriften) (Nr. 181)... 287 Jan. 9. Endr. i forskrift om tildeling, etablering, drift- og sykdomsforebyggende tiltak ved settefiskanlegg for laksefisk og annen ferskvannsfisk (settefiskforskriften) (Nr. 182)... 289 Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot bruk av visse animalske avfallsprodukter i fôr til produksjonsdyr (Nr. 183)... 290 Jan. 9. Endr. i forskrift om forbud mot bruk av foredlede animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr (Nr. 184)... 290 Jan. 9. Endr. i forskrift om tildeling og drift ved havbeiteverksemd (havbeiteforskrifta) (Nr. 185)... 292 Jan. Jan. 12. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 186)... 293 13. Endr. i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 187)... 293 Jan. 9. Endr. i forskrift om fôrvarer (Nr. 199)... 294 Jan. 12. Endr. i forskrifter om førerkort og førerprøve m.v. (Nr. 200)... 297 Jan. 12. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 201)... 297 Jan. 13. Endr. i forskrift om fastsettelse av tariffer mv. for bestemte innretninger (Nr. 202)... 297 Jan. 15. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter rødspette i Skagerrak i 2004 (Nr. 204)... 302 Jan. 15. Endr. i forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (Nr. 205)... 302 Jan. Jan. 15. Endr. i forskrift om maksimumsgrenser for restmengder av veterinærpreparater i næringsmidler av animalsk opprinnelse (Nr. 206)... 303 15. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og eksport av næringsmidler og av produkter av animalsk opprinnelse innen EØS, og av ikke-animalske næringsmidler fra tredjeland (Nr. 207)... 304

Jan. 15. Endr. i forskrift om tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 208)... 305 Jan. 15. Endr. i forskrift om gebyr for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av levende dyr, animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 210)... 306 Jan. 15. Endr. i forskrift om kontrolltiltak for restmengder av visse stoffer i animalske næringsmidler, produksjonsdyr og fisk for å sikre helsemessig trygge næringsmidler (Nr. 211)... 306 Jan. 15. Endr. i forskrift om forskrivning, tilvirkning og distribusjon m.v. av medisinfôr til dyr, fugler, fisk og andre akvatiske organismer (Nr. 212)... 308 Jan. 15. Endr. i forskrift om melk og fløte m.v. (Nr. 213)... 308 Jan. 15. Endr. i forskrifter om internasjonal transport av lett bedervelige næringsmidler (Nr. 214)... 308 Jan. 15. Endr. i forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter (Nr. 215)... 309 Jan. 15. Endr. i forskrift om drikker til bruk ved krevende fysiske anstrengelser (Nr. 216)... 311 Jan. 15. Endr. i forskrift om utvinning og frambud mv av naturlig mineralvann og kildevann (Nr. 217)... 311 Jan. 16. Endr. i forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (Nr. 218)... 313 Jan. 15. Endr. i forskrift om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv. (Nr. 223)... 319 Jan. 15. Endr. i forskrift om fra hvilke tredjeland det kan importeres egg, eggprodukter, snegler, froskelår, gelatin, honning, melk og melkebaserte produkter samt visse kjøttprodukter (Nr. 224)... 319 Jan. 15. Endr. i forskrift om produksjon, frambud og import mv. av snegler og froskelår (Nr. 225)... 320 Jan. 15. Endr. i forskrift om produkter framstilt av blandinger av findelte animalske råvarer eller blandinger av findelte animalske og vegetabilske råvarer (Nr. 226)... 321 Jan. 15. Endr. i generell forskrift for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler (Nr. 227)... 323 Jan. 15. Endr. i forskrift om produksjon og frambud m.v. av vitamin- og mineraltilskudd (Nr. 228)... 324 Jan. 15. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til næringsmidler (Nr. 229)... 325 Jan. 15. Endr. i forskrift om aromaer mv til næringsmidler (Nr. 230)... 326 Jan. 15. Endr. i forskrift om ekstraksjonsmidler til fremstilling av næringsmidler (Nr. 231)... 327 Jan. 15. Endr. i forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (Nr. 232)... 328 Jan. 15. Endr. i forskrift om næringsmidler til bruk ved spesielle ernæringsmessige behov (Nr. 233)... 329 Jan. 15. Endr. i forskrift om øvre grense for innhold av erukasyre i olje og fett m.v. (Nr. 234)... 330 Jan. 15. Endr. i forskrift om identifikasjonsmerking av næringsmiddelpartier (Nr. 235)... 330 Jan. 15. Endr. i forskrift om merking mv av næringsmidler (Nr. 236)... 331 Jan. 19. Endr. i forskrift om prøvedrift med elektronisk oppgaveinnlevering for næringsdrivende (Nr. 237)... 333 Jan. 30. Endr. i forskrift om offentlige anskaffelser (Nr. 242)... 334 Jan. 30. Endr. i forskrift om kringkasting (Nr. 244)... 337 Feb. 2. Endr. i forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen (Nr. 245)... 337 Diverse 2004 Jan. 9. Opph. av forskrift om utvidelse av det geografiske virkeområdet for lov om tiltak mot sykdom hos fisk og andre akvatiske dyr (fiskesykdomsloven) (Nr. 149)... 255 Jan. 9. Opph. av forskrifter for prøvetaking av såvarer (Nr. 150)... 256 Jan. 9. Opph. av forskrift for gebyr for analyser m.v. ved Statens frøkontroll (Nr. 151)... 256 Jan. 9. Opph. av utfyllende forskrift for statskontrollert produksjon og godkjenning av formeringsmateriale av grøntanleggsplanter (Nr. 152)... 256 Jan. 9. Opph. av forskrift om bruk av plantevernmidler som inneholder alkylkvikksølvforbindelser (kronprinsreg.res.) (Nr. 153)... 256 Jan. 19. krafts. av vedtak av 9. januar 2004 nr. 25 om endring i vedtekter for Norsk språkråd (Nr. 188)... 294 Jan. 15. Vedtak om fastsettelse av renter for beskatning av kraftforetak for inntektsåret 2003 Jan. (Nr. 203)... 302 15. Endr. i instruks for tilsyn og kontroll ved import og transitt mv. av animalske næringsmidler og produkter av animalsk opprinnelse mv. fra tredjeland (Nr. 209)... 305 Jan. 15. Endr. i instruks om grensekontrollstasjoner mv. (Nr. 222)... 317 Jan. 30. Vedtak om nedleggelse av Forsvarets kartnemnd (Nr. 241)... 336

