Oppdragsnavn: Romedal Almenning - Granerudsjøen hyttefelt i Stange kommune Oppdragsnummer: 603640-03 Utarbeidet av: Maria Haugen Dato: 02.07.2020 Tilgjengelighet: Åpen Vann- og avløpsplan for Granerudsjøen hyttefelt GRANERUDSJØEN HYTTEFELT I STANGE KOMMUNE På oppdrag fra Romedal Almenning v/ Jørgen Nermo har Asplan Viak AS utarbeidet en avløpsplan for 42 hytter i Granerudsjøen hyttefelt, se gjeldende reguleringsplan for hyttefeltet i Figur 1. Vann- og avløpsplanen er basert på befaring av hyttefeltet utført den 17.09.2019 av Knut Robert Robertsen og Maria Haugen ved Asplan Viak AS, samt Jørgen Nermo fra Romedal Almenning. Planen baseres også på gjeldende reguleringsbestemmelser for hyttefeltet, naturgrunnlaget, forurensningsforskriften og lokale retningslinjer for separate avløpsanlegg for hytter i Stange kommune. Figur 1. Reguleringsplan for Granerudsjøen hyttefelt. side 1 av 25
GJELDENDE FORSKRIFTER, RETNINGSLINJER, REGULERINGSPLAN OG VEILEDNINGER Valg av avløpsløsning for Granerudsjøen hyttefelt baseres på følgende forskrifter, retningslinjer og veiledninger: - Forurensningsforskriften kap. 12 (< 50 pe). - Retningslinjer for toalettløsninger for bygninger uten innlagt vann i Hamar, Løten og Stange kommuner (2006). - Reguleringsplan og reguleringsbestemmelser for Granerudsjøen hyttefelt. - Veiledning fra NIIO (universitetet i Ås) og Miljøkommune.no FORURENSNINGSFORSKRIFTEN KAPITTEL 12 Utdrag av forurensningsforskriften er vist i vedlegg 1. Forskriften gjelder for hus, hytter og bygninger med innlagt vann. Alle slike enheter med innlagt vann må søke om utslippstillatelse. Søknaden sendes til Stange kommune, vann- og avløpsavdelingen. enyttes vannklosett med tett oppsamlingstank, må det søkes om utslippstillatelse selv om hytta ikke har innlagt vann. Dette er forankret i forurensningsforskriftens 12-3 og 12-4 (veiledningen). For hytter som benytter biodo/forbrenningstoalett, og som ikke har innlagt vann, er det ikke behov for søknad om utslippstillatelse. Miljøkommune.no definerer grensen for hytter uten innlagt vann som hytter med maks 1 vanntank på inntil 25 l. Dette er kun en veiledning til kommunene og er ikke forankret i lovverk. I avløpsplanen for Granerudsjøen hyttefelt legges denne definisjonen av innlagt vann likevel til grunn. enyttes flere enn 1 vanntank på 25 l, eller større innvendige vanntanker, regnes dette som innlagt vann, og det bør søkes om utslippstillatelse for gråvann (vaskevann). LOKALE RETNINGSLINJER FOR STANGE KOMMUNE For bygninger uten innlagt vann gjelder Retningslinjer for toalettløsninger for bygninger uten innlagt vann i Hamar, Løten og Stange kommuner. Krav til toalettløsning er vist i Figur 2. Definisjon av innlagt vann fra Miljøkommune.no er vist i Figur 3. PLAN OG YGNINGSLOVEN Etablering av tett tank og renseanlegg for gråvann, som begge er søknadspliktige etter forurensningsforskriften, er også søknadspliktige tiltak ihht. Plan- og bygningsloven. Det må sendes søknad om igangsettingstillatelse til Stange kommune, byggesaksavdelingen. Normalt sendes søknad om utslippstillatelse og søknad om igangsettingstillatelse samlet til kommunen, som samordner søknadene. Før søknadene sendes kommunen, skal tiltakene nabovarsles. side 2 av 25
Figur 2. Toalettløsninger tillatt etter Retningslinjer for toalettløsninger for bygninger uten innlagt vann i Hamar, Løten og Stange kommuner (2006). Tilleggsopplysninger om innlagt vann NIIO ved Universitetet i Ås administrerer informasjon om mindre avløpsanlegg, som primært omfattes av kapittel 12 i forurensningsforskriften (avlop.no). For tilleggsopplysninger om innlagt vann vises det til en definisjon i Miljøkommune.no, se Figur 3. Definisjonen er en veiledning, og er ikke definert i lovverk. Figur 3. Definisjon om innlagt vann klippet ut fra miljøkommune.no. side 3 av 25
