STATENS VEGVESEN REGISTRERING AV BRØNNER OG BOREHULL I BU OG VALLAVIK FØR ANLEGGSSTART

Like dokumenter
NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

NOTAT ETABLERING AV BRØNN NR. 3

INNHOLD 1 Bakgrunn Brønnboring Testpumping Prøvepumping Prøvepumpingsplan for fjellbrønner Gjennomføring...

Tromsø kommune Grunnvannsundersøkelser i Kvaløyvågen-Tronjord- Risvik

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Tromsø kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Vågnes. Utgave: 1 Dato:

Kommune: Værøy. Sidetall: 45 Pris: 135,- Kartbilag: 5 Prosjektnr.:

Grunnvann i Ullensvang kommune

1 Innledning Nærmere beskrivelse av oppdraget Marka Breivika Gjennomføring av brønnboring Prissetting...

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Oppdragsgiver: Kommune: Eid. Kartbilag: 1 Prosjektnr.:

Kommune: Levanger. Det anbefales oppfølgende hydrogeologiske undersøkelser i alle prioriterte områder.

1 Innledning Geologi og grunnvann Viktige forhold ved graving...5

Grunnvann som ny vannkilde til Orkdal vannverk erfaringer med brønnetablering og kunstig infiltrasjon

Grunnvann i Vestby kommune

Drikkevannskvalitet. Sylvi Gaut (hydrogeolog)

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Skulsfjord. Utgave: 1 Dato:

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Buktelia. Utgave: 1 Dato:

Grunnvannsundersøkelser for utredning av ny vannkilde til Drageid leirskole

Vestvågøy kommune GRUNNVANNSUNDERSØKELSE FOR MORTSUND/SANDSUND VANNVERK OG PETVIK/RAMSVIK VANNVERK. Utgave: 1 Dato:

RAPPORT. Leka kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

RAPPORT. Namsos. Namsos. Namsos kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

(Nordal kommune) Rolf Forbord, Bernt Olav Hilmo og Randi Kalskin Ramstad. Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi, NGU

Kommune: Inderøy. Inderøy kommune er en A-kommune i GiN-sammenheng. Vurderingen er basert på studier av eksisterende geologiske kart og feltbefaring.

Grunnvann i Ås kommune

Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Norges geologiske undersøkelse har boret to grunnvannsbrønner i fjell for Grostad Vannverk.

Kommune: Herøy. Området er ikke befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport

VANNFORSYNING I GRÅSJØEN HYTTEFELT BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE FORHOLD FORSLAG TIL BEDRING AV VANNFORSYNINGEN I FELTET

Kommune: Frosta. Det er ikke påvist løsmasseavsetninger egnet til større uttak av grunnvann i kommunen.

Kommune: Andøy. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

RAPPORT. Snåsa kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR VURDERING AV NY VANNKILDE TIL NAPP VANNVERK

RAPPORT BEMERK

Grunnvann i Risør kommune

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

RAPPORT Ingen av områdene er befart. BEMERK

RAPPORT BEMERK

Midtre Gauldal Kommune S Grunnvannsundersøkelser og anbefalinger til brønnetablering ved Rognes vannverk. Utgave: 1 Dato:

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

1. INNLEDNING 4 2. BESKRIVELSE AV PUMPEFORSØKET 4 3. GRUNNVANNSKJEMI 7 4. KONKLUSJON OG ANBEFALINGER OM VIDERE FREMDRIFT 8 5.

Tilstandsvurdering av grunnvannsanlegg. Bernt Olav Hilmo, Asplan Viak AS, Trondheim VA-Dagene, Midt-Norge, 2018

Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune

Muligheter for grunnvann som vannforsyning Oppgitt Grunnvann i Grunnvann som Forsyningssted vannbehov løsmasser fjell vannforsyning

RAPPORT. Vefsn kommune er en A-kommune. Det vil si at vurderingen er basert på oversiktsbefaringer og gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT Kongsvik: Mulig

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER I LITLDALEN FOR NOFIMA MARINS ANLEGG I SUNNDAL

Grunnvann i Etne kommune

Grunnvann. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6. 1) Overvåking av grunnvann

Ringerike kommune UNDERSØKELSESBORINGER VED TJORPUTTEN OPPSUMMERING AV RESULTATER OG FORSLAG TIL VIDERE ARBEID. Utgave: 1 Dato:

RAPPORT. Vikna kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Kommune: Flakstad. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Fosnes kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Grunnvann i Vegårshei kommune

Oppdragsgiver: Kommune: Etnedal. Sidetall: 9 Pris: 40,- Kartbilag: Prosjektnr.:

Tromsø Kommune. Grunnvannsundersøkelser i Oldervik. Utgave: 1 Dato:

Grunnvann i Radøy kommune

RAPPORT BEMERK

Tiltak for økt uttak av grunnvann til Vennastranda vannverk

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

RAPPORT BEMERK

RAPPORT. Stjørdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

GRUNNVANNSUNDERSØKELSER FOR PLASSERING AV PRODUKSJONSBRØNNER TIL STØREN VANNVERK

Kommune: Vang. Prosjektnr.:

Ingen av områdene er befart. En nærmere hydrogeologisk undersøkelse vil kunne fastslå om grunnvann virkelig kan utnyttes innen områdene.

