Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4



Like dokumenter
MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Plenumsregning 3

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Plenumsregning 1. Kapittel 1. Roger Antonsen januar Velkommen til plenumsregning for MAT1030. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode

Velkommen til plenumsregning for MAT1030. MAT1030 Diskret matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Eksempel fra boka. Eksempel

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

MAT1030 Plenumsregning 1

MAT1030 Forelesning 6

Plenumsregning 1. MAT1030 Diskret Matematikk. Repetisjon: Algoritmer og pseudokode. Velkommen til plenumsregning for MAT1030

Et utsagn (eng: proposition) er en erklærende setning som enten er sann eller usann. Vi kaller det gjerne en påstand.

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (utsagnslogikk)

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

MAT1030 Forelesning 30

MAT1030 Forelesning 7

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk

Vi startet forelesningen med litt repetisjon fra forrige uke: Det omvendte, kontrapositive og inverse utsagnet. La p og q være to utsagn, og p -> q

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

MAT1030 Diskret Matematikk

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

INF1800. Logikk og Beregnbarhet

MAT1030 Forelesning 4

Vi var midt i et eksempel, som vi tar opp igjen her, da tiden var ute.

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

Leksjon 3. Kontrollstrukturer

Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller. MAT1030 Diskret matematikk. Sammensatte utsagn, sannhetsverditabeller

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

INF1800 Forelesning 6

Kapittel 4: Logikk. MAT1030 Diskret Matematikk. Oppsummering. En digresjon. Forelesning 6: Utsagnslogikk og predikatlogikk.

MAT1030 Diskret matematikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Ekvivalente utsagn. Eksempler: Tautologi : p V p Selvmotsigelse: p Λ p

MAT1030 Forelesning 8

Kapittel 3: Litt om representasjon av tall

MAT1030 Forelesning 5

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

Forelesning 28: Kompleksitetsteori

HUMIT 1750 Høsten 2005 Løsningsforslag med utfyllende kommentarer til Obligatorisk oppgave 1

Invarianter, +lstander og li1 mer seman+kk

MAT1030 Diskret matematikk. Kompleksitetsteori. Forelesning 29: Kompleksitetsteori. Dag Normann KAPITTEL 13: Kompleksitetsteori. 7.

Emne 13 Utsagnslogikk

Kalles p for premissen og q for konklusjonen. Utsagnet kan uttrykkes på mange forskjellige måter:

Kvantorer. MAT1030 Diskret matematikk. Kvantorer. Kvantorer. Eksempel. Eksempel (Fortsatt) Forelesning 8: Predikatlogikk, bevisføring

MAT1030 Diskret matematikk

Forelesning 1. Algoritmer, pseudokoder og kontrollstrukturer. Dag Normann januar Vi som skal undervise. Hva er diskret matematikk?

UNIVERSITETET I OSLO

LØSNINGSFORSLAG UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Chapter 1 - Discrete Mathematics and Its Applications

Disjunktiv normalform, oppsummering

Læringsmål og pensum. Utvikling av informasjonssystemer. Oversikt. Systemutvikling Systemutvikling i seks faser Femstegs prosedyre for programmering

MAT1030 Diskret matematikk

Oppgaver fra forelesningene. MAT1030 Diskret matematikk. Oppgave (fra forelesningen 10/3) Definisjon. Plenumsregning 9: Diverse ukeoppgaver

MAT1030 Diskret Matematikk

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Forelesning 9 mandag den 15. september

Praktisk informasjon INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK. Endringer i undervisningen. Spørreskjemaet.

MAT1030 Diskret Matematikk

Velkommen til MAT1030!

Dagens temaer. Dagens temaer hentes fra kapittel 3 i Computer Organisation and Architecture. Kort repetisjon fra forrige gang. Kombinatorisk logikk

MAT1030 Diskret Matematikk

KONTROLLSTRUKTURER. MAT1030 Diskret matematikk. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer. Eksempel (Ubegrenset while-løkke)

Forelesning 2. Flere pseudokoder. Representasjoner av tall. Dag Normann januar 2008 KONTROLLSTRUKTURER. Kontrollstrukturer. Kontrollstrukturer

Plenumsregning 9. Diverse ukeoppgaver. Roger Antonsen april Oppgaver fra forelesningene. Oppgave (fra forelesningen 10/3).