UTDRAG FRA REGULERINGSESTEMMELSER FOR GRANERUDSJØEN HYTTEFELT Følgende fremgår om vann- og avløpsløsninger i hyttefeltet: 5 - Det er ikke tillatt å legge inn vann i hyttene. Jfr. Forurensingsloven 6. Det åpnes for Toalettløsning med lavtspylende toalett til tett tank (krever prosjektering og søknad i hvert enkelt tilfelle). Utslipp av gråvann skal følge de føringene som er lagt i planen for den enkelte tomt. For begge tiltakene vises til egen VA-plan utarbeidet av Asplan Viak AS som følger vedlagt. For øvrig gjelder retningslinjene i Stange kommune for hytter uten innlagt vann. 8 - I spesialområde Vannforsyningsområde skal det etableres vannkilder med frostfrie tappekraner. Traseen for nedgravd tilførsel gjennom vannledning fra tappepunkt i tilgrenset hyttefelt (PL 12-6) er vist i Plankartet. GEOLOGISK GRUNNLAGSDATA Deler av Granerudsjøen hyttefelt ligger på prekambrisk mylonittisk øyegneis, se rosa farge på Figur 4. Den vestre delen av hyttefeltet ligger på gabbro (brun farge), og videre vestover ligger det bånd med gneis, gabbro og glimmerskifer som strekker seg i NV-SØ retning. Gabbro er en vulkansk dypbergart med høyt innhold av mørke mineraler som pyroksen og amfibol med innhold av jern, magnesium og mangan. Stedlige løsmasser består av usortert morenemateriale med lav mektighet. Flere steder blir berg observert i dagen. Området er fuktig, og det ble observert forsumpet terreng i forsenkninger i landskapet. Større myrområder er markert med brunt på Figur 5. Gabbro Glimmerskifer Gneis, øyegneis orebrønn nord orebrønn sør Figur 4. Hyttefeltet ligger delvis på øyegneis fra prekambrium og delvis på den vulkanske bergarten gabbro. lå sirkler viser plassering av to borebrønner som forsyner hyttefeltet med drikkevann. side 4 av 25
orebrønn nord Tappepunkt vann orebrønn sør Figur 5. Løsmassekart over Granerudsjøen hyttefelt (NGU, 2019). Eksisterende borebrønner i fjell er markert med blå sirkler. EKSISTERENDE VANNFORSYNING Vannforsyningen til Granerudsjøen hyttefelt er basert på to borebrønner i fjell, se plassering på Figur 4 og Figur 5. orebrønn sør er boret til 66 m, og har en oppgitt kapasitet på 500 1000 l/t. asert på informasjonen om berggrunnen fra NGU s berggrunnskart er den nordligste brønnen boret i gneis, mens den sørligste brønnen er boret i gabbro. Gabbro er en vulkansk dypbergart med høyt innhold av mineraler som pyroksen og amfibol, som kan føre til høyere konsentrasjon av jern og mangan i drikkevannet. Resultater fra vannprøver tatt ut av de to brønnene er vist i Tabell 1 og Tabell 2. I den sørligste brønnen er det påvist konsentrasjoner av mangan over tiltaksgrensen gitt i Drikkevannsforskriften, mens innhold av jern ligger akkurat på tiltaksgrensen. Prøvene fra den nordligste brønnen er ikke analysert for jern og mangan. rønnen i sør er mest brukt i hyttefeltet. I hht. Drikkevannsforskriften skal det som et minimum tas ut 1 årlig vannprøve fra brønnene. Analyseparametere skal baseres på en farekartlegging i nedbørfeltet. asert på foreliggende vannanalyser er den bakteriologiske kvaliteten er god i begge brønnene. side 5 av 25
Tabell 1. Analyseresultater fra borebrønn sør. rønn sør Kimtall Koliforme E. coli Intest. entero. ph Turbiditet Konduktivitet Fargetall Kde/ml Kde/100 ml Kde/100 ml Kde/100 ml FNU µs/m Mg Pt/l 02.03.2018 18 <1 <1 28.03.2019 98 <1 <1 <1 6,7 1,7 5,18 4 24.09.2019 9 <1 <1 8,1 0,71 41 <2 Nitrat Kalsium Magnesium Jern Mangan Natrium Fluorid Mg N/l Mg/l Mg/l µg/l µg/l Mg/l Mg F/l 24.09.19 <0,05 59 12 200 92 7,6 0,28 Tabell 2. Analyseresultater fra borebrønn nord. rønn nord Kimtall Koliforme E. coli Intest. entero. ph Turbiditet Konduktivitet Fargetall Kde/ml Kde/100 ml Kde/100 ml Kde/100 ml FNU µs/m Mg Pt/l 02.03.2018 1 <1 <1 28.03.2019 3 <1 <1 <1 7,9 3,5 41,1 2 Figur 6. Plassering av borehull syd. Vannet ledes til tappepunkt markert i Figur 5. side 6 av 25