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

RAPPORT BEMERK

Kommune: Flesberg. Flesberg kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Kommune: Stange. Stange er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

RAPPORT. Notodden kommune er en A-kommune i GiN-prosjektet.

Kommune: Eidskog. Det er muligheter for grunnvann som vannforsyning i de prioriterte områdene Øyungen-Olsrud, Vestmarka og Finnsrud.

1 Innledning Området Naturgrunnlag Berggrunn Løsmasser Grunnvann Hydrologi...

Forklaring på vannprøvene

Kommune: Sør-Odal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Lesja kommune Lesjaverk vannverk, geologisk beskrivelse. Lesjaverk vannverk geologisk beskrivelse. Utgave: 1 Dato:

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

NGU Rapport Grunnvann i Skaun kommune

NGU Rapport Hydrogeologiske undersøkelser Grimstad vannverk, Gildeskål kommune

Voss Resort Fjellheisar AS. VA_Rammeplan til 1. gongs handsaming. Utgave: 1 Dato:

RAPPORT. Verdal kommune er en A-kommune i GIN-prosjektet.

Rissa kommune, Tekniske tjenester v/ Ivar Asbjørn Fallmyr Etablering av ny produksjonsbrønn ved Råkvåg vannverk Del: Dato:

Kommune: Sigdal. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Grunnvannsforsyning til Vasstulan-Nørstebøseter, Nore og Uvdal kommune

NGU Rapport Grunnvann i Snillfjord kommune

Kommune: Seljord. I Seljord kommune er det flere store løsavsetninger langs vassdragene som gir muligheter for grunnvannsforsyning.

Kommune: Rollag. I rapporten klassifiseres mulighetene for grunnvannsforsyning til de prioriterte områdene i god, mulig og dårlig.

Grunnvann i Osterøy kommune

Marnardal Kommune. Grunnvannsundersøkelser ved Bjelland vannverk. Utgave: 2 Dato:

Vurdering av fremtidig grunnvannsuttak for Håen hyttefelt

Grunnvann i Tvedestrand kommune

Kommune: Flå. Flå kommune er en B-kommune. Det vil si at vurderingene er basert på gjennomgang av tilgjengelig bakgrunnsmateriale.

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Fjelltjernlia hytteområde Del av eiendommen 132/2 i Nore og Uvdal kommune VA plan

Grunnvann i Froland kommune

Grunnvann i Austevoll kommune

Grunnvann i Moland kommune

NGU Rapport Grunnvann i Tydal kommune

Transkript:

STATENS VEGVESEN REGISTRERING AV BRØNNER OG BOREHULL I BU OG VALLAVIK FØR ANLEGGSSTART 02.02.2007

Registrering av brønner og borehull i Bu og Vallavik før anleggsstart DOKUMENTINFORMASJON ASPLAN VIAK AS www.asplanviak.no NO 910 209 205 MVA I Oppdragsgiver: Oppdrag: Staten vegvesen Registrering av brønner og borehull, Bu og Vallavik Oppdrag nummer: Rapportnavn: Registrering av brønner og borehull i Bu og Vallavik før anleggsstart Dato 02.02.2007 Versjon: 1 Nøkkelord: Brønner, overvåkning, grunnvannsnivå, brønnkapasitet, vannkvalitet, veibygging Arkiv (filnavn): Rapportansvarlig: O:\514357\04_Tilbud_avtaler\tb514357 01.doc Bernt Olav Hilmo Rapportmedarbeidere: Egenkontroll: Bernt Olav Hilmo Dato, signatur: Sidemannskontroll: Rolf Forbord Dato, signatur: Arendal - Bergen - Karasjok - Kolbotn - Kongsberg - Kristiansand - Leikanger - Leknes - Lillehammer - Lyngdal - Molde - Risør - Sandvika - Ski - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Ål

Registrering av brønner og borehull 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1 INNLEDNING...2 2 OMRÅDEBESKRIVELSE...2 2.1 Bu...2 2.2 Vallavik...2 3 METODIKK...3 3.1 Forstudier...3 3.2 Feltundersøkelser...3 4 RESULTATER...5 4.1 Nedbør og grunnvannsnivå før og under prøvetaking...5 4.2 Brønnregistreringer...6 4.2.1 Bu i Ullensvang herad...6 4.2.2 Borebrønn 5 i Vallavik i Ulvik herad (81/1)...28 Arendal - Bergen - Karasjok - Kolbotn - Kongsberg - Kristiansand - Leikanger - Leknes - Lillehammer - Lyngdal - Molde - Risør - Sandvika - Ski - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Ål

Registrering av brønner og borehull 2 1 INNLEDNING I forbindelse med bygging av Hardangerbrua med tilførselsveger, skal det foretas en registrering og kontroll av brønner og borehull for å påvise eventuelle endringer i vannkildenes kapasitet og/eller kvalitet som følge av tiltaket. Dette er en forutsetning ved vurdering av tiltak for å bøte på eventuelle endringer i vannkildene, og ved vurdering av eventuelle erstatninger. Asplan Viak har fått i oppdrag av å foreta registrering av 4 borehull og en vannkilde ved Bu i Ullensvang herad, samt et borehull i Vallavik i Ulvik herad (se figur 1). Registreringene omfatter følgende: - Vannkildenes kapasitet - Grunnvannstanden i brønnene - Vannkildenes kvalitet (turbiditet, farge, surhetsgrad, alkalitet og bakterieinnhold) Registrering av brønner og borehull før anleggsstart ble foretatt i perioden 15-17. januar 2007. For hver vannkilde er det utarbeidet separate rapporter med dokumentasjon på brønndata, kart og foto. Figur 1 Kart i M 1 : 20 000 som viser plasseringen av registrerte borehull (blå sirkel) og brønner grønn sirkel) i Bu og Vallavik Arendal - Bergen - Karasjok - Kolbotn - Kongsberg - Kristiansand - Leikanger - Leknes - Lillehammer - Lyngdal - Molde - Risør - Sandvika - Ski - Skien - Stavanger - Tromsø - Trondheim - Tønsberg - Ål

Registrering av brønner og borehull 2 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Bu Ytre Bu er ei grend beliggende på sørsiden av Hardangerfjorden i Ullensvang kommune. Bebyggelsen som består av en blanding av gårdsbruk, eneboliger og fritidsbebyggelse, liger på et platå mellom 100 og 120 moh (se figur 1). Store deler av platået består av myr som for en stor del er oppdyrket. Ellers består løsmassene av morene og leire. Løsmassetykkelsen er ikke kjent, men ut fra terrengformasjoner og er den stort sett mellom 0 og 5 m, men i myrområdene og i forsenkninger kan den være noe større. Berggrunnen består av granittisk gneis mot øst og granodioritt og granitt mot vest. Vannforsyningen i området består av enkeltanlegg basert på gravde brønner, bekker og borebrønner i fjell. På grunnlag av målinger i borebrønner tyder det på at grunnvannsnivået i området ligger mellom 20 og 50 m under overflaten. Det lave grunnvannsnivået skyldes områdets beliggenhet. Det er ingen store forurensningskilder som truer grunnvannskvaliteten, men følgende arealbruk kan lokalt påvirke vannkvaliteten: - Trafikken på riksvei 47 som går gjennom grenda. Forurensning kan både skje ved avrenning fra kjøretøy og last i forbindelse med ulykker og fra veisalting. - Avrenning fra dyrket mark - Avrenning fra septikktanker. All bebyggelsen har separate avløpsanlegg bestående av slamavskiller og avrenning til bekk, grøft, og lignende. 2.2 Vallavik Vallavik er ei lita grend beliggende på nordsiden av Hardangerfjorden i Ulvik kommune. Bebyggelsen som består av noe få bolighus, ligger i fjellsida ned mot fjorden mellom 0 og 40 moh (se figur 1). Utenom noe urmasser og tynt morenedekke er det sparsomt med løsmasser. Berggrunnen består av granodioritt og granitt. Bebyggelsen får dekket sin vannforsyning fra en fjellbrønn (se nærmere beskrivelse under kap. 4).

Registrering av brønner og borehull 3 3 METODIKK 3.1 Forstudier I konkurransegrunnlaget fra ble det gitt opplysninger om brønneier, brønntype, borebrønners dybde, samt kart i M 1 : 5000 som viser omtrentlig beliggenhet. I tillegg er det benyttet følgende bakgrunnsdata: NGUs hydrogeologiske database Granada (brønnboringsregisteret). Databasen innholder data på blant annet brønndyp, grunnvannsnivå, dyp på vanninnslag kapasitetsanslag. Kun en av de 6 brønnene i Bu og Vallavik er registrert i databasen. Topografiske kart fra Ulvik herad og Ullensvang herad sine internettsider (kartportalen nfonnakart.no). Berggrunnsgeologiske og kvartærgeologiske kart fra NGU. Nedbørsdata fra DNMIs internettsider Opplysninger om grunnvannsnivå fra Landsomfattende grunnvannsnett (LGN) (NVE). 3.2 Feltundersøkelser Registreringene omfatter 4 borehull og en brønn basert på et oppkomme ved Bu i Ullensvang herad og en borebrønn ved Vallavik i Ulvik herad. For alle vannkilder er følgende målinger/registreringer gjort i felt: 1. Samtale med brønneier for å få mest mulig opplysninger om brønnen (bruksområde, maksimal kapasitet, gjennomsnittelig uttak, vannkvalitet etc). 2. Beskrivelse av brønnplassering og brønnsikring. Dette ble gjort for å vurdere hvorvidt brønnene kan være påvirket av eksisterende forurensningskilder for eksempel septiktanker, kloakkinfiltrasjon, gjødsellager, oljetanker) og hvor godt brønnene er sikret mot forurensning fra overflaten. Dette er dokumentert med foto. 3. Feltmålinger. Følgende registreringer ble utført: a) Måling av naturlig grunnvannsnivå etter en periode med lite eller intet uttak fra brønnen. Der det var mulig ble det benyttet peilebånd med lydsignal med målenøyaktighet på 1 cm. Der det var vanskelig å få ned peilebåndet ble det benyttet en Boomer (et slags ekkolodd for måling av grunnvannsnivå) med målenøyaktighet på 10 cm. b) Måling av brønnenes kapasitet. I brønner med middels til lav kapasitet (< 2000 l/t) ble kapasiteten målt ved stigetest etter at vannstanden i brønnen er senket etter en pumpeperiode med maksimal kapasitet. Kapasiteten beregnes ut fra hvor fort vannet stiger i borehullet etter at pumpa har stanset, dvs man måler oppfylt vannvolum pr tidsenhet. Dete krever at brønnens og pumpeslangens diameter er kjent. Stigningen like etter pumpestopp gir den sikreste kapasitetsmålingen. Sprekker og hulrom i fjellet i stigningsnivået vil gi for lav beregnet kapasitet fordi det da er volum utenfor selve brønnen som også skal oppfylles med vann. Den andre metoden for kapasitetsmåling er å pumpe ut vann med en kjent kapasitet, og så måle vannstanden i brønnen under uttak. Hvis brønnens kapasitet er større enn uttaket vil vannstanden i brønnen synke langsomt og til slutt flate ut mot et bestemt nivå, mens hvis uttaket er større enn brønnkapasiteten vil vannstanden synke med tilnærmet konstant hastighet. Utstyret som ble brukt var peilebånd, Boomer, stoppeklokke og målekar for å beregne utpumpet vannmengde. c) Målinger av elektrisk ledningsevne og temperatur. Dette ble gjort med et enkelt feltinstrument og gir grunnlag for en vurdering av grunnvanns karakter og oppholdstid. d) Vannprøvetaking. Vannprøver fra hver brønn ble tatt på egnet tappested så nær brønnen som mulig, og etter vanlige prosedyrer for vannprøvetaking gitt av analyselaboratoriet. For hver

Registrering av brønner og borehull 4 vannprøve ble det fylt tre prøveflasker levert av laboratoriet. I en brønn basert på oppkomme ble det ikke tatt vannprøve til bakteriologisk analyse, fordi brønnen kun brukes til vannpost til beitedyr. 4. Vannanalyser. Alle analysene med unntak av alkalitet er utført av Matlab. på Voss. Alkalitetsmålingene er utført av Sogn lab i Sogndal etter avtale med Matlab.

Registrering av brønner og borehull 5 4 RESULTATER 4.1 Nedbør og grunnvannsnivå før og under prøvetaking Grunnvannsnivået i brønner og borehull er avhengig av tilsiget som igjen er avhengig av nedbør og snøsmelting. Derfor vil også brønnenes kapasitet til en viss grad varierer med nedbør og snøsmelting. Dette gjelder særlig for brønner og borehull med grunt tilsig det vil si at de mates med grunnvann med kort oppholdstid i grunnen. For borehull hvor vannstanden står dypt og hvor grunnvannet bruker lang tid (flere måneder) fra overflaten og til brønnen, vil både grunnvannsnivået og kapasiteten variere relativt lite over året. Når det skal dokumenteres endringer i brønnenes grunnvannsnivå og kapasitet er det derfor viktig at målingene relateres til nedbørsforhold og generelt grunnvannsnivå i området på det tidspunktet målingene ble utført. Figur 1 visser nedbørsdata fra en målestasjon i Kinsarvik. I november og desember kom det til sammen 500 mm nedbør, noe som er over 250 % av normalen. Også i perioden 01.01-15.01.2007 var nedbørsmengden over 200 % av normalen. Så å si hele nedbørsmengden kom som regn. Figur 2 Nedbørsdata for 2006 fra stasjon 49550 Kinsarvik (data fra eklima@met.no) Det finnes ingen nærliggende målestasjoner for grunnvannsnivå. Nærmeste stasjon er Fana ved Bergen. Figur 3 viser grunnvannsstand for denne stasjonen i løpet av siste år. Normal grunnvannstand går ikke klart fram av figuren, men i januar 2007 ligger grunnvannsstanden ca. 0,5 m over normalen. Det må bemerkes at denne målestasjonen er en løsmassebrønn. Vannstanden i en boret fjellbrønn varierer normalt mer enn i en løsmassebrønn. På grunnlag av disse dataene på nedbør og grunnvannsnivå kan det antas at grunnvannsnivået i de aktuelle brønnene ved måletidspunktet i midten av januar jevnt over er noe høyere enn normal vannstand.

Registrering av brønner og borehull 6 Figur 3 Grunnvannsnivå for LGN-stasjon Fana, rør 2. Data fra NVE. 4.2 Brønnregistreringer 4.2.1 Bu i Ullensvang herad I dette området ble det registrert 4 borehull og en gravd brønn. Alle resultatene er oppsummert i brønnskjemaene som følger på de neste sidene.

Registrering av brønner og borehull 7 Brønn 1 (129/3, 129/2 og 129/4) Brønneier Navn: Adresse: Nina D. og Onar Herland, Jørgen Røte og Per Frode Bu Bu, 5780 Kinsarvik Gnr/bnr: 129/3, 129/2 og 129/4 Telefon: 53665640 / 48077625 (Nina D. og Onar Herland) Brønndata Brønntype Fjellbrønn Koordinater: (sone 32 V) 381267, 6705207 Registrert i NGUs database Granada Ja (brønn nr. 31740) Høyde over havet Brønnhus/brønnkum Brønnhodesikring 145 moh Brønnkum med tett tak Mangler tett lokk Etableringsår Boret i 2002, blir satt i drift i 2007 Brønnboringsfirma Brønndyp Brønndiameter Boreretning/helning Lengde foringsrør Lengde foringsrør over bunn av brønnkum Løsmasseoverdekning ved brønn Vanninnslag/vannførende sprekker Kapasitet (oppgitt av brønnborer) Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet Hallingdal bergboring 145 m 132 mm Lodd 3 m stålrør Ca 0,25 m Bart fjell, Brønnen står på en liten bergknaus med tynt morenedekke rundt 11-12 meter etter boring 200 l/time etter boring, økt kap. etter trykking. Anslått til 600-800 l/time på grunnlag av prøvepumping Virker bra. Klart vann med god smak.

Registrering av brønner og borehull 8 Figur 4 Kart i M 1: 3000 som viser plasseringen av borebrønn (rød ring) for eiendommene 129/2, 129/3 og 129/4 ved Bu.

Registrering av brønner og borehull 9 Teknisk utstyr Pumpetype 4 dykkpumpe med maks. kapasitet på ca 1500 l/t Pumpeplassering Ca. 130 m Pumpeslange (diameter) 37 mm utvendig Trykktank Nei, men vannet pumpes direkte opp en tank/høydebasseng Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: God. Brønnen ligger i et støpt brønnkum med overbygd tett tak. Brønnen mangler tett brønnlokk. Høydebasseng/ta nk Brønnkum Figur 5 Brønnkum med overbygg og høydebasseng i bakgrunnen. Forurensningskilder i brønnområdet: Brønnen ligger ovenfor dyrket mark og bebyggelse. Området rundt brønnen brukes eller har vært brukt til beiting, ellers er det ingen potensielle forurensningskilder i brønnens nærområde. Merknader: Det er utført hydraulisk trykking i brønnene med plassering av pakningen på 30 meters dyp. Trykkingen var vellykket og kapasiteten økte betydelig. Brønnen vil bli satt i produksjon i 2007, og den vil da erstatte gamle gravde brønner/oppkommer delvis basert på tilsig fra bekker.

Registrering av brønner og borehull 10 Grunnvannsnivå og kapasitet Grunnvannsnivå før ut-pumping Grunnvannsnivå etter utpumping Mengde utpumpet 19,8 m fra brønntopp 51,9 m Ca 800 l Stigetest Tid etter pumpestopp Vannstand i borehull 0 51,9 1 50,6 3 48,2 8 42,9 13 38,5 18 34,6 23 31,7 Beregnet kapasitet ut fra stigetest (0-8 min) 856 l/time Kapasitet beregnet ut fra mengde utpumpet vannmengde og senkning 742 l/time Vannkvalitet Temperatur ved pumpestart 6,8 C Ledningsevne ved pumpestart 7,0 ms/m Temperatur etter pumpestopp 6,9 C Ledningsevne ved pumpestopp 7,2 ms/m ph: 6,4 Koliforme bakterier (/100 ml): 0 Farge (mg/pt/l): < 2 E. coli (/100 ml) 0 Turbiditet (FNU): 0,8 Clostridium perfringens (/100 ml) 0 Alkalitet (mmol/l): 0,43 Total antall bakterier 22 C (/ml) 11 Kommentar til vannkvalitet: Vannet har god bakteriologisk kvalitet og alle målte parametere med unntak av ph tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften (ph 6,5-9,5).

Registrering av brønner og borehull 11 Brønn 2 (129/1) Brønneier Navn: Adresse: Brynjulv Ove Kalland Bu, 5780 Kinsarvik Gnr/bnr: 129/1 og 129/10 Telefon: 53 66 39 33 / 971 37 123 Brønndata Brønntype Fjellbrønn Koordinater: (sone 32 V) 380720, 6705420 Registrert i NGUs database Granada Høyde over havet Brønnkum/brønnhus Brønnhodesikring Nei 128 moh Brønnkum (støpte kumringer med lokk) Brønnen mangler tett lokk Etableringsår Boret i 1984 satt i drift i 1985 Brønnboringsfirma Brønndyp Brønndiameter Boreretning/helning Lengde foringsrør Lengde foringsrør over bunn av brønnkum Løsmasseoverdekning ved brønn Hallingdal Bergboring 117 m 134 mm Lodd 3 m stålrør Ca 0,30 m Ca 1,5 m morenedekke Vanninnslag/vannførende sprekker Kapasitet (oppgitt av brønnborer) Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet < 100 l/time etter boring, 600-800 l/time etter sprengning. Rikelig Brønneier har sendt inn vannprøver hvert år i forbindelse med åpning av campingplass. OK kvalitet, god smak og ingen lukt.

Registrering av brønner og borehull 12 Figur 6 Kart i M 1 : 1500 som viser plasseringen av borebrønn på eiendommen 129/1 (rød ring)

Registrering av brønner og borehull 13 Teknisk utstyr Pumpetype 4 dykkpumpe med maks. kapasitet på ca 1500-2000 l/t Pumpeplassering 110-115 m? Pumpeslange (diameter) 37 mm utvendig? Trykktank Nei, men vannet pumpes mot et lite høydebasseng (nedgravd kum) Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: Dårlig. Overflatevann renner inn mellom to kumringer. Brønnkummen har tett bunn og kummen fylles med vann som renner ned i brønnen. Mengden overflatevann som rant ned i brønnen ble anslått til 50 l/time. Denne mengden vil variere med nedbør og snøsmelting. Brønnen bør dreneres (drenering på oversiden av kum og/eller i bunn av kum) og brønntoppen må tettes. Figur 7 Foto tatt i brønnkum som viser innrenning av overflatevann i kummen og direkte ned i brønnen.

Registrering av brønner og borehull 14 Forurensningskilder i brønnområdet: Brønnen ligger ovenfor dyrket mark og bebyggelse. Området rundt brønnen brukes eller har vært brukt til beiting, ellers er det ingen potensielle forurensningskilder i brønnens nærområde. Figur 8 Brønnkum Merknader: Mye jernutfelling i brønnkummen. Dette skyldes at vannet som renner inn i kummen er jernholdig, men også brønnvannet bør sjekkes for jerninnhold. Temp. på vann i kum 2,9 C, ledningsevne: 3,8 ms/m. Brønnens kapasitet ble økt med sprengning i bunnen av brønnen. Brønnen brukes av to bolighus og en liten campingplass som kun har sommeråpent.

Registrering av brønner og borehull 15 Grunnvannsnivå og kapasitet Grunnvannsnivå før ut-pumping 45,85 Grunnvannsnivå etter utpumping 85,5 Mengde utpumpet? Det ble tappet fra flere kraner i bolighus Stigetest Tid etter pumpestopp (min) Vannstand i borehull (m under brønnkum) Tid etter pumpestopp (min) Vannstand i borehull (m under brønnkum) 0 85,5 11 73,3 1 83,9 14 70,8 2 82,7 19 67,1 3 81,4 24 63,9 4 80,3 29 61,1 5 79,2 35 58,3 7 77,0 44 54,9 9 75,2 52 52,4 Beregnet kapasitet ut fra stigetest (0-9 min) 850 l/time (trekt fra 50 l/t i innlekking) Vannkvalitet Temperatur ved pumpestart Ledningsevne ved pumpestart 3,7 C (målt på kjøkken) 4,7 ms/m ph: 6,7 Koliforme bakterier (/100 ml): 41 Farge (mg/pt/l): 4 E. coli (/100 ml) 0 Turbiditet (FNU): 1,9 Clostridium perfringens (/100 ml) 0 Alkalitet (mmol/l): 0,43 Total antall bakterier 22 C (/ml) 1050 Kommentar til vannkvalitet: Vannet har dårlig bakteriologisk kvalitet med høyt innhold av koliforme bakterier og høyt total antall bakterier. Dette skyldes trolig innlekking av overflatevann i brønnen. Andre målte parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften.

Registrering av brønner og borehull 16 Brønn 3 (129/5) Brønneier Navn: Adresse: Jørund Røte Bu, 5780 Kinsarvik Gnr/bnr: 129/5 og 129/11 Telefon: 53663997 / 98617902 Brønndata Brønntype Fjellbrønn Koordinater: (sone 32 V) 380820, 6705720 Registrert i NGUs database Granada Høyde over havet Brønnlokk/brønnhus Brønnhodesikring Nei 107 moh Betongkum med plastlokk og treplate Brønnen mangler tatt brønnlokk Etableringsår? Brønnboringsfirma Hallingdal Bergboring? Brønndyp Brønndiameter Boreretning/helning 78 m 135-140 mm Lodd Lengde foringsrør 3-6 m? Lengde foringsrør over bunn av brønnkum Løsmasseoverdekning ved brønn 0,2 m over bunn av kum 2-4 m morene med noe myr i toppen Vanninnslag/vannførende sprekker? Kapasitet (oppgitt av brønnborer) Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet 7000 l/t Rikelig med vann, minst 3000 l/t Jernholdig grunnvann. Det er montert filter for fjerning av jern. I følge brønneier fungerer vannrensingen godt og vannkvaliteten oppleves som bra.

Registrering av brønner og borehull 17 Figur 9 Kart i M 1 : 1500 som viser beliggenheten til brønn (rød ring) på eiendom 129/5 ved Bu

Registrering av brønner og borehull 18 Teknisk utstyr Pumpetype 4 dykkpumpe med maks. kapasitet på ca 3000 l/t Pumpeplassering Ca. 65-70 m Pumpeslange (diameter) 37 mm utvendig Trykktank X, trykktank i kjeller Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: Mangelfull. Brønnen er ikke tilstrekkelig beskyttet mot innrenning av overflatevann i kum. Brønnen mangler tett lokk/brønnhatt. Fare for kortslutning med innrenning av overflatevann direkte i brønn. Forurensningskilder i brønnområdet: Brønnen ligger på plena ca 20 m fra bolighus og ca 20 meter nedenfor riksveien. Området på andre siden av riksveien, ca 30 m fra brønnen er oppdyrket. Avløpet fra bolighusene går i egne septikktanker med avrenning mot nordvest dvs. vekk fra brønnen. Figur 10 Brønnkum på plen ved bolighus. Bildet er tatt fra riksveien. Merknader: Brønnen forsyner to husstander. Ved den ene husstanden er det noen campinghytter som benyttes i sommersesongen.

Registrering av brønner og borehull 19 Grunnvannsnivå og kapasitet Grunnvannsnivå før ut-pumping 22,80 m fra brønntopp Grunnvannsnivå etter utpumping 28,85 m Mengde utpumpet Ca 1000 l (pumpet direkte fra brønn) Pumpetest Tid etter pumpestart Vannstand i borehull 0 22,80 2 25,90 5 26,80 11 27,90 20 28,85 Beregnet kapasitet ut fra pumpetest Over 3000 l/t. Merknader: Vannet stiger relativt langsomt etter pumpestopp. Dette skyldes at det er mye hulrom og sprekker i fjellet mellom 23 og 28 m som fylles med vann. Det har derfor ingen hensikt å beregne kapasiteten på grunnlag av stigetest. Vannkvalitet Temperatur ved pumpestart 6,2 C Ledningsevne ved pumpestart 25,2 ms/m ph: 6,7 Koliforme bakterier (/100 ml): 0 Farge (mg/pt/l): 12 E. coli (/100 ml) 0 Turbiditet (FNU): 6,8 Clostridium perfringens (/100 ml) 0 Alkalitet (mmol/l): 1,9 Total antall bakterier 22 C (/ml) 3 Kommentar til vannkvalitet: Vannet har meget god bakteriologisk kvalitet. Fargetall og turbiditet er litt høyt. Dette antas å skyldes utfelte jern-partikler. Vannprøven er tatt før vannbehandling (filtrering for fjerning av jern). Ledningsevne og alkalitet indikerer at vannet er litt hardt. Alle målte parametere med unntak av turbiditet tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften.

Registrering av brønner og borehull 20 Brønn 4 (129/13) Brønneier Navn: Adresse: Marit Bu Oppedal Bu, 5780 Kinsarvik Gnr/bnr: 129/13 Telefon: 53665015 Brønndata Brønntype Fjellbrønn Koordinater: (sone 32 V) 380970, 6705860 Registrert i NGUs database Granada Høyde over havet Brønnkum/brønnhus Brønnhodesikring Nei 114 moh Brønnhus med trykktank og Fe-filter Brønnen mangler tett brønnlokk Etableringsår 1982? Brønnboringsfirma Hallingdal? Brønndyp Brønndiameter Boreretning/helning Lengde foringsrør Lengde foringsrør over bunn av brønnkum Løsmasseoverdekning ved brønn 95 m 135-140 mm Lodd 3 m stålrør + innvendig plastrør ned i fjell 0,1 m over gulv i brønnhus Bart fjell Vanninnslag/vannførende sprekker? Kapasitet (oppgitt av brønnborer)? Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet (vurdert av brønneier) Rikelig med vann, er aldri pumpet tørr. Jernholdig grunnvann. Det er montert filter for fjerning av jern. I følge brønneier fungerer vannrensingen godt og vannkvaliteten oppleves som bra.

Registrering av brønner og borehull 21 Figur 11 Kart i M 1 : 1500 som viser beliggenheten av borebrønn ved eiendommen 129/13 ved Bu (rød ring)

Registrering av brønner og borehull 22 Teknisk utstyr Pumpetype Pumpeplassering Pumpeslange (diameter) Trykktank 4 dykkpumpe med maks. kapasitet på ca 2000 l/t Ca. 90 m 37 mm utvendig X Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: God. Brønnen ligger i et nytt brønnhus (se figur 4), og det er i tillegg installert plastrør inni foringsrøret og godt ned i fast fjell. Brønnen mangler tett brønnlokk. Figur 12 Foto av brønntopp og trykktank inne i brønnhus. Måling av grunnvannsnivå ved bruk av Boomer. Forurensningskilder i brønnområdet: Ingen i brønnens nærområde. Brønnen ligger i utmarksterreng ca. 50 m fra bolighuset, ca 150 m fra riksveien og 60 m fra dyrket mark.

Registrering av brønner og borehull 23 Grunnvannsnivå og kapasitet Grunnvannsnivå før ut-pumping Grunnvannsnivå etter utpumping Mengde utpumpet 37,0 m fra brønntopp 66,5 m Ca 400 l Stigetest Tid etter pumpestopp (min) Vannstand i borehull (m under brønntopp) 0 66,5 1 66,3 2 66,1 3 65,9 4 67,7 7 65,2 8 64,9 14 63,6 22 62,0 32 60,1 42 58,3 52 56,7 Beregnet kapasitet ut fra stigetest (0-10 min) 162 l/time Vannkvalitet Temperatur ved pumpestart 5,2 C Ledningsevne ved pumpestart 28,8 ms/m Temperatur etter pumpestopp 6,7 C Ledningsevne ved pumpestopp 28,2 ms/m ph: 7,5 Koliforme bakterier (/100 ml): 0 Farge (mg/pt/l): < 2 E. coli (/100 ml) 0 Turbiditet (FNU): 1,7 Clostridium perfringens (/100 ml) 0 Alkalitet (mmol/l): 2,5 Total antall bakterier 22 C (/ml) 27 Kommentar til vannkvalitet: Vannet har god bakteriologisk kvalitet og alle målte parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften. Målinger av alkalitet og elektrisk ledningsevne indikerer at vannet kan være noe hardt.

Registrering av brønner og borehull 24 Brønn 5 (129/4) Brønneier Navn: Adresse: Per Frode Bu Bu, 5780 Kinsarvik Gnr/bnr: 129/4 Telefon: 53663011 / 90574753 Brønndata Brønntype Oppkomme/gravd brønn Koordinater: (sone 32 V) 381670, 6705980 Registrert i NGUs database Granada Høyde over havet Nei 97 moh Type brønntopp Betongkum med kumringer Etableringsår? Brønndyp Brønndiameter Løsmasseoverdekning ved brønn Vanninnslag/vannførende sprekker Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet Ca 2 m Ca 1,2 m Ca 2 m morene med leire Vanninnslag i bunn av kum Rikelig Ukjent, men vannet har god nok kvalitet til formålet (drikkevann til beitedyr)

Registrering av brønner og borehull 25 Figur 13 Kart i M 1 : 1500 som viser beliggenheten av gravd brønn på eiendommen 129/4 ved Bu (rød ring)

Registrering av brønner og borehull 26 Teknisk utstyr Pumpetype Sugepumpe som kun benyttes i beitesesongen Pumpeplassering Tørroppstilt Pumpeslange (diameter) - Trykktank Nei Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: Ingen. Det er heller ikke nødvendig ut fra bruksmåte. Forurensningskilder i brønnområdet: Dyrket mark/eng like ovenfor brønnen. Figur 14 Gravd brønn over oppkomme Merknader: Brønnen benyttes til vanningspost til beitedyr.

Registrering av brønner og borehull 27 Grunnvannsnivå, kapasitet og vannkvalitet Grunnvannsnivå Ca 0,4 m fra brønntopp Anslått kapasitet ut fra overløp 1500-200 l/t. Temperatur i brønn 5,5 C Ledningsevne i brønn 3,8 ms/m ph 5,2 Turbiditet (FNU) 1,8 Farge (mg Pt/l) 5 Alkalitet (mmol/l) 0,042 Temperatur i bekk nedenfor brønn 2,1 C Ledningsevne i bekk nedenfor brønn 4,0 ms/m Temperatur i bekk sørvest for brønn 2,1 C Ledningsevne i bekk sørvest for brønn 4,4 ms/m Merknader: Temperaturmålingene viser at vannet i brønnen består av grunnvann med relativt lang oppholdstid. Tilsiget til brønnen kommer trolig fra løsmasser ovenfor brønnen. Grunnvannet drenerer i grove løsmasser like over fjell, og slår ut i området ved brønnen.

Registrering av brønner og borehull 28 4.2.2 Borebrønn 5 i Vallavik i Ulvik herad (81/1) Brønneier Navn: Adresse: Paul Vallavik 5734 Vallavik i Ulvik Ulvik herad Gnr/bnr: 81/1 Telefon: 56526920 / 95214338 Brønndata Brønntype Fjellbrønn Koordinater: (sone 32 V) 380355, 6707460 Registrert i NGUs database Granada Høyde over havet Brønnkum/brønnhus Brønnhode sikring Nei 54 moh Brønnhus med trykktank og lagertank Tett brønnhatt Etableringsår? Brønnboringsfirma? Brønndyp Brønndiameter Boreretning/helning Min. 55 m 135-140 mm Lodd Lengde foringsrør 3 m stålrør? Lengde foringsrør over bunn av brønnkum Løsmasseoverdekning ved brønn 0,5 m over gulv i brønnhus 1-2 m med morene/urmasser over fjell Vanninnslag/vannførende sprekker Kapasitet (oppgitt av brønnborer) Kapasitet (målt/vurdert av brønneier) Vannkvalitet Over 2000 l/s Rikelig med vann, er aldri pumpet tørr. God smak og ingen lukt. Ingen problemer med vannkvaliteten

Registrering av brønner og borehull 29 Figur 15 Kart i M 1:3000 som viser beliggenheten av borehullet ved Vallavik(rød ring)

Registrering av brønner og borehull 30 Teknisk utstyr Pumpetype Pumpeplassering Pumpeslange (diameter) Trykktank 4 dykkpumpe med maks. kapasitet på ca 2250 l/t Ca. 50 m 37 mm utvendig Trykktank og et lite basseng. Sikring/forurensning Brønnbeskyttelse: God. Brønnen ligger i et gammelt brønnhus. Brønnen har tett brønnhatt. Det er ingen fare for direkte innsiving av overflatevann. Figur 16 Foto av brønntopp inne i brønnhus Forurensningskilder i brønnområdet: Ingen i brønnens nærområde. Brønnen ligger mellom en liten frukthage og en bekk. Merknader: Brønnen forsyner 2-3 bolighus, samt 1-2 hus som benyttes til utleie i feriesesongen.

Registrering av brønner og borehull 31 Grunnvannsnivå og kapasitet Grunnvannsnivå før ut-pumping Grunnvannsnivå etter utpumping Mengde utpumpet 28,52 m fra brønntopp 28,75 m Ca l400 l Pumpetest Tid etter pumpestart Vannstand i borehull (m) 0 28,52 2 28,59 7 28,64 12 28,67 17 28,69 22 28,70 37 28,74 42 28,75 Kapasitet ut fra pumpetest Langt over 2250 l/t, sannsynlig over 5000 l/t Merknader: Med såpass liten avsenkning har det ingen hensikt å utføre stigetest. Vannprøve ble tatt etter 38 min. pumping Vannkvalitet Temperatur etter 10 min. pumping 7,0 C Ledningsevne etter 10 min pumping 12,7 ms/m Temperatur etter 40 min pumping 7,2 C Ledningsevne etter 40 min pumping 14,0 ms/m ph: 7,5 Koliforme bakterier (/100 ml): 1 Farge (mg/pt/l): 5 E. coli (/100 ml) 0 Turbiditet (FNU): 0,1 Clostridium perfringens (/100 ml) 0 Alkalitet (mmol/l): 1,1 Total antall bakterier 22 C (/ml) - Kommentar til vannkvalitet: Innholdet av koliforme bakterier på 1 pr 100 ml kan skyldes prøvetakingen, slik at det antas at vannet har god bakteriologisk kvalitet. Andre målte parametere tilfredsstiller kravene i Drikkevannsforskriften.