Rettelser Nr. 5/2000 s. 452 (i forskrift av 8. februar 2000 nr. 119 om plassering av umyndiges midler)... 338 Nr. 14/2003 s. 2276 og 2278 (i forskrift av 14. oktober 2003 nr. 1239 om dyrehelsemessige vilkår ved omsetning og innførsel av akvakulturdyr og akvakulturprodukter)... 338 Nr. 17/2003 s. 2808 (i forskrift av 15. desember 2003 nr. 1546 om endring i forskrift av 15. desember 1967 nr. 8962 til tolloven)... 338 Oversikt over rettelser... Bestillinger, adresseendringer mv.... 3. omslagsside 4. omslagsside

4. des. Nr. 1872 2003 173 NORSK LOVTDEND Avd. Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 20. februar 2004 Nr. 2 4. des. Nr. 1872 2003 Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger. Fastsatt av Styret ved Høgskolen i Stavanger 4. desember 2003 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 50 nr. 7. Kunngjort 27. januar 2004. 1. Virkeområde og formål Forskrift om eksamen omfatter all vurdering og prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøving eller vurdering, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper eller fag som inngår i godkjente studium ved Høgskolen i Stavanger. 2. Definisjoner a) Emne: Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være delelig med 5. Normalt omfang på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. b) Emnegruppe: ntegrert samling emner fra et eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en samlet enhet. c) Fag: Samling av nært beslektede emner og/eller emnegrupper under en felles fagbetegnelse. d) Vurdering/prøving: Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte undervisnings- eller læringsenheter. e) Studiepoeng: Mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på fulltid. f) Utdanningsplan: Gjensidig forpliktende avtale mellom institusjonen og den enkelte student, med sikte på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid, jf. 4. g) Studieplan: En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram. h) Fagplan: En lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. i) Grad: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Tittelen dokumenteres i et vitnemål, jf. 20. j) Studium: Brukes i forskriften som en fellesbetegnelse på ethvert kurs, emne, emnegruppe, fag eller samling av disse, som det tas opp studenter eller privatister til. 3. Registrering semesteravgift 1. En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus må søke om nytt opptak ved høgskolen. Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift inneværende

4. des. Nr. 1872 2003 174 semester kan melde seg opp til vurdering/prøving ved høgskolen som bestemt i 5. Registrering og betaling som nevnt i første punktum gjelder for ett semester, og må skje innen frister fastsatt av styret. 2. Den som ikke er registrert som student (herunder betalt semesteravgift) i første semester etter opptak, mister sine rettigheter som student ved vedkommende studium med mindre studenten etter søknad eller avtale med høgskolen har fått overført studieplassen til et senere semester. 4. Utdanningsplan Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Høgskolen i Stavanger og den enkelte student, og er en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Avtalen skal inngås i løpet av første semester. Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan i særlige tilfeller medføre tap av studierett. Vedtak om tap av studierett fattes av dekan. Styret er klageinstans. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 5. Rett til vurdering/prøving 1. Studenter som er tatt opp til et definert studium ved høgskolen har rett til vurdering og prøving som inngår i studiet. 2. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli vurdert/prøvet, har rett til vurdering/prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til vurdering/prøving uten å være opptatt som student (privatist), jf. forskrift om adgang til eksamen for privatister ved Høgskolen i Stavanger, samt lov om universiteter og høgskoler 40 nr. 1 og 4. 3. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før vurdering/prøving i bestemte emner, emnegrupper eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal tas inn i emnebeskrivelse, samt i fagplan eller studieplan. 4. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav (herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis), skal nektes adgang til vurdering/prøving. 5. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav fastsettes av Utdanningsutvalget og skal framgå av fag- eller studieplan. 6. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studietiden dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. Det kan ved innvilgelse av utvidet studietid settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden. For studenter som har utdanningsplan, skal forlengelse av studietiden gjøres som endring i utdanningsplanen, jf. 2 f og 4. 6. Vurdering og prøving former 1. Vurderingsform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag- og studieplaner. Disse skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved høgskolen kan det vurderes/prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå. Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i yrkesutdanning eller utdanningsprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner. Vurderings-/prøveformer kan ikke endres i studieåret. 2. Som vurdering/prøving regnes f.eks.: skriftlig og/eller muntlig prøve kandidatoppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid) obligatorisk praksis hjemmeeksamen fremføringer som f.eks. konserter o.a. løpende vurdering/mappeevaluering laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i emnebeskrivelse eller fag-/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. 3. Vurdering og prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram. 4. Dersom en vurdering/prøving arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøving uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven. 5. Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag-/studieplan. 6. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på StudentWeb, t's:learning og ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven

4. des. Nr. 1872 2003 175 begynner. Dersom en prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato. 7. Antall forsøk 1. En student har rett til å fremstille seg til vurdering/prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger. Bestemmelsen gjelder ved èn institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. 2. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk fra vurdering/prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved høgskolen. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. 3. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Søknad om dispensasjon skal leveres så snart det er klart at studenten har brukt opp forsøkene til å fremstille seg til vurdering/prøving. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til vurdering/prøving. 8. Vurdering/prøving gjennomføring 1. Ordinær eksamen eller prøve a) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes, og innenfor den eksamensperioden som styret fastsetter. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av høgskolen, og kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb eller t's:learning. b) Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen kunngjøres elektronisk, og inneholder de fag/emner som skal avsluttes i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig tidspunkt for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før semesterstart. Opplysning om sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Høgskolen er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve a) Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter eksamen. Høgskolen behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. b) Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». c) Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. d) Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest 6 måneder etter ordinær eksamen, og arrangeres normalt i august før semesterstart for høsten, og i første halvdel av februar for vårsemesteret. Senest en uke etter sensurfrist vil det bli kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen blir automatisk oppmeldt til førstkommende ny/utsatt eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i 9 nr. 3. Dekanus kan vedta at eksamensformen kan være en annen enn ved ordinær eksamen. Dette skal fremgå av fagplan, studieplan og emnebeskrivelse. Eksamensformen skal kunngjøres innen 3 uker etter semesterstart. e) Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til c, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. f) En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. g) Det arrangeres ikke ny/utsatt eksamen i fag der det avholdes ordinær eksamen 2 ganger årlig. 3. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener i et fag, eller når et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen i faget, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort ved oppslag og/eller StudentWeb eller t's:learning. Denne eksamen skal arrangeres innen ett

4. des. Nr. 1872 2003 176 år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1.b. Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 4. Løpende vurdering/mappevurdering a) Løpende vurdering/mappevurdering er en vurderingsform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i 8 nr. 1 a. b) Tidspunktet for de enkelte delprøver skal kunngjøres senest 2 uker før prøven begynner. c) Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriftens 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan fastsetter selv regler som regulerer muligheten for studenter som ikke består slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan gir videre regler om studenter som har gyldig fravær ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt, og kan bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering/mappevurdering gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt delprøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli vurdert på nytt før neste gang det undervises og arrangeres vurdering i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt delprøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Høgskolen i Stavanger gjelder også for løpende vurdering/mappevurdering. 9. Oppmelding til vurdering/prøving trekk 1. Ved studium som ikke har kollektiv oppmelding til vurdering/prøving, skal det være individuell oppmelding. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til vurdering/prøving innen de frister som er fastsatt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan det innvilges betaling av semesteravgift og oppmelding til vurdering/prøving i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet vil søknader om forsinket betaling eller oppmelding til vurdering/prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 2. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær vurdering/prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle vurderingen/prøvingen. særlige tilfelle kan dekanus etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære vurdering/prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens eksamensoppmelding. 3. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving/vurdering senest 1. april for vårsemesteret og senest 1. november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt vurdering/prøving er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres i løpet av semesteret er trekkfristen senest 5 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til vurdering/prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving/vurdering uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving/vurdering. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving/vurdering er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 4. Liste over kandidatene blir kunngjort på StudentWeb, t's:learning, høgskolens nettsider eller pr. e-mail, samt ved oppslag ved administrasjonen senest 7 virkedager før aktuell vurderings-/prøvedato. Kandidatene plikter selv å kontrollere at de står oppført på listen, og må melde fra til administrasjonen dersom listen menes å være mangelfull. 10. Hjelpemidler ved vurdering/prøving 1. Det fakultet som har ansvar for emnet/faget avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved vurdering/prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av eksamen er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som forsøk på fusk. 11. Særordninger ved vurdering/prøving 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av vurdering/prøving må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving/vurdering. Behovet må

4. des. Nr. 1872 2003 177 dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert vil ikke bli behandlet. Det er høgskolen som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i vurderings-/prøvesituasjonen. Søknaden sendes eller leveres administrasjonen. Søknader om utvidet tid ved hjemmeeksamen avgjøres ved det enkelte fakultet. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving/vurdering oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med høgskolen. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristene er de samme som oppmeldingsfristene. For ordinære eksamener utenom hovedeksamensperioden kan det fastsettes andre søknadsfrister. 4. Til vanlig kan det innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, 1/2 time ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 6. Kandidater som ikke har norsk som morsmål kan etter skriftlig godkjenning fra faglærer gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. særskilte tilfelle kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. 7. Alternative vurderings-/prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre vurdering/prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekanus som har faglig ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ vurderings- /prøveform, er at denne tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 12. Sensur 1. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner sensurform og hvordan ekstern deltakelse i evalueringen skal gjennomføres for det enkelte emne, emnegruppe eller fag. 2. Vurderingene skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte vurdering eller ved evaluering av vurderingsordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte vurdering, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av vurderingskriterier. Ekstern stikkprøvekontroll av vurderinger foretatt av intern sensor. Ekstern deltakelse i evaluering av vurderingene som regnes inn i endelig karakter. 3. Dekan oppnevner sensor ved vurdering eller prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. 4. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad. Ved bedømmelse av andre prøver og oppgaver skal det være én intern sensor. Når det foreligger særlige grunner, kan dekan unntaksvis bestemme at det skal være to sensorer, eventuelt ekstern sensor. 5. Ved ny sensurering etter 15 og 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 6. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Høgskolen i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved høgskolen. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: være ansatt på høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. ha erfaring som sensor i vedkommende emne/fag ved universitet/høgskole. gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 7. Såvidt mulig skal sensor gjennomgå faglærers forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at evalueringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 8. Karakterene fastsettes i fellesskap av sensorene og faglærer(e). Ved uenighet avgjør ekstern sensor. 9. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 50 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 50 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring.

4. des. Nr. 1872 2003 178 10. Sensur skal være høgskolen i hende senest 2 dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal fakultetet gi melding om dette og om når sensur vil foreligge til kandidatene på StudentWeb, t's:learning, samt ved oppslag. Det skal videre gis skriftlig melding om det samme til administrasjonen. 11. Høgskolen kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 12. Sensurfristen for kandidatoppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For hovedoppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker. 13. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 14. Sensuren kunngjøres på StudentWeb, t's:learning og/eller ved oppslag. 15. Når en kandidat har blitt vurdert/prøvet på nytt, gjelder den beste karakteren. 13. Fastsetting av endelig karakter 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte delprøve skal vektes. 2. fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes. 3. Fag/emner der en har kombinert vurdering/prøving (endelig evaluering bygger på flere delprøver) med ulik evalueringsform eller samme evalueringsform adskilt i tid gjelder følgende: a. De enkelte delprøver må være bestått før kandidaten kan gå opp til avsluttende vurdering/prøving i faget eller emnet, eller kan få avsluttende karakter. b. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende vurdering/prøving, kan delkarakterer inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller vurderings-/prøveform. 4. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere vurdering/prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren for en kandidat som har bestått vurdering/prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 14. Vurderingsskala Ved karakterfastsetting benyttes enten bokstavkarakterer eller betegnelsene «bestått»/«ikke bestått». Bokstavkarakterer gis fra A F. A gis som beste ståkarakter og E som dårligste ståkarakter. Karakteren F gis for ikke bestått. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av fag-/studieplanen. 15. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsetttingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller vurdering av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse framsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, dog aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. b) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. c) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan ikke påklages. d) Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. e) Sensurfristen er som bestemt i 12.