VANNKVALITET I GRANERUDSJØEN Ved befaring av området september 2019 ble det tatt ut en vannprøve ved badebryggen i hyttefeltet og en vannprøve fra utløpet til Granerudsjøen. Analyseresultatene er vist i Tabell 3 og Tabell 4 sammen med en vannprøve tatt ut i 2004 i forbindelse med Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Stange kommune (Kjellberg, 2005). Vanntypen er karakterisert som kalkfattig og humøs, L206, etter Veileder 02:2018. For en fullstendig resipientvurdering henvises det til notatet Resipientvurdering for Granerudsjøen skrevet av Asplan Viak (2019). Tabell 3. Karakterisering av vanntype basert på prøver samlet inn i 2004, 2019 og 2020. Alkalitet Kalsium Fargetall TOC Turbiditet Vanntype Mmol/l mg/l mg Pt/l mg/l FNU 2004 Granerudsjøen 0,069 37 7 2019 Granerudsjøen badebrygge 1,9 59 9,7 1,2 Granerudsjøen utløp 2,2 59 9,7 0,97 Kalkfattig, humøs Tabell 4. Analyseresultater av ph og næringsstoffer basert på prøver samlet inn i 2004, 2019 og 2020. 2004 ph Tot. P Løst P Klorid NH4 Nitrat Nitritt Tot. N Kond. µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l ms/m Granerudsjøen 6,5 7,2 290 2,02 2019 adebrygge 6,5 23,0 17 1,4 6,9 <5 <2 210 Utløpsbekk 6,5 11,0 3,1 1,4 <5 <5 <2 240 2020 Utløpsbekk 16/3 5,0 5,0 324 < 1 Utløpsbekk 20/4 5,0 5,0 268 < 1 Utløpsbekk 14/5 6,0 5,0 208 < 1 adebrygge 20/4 6,0 4,0 385 < 1 adebrygge 14/5 7,0 5,0 345 < 1 Ute på sjøen 14/5 7,0 5,0 378 < 1 E. Coli side 7 av 25
side 8 av 25
FORURENSNINGSPRODUKSJON FRA HYTTEFELTET Hyttefeltet består av 42 hytter med kildeseparert avløp. For å gjøre et enkelt estimat av mengden forurensning som slippes ut i Granerudsjøen fra hyttefeltet benyttes stoffinnhold i gråvann (g/persondøgn) fra VA-miljøblad 60. Hyttene i Granerudsjøen har vannforbruk som er antatt å tilsvare omtrent 1/5 av gråvannsutslippet fra en bolig (5 pe). For å estimere forurensningsproduksjon er det derfor benyttet 1 pe pr. hytte. Det er ikke lagt inn rensing av gråvann i estimatet. Ved etablering av gråvannsrenseanlegg vil utslippet fra hyttefeltet gå ytterligere ned. Tabell 5. eregnet forurensningsproduksjon fra Granerudsjøen hyttefelt (gråvann). Granerudsjøen hyttefelt Forurensningsproduksjon gråvann 41 hytter Pe Døgn P g/d Maks. ukesbelastning 42 7 0,3 86 1,2 0,3 28 8 55 15,8 Pr år 42 60 0,3 738 1,2 3 28 68,9 55 135,3 P g N g/d N kg OF5 g/d OF5 kg KOF g/d KOF kg side 9 av 25
Sammenliknet med naturlig konsentrasjon av fosfor og nitrogen er det forventet en årlig økning på 4,26 % for fosfor, fra 11 µg til totalt 11,47 µg, og en økning på 0,8 % for nitrogen, fra 240 µg/l til totalt 242 µg/l (Tabell 6 og Tabell 7). Utslippet av gråvann øker ikke konsentrasjonen av fosfor og nitrogen i Granerudsjøen i nevneverdig grad. Det er ikke tatt prøver av OF 5 og KOF i innsjøen. Tabell 6. Økning i fosforkonsentrasjon i Granerudsjøen som følge av utslipp av gråvann fra hyttefeltet. Utslipp Fosfor Prod P Økning P Økning P Total kons. P [kg/år] [%] [µg/l] [µg/l] År 0,738 4,26 0,47 11,47 Tabell 7. Økning i nitrogenkonsentrasjon i Granerudsjøen som følge av utslipp av gråvann fra hyttefeltet. Utslipp Nitrogen Prod N Økning N Økning N Total kons. N [kg/år] [%] [µg/l] [µg/l] År 2,952 0,8 1,9 241,9 side 10 av 25
AVLØPSPLAN FOR GRANERUDSJØEN HYTTEFELT I avløpsplanen foreslås det 2 mulige avløpsløsninger for hyttene i Granerudsjøen hyttefelt. 1. iologisk toalett, forbrenningstoalett eller vakuumtoalett tilkoblet vanntank. Vannforsyning baseres på 1 innvendig vanntank med volum på maks. 25 l. Avløpsløsningen vil da ikke være søknadspliktig. 2. Vannbesparende vannklosett eller vakuumtoalett til tett tank. Det antas at det vil være behov for mer enn 1 vanntank på 25 l i hytta. Det vil da være behov for å søke om utslippstillatelse for både vannklosett/tett tank og for utslipp av gråvann (vaskevann). Løsningene vil også være søknadspliktig ihht. Plan og bygningsloven. 1. iologisk toalett eller forbrenningstoalett Installasjon eller bruk av biologisk toalett, forbrenningstoalett eller vakuumtoalett tilkoblet vanntank på maks 25 l i hytter er ikke søknadspliktig. For hytter uten innlagt vann er maksimal størrelse på innvendig vanntank 25 l, og det er kun lov å ha en tank. Vann skal ikke føres inn i hyttene via rør, hageslanger eller takrenner. A C Figur 7. Vakuumtoalett med vanntank og tett tank (A), forbrenningstoalett () eller biologisk toalett (C). Tett tank for vakuumtoalett (A) er ikke med i bildet. (Kilde: jets.no og hyttetorget.no) side 11 av 25
Gråvannsløsning for hytter uten innlagt vann Hytter uten innlagt vann har ingen krav om rensing av gråvann. På grunn av høyt grunnvannsnivå i hyttefeltet anbefales det likevel å etablere et enkelt gråvannsrenseanlegg for å unngå lokal forurensning. Eksempler på anlegg fra Hyttetorget er vist i Figur 8. Anleggene benytter filterpose for oppsamling av slam, og det er ikke nødvendig å benytte en slamsugebil for å tømme anlegget. Figur 8. Eksempler på gråvannsanlegg for hytter. Løsningen til venstre er for hytter med innlagt vann, de to løsningene til høyre er for hytter uten innlagt vann (skisser av ulike modeller fra Hyttetorget.no). side 12 av 25
2. Installere vannklosett eller vakuumtoalett og tett tank Etablering av tett tank for svartvann er søknadspliktig både etter Forurensningsloven og Plan- og bygningsloven. Ved etablering av tett tank og vannklosett vil vannforbruket øke, og det vil det være behov for å oppbevare mer enn 25 l vann i hyttene. Hyttene vil derfor gå under definisjonen «innlagt vann», og utløser samtidig krav om tillatelse til utslipp av gråvann i henhold til Forurensningsloven 12-3. Tiltaket er også søknadspliktig etter Plan- og bygningsloven. Renseanlegg for gråvann (innlagt vann) For hytter som installerer tett tank skal utslipp av gråvann utføres ihht. beskrivelser i avløpsplanen. Løsningene er tilpasset stedlige løsmasser, grunnvannsforhold og mindre bekkeløp. Det er viktig at slamavskiller blir registrert i kommunens tømmeregister. På grunn av høyt grunnvannsnivå er rensing av gråvann basert på infiltrasjon uegnet som eneste renseløsning. Det bør benyttes en prefabrikert filterkum for rensing av gråvannet. Rensing av gråvann ved hjelp av filterkummer vil gi bedre rensing av gråvannet enn enkle filterkummer som benyttes for hytter uten innlagt vann. Renset gråvann slippes ut til infiltrasjon i grunnen via grøft eller jordhaug. Prinsippskisser for jordhaug og pukkfylt grøft er lagt i Vedlegg 1. For hytter som velger å installere tett tank og gråvannsanlegg anbefales det å benytte samme leverandør for å begrense kjøring i hyttefeltet i forbindelse med service av anleggene. Eksempler på gråvannsanlegg er vist i Figur 9, Figur 10 og Figur 11. Anbefalt løsning samt plassering av renseanlegget for de enkelte hyttene er vist i Tabell 85 og Figur 12 til Figur 15. Enkelte hytter har flere mulige plasseringer av gråvannsutslippet, disse er markert a og b på figurene. Tillegg til driftsinstruks for private gråvannsrenseanlegg er gitt i Vedlegg 2. Figur 9. Jets Ecomotive A02 side 13 av 25
Figur 10. HACO gråvannsanlegg fra iovac Figur 11. Odin GVR-2 gråvannsanlegg. side 14 av 25
PLASSERING AV NYE GRÅVANNSANLEGG Tabell 8. Forslag til plassering av nye gråvannsanlegg for hver enkelt eiendom. Adresse Granerudsjøveien 20 Granerudsjøveien 21 Granerudsjøveien 23 Granerudsjøveien 24 Granerudsjøveien 25 Granerudsjøveien 27 Granerudsjøveien 28 Granerudsjøveien 30 Granerudsjøveien 31 Granerudsjøveien 32 Granerudsjøveien 33 Granerudsjøveien 35 Observasjoner ad SØ. Fjellskråning mot vest, fuktig drag. Område kan fylles opp/dreneres for etablering av tett tank og gråvannsanlegg. Ingen lufting over tak observert. ad N. Kjøkken V. Fjellskråning mot vest. Utløp fra gråvannsanlegg mot vest i skråning evt. på sørsiden. Lufting over tak. Ubebygd. Hytte antatt plasseres på fjellgrunn. To mulige bekkedrag (Ø og V) som går ned til badeplass. Filter bør etableres langs vei (2 x 5 m). Må trolig benytte pumpe fra gråvannsanlegg til utslippsfilter. Under bygging. Utslipp sør for hytte. Ubebygd. Hytte antas plasseres på fjellgrunn. Utslipp mot V eller Ø. Hytte plassert på fjellrygg. Kjøkken mot V. iodo og dusj i Ø. To mulige plasseringer av utløp fra gråvannsanlegg, V og Ø. Må sprenge for plass til tett tank og gråvannsanlegg. Mulighet for selvfall til utløp. iodo Ø. Tett tank og gråvannsanlegg med utløp mot S. Selvfall til grøft. iodo NV. Skråning mot V. Selvfall til grøft i skråning. Ubebygd tomt. Hytte antas plasseres på fjellgrunn. løtt område ved tappepunkt for vann. Utløp foreslås å anlegges mot sør. Pumpe til filter. iodo Ø. Opparbeidet uteplass vest. Gråvannsløsning trekkes nedenfor grusvei. iodo SV. Kjøkkenavløp mot NV, går til kum med vannspeil. Tett tank SV. Gråvannsanlegg NV, utløp på andre siden av veien (mot vest) Ubebygd. Flytte tomt mot gjerde i øst. Grunnlendt tomt. Utløp fra gråvannsløsning mot øst (mot gjerdet). Kommentar utslippsløsning Pukkfylt grøft (V) Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft side 15 av 25
Granerudsjøveien 36 Granerudsjøveien 37 Granerudsjøveien 38 Granerudsjøveien 39 Granerudsjøveien 40 Granerudsjøveien 41 Granerudsjøveien 42 Granerudsjøveien 46 Granerudsjøveien 50 Granerudsjøveien 52 Granerudsjøveien 54 Granerudsjøveien 57 Granerudsjøveien 60 Granerudsjøveien 62 Granerudsjøveien 67 Granerudsjøveien 69 iodo NØ. Gråvann ledes ut til løsmasser Ø for hytte. Ny løsning mot N. Nødvendig med pumpe fra renseanlegg til utløp. Dobbel hytte. Felles biodo Ø. Ingen lufting over tak. Utløpsrør Ø - SØ til løsmasser. Nytt gråvannsanlegg mot Ø eller SØ. Vil trenge pumpe. iodo i utebod, samt NV i hytte. Gråvannsløsning SV nedenfor uteplass. iodo NØ. Eks. gråvann ut N. Ny løsning NV. iodo og kjøkkenutløp mot Ø. Tett tank pluss gråvannsløsning mot NØ. Ubebygd. Gråvannsutslipp N på planlagt tomt. Ikke direkte nedstrøms utslippet til Granerudsjøveien 39. iodo mot Ø. Gråvannsløsning mot Ø, vil trenge pumpe til filter. iodo Ø, ved inngangsdør. Kjøkken V. Tett tank øst, gråvannsanlegg Ø/SØ. iodo S. Tett tank plasseres S, gråvannsanlegg N. løtt område, trangt. iodo S. Tett tank plasseres S. Gråvannsanlegg med utslipp V for hytte. To alternative plasseringer av utslippsgrøft er vist. Ubebygd. Tett tank og gråvannsanlegg etableres V for hytte. Gråvannsløsning Ø for hytte. Området er bløtt. iodo S. Kjøkken i N. Tett tank og gråvannsanlegg etableres SØ for hytte. Ubebygd. Tomt ligger i en skråning, fuktig drag på nedsiden. Utslipp fra gråvannsanlegg bør legges høyt i skråningen. Ubebygd. Utslipp av gråvann ledes mot V, under vei til filter som legges parallelt med vei. Felles gråvannsfilter (utslippsfilter) med 69. Gråvannet ledes bort fra borebrønn. Filterkum er etablert for gråvann V for hytte, ved anneks. Nytt utslipp av gråvann ledes mot V, under vei til felles utslippsfilter med 67. Gråvannet ledes bort fra borebrønn. Pukkfylt grøft for 2 hytter for 2 hytter side 16 av 25
Granerudsjøveien 71 Grunnmur. Utslipp av gråvann bør ledes NV, under vei og nedenfor tomt 73, vekk fra etablert borebrønn i S. Granerudsjøveien 73 Granerudsjøveien 75 Granerudsjøveien 76 Granerudsjøveien 78 Granerudsjøveien 80 Granerudsjøveien 82 Granerudsjøveien 84 Granerudsjøveien 85 Granerudsjøveien 87 Granerudsjøveien 89 Granerudsjøveien 91 iodo i Ø. Utslipp av gråvann kan legges i skråning V for hytte. Ubebygd. Flytte tomt mot N? Utslipp av gråvann mot V. Ubebygd. Tomt ligger i en skråning, fuktig drag på nedsiden. Utslipp fra gråvannsanlegg bør legges høyt i skråningen. Tomten er fylt opp med løsmasser, terrenget rundt er bløtt. ekk N for hytte. iodo i Ø. Tett tank bør plasseres Ø for hytte, gråvannsutslipp V for hytte. Ubebygd. Fuktig terreng. Tett tank og gråvannsanlegg i V, utslipp nedenfor gruset sti. Hytte ligger på fjell. iodo i Ø. Tett tank kan plasseres Ø. Eksisterende gråvannsløsning er filterposekum i SV, ved terrasse. Vokser mye bringebærbusker i utslippsområdet. Eventuelt nytt gråvannsfilter kan plasseres i samme område. iodo SØ. Tett tank plasseres S for hytte. Utløp for gråvann plasseres NV. Ubebygd. Gråvannsløsning med utslipp V på tomten. Ubebygd. Gråvannsløsning med utslipp mot søkket i terrenget mot SV. Ubebygd. Gråvannsløsning med utslipp mot søkket i terrenget mot SV. Ubebygd. Utslipp av gråvann mot SV, over veikryss. Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft Pukkfylt grøft Granerudsjøveien 92 Ubebygd. Utslipp av gråvann mot V-NV. Granerudsjøveien 94 Har tett tank i Ø som ikke er søkt om. Ny gråvannsløsning bør etableres i skråningen SV for hytte. Fuktig drag i terrenget mellom 92 og 94. side 17 av 25
Kart med plassering av gråvannsanlegg a b a b a b Figur 12. Plassering av utslippsgrøft for gråvann for Granerudsjøveien 20 32. b a a b Flytte tomt K Tappepunkt vann Figur 13. Plassering av utslippsfilter for gråvann for Granerudsjøveien 33 54. orehull er omtrent 700 m sør for tappepunkt (sør for 406/1/61). side 18 av 25
orebrønn nord K Figur 14. Plassering av utslippsfilter for gråvann for Granerudsjøveien 57 84. Figur 15. Plassering av utslippsfilter for gråvann for Granerudsjøveien 82 94. side 19 av 25
Vedlegg 1 Utdrag fra Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 9, 52a, 81 og 86. Kapittel 12 endret ved forskrift 15 des. 2005 nr. 1691 (i kraft 1 jan 2007). 12-1.Virkeområde for kapittel 12 Kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter, turist-bedrifter og lignende virksomhet med utslipp mindre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder dette kapittel bare dersom det er innlagt vann. Krav i kapittel 12 gjelder ikke påslipp til offentlig avløpsnett. Forurensningsforskriftens kapittel 12 - kommentardelen 1. ledd: estemmelsene i kapittel 12 gjelder for utslipp av sanitært og kommunalt avløpsvann fra avløpsanlegg mindre enn 50 pe, jf. definisjonen i 11-3 bokstav l). estemmelsene i kapittel 12 gjelder også for små avløpsanlegg med to eller flere påkoblinger, så lenge det samlete utslippet er under 50 pe. Antall pe kan beregnes teoretisk i henhold til verdier oppgitt i NS 9426: estemmelse av personekvivalenter, pe, til bruk i utslippstillatelse for avløpsvann. Kapittel 12 gjelder kun for utslipp av gråvann fra virksomhet med innlagt vann. Med virksomhet menes bolighus, hytter, turistbedrifter, skoler, forsamlingslokaler, kafeer, gatekjøkken, campingplasser, småbedrifter og lignende bygninger med utslipp av sanitært avløpsvann. Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs. Utslipp av gråvann fra bygning uten innlagt vann, regnes normalt som forurensning uten nevneverdig skade eller ulempe og trenger ikke utslippstillatelse, jf. forurensningsloven 8 tredje ledd. I konkrete tilfeller vil imidlertid gråvann kunne inneholde forurensning av en slik karakter at terskelen i forurensningsloven 8 tredje ledd er overskredet. Kommunen må i slike tilfeller informere den ansvarlig om at utslippet av gråvann må ha særskilt tillatelse i medhold av forurensningsloven 11 for å være lovlig, jf. forurensningsloven 7. side 20 av 25
12-3. Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye utslipp eller øke utslipp vesentlig uten at tillatelse er gitt i medhold av 12-5. Utslipp etablert før 1. januar 2007, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad dette følger av 12-16. Forurensningsforskriftens kapittel 12 - kommentardelen 1. ledd: Et utslipp kan ikke etableres eller økes vesentlig før tillatelse er gitt. Innholdet i søknad om utslippstillatelse følger av 12-4 første ledd. Oppføring av ny bygning eller endring av eksisterende bygning som medfører nytt utslipp av sanitært eller kommunalt avløpsvann, utløser krav om tillatelse i medhold av 12-5. Det samme gjelder nye utslipp av gråvann fra bygning med innlagt vann. Etablerte utslipp er søknadspliktig dersom de økes vesentlig. Kommunen bør kontaktes for å avklare hva som anses som vesentlig økning i det enkelte tilfellet. En vesentlig økning av utslippet kan bero både på økning i mengde, endring i type utslipp og endring av utslippssted. Følgende vil normalt innebære at utslipp økes vesentlig: - Installering av vannklosett, dusj, bad, våtrom o.l. 12-4. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysningene for 1) kommunens behandling, herunder: a) den ansvarliges navn og adresse, om utslippet skal etableres og drives i samsvar med kravene i 12-7 til 12-13, eller om det søkes b) om å fravike disse kravene, c) dokumentasjon på hvordan utslipp skal etableres og drives, d) plassering av avløpsanlegg og utslippssted på kart i målestokk 1:5000 eller større, e) utslippets størrelse i pe, jf. 11-3 bokstav m, f) beskrivelse av utslippsstedet, interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til g) drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet, h) oversikt over hvem som skal varsles, og samtykke fra kommunens planmyndighet dersom utslippet er i strid med endelige planer etter i) plan- og bygningsloven. parter og andre som kan bli særlig berørt av saken er varslet om innholdet i søknaden. Kopi av varselet skal sendes til kommunen samtidig med at parter og andre blir varslet. I varselet skal det 2) fremgå at uttalelser må være kommet til søker innen en frist på minst fire uker etter at varselet er sendt. side 21 av 25
søknad er sendt til kommunen, etter at uttalelsesfristen er utløpt, sammen med kvittering for at 3) varsel er sendt og eventuelle uttalelser. Reglene om varsel og granneskjønn i granneloven 6 til 8 gjelder ikke for utslipp etter denne forskrift. Forurensningsforskriftens kapittel 12 - kommentardelen 1. ledd: Søknadsplikten gjelder uansett avløpsløsning. Se kommentar til 12-3. Det skal således søkes om tillatelse når avløp går til tett tank. Søknad må leveres skriftlig. 12-5. ehandling av søknad Fullstendig søknad i overensstemmelse med krav i 12-7 til 12-13 skal avgjøres av kommunen innen seks uker. Dersom kommunen ikke har avgjort slik søknad innen fristens utløp, regnes tillatelse for gitt såfremt det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med dette. Klagefristen begynner å løpe fra den dagen fristen utløper. Fullstendig søknad om tillatelse til utslipp med krav som fraviker 12-7 til 12-13 skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker 12-7 til 12-13, herunder fastsette krav til utslippssted, -anordning og -dyp, eller nekte etablering av utslipp. Der søknad om utslipp er i samsvar med 12-7 til 12-13, kan kommunen kun varsle om utvidet saksbehandlingstid dersom fristen på seks uker ikke er utløpt, og dersom det foreligger særlige forhold som brukerkonflikter eller lignende. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Kommunen skal samordne behandling av søknad om utslippstillatelse etter dette kapittel med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven. Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at tillatelse er gitt, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere utslippet bort. Dersom utslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn. side 22 av 25
Vedlegg 2 Tillegg til driftsinstruks for private gråvannsrenseanlegg Hovedregel: Det er kun gråvann som skal tilføres renseanlegget. Med gråvann menes avløp fra dusj og vaskeservanter, badekar med normal størrelse, oppvaskmaskin og vaskemaskin. Gråvannsanlegg for en hytte med innlagt vann er dimensjonert for 5 personer og inntil 750 l/døgn. Avvik fra dette kan medføre at renseanlegget ikke fungerer optimalt, ikke tilfredsstiller fastsatte rensekrav, eller i verste fall slamflukt, gjentetting av anlegget og redusert levetid. Fremmedvann skal ikke tilknyttes avløpsledninger eller renseanlegget: Taknedløp (skal ledes til terreng). Drenering rundt grunnmur (skal ledes til terreng). Overvann fra terreng, grunnvann, bekkeløp. Prosessvann / spylevann fra renseanlegg for drikkevann skal ikke tilknyttes avløpsrenseanlegget. Vurder om dette kan tilknyttes gammelt renseanlegg, eller ledes via e egen slamavskiller til terreng eller pukkfylt grøft. Vann fra utvendige badestamper eller utvendige boblebad. Klorholdig vann fra innvendige boblebad / jacuzzi-anlegg. Skal det benyttes badekar som rommer mer enn 200 300 l, anbefales at renseanlegget oppdimensjoneres for å tåle slik tilførsel. Frosttapping på vannledninger/vannkraner skal ikke forekomme. Ved anleggsarbeider må ikke rørledninger benyttes for å transportere bort vann fra grøftebunn. Vil medføre tilførsel av finkornige sedimenter til filteret. Alle avløpsledninger bør spyles (og TV-inspiseres) før de tilknyttes renseanlegget. Dersom renseanlegget tilføres vann som omtalt punktvis over, vil dette kunne medføre overbelastning, luktproblemer, vannutslag til terreng, redusert renseeffekt og redusert levetid på renseanlegget. side 23 av 25
Følgende elementer skal ikke helles/kastes i vasken/sluket: ind, bleier, kondomer, vaskekluter, filler, nylonstrømper, leker, etc. Q-tips, bomullspinner, tanntråd, papirservietter, våtservietter, papir. Maling, løsningsmidler, sterke kjemikalier, etsende stoffer, plantevernmidler. Konsentrerte desinfeksjons- eller blekemidler. Motorolje, fett, white spirit, terpentin, etc. Klorin eller Plumbo (erstattes med mer miljøvennlige produkter). Sigarettstumper, snus, kattesand, aske. Frityrolje, smult, fett og oljer fra stekepanner (fett og olje tørkes av med papir, som kastes i søpla). Legemidler, medisiner, antibiotika, hårfargemidler. Q-tips, bind etc. kan medføre tette avløpsrør, eller forårsake driftsstans på avløps-pumpa. Kjemikalier og klorholdig vann vil kunne slå ut den biologiske aktiviteten i renseanlegget, og medføre dårlig renseeffekt og redusert levetid på renseanlegget. Tilføres fett i avløpsvannet, vil dette medføre en gradvis gjentetting av avløpsrørene. Kan også medføre vond lukt. side 24 av 25
Vedlegg 3 Opplysninger om borebrønn orebrønn sør. side 25 av 25