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

MAT1030 Forelesning 5

MAT1030 Diskret matematikk

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i MAT 1100, H-04

INF1800 Forelesning 4

Ta kontakt i pausen. Viktig at vi kommer i gang med dette arbeidet!

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Mer predikatlogikk

MAT1030 Forelesning 2

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

UNIVERSITETET I OSLO

TMA 4140 Diskret Matematikk, 1. forelesning

Forelesning 33. Repetisjon. Dag Normann mai Innledning. Kapittel 11

Mesteparten av kodingen av Donkey Kong skal du gjøre selv. Underveis vil du lære hvordan du lager et enkelt plattform-spill i Scratch.

KAPITTEL 3 Litt logikk og noen andre småting

MAT 1001, Høsten 2009 Oblig 2, Løsningsforslag

Python: Valg og betingelser. TDT4110 IT Grunnkurs Professor Guttorm Sindre

Repetisjon: høydepunkter fra første del av MA1301-tallteori.

MAT1030 Diskret matematikk

Innledning. MAT1030 Diskret matematikk. Kapittel 11. Kapittel 11. Forelesning 33: Repetisjon

MAT1030 Plenumsregning 5

Forelesning 30: Kompleksitetsteori

Algoritmer - definisjon

Prøveeksamen 2016 (med løsningsforslag)

Transkript:

Plenumsregning 4 Ukeoppgaver fra kapittel 3 & 4 Roger Antonsen - 7. februar 2008 Oppgave 3.15 Forklar følgende påstand ved å vise til beregninger med reelle tall på eksponentiell form: Man mister presisjon når nesten like tall subtraheres. Man mister presisjon fordi antall gjeldende/signifikante siffer reduseres. Eksempel: 0, 23456 10 5 5 gjeldende siffer 0, 2345 10 5 4 gjeldende siffer = 0, 00006 10 5 = 0, 6 10 1 1 gjeldende siffer Oppgave 4.1 Uttrykk følgende utsagn i utsagnslogikk og identifiser hovedkonnektivene. (a) Either Karen is studying computing and Minh is not studying mathematics, or Minh is studying mathematics. (b) It is not the case that if it is sunny then I will carry an umbrella. (c) The program will terminate if and only if the input is not numeric or the escape key is pressed. (d) If x = 7 and y 4 and z = 2, then if it is not true that either y = 4 or z 2 then x = 7 or z = 2. 4.1 (a) Either Karen is studying computing and Minh is not studying mathematics, or Minh is studying mathematics. p: Karen is studying computing q: Minh is studying mathematics Svar: (p q) q Hovedkonnektivet er (eller) (b) It is not the case that if it is sunny then I will carry an umbrella. p: it is sunny q: I will carry an umbrella Svar: (p q) Hovedkonnektivet er (ikke) 1

4.1 (c) The program will terminate if and only if the input is not numeric or the escape key is pressed. p: the program will terminate q: the input is numeric r: the escape key is pressed Svar: p ( q r) Hovedkonnektivet er (hvis-og-bare-hvis) (d) If x = 7 and y 4 and z = 2, then if it is not true that either y = 4 or z 2 then x = 7 or z = 2. p: x = 7 q: y = 4 r: z = 2 Svar: (p q r) ( (q r) (p r)) Hovedkonnektivet er første forekomst av (hvis-så) Oppgave 4.2 p: det snør q: jeg skal gå på ski (a) p q: Det snør ikke og jeg skal gå på ski. (b) p q: Hvis det snør, så skal jeg gå på ski. (c) q p: Hvis jeg ikke skal gå på ski, så snør det. (d) (p q) p: Enten snør det eller så skal jeg ikke gå på ski, og det snør. Oppgave 4.3 (a) Skriv opp sannhetsverditabellen for konnektivet xor med symbolet, hvor p q betyr Enten p eller q, men ikke begge. (b) Skriv opp sannhetsverditabeller som viser at p q er logisk ekvivalent med (p q) (p q). p q (p q) (p q) (p q) (p q) (p q) (p q) T T F T T F F T F T T F T T F T T T F T T F F F F F T F 2