4. des. Nr. 1872 2003 179 16. Klage over formelle feil ved eksamen 1. Den som har vært oppe til vurdering eller prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd på vegne av styret. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 15. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 5. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd. 17. Annullering av eksamen eller prøve utestengning 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller b) forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket eller forsøkt å fuske ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriftens 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved høgskolen og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år. 18. Fritak fra eksamen eller prøve/godskriving 1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved høgskolen eller ved andre institusjoner under loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger. 3. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved høgskolen gir fritak fra eksamen eller prøve i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen eller prøve. 5. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved høgskolen. 7. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Høgskolen i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette. 19. Emner som helt eller delvis dekker hverandre Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon. 20. Vitnemål 1. nstitusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som han eller hun har bestått. 3. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler 40 nr. 1 annet punktum skal det angis på vitnemålet eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. nstitusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.

11. des. Nr. 1873 2003 180 5. For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Høgskolen i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vitnemål skal gi opplysninger om: hvilken yrkesutdanning eller utdanningsprogram som er gjennomført hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende vurdering tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet tidspunkt for fullført utdanning hvilke fag/emner fra høgskolen som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving tittel på større skriftlige oppgaver (kandidatoppgave, hovedoppgave osv.) karaktersystemet som er benyttet normert studietid hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved. 7. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt til. Studenter som har søkt og fått godkjent avvikende utdanningsplaner, må bestille vitnemål på fastsatt skjema og legge ved kopi av godkjenning for endret utdanningsplan. 8. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål avlegger ny eksamen i fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. 21. Utfyllende bestemmelser/informasjon 1. Høgskolen kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving, vurdering og sensurering. 2. saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Høgskolen i Stavanger, eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet. 4. Styret ved Høgskolen i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. 5. nformasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student: informasjon på høgskolens nettsider/studentweb/t's:learning informasjon i form av oppslag i studentekspedisjonen eller på den enkelte avdeling informasjon gitt på høgskolens monitorer. 22. Andre bestemmelser Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Høgskolen i Stavanger Forskrift for graden bachelor ved Høgskolen i Stavanger Forskrift om krav til mastergrad. 23. krafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2004. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 27. februar 2003 nr. 1003 om eksamen ved Høgskolen i Stavanger. 11. des. Nr. 1873 2003 Forskrift om endring i forskrift om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001). Fastsatt av Statens landbrukstilsyn 11. desember 2003 med hjemmel i forskrift av 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere 6 og 40. Kunngjort 27. januar 2004. forskrift av 17. mars 2003 nr. 341 om tiltak mot Phytophthora ramorum (Werres et al., 2001) gjøres følgende endring: 7 skal lyde: Forskriften trer i kraft 24. mars 2003 og gjelder foreløpig til og med 28. februar 2005. Endringen trer i kraft 1. januar 2004.

5. des. Nr. 1877 2003 181 19. des. Nr. 1874 2003 Vedtak om at midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna. Fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet 19. desember 2003 med hjemmel i midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer 1 tredje ledd. Kunngjort 27. januar 2004. Midlertidig forskrift av 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer skal fra 1. januar 2004 gjelde for det planlagte fremtidige integrerte landanlegget i Nyhamna. Petroleumstilsynet skal være tilsynsmyndighet for dette anlegget. 20. mars Nr. 1876 2003 Forskrift om endring i forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven. Fastsatt Utdannings- og forskningsdepartementet 20. mars 2003 med hjemmel i lov av 11. juli 1986 nr. 53 om private høyskoler (privathøyskoleloven) 9 og forskrift av 11. oktober 2002 nr. 1125 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven 23. Kunngjort 30. januar 2004. forskrift av 11. oktober 2002 nr. 1125 om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved høyskoler med eksamensrett etter privathøyskoleloven gjøres følgende endring: 8 nytt nr. 2 skal lyde: 2. Master, normert studietid 2 år. Endringen trer i kraft straks. 5. des. Nr. 1877 2003 Forskrift om endring i forskrift om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 30. januar 2004. forskrift av 14. mars 1996 nr. 1477 om bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert kjøtt Fastsatt av Omsetningsrådet 14. mars 1996 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. 1. Formål Formålet med forskriften er gjennom et sett med virkemidler å bidra til at markedsreguleringen av norskprodusert kjøtt kan gjennomføres på en mest mulig effektiv og konkurransenøytral måte. 2. Definisjoner denne forskrift menes med: a) Markedsregulator: Norsk Kjøtt. b) Kjøtt: Helt slakt og skåret kjøtt i henhold til liste for definisjon av reguleringsvare i kjøttsektoren, av storfe, svin og sau/lam. c) Engrospris for helt slakt: Prisen som oppgis i markedsregulators engrosprisliste for engrossalg av helt slakt (i overskuddsområder). Prisen benyttes for helt slakt ved innlegg og uttak av reguleringslager. d) Engrospris for markedsregulert skåret kjøtt: Prisen som oppgis i markedsregulators engrosprisliste for engrossalg av skåret kjøtt. e) nternpris: Prisen som for skåret kjøtt benyttes ved innlegg og uttak av reguleringslager. Det forutsettes at denne prisen skal ligge lavere enn tilsvarende engrospriser (markedsregulators laveste salgspriser), og at prisforholdet mellom engrospris og internpris for skåret kjøtt er stabilt. f) Dekningsgrad: Forholdet mellom markedsregulators tilførsler av norsk slakt den aktuelle uke og bestillinger hos markedsregulator.

5. des. Nr. 1877 2003 182 g) Uavhengige aktører: Aktører som foretar videresalg eller skjæring/foredling av kjøtt, men som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. h) Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av ferske, hele slakt innenlands og tollen på kjøtt er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. 3. Gjennomføring av markedsreguleringen Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse og gjennomføre markedsregulering av norskprodusert kjøtt slik at kostnadene blir lavest mulig. Markedsregulator skal løpende vurdere avsetningsmulighetene, og eventuelt iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med foreliggende forskrift. Markedsregulator skal søke å gjennomføre markedsreguleringen slik at det oppnås mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av norskproduserte produkter av kjøtt. 4. Reguleringstiltak som kan finansieres over omsetningsavgiften i kjøttsektoren Midler avsatt til markedsregulering innenfor kjøttsektoren kan nyttes til å finansiere følgende tiltak som markedsregulator setter i verk eller formidler: 1. Reguleringslagring ( 5 og 6) 2. nnenlandske leveringer med frysefradrag av fryselagret kjøtt ( 7) 3. Leveringer av kjøtt til spesialmarkeder ( 8) 4. Eksportleveringer av kjøtt ( 9). Eventuelle andre avsetningstiltak etter forhåndsgodkjennelse fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg i det enkelte tilfelle. Tiltakene under 5 8 gjelder de vareslag og kvaliteter som av Omsetningsrådets arbeidsutvalg til enhver tid er definert som reguleringsvare. 5. Reguleringslagring nnfrysingskostnadene godtgjøres etter faste satser pr. kg innlagt vare for henholdsvis helt slakt og skåret vare. Satsene for helt slakt skal dekke kostnadene til nedfrysing, emballering, innlegg, uttak og tapet ved svinn. Satsene for skåret vare skal dekke kostnadene til innlegg, uttak og tapet ved svinn. Transportkostnader ved forsendelse av fersk vare fra slakteri til fryselager og overføring av frosset vare fra et fryselager til et annet for fortsatt fryselagring, godtgjøres etter regning. Under transportkostnader inngår kostnader til opplasting, kjøling, transportforsikring, spedisjon og kjøring til og fra jernbane/kai. Ved overføring av frosset vare fra et fryselager til et annet for fortsatt fryselagring, godtgjøres uttak og innlegg med en fast sats pr. kg overført vare. Kostnadene ved fryselagringen fryselagring og kapitalbinding godtgjøres etter faste satser. For lagring er satsen i øre pr. kg pr. måned. For kapitalbinding benyttes den faste rentesats for markedsreguleringen, jf. 15. Beregningsgrunnlaget skal være månedens inngående beholdning. Det forutsettes at den bokførte lagerbeholdning justeres for svinn minst én gang årlig. Til dekning av kostnader til pallehold som markedsreguleringen medfører ytes en godtgjørelse med et beløp som fastsettes pr. halvår. Ved omsetning av fryselagrede varer, godtgjøres transportkostnader fra fryselageret til leveringssted etter regning. Andre kostnader ved omsetningen av de fryselagrede varer godtgjøres med et beløp som svarer til en fast øresats pr. kg ved uttak jf. 6 tredje ledd. Det fastsettes forskjellige øresatser for Nord-Norge og Sør-Norge og for henholdsvis leveranser over salgshall og direkteleveranser. Bestemmelsene i 6. og 7. ledd gjelder ikke ved eksport og leveringer til spesialmarkeder. 6. Pristap og prisgevinst under lagring av reguleringsprodukter Pristap/prisgevinst på reguleringslager skal tilordnes reguleringsregnskapet. For markedsregulator oppstår pristap når internprisen (skåret kjøtt)/engrosprisen (helt slakt) ved innlegg er høyere enn tilsvarende pris ved uttak. Omvendt oppstår prisfortjeneste når internprisen/engrosprisen ved innlegg er lavere enn tilsvarende pris ved uttak. Pristap/prisgevinst beregnes pr. kalenderår som differansen mellom verdi i beholdningsliste 31. desember, og lagerverdi i regnskapet korrigert for svinn i løpet av året. Verdi i beholdningsliste 31. desember er basert på priser gjeldende første virkedag i nytt år. pristap inngår eventuelle differanser som oppstår ved at innlegg av helt slakt skjer til pris på det enkelte varenummer og uttak skjer til en felles pris for et gitt vareparti (på pall). Slike varepartier vil for storfe kunne inkludere ulike fettgrupper, og for gris ulike kjøttprosenter, dog innenfor én og samme klasse. Den felles uttaksprisen skal være representativ for partiet. For restkvanta og/eller ukurante varer er det ved uttak adgang til å avvike fra ordinær internpris/engrospris. 7. Leveringer med frysefradrag Ved leveringer innenlands av reguleringslagret helt slakt godtgjøres de frysefradrag som markedsregulator til enhver tid fastsetter ut fra markedssituasjonen, dog ikke utover 15% av engrospris ved uttak av alt kjøtt unntatt

5. des. Nr. 1877 2003 183 storfekjøtt. For storfekjøtt skal frysefradraget ikke overstige 25% av engrospris ved uttak. Anvendelse av frysefradrag høyere enn 15%, og høyere enn 25% for storfekjøtt, forutsettes forhåndsgodkjent fra Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 8. Spesialmarkeder Ved salg av ferskt kjøtt til spesialmarkeder som for eksempel skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og til Svalbard godtgjøres differansen mellom varens engrospris/internpris og oppnådd salgspris. Det regnes med den varemengde som er levert. Ved salg av fryselagret kjøtt til spesialmarkeder får bestemmelsene tilsvarende anvendelse. 9. Eksportleveringer Det eksporttap som godtgjøres er differansen mellom varens engrospris/internpris på avsendelsesdagen, og dens salgsverdi. Salgsverdien er oppnådd utbringende fra kjøperen. Utenom eksporttapet godtgjøres etter regning ekstra kostnader til emballasje, veiing, spedisjon, transportkostnader (herunder transportforsikring) fra lager til bestemmelsesstedet og andre særlige eksportkostnader, samt beregnet rentetap på salgsverdi for en måned. 10. nformasjonsplikt Markedsregulators informasjonsplikt skal sikre alle markedsaktører lik tilgang på informasjon om aktiviteter markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansvaret, herunder produksjons- og forbruksprognoser, prisnoteringer og reguleringsaktiviteter. nformasjon skal gjøres tilgjengelig umiddelbart etter at vedtak om endring/tiltak er foretatt. Omsetningsrådets arbeidsutvalg kan utarbeide retningslinjer vedrørende praktisering av informasjonsplikten. 11. Forsyningsplikt Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre forsyninger til alle forbruksområder til noenlunde ens priser, og gi uavhengige aktører tilgang til råvarer til likeverdige vilkår. Markedsregulators forsyningsplikt skal sikre markedsaktører lik tilgang på råvarer til like vilkår. Forsyningsplikten gjelder for norskproduserte slakt på det regulerte nivå i verdikjeden jf. jordbruksavtalen og regulert vare, jf. liste for definisjon av reguleringsvare i kjøttsektoren fastsatt av Omsetningsrådet. en normal markedssituasjon skal markedsregulator søke å gi alle aktører samme dekningsgrad med norsk råvare, med utgangspunkt i aktørenes bestillinger. Når det er underskudd av ferske hele slakt innenlands og tollen på kjøtt er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser, kan markedsregulator fordele varemengdene best mulig mellom aktørene på grunnlag av deres ordinære kjøp av kjøtt. slike situasjoner kan forsyningene til uavhengige aktører med egen slakting avkortes med sikte på lik dekningsgrad med norsk råvare. Henvendelser om leveranser fra nystartede produksjonsbedrifter skal i den grad de ikke er urimelige, imøtekommes. 12. Mottaksplikt Markedsregulators mottaksplikt skal sikre alle primærprodusenter avsetning for sin produksjon, til de vilkår som gjelder på det aktuelle mottaksanlegg på det tidspunkt leveransen finner sted. 13. Administrative oppgaver hos markedsregulator Alle oppgaver vedrørende reguleringsvirksomheten skal fremmes for Omsetningsrådet av eller gjennom markedsregulator med mindre annet er bestemt. Oppgaven med regnskap for administrasjonskostnader sendes inn en gang pr. år. Øvrige oppgaver sendes inn en gang pr. halvår, spesifisert pr. md. Alle bevilgningsoppgaver, med unntak av administrasjonsgodtgjørelsen, skal være attestert av statsautorisert revisor etter krav fastsatt av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. Markedsregulator skal foran hvert år foreslå omsetningsavgift for kjøtt på grunnlag av prognoser over kostnader knyttet til behov for avsetningstiltak, til administrative oppgaver hos markedsregulator, Statens landbruksforvaltning og til prognosearbeid eller andre relevante oppgaver som utføres på oppdrag i regi av Norsk Landbrukssamvirke, samt andre tiltak godkjent av Omsetningsrådets arbeidsutvalg og under hensyntagen til størrelsen på eksisterende fond. Markedsregulator skal fremme forslag til budsjett for administrasjonskostnader jf. 14 og forslag til satser i henhold til 5. Ved endringer av forskrifter under markedsreguleringen skal markedsregulator utarbeide begrunnede endringsforslag. 14. Administrasjonskostnader Til dekning av kostnader som administrasjon av markedsreguleringen medfører, ytes godtgjørelse som årlig fastsettes av Omsetningsrådet. Godtgjørelsen skjer på basis av godkjent budsjett og fremlagt regnskap pr. kalenderår. 15. Oppgjørsrutiner og renter på mellomværende Oppgjør etter forskriftens 7, 8 og 9 foretas på grunnlag av oppgaver for hver måned. Oppgjør etter 6 foretas én gang årlig, mens oppgjør etter 5 og 13 foretas for hvert halvår.

5. des. Nr. 1878 2003 184 Markedsregulator kan renteberegne tilgodehavende oppgjør etter 5, 6, 7, 8 og 9 annet ledd og 14 etter en fast rentesats fra utløpet av den måned tiltaket er gjennomført og inntil betaling skjer. Tilgodehavende eksporttap for markedsregulator etter 9 første ledd kan renteberegnes på samme måte fra og med den 16. i den måned eksporten er gjennomført. Den faste rentesatsen fastsettes av Statens landbruksforvaltning pr. halvår på basis av en sammenveiing av NBOR 3-md. og renter på andre finansieringskilder med et tillegg på 0,2 prosentpoeng. Så lenge fondet for markedsregulering av kjøtt har disponible midler har markedsregulator tilgang til a konto overføringer fra Omsetningsrådet. Slike a konto overføringer skal renteberegnes fra den dag de er foretatt. 16. Kontroll og dokumentasjon Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt, fører kontroll med at bestemmelsene i denne forskrift blir overholdt. Omsetningsrådet eller den Omsetningsrådet gir fullmakt kan kreve fremlagt de opplysninger og den dokumentasjon som er nødvendig for å utøve slik kontroll og for å forvalte markedsreguleringstiltakene på en tilfredsstillende måte. 17. Godtgjørelse Godtgjørelser etter denne forskrift er betinget av at Omsetningsrådet disponerer det nødvendige beløp til formålet. 18. krafttredelse Forskriften trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 1996. «Retningslinjer for bevilgninger til reguleringstiltak innenfor kjøttsektoren» vedtatt av Omsetningsrådet 25. mai 1989 oppheves med virkning fra samme dato. 5. des. Nr. 1878 2003 Forskrift om endring i forskrift om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren. Fastsatt av Omsetningsrådet 5. desember 2003 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. Kunngjort 30. januar 2004. forskrift av 30. november 1993 nr. 1440 om bevilgninger til markedsreguleringstiltak innenfor fjørfesektoren er det foretatt en rekke endringer. Forskriften lyder i sin helhet etter dette: Forskrift om markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt Fastsatt av Omsetningsrådet 30. november 1993 med hjemmel i lov av 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror 11. 1. Formål Formålet med forskriften er gjennom et sett med virkemidler å bidra til at markedsreguleringen av norskprodusert egg og fjørfekjøtt kan gjennomføres på en mest mulig effektiv og konkurransenøytral måte. 2. Definisjoner denne forskrift menes med: a) Markedsregulator: Prior Norge. b) Egg: Skallegg. c) Eggprodukter: Heleggpulver, heleggmasse, eggehvite (fersk og frossen) og eggeplomme (gjelder kun 9). d) Fjørfekjøtt: Frossen hel kylling. e) Engrospris: Prisen for vare på samme punkt i verdikjeden som noteringspunktet for representantvare, dvs. noteringsprisen. Nåværende noteringspunkt representerer pris til eggpakkeri/slakteri i Sandnes og Rakkestad. f) Dekningsgrad: Forholdet mellom markedsregulators tilførsler av egg/kylling i den aktuelle uke og bestillinger hos markedsregulator. g) Uavhengige aktører: Aktører som foretar videresalg eller foredling av egg/kylling, men som ikke er organisatorisk tilknyttet markedsregulator. h) Underskuddssituasjon: En situasjon hvor det er underskudd av konsumegg/fersk hel kylling innenlands og tollen på egg/kylling er satt ned etter forskrift om administrative tollnedsettelser. 3. Gjennomføring av markedsreguleringen Markedsregulator har ansvaret for å søke å ta ut avtalt målpris i samsvar med forutsetningene om at målpris skal kunne oppnås ved markedsbalanse og gjennomføre markedsregulering av norskprodusert egg og fjørfekjøtt slik at kostnadene blir lavest mulig.

5. des. Nr. 1878 2003 185 Markedsregulator skal løpende vurdere avsetningsmulighetene, og eventuelt iverksette nødvendige avsetningstiltak i samsvar med foreliggende forskrift. Markedsregulator skal søke å gjennomføre markedsreguleringen slik at det oppnås mest mulig like konkurransevilkår innenfor omsetning av norskproduserte egg, fjørfekjøtt og produkter av egg. 4. Reguleringstiltak som kan finansieres over omsetningsavgiften i fjørfesektoren Midler avsatt til markedsregulering innenfor fjørfesektoren kan nyttes til å finansiere følgende tiltak som markedsregulator setter i verk eller formidler: 1. Kjølelagring av egg og eggprodukter og fryselagring av eggprodukter og fjørfekjøtt ( 5 og 6) 2. Billiglevering av egg ( 7) 3. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt ( 8) 4. Priskompensasjon ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter (plomme og hvite) basert på norskproduserte skallegg ( 9) 5. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt ( 10) 6. Spesialmarkeder ( 11). Andre tiltak kan iverksettes etter forhåndsgodkjennelse av Omsetningsrådets arbeidsutvalg i hvert enkelt tilfelle. Midler over jordbruksavtalen til avsetningstiltak kan benyttes til å dekke kostnader til håndtering av utrangerte verpehøner i Nord-Norge. Nærmere regler fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 5. Kjølelagring og fryselagring Kjølelagring av egg og eggprodukter godtgjøres etter faste satser pr. kg pr. ukes lagring utover en uke til dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusiv håndtering. Fryselagring av eggprodukter og fjørfekjøtt, godtgjøres etter faste satser pr. kg pr. måneds lagring utover en måned til dekning for renter, forsikring, svinn og lagring inklusiv håndtering. Lagringstiden og lagringsmengden beregnes ved at den mengde vare som er innsatt på fryselageret eller uttatt av lageret i løpet av en uke/måned, regnes som innsatt eller uttatt på ukens/månedens siste dag. Ved gjennomføringen av disse tilskuddsregler deles året opp i 12 perioder på dels 4 og dels 5 uker, idet hver slik periode regnes likt med en måned. Godtgjørelse for lagring av eggprodukter omfatter ikke plommeprodukter og langegg. Ved gjennomføring av billiglevering av fjørfekjøtt etter 8 kan uavhengige private fjørfeslakterier kompenseres for lageroppbygging fra og med den påfølgende måneden etter at vedtaket om billigleveringen er gjort, etter tilsvarende regler som for reguleringslagring i regi av markedsregulator, jf. ovenfor. Godtgjørelse for slik ekstraordinær fryselagring utbetales maksimalt for en periode på 5 måneder utover den måneden vedtaket om billigleveringen ble gjort, og etter søknad fra det enkelte fjørfeslakteri. Søknaden må fremmes innen 2 måneder etter utløpet av den maksimale kompensasjonsperioden. Omsøkte kvantum må være av egenslaktet og fryselagret vare. Søknaden må dokumenteres med revisorattestert lagertelling pr. utløpet av den måned vedtaket om billigleveringen er gjort, og revisorattesterte regnskapsoppgaver over mottak og salg i de aktuelle påfølgende måneder (maksimalt 5). Med mottak menes her de kvanta egenslaktet vare av de aktuelle vareslag som har gått inn på fryselager. Med salg menes salg av egenslaktet frossen vare av de aktuelle vareslag, eksklusive omsatt billigsalgskvantum av reguleringsvare. Oppgavene over kjøle- og fryselagring rapporteres 1 gang pr. halvår; pr. 1. juli og 31. desember. Oppgavene spesifiseres på månedsbasis. 6. Pristap og prisgevinst under lagring av reguleringsprodukter Pristap og prisgevinst på reguleringslager skal tilordnes reguleringsregnskapet. For de varer som befinner seg på reguleringslager, jf. 5, skal det ved hver endring i markedsregulators engrosnotering kalkuleres pristap/prisgevinst. Akkumulert pristap og/eller prisgevinst for samtlige reguleringsvarer skal avregnes halvårlig. 7. Billiglevering av egg Ved billigsalg av egg beregnes godtgjørelse etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er den prisnedskrivning (billigsalgsrabatt) som Omsetningsrådets arbeidsutvalg har godkjent. Det regnes med den varemengde som er utlevert. Utenom prisreduksjonen ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg for den utleverte varemengde, til dekning av renter, svinn, risiko og ekstrakostnader i forbindelse med billigsalget. Videre godtgjøres ved dobbeltforsendelser fraktutgifter etter regning ved den siste forsendelse, herunder spedisjonsutgifter ved fremkomsten. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 8. Billiglevering av frosset fjørfekjøtt Ved billiglevering av fjørfekjøtt som holder kvalitetskravene til førsteklasses standard (prima kvalitet) kan selgende fjørfeslakteri godtgjøres etter følgende regler: Prisreduksjonen som godtgjøres er den prisnedskrivning (billigsalgsrabatt) som Omsetningsrådets arbeidsutvalg har godkjent. Det regnes med den varemengde som er utlevert. Utenom prisreduksjonen ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg for den utleverte varemengde, til dekning av renter, svinn, risiko og ekstrakostnader i forbindelse med billigsalget.

5. des. Nr. 1878 2003 186 Videre godtgjøres ved dobbeltforsendelser fraktutgifter etter regning ved den siste forsendelse, herunder spedisjonsutgifter ved fremkomsten. Nærmere bestemmelser kan fastsettes av Omsetningsrådets arbeidsutvalg. 9. Priskompensasjon ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter basert på norskproduserte skallegg Ved innenlandsk produksjon av skilleprodukter (plomme og hvite) basert på norskproduserte skallegg, kan det gis en priskompensasjon. Priskompensasjonen ytes på grunnlag av revisorattesterte oppgaver over førstehånds omsetning av skilleproduktene, og fastsettes av Arbeidsutvalget. Den priskompensasjon som godtgjøres beregnes på grunnlag av: 1. Råvareverdiene bak markedsregulators engrosnoteringer på innsettingsdagen for henholdsvis plommeprodukter og hviteprodukter, og 2. Markedsregulators engrosnoteringer på skallegg til konsum med fradrag av markedsregulators engrosmargin. Ut fra punktene 1 og 2 foran beregnes nødvendig priskompensasjon fordelt på råvareinnholdet av eggehvite og eggeplomme. Sammen med råvareverdiene fra punkt 1 skal priskompensasjonen gjøre at skilleproduktene kan forsvare skalleggverdien fra punkt 2. Arbeidsutvalget vedtar, etter beregninger fra markedsregulator, om priskompensasjonen skal legges på eggehvite, eggeplomme eller en kombinasjon av disse skilleproduktene, og kan variere dette over tid. Priskompensasjonen fastsettes forskuddsvis og ytes til alle godkjente eggproduktprodusenter innenlands som skiller plomme og hvite. Godkjennelse gis etter søknad. Det kan stilles krav om en viss minsteproduksjon, og at anlegget for øvrig tilfredsstiller de krav og forskrifter som myndighetene til enhver tid setter opp. Videre må angjeldende produsent av kontrollhensyn forplikte seg til å fremlegge revisorattestert kvantumsregnskap over mottak og omsetning av både skallegg og eggprodukter. 10. Eksportlevering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt Ved eksportleveringer av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt, beregnes tilskuddet etter følgende regler: a) Det eksporttap som godtgjøres er differansen mellom varens innsettingspris og dens salgspris. nnsettingsprisen for egg, overskuddshvite og fjørfekjøtt er markedsregulators engrosnotering på innsettingsdagen med fradrag av markedsregulators engrosmargin. nnsettingsprisen for heleggprodukter og naturlig sammenhørende kvanta av skilleprodukter, som er et resultat av overskuddskvanta av konsumegg, fastsettes som en spesialkalkyle med råvarekostnader ut fra de kvanta A-egg som er tatt ut av konsummarkedet i markedsreguleringssammenheng. Det er kun råvarekostnadene i denne spesialkalkylen som kan være høyere enn i den ordinære kalkylen bak markedsregulators engrosnotering for den angjeldende vare. Det skal føres eget kvantumsregnskap over leveranser til fabrikk av overskuddskvanta skallegg fra konsummarkedet. Salgsprisen er oppnådd pris. Det regnes med den varemengde som er klargjort for avsendelse til utlandet. Prisnedskriving av skallegg under denne paragraf kan også foretas ved levering til innenlands bearbeiding (som råvare til produkter for eksport), dersom dette totalt sett er billigere for markedsreguleringen enn ordinære eksportleveringer av egg eller eggprodukter. b) Utenom eksporttapet ytes godtgjørelse etter fast sats pr. kg til dekning for kapitalbinding, svinn og risiko. Fast sats for eksport skal gi dekning for renter. Videre dekkes ekstra pakke- og fraktutgifter og agentprovisjon etter regning. Ekstra fraktutgifter beregnes som differansen mellom betalte spedisjons-, kjørings- og fraktutgifter fra lager til bestemmelsessted, og innsparte innenlandske fraktutgifter. De innsparte innenlandske fraktutgifter er de kjørings- og fraktutgifter som ordinært ville påløpe om varen var sendt fra lager til Oslo. Ved eksport av heleggprodukter og naturlig sammenhørende kvanta av skilleprodukter, som er et resultat av overskuddskvanta av konsumegg, skal eventuelle ekstrakostnader ved frakt av de tilhørende skallegg dekkes etter regning. Kompensasjonen gis etter oppgaver basert på differansen mellom de faktiske kostnader ved innfrakt fra overskuddssentral til eggproduktfabrikk og tilsvarende ordinær frakt til Oslo. Såfremt det ved eksport inntrer uventede forhold som volder markedsregulator tap ved at oppnådd pris reduseres, føres tapene særskilt i tilskuddsberegningen. c) Ved reguleringseksport av eggprodukter skal følgende beregninger følge markedsreguleringsoppgavene som fast dokumentasjon: Ved hver eksportoppgave: Spesialkalkyler for innsettingspris på eggprodukter, revisorattestert i forhold til tilsvarende for innenlandsmarkedet, jf. bokstav a. På halvårsbasis: Etterkalkyler vedrørende reguleringskostnad pr. regulert kvantum for de ulike aktuelle eksportalternativer. Oppstillingene skal vise utviklingen over en viss periode, og sammenligne eksport av ulike eggprodukter med eksport av skallegg. På årsbasis: Kvantumsregnskap over leveranser til fabrikk av overskuddskvanta skallegg fra konsummarkedet, sammenholdt med eksport av eggprodukter eksklusive overskuddshvite. 11. Spesialmarkeder Ved levering av egg, eggprodukter og fjørfekjøtt til spesialmarkeder som for eksempel skip og fly i utenriksfart, fangst og fiske i fjerne farvann, oljeboringsplattformer og Svalbard, beregnes tilskudd etter følgende regler: Den prisreduksjon som godtgjøres er differansen mellom varens innsettingspris og dens salgspris. nnsettingsprisen er markedsregulators engrosnotering på innsettingsdagen, med fradrag av markedsregulators engrosmargin. Med