Møtet i klagenemnda settes umiddelbart etter møtet i fylkesutvalget.

Møteinnkalling Utvalg: Fylkesutvalget / klagenemnda Møtested: Cinderella Cafe, Brokelandsheia Dato: 10.05.2011 Tid: 15:00 Møtet i klagenemnda settes umiddelbart etter møtet i fylkesutvalget. Laila Øygarden Fylkesordfører AP Oddvar Skaiaa Fylkesvaraordfører KrF Tellef Inge Mørland Medlem AP Signe Ann Jørgensen SV Tarald Myrum Ap Arne Thomassen H Øystein Haga Medlem V Eyolf A. Bakke Ingrid Skårmo FRP Det er satt av møterom til gruppene fra kl. 14.00 på Cinderella. Forfall meldes snarest mulig til fylkesordføreren v/ Randi Mykland, randi.mykland@austagderfk.no. Fylkesrådmannen vil gi en del orienteringer etter møtet. Arendal, 2. mai 2011 Laila Øygarden fylkesordfører Kopi: Vararepresentantene Kontrollutvalget Politiske partier Statens vegvesen Internt: Ledergruppa/andre

[Skriv inn tekst]

[Skriv inn tekst]

Side Saksnr Innhold 1 PS 11/48 Videregående opplæring - endringer i klasseoppsett - skoleåret 2011/12 PS 11/49 Søknad om midler til kompetanseutvikling - Teknova PS 11/50 Klimapartnere - søknad om støtte for 2011 PS 11/51 Søknad om tilskudd til Arena Fritidsbåt 2011 PS 11/52 SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTET GLOBAL FUTURE - 2011 PS 11/53 TILSKUDD - VRI AGDER 2011 PS 11/54 Bolyst 2011 PS 11/55 PS 11/56 PS 11/57 Kommuneplan Froland. Offentlig ettersyn. Innsigelse Valg av representanter til vannområdeutvalgene i Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovalsvassdraget vannområde Søknad om støtte til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan PS 11/58 Søknad om støtte til Colour Line Setesdal Tour 2011 MS 11/10 Tildeling av tilskuddsmidler til hjortevilttiltak og lokale vilttiltak 2011 MS 11/11 Tildeling av tilskudd til friluftslivsformål 2011

Dato: Arkivref: 18.04.2011 2011/259-5991/2011 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Karen Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/21 Yrkesopplæringsnemnda 06.05.2011 11/48 Fylkesutvalget 10.05.2011 VIDEREGÅENDE OPPLÆRING - ENDRINGER I KLASSEOPPSETT - SKOLEÅRET 2011/12 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Det gjøres følgende endringer i antall klasser i forhold til vedtatt fordelingsplan for 2011: Skole Programområde Nivå Økning Reduksjon Arendal Studiespesialisering for minoritetsspråklige Vg1 1 Studiespesialisering Vg1 1 Salg, service og sikkerhet Vg2 1 Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 1 Blakstad Bygg- og anleggsteknikk Vg1 1 Byggteknikk Vg2 1 Treteknikk Vg2 1 Transport og logistikk Vg2 1 Dahlske Studiespesialisering Vg1 1 Teknikk og industriell produksjon Vg1 1 Helsearbeiderfag Vg2 1 Møglestu Helsesekretær Vg3 0,5 Medier og kommunikasjon Vg3 1 Påbygging til generell studiekompetanse Vg3 0,5 Risør vgs Studiespesialisering Vg1 0,5 Medier og kommunikasjon Vg3 1 Setesdal vgs Helse- og sosialfag Vg1 0,5 Studiespesialisering Vg1 1 Studiespesialisering Vg3 0,5 Strømsbu Design og håndverk Vg1 1 Elektrofag Vg1 1 Elektrofag, studiekompetanse 3 år Vg1 1 Restaurant- og matfag Vg1 1 Design og tekstil Vg2 0,5 Interiør Vg3 1

Tvedestrand og Åmli Utstillingsdesign Vg3 0,5 Kjole- og draktsyerfaget Vg3 1 Kvalifiseringskurs/fagopplæring i skole (teknikk og industriell produksjon) Vg2/Vg3 1 Bygg- og anleggsteknikk Vg1 0,5 Helsearbeiderfag Vg2 0,5 Sum 11,5 14 2. Følgende klasser kan settes i gang uten krav til 60 % oppfylling: Blakstad vgs, Vg2 båtbyggerfag Blakstad vgs, Vg2 klima, energi og miljøteknikk Møglestu vgs, Vg2 interiør- og utstillingsdesign Risør vgs, Vg1 service og samferdsel Setesdal vgs, Vg1 service og samferdsel Setesdal vgs, Vg1 byggteknikk Strømsbu vgs, Vg2 kokk- og servitørfag Tvedestrand og Åmli vgs (Åmli), Vg1 helse- og sosialfag Tvedestrand og Åmli vgs (Åmli), Vg2 helsearbeiderfag Tvedestrand og Åmli vgs, Vg3 studiespesialisering 3. Vg1 studiespesialisering med formgivningsfag ved Arendal vgs og Møglestu vgs settes ikke i gang. Dette gir imidlertid ingen reduksjon i klassetallet ved Arendal vgs og Møglestu vgs, Vg1 studiespesialisering, jfr. pkt 1. 4. Fylkesrådmannen får fullmakt til å fordele 1,4 mill. kroner i innsparte midler til de videregående skolene til ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige for skoleåret 2011/12. 5. De budsjettmessige konsekvensene av vedtaket i denne saken vil bli innarbeidet i rapporten for 2. tertial.

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår enkelte endringer i klasseoppsettet for skoleåret 2011/12. Endringene er i samsvar med de forutsetningene som følger av vedtatt budsjett. Etter de justeringer som foreslås regner en med at det vil være mulig å tilby samtlige søkere med rett tilbud om plass i henhold til opplæringsloven. Samtidig gir forslaget økt mulighet for å gi et tilbud om opplæring i skole for søkere som ikke får læreplass. Det er noe økning i andelen søkere til studieforberedende utdanningsprogram og noe reduksjon i andelen søkere til yrkesforberedende utdanningsprogram i forhold til forrige år. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Inneværende skoleår er det 222,5 klasser i videregående skole. I økonomiplan 2011 2014 og fordelingsplan for 2011 er det planlagt med 226 klasser ved de videregående skolene neste skoleår. 3.1.1 Kriterier for justering av klasseoppsettet Fylkestinget har i sak 63/1998 vedtatt følgende kriterier for justering av klasseoppsettet etter søknadsfristens utløp (i prioritert rekkefølge): 1. Søkere med opplæringsrett sikres plass i henhold til inntaksforskriftene. 2. Klasser med bare 60 % oppfylling eller mindre legges ned. Unntak er landslinjer, landsdekkende linjer og kurstilbud der fylkesting/fylkesutvalg har gjort vedtak om avviksordning. 3. Nye klasser opprettes innen budsjettets rammer etter følgende prioriterte rekkefølge: 3.1. Sikre søkere med opplæringsrett plass, jfr. pkt. 1. 3.2. Kurstilbud ut fra dokumentert behov i nærings- og arbeidslivet. 3.3. Ved stor oversøking til et kurstilbud. Ved kurstilbud som betinger lærlingplass etter fullført skoleutdanning må yrkesopplæringsnemndas vurdering innhentes. 4. Nedlegging/oppretting av klasser som avviker fra nevnte kriterier vedtas av fylkesutvalget. Det presiseres at søkere i dette dokumentet er definert slik: Søkere = primærsøkere (søkernes 1. ønske). Søkere med rett = søkere med ungdomsrett eller fullføringsrett. Voksne søkere med rett henvises i hovedsak til egne kurs som er spesielt organisert for voksne. 3.1.2 Geografisk fordeling av søkerne

Fylkesutvalget vedtok i møte 6. mai 2008, sak 46, videregående opplæring endringer i antall grupper og tilbud skoleåret 2008/09, bl.a. følgende: Fylkesrådmannen kan fordele søkerne til de ulike skolene etter geografiske/trafikale eller pedagogiske kriterier. Fylkesrådmannen legger til grunn at denne fullmakten gjelder inntil videre. 3.2 Organisering av opplæringen justeringer i kapasitet I fordelingsplanen er det fastsatt antall klasser innen ulike skoler/tilbud. På bakgrunn av dette har en fastsatt kapasitet for inntak (i hovedsak 15 og 30 elever). Fylkesrådmannen har hatt møter med skolene og diskutert bl.a. antall klasser og kapasitet. Innenfor noen tilbud anbefales redusert elevtall fordi mange søkere har behov for spesialundervisning/spesiell oppfølging. Fylkesrådmannens forslag til justeringer har i stor grad tatt hensyn til innspill fra skolene og det tas sikte på at forslaget også gir rom for grupper med redusert elevtall. I enkelte klasser kan det tas inn elever utover 15 og 30. Det er overbooket med ca. 100 elevplasser ved 1. inntak de siste årene. En har generelt gode erfaringer med dette. Forrige år ble det imidlertid bedre oppfylling enn tidligere, pga en gunstig utvikling i antall gjesteelever (færre gjesteelever fra Aust-Agder i andre fylker og flere gjesteelever i Aust- Agder). Fylkesrådmannen regner med at forslaget gir mulighet til å videreføre denne utviklingen, bl.a. ved at justeringene gir god kapasitetsutnyttelse. 4. SØKERTALL Vedlagt følger oversikt over antall søkere fordelt på utdanningsprogram/programområde/ skole. Søkere fra andre fylker som har søkt gjennom hjemfylkeskommunen, er i hovedsak registrert i vedlagte oversikt (per 14.4.11). Søkertallene i dette saksdokument er i samsvar med de vedlagte tabellene. En har imidlertid ikke fullstendig oversikt over antall søkere fra Vest-Agder og antall plasser Vest-Agder fylkeskommune ønsker å kjøpe/gi gjesteelevsgaranti for til Aust-Agder fylkeskommune. Det tas sikte på å få avklart dette i begynnelsen av mai, og at fylkesrådmannen kan gi nærmere informasjon om dette i møte i fylkesutvalget. Vedlagte tabell viser antall søkere med rett, antall søkere uten rett og antall særskiltsøkere. En gjør oppmerksom på at mange søkere uten rett vil få plass etter en individuell vurdering. Dette kan være minoritetsspråklige søkere, søkere som flytter til Aust-Agder eller søkere som andre fylkeskommuner betaler gjesteelevssats for.

4.1 Totalt søkertall Nedenfor følger oversikt over totalt søkertall de siste fem årene. 2007 2008 2009 2010 2011 Antall søkere til videregående skoler i Aust-Agder 4 152 4 102 4 227 4 289 4 337 Antall søkere til videregående skoler i andre fylker 395 322 289 255 201 Antall søkere til private/statlige videregående skoler* 73 37 54 Antall søkere til læreplass 458 491 480 482 485 Totalt antall søkere til videregående opplæring 5 005 4 915 5 069 5 063 5 077 *Antall søkere til private/statlige videregående skoler er ufullstendige, da de fleste søker direkte til skolene. For sammenligningens skyld er dette søkertall per 1. mars. Sammenlignet med forrige år er det 48 flere søkere til videregående skoler i Aust-Agder. Samtidig er det 54 færre søkere fra Aust-Agder til videregående skoler i andre fylker. Antall søkere til læreplass er omtrent som forrige år. Nedenfor følger en oversikt over totalt antall søkere med rett de siste fem årene (inkludert søkere med rett fra Aust-Agder til skoler i andre fylker og private vgs). 2007 2008 2009 2010 2011 Antall søkere med rett til Vg1 1 706 1 643 1 681 1 668 1 755 Antall søkere med rett til Vg2 1 390 1 565 1 544 1550 1 490 Antall søkere med rett til Vg3 876 823 944 899 964 Sum 3 972 4 031 4 169 4 117 4 209 Totalt er det en økning med 92 søkere med rett i forhold til forrige år. Dette er omtrent som forventet, og det er i klasseoppsettet for neste skoleår foreslått en økning med 3,5 klasser. Det er en økning i årskullet fra grunnskolen med 24 elever i forhold til forrige år, og en økning i antall søkere med rett til Vg1 med 87 søkere. Det er registrert 91 søkere til studiespesialisering med hverdagslivstrening (1. 5. år). I ovennevnte tabell er disse søkerne registrert som søkere til Vg1. Dette er i samsvar med Utdanningsdirektoratets vedtak i forhold til nasjonal statistikk. Det er derfor ikke helt samsvar mellom økningen i denne tabellen og tabellen under pkt. 4.3, der det fremgår at antall søkere til Vg1 til videregående skoler i Aust-Agder er omtrent som forrige år. Tabellen over viser en reduksjon i antall søkere til Vg2 med 60 søkere og en økning i antall søkere til Vg3 med 65 søkere.

4.2 Søkertall fordelt på utdanningsprogram Nedenfor følger en orientering om søking til samtlige utdanningsprogram innen Vg1 og enkelte programområder innen Vg2 og Vg3, jfr. vedlegg. I tillegg følger enkelte forslag til endringer i antall klasser i forhold til vedtatt klasseoppsett for skoleåret 2011/12. Bygg og anleggsteknikk Vg1 Det er 131 søkere (111 med rett) til 150 plasser. Blakstad vgs har 57 søkere til 75 plasser. Dahlske vgs har 33 søkere til 30 plasser, Møglestu vgs har 15 søkere til 15 plasser, Setesdal vgs har 10 søkere til 15 plasser og Tvedestrand og Åmli vgs har 16 søkere til 15 plasser. Det foreslås å redusere med en klasse ved Blakstad vgs. Det tas likevel sikte på å opprettholde tilbudet ved Veksthuset. I tillegg foreslås å øke med 0,5 klasse ved Tvedestrand og Åmli vgs. Det foreslås ingen økning i kapasiteten, men økningen gir mulighet for å dele klassen i mindre grupper for å gi spesialundervisning/tilpasset opplæring. Vg2 bygg- og anleggsteknikk Tabellen nedenfor viser søkingen til samtlige programområder på Vg2-nivå innen bygg- og anleggsteknikk. Antall plasser fremgår i parentes. Skole Anleggsteknikk* Byggteknikk Klima, energi, miljø Treteknikk Sum Blakstad 22** (14) 60 (45) 8 (15) 1 (15) 91 (89) Setesdal 14 (15) 14 (15) Sum 22 (14) 74 (60) 8 (15) 1 (15) 105 (104) * landslinje med total kapasitet på 60 plasser **antall søkere fra Aust-Agder Vg2 byggteknikk Blakstad vgs har 60 søkere til 45 plasser, og det foreslås å øke med en klasse. Vg2 klima, energi, og miljøteknikk Det er 8 søkere til 15 plasser ved Blakstad vgs. Dette er det eneste tilbudet i Aust-Agder, og det foreslås at klassen settes i gang uten krav til 60 % oppfylling. Klassen vil sannsynligvis få bedre oppfylling enn søkertallene viser, pga tilbud til sekundærsøkere. Vg2 treteknikk Det er 1 søker til 15 plasser ved Blakstad vgs. Det foreslås at tilbudet ikke settes i gang. Vg2 treteknikk har hatt 1 4 søkere i flere år, og i forbindelse med klasseoppsettet for 2012 vil fylkesrådmannen vurdere om tilbudet bør legges ned. Design og håndverk Vg1 Det er 78 søkere (74 med rett) til 75 plasser. Møglestu vgs har 13 søkere til 15 plasser, Risør vgs har 10 søkere til 15 plasser og Strømsbu vgs har 55 søkere til 45 plasser. Det foreslås å øke med en klasse ved Strømsbu vgs. Vg2 design og håndverk Tabellen nedenfor viser søkingen til samtlige programområder på Vg2-nivå innen design og håndverk. Antall plasser fremgår i parentes.

Skole Båtbyggerfag* Gullsmed* Design og Frisør Interiør og Sum tekstil utstillingsdesign Blakstad 9 (15) 9 (15) Møglestu 6 (15) 6 (15) Setesdal 22 (15) 22 (15) Strømsbu 22 (15) 29 (15) 10 (15) 61 (45) Sum 9 (15) 22 (15) 22 (15) 29 (15) 16 (30) 98 (90) *landsdekkende Dersom en ikke tar hensyn til de landsdekkende tilbudene er det 67 søkere til 60 plasser. Strømsbu vgs har 61 søkere til 45 plasser, og det foreslås derfor å øke med 0,5 klasse Vg2 design og tekstil. Møglestu vgs, Vg2 interiør og utstillingsdesign har 6 søkere. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet settes i gang pga sekundærsøkere. Oppfyllingen er imidlertid usikker, og det foreslås at tilbudet kan settes i gang uten krav til 60 % oppfylling. Vg3 interiør og Vg3 utstillingsdesign Det er 3 søkere til 15 plasser Vg3 interiør og ingen søkere til 0,5 klasse Vg3 utstillingsdesign. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudene ikke settes i gang. Vg3 kjole og draktsyerfaget Det er 22 søkere til 15 plasser. Det foreslås å øke med en klasse da en har mottatt ønske fra andre fylkeskommuner om å kjøpe ca. 10 plasser. Elektrofag Vg1 Det er 113 søkere (108 med rett) til 60 plasser. Dahlske vgs har 53 søkere til 30 plasser, Risør vgs har 11 søkere til 15 plasser og Strømsbu vgs har 49 søkere til 15 plasser. Elektrofag, studiekompetanse, 3 år Dette er et nytt tilbud ved Strømsbu vgs og har 4 søkere til 15 plasser. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet ikke settes i gang. Samtidig foreslås at det økes med en ordinær klasse Vg1 elektrofag ved Strømsbu vgs. Klassetallet innen Vg1 blir da tilsvarende som inneværende skoleår. Det foreslås ingen ytterligere økning pga læreplasser. Vg2 data og elektronikk og Vg2 elenergi Det er 5 søkere til 15 plasser Vg2 data og elektronikk og det er 64 søkere (62 med rett) til 43 plasser elenergi. Pga mangel på læreplasser foreslås ingen økning i antall klasser innen Vg2 elenergi, og pga denne oversøkingen foreslås det at Vg2 data og elektronikk settes i gang. Det er fortsatt en oversøking med 11 søkere, og det kan bli aktuelt å øke elevtallet i enkelte klasser for å kunne tilby samtlige søkere plass. Fylkesrådmannen vil vurdere dette i samarbeid med skolene i august. Helse- og sosialfag Vg1 Det er 223 søkere (205 med rett) til 218 plasser. Dahlske vgs har 64 søkere til 45 plasser, Møglestu vgs har 21 søkere til 30 plasser, Setesdal vgs har 16 søkere til 23 plasser, Strømsbu vgs har 91 søkere til 75 plasser, Tvedestrand og Åmli vgs har 31 søkere til 45 plasser. Det er 8 søkere som ønsker plass i Åmli og 23 søkere som ønsker plass på Holt.

Det foreslås å redusere med 0,5 klasse ved Setesdal vgs. Det er stor oversøking både til Dahlske vgs og Strømsbu vgs. Det foreslås at klassetallet ved Tvedestrand og Åmli vgs opprettholdes, og at det overføres søkere fra Strømsbu vgs til Tvedestrand og Åmli vgs (Holt) etter geografiske kriterier (Østregionen og Arendal øst). Enkelte søkere til Dahlske vgs kan få tilbud om plass ved Møglestu vgs. Vg1 helse- og sosialfag over to år for minoritetsspråklige Det er 13 søkere til 15 plasser, og det foreslås at tilbudet settes i gang. Vg2 helse- og sosialfag Tabellen nedenfor viser søkingen til samtlige programområder på Vg2-nivå innen helse- og sosialfag. Antall plasser fremgår i parentes. Skole Barne- og Helsearbeiderfag Helseservicefag Hudpleie* Sum ungdomsarbeiderfag Dahlske 43 (30) 43 (30) Møglestu 32 (30) 13 (15) 45 (45) Setesdal 14** (15) 7 (7) 21 (22) Strømsbu 69 (30) 41 (30) 17 (15) 127 (75) Tvedestrand 10 (15) 9 (30) 19 (45) og Åmli vgs Sum 125 (90) 100 (97) 13 (15) 17 (15) 255 (217) *samarbeid med Vest-Agder ** 9 med rett Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag og Vg2 helsearbeiderfag Det er totalt 255 søkere til 217 plasser. Strømsbu vgs har 110 søkere til 60 plasser, men har ikke kapasitet til å øke innen Vg2 barneog ungdomsarbeiderfaget eller innen Vg2 helsearbeiderfaget. Fylkesrådmannen foreslår at det økes med 0,5 klasse Vg2 helsearbeiderfag ved Tvedestrand og Åmli vgs. Det er 3 4 søkere som ønsker plass i Åmli, og det vil da bli 0,5 klasse i Åmli og 2 klasser på Holt. Det overføres søkere fra Arendal øst til Tvedestrand og Åmli vgs (Holt). I tillegg foreslås å øke med en klasse Vg2 helsearbeiderfag ved Dahlske vgs. Setesdal vgs har 1,5 klasse med 23 plasser. Til Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag er det 14 søkere (9 med ungdomsrett) til 15 plasser. Til Vg2 helsearbeiderfag er det 7 søkere (5 med ungdomsrett) til 7 plasser. Det er 14 søkere med ungdomsrett, og det foreslås ingen endring innen Vg2 helse- og sosialfag ved denne skolen. Vg3 helsesekretær Møglestu vgs har 6 søkere til 15 plasser. I tillegg er det 2 søkere til voksenopplæring. Det foreslås å redusere med 0,5 klasse. Idrettsfag Vg1

Tvedestrand og Åmli vgs har 26 søkere til 30 plasser. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Vg2 og Vg3 idrettsfag Det er 25 søkere til 30 plasser på Vg2 idrettsfag og 33 søkere til 45 plasser på Vg3 idrettsfag. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Musikk, dans og drama Vg1 Dahlske vgs har 60 søkere (58 med rett) til 40 plasser (42 ønsker fordypning musikk, 9 ønsker drama og 9 ønsker dans). Forrige år var det 100 søkere til 30 plasser (40 ønsket fordypning drama og 60 ønsket musikk). Det er derfor en betydelig reduksjon i søkingen til musikk, dans og drama inneværende år. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet, og det er planlagt med 13 plasser drama, 17 plasser musikk og 10 plasser dans. Medier og kommunikasjon Vg1 Det er 115 søkere (107 med rett) til 90 plasser. Forrige år var det 133 søkere til 90 plasser. Det er derfor noe reduksjon i antall søkere til medier og kommunikasjon. Møglestu vgs har 34 søkere til 30 plasser, Risør vgs har 21 søkere til 15 plasser og Strømsbu vgs har 60 søkere til 45 plasser. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Vg3 medier og kommunikasjon Det er 69 søkere til 90 plasser. Møglestu vgs har 19 søkere til 30 plasser, Risør har 19 søkere til 30 plasser og Strømsbu vgs har 31 søkere til 30 plasser. Fylkesrådmannen foreslår å redusere med en klasse ved Møglestu vgs og en klasse ved Risør vgs. Samtlige søkere får imidlertid tilbud om plass ved at tilbudet kombineres med Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Naturbruk Vg1 Tvedestrand og Åmli vgs har 28 søkere (25 med rett) til 30 plasser. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Vg3 landbruk Tvedestrand og Åmli vgs har 6 søkere (4 med rett) til 8 plasser. Restaurant- og matfag Vg1 Det er 54 søkere (49 med rett) til 75 plasser. Det har i flere år vært en reduksjon i søkingen til restaurant- og matfag. Forrige år var det 55 søkere, og det er derfor fortsatt svak søking til dette utdanningsprogrammet. Møglestu vgs har 13 søkere til 15 plasser og Strømsbu vgs har 41 søkere til 60 plasser. Fylkesrådmannen foreslår å redusere med en klasse ved Strømsbu vgs.

Vg2 kokk- og servitørfag Strømsbu vgs har 22 søkere til 30 plasser (2 klasser). I tillegg kan det være aktuelt å tilby søkere som ikke har fått læreplass et tilbud i samarbeid med Vg2 kokk- og servitørfag. Det foreslås derfor ingen reduksjon i klasseoppsettet, og at klassene settes i gang uten krav til 60 % oppfylling. Service og samferdsel Vg1 Det er 88 søkere (82 med rett) til 105 plasser. Arendal vgs har 27 søkere til 30 plasser, Dahlske vgs har 30 søkere til 30 plasser, Møglestu vgs har 15 søkere til 15 plasser, Risør vgs har 9 søkere til 15 plasser og Setesdal vgs har 7 søkere (5 med rett) til 15 plasser. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Samtidig foreslås under tvil at Vg1 service og samferdsel ved Setesdal vgs, avd. Hovden kan settes i gang uten krav til 60 % oppfylling. Dette tilbudet har 7 søkere (5 med rett). En har foreløpig ikke oversikt over eventuelle søkere fra Vest-Agder. Vg2 IKT-servicefag Strømsbu vgs har 36 søkere til 15 plasser. Forrige år var det 59 søkere. Det foreslås ingen økning da det vil være vanskelig å skaffe nok læreplasser. Vg2 salg, service og sikkerhet Det er 72 søkere til 90 plasser. Arendal vgs har 17 søkere til 30 plasser, Dahlske vgs har 27 søkere til 30 plasser, Møglestu vgs har 16 søkere til 15 plasser og Risør har 12 søkere til 15 plasser. Det foreslås å redusere med en klasse ved Arendal vgs. Vg2 transport og logistikk Blakstad vgs har 15 søkere (10 med rett) til 30 plasser. Det foreslås å redusere med en klasse. Studiespesialisering Vg1 Det er 616 søkere (600 med rett) til 550 plasser. Forrige år var det 535 søkere. Arendal vgs har 274 søkere (inkludert 3 til tilbud for minoritetsspråklige og 6 til formgivningsfag) til 240 plasser. I forhold til forrige år er det en økning med 52 søkere. Dahlske vgs har 154 søkere til 110 plasser. Forrige år var det 125 søkere til 120 plasser. Møglestu vgs har 53 søkere (inkludert 1 til formgivningsfag) til 60 plasser, Risør vgs har 42 søkere til 30 plasser, Setesdal vgs har 42 søkere til 70 plasser og Tvedestrand og Åmli vgs har 51 søkere (inkludert 8 til dans) til 60 plasser. Det foreslås å øke med en klasse ved Arendal vgs, en klasse ved Dahlske vgs og 0,5 klasse ved Risør vgs. Til Setesdal vgs (Hornnes) er det 33 søkere til 60 plasser. I tillegg er det 9 søkere til 10 plasser på Hovden. Det foreslås å redusere med en klasse på Hornnes. Vg1 studiespesialisering med formgivningsfag Arendal vgs har 6 søkere og Møglestu vgs har 1 søker. Fylkesrådmannen foreslår at tilbudet ikke settes i gang ved noen av skolene pga få søkere. Dersom tilbudet settes i gang må det gis et tilbud innen formgivningsfag for en liten gruppe elever i tre år. Forslaget gir imidlertid ingen reduksjon i klasseoppsettet, jfr. omtale under Vg1 studiespesialisering.

Vg1 studiespesialisering over to år for minoritetsspråklige Arendal vgs har 3 søkere til ca. 15 plasser. Det foreslås at tilbudet ikke settes i gang. Det er imidlertid minoritetsspråklige søkere til samtlige videregående skoler, og fylkesrådmannen foreslår derfor at det isteden fordeles midler til de ulike skolene til ekstra språkopplæring til disse elevene. Vg2 studiespesialisering Tabellen nedenfor viser søking til de ulike fordypningene. Tallene i parentes er forrige år. Skole Formgivning Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Sum søkere Ant. plasser Arendal 76 156 232 210 Dahlske 33 80 113 120 Møglestu 7 21 31 59 60 Risør 16 9 25 30 Setesdal 12 32 44* 60 Tvedestrand og Åmli 27 32 59 60 Sum 7 (18) 185 (204) 340 (320) 532 (542) 540 (565) * Ifølge Setesdal vgs er det 59 søkere til Hornnes hvorav 22 søkere fra Byremo. En har ikke fått bekreftet om Vest-Agder fylkeskommune kjøper plass til disse søkerne. Med forbehold om at Vest-Agder fylkeskommune fortsatt kjøper plass for søkere fra Byremo, foreslår fylkesrådmannen ingen reduksjon ved Setesdal vgs (Hornnes). Det er oversøking med 22 søkere til Arendal vgs, men 7 ledige plasser ved Dahlske og 1 ledig plass ved Tvedestrand og Åmli vgs. Da ca 10 søkere også har søkt videregående opplæring i utlandet, regner fylkesrådmannen med at samtlige kvalifiserte søkere vil få plass. En vil imidlertid vurdere dette etter hvert. Vg3 studiespesialisering Tabellen nedenfor viser søking til de ulike fordypningene. Tallene i parentes er forrige år. Skole Formgivning Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Sum søkere Ant. plasser Arendal 8 77 158 243 240 Dahlske 33 86 119 120 Møglestu 6 22 26 54 60 Risør 14 17 31 30 Setesdal 16 25 41* 60 Tvedestrand og Åmli 19 19 38 45 Sum 14 (7) 181 (207) 331 (334) 526 (548) * Ifølge Setesdal vgs er det 40 søkere til Hornnes hvorav 9 fra Vest-Agder. Det foreslås å redusere med 0,5 klasse. IB-linje Det er 31 søkere til Vg2 og 16 søkere til Vg3. 555 (580)

Teknikk og industriell produksjon Vg1 Det er 151 søkere (135 med rett) til 180 plasser. Forrige år var det 169 søkere. Blakstad vgs har 35 søkere til 30 plasser, Dahlske vgs har 32 søkere til 51 plasser, Risør vgs har 22 søkere til 30 plasser, Setesdal vgs har 17 søkere til 15 plasser og Strømsbu vgs har 45 søkere til 50 plasser. Det foreslås å redusere med en klasse ved Dahlske vgs. Det tas likevel sikte på å opprettholde tilbudet ved Østerhus. Foreløpig er det 6 søkere til dette tilbudet. Vg2 Tabellen nedenfor viser søkingen til samtlige programområder på Vg2-nivå innen utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon. Antall plasser fremgår i parentes. Skole Arbeidsmaskiner Bilskade, lakk, Kjøretøy Industriteknologi Sum karosseri Blakstad 17 (15) 17 (15) Dahlske 19 (15) 19 (15) Risør 9 (15) 9 (15) Strømsbu 14 (15) 44 (38) 17 (25) 75 (78) Sum 17 (15) 14 (15) 44 (38) 45 (55) 120 (123) Det er totalt 120 søkere til 123 plasser. Det foreslås ingen endring i klasseoppsettet. Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Tabellen nedenfor viser søkingen til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. Skole Antall søkere Antall plasser Forslag til endring gir følgende antall plasser Arendal vgs 82 30 60 Møglestu vgs 88 60 71 Risør vgs 18 15 11 Setesdal vgs 20 30 30 Strømsbu vgs 49 60 60 Tvedestrand og Åmli 16 20 20 vgs Sum 273 215 252 Det er 273 søkere (206 med rett) til 215 plasser. Det foreslås å øke med en klasse ved Arendal vgs. Fylkesrådmannen foreslår også å øke med 0,5 klasse ved Møglestu vgs. Dette gir en økning med 11 plasser (en kombinert klasse med ca 19 elever ved Vg3 medier og kommunikasjon og 11 elever ved Vg3 påbygging til generell studiekompetanse). Samtidig foreslås det å redusere med en klasse Vg3 medier og kommunikasjon ved Risør vgs, og at en klasse Vg3 påbygging til generell studiekompetanse kombineres med Vg3 medier og kommunikasjon. Dette vil sannsynligvis gi ca 19 elever på Vg3 medier og kommunikasjon og 11 elever på Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

I tillegg til ovennevnte søkertall har Arendal vgs 29 søkere til 30 plasser 4. år påbygging til generell studiekompetanse. Totalt er det 302 søkere til 245 plasser. Fylkesrådmannens forslag gir totalt 282 plasser. Forrige år var det 259 søkere til 200 plasser (økt til 230 plasser ved skolestart). Vg2 kvalifiseringskurs/vg3 fagopplæring i skole Det er behov for å øke opplæringstilbudet til søkere som ikke får læreplass i bedrift. Blakstad vgs har i budsjettet et kvalifiseringskurs for denne gruppen. Dette er i hovedsak et tilbud innen byggfagene og transportfagene. Fylkesrådmannen foreslår at et tilsvarende tilbud etableres ved Strømsbu vgs innen teknikk og industriell produksjon (bilfagene og industriteknologi). I tillegg er det god kapasitet innen Vg2 kokk- og servitørfag, og Strømsbu kan derfor også gi kvalifiseringstilbud innen disse fagene. Dersom det er aktuelt å tilby kvalifiseringskurs innen helse- og sosialfagene, kan dette bli aktuelt å tilby ved Tvedestrand og Åmli vgs (Holt) i tilknytning til Vg2 helsearbeiderfag. Fylkesrådmannen vil vurdere i august/september om det er behov for å sette i gang disse tilbudene. Forslaget i dette saksdokument vil gi en bedre beredskap enn tidligere i forhold til å gi et relevant skoletilbud på et tidlig tidspunkt til søkere som ikke har fått læreplass i bedrift. 4.3 Oppsummering endringer i søking til Vg1 ved videregående skoler i Aust-Agder Utdanningsprogram Vg1 Antall søkere 2011 2010 Endring totalt antall søkere % Totalt Med rett Totalt Med rett Bygg- og anleggsteknikk 131 111 133 121-2 % Design og håndverk 78 74 68 64 +15 % Elektrofag 113 108 126 114-10 % Helse- og sosialfag 236 218 249 235-5 % Idrettsfag 27 27 36 36-25 % Musikk, dans, drama 60 58 100 94-40 % Medier og kommunikasjon 115 107 133 127-14 % Naturbruk 28 25 20 17 + 40 % Restaurant- og matfag 54 49 55 50-2 % Service og samferdsel 88 82 82 78 + 7 % Studiespesialisering 616 600 535 518 + 15 % Teknikk og industriell 151 135 169 157-11 % produksjon Sum 1 697 1 594 1 706 1 611-0,5 % Antall søkere til Vg1 ved videregående skoler i Aust-Agder er omtrent som forrige år. Det er imidlertid betydelig økning i søkingen til Vg1 studiespesialisering, og noe økning til design og håndverk, naturbruk og service og samferdsel.

Søkingen til Vg1 bygg- og anleggsteknikk og Vg1 restaurant- og matfag er omtrent som forrige år. Det er en betydelig reduksjon i søkingen til Vg1 musikk, dans og drama, men det er fortsatt oversøking til dette tilbudet. Samtidig er det noe reduksjon i søkingen til Vg1 elektrofag, Vg1 helse- og sosialfag, Vg1 idrettsfag, Vg1 medier og kommunikasjon og Vg1 teknikk og industriell produksjon. I tillegg til ovennevnte søkertall er det 30 søkere til studiespesialisering med hverdagslivstrening, 1. år. Totalt søkertall til Vg1 er derfor 1 727. Det er 1 469 avgangselever fra grunnskolen, og 1 460 (99,4%) av disse har søkt videregående opplæring gjennom fellesinntaket i Aust-Agder. I tillegg er det 267 søkere til Vg1 som har gått ut av grunnskolen tidligere. 5. ØKONOMI Forslag til justeringer under pkt. 1 er innenfor budsjettets rammer. Foreløpige beregninger viser at forslaget under pkt. 1 gir en innsparing på om lag 1,2 mill. kroner for høsten 2010. Endringene innebærer også at en vil få økte gjesteelevsinntekter bl.a. i forbindelse med opprettelsen av en ekstra klasse Vg3 kjole og draktsyerfaget. Samtidig ser det ut til at en får noe færre elever i andre fylker. Opprettelse av en klasse Vg3 kjole og draktsyerfaget vil medføre økt utstyrsbehov på om lag 0,5 mill. kroner. Øvrige forslag til endringer innebærer så langt en kjenner til ikke store endringer i utstyrsbehov, slik at en vil kunne tilpasse dette innenfor rammene i budsjettet. I forbindelse med rapporten for 2. tertial vil en komme tilbake til de budsjettmessige endringene som følger av endringer i antall klasser, gjesteelever, overtallighet m.v. 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannens forslag til endringer i antall klasser fører til følgende endringer i antall plasser: Vg1 Skole Utdanningsprogram Økning plasser Arendal Studiespesialisering, Reduksjon plasser minoritetsspråklige Studiespesialisering 30 Blakstad Bygg og anleggsteknikk 15 Dahlske Studiespesialisering 30 Teknikk og industriell produksjon 15 Risør Studiespesialisering 15 Setesdal Helse- og sosialfag 8 Studiespesialisering 30 Strømsbu Design og håndverk 15 Elektrofag 15 Elektrofag, 3 årig 15 Restaurant og matfag 15 15

Tvedestrand og Bygg- og anleggsteknikk 0 Åmli Sum 105 (5 kl) 113 (6,5 kl) Det foreslås å redusere med 1,5 klasse og 8 elevplasser. Vg2 Skole Programområde Økning plasser Reduksjon plasser Arendal Salg, service og sikkerhet 15 Blakstad Byggteknikk 15 Treteknikk 15 Transport og logistikk 15 Dahlske Helsearbeiderfag 15 Strømsbu Design/tekstil 8 Tvedestrand Helsearbeiderfag 8 Sum 46 (3 kl) 45 (3 kl) Det foreslås ingen endring i antall klasser eller plasser. Vg3 Skole Programområde Økning plasser Reduksjon plasser Arendal Påbygging, generell studiekompetanse 30 Møglestu Helsesekretær 8 Medier og kommunikasjon 11 Påbygging generell studiekompetanse 11 Risør vgs Medier og kommunikasjon 11 Setesdal Studiespesialisering 15 Strømsbu Interiør 15 Utstillingsdesign 7 Kjole- og draktsyerfaget 15 Sum 56 (2,5 kl) 67 (4,5 kl) Det foreslås en reduksjon med 2 klasser og 11 plasser. I tillegg foreslås at det avsettes midler ved Strømsbu vgs til en klasse Vg2 kvalifiseringskurs/ Vg3 fagopplæring i skole innen utdanningsprogrammet for teknikk og industriell produksjon. Fylkesrådmannen er usikker på om det er nok elevplasser på Vg1-nivå i Arendal og Vestregionen. En vil derfor vurdere dette i løpet av sommeren, når det er klart hvor mange søkere som får plass i Vest-Agder og ved private videregående skoler. Det kan derfor være behov for økning i klassetallet på Vg1-nivå. Forslaget er en økt satsing i forhold til å få flere til å fullføre videregående opplæring i skole. Det er både en økning innen Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, og en økning i tilbud til søkere som ikke får læreplass. Fylkesrådmannen foreslår at enkelte tilbud kan settes i gang uten krav til 60 % oppfylling. Begrunnelsen for å opprettholde flere av disse tilbudene, er at søkerne skal ha mulighet til å fullføre opplæringen. Det foreslås også en økt satsing på ekstra språkopplæring for minoritetsspråklige. Dette kan også øke muligheten for at flere gjennomfører og består videregående opplæring.

Søkingen og forslaget til klasseoppsett vil sannsynligvis gi betydelige merinntekter for gjesteelever. Forslag til endringer i dette saksdokument er en avveining mellom ulike hensyn som antall søkere med rett, antall søkere med behov for spesialundervisning, antall læreplasser og politiske føringer. Vedlegg: Antall søkere til videregående skole 2011

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Stu Kurskode Kursnavn Skolnavn Klasser Plasser AntRett AntU rett AntSær Sum Ledige BA BABAT1---- Bygg og anleggsteknikk BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 5 68 40 10 50 18 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 2 29 29 3 0 32-3 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 1 13 11 1 1 0 13 0 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 15 5 5 0 10 5 0 TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 1 15 15 1 0 16-1 0 BABAT1B--- Bygg/anlegg, 2-årig,2.år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 1 0 1 0 0 BABAT1H--- Bygg/anlegg, GRKO BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 0 7 4 3 0 7 0 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 1 0 1 0 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 1 1 0 1 0 0 BABYG2---- Byggteknikk BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 3 45 58 2 0 60-15 0 SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 1 15 13 1 0 14 1 0 BABYG2H--- Byggteknikk, GRKO BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 0 0 0 0 0 0 BAKEM2---- Klima-/energi/miljøtekn BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 1 15 8 0 8 7 0 BATMF3H--- Tømrerfaget, GRKO BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 0,5 8 0 0 8 0 BATRT2---- Treteknikk BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 1 15 1 0 1 14 0 BAANL2L--- Anleggsteknikk, LAL BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 4 60 65 2 3 0 70-10 0 Total 20,5 308 251 25 8 0 284 24 0 DH DHBBF2M--- Båtbyggerfag, LAD BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 1 15 7 1 1 0 9 6 0 DHDGH2M--- Design/gullsmedhåndverk, LAD SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 15 9 13 0 22-7 0 DHDHV1---- Design og håndverk MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 1 14 10 2 0 12 2 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 1 15 9 1 0 10 5 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 3 43 46 4 3 0 53-10 0 DHDHV1H--- Design/håndv, GRKO MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 1 0 1 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 2 2 0 2 0 0 DHDTE2---- Design og tekstil STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 1 15 20 1 1 0 22-7 0 DHFRI2---- Frisør STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 1 14 22 5 1 0 28-14 0 DHFRI2H--- Frisør, GRKO STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 1 0 1 0 0 DHGUL3F1-- Gullsmedfaget, ALTVG3, 1. år SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 0,5 14 2 14 0 16-2 0 DHGUL3H--- Gullsmedfaget, GRKO SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 1 1 0 1 0 0 ALT 1?- : 0 c.> Side 1 av 9 L A L ct, <- D clz_ k-e 4L. c<1

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Stu Kurskode Kursnavn Skolnavn Klasser Plasser AntRett AntUrett AntSær Wil Sum Ledige Side 2 av 9

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Side 3 av 9

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Stu Kurskode Kursnavn Skolnavn Klasser Plasser AntRett AntUrett AntSær Sum Ledige MK MKMED1---- Medier og kommunikasjon MØGLESTU VIDEREGAENDE SKC 2 30 31 3 0 34-4 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 1 15 19 2 0 21-6 0 STRØMSBU VIDEREGAENDE SKC 3 45 57 3 0 60-15 0 MKMED2---- Medier og kommunikasjon MØGLESTU VIDEREGAENDE SKC 2 28 24 1 1 0 26 2 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 1 15 11 0 11 4 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 3 43 44 1 0 45-2 0 MKMED2H--- Medier/komm, GRK0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 2 1 1 0 2 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 2 2 0 2 0 0 MKMED3---- Medier/komm, studieforb MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 2 30 19 0 19 11 0 RISØR VIDEREGAENDE SKOLE 2 30 19 0 19 11 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 2 30 31 0 31-1 0 Total 18 270 256 10 4 0 270 0 0 NA NAHH02---- Heste- og hovslagerfag TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 0,5 8 5 2 0 7 1 0 NALBR3---- Landbruk TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 0,5 8 4 2 0 6 2 0 NALGA2---- Landbruk og gartnernæring TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 1 15 11 2 0 13 2 0 NANAB1---- Naturbruk TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 2 30 26 2 0 28 2 0 NANAB3---- Naturbruk, studieforb TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 1 15 9 1 0 10 5 0 Total 5 76 55 9 0 64 12 0 PB PBPBY3---- Påbygg til gen stk ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 30 62 20 0 82-52 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 2 60 68 20 0 88-28 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 0,5 11 13 5 0 18-7 0 SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 1 30 17 3 0 20 10 0 STRØMSBU VIDEREGAENDE SKC 2 60 34 15 0 49 11 0 TVEDESTRAND OG AMLI VIDERE 0,5 20 12 4 0 16 4 0 PBPBY4---- Påb.gsk etter yrkeskompetanse ARENDAL VIDEREGAENDE SKOL 1 30 29 0 29 1 0 Total 8 241 206 96 0 302-61 0 RM RMKOS2---- Kokk- og servitørfag MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0,5 6 8 1 0 9-3 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 2 29 17 3 0 20 9 0 RMKOS2H--- Kokk- og servitørfag, GRK0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 0 0 1 0 Side 4 av 9

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Side 5 av 9

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Stu Kurskode Kursnavn Skolnavn Klasser Plasser AntRett AntUrett AntSær Sum Ledige SSYRK3H-- - Yrkessjåførfaget, GRKO BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 0,5 8 1 3 0 4 4 0 Total 17,5 263 192 21 15 0 228 35 0 ST STFOR1---- Studiespes, formgivingsfag ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 0 0 5 1 0 6-6 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 0 1 0 1-1 0 STFOR2---- Formgivingsfag MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0,5 6 7 0 7-1 0 STFOR3---- Formgivingsfag ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 0,5 8 8 0 8 0 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0,5 6 6 0 6 0 0 STREA2---- Realfag ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 3 75 75 1 0 76-1 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 1 33 33 0 33 0 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0,5 22 21 0 21 1 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 0,5 16 16 0 16 0 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 29 12 0 12 17 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 1 30 27 0 27 3 0 STREA2L-S- Realfag - alp/langr, LAL SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 0,5 10 4 0 4 6 0 STREA3---- Realfag ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 2,5 75 75 2 0 77-2 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 1 32 33 0 33-1 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0,5 24 21 1 0 22 2 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 0,5 13 13 1 0 14-1 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 30 13 3 0 16 14 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0,5 19 19 0 19 0 0 STREA3L-S- Realfag - alp/langr, LAL SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 0,5 8 3 0 3 5 0 STSSA2---- Språk, samfunnsfag og ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 4 129 154 2 0 156-27 0 økonomi DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 3 87 79 1 0 80 7 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 1 32 29 2 0 31 1 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 0,5 14 9 0 9 5 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 31 30 2 0 32-1 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 1 30 32 0 32-2 0 STSSA2L-S-Språk/samf/øk - alp/langr, LAL SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0,5 10 12 0 12-2 0 STSSA3---- Språk, samfunnsfag og ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 5 150 155 3 0 158-8 0 Side 6 av 9

Stu Kurskode Kursnavn økonomi Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Skolnavn DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL Side 7 av 9 Klasser Plasser AntRett AntUrett AntSær 3 88 84 2 Sum 86 Ledige 2 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 1 30 26 0 26 4 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 0,5 17 16 1 0 17 0 0 SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 1 30 23 2 0 25 5 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 1 26 19 0 19 7 0 STSSA3L-S-Språk/samf/øk - alp/langr,lal SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 0,5 12 13 0 13-1 0 STUSP1---- Studiespesialisering ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 6 177 195 4 1 0 200-23 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 4 110 150 4 0 154-44 0 MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 2 60 51 1 0 52 8 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 1 30 42 0 42-12 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 2 69 39 3 0 42 27 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 1,5 53 43 0 43 10 0 STUSP1A--- Studiespes, 2-årig,1.år ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 0 0 1 0 1-1 0 STUSP1B--- Studiespes, 2-årig,2.år ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 0 1 1 0 1 0 0 STUSP1D--- Studiespes, msp 2-årig,1.år ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 30 3 0 3 27 0 STUSP1--DA Studiespes - dans WEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0,5 7 7 1 0 8-1 0 STUSP1--F-Studiespes - fotball ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 32 32 0 32 0 0 STUSP1--H-Studiespes - håndball ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 30 30 1 0 31-1 0 STUSP1H--- Studiespes, GRKO SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 1 1 0 1 0 0 STUSP1HTH ST Spes.0 liten gr H, 1. år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 6 6 0 6 0 0 1 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 0 0 0 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 18 15 0 15 3 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0 10 9 0 9 1 0 STUSP1HTH ST Spes.0 liten gr H, 2. år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 5 6 0 6-1 0 2 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 0 0 0 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 11 10 0 10 1 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0 5 4 0 4 1 0 STUSP1HTH ST Spes.0 liten gr H, 3. år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 11 12 0 12-1 0 3 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 0 0 0 0 0

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Stu Kurskode Kursnavn Skolnavn Klasser Plasser AntRett AntUrett AntSær Sum Ledige STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 7 7 0 7 0 0 WEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0 5 4 0 4 1 0 STUSP1HTH ST Spes.0 liten gr H, 4. år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 6 6 0 6 0 0 4 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 0 0 0 0 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 9 7 0 7 2 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0 5 3 0 3 2 0 STUSP1HTH ST Spes.0 liten gr H, 5. år MØGLESTU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 1 0 1 0 0 5 SETESDAL VIDAREGAANDE SKU 0 0 0 0 0 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 2 1 0 1 1 0 TVEDESTRAND OG ÅMLI VIDERE 0 5 0 0 5 0 STUSP1L-S-Studiespes - alp/langr, LAL SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 20 57 0 57-37 0 STUSP2Z--- International baccalaureate ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 30 30 1 0 31-1 0 STUSP3Z--- International baccalaureate ARENDAL VIDEREGÅENDE SKOL 1 25 16 0 16 9 0 Total 61,5 1 903 1770 36 96 0 1 902 1 0 TP TPAMK2---- Arbeidsmaskiner BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 1 14 14 2 0 16-2 0 TPAMK2H--- Arbeidsmaskiner, GRKO BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 0 1 1 0 1 0 0 TPAMM3L--- Anleggsmaskinmekaniker, LAL BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 1 15 21 0 21-6 0 TPBLK2---- Bilskade, lakk og karosseri STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 1 14 12 2 0 14 0 0 TPBLK2H--- Bilskade, lakk, kaross, GRKO STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 1 0 0 1 0 TPKJT2---- Kjøretøy STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 3 36 40 2 0 42-6 0 TPKJT2H--- Kjøretøy, GRKO STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 2 2 0 2 0 0 TPPIN2---- Industriteknologi DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 1 15 18 1 0 19-4 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 1 15 7 2 0 9 6 0 STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 2 30 15 2 0 17 13 0 TPPIN2H--- Industriteknologi, GRKO STRØMSBU VIDEREGÅENDE SKC 0 0 0 0 0 0 TPTIP1---- Teknikk og ind. produksjon BLAKSTAD VIDEREGÅENDE SKO 2 29 27 6 1 0 34-5 0 DAHLSKE VIDEREGÅENDE SKOL 4 54 24 2 0 26 28 0 RISØR VIDEREGÅENDE SKOLE 2 30 18 3 1 0 22 8 0 SETESDAL VIDAREGÅANDE SKU 1 12 13 1 0 14-2 0 Side 8 av 9

Klasseordning med primærsøkere pr 14.04.2011 Side 9 av 9

Dato: Arkivref: 18.03.2011 2011/1109-8300/2011 / 243/X70 Saksframlegg Saksbehandler: Rita Johnsen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/49 Fylkesutvalget 10.05.2011 SØKNAD OM MIDLER TIL KOMPETANSEUTVIKLING - TEKNOVA 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger 1 mill. kroner til kompetanseutvikling for Teknova i 2011. 2. Tilskuddet bevilges under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger en andel på 1,5 mill. kroner. 3. Beløpet belastes konsesjonskraftinntektene og dekkes over felles regionalt utviklingsprogram.

2. SAMMENDRAG Forskningsinstituttet Teknova søker Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner om tilskudd til kompetanseutvikling for å bli godkjent som teknisk-industrielt institutt hos Norges Forskningsråd. Slik godkjenning vil innebære at Teknova blir inkludert i en ordning med statlig basisfinansiering. Det omsøkte beløp er 2,5 mill. kroner hvert år i 3 år. Fylkesrådmannen anbefaler i denne saken at fylkesutvalget bevilger 40 % (1 mill. kroner) av dette beløpet for 2011 under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bidrar med de resterende 60 %. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Teknova ble opprettet i 2007 av Universitetet i Agder og Agderforskning AS og har i dag følgende eiere: Universitetet i Agder, Agderforskning AS, JB Ugland Holding AS, Aker Solutions AS, Elkem AS, Stiftelsen Agderforskning, Sparebanken Pluss AS, Skeie Group AS og Agder Energi Innovasjon AS. Teknova ble opprettet for å dekke behovet for et teknisknaturvitenskapelig forskningsinstitutt som skaper nærhet og samvirke mellom Universitetet i Agder, Agderforskning og industri og næringsliv i Sørlandsregionen. 2009 var første hele driftsår for forskningsinstituttet som har kontorer i Kristiansand og Grimstad. I 2009 etablerte Teknova selskapet Teknova Invest AS. Teknova Invest eies i dag av fire av eierne i Teknova, og formålet er å videreutvikle og kommersialisere teknologier som utvikles hos Teknova, der brukere/oppdragsgivere ønsker en slik kommersialisering. Teknova er et ungt institutt med 14 forskere hvorav en er PhD-stipendiat, 10 har doktorgrad og 3 har mastergrad. Disse er delt i tre hovedgrupper: måleteknologi, prosessteiknologi og fornybar energi. I tillegg har Teknova en ressursgruppe som arbeider innen industriell matematikk og kybernetikk. Teknova har som mål å bli godkjent som et teknisk-industrielt institutt hos Norges Forskningsråd og Nærings- og handelsdepartementet. En slik godkjenning vil innebære statlig basisfinansiering og mulighet til å søke på kompetanseprosjekter med brukermedvirkning og forskerprosjekter som har høyere statlig finansieringsgrad enn det Teknovas brukerstyrte innovasjonsprosjekter oppnår. For å nå målet om godkjenning og basisfinansiering må Teknova tilfredsstille krav til kompetanse og vitenskapelig produksjon. Hittil har instituttet brukt egne midler til kompetanseheving, men for å komme videre er man avhengig av offentlig støtte. I perioden fram til 2014 ønsker Teknova gradvis å øke antall forskere til 30 og antall stipendiater til 5. For 2011 er kostnadene beregnet slik: Aktivitet Kostnad Publisere en artikkel pr forsker (3 uker pr artikkel) 1.690.000 1 måned individuell faglig kompetanseutvikling (15 forskere) 2.440.000 2 uker deltakelse i internasjonale forskerfora (15 forskere) 1.130.000 1 måned forskerutveksling (3 forskere) 490.000 Reiser og opphold ved seminarer, publiseringer, 2.000.000 forskersamarbeid og forskerutveksling Totalt 7.750.000

Teknova ser for seg følgende finansiering av intern kompetanseheving i 2011, 2012 og 2013: 2011 2012 2013 Gjennom eksternt finansierte 2.750.000 4.740.000 6.770.000 prosjekter Aust-Agder og Vest-Agder 2.500.000 2.500.000 2.500.000 Fylkeskommuner Sørlandets Kompetansefond 2.500.000 2.500.000 2.500.000 Totalt 7.750.000 9.740.000 11.770.000 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Under kapitlet UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap i Regionplan Agder 2020 heter det: Omfanget av offentlig og privat finansiert forskning skal økes betydelig. Det er en felles regional oppgave å styrke universitet og høyskolemiljøene, og sørge for et godt samspill mellom akademia og arbeidsliv. Forskningsmiljøene i regionen skal være på nivå med internasjonale miljøer. Fylkestinget vedtok i sak 023/09 regionens forsknings- og utviklingsstrategi. Her heter det at forskningsprosjekter som støttes med regionale midler skal bidra til å gjøre miljøene i stand til å oppnå nasjonal/internasjonal finansiering på sikt. 3.2 Problemstillinger Instituttsektoren har en viktig rolle i det norske forskningssystemet. Gjennom instituttene får norsk næringsliv og offentlig forvaltning lettere tilgang til forskning og akademisk kompetanse, nasjonalt og internasjonalt. Denne kompetansen er avgjørende for tilgang på forskningsbasert kunnskap for politikkutvikling. Agderregionen trenger sterke forskningsmiljøer for å styrke og videreutvikle regionens konkurranseevne gjennom forbedring av levekår, inkludering, næringsutvikling og kreativitet. Universitetet i Agder er det eneste universitetet i Norge uten et godkjent teknisk-industrielt institutt i sin randsone. Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner har i en periode fra 2007 finansiert seks ph.d.- stipendiater ved Universitetet i Agder. Siste utbetaling i henhold til avtale om dette doktorgradsprogrammet er i 2011. 4. VURDERING Som vist ovenfor er satsing på forskning i tråd med målsettinger i regionplanen og med gjeldende FoU-strategi for Agder. Styrking av Teknova vil være en styrking av det totale forskningsmiljø i regionen, spesielt vil UiA kunne dra nytte av et sterkere teknisk-industrielt institutt. Teknova har på kort tid etablert et anerkjent miljø, og hvis man med ytterligere kompetanseutvikling blir godkjent for årlig grunnfinansiering fra Norges Forskningsråd, vil det styrke muligheten for å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Fylkesrådmannen vil understreke at Teknova også planlegger å gradvis øke egenfinansiert kompetanseutvikling i perioden, men man er avhengig av ekstern finansiering de nærmeste

tre årene for å nå målet om å bli godkjent av forskningsrådet. Fylkesrådmannen er kjent med at Sørlandets Kompetansefond har gitt tilsagn om 2 mill. kroner til formålet for 2011. 5. KONKLUSJON Aust-Agder fylkeskommune bør bidra til å styrke forskningsmiljøet i Agder-regionen ved å støtte Teknovas kompetanseutvikling gjennom økonomisk tilskudd. Fylkesrådmannen anbefaler et tilskudd på 40 % av det omsøkte beløp under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bidrar med de resterende 60 %. Fylkesrådmannen anbefaler fylkesutvalget å bevilge 1 (en) mill. kroner for 2011. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene og belastes felles regionalt utviklingsprogram. Prosjektet var ikke innarbeidet i det opprinnelige felles RUP, og bevilgningen må derfor belastes udisponert ramme. Før dagens møte gjenstår 7,4 mill. kroner på udisponert ramme. Bevilgninger ut over 2011 må vurderes i forhold til senere årsbudsjett.

Dato: Arkivref: 06.12.20101 2010/151-30368/2010 / K20 Saksframlegg Saksbehandler: Kim Øvland Saksnr. Utvalg Møtedato 11/50 Fylkesutvalget 10.05.2011 KLIMAPARTNERE - STØTTE FOR 2011 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Fylkesutvalget bevilger kr.200.000 til Klimapartnere for 2011. 2. Klimapartnere organiseres i 2011 fortsatt som et eget prosjekt, med Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier. 3. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr.300.000 til Klimapartner for 2011. 4. Bevilgningen belastes konsesjonskraft inntektene, og dekkes over fylkeskommunenes felles regionale utvikingsprogram, klima høye mål lave utslipp.

2. SAMMENDRAG Klimapartnere ble etablert i 2009, og er i dag 27 medlemsvirksomheter på Agder som samlet har i overkant av 17 000 ansatte og en omsetning på rundt 15 milliarder kroner. Klimapartnere har i 2010 vært organisert som eget prosjekt med Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier, og har i tillegg til å rekruttere flere medlemmer utgitt kunnskapsnotater, utviklet og gjennomført kommunikasjonsstrategier og promotert nettverket regionalt, nasjonalt og internasjonalt (se vedlagt årsmelding for 2010). Fylkesrådmannen anbefaler at prosjektet Klimapartnere videreføres i 2011, og at det organisatorisk fortsetter som et eget prosjekt i Aust-Agder fylkeskommune. Fylkesrådmannen tilrår at det bevilges kr.200.000 til Klimapartnere for 2011. Bevilgningen gis under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr.300.000. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Formålet med Klimapartnere er å støtte og stimulere til miljø og klimasatsing og profilering hos sentrale og utviklingsdrivende aktører på Agder, på en måte som næringslivet selv etterspør. Klima og miljø er i ferd med å bli et konkurranseelement i næringslivet, hvor det å redusere egne utslipp og/eller tilby varer og tjenester som gir mindre utslipp av klimagasser kan gi et konkurransefortrinn. I tillegg kan selskapets klima-/miljøprofil påvirke omdømme, investeringsviljen til investorer, og underleverandørers priser. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Det ble høsten 2008 fattet følgende vedtak vedrørende FN-by partnerprosjekt: 1. Aust-Agder fylkeskommune ser positivt på at FN-by partnerskap etableres som et langsiktig delprosjekt under hovedprosjektet Arendal som Norges FN-by. 2. Aust-Agder fylkeskommune bevilger 250.000 kroner til prosjektlederstillingen for perioden 2008/2009. Klimapartnere var et av delprosjektene som ble lansert under FN-by prosjektet, men ble i 2010 gjort om til et eget prosjekt for hele Agder med Aust-Agder fylkeskommune som prosjektleder. Følgende vedtak ble fattet i sak 2010/32, støtte til Klimapartnere i 2010: 1. Fylkesutvalget bevilger kroner 250 000 til Klimapartner for 2010. 2. Klimapartner organiseres i 2010 som eget prosjekt, med Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier. 3. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune også bevilger kroner 250 000 til Klimapartner for 2011 4. Bevilgningen dekkes over fylkeskommunenes felles handlingsprogram, regionale utfordringer, og belastes udisponert ramme. 3.2 Problemstillinger Styret, sekretariat og prosjektleder har i 2010 arbeidet med å bygge et strategisk og organisatorisk grunnlag for at organisasjonen senere skal kunne stå på egen ben. Dette arbeidet har blant annet bestått av opprettelsen av kommunikasjonskanaler mellom nettverket og virksomheter, en tydelig profil for nettverket, planlegging og igangsetting av kunnskapsnotater og foredrag for virksomhetene. Styret har valgt å fokusere på å bygge et

solid grunnlag for videreføring av prosjektet i 2010, og rekruttering av nye medlemmer har derfor i noen grad blitt nedprioritert før dette kom på plass. Klimapartnere har i 2010 rekruttert flere medlemmer fra Vest-Agder, men rekrutteringen har vært vanskeligere enn i Aust-Agder. Det er derfor behov for videreføring av prosjektet i 2011. Styret i Klimapartnere har en klar strategi for rekruttering av medlemmer i Vest-Agder i 2011, og nye medlemmer som Vest-Agder fylkeskommune, Universitetet i Agder og Kristiansand kommune skal bidra til å øke fokus på Klimapartnere, og også tilrettelegge for møter med interesserte virksomheter. 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Fylkesrådmannen anbefaler at Klimapartnere støttes i 2011 slik at prosjektet det neste året får mulighet til å rekruttere flere medlemmer i Vest-Agder før det etableres som en egen organisasjon/eget prosjekt. 4.1 Faglige merknader Satsing på klima og miljø er et viktig område i regionplan Agder 2020, og Klimapartnere er et sentralt prosjekt i regionen for å oppnå en praktisk tilnærming til dette. Prosjektet har fått flere utmerkelser i 2010 for sin innsats for å bekjempe klimakrisen, blant annet gjennom bra plassering i konkurransen Practical solutions to combat climate change og utnevnelsen som en av verdens 30 løsninger for klimaet gjennom FNs miljøprogram (UNEP) sin satsning 30 ways in 30 days. Medlemmer av Klimapartnere er aktive deltakere i utviklingen av nettverket, viktige årsaker til dette er blant annet et ønske om økt kunnskap om klimaendringer og lavutslippsmarkedet, god profilering av virksomheten, og hjelp til å redusere og eventuelt kompensere egne utslipp. 4.2 Organisering Klimapartnere er organisert som et nettverksprosjekt med 27 medlemmer fra privat og offentlig sektor (se vedlagt medlemsoversikt). Aust-Agder fylkeskommune har vært formell eier av prosjektet i 2010, og fylkesrådmannen mener at denne organiseringen bør videreføres i 2011. Fra og med 2012 planlegges Klimapartnere videreført som et prosjekt/en organisasjon utenfor fylkeskommunens regi, hvor Aust-Agder fylkeskommune vil delta på lik linje med andre virksomheter. Prosjektet har i 2010 blitt ledet av et valgt styre med representanter fra medlemsvirksomhetene. I februar 2011 ble det gjennomført nytt valg av styre på årsmøtet. Driften av prosjektet har i 2010 blitt ivaretatt av en egen prosjektleder, samt at Aust-Agder fylkeskommunes har stilt ressurser disponibelt til sekretariatsfunksjon. Denne organiseringen foreslås videreført i 2011. 4.3 Aktivitetsplan for 2011 Følgende aktiviteter er planlagt for Klimapartnere i 2011 (se vedlagt arbeidsplan for 2011): 4 styremøter 5-7 frokostmøter med presentasjon av kunnskapsnotat og fotavtrykksrapport 2-3 møter med regjeringsmedlemmer/andre Oppstart av program for klimaledelse og klimakommunikasjon Produksjon av 4-6 kunnskapsnotater (Notat om Arealplanlegging og klima ble lansert 17.mars)

Månedlige nyhetsbrev, ukentlige blogger og daglig twitter-aktivitet Kick-off samling for rekruttering i Vest-Agder 5. BUDSJETT OG FINANSIERINGSPLAN Følgende budsjett foreligger for Klimapartnere i 2011: Budsjett 2011 Inntekter Aust-Agder fylkeskommune 200000 Vest-Agder fylkeskommune 300000 Medlemskontigent 420000 Forventet medlemskontigent nye medlemmer 200000 Kunnskapsnotater 1000 Overføring fra 2010 340000 Annet 4000 SUM INNTEKTER 1465000 Utgifter Prosjektleder 480000 Kunnskapsnotater 400000 Møter 100000 Reiser 100000 Informasjon/PR 150000 Informasjon/kommunikasjon internt hos medlemmer 90000 Profilering Vest-Agder 125000 Diverse 20000 SUM UTGIFTER 1465000 SUM 0 Klimapartnere har i 2010 et overskudd på kroner 340 000 som overføres til 2011. Overskuddet kommer av en opphoping av kunnskapsnotater som ikke blir trykket før begynnelsen av 2011. I tillegg er det utestående fakturaer for prosjektledelse og trykksaker som utgjør resten av beløpet. For en del av de oppgitte kostnadene påløper merverdiavgift. Tallene oppgitt ovenfor er nettotall (eks. mva.), og det forutsettes at merverdiavgiftsrefusjon tilfaller prosjektet Klimapartnere. 6. VURDERING Fylkesrådmannen vurderer Klimapartnere som et godt egnet prosjekt for å fremme regionens mål om en satsing på klima- og miljøfremmende tiltak. Klimapartnere bidrar til å profilere Agder som en grønn landsdel på både regionale, nasjonale og internasjonale arenaer. Gjennom arrangementer, og i samarbeid med nåværende medlemmer tas det sikte på å øke rekrutteringen slik at prosjektet etter 2011 kan være en egen organisasjon/et eget prosjekt.

7. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget bevilger kr.200.000 til Klimapartnere for 2011. Klimapartnere organiseres i 2011 fortsatt som et eget prosjekt, med Aust-Agder fylkeskommune som prosjekteier. Det forutsettes at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr.300.000 til Klimapartnere for 2011. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene, og dekkes over fylkeskommunenes felles regionale utvikingsprogram, klima høye mål lave utslipp. Vedlegg: Årsmelding Klimapartnere 2010 Medlemsoversikt mars 2011 Arbeidsplan Klimapartnere 2011

Klimapartnere 2010 - Årsrapport Arbeidsplanen for Klimapartnere 2010 ble vedtatt av styret den 21.04.10, og har vært førende for aktiviteter i 2010. Arbeidsplanen har i år hatt et spesielt fokus på kunnskapsbygging, nettverksbygging og profilering av Agder som en region for grønne arbeidsplasser. Ved utgangen av 2010 er det 26 medlemmer i nettverket. Det er i løpet av året kommet med nye medlemmer i Klimapartnere. Med Kristiansand, Grimstad og Universitetet i Agder som nye medlemmer er antall ansatte i Klimapartnere mer enn doblet til ca.16.000 i 2010. Prosjektleder har, sammen med styret og sekretariatet hatt ansvaret for gjennomføringen av arbeidsplanen. Under er en oversikt over aktiviteter som har blitt gjennomført i 2010. Partnermøter/kunnskapsbygging Interne partnermøter om strategi/arbeidsprogram ble avholdt 10.februar med flesteparten av partnerne til stede. Kunnskapsnotat om klimavennlig transport ble presentert den 28. mai med deltakelse fra de fleste partnere. I forbindelse med Arendalskonferansen den 8. juni ble flere av innlederne invitert til samling sammen med Klimapartnere, her deltok blant annet tidligere statsminister i Sverige, Göran Persson og styreleder i Norsk Nydro, Terje Vareberg sammen med i overkant av 40 partnere og spesielt inviterte. Øystein Dahle holdt foredrag om fremtiden en utfordring for alle for Klimapartnere den 10. Oktober med ca 25 deltakere fra partnervirksomheter. Kommunikasjon og profilering av nettverket Det er utviklet en ny grafisk profil til Klimapartnere i samarbeid med Dale+Bang som nå brukes i all kommunikasjon med medlemmer og andre. Den grafiske profilen er blitt gjort uavhengig av FN-byen, men viser fortsatt tydelig en tilknytning til FNs miljprogram UNEP etter ønske fra medlemmer. Det er utviklet en ny brosjyre for klimapartnere på norsk og engelsk som brukes i promotering av nettverket. Det er blitt opprettet en nettside for klimapartnere, www.klimapartnere.no. Nettsiden er satt opp som en blogg med hovedfokus på kontinuerlig nyhetsrull og dialog med partnere. Siden inneholder også twitter-feeds fra Klimapartneres egen Twitter-konto, samt en feed med #klimapartnere (samleord for å følge alle relevante tweets fra partnere). Det publiseres mellom tre og fem saken i uken fra partnere.

Klimapartnere bruker Twitter aktivt, og sender ut meldinger i gjennomsnitt flere ganger om dagen. Det er i underkant av 1000 følgere til Klimapartnere sin Twitter-konto, og meldinger om aktiviteter og andre relevante nyheter kommer direkte ut til alle følgere. Det første nyhetsbrevet ble sendt ut 15. mai, og har siden blitt sendt ut den 15. hver måned. Nyhetsbrevene er en manuell generering av nyhetssaker fra www.klimapartnere.no og sendes ut til alle partnere samt andre interessenter. Nettbuss Sør har gått til innkjøp av to hybridbusser som er i trafikk i Arendal sentrum. Klimapartnere har gått sammen med FN-byen Arendal for å profilere regionen som en grønn region gjennom å foliere bussene med klimabudskap, samt logoer fra begge prosjekter. Nettbuss fikk i 2010 Agderings kompetansepris, blant annet for sin opplæring i klima- og miljøspørsmål. Det har blitt avholdt klimakommunikasjonsdag med partnervirksomheter hvor det ble lagt opp til pratisk trening i bruk sosiale medier innenfor klimakommunikasjon. Det var i overkant av 30 deltakere, og responsen var veldig positiv. Det er satt opp nytt klimakommunikasjonsseminar i januar 2011 med verdensledende eksperter på området. Klimapartnere deltok i 2010 i konkurransen Practical solutions to combat climate change, og ble blant de beste av totalt 79 deltakere. Medieomtale Det har vært presseoppslag i lokale og regionale medier i forbindelse med følgende arrangementer og utgivelser: lansering av kunnskapsnotat om klimavennlig transport lansering av nye medlemmer i Klimapartnere (Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune og Stiftelsen Miljøfyrtårn) Besøk av Göran Persson i forbindelse med Arendalskonferansen Lansering av Grimstad kommune som Klimapartnere Lansering av Nettbuss Sør sine nye hybridbusser med Klimapartnere-logo Lansering av Klimapartner som en av 30 løsninger på verdens klimautfordringer, gjennom prosjektet 30 ways in 30 days. Lansering av Fylkesmannen som medlem av Klimapartnere. Åpne møter/partnerarrangementer der Klimapartnere har vært på agendaen og blitt presentert 25. mars EartHour arrangement Kristiansand 23. mai konsernsamling AsplanViak i Bergen 400 deltakere 31. mai - Konsernsamling Nettbuss i Arendal med 110 ledere 2. juni- Seminar om datalagring og backup Purity 3. juni - Besøk fra Bulgarske byer til Arendal - fokus på Klima 8. juni - Lunsjmøte med Gøran Persson Arendal. Grimstad signerer. 10. juni Styremøte Kristiansand Kristiansand, Vest-Agder Fylkeskommune og stiftelsen Miljøfyrtårn signerer 14-15 juni - NKF dagene i Arendal - 200+ påmeldte 15. september Miljøfyrtårndagene for Sør-Norge Arendal

19.oktober LO-møte Arendal om Klima LO-sjef Roar Flaathen deltar 1. til 2. november Klimapartnere ble presentert under besøk til Vaxjø. 17. november. Lansering av Universitetet i Agder som Klimapartnere 24. november. Lansering av Fylkesmannen i Aust-Agder som Klimapartnere 8. desember - presentasjon av Klimapartnere under klimakonferansen i Cancun, Mexico. Organisering Prosjektet har blitt ledet av et styre på fire representanter fra medlemsbedriftene, fylkeskommunene og en kommune som ble valgt av medlemsmøtet. Sammensetning av styret for 2010 var som følger: Karl Rødland, Aust-Agder Fylkeskommune (leder) Geir Skjæveland, Arendal kommune Bente Haukland Næss, Asplan Viak Rolf Søraker, Sparebanken Sør Geir Fredrik Sissener, YIT Erik Jacobsen, Thon Hotel Berit Egeli, Vest-Agder fylkeskommune Øyvind Lyngen Laderud, Kristiansand kommune Vest-Agder fylkekommune og Kristiansand kommune ble tilbudt plass i styret når de ble medlemmer av Klimapartnere i juni. Styret har hatt fire møter i løpet av 2010. Svein Tveitdal har vært engasjert som prosjektleder for 2010. Aust-Agder fylkeskommune har i 2010 stilt ressurser til disposisjon for sekretariatsfunksjoner som blant annet har innebåret prosjektregnskap, sekretærtjenester, partnerkommunikasjon, oppdatering av hjemmeside og møteforberedelser. Næringsrådgiver Mette Fossan-Bergem har hatt hovedansvaret for sekretariatsfunksjonen i Klimapartnere, og informasjonsrådgiver Marianne Rodvelt har bidratt med kommunikasjonsarbeid. Sekretariatet og prosjektleder har hatt møter hver 14. dag for å sikre fremgang og kontinuitet i prosjektet. Økonomi Styret har i 2010 vært moderate i bruk av midler i påvente av økt medlemsmasse, og prosjektet ligger godt innenfor budsjett for 2010. Det er brukt midler på utvikling av nye nettsider/blogg og grafisk profil samt trykksaker, og styret har øremerket 100 000 av midler for 2010 til rekrutteringstiltak i Vest-Agder i 2011.

Det er ved utgangen av 2010 rett i underkant av 250 000 kroner igjen i prosjektet som overføres til 2011. Grunnen til dette er i hovedsak forsinkelser på produksjon av to kunnskapsnotater og en felles fotavtrykksrapport, samt utestående fakturaer for prosjektleder og trykksaker.

Mars 2011 - Medlemmer 1.Agder Renovasjon 2.Arendal kommune 3.Arkitekt Bengt Michaelsen 4.AsplanViak 5.Aust-Agder Fylkeskommune 6.Avfall Sør 7.CO2focus 8.Durapart 9.Frameworks 10. Fylkesmannen i Aust-Agder 11. Grimstad kommune 12. Husbanken (avd. Arendal) 13. Kitron 14. Kristiansand Kommune 15. LOS 16. Nettbuss Sør 17. Purity 18. Returkraft 19. Skanska (avd Agder) 20. Sparebanken Sør 21. Statens Vegvesen (Region Sør) 22. Stiftelsen Miljøfyrtårn 23. Thon Hotel Arendal

24. UNEP/GRID-Arendal 25. Universitetet i Agder 26. Vest-Agder Fylkeskommune 27. YIT (avd Agder)

Arbeidsplan 2011 Arbeidsplanen for 2011 har fokus på kunnskapsbygging, nettverksbygging og profilering av Agder som en region for grønne arbeidsplasser. I tillegg ønsker Klimapartnere for 2011 å fokusere på videreutvikling av klimaledelse og klimakommunikasjon som også skal nå de ansatte i partnervirksomhetene, samt å utvikle en strategi for prosjektet frem mot 2014. Prosjektleder har sammen med styringsgruppen og sekretariatet ansvaret for gjennomføringen av arbeidsplanen. Partnermøter/kunnskapsbygging Seminar om klimakommunikasjon og klimaledelsen gjennomføres den 26. januar sammen med Futerra, som er verdensledende på feltet. Kunnskapsnotat på arealplanlegging lanseres den 17. mars i Kristiansand. Kick- off for medlemsrekruttering i Vest-Agder avholdes den 17. mars i Kristiansand. Kunnskapsnotat på grønne konferanser lanseres den 14. april i Arendal. Samlet fotavtrykksrapport for 2009 lanseres den 10. februar i Arendal. Årsmøte i Klimapartnere avholdes den 10. februar 2011 i forbindelse med lansering av fotavtrykksrapport. Andre kunnskapsnotater som er aktuelle i 2011: Passivhus (Skanska og Bengt Michaelsen) Automasjon og Styring av energiforbruk i bygg (YIT, Vest-Agder fylkeskommune) Avfallshåndtering (Agder renovasjon) Klimaledelse (Aust-Agder fylkeskommunes, Arendal, Grimstad og Kristiansand kommune, Frameworks, Sparebanken Sør, Agder Renovasjon, GRID, Asplan Viak, Husbanken, CO2focus, Purity) Rehabilitering (Skanska) Bioenergi (Fylkesmannen i Aust-Agder) Det legges i tillegg opp til minimum 4 frokostmøter i forbindelse med lansering av notater som utvikles i 2011. Fotavtrykksrapport for 2010 lanseres på høsten 2011. Kommunikasjon og profilering av nettverket Klimapartnere skal videreføre og synliggjøre grafisk profil gjennom trykksaker, kunnskapsnotater og nettsider. Videreføring av nettsiden www.klimapartnere.no med fokus på nyheter og kommentarer fra medlemsvirksomheter. Det legges opp til at det publiseres minimum 3 saker hver uke.

Klimapartnere ønsker å fortsette å bruke Twitter aktivt, og har et mål om 3000 følgere i løpet av 2011. Twitter brukes daglig av sekretariat og prosjektleder. Nyhetsbrev fortsettes å sendes ut den 15. hver måned med saker generert fra egen nettside. Klimapartnere skal arbeide for at arrangementer og lanseringer blir omtalt i media, og at historier fra partnervirksomhetene blir hovedfokus. Klimapartnere deltok i 2010 i konkurransen Practical solutions to combat climate change, og ble blant de beste av totalt 79 deltakere. Klimapartnere skal i etterkant av konkurransen bidra til utgivelsen av en bok som kommer til å presentere den 25 beste løsningen for å kjempe mot klimaendringer. Klimapartnere er i dialog med Energi- og Miljøcentrum Varberg (EMC) om mulighet for å søke Interreg IVA om midler til et forprosjekt som skal kartlegge mulige overføringsverdier og samarbeidspartnere for begge nettverk. Prosjektleder og sekretariatet arbeider videre sammen med EMC. Det skal i forbindelse med lansering av kunnskapsnotat om arealplanlegging avholdes et kick-off seminar for rekruttering av medlemmer i Vest-Agder. Sekretariatet har avsvaret for planlegging og gjennomføring sammen med Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune. Organisering Prosjektet blir ledet av en styringsgruppe med representanter fra medlemsbedriftene, fylkeskommunene og 2 kommuner som ble valgt av medlemsmøtet. Nytt styre vil bli valgt på medlemsmøte i februar, og innstillingen vil gjøres av en oppnevnt gruppe. Sammensetning av styret frem til nytt valg: Karl Rødland, Aust-Agder Fylkeskommune (leder) Geir Skjæveland, Arendal kommune Bente Haukland Næss, Asplan Viak Rolf Søraker, Sparebanken Sør Geir Fredrik Sissener, YIT Erik Jacobsen, Thon Hotel Berit Egeli, Vest-Agder fylkeskommune Øyvind Lyngen Laderud, Kristiansand kommune Styret legger opp til fire møter i løpet av 2011. Prosjektledelsen i Klimapartnere legges ut på anbud i 2011, Svein Tveitdal fungerer som prosjektleder frem til anbudet er avgjort.

Aust-Agder fylkeskommune stiller sammen med Vest-Agder fylkeskommune ressurser til disposisjon for sekretariatsfunksjoner som blant annet innbærer prosjektregnskap, sekretærtjenester, partnerkommunikasjon, oppdatering av hjemmeside og møteforberedelser. Sekretariatet og prosjektleder legger opp til møter hver 14. dag for å sikre fremgang og kontinuitet i prosjektet. Finansiering Styringsgruppen legger opp til følgende budsjett for 2011: Budsjett 2011 Budsjett Inntekter Aust-Agder fylkeskommune 200000 Vest-Agder fylkeskommune 300000 Medlemskontigent 420000 Forventet medlemskontigent nye medlemmer 200000 Kunnskapsnotater 1000 Overføring fra 2010 340000 Annet 4000 SUM INNTEKTER 1465000 Utgifter Prosjektleder 480000 Kunnskapsnotater 400000 Møter 100000 Reiser 100000 Informasjon/PR 150000 Ansatt-informasjon hos medlemmer 90000 Profilering Vest-Agder 125000 Diverse 20000 SUM UTGIFTER 1465000 SUM 0

Dato: Arkivref: 26.04.2011 2010/1493-12525/2011 / 243/&40 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato 11/51 Fylkesutvalget 10.05.2011 SØKNAD OM TILSKUDD TIL ARENA FRITIDSBÅT 2011 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger Norboat AS et tilskudd på kr 430.000,- til prosjektet Arena Fritidsbåt for 2011. 2. Bevilgningen belastes fylkeskommunens egen RUP med kr 200.000,- utdanning og kr 230.000,- udisponert ramme.

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget bevilger Arena Fritidsbåt kr 430.000 til siste året av Arena Fritidsbåt. Dette er en økning fra 200.000 til 430.000 i forhold til tidligere år, som bransjen mener er nødvendig for å oppnå en god avslutning på prosjektet. Bransjeorganisasjonen Norboat AS er prosjekteier og prosjektet gjennomføres med sentrale aktører i bransjen som har lange tradisjoner på Sørlandet. Arena prosjektet er 3-årig og startet i 2009. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Produksjon av fritidsbåter er en betydningsfull industri i Aust-Agder, og utgjør en stor andel av den samlede produksjonen av fritidsbåter i Norge. Markedet har imidlertid gradvis blitt tøffere de siste årene med økt internasjonal konkurranse og derav behov for bl.a. mer kostnadseffektiv produksjon. Flere bedrifter gjennomførte derfor tiltak for produksjonseffektivisering (bl.a. Lean production metoden), i forkant av det samarbeidet som nå har utviklet seg. Fylkeskommunen og Innovasjon Norge startet i 2006 en dialog med Norboat og representanter fra fritidsbåtbransjen om et tettere samarbeid for utvikling av bransjen. Sintef ble engasjert i 2007 til å gjennomføre en forstudie, som resulterte i Arena Fritidsbåt. Prosjektet skal bidra til økt innovasjonsevne i bransjen og nøkkelaktører i verdikjeden, samt styrke den internasjonale konkurranseevnen til norske fritidsbåt produsenter. Det er i løpet av de to første årene lagt grunnlag for flere store FoU prosjekter som kan få stor betydning for den videre utvikling av bransjen. En del prosjekter er gjennomført, noen er nylig igangsatt mens andre fortsatt er i en søknadsfase i forhold til finansiering. Et eksempel er ISBprosjektet (Industrialisert småskalaproduksjon av fritidsbåter) som har et budsjett på kr 16 mill. medfinansiert av Norges Forskningsråd med ca 50%. Windy, Ertec og Skipsplast deltar i prosjektet. Et annet eksempel er et IFU-prosjekt som går på utvikling av løsninger for tekniske utfordringer mellom underleverandør (Ertec) og båtprodusenter med en ramme på ca kr 6 mill. Også et større markedsprosjekt er under planlegging som går på introduksjon av norske båter på helt nye markeder (kostnadsramme ca 8 mill). Det er også et EU-prosjekt (7 rammeprogram SME) som går på bruk av sensor teknologi i fritidsbåter, som antas å bli godkjent med en ramme på ca 12 mill. Alle disse prosjektene er resultater av ideer initiert gjennom Arena satsingen, og vil bidra til at samarbeid om innovasjon og utvikling fortsetter også etter at Arena perioden er ferdig. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer For 2009 og 2010 bevilget fylkesutvalget kr 200.000 årlig til prosjektet.

4. SØKNADEN For siste år av Arena Fritidsbåt søkes det om kr 430.000 i stedet for kr 200.000 som var den opprinnelige finansieringsplanen. Det vises til vedlagt søknad datert 18.04.2011. Bakgrunn for dette er at siste prosjektår har mindre frie basismidler over programfinansieringen, fordi det må gjennomføres evaluering og aktiviteter mht. videreføring av Arena satsingen. Sistnevnte tiltak opplyses å være avhengig av den omsøkte tilleggsfinansiering, og vil bli benyttet i forhold til METS 2011 i Amsterdam (nov.2011) og BOOT 2012 i Dusseldorf (jan.2012). Dette er de to viktigste messer og møteplasser både i forhold til leverandørindustrien og i forhold til nye markeder. Arena Fritidsbåt ønsker med dette en styrket felles satsing gjennom felles profilering og kompetanseutvikling på begge disse arrangementene. Budsjett (tall i hele 1000 kr) Budsjett år 3 1. Prosessledelse (prosjektleder, styringsgruppe, møter, reiser etc) 900 2. Analyse- og strategiprosesser (Ekstern evaluering, internasjonal 1 550 studie, kartlegging rekruttering, strategi FoU, plan/strategi økt synlighet etc) 3. Nettverksbygging og møteplasser (Fellessamlinger, forankringsarbeid 800 regionalt, tilrettelegging for videreføring og internasjonale studieturer) 4. Kommunikasjonstiltak (spredning av resultat, kompetanseoverføring 400 til andre, nettsted og nyhetsbrev, aktivitet for synlighet i media) 5. Ide- og prosjektutvikling tidlig fase (Arbeidsmøter, støtte 1 100 søknadsprosesser, involvere virkemiddelapparat, FoU, identifisere/katalysator for initiativ etc) 6. Læringstiltak (workshops mot spissede aktiviteter ) 350 Sum prosjektkostnader 5 100 Finansieringsplan: FINANSIERING (tall i hele 1000 kr) Budsjett Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Innovasjon Norge (Arena maks 50%) 2 000 2 000 2 000 Aust-Agder fylkeskommune 200 200 430 Egeninnsats prosjektdeltakere 200 0 0 Bransjen 2 080 2 900 2 670 Sum total finansiering 4 480 5 100 5 100 Rapportering og regnskap for de to første årene viser at Arena Fritidsbåt har hatt en høy aktivitet og levert egeninnsats i tråd med budsjettet.

5. VURDERING Denne bransjen har tidligere vært preget av ad-hoc aktivitet og mangel på store, langsiktige samarbeidsprosjekter med felles fokus. Det har imidlertid skjedd en positiv endring de siste årene, og satsingen på Arena Fritidsbåt antas å bidra til et løft for bransjen i forhold til mer langsiktig satsing på innovasjon og nyskaping i bransjen. Den overordnede målsetningen for prosjektet er å bidra til økt innovasjonsevne gjennom å styrke samarbeidet mellom produsenter, nøkkelaktører i verdikjeden, kunnskapsaktører og det offentlige. I prosjektet har det derfor vært stort fokus på felles prosjekter (ringvirkningsstudie og foresight) for å bygge opp faktabasert dokumentasjon rundt klyngen og fritidsbåtbransjen som grunnlag for de prosjektene som nå utvikles, videre satsning og kompetanseutvikling. Søknaden innbærer en prioritering av fellessatsning på internasjonalisering som også betyr kompetansebygging i forhold til leverandører. Målsetningen her er i tillegg til økt salg og internasjonal nettverksbygging, å styrke kompetansen i internasjonalt arbeid, omdømmebygging og øke kunnskapen om trender. Det er utarbeidet grunnlag for flere innovasjonsprosjekter, blant annet gjennom søknader om FoU midler. Noen større FoU prosjekter er innvilget, mens andre fortsatt er til behandling eller vurdering hos respektive instanser som nevnt over. Disse prosjektene er resultater av Arena satsingen, og vil gi et godt grunnlag for videre innovasjon og utvikling av fritidsbåtbransjen. Det arbeides også med omdømmebygging som skal styrke bransjen som samarbeidspartner, og bidra til nødvendig rekruttering til bransjen (bl.a. gjennom båtbyggerlinjen på Blakstad). 6. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget bevilger Norboat AS et tilskudd på kr 430.000,- til prosjektet Arena Fritidsbåt for 2011. Bevilgningen belastes fylkeskommunens egen RUP med kr 200.000,- utdanning og kr 230.000,- udisponert ramme. På udisponert ramme gjenstår det før dette møtet 7,4 mill. kroner. Vedlegg: Søknad fra Arena fritidsbåter

Aust-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen v/mette Fossan-Bergem Serviceboks 606 4809 Arendal Deres referanse 2010/1493-3 SENTRALI, 20 AP RASJONEN 2011 Oslo 18.04.2011 Søknad om tilskudd til Arena Fritidsbåt 2011 Det vises til tilsagnsbrev nr.: 66/10 vedrørende støtte til basisaktiviteter til Arena Fritidsbåt. Det ble der gitt tilsagn om støtte for 2010 med NOK 200.000, med intensjon om støtte også for resterende prosjektperiode. Vi ønsker derfor med dette å søke om støtte for 2011, men med en utvidet ramme på inntil NOK 430.000. Dette har sin begrunnelse i at det for siste prosjektår er mindre frie basismidler over programfinansieringen bl.a. ved at det må gjennomføres evaluering og aktiviteter mht videreføring arenasatsningen. Arena Fritidsbåt har igangsatt viktige tiltak for internasjonalisering og anser dette som nøkkelaktiviteter fremover. Vi vil imidlertid være avhengig av tilleggsfinansiering for 2 sentrale satsninger: 1. METS 2011(november i Amsterdam): Dette er en svært viktig messe og møteplass for leverandørindustrien til fritidsbåtbransjen. Arena Fritidsbåt ønsker en styrket felles satsning gjennom felles profilering og kompetanseutvikling knyttet til METS. 2. BOOT 2012 (januar i Düsseldorf): Dette er et tilsvarende arrangement for båtbyggerne og er den viktigste utstillingsplassen for norske båtprodusenter i utlandet. Også her ønsker Arena Fritidsbåt å få til en felles satsning tilsvarende som for METS. Arena Fritidsbåt ønsker at tilskuddet til basisfinansieringen skjer ved at NOK 180.000 øremerkes METS, 150.000 øremerkes BOOT og 100.000 gis som generelt tilskudd. Det er tidligere sendt inn dokumentasjon knyttet til driftsåret 2010 for Arena Fritidsbåt. Vi ønsker å understreke den positive effekten satsningen har for så vel enkeltbedrifter som næringsklyngen som helhet. Vi anser at Aust-Agder Fylkeskommunes bidrag har vært viktig for i de 2 første årene, men at den også vil være viktig for den videre satsningen. Vedlagt følger planer for 2011 som er beskrevet i innsendt søknad til Innovasjon Norge om fornyelse av hovedprosjektet for 2011/12. Vi håper dokumentasjonen er som forutsatt fra deres side og svarer naturligvis på spørsmål vedrørende ovenstående. pag eth NORBOAT Leder styringsgruppen for Arena Fritidsbåt Vedlegg Søknad om videreføring av hovedprosjekt til Innovasjon Norge (inkl. evaluering)

Dato: Arkivref: 24.03.2011 2009/7765-9043/2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Torleiv Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 11/52 Fylkesutvalget 10.05.2011 SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKTET GLOBAL FUTURE AGDER 2 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger 160.000 kroner til prosjektet Global Future Agder 2 i 2011 ihht. fylkeskommunens vanlige retningslinjer. 2. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene og dekkes over felles regionalt utviklingsprogram, Det gode liv på Agder.

2. SAMMENDRAG Et bredt partnerskap på Agder står bak det NHO-Agder initierte prosjektet Global Future Agder 2 som har som mål å mobilisere talenter av innvandrere med høyere utdanning slik at disse kvalifiseres til stillinger og styreverv. Global Future 2 faller godt inn under et av satsingsområdene i Regionplan Agder hvor målet er å: Stimulere initiativ som inkludere flere i arbeidslivet, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Fylkesrådmannen foreslår at Aust-Agder fylkeskommune støtter prosjektet i 2011 med 160.000 kroner. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Global Future programmet er initiert av NHO-Agder og har som mål å mobilisere talenter fra innvandrerbefolkningen på Agder. Global Future Agder ble første gang gjennomført i 2007 og avsluttet i 2009, og har også blitt et prosjekt som har blitt modell for resten av landet. En rekke regionale private og offentlige aktører er partnere i prosjektet; bl.a. Agderrådet, Arendal og Kristiansand kommuner, de to fylkeskommunene, Innovasjon Norge, NAV, UiA, KS og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI. Internasjonal arbeidskraft tilfører Agder verdifull kompetanse og styrker konkurranseevnen. Videre er arbeidsmarkedet en viktig arena for integrering. Global Future retter seg først og fremst mot innvandrere med høyere utdanning og prosjektet ønsker å bidra til at personer med faglig høy kompetanse blir kvalifisert til stillinger og styreverv. Deltakerne er både personer som i dag har relevant jobb i forhold til utdanningen, selvstendig næringsdrivende, arbeidsledige eller personer som er overkvalifisert for det de arbeider med i dag. Basert på erfaringene fra Global Future (1) ble det i 2010 satt i gang et Global Future 2 prosjekt og det er dette det nå søkes om støtte til. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Global Future Agder 2 startet opp i 2010 og inngår i et tiltakene i regionalt utviklingsprogram Agder. Det ble ikke imidlertid ikke gitt midler til prosjektet i 2010 fra fylkeskommunene. Årsaken til det var tidligere signaler fra styringsgruppen for Global Future om at prosjektet ikke vil starte opp før i 2011. Det var derfor ikke avsatt midler til prosjektet i 2010; noe som også ble meddelt i et brev fra de to fylkeskommunene i desember 2009 til NHO Agder. I brevet ble det signalisert positiv vilje til å støtte prosjektet senere og det ble også meddelt at en var fornøyd med resultatene av det regionale samarbeidet om Global Future. I regionalt utviklingsprogram Agder er det satt av 400.000 kroner til Global Future Agder 2 fra de to fylkeskommunenes side. Agderrådet støtter prosjektet med 150.000 kroner i 2011. 3.2 Budsjett og finansieringsplan I finansieringsplanen som fulgte med søknaden fra NHO Agder til Globe Future Agder 2 er det satt opp kr. 500.000 fra de to fylkeskommunene, mens det er satt av 400.000 kroner i regionalt utviklingsprogram Agder. Dette beløpet er også tidligere signalisert til NHO Agder. Fylkesrådmannen viser ellers til at fordelingen mellom Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner vurderes fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er at kostnadene fordeles med 40 % til Aust-

Agder og 60 % til Vest-Agder. Det betyr at Aust-Agder fylkeskommunes andel for 2011 til Global Future 2 blir 160.000 kroner og Vest-Agder fylkeskommunes andel blir 240.000 kroner av beløpet på til sammen 400.000 kroner. Se ellers finansiering og budsjett under. (For mer detaljert oversikt vises det til vedlegg.) Global Future 2 Agder Kostnader: Lønn inkl sos.utg. 500 Oppholdsutg 10 samlinger 750 AFF lederutvikling 550 Honorarer foredragsholdere 250 BI styrekompetanse 240 Studietur 30 personer 3 dager 200 Markedsføring, litteratur 125 Reiseutgifter 50 Husleie/kontorhold 25 Diverse kostnader 20 TOTAL 2.710 Finansiering: Søkt beløp fra partnerne 2.020 NHO Agder 200 NHO Sentralt 550 Totalt 2.720 NOK (i tusen kroner) 4. FYLKESRÅDMANNENS MERKNADER Fylkesrådmannen mener at prosjektet Global Future er viktig for å integrere innvandere og ta i bruk deres ressurser. Fylkesrådmannen mener det er positivt at næringslivet gjennom NHO Agder viser vilje til å gjøre noe med dette gjennom Global Future prosjektet. Fylkesrådmannen vil også vise til at et av Regionplan Agder 2020 sine satsingsområder er å Stimulere initiativ som inkludere flere i arbeidslivet, uavhengig av kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, religion, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Global Future er et viktig bidrag til å lykkes med det. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget bevilger 160.000 kroner til prosjektet Global Future Agder 2 i 2011. Bevilgningen belastes konsesjonskraftinntektene og dekkes over felles regionalt utviklingsprogram Det gode liv på Agder. Vedlegg: Partnerskap Global Future Agder 2

Dato: Arkivref: 11.04.2011 2011/1353-11229/2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Torleiv Momrak Saksnr. Utvalg Møtedato 11/53 Fylkesutvalget 10.05.2011 TILSKUDD - VRI AGDER 2011 1. FORSLAG TIL VEDTAK Ass. fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: 1. Aust-Agder fylkeskommune bevilger VRI Agder ved Agderforskning et tilskudd på 2 120 000 kroner til gjennomføring av Innovasjon gjennom samhandling og Kunnskapsbasert næringsutvikling på Agder i 2011. 2. Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsoverslag på totalt kr. 15 200 000 kroner, og under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger 3 180 000 kroner. 3. Bevilgningen belastes KRD midlene, og dekkes over regionalt utviklingsprogram Agder, utdanning læring gjennom hele livet.

2. SAMMENDRAG I regionalt utviklingsprogram Agder for Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner er satsing på økt kompetanse i landsdelen et viktig satsningsområde. Støtte til Virkemidler for regional FoU og Innovasjon (VRI) er en oppfølging av denne satsingen. VRI er et program i regi av Norges Forskningsråd (NFR) og har som mål å fremme økt lønnsomhet for bedriftene og å øke verdiskapningen i landsdelen. Programmet er hovedsakelig finansiert av NFR og de to fylkeskommunene. Det er tre satsingsområder i VRI: (1) IKT med spesiell fokus på ehelse, (2) kultur og opplevelsesnæringene og (3) energi og teknologi. Ass. fylkesrådmann vil anbefale at Aust-Agder fylkeskommune bevilger kr. 2 120 000 til programmet i 2011. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN VRI programmet er en satsing i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler om virkemidler som kan fremme regional innovasjon og som involverer forskning. Målet er å bidra til økt lønnsomhet for bedriftene og økt verdiskapning i landsdelen. VRI er et viktig samarbeidsprosjekt for det regionale partnerskapet på Agder. VRI Agder er en av ni regioner som fikk innvilget sin søknad fra VRI programmet fase 2 gjeldende fra 2011. I tillegg til de to fylkeskommunene er Innovasjon Norge, Sørlandets kompetansefond, UiA og representanter fra de aktuelle innsatsområdene sentrale aktører i VRI programmet. Agderforskning er den formelle kontraktspartner for VRI programmet, eierskapet ligger i fylkeskommunene. Hovedmålet for VRI er å fremme kunnskapsutvikling, innovasjon og verdiskaping gjennom regional samhandling, særlig mellom bedrifter og FoU-institusjoner, og en forsterket FoU innsats i og for regionene. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer Aust-Agder fylkeskommune har siden 2007 støttet opp VRI-prosjektet gjennom felles handlingsprogram, nå regionalt utviklingsprogram Agder. Både i forrige fylkesplan og i Regionplan Agder 2020 står satsing på FoU meget sentralt. I 2010 bevilget Aust-Agder fylkeskommune et tilskudd på inntil 2,65 mill kroner til VRI-Agder. Satsingsområdene i VRI fase 2 er: IKT og ehelse Kultur og opplevelsesnæringene Energi og teknologi Satsingsområdene i VRI Agder er sammenfallende med FoU-strategien for Agder og satsingsområdene for det regionale forskningsfondet Agder. I tillegg er disse satsingsområdene sammenfallende med forskningsstrategien til UiA. VRI Agder har som mål å øke samhandlingen mellom miljøer som ikke samhandlet tidligere. Dette øker sannsynligheten for gode prosjekter og resultater som i større grad enn tidligere kan nå gjennom i forhold til regionale og/eller nasjonale forskningsmidler. Sett i lys av utviklingen av det nye regionale forskningsfondet og VRI Agder, er dette virkemidler som i stor grad er egnet for å utfylle hverandre. Det er viktig at disse to virkemidlene er koordinert. På Agder er dette ivaretatt blant annet gjennom at ledelsen for arbeidet med VRI Agder og

sekretariatet for det regionale forskningsfondet på Agder er lagt til Aust-Agder fylkeskommune. Det søkes nå om totalt kr. 2 120 000 av Aust-Agder fylkeskommune til VRI i 2011, se totalbudsjett under. Det legges opp til 40/60 % fordeling mellom de to fylkeskommunene, se ytterligere detaljer i vedlegget. Det er avsatt midler til programmet i regionalt utviklingsprogram Agder 2011. Totalbudsjett VRI-Agder 2011 (i tusen kroner) Finansiør VRI Samhandling Forsker Totalt Aust-Agder fk. 1 420 700 2 120 Vest-Agder fk. 2 480 700 3 180 Innovasjon Norge 500 0 500 Sørlandets Komp.f. 400 400 800 Aust-Agder utv.komp.f.* (100) (100) (200) Cultiva* (300) (200) (500) Regional egeninnsats 500 500 1 000 Egeninnsats bedrifter 2 000 2 000 Norges Forskningsråd 4 600 1 000 5 600 Sum: 11 900 3 300 15 200 *Søkt, ikke innvilget. 4. ASS. FYLKESRÅDMANNS MERKNADER Målene og innsatsområdene for VRI-Agder er forankret i regionplan Agder 2020 og FoU-strategi for Agder. VRI Agder har også som mål å øke samhandlingen mellom relevante aktører som ikke har samhandlet tidligere. Dette øker sannsynligheten for gode prosjekter som i større grad enn tidligere kan nå gjennom i forhold til regionale og/eller nasjonale forskningsmidler. For det regionale forskningsfondet på Agder er VRI også et viktig virkemiddel. Ass. fylkesrådmann vil særlig fremheve viktigheten av at VRI programmet og det regionale forskningsfondet Agder koordineres; noe som søkes ivaretatt ved at ledelsen av arbeidet med VRI Agder og sekretariatet for det regionale forskningsfond på Agder er lagt til Aust-Agder fylkeskommune. 5. KONKLUSJON Ass. fylkesrådmann anbefaler at fylkesutvalget bevilger kr. 2 120 000 til gjennomføring av Innovasjon gjennom samhandling og Kunnskapsbasert næringsutvikling på Agder i 2011. Tilskuddet bevilges ut fra et kostnadsoverslag på totalt kr. 15 220 000 kroner, og under forutsetning av at Vest-Agder fylkeskommune bevilger kr. 3 180 000. Bevilgningen belastes KRD midlene og dekkes over felles regionalt utviklingsprogram Agder, udanning læring gjennom hele livet. Fylkesrådmannen er medlem av styret i Agderforskning. Innstillingen fremmes derfor av ass. fylkesrådmann. Vedlegg: Søknad om midler til VRI Agder 2011 - Samhandlingsprosjektet og Forskningsprosjektet

AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE 11// SENTRALADMINISTRASJONEN I MARS2on Kristiansand 15. mars 2011 Aust- Agder fylkeskommune v/kirsten Borge Vest-Agder fylkeskommune v/ Kenneth Andresen Innovasjon Norge v/erling Hellum Søknad om midler til VRI Agder 2011 Samhandlingsprosjektet (Innovasjon gjennom samhandling NFR pr. nr. 207574/160) og Forskningsprosjektet (Kunnskapsbasert næringsutvikling på Agder NFR pr. nr 207572/160) Vi viser til tidligere kommunikasjon angående finansiering av VRI Agder for 2011. Denne søknaden er skrevet i fellesskap av prosjektleder for samhandlingsprosjektet og prosjektleder for Forskningsprosjektet. Vi søker med dette om midler for 2011 til VRI Agder, og i tabellen nedenfor er det spesifisert hvor mye vi søker fra hver enkelt institusjon, egeninnsats fra regionen og hvor mye Norges Forskningsråd har gitt i tilsagn for 2011. For detaljer angående støtten fra Norges Forskningsråd viser vi til vedlagte tilsagnsbrev. Finansiører VRI Samhandling Beløp (1.000 kr) Forsker Beløp (1.000 kr) Totalt Beløp (1.000 Aust-Agder fylkeskommune 1 420 700 2 120 Vest-Agder fylkeskommune 2 480 700 3 180 Innovasjon Norge 500 0 500 Skal søke Sørlandets Kompetansefond 400 400 800 Bekreftet Aust-Agder utvikling og kompetansefond. (100) (100) (200) Skal søke Cultiva (300) (200) (500) Skal søke Regional egeninnsats (timer) 500 500 1000 Egeninnsats bedrifter 2 000 2000 Norges Forskningsråd 4 600 1 000 5 600 Bekreftet Sum 11 900 3 300 15 200 kr) Dersom dere har behov for mer opplysninger kan koordinator for VRI Agder kontaktes. Vi vil også få benytte anledningen til å takke for det gode samarbeidet gjennom forrige periode, og ser frem til å arbeide videre med VRI prosjektet.

VRI» Med vennlig hilsen, Agderforskning AS ro Y 1 Sissel Strickert (sign.) Prosjektleder Samhandlingsprosjektet, og koordinator for VRI Agder Arne Isaksen (sign.) Professor/Prosjektleder Forskningsprosjektet Vedlegg: Tilsagnsbrev.fra NFR.for Samhandlingsprosjektet og Forskningsprosjektet 2011.

A Forskningsrådet Agderforskning AS Gimlemoen 19 4630 KRISTIANSAND S ) Att: Økonomisjef Kristine Blanch Vår saksbehandler/telefon Inger Midtkandal/22037000 Vår ref.:oslo, 207574/160/kzg30.11.2010 Søknad mottatt: 31.8.2010 Tilsagn om midler og anmodning om revidert søknad Prosjekt: VRI Agder 2011-2013: Iimovasjon gjennom samhandling Prosjektnr: 207574/160 Prosjektleder: Sissel Strickert Vi viser til søknad om tildeling av midler til overnevnte prosjekt. Programstyret for VRI har i sitt møte 4. november 2010 gjort vedtak om å støtte prosjektet. Forutsetningene for inngåelse av kontrakt fremgår nedenfor. Planlagt tildeling av midler fra Forskningsrådet er som følger: 2011: kr 4,600,000 2012: kr 4,600,000 2013: kr 4,600,000 Tilsagn for 2012 og 2013 er under forutsetning om bevilgning over statsbudsjettet. Vilkår for støtte til prosjektet: Forskningsrådets bevilgning til prosjektet forutsettes å utgjøre inntil 50 % av godkjente prosjektkostnader. Det skal inngås avtale mellom partene som deltar aktivt i prosjektet. Forslag til hva en slik avtale bør inneholde finnes på Forskningsrådets nettsider: Søk om midler > Kontrakter > Konsortieavtale.>. Konsortieavtalen må være på plass før kontrakt kan inngås med Forskningsrådet og vi oppfordrer derfor alle som rar innvilget søknader der det er samarbeidspartnere, om å starte prosessen med å få på plass disse. Midler som tilfaller bedrifter, må følge statsstøtteregelverket for FoUoI Midler som tilfaller aktører som ikke inngår i konsortieavtalen må før tildeling godkjennes av Forskningsrådet, primært ved den regionale representanten i den enkelte region. Norges forsningsricl/ Telefon: +47 22-03 70 00 All post og e-post som inngår Kindly address all mail and e-mail The Research Council of Norway Telefaks: +47 22 03 70 01 i saksbehandlingen, bes adressert to the Research Council of Norway, Stensberggata 26 post@forskningsradet.no til Norges forskningsråd not to individual staff. Postboks 2700 St.1-la nshaugen www.forskningsradet.no og ikke til enkeltpersoner. NO-0131 Oslo Org.nr. 970141669

Alle VRI-prosjekt må ha en handlingsplan for bedret kjønnsbalanse på alle nivå i prosjektet. Denne planen skal inneholde oversikt over de aktiviteter som iverksettes for å oppnå en bedre balanse med konkrete måltall. Støtten fra Forskningsrådet er lavere enn søknadsbeløpet. Årsaken er blant annet at VRI-programmet dessverre har fått lavere tildeling over statsbudsjettet. Derfor må vi be om opplysninger om hvordan dette kuttet dekkes opp og eventuelt medfører endringer i aktivitetsnivå. Vi ber om at målforrnuleringer, framdrifts- og finansieringsplan, prosjektbeskrivelse og andre relevante deler av søknaden (kontraktsgrunnlaget) justeres, slik at det blir samstemmighet mellom kontraktsomfang og aktuell tildeling fra Forskningsrådet. Revidering av søknaden skal skje direkte i esøknad. En kopi av søknaden er gjort tilgjengelig på "Mitt nettsted" under "esøknader" på Forskningsrådets nettsted. Vi ber om at søknadsbeløpet endres slik at det er i overensstemmelse med det beløpet som vil bli tildelt prosjektet. Separat e-post med nærmere veiledning om dette er sendt til prosjektansvarlig og prosjektleder. Endelig frist for innsending av revidert skjema og prosjektbeskrivelse er 1. mars 2011. Når tilbakemeldingen på denne anmodningen om revidert søknad er i tråd med bevilgningen, vil vi sende ut kontrakt undertegnet av Forskningsrådet. En totalvurdering av søknaden ligger vedlagt dette brevet. Dersom det er ønskelig med utfyllende muntlig begrunnelse, vil den bli gitt ved henvendelse til saksbehandler: Hilde Garegg Gardsmoen, h forsknin sradet.no. Vi gjør oppmerksom på at prosjekttittel, prosjektansvarlig og prosjektsammendrag blir offentliggjort på Forskningsrådets nettsted (htt ://www.forsknin sradet.no/no/pros'ektarkiv/1181730334233) når kontrakt skrives. Det er viktig at prosjektsammendraget skrives på et slik måte at det er forståelig for de fleste. Pass på at prosjektsammendraget ikke inneholder konfidensielle opplysninger fra prosjektet. Vennligst oppgi referansenummer 207574/160 ved alle henvendelser til Forskningsrådet vedrørende prosjektet. Dette brev sendes til den prosjektansvarlige, som har ansvar for å informere prosjektleder og eventuelt andre som er knyttet til prosjektet, samt sørge for at de nødvendige oppgaver blir gjennomført. Med vennlig hilsen, Norges forskningsråd ''kristr Avdelingsdir Divisjon for'innovasjon n er- Midtkandal S iorrådgiver Divisjon for innovasjon Vedlegg

Forskningsrådet PROSJEKT-/SEKSJONSNR.: 207574 VRI PROSJEKTTITTEL: Innovasjon gjennom samhandling SØKER: Agderforskning SAMARBEIDSPARTNERE: Universitetet i Agder COVENTURE AS TOTALVURDERING Søknaden betegnes av ekspertene som grundig, gjennomarbeidet og redegjør for et godt prosjekt. Oppbygging av og innhold i søknaden er god og har god forankring i Regionplan Agder 2020. Søknaden viser tydelig at den bygger på en god prosess regionalt. Man er bevisste på hvor styrkene ligger i regionen. Det pekes på hva som skal til for å lykkes, og hva som anses som mulige fallgruver..milepælsplanen er svært god og ambisiøs. Ekspertene har tro på at prosjektet kan gjennomføres. Ekspertene mener at søknaden viser tydelig hvilke lærdommer som er gjort i VR1 1, og hvordan regionen tenker å jobbe videre med resultatene og erfaringene. Regionen har lyktes i å bidra til økt verdiskaping i næringslivet, samt til økt kvalitet på samhandlingene mellom næringsliv og det regionale FoU-milje. Den nye satsingen på bærekraft oppfattes som positiv. Prosjektet tar utgangspunkt i innsatsområdenes utfordringer og retter virkemidlene inn mot disse. Dette anses som et pluss ved søknaden. Ekspertene stil1er seg positive til det nye irmsatsområdet "Wild Card", men det er ønskelig med en tydeliggjøring av hvordan det skal benyttes ift. de andre virkemidlene. VR1 og de regionale forskningsfond synes komplimentære i regionen, og ses i sammenheng. Like fullt er det ønskelig med en tydeliggjøring av hva som er rollen til VRI ift. regionale forskningsfond, og hvordan de skal samspille. Det tette samarbeidet mellom VR1, Arena og NCE i regionen oppfattes som svært positivt. Imidlertid er det ønske om en ytterligere utdyping på rolleavklaringen mellom disse. NCE'ene på Sørlandet er tunge, og det er uklart om de trenger VRI for å lykkes. Likeledes stilles det spørsmål ved at utviklingspotensialet i VRI i stor grad knyttes opp mot NCE Node. Budsjettene viser en god fordeling mellom næringsliv, instituttsektor og UoH sektor, og innsatsen som planlegges nedlagt synes solid. Ekspertene er positive til etableringen av de to kvinnenettverkene NEW og W1B, og handlingsplanen for bedret kjønnsbalanse i prosjektet er konkret og tyde lig. Vi ber regionen ha fortsatt fokus på det internasjonale aspektet og søke internasjonalt samarbeid. Det tydelige grepet regionen har tatt ift. læring og kommunikasjon i form av bl.a. cross-overs mellom innsatsområdene er bra. Forholdet mellom samhandlings- og forskningsprosjektet er godt dokumentert og virker svært solid. Ekspertene stilte seg svært positive til initiativet SamForsk i den forbindelse.

A Forskningsrådet Agderforskning AS Gimlemoen 19 4630 KRISTIANSAND S Att: Økonomisjef Kristine Blanch Vår saksbehandler/telefon Inger Midtkanda1/22037000 Vår ref.: 207572/I60/kzg Søknad mottatt: 31.8.2010 Oslo, 30.11.2010 Tilsagn om midler og anmodning om revidert søknad Prosjekt: Kimnskapsbasert næringsutvikling på Agder Prosj ektnr: 207572/160 Prosjektleder: Professor Ame Isaksen Vi viser til søknad om tildeling av midler til overnevnte prosjekt. Programstyret for VRI har i sitt møte 4. november 2010 gjort vedtak om å støtte prosjektet. Forutsetningene for inngåelse av kontrakt fremgår nedenfor. Planlagt tildeling av midler fra Forskningsrådet er som følger: 2011: kr 1,000,000 2012: kr 1,000,000 2013: kr 1,000,000 Tilsagn for 2012 og 2013 er under forutsetning om bevilgning over statsbudsjettet. Vilkår for støtte til prosjektet: Forskningsrådets bevilgning til prosjektet forutsettes å utgjøre inntil 50 % av godkj ente prosjektkostnader. Det skal inngås avtale mellom partene som deltar aktivt i prosjektet. Forslag til hva en slik avtale bør inneholde finnes på Forskningsrådets nettsider: Søk om midler > Kontrakter > Konsortieavtale.>. Konsortieavtalen må være på plass før kontrakt kan inngås med Forskningsrådet og vi oppfordrer derfor alle som får innvilget søknader der det er samarbeidspartnere, om å starte prosessen med å få på plass disse. Norges forskningsråd/ The Research Council of Norway Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no Org.nr. 970141669 All post og e-post som inngår i saksbehandlingen, bes adressert til Norges forskningsråd og ikke til enkeltpersoner. Kindly address all mail and e-mail to the Research Council of Norway, not to individual staff.

Støtten fra Forskningsrådet er lavere enn søknadsbeløpet. Årsaken er blant annet at VRI-programmet dessverre har fått lavere tildeling over statsbudsjettet. Derfor må vi be om opplysninger om hvordan dette kuttet dekkes opp og eventuelt medfører endringer i aktivitetsnivå. Vi ber om at målformuleringer, framdrifts- og finansieringsplan, prosjektbeskrivelse og andre relevante deler av søknaden (kontraktsgrunnlaget) justeres, slik at det blir samstemmighet mellom kontraktsomfang og aktuell tildeling fra Forskningsrådet. Revidering av søknaden skal skje direkte i esøknad. En kopi av søknaden er gjort tilgjengelig på "Mitt nettsted" under "esøknader" på Forskningsrådets nettsted. Vi ber om at søknadsbeløpet endres slik at det er i overensstemmelse med det beløpet som vil bli tildelt prosjektet. Separat e-post med nærmere veiledning om dette er sendt til prosjektansvarlig og prosjektleder. Endelig frist for innsending av revidert skjema og prosjektbeskrivelse er 1. mars 2011. Når tilbakemeldingen på denne anmodningen om revidert søknad er i tråd med bevilgningen, vil vi sende ut kontrakt undertegnet av Forskningsrådet. En totalvurdering av søknaden ligger vedlagt dette brevet. Dersom det er ønskelig med utfyllende muntlig begrunnelse, vil den bli gitt ved henvendelse til saksbehandler: Hilde Garegg Gårdsmoen, h forsknin sradet.no. Vi gjør oppmerksom på at prosjekttittel, prosjektansvarlig og prosjektsammendrag blir offentliggjort på Forskningsrådets nettsted htt ://www.forsknin sradet.no/no/pros'ektarkiv/1181730334233) når kontrakt skrives. Det er viktig at prosjektsammendraget skrives på et slik måte at det er forståelig for de fleste. Pass på at prosjektsammendraget ikke inneholder konfidensielle opplysninger fra prosjektet. Vennligst oppgi referansenummer 207572/160 ved alle henvendelser til Forskningsrådet vedrørende prosjektet. Dette brev sendes til den prosjektansvarlige, som har ansvar for å informere prosjektleder og eventuelt andre som er knyttet til prosjektet, samt sørge for at de nødvendige oppgaver blir gjennomført. Med vennlig hilsen, Norges forskningsråd 11 Kristi Agerup Avdelingsdir ktør Divisjon for innovasjon Vedlegg ger Midtkandal eniorrådgiver Divisjon for innovasjon

Forskningsrådet PROSJEKT-/SEKSJONSNR.: 207572 VRI PROSJEKTTITTEL: Kunnskapsbasert næringsutvikling på Agder SØKER: Agderforskning TOTALVURDERING Søknaden betegnes av ekspertene som godt gjennomarbeidet, relevant, strukturert, konkret og svært solid. Prosjektets mål og problemstillinger er klart og tydelig fremstilt, og det er basert på et solid teoretisk grunnlag. Prosjektet skal gjennomføres av en forskergruppe som ekspertene utpeker som en av landets beste. Denne har mobilisert seg stort, og ekspertene har stor tro på at de klarer å gjennomføre prosjektet. Forskergruppen er vel posisjonert faglig. Det gjenspeiles også gjennom en god og relevant referanseliste. Forskningen er ikke veldig original, men oppfattes allikevel som svært relevant og viktig da den skal se på kunnskapsbaser og variasjoner mellom ulike industrier og vil bidra med mer dybdekunnskap om hvordan de regional innovasjonsprosessene fungerer. Det trekkes frem som viktig at forskningsgruppen er kritiske og kreative i utformingen av forskningsproblematikken. Det oppfattes som svært positivt at man ønsker å doble budsjettet for forskerprosjektet fra VRI 1, for å styrke forskningsinnsatsen i regionen. Ekspertene trekker frem at mer spesifikk informasjon om metodene som skal benyttes ville ha økt forståelsen for implementeringen av prosjektet. Det er ønskelig at prosjektet kunne vært mer fokusert og bedre koordinert mellom de tre uavhengige delprosjektene, og det kunne fremkomme tydeligere hvordan disse tre forholder seg til hverandre. Prosjektet har et tydelig internasjonalt fokus, i all hovedsak rettet mot andre nordiske miljøer. Ekspertene trekker frem at det kan vurderes å rette innsatsen også mot andre internasjonale miljø. Formidlingsplanen virker ambisiøs, solid og overbevisende. Ekspertene trekker allikevel frem at man kunne vært mer ambisiøs ift. internasjonale publiseringer basert på budsjettstørrelsen og tyngden i forskerteamet. Prosjektet anses å ha betydelig samfumismessig relevans. 1 prosjektbeskrivelsen fremkommer det at prosjektet vil oppsummeres i et bokprosjekt, i samarbeid med forskerprosjektene i Finnmark og Hordaland. Ekspertene savner en utdyping på hvorfor man planlegger et samarbeide med akkurat disse regionene, og hva samarbeidet går ut på. Samhandlingen mellom forsker- og samhandlingssøknaden vurderes som bra.

Dato: Arkivref: 13.04.2011 2011/1731-11613/2011 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Anita Henriksen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/54 Fylkesutvalget 10.05.2011 BOLYST 2011 - SØKNADER FRA AUST-AGDER 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget i Aust-Agder fylkeskommune anbefaler Kommunal- og regionaldepartementet å vurdere følgende prosjekter som pilotprosjekter i Bolyst-satsingen: 1. Åkle Utvikling av fremtidens landsby, Iveland kommune 2. Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal, Setesdal Regionråd 3. BeyondDesign Sør, Risør kommune

2. SAMMENDRAG Kommunal- og regionaldepartementet har lyst ut 47 millioner kroner i forbindelse med den nasjonale satsingen Bolyst. Gjennom finansiering av pilotprosjekter ønsker KRD å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive for varig bosetting. I Aust- Agder har det kommet inn fire søknader, og fylkesrådmannen foreslår å anbefale tre av disse prosjektene ovenfor departementet: 1) Åkle Utvikling av fremtidens landsby, Iveland kommune, 2) Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal, Setesdal Regionråd og 3) BeyondDesign Sør, Risør kommune. Fylