FISKERISTATISTIKK 1967

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 262 FISKERISTATISTIKK 1967 FISHERY STATISTICS 1967 FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR GENERAL OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN

DOVES TRYKKERI A.S - BERGEN

Forord I «Fiskeristatistikk 1967» er det tatt inn følgende nye tabeller: Tabell 16. Bruken av fangsten månedsvis. 22. Fiskets totalregnskap. 26. Fiskere i 1966 fordelt etter alder. De viktigste ilandbringelseskommuner. XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrøk. XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde. XXII. Bruken av verdensfangsten. XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk. Det er tatt med to diagrammer som viser den historiske utvikling av mengde- og verdiutbyttet av det norske sjøfiske. For øvrig følger fiskeristatistikken for 1967 samme opplegg som for året 1966. Førstesekretær Bjørn Gullachsen har skrevet oversikten og ledet arbeidet med utarbeidelsen av tabellene. Fiskeridirektoratet, Bergen 25. februar 1970 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

Preface In Fishery Statistics 1967 the following new tables are added: Tabel 16. The disposition of the landings by months. >> 22. Aggregate account of fishery. >> 26. The numer of fisherman by age. >> II The most important municapalities for landing of the catch. >> XIX. The number of fishermen by coastal areas. XX. The most important fishery nations according to catch quantities. >> XXII. The disposition of the world catch. >> XXIII. Norway's part of the European and world catch. Further, two diagrams have been added, showing the historical development of quantity and value of the Norwegian sea fishery. Otherwise, the Fishery Statistics 1967 is presented on the same lines as for 1966. Mr. Bjorn Gullachsen has written the survey and supervised the work on the compilation of the statistics. The Directorate of Fisheries, Bergen, 25 February 1970 Klaus Sunnanå Per L. Mietle

Innhold Oversikt Side I. Det statistiske materialet 11 IL Hovedresultater av fisket 12 a. Mengde- og verdiutbyttet i alt 12 III. De enkelte fiskerier 19 a. Skrei- og vårtorskefisket 19 b. Vintersildfisket 21 C. Feit- og småsildfisket 22 d. Islan.dssildfisket 23 e. Sildefisket i Nordsjøen og Skagerak 23 f. Brislingfisket 25 g. Makrellfisket 25 h. Bunntrålfisket 26 i. Loddefisket 28 j. Andre fiskerier 28 Seifisket 28 Makrellstørjefisket 28 Håbrann- og haifisket 29 Pigghåfisket 29 Rekefisket 29 Fisket i fjerne farvann 29 Småhvalfangst 29 Selfangst 29 IV. Bruken av fangsten 29 V. Priser, statstilskott, lønnsomhetstall, nasjonalregnskapstall, m v 30 VI. Fiskere 38 VII. Fiskefarkoster 39 VIII. Anlegg for tilvirkning av fisk 41 IX. Produksjon 43 X. Utførsel og innførsel av fiskeprodukter 43 Sammendrag på engelsk 45 Diagrammer 1. Mengdeutbytte av sjøfisket 16 2. Verdiutbytte av sjøfisket 17 Teksttabeller. II. Hovedresultater av fisket. 1. Mengdeutbytte og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske 13 2. Mengdeutbytte og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m v 14 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter 18 4. Mengdeutbytte og verdiutbytte fordelt på fangstområder 18 5. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge 19 III. De enkelte fiskerier. 6. Skrei- og vårtorskefisket. Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis 20 7. Vintersildfisket fylkesvis 21 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild 21 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis 22 10. Islandssildfisket 23 11. Islandssildfisket 24 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak 25 13. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter 26 14. Bunntrålfisket. Fangstmengden etter fangstmåneder og fangstområder 27 IV. Bruken av fangsten. 15. Bruken av fangsten 30 16. Bruken av fangsten månedsvis og i alt 31 V. Priser, statstilskott, lønnsomhet, nasjonalregnskapstall etc. 17. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker 32 18. Gjennomsnittspriser i kroner pr. tonn for de enkelte sorter fisk m. v. 33 19. Utbetalte statstilskott og utbetalinger fra prisreguleringsfond til regulering av priser og kostnader m. v. ved fisket og forstehåndsomsetningen 34 20. Driftsresultater for helårsdrevne fiskefartøyer. Gjennomsnitt pr. fartøy 35 21. Fiskernes årsinntekter i ulike distrikter. Gjennomsnitt pr. fisker 36 22. Fiskets totalregnskap 37 23. Fiskets bidrag til bruttonasjonalproduktet. Investeringer i fisket 37 24. Kjente utlån til fiske m v 38

Side VI. Fiskere. 25. Tallet på fiskere 38 26. Fiskere etter alder 39 VII. Fiskefarkoster. 27. Antall fiskefarkoster med maskin fylkesvis 40 28. Åpne og dekte fiskefarkoster med maskin etter størrelse 40 VIII Anlegg for tilvirkning av fisk. 29. Anlegg for tilvirkning av fisk 41 IX. Produksjonen. 30. Produksjon av en del fiskeprodukter 42 X. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter. 31. Utførsel og innførsel av fisk og fiskeprodukter 44 Tabeller. I. Mengde og verdi av hver fiskesort i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 48 II. De viktigste ilandbringelseskommuner 61 III. Samlet mengde og verdi i de enkelte fylker, fiskeridistrikter og kommuner... 62 IV. Bruken av de enkelte fiskesorter 66 V. Verdien av de enkelte fiskesorter fordelt på anvendelse 67 VI. Fangstmengden etter redskapsarter 68 VII. Fisket etter sild og brisling fordelt på fangstredskap 69 VIII. Fangsmengden i alt av de ulike fiskesorter etter ilandbringelsesmåneder 70 IX. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 72 X. Fisket i fjernere farvann etter fangstfelt og redskap 74 XI. Skreifisket. Deltakingen etter fartøyenes art og etter bruksart i de enkelte fylker XII. og fiskeridistrikter 76 Skreifisket. Mengde, fangstmåte og bruken av fangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 78 XIII. Vårfisket i Finnmark 80 XIV. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen 81 XV. Islandssildfisket. Deltakingen. Fangstmengde etter fangstfelt 81 XVI. Bunntrålfisket. Fartøyer, fisketid og fangstmengde etter fangstområder og fartøyenes størrelse 82 XVII. Småhvalfangsten. Mengde og verdi i hvert fangstområde 83 XVIII. Selfangsten. Deltaking og utbytte 84 XIX. Antall fiskere fordelt på kyststrøk 85 XX. De største fiskerinasjoner etter fangstmengde 85 XXI. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land etter hovedgrupper... 86 XXII. Bruken av verdens-fangsten 87 XXIII. Norge som fiskerinasjon i europeisk og verdensmålestokk 87 Vedlegg. 1. Omregningsfaktorer 88 2. Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv Rasmussen 89 3. Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund.. 91 4. Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 92 5. Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr som fiskes av norske fiskefarkoster med zoologiske, engelske, franske og tyske navn 93 6. Tidligere utkommet 95 7. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1969 97 8. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (5511) 101 Standardtegn 0 0,0 Oppgave mangler Null Mindre enn en halv av den brukte enhet Foreløpig tall Rettet tall

Contents General survey. Page I. The statistical material 11 II. Principal results of the fishery 12 a. Quantity and value of total landings 12 III. The individual fisheries 19 a. Spawning cod and Finnmark young cod fishery 19 b. Winter herring fishery 21 c. Fat and small herring fishery 22 d. Icelandic herring fishery 23 e. Fishery in the North Sea and the Skagerak 23 f. Sprat fishery 25 g. Mackerel fishery 25 h. Ground fish trawling 26 i. Capelin fishery 28 Other fisheries 28 Saithe 28 Tuna 28 Porbeagle and shark 29 Dogfish 29 Deep water prawn 29 Fisheries in distant waters 29 Catch of small whales 29 Sealing 29 IV. Disposition of landings 29 V. Prices, subsidies, costs and earnings, contribution to the gross domestic product, investments, etc. 30 VI. Fishermen 38 VII. Fishing vessels 39 VIII. Plants for fish processing 41 IX. Production 43 X. Exports and imports of fish and fishery products 43 English summary 45 Diagrams 1. The yield in quantity of all Norwegian sea fisheries 16 2. The yield in value of all Norwegian sea fisheries 17 Textual tables. II. Principal results of the fishery. 1. The yield in quantity and in value of all Norwegian sea fisheries 13 2. The yield in quantity and in value of the individual species of fish, etc. 14 3. The product weight and the value of landings of processed fish products 18 4. The yield in quantity and in value distributed on fishing areas 18 5. Landings in Norway from foreign vessels 19 III. The individual fisheries. 6. The spawning-cod and the Finnmark young-cod fisheries quantity, value and utilisation, distributed on districts 20 7. The winter herring fishery broken down by counties 21 8. The winter herring fishery. Disposition of catches set out separately for large herring and spring herring 21 9. The fat herring and small herring fisheries, set out by counties and months 22 10. The Icelandic herring fishery 23 11. The Icelandic herring fishery 24 12. Fishing in the North Sea and in the Skagerak 25 13. Catches of mackerel and of young mackerel broken down by types of fishing gear 26 14. The bottom trawl fishery. Quantity of catches according to months of catch and to fishing grounds 27 IV. The disposition of the landings. 15. The disposition of the landings 30 16. The disposition of the landings by months 31 V. Prices, subsidies, costs and earnings, national account figures, etc. 17. Index of fish prices, etc., at sales from fisherman 32 18. Average prices in Norwegian Kroner per metric ton for the individual species of fish, etc. 33 19. Subsidies for the regulation of prices and costs involved in the fishery and at firsthand sales. Governmental grants paid towards gear, bait, etc. 34 20. Trading results of fishing vessels operating all the year round. Average per vessel.. 35 21. Fishermen's annual income in different districts. Average per fisherman 36

Page 22. Aggregate account of fishery 37 23. Contribution to the Gross domestic product. Investments in the fishery 37 24. Disclosed loans made towards the fishery, etc 38 VI. Fishermen. 25. The number of fishermen 38 26. The number of fishermen by age.. 39 VII. Fishing vessels. 27. Number of fishing vessels distributed on counties 40 28. Open and decked fishing vessels with engines by size 40 VIII. Plants for fish processing. 29. Plants for fish processing 41 IX. Processing. 30. The production of some fishery commodities 42 X. Exports and imports of fish and fishery products. 31. Exports and imports of fish and fishery products 44 Appended tables. I. The quantity and value of each species of fish, distributed on counties and fishery districts 48 II. The most important municipalities for landing of the catch 61 III. Aggregate quantity and value in the individual counties, fishery districts and municipalities 62 IV. The disposition of the various species of fish 66 V. The value of the various species of fish, according to disposition 67 VI. The quantities caught by fishing gear 68 VII. The herring and sprat fishery by fishing gear 69 VIII. Total landings of the various species of fish, distributed on landing months.. 70 IX. Monthly sales by the fishermen's sales co-operatives 72 X. The fisheries in distant waters set out by areas and types of fishing gear... 74 XI. The spawning cod fishery. Participation according to types of craft and gear in the individual counties and fishery districts 76 XII. The spawning cod fishery. Quantity, fishing method and disposition of the catch in the individual counties and fishery districts 78 XIII. The Finnmark young-cod fishery 80 XIV. The winter herring fishery. Registered participation 81 XV. The Icelandic herring fishery. Participation, catch quantities according to fishing areas 81 XVI. The bottom trawl fishery. Craft, fishing time and the quantities caught, according to fishing grounds and the size of vessels 82 XVII. The catch of small whales. Quantity and value by catching area 83 XVIII. Sealing. Participation and yield 84 XIX. The number of fishermen by coastal areas 85 XX. The most important fishery nations, according to catch quantities 85 XXI. Aggregate world catches of fish. The catches in some countries, distributed on on principal groups of species 86 XXII. The disposition of the world catch 87 XXIII. Norway's part of the European and world catch 87 Appendices. 1. Conversions factors 88 2. Principal species of fish, molluscs and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen 89 3. Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund 91 4. Fishery districts of Norway 92 5. List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, molluscs and other aquatic organisms fished by Norwegian fishing vessels 93 6. Previously issued 95 7. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1. January 1969 97 8. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (5511).. 101 Explanation of Symbols.. Data not available Nil 0 Less than half the final digit shown 0,0 Provisional figure Revised figure

Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken Tekst Tekst Tabell I tabeller Tabell I tabeller Side Side Side Side Akkar 48-60 14 Makrell 48-60 14 og 26 Blåkveite 48-60 14 Makrellhai Blålange 48-60 14 Makrellstørje 48-60 14 Breiflabb 48-60 14 Nordsjøsild 48-60 14 og 25 Brisling 48-60 14 Pigghå (hå) 48-60 14 Brosme 48-60 14 Piggvar 14 Feitsild 48-60 14 og 22 Pir 48-60 14 Fjordsild 48-60 14 Reke 48-60 14 Flyndre, annen 48-60 14 Rogn av skrei 48-60 15 Forskjellig (annen fisk)... 48-60 14»» vårtorsk 15 Hoder av vårtorsk 48-60 4)» annen torsk.... 48-60 15 Hoder av skrei 48-60 --»» rognkjeks 48-60 15 Horngjel 14»» annen fisk 48-60 15 Hummer 48-60 14 Rødspette (gullflyndre).. 48-60 14 Hvitting 48-60 14 Sei 48-60 14 Hyse 48-60 14 Sjøaure 48-60 14 Håbrann 48-60 14 Sjøkreps 48-60 14 Islandssild 48-60 14,23 og 24 Skate 48-60 14 Krabbe 48-60 14Skrei 48-60 14 og 20 Kveite 48-60 14 Slettvar 14 Laks 48-60 14 Smørflyndre (mare- Lange 48-60 14 flyndre) 48-60 14 Lever av vårtorsk 48-60 15 Småsild 48-60 14 og 22 --»» skrei 48-60 15 Steinbit (flekk- og grå-).. 48-60 14»--» annen torsk.. 48-60 15 Storsild 14 og 21»» blåkveite 15 Strømsild 48-60 14»» brugde 48-60 15 Sverdfisk»» hyse 48-60 15 Tang (tørket) 48-60 14»» håbrann 15 Tare (tørket) 48-60 14»---» håkjerring 15 Tobis (sil) 48-60 14 og 25»---» kveite 15 Torsk, annen 48-60 14 --»» lange, brosme 15 Uer (rødfisk) 48-60 14 ----»» makrellstørje... 48-60 15 Vassild 48-60 14 4)» pigghå 15 Vintersild 48-60 14 og 21»» sei 48-60 Vårsild 14 og 21»» annen fisk 48-60 15 Vårtorsk 48-60 14 og 20 Lodde 48-60 1414 Østers Lyr 48-60 14 Øyepål 48-60 14 og 25 Lysing 48-60 14 Ål 48-60 14

Alphabetic list of sea products specified in the statistical tables Table Text I tables Page Page Blue ling 48-55 14 Brill 14 Capelin 48-60 14 Catfish 48-60 14 Cod, Finnmark young 48-60 14 and 20 -, other 48-60 14 -, spawning 48-60 14 and 20 Crab 48-60 14 Dogfish, picked 48-60 14 Eel 48-60 14 Flatfish, other 48-60 14 Garfish 48-60 14 Greenland halibut 48-60 14 Haddock 48-60 14 Hake 48-60 14 Halibut 48-60 14 Heads, Finnmark young cod 48-60 -, spawning cod.. 48-60 Herring, fat 48-60, large (winter)., small 48-60 Ling, spring (winter)., winter, fjord, North Sea, Icelandic Liver, Finnmarkyoung cod 48-60, spawning cod 48-60, cod, other 48-60, basking shark. 48-60, Greenland halibut, Greenland shark, haddock 48-60, halibut, ling and torsk, picked dogfish., porbeagle 14 and 22 14 and 21 14 and 22 14 and 21 48-60 14 and 21 48-60 14 48-60 14 and 25 48-6014,23and24 48-60 14 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 15 Table Text I talles Page Page Liver, saithe 48-60, tuna 8-60 4 15, other 48-60 15 Lobster 48-60 14 Mackerel 48-60 14 and 26 Mackerel, young 48-60 14 Mako, Mackerel shark Monk 48-60 14 Norway lobster 48-60 14 Norway pout 48-60 14 and 25 Oyster 14 Pollack 48-60 14 Plaice 48-60 14 Porbeagle 48-60 14 Prawn, deep water 48-60 14 Redfish 48-60 14 Roe, spawning cod 48-60 15, Finnmark young cod 15, cod, other 48-60 15, lumpsucker 48-60 15, other 48-60 15 Sandedl 48-60 14 and 25 Salmon 48-60 14 Saithe 48-60 14 Sea trout 48-60 14 Seaweeds, (kelp) dried. 48-60 14», other. 48-60 14 Silver smelt, gr 48-60 14 Silver smelt, less 48-60 14 Skate, ray 48-60 14 Sprat 48-60 14 Squid 48-60 14 Swordfish Turbot 14 Torsk 48-60 14 Various 48-60 14 Whiting 48-60 14 Witch 48-60 14

Oversikt I. Det statistiske materialet. Fiskeristatistikk 1967 inneholder oppgaver over mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske, selfangst og småhvalfangst. Den gir også oppgave over bruken av fangsten, import og eksport, inntekts- og lønnsomhetsforhold, investeringer, antall fiskere og fiskefartøyer m. v. Det er også gitt tall for utenlandske fiskefartøyers direkte landinger i Norge. I totalutbyttet av norsk sjøfiske inngår alle fiskefangster ikke småhvalfangst og selfangst brakt i land av norske fiskere i Norge og direkte i utlandet. Et unntak gjelder fangster som fiskerne har brukt i egen husholdning, disse fangster inngår ikke i statistikken. Statistikken gir for utilvirket fisk vekten av fisken slik den bringes på land for salg. Fisk som bringes på land i tilvirket stand regnes om til råfiskvekt. Det er gitt en egen tabell for produktvekten av ilandbrakt tilvirket fisk. I tabell 2 er tatt inn en rubrikk som viser all fangst i beregnet rund, fersk vekt. Den oppgitte førstehåndsverdi er den verdi som fisker får utbetalt for fangsten. Førstehåndsverdien inkluderer derfor tilskott av forskjellig slag og de tillegg i råfiskprisen som skyldes fiskers egen tilvirkning av fangsten. Avgift til salgslagene er trukket fra. Med unntak av brisling skjer fordelingen av fiskemengden på kommuner og fylker etter de steder hvor fangsten er ilandbrakt. Brisling levert til konsum i Noregs Sildesalslags distrikt er gitt på fiskested. Oppgavene over ilandbrakt mengde gis av de salgslag som har lovbeskyttet førstehåndsomsetning av fisk. Spesiell fangststatistikk over fisket med bunntrål utarbeides av Fiskeridirektøren etter direkte oppgaver fra trålernes redere eller førere. På grunnlag av innklareringsoppgayer som fartøyførerne gir gjennom tollkontorene, utarbeider Fiskeridirektøren spesiell statistikk over islandssildfisket. Videre fås spesielle oppgaver for skreifisket, vårfisket i Finnmark og delvis for vintersildfisket, gjennom oppsynene for disse 3 fiskerier. For fisket etter laks og sjøaure fås tall fra Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske. Oppgavene over østers og sanking av tang fås fra spesielle kilder. Statistikken over selfangsten utarbeides etter innklareringsoppgaver som førerne av selfangstfartøyene gir gjennom tollkontorene. Tallet på fiskere og tilvirkningsanlegg gis av fiskenemndene i de forskjellige kommuner. Statistikken over fiskeflåten er utarbeid på grunnlag av Fiskeridirektørens register over merkepliktige norske fiskefarkoster.

12 II. Hovedresultater av fisket. Det norske sjøfisket gav i 1967 et utbytte på i alt 3 036 886 tonn til en samlet førstehåndsverdi av 1 188 mill. kroner. For tredje år på rad ble det notert ny fangstrekord for fisket. Fangstkvantumet var 381 139 tonn større enn rekordresultatet i 1966. Betydelige prissenkninger på ferdige mel og oljeprodukter, og dermed også på råstoffet, medførte imidlertid at førstehåndsverdien gikk ned med 149 mill. kroner sammenliknet med 1966. Av fangsten var i 1967 1 228 439 tonn (41 prosent) sild og brisling, 222 146 tonn (7 prosent) torsk med biprodukter og 1 586 301 tonn (52 prosent) annen fisk, skalldyr og tang og tare m. v. Totalfangsten omregnet til rundfiskvekt utgjorde 3 265 573 tonn i 1967. Det store fangstkvantum i 1967 skyldtes i første rekke at fisket etter sild og makrell i Nordsjøen gav uvanlig store fangster for fjerde år på rad. Dette fisket alene gav et utbytte på 13,3 mill. hektoliter, det er 1 mill. hektoliter mer enn rekordfisket etter vintersild i 1956. Det samlete feit- og småsildfisket ble også større i 1967 enn i noe tidligere år. I alt ble det oppfisket 4,9 mill. hektoliter feit- og småsild, mot 2,4 mill. i 1966 og 4 mill. hektoliter i det tidligere rekordår som var 1933. Også for loddefisket ble det notert ny fangstrekord i 1967. I alt ble det tatt 4,2 mill. hektoliter mot 3,9 mill. hektoliter i 1966 som var tidligere rekordår for fisket. Utbyttet av skreifiskeriene i 1967 ble omtrent som året før, mens derimot fisket etter hyse og sei viste sterk fangstnedgang i 1967. Utenlandske fiskere leverte direkte i Norge 1441 tonn i 1967. Disse fangstene tas ikke med i den norske fiskeristatistikk. Oppgaver over norske fangster som er brakt i land direkte i utlandet er ikke helt fullstendige. De oppgaver som kom inn for 1967 viste et kvantum på 10 196 tonn, omlag det doble av kvantumet i 1966. Dette skyldtes øking i direkteleveringene av frossen torskefilet i Storbritannia. 3 norske fartøyer som deltok i fisket utenfor Vest-Afrika leverte sin fangst av makrellhai og sverdfisk i Vest-Tyskland og Italia.

13 Tabel! 1. Mengde - og verdiutbytte av alt norsk sjøfiske.' Årlig gj.snitt og år Torsk med biprodukter Sild og brisling Andre fiskesorter2 I alt To nn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. 1910-1919 193 851 39 006 343 667 41 410 47 194 16 987 584 712 97 403 1920-1929 221 838 42 240 385 757 27 903 67 926 22 164 675 521 92 307 1930-1939 213 947 28 011 583 206 26 517 116 544 25 309 913 697 79 837 1940-1949 189 746 62 866 580 414 94 397 101 138 56 443 871 298 213 706 1950-1954 237 647 145 187 1 148 574 213 332 197 784 124 351 1 584 005 482 870 1955-1959 274 123 205 309 976 121 241 697 312 053 192 994 1 562 297 640 000 1955 258 722 189 906 1 139 695 250 945 248 455 168 897 1 646 872 609 748 1956 307 193 213 184 1 380 131 318 772 298 976 179 245 1 986 300 711 201 1957 249 140 183 302 1 019 790 257 637 304 962 185 812 1 573 892 626 751 1958 281 189 216 988 613 204 165 628 344 458 199 659 1 238 851 582 275 1959 274 371 223 163 727 783 215 504 363 414 231 358 1 365 568 670 025 1960 233 472 198 494 698 374 197 840 410 967 268 252 1 342 813 664 586 1961 259 309 233 338 554 732 168 639 508 344 284 096 1 322 385 686 073 1962 213 402 195 156 569 506 186 836 341 064 284 261 1 123 972 666 253 1963 202 614 202 654 526 584 169 384 460 468 327 629 1 189 666 699 667 1964 169 182 191 861 746 331 228 239 498 500 377 913 1 414 013 798 013 1965 199 892 252 202 1 089 048 365 999 790 384 489 519 2 079 324 1 107 720 1966 211 049 275 243 1 198 936 418 707 1 245 762 643 317 2 655 747 1 337 267 1967 222 146 281 557 1 228 439 303 427 1 586 301 602 900 3 036 886 1 187 884 1968 274 120 336 508 713 598 185 651 1 619 418 541 306 2 607 136 1 063 465 1969* 287 734 336 406 204 630 84 514 1 714 086 632 146 2 206 450 1 053 066 Prosent 1910-1919... 33 40 59 43 8 17 100 100 1920-1929... 33 46 57 30 10 24 100 100 1930-1939... 23 35 64 33 13 32 100 100 1940-1949... 22 29 66 44 12 27 100 100 1950-1959... 15 30 73 44 12 26 100 100 1955-1959.. 18 32 62 38 20 30 100 100 1955 16 31 69 41 15 28 100 100 1956 16 30 69 45 15 25 100 100 1957 16 29 65 41 19 30 100 100 1958 23 37 49 29 28 34 100 100 1959 20 33 53 32 27 35 100 100 1960 17 30 52 30 31 40 100 100 1961 20 34 42 25 38 41 100 100 1962 19 29 51 28 30 43 100 100 1963 17 29 44 24 39 47 100 100 1964 12 24 53 29 35 47 100 100 1965 10 23 52 33 38 44 100 100 1966 8 21 45 31 47 48 100 100 1967 7 24 41 25 52 51 100 100 1968 11 32 27 17 62 51 100 100 1969* 13 32 9 8 78 60 100 100 Mengdetallene omfatter ilandbrakte mengder fersk vekt. For ilandbrakte tilvirkede produkter se omregningsfaktorer side 88. Verditallene gjelder førstehåndsverdien, dvs. verdi på fiskers hånd, med fradrag av avgift til de lovbeskyttede salgslag. Tallene omfatter de fangster som norske fiskere har brakt i land både i Norge og direkte i utenlandske havner. Produkter av hvalfangst og self angst er ikke tatt med, heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. 2 Herunder også biprodukter og tørket tang og tare.

14 Tabell 2. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Ål Strøm- og vassild... Lodde Laks og sjøaure Kveite Blåkveite Smørflyndre Rødspette Pigg- og slettvar Annen flyndre Brosme Hyse Skrei Vårtorsk Annen torsk Øyepål Hvitting Lyr Sei Lysing Blålange Lange Vintersild Feitsild Småsild Fjordsild Nordsjøsild Islandssild Brisling Makrell Pir Makrellstørje Tobis Uer Steinbit... Horngjel Breiflabb Pigghå Håbrann Annen hai- og sverdfisk Skate Uspesifisert fiskl. Krabbe Hummer Sjøkreps Reke Østers (inkl. yngel) Akkar Tang og tare, tørket. Gjennomsnitt 1961-1965 1966 1967 1968 Ilandbrakt Iland- Iland- Iland- Førstebrakt Første- Rund brakt Første- Rund brakt Første- mengde, hånds- mengde, hånds- fersk mengde, hånds- fersk mengde, hånds- fersk verdi fersk verdi vekt3 fersk verdi vekt3 fersk verdi vekt2 vekt 2 vekt2 vekt2 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. 466 362 2 294 64 487 154 96 564 12 884 379 626 1 620 20 946 1 584 3 917 15 257 2 362 10 800 8 743 13 699 48 84 21 1 315 2 416 1 270 13 48 20 238 349 258 18 608 17 681 15 488 43 831 41 522 62 543 59 437 62 728 60 220 37 458 34 717 45 187 98 137 108 491 91 592 61 818 11 015 25 270 147 131 130 1 954 2 135 1 818 106 491 61 557 142 578 230 375 341 1 430 1 359 1 811 11 610 15 312 14 914 145 454 44 647 460 855 115 676 33 628 148 095 155 269 34 021 78 522 1 786 1 407 1 254 170 875 58 776 454 900 96 848 40 485 42 199 11 331 10 854 13 111 52 979 28 112 483 948 225 194 142 3 333 6 451 778 8 779 1 652 19 498 7 012 4 332 7 095 3 230 2 058 2 116 3 2 1 371 788 442 26 946 14 854 16 265 3 279 10 992 576 1 377 758 522 555 10 625 5 189 13 786 3 705 2 959 3 028 508 8 714 312 75 181 21 10 885 43 134 7 415 123 1 442 140 3 635 1 112 2 486 12 857 2 344 10 406 3 241 36 67 933 24 408 11 985 13 845 36 2 772 71 363 17 021 72 293 82 264 53 823 126 305 5 833 126 2 333 95 845 699 2 139 27 829 153 207 43 595 23 686 1 029 162 432 20 357 14 401 182 694 167 2 409 4 058 5 272 1 515 1 1 216 14 443 3 323 4 385 528 6 547 3 583 8 161 108 45 503 2 000 1 206 2 393 487 154 379 626 1 584 2 854 16 439 21 1 270 20 258 21 683 81 306 96 352 63 262 131 507 25 270 130 2 363 192 398 477 2 535 20 880 460 855 148 095 78 522 1 254 454 900 42 199 13 111 483 948 142 1 000 19 498 7 095 2 116 1 442 17 892 749 1 694 555 17 897 3 028 312 21 7 415 140 2 486 55 152 487 3 402 819 1 773 2 501 14 605 23 893 7 185 16 927 40 029 60 834 45 467 101 652 14 496 77 2 054 127 813 242 1 360 15 759 371 561 346 040 107 088 1 373 335 671 53 104 13 602 867 622 966 1 568 1 876 6 341 1 537 307 15 681 305 823 546 13 429 2 749 240 17 8 383 15 1 890 11 504 3 288 1 48 574 27 957 13 474 13 918 53 1 857 35 280 20 047 45 440 90 574 54 918 125 797 2 029 82 2 650 81 011 446 1 636 29 469 98 072 64 818 21 269 1 158 78 963 22 095 17 052 202 208 808 4 544 279 4 936 1 039 923 13 433 1 361 3 660 587 6 732 3 915 6 038 93 51 706 221 1 179 2 761 487 3 402 819 1 773 3 017 17 526 23 893 7 185 23 698 52 038 97 334 63 654 147 044 14 496 77 2 670 172 434 339 1 904 22 063 371 561 346 040 107 088 1 373 335 671 53 104 13 602 867 622 966 2 015 1 876 6 341 1 537 307 17 249 397 1 070 546 17 432 2 749 240 17 8 383 15 1 890 60 971 571 522 172 1 518 2 382 18 763 19 708 21 116 16 638 47 945 85 721 35 487 139 675 70 610 90 1 669 71 102 354 1 928 17 601 25 617 331 707 23 891 2 297 286 375 35 267 8 444 777 532 523 586 613 4 770 2 050 0 383 20 997 884 437 613 1 878 2 498 313 84 7 203 15 109 13 660 3 767 50 601 19 468 11 505 18 061 43 1 168 78 224 18 309 54 960 116 484 41 005 171 127 10 053 75 2 069 50 803 635 1 956 26 658 10 172 62 893 10 427 1 481 61 022 29 426 10 230 181 164 516 1 781 86 3 740 1 677 0 1 085 14 924 4 441 1 961 664 1 898 3 884 8 297 376 38 616 221 65 3 415

15 Tabell 2 (forts.). Mengde- og verdiutbytte av de enkelte sorter fisk m.v. Fiskesorter og -produkter Gjennomsnitt 1961-1965 Ilandbrakt Forste- mengde, hånds- verdi fersk vekt2 Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 1966 1967 1968 Rund fersk vekt3 Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Rund fersk yekt3 Forstehåndsverdi Ilandbrakt mengde, fersk vekt2 Førstehandsverdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Tonn Tonn 1000 kr. Lever av: Kveite 0 0 3 0 Blåkveite 1 0 -.. Lange og brosme... Hyse 4 970 1 310 1 1 502 0 614 18 726 2 171 37' 6... 61 Skrei 5 248 2 137 5 189 3 077 5 194 2 712 6 682 2 039 Vårtorsk 2 186 795 3 133 1 531 2 966 845 1 473 265 Annen torsk 2 521 1 350 2 747 1 666 2 996 1 081 1 833 703 Sei 3 592 1 192 5 632 2 225 4 088 823 1 576 238 Makrellstørje 54 124 11 22 21 40 9 16 Pigghå. Håkjerring - Håbrann 48 15.. Brugde 896 751 911 1 145 9 110 2 090 3 884 20 900 1 580.. 1 685 Uspesifisert 3 062 1 219 2 578 1 267 1 303 385 1 109 421 Rogn av: Skrei 3 401 3 637 2 720 5 202 2 785 4 085 3 183 3 967 Vårtorsk 120 96 30 42 17 30 10 9 Annen torsk 371 346 231 250 235 250 56 89 Rognkjeks 199 515 210 653 1 407 41 67 127 185 318 Uspesifisert 138 99 156 154 162 123 225 143 I alt 1425872 791 545 2655747 1337267 2871912 3036886 1187884 3265573 2607136 1063465 Vesentlig torskefisk. 2 Ilandbrakte tilvirkede produkter er omregnet til fersk vekt, tran er omregnet til lever. 3 For de sorter som på første hånd ikke omsettes i rund vekt er rundvekten beregnet (Nominal catch).

16 Diagram 1. Mengdeutbytte av sjøfisket 1908-1968. Råfiskvekt 1000 tonn. /000 lom, boo/onn..36cc 2,'Ore _ if30o 260 'II 240 I _-,o III -3060.- - / 0// Sild og bris//og..._.- Torsk... Anne/, s* III /800 /800 /6X 111 /600 /400! /400 /200 /000. r 600. 200 v i.' vim A I /00 i / 1 Ai.... i...v.. e! 't,,".. V ' s.., '' -- ''''',..1 Ill - I I ir 1- / a i... A n 11 A' it i, ; ",,,,,,, I,1 1 11 li 1., / A 1 N./ r A.!...A / kl.,., *"..../...,, Ill... n I, q N % i k,,,,1. 1 i t li 11, it i %..%.,....... -...,...........,... 1,ft -, 5 /9/0 /920 /930 /940 /950 /960.,, t,, i i N. s - I i :,4, i,,, v." t,44 : t : :.."1 --e'l. /200 /000 800 600 200

Diagram 2. 17 Verdiutbytte av sjøfisket 1908-1968. Mill. kr. 41//1 At.- AO Ar /300 1/300 /200 1/200 //00 /000 - / 0/1 - - - - - - Silo, og,6r/s/ing - - - - Torsk Aim el 1//00 /000 900 900 800 800 700-700 600 600 500 500 400,,. : t 1 : 1 1 400 300 200 /00.... W M A A re' wi..,----' y.-.-.. -:,...---/- /9/0 /920 /930 /940 /950 /960! I --ṫi J J00 i r f. I 1 i 200 /00 2

18 Tabell 3. Produktvekt og verdi av ilandbrakte tilvirkede fiskeprodukter. 1966-67. 1 Produkter 1966 1967 1 Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Laks, frossen 81 1 175 Kveite, frossen 325 2 145 284 1 789» filet 0 1 Blåkveite, filet 0 1 2 7 Brosme, saltet 152 311 496 1 048 Hyse, filet 0 1» saltet 5 6 0 0 Torsk, filet 1 978 6 954 3 456 11 527» saltet 12 698 38 867 14 949 42 572 Sei, saltet 31 39 18 21 Lange, saltet 203 640 538 1 578 Sild, saltet 869 2 311 2 755 5 304» krydret eller sukkersaltet 477 1 174 2 965 5 286 Fiskemjøl 23 23 144 115 Makrellstørje 32 43 32 69 Uer, filet 37 119 19 66» saltet 6 14 Steinbit, filet 45 131 95 232 Håbrann, frossen 361 2 253 Reke, kokt2 6 223 39 448 6 882 45 335 Brunhai, frossen 731 1 872 Makrellhai,» 254 1 305 606 2 863 Sverdfisk,» 285 1 036 217 797 Ilandbrakte mengder av tilvirkede fiskeprodukter er inkludert i tabell 2 med omregnet fersk vekt. 2 Omfatter både reke kokt ombord og på land. Tabell 4. Mengde- og verdiutbytte fordelt fangstområder. 1966-67. Fangstområde 1966 1967 Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn Prosent 1000 kr. Prosent Tonn Prosent 1000 kr. Prosent / alt 2 655 747 100 1 337 267 100 3 036 886 100 1 187 884 100 Kystfarvann og mere kystbanker 1 600 104 60 878 447 66 1 700 408 56 780 561 66 Fjernere farvann 1055 643 40 100 458 820 34 100 1 336 478 44 100 407 323 34 100 Elerav : Skagerak.... 29 424 3 10 562 2 95 107 7 22 426 6 Nordsjøen og Shetland.. 926 753 88 337 800 74 1 116 894 84 254 975 62 Island 3 768 0 6 503 2 2 855 0 5 396 1 Færøyane, Hebridene.. 10 896 1 18 234 4 12 894 1 23 024 6 Norskehavet. 50 867 5 29 931 7 60 664 5 31 488 8 Barentshavet 957 0 1 178 0 2 317 0 2 746 1 Bjørnøya og Spitsbergen 1 510 0 1 818 0 4 334 0 4 817 1 Grønland Newfoundl 30 848 3 50 645 11 39 611 3 57 574 14 Vest-Afrika. 491 0 1 987 0 860 0 3 734 1 Uoppgitt... 129 0 162 0 942 0 1 143 0

19 Tabell 5. Utenlandske fiskefartøyers landinger i Norge. 1967. 1 Fiskesorter Landinger fra fiskefartøyer hjemmehørende i Danmark Sverige Færøyane I alt Kveite Halibut Tonn 1 0 1000 kr. 6 1 Brosme Torsk Tonn 0 1 1000 kr. 0 1 Hyse Haddock Tonn 11 13 1000 kr. 14 15 Torsk Cod Tonn 18 14 1000 kr. 26 17 Øyepål Norway pout Tonn 437 12 1000 kr. 45 2 Hvitting Whiting Tonn 12 5 1000 kr. 6 3 Sei Saithe Tonn 36 18 1000 kr. 26 8 Lange Ling Tonn 3 1 1000 kr. 4 0 Vintersild Winter herring Tonn 11 71 1000 kr. 3 17 Nordsjøsild North Sea herring. Tonn 125 345 1000 kr. 50 145 Makrell Mackerel Tonn 36 70 1000 kr. 8 31 Breiflabb Monk Tonn 6 1 1000 kr. 26 4 Pigghå Dogfish Tonn 5 5 1000 kr. 4 3 Reke Deep water prawn Tonn 38 2 1000 kr. 155 16 Forskjellig Various Tonn 54 12 1000 kr. 25 10 1 7 1 1 24 29 32 43 449 47 17 9 54 34 4 4 82 20 70 540 15 210 106 39 7 30 10 7 40 171 8 74 45 80 I alt Total Tonn 793 570 1000 kr. 398 273 78 1 441 60 731 Disse fiskekvanta er import og går ikke inn i de ilandbrakte kvanta i tabellene over det norske sjøfisket. III. De enkelte fiskerier. a. Skrei- og vårtorskefisket. Oppsynet under lofotfisket ble i 1967 satt den 30. januar og hevet den 22. april. Totalfangsten ble 30 951 tonn, eller 6 513 tonn mer enn i 1966. Etter hovedopptellingen den 22. mars deltok det i alt 1 628 farkoster med en besetning på 4 944 mann. De tilsvarende tall for 1966 var 1 473 farkoster og 4 508 mann. På grunn av vanskelige markedsforhold for eksporten av fiskevarer, ble det en god del forskyvning i produksjonen og anvendelsen av råstoffet, sammenliknet med tidligere år. Den oppståtte krise i filetindustrien, gav seg utslag i at bare 228 tonn av totalkvantumet ble anvendt til filetproduksjon. Forskyvningen slo sterkest ut i torrfiskproduksjonen, idet hele 22 415 tonn, eller 72 prosent av totalkvantumet gikk til denne anvendelse.

20 Hydrografiske målinger viste at temperaturforholdene under lofotfisket var ugunstige og at fisken derfor stod på dypt vann. Dette hadde linefiskerne store fordeler av, og lineflåtens andel av fangsten økte fra 17,1 prosent i 1966 til 32,0 prosent i 1967 trass i at deltakelsen var omlag den samme. Garnbrukerne med 60,6 prosent av deltakelsen hadde 51,0 prosent av fangsten, en nedgang på 18,7 prosent fra 1966. Juksafiskerne Ate sin prosentvise andel av fangsten fra 7,3 prosent i 1966 til 14,7 prosent i 1967. Værforholdene var stort sett bra under lofotfisket i 1967, men som vanlig på den årstid var det enkelte uværsperioder som forårsaket full og delvis landligge. Det var i alt 186 fiskekjøpere i virksomhet under lofotfisket i 1967. Med unntak av Trøndelag gav skreifisket ellers i landet et noe mindre utbytte enn året før. I Finnmark ble det tatt 8 812 tonn skrei, mot 9 976 tonn i 1966. Troms hadde 6 004 tonn mot 8 181 tonn året før. I Nordland utenom selve lofotfisket ble det oppfisket 10 962 tonn skrei i 1967, mens kvantumet i 1966 var 13 460 tonn. I Trøndelag og Møre og Romsdal ble det tatt henholdsvis 1 114 tonn og 2 991 tonn. De tilsvarende tall i 1966 var 1 326 tonn og 2 839 tonn. Det samlede skreikvantum for hele landet ble 60 834 tonn i 1967, mens utbyttet i 1966 var 60 220 tonn. Deltakelsen i fisket økte noe i 1967, spesielt i Finnmark. Det deltok i alt 5 513 fartøyer med en samlet besetning på 17 038 mann. I 1966 var tallene 4 893 fartoyer og 15 734 mann. Oppsynet for vårfisket i Finnmark ble satt den 20. mars og hevet 17. juni. I alt ble det i 1967 oppfisket 45 467 tonn vårtorsk mot 45 187 tonn i 1966. Også deltakelsen var omlag den samme i de to år. Således deltok det i 1967 2 418 fartøyer med en besetning på 6 526 mann, mens deltakelsen i 1966 var 2 286 fartøyer og 6 624 mann. Tabell 6. Skrei og vårtorskefisket. 1 Anvendelser, verdi og deltaking distriktsvis. 1967. Distrikter hvor brakt i land Skrei: Sloyd fisk Deltaking Fersk Verdi og fros. Annen Hengmg toyer Salting I alt i alt2 Far' Mann fersk sen filet Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr. Finnmark3 4 604 6 819 1 806 1 583 8 812 11 7281 1 813 5 606 Froms 1 429 449 650 3 476 6 004 9 1621 299 1 581 Lofotfisket4 228 7 i 390 22 415 6 918 30 951 53 7111 1 628 4 944 Kordland ellers' 1 427 923 3 896 4 716 10 962 17 1791 873 2 989 Trøndelag 90 552 332 140 1 114 1 665 419 839 Niøre og Romsdal... 341 8 1 995 16 639 2 991 4 695 481 1 079 3krei i alt 8 119 6 128 29 115 17 472 60 834 98 1401 5 513 17 038 Vårtorsk: Finnmark 14 506 9 1 661 26 704 2 596 45 467 56 2891 2 418 6 526 Se også tab. XI XIII i tabelldelen. 2 Omfatter også verdien av biprodukter. 3 Til oppsyn for vårtorskefisket ble satt. 4 I oppsynstida og oppsynsdistriktet. Omfatter også skrei tatt i Lofoten utenom oppsynstida. 6 Av dette 327 tonn til hermetikk og 3 tonn til oppmaling. Av dette 22 tonn til dyrefor. Av dette 847 tonn til hermetikk. 9 Av dette 3 tonn til hermetikk og 21 tonn til oppmaling.

21 b. Vintersildfisket. Det var betydelige mengder sild som kom inn til norskekysten vinteren 1967, men vedvarende uvær hindret fisket sterkt, særlig i vårsildperioden. Hovedtyngden av fisket foregikk i området Buagrunnen Sula i Fosna, men det var også vårsild på Sunnmørsfeltene. Været hindret imidlertid fisket fullstendig på disse felt. Den første storsildfangst ble tatt den 31. januar 45 n.mil nordvest av Orskjæra. Storsildsesongen gikk ut den 23. februar og vårsildsesongen varte til 1. april, men etter 12. mars var det bare ubetydelig fiske. Det ble i alt ilandbrakt 3 995 278 hektoliter vintersild, hvorav 3 238 720 hektoliter storsild og 756 558 hektoliter vårsild. I 1966 var vintersildkvantumet 4 955 430 hektoliter. Det ble innmeldt i alt 654 lag med 5 692 mann til oppsynet i 1967, mot 624 lag og 5 378 mann i 1966. I alt deltok det 31 garnlag, 339 snurpenotlag, 28 trålere og 256 hjelpere. Den reelle deltaking i vintersildfisket ligger imidlertid noe høyere enn innmeldingene til oppsynet viser. Til Noregs Sildesalslag ble det således innmeldt fangster på over 50 hektoliter fra i alt 806 fartøyer. Snurpernes andel av det totale kvantum vintersild utgjorde 98,7 prosent i 1967 mot 96,6 prosent i 1966. Samtlige snurpere nyttet kraftblokk og ringnot. I 1966 var det 4 snurpere som ennå fisket med konvensjonell type nøter og doryer. Tabell 7. Vintersildfisket fylkesvis. 1967. Fylke Hvor oppfisket H1 Mengde Fangsten etter fangstmåte Hvor Garn Snurpenot Trål Handbrakt Storsild Vårsild Storsild Vårsild Storsild Vårsild. H1 I H1 H1 HI H1 H1 111 Rogaland Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Mør og Romsdal 44 438 165 260 7 133 424 774 1378693 2968432 Sør-Trøndelag 2598112 220 314 Nord-Trøndelag 18 473 55 973 Nordland Troms Finnmark 92 482 16 198 274 5 543 2 853 17 029 409 842 199 2351447 15 697 500 995 231 076 2 224 10 036 2 891 10 393 1 934 552 I alt 13995278 3995278 8 396 17 438 3209343 734 295 20 981 4 825 Tabell 8. Vintersildfisket. Bruken av fangsten særskilt for storsild og vårsild.' 1967. Absolutte tall Prosenttall Storsild Storsild Vårsild Vårsild I alt I alt HI H1 H1 % % % Fangstmengde i alt 3238 720 756 558 3995 278 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport 119 830 51 319 171 149 3,70 6,78 4,28 Frosset for eksport 252 706 64 373 317 079 7,80 8,51 7,94 Saltet, røykt 177 213 32 486 209 699 5,47 4,29 5,25 Mjøl og olje 2596 748 569 434 3166 182 80,18 75,27 79,25 Hermetikk 55 492 32 018 87 510 1,72 4,23 2,19 Agn 17 219 5 903 23 122 0,53 0,78 0,58 Fersk innenlands 19 512 1 025 20 537 0,60 0,14 0,51 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag.

22 C. Feit- og småsildfisket. Det ble rekordutbytte i feit- og småsildfisket i 1967. I alt ble det oppfisket 4872349 hektoliter feit- og småsild, mot 2436745 hektoliter i 1966 og 3975280 hektoliter i det tidligere rekordår 1933. I sommersildfisket i Nord-Norge deltok det 261 snurpere, 61 landnotbruk og 13 trålere. Med den store deltakelse og det gode fisket, varte det ikke lenge før avtaksproblemene meldte seg. 1967 ble et år som vil bli husket på grunn av de stadige meldinger om fiskestopp. I tiden 7. juni 5. september ble det under sommersildfisket gjennomført fiskestopp 13 ganger med i alt 59 døgn. Av fangsten ble hele 92,7 prosent tatt i de tre nordligste fylker. Finnmark hadde 63,2 prosent av totalutbyttet av feit- og småsild, Troms 13,8 prosent og Nordland 15,7 prosent. Hele 55,2 prosent av fangsten ble tatt under sommersildfisket, i månedene juni, juli og august. Tabell 9. Feit- og småsildfisket fordelt fylkes- og månedsvis. 1967. 1 Nr. Måneder Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Ill H1 Ill H1 H1 H1 H1 111 1 Januar 160 134 128 3 374 258 753 154 82 823 322 11 869 2 Februar 2 160 24 31 180 1 036 56 348 3 Mars 21 4 April 323744 69 236 598 229 5 Mai 244 405 715 315 12 056 65 23 966 1 502 9 527 6 Juni 641 845 1 604 3 435 86 383 19 572 138 586 3 269 4 630 7 Juli 827 528 1 067 872 56 792 31 124 20 142 18 645 959 8 August 694 545 1 724 176 53 795 763 1 955 20 9 September 114 409 65 168 9 988 87 231 5 059 3 111 76 10 Oktober 48 592 4 973 78 705 14 922 163 253 27 334 3 415 384 11 November 25 888 6 639 31 379 12 294 61 084 30 235 9 009 8 752 12 Desember 8 408 3 047 1 627 9 234 8 384 4 734 3 603 I alt 2929524 151 355 188 043 484 171 425 769 338 926 46 247 40 168 Nr. Måneder Sør-Trøndelag More/Romsdal Andre fylker Y I alt Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild Feitsild Småsild H1 HI HI H1 H1 H1 H1 HI 1 Januar 255 776 420 5 213 4 685 493 562 2 Februar 314 3 472 397 35 196 3 Mars 9 30 4 April 4 881 297 329 387 667 5 Mai 9 774 3 748 484 7 625 212 5 703 256 757 63 340 6 Juni 2 419 15 091 1 430 4600 1 556 6 171 673 526 257 065 7 Juli 3 486 7 226 2 153 1 009 1 594 4 140 885 402 91 335 8 August 4 040 2 078 254 1 085 4 555 8 253 760 868 12 375 9 September... 35 409 4 205 762 15 724 2 004 7 426 308 094 42 478 10 Oktober 27 990 2 491 715 15 770 250 1 392 322 920 67 266 11 November 20 607 2 290 212 3 304 473 6 030 148 652 69 544 12 Desember 3 512 130 941 4 079 266 838 30 142 18 661 I alt 112 696 38 035 7 671 58 881 10 910 39 953 3720860 1151489 Angir fylket hvor silda er oppfisket.

23 d. Islandssildfisket. Det var svært smått med sild på de vanlige felt ved Ost-Island, hvor et lite antall norske drivgarnsbåter deltok. Tidlig i juli ble det påvist gode forekomster av sild av islandssildkvalitet på havet vest og nordvest av Bjørnøya. Her opererte også det tidligere hvalkokeriet «Kosmos IV» som tok imot sild for salting og frysing fra fiskefartøyene, og den nye tanksnurper «Uksnøy>> som lakesaltet hodekappet sild i tank. Driverne flyttet over til dette felt fra Island, og en rekke snurpere drev uavhengig og leverte sine fangster til fabrikker i Nord-Norge. I alt ble det levert 62 529 tønner krydret, sukret eller skarpsaltet islandssild, mens den samlede utrustning var på 71 510 tønner. En vesentlig del av årskvantumet, 25 750 tønner, ble tilvirket av «Kosmos IV»-ekspedisjonen. Denne ekspedisjonen brakte også i land 3 253 hektoliter frossen sild. Det var 3 dagers fiskestopp under fisket på Bjørnøyfeltene. Av fabrikksild ble det landet 477 206 hektoliter, mot 434 752 hektoliter i 1966. Av tilvirket islandssild ble det i 1966 landet 14 913 tønner. I fabrikksildfisket i 1967 deltok det 72 snurpere med 864 mann, mot 59 snurpere og 650 mann i 1966. I saltsildfisket var deltakelsen i 1967 32 fartøyer med en besetning på 345 mann. Året før var deltakelsen 16 fartøyer og 168 mann. e. Nordsjøfisket. En stor flåte av ringnotsnurpere samlet seg i havner på sørvestkysten ved nyttår, og allerede i forste uke av januar ble det tatt store makrellfangster sørvest av Lindesnes. I Nordsjøen foregikk det ringnotfisket året igjennom, unntatt i månedene februar og mars da fartøyene konsentrerte seg om vintersild- og loddefisket. Da ringnotfisket tok til igjen Tabell 10. Islandssildfisket. 1967. Fangstmåned Fabrikksildfisket: Juli August September I alt Island Områder hvor oppfisket Færøyane Jan Andenes- Mayen Bjørnøya Uoppgitt I alt Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn 1000 kr. 1 400 1 400 200 3 000 8 923 18 316 14 142 141 381 10 323 2 676 19 716 5 111 14 342 3 718 144 381 11 505 Fisket etter sild til salting: 39 Juli 45 August 976 202 September 49 Uoppgitt 286 1 182 408 335 670 3 592 939 705 856 3 030 3 678 457 555 4 531 5 501 I alt 1 015 296 1 876 4 597 939,8 723 10 590 alt: Juli August September Uoppgitt 39 45 976 202 49 1 686 2 582 608 9 258 18 986 14 142 3 592 939 11 028 3 532 22 746 8 789 14 799 4 273 4 531 5 501 I alt 1 015 296 4 876 45 978 939 53 104 22 095 Herav 303 tonn frossen.

24 Tabell 11. Islandssildfisket. 1967. Tilvirkningsmåte Hvor brakt i land Skarpsaltet med hode Fabrikksild hodekappet Krydret I alt Sukkersaltet Annerledes behandlet Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tur. Tn.r.I HI Stavanger... Haugesund.. Karmøy Askøy Lindås Bergen Vågsøy Ålesund Herøy Harekl. Borgund Molde Sandøy Kristiansund Frøya Bjugn Namsos Nesna Meløy Bodø Vestvågøy Vågan Hadsel Sortland Harstad Kvæfjord.. Tromso Nordkapp.. -Uoppgitt... 58 74 594 13 889 19 161 2 030 2 050 1 106 867 270 1 450 8 246 2 926 900 4 746 494 1 529 543 150 587 300 100 459 652 33 667 '3 253 4 230 2 560 2 020 11 272 2 580 494 23 301 4 231 2 000 30 328 29 015 128 604 20 138 28 572 15 582 8 084 21 356 35 410 6 034 11 654 21 351 8 000 4 972 18 659 900 47 022 7 060 6 734 I alt I 132 31 187 29 071 2 139 62 529 I 477 206 Frossen. i Nordsjøen i slutten av mars ble det tatt en del sild, men makrell ble snart dominerende, og fortsatte å være det gjennom hele året med unntak av juni, juli og august da fangstene hovedsakelig bestod av nordsjøsild. Ved Shetland ble det fisket fra begynnelsen av juni, men fisket var ujevnt. Ved flere anledninger ble det av avtaksmessige grunner nødvendig å stoppe nordsjøfisket for levering av råstoff til mel- og oljeindustrien. I makrell- og sildefisket i Nordsjøen, Skagerak og ved Shetland ble det i 1967, i tiden 10. mai til 12. november innført fiskestopp i alt 12 ganger med til sammen 72 døgn. Råstoff til konsumleveringer var ikke rammet av fiskestoppene, men for slike leveringer ble det nødvendig å innføre kvoteordninger for råstoff fra nordsjøfisket. Ifølge Noregs Sildesalslag deltok det i nordsjøfisket 1967 326 snurpere, 193 trålere med fangst over 5 000 hektoliter, 208 reketrålere med fangst under 5 000 hektoliter og 101 hjelpere. Den samlede deltakelse har nok vært noe større, idet en del fartøyer utelukkende har omsatt sin fangst gjennom Norges Makrellag. Under nordsjøfisket i 1967 ble det tatt ca. 3,7 mill. hektoliter sild og 9,3 mill.

25 hektoliter makrell til sammen 13 mill. hektoliter som er ny fangstrekord for dette fisket. Den tidligere fangstrekord for fisket var fra året før da det ble oppfisket ca. 4,9 mill. hektoliter sild og ca. 5 mill. hektoliter makrell. f. Brislingfisket. Brislingfisket for produksjon av hermetiske brislingsardiner begynte den 24. mai og gav gode fangster i de fleste distrikter allerede fra starten. Allerede den 15. juni var det innmeldt 540 000 skjepper brisling, og det ble nødvendig å iverksette fiskestopp fra den 17. juni. Fisket kom ikke i gang igjen før etter fellesferiens slutt den 20. juli. Fisket ble fremdeles meget godt og fram til den 7. august ble det tatt 290 000 skjepper. Som i 1966 foregikk det rikeste brislingfisket i Hordaland der det ble fisket i alt 335 867 skjepper. Oslofjorden hadde i 1967 191 086 skjepper, Sogn og Fjordane 160 817 skjepper, Rogaland 76 017 skjepper, Trondheimsfjorden 32 085 skjepper og Vest-Agder 4 220 skjepper. Brislingen var i 1967 gjennomgående av meget god kvalitet, med fettprosent helt opp i 20. Hele 90,2 prosent av brislingkvantumet ble anvendt av hermetikkindustrien, mot 76,4 prosent i 1966. g. Makrellfisket. Det ble i 1967 notert ny fangstrekord for makrellfisket for femte år på rad. I alt ble det oppfisket 867 622 tonn makrell mot 483 948 i 1966, 158 283 tonn i 1965 og 51 386 tonn i 1964. Det moderne ringnotfiske har fullstendig snudd opp ned på tidligere års forestillinger om makrellutbyttet, idet maksimalutbyttet fra det tradisjonelle kystfiske med garn, dorg, snøre og not lå på ca. 20 000 tonn årlig. Makrellutbyttet i 1967 utgjorde hele 28,6 Tabell 12. Fisket i Nordsjøen og Skagerak. 1967. 1 Fangstfelt Sorter Øyepål Sild Tobis Andre fiskesorter I alt Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Skagerak Nordsjøfelt: Egersundbanken Fladengrunn Jærens Rev Koralbanken Patchbanken Shetland Tampen Sirahavet/-hola Steinrevet Store Fiskebank Lille Fiskebank Vikingbanken I alt 65 95 039 3 95 107 2 250 128 558 738 131 546 184 184 3 867 323 9 597 13 787 265 265 155 0 155 41 151 41 151 1 295 238 1 533 4 330 4 330 16 560 16 560 4 310 4 310 870 870 2 017 7 238 1 085 3 347 9 833 291 413 976 10 923 313 145 Verdi 1000 kr. Omfatter Noregs Sildesalslags omsetning. 1 370 68 733 150 3 491 73 744

26 Tabell 13. Fangsten av makrell og pir etter redskapsarter. 1965-67. Absolutte tall 1965 1966 1967 1965 Tonn Tonn Tonn 0/0 Trål 239 93 98 0,2 Snurpenot 139 240 464 587 850 937 87,8 Drivgarn 6 067 8 631 7 713 3,8 Landnot, snurpelandsteng, bunngarn 2 352 1 450 478 1,5 Dorg 10 361 9 180 8 364 6,5 Uoppgitt 317 149 998 0,2 I alt 158 576 484 090 868 588 100,0 Verdi 1000 kr. 74 074 182 861 203 016 I Prosenttall 1966 1967 0/0 0,0 0,0 96,0 98,0 1,8 0,9 0,3 0,0 1,9 1,0 0,0 0,1 100,0 100,0 prosent av årets totalfangst av de norske fiskerier og mer enn det doble av loddekvantumet som kvantumsmessig var nummer to i rekken av de norske fiskerier i 1967. Det tradisjonelle makrellfisket til konsum gav også et godt utbytte i 1967. I alt ble det levert ca. 25 000 tonn til bedre anvendelse mot ca. 20 000 tonn i 1966. Drivgarnfisket kom først i gang i begynnelsen av mai måned, og som året før var dette fisket konsentrert på Sørlandet. Det ble imidlertid ilandbrakt en del drivgarnmakrell også på Øst- og Vestlandet. Drivganfisket må karakteriseres som bra, selv om kvantumet ble noe mindre enn året før. Dorgefisket startet ved månedsskiftet mai/juni. Også her ble kvantumet noe mindre enn året før. På strekningen Grimstad Sandefjord var fangstene bra i juni måned, mens det i juli og august slo best til på strekningen Egersund Mandal. Snurpefisket under kysten gav i sommermånedene et dårlig resultat, men senere i sesongen ble det et langt bedre utbytte. Harpefisket på revet startet i slutten av august og sluttet ved månedskiftet oktober/november. Kvantumet ble omtrent som i 1966, ca. 6 mill. kg. Under makrellfisket ble det iverksatt fiskestopp 3 dager i juni og 1 dag i mai. Det ble dessuten innført kvotebegrensninger i dorge- og harpefisket. h. Bunntrålfisket. Ved utgangen av 1967 hadde i alt 398 stor- og småtrålere tillatelse til å drive fiske med bunntrål. Fra 119 mottok en fangstoppgaver og fra 196 fikk en melding om at de ikke hadde drevet fiske med bunntrål i 1967. Av de 83 fartøyer en ikke mottok melding eller oppgaver fra, antar en at bare et mindre antall har drevet trålfiske. Anslagsvis regner en med at oppgavene over deltaking og samlet fangst ligger ca. 10 prosent for lavt. Trålernes totalfangst i 1967 var basert på mottatte fangstoppgaver 1,6 prosent stone enn i 1966 og 39,0 prosent større enn gjennomsnittsfangsten i 5-årsperioden 1962 1966. Saltfiskkvantumet utgjorde 1 743 tonn eller 50,8 prosent mer enn i 1966, mens filetkvantumet steg med 35,9 prosent til 2 928 tonn frossen filet, som er det største årskvanturn filet som hittil er ilandbrakt av norske trålere. Det skyldes ikke minst at det ble levert et nytt fabrikkskip i tillegg til de to som allerede var i drift. Ferskfiskkvantumet viste en nedgang på 2,9 prosent fra 1966 til 1967, og utgjorde ca. 67 500 tonn i 1967. I alt deltok det 29 stortrålere (trålere over 300 br.reg.tonn) hvorav en som ikke leverte sin første fangst før i 1968. De øvrige 28 stortrålernes gjennomsnittstonnasje var 563 bruttotonn og den samlede besetning 626 mann, dvs. gjennomsnittlig 22,4 mann pr. fartøy. Det har funnet sted en oppgang i gjennomsnittsbemanningen på grunn av til-