Kolonne 1 3 er svar på (a). For (b), så må det påpekes at kolonne 3 og 7 er like. Oppgave 4.6 Sett opp sannhetsverditabeller for følgende uttrykk. For hvert tilfelle, finn ut om det er en tautologi, en kontradiksjon eller ingen av delene. Vi gjør (a) og (d) her, og eventuelt (b) og (c) på tavlen. (a) (p q) p p q (p q) p T T F T T F T T T T F F T T T F T T F T T F F F T T F F F F F T T F F F Utsagnet er hverken en tautologi eller en kontradiksjon. (d) [(p r) (q r)] (p q) p q r [(p r) (q r)] (p q) T T T T T T F T F F T T F F F F T T F F T F T T T F T T T T T F F F F F T T T T F T T F T T T F T F F T F F F F T F T F F F T F F F T F T T F F F F F F T F T T Utsagnet er hverken en tautologi eller en kontradiksjon. Oppgave 4.11 If ikke(x 3 og x < 6) then... 3

ikke(x 3 og x < 6) kan skrives om til (ikke x 3) eller (ikke x < 6), som kan skrives om til x < 3 eller x 6 Vi får da: If x < 3 eller x 6 then... Oppgave 4.12 Skriv om følgende pseudokode ved å erstate Repeat-until-løkken med en While-do-løkke: 1. n 0 2. term 1 3. sum 0 4. Repeat 4.1. n n + 1 4.2. term term/2 4.3. sum sum + term until term < 0, 001 eller n = 100 Repeat-until-løkken blir utført minst én gang. Så lenge betingelsen (term < 0, 001 eller n = 100) ikke er oppfylt, så skal koden i løkken utføres. Vi kan derfor se på betingelsen ikke (term < 0, 001 eller n = 100) : ikke (term < 0, 001 eller n = 100) (ikke term < 0, 001) og (ikke n = 100) term 0, 001 og n 100 Gammel kode 1. n 0 2. term 1 3. sum 0 4. Repeat 4.1. n n + 1 4.2. term term/2 4.3. sum sum + term until term < 0, 001 eller n = 100 Ny kode 1. n 0 2. term 1 3. sum 0 4. n n + 1 5. term term/2 6. sum sum + term 7. While term 0, 001 og n 100 do 7.1. n n + 1 7.2. term term/2 7.3. sum sum + term 4

Oppgave 4.16 Finn et uttrykk som er logisk ekvivalent med p q, men som kun bruker konnektivene og. Vi vet at p q er logisk ekvivalent med (p q). Vi vet også at (p q) er logisk ekvivalent med p q. Da må (p q), og p q, være logisk ekvivalent med ( p q). p q p q ( p q) T T T T F F F T F T T F F T F T T T T F F F F F F T T T Oppgave 4.17 p q p q T T F T F T F T T F F T (a) Finn et uttrykk som er logisk ekvivalent med p som kun bruker. (b) Finn et uttrykk som er logisk ekvivalent med p q som kun bruker. (c) Finn et uttrykk som er logisk ekvivalent med p q som kun bruker. (a) p T F p p F T (b) (c) p q p q p q (p q) (p q) T T T F T T F F T F F T F T F F F F T F p q p q p p q q (p p) (q q) T T T F F T T F T F T T F T T T F T F F F T T F 5

Oppgave 4.24 Denne setningen har fem ord. (a) Hva er sannhetsverdien til denne påstanden? (b) Skriv ned negasjonen til påstanden. Hva er sannhetsverdien? (a) Den er sann. (b) Denne setningen har ikke fem ord. Den er også sann. (Diskusjon i plenum.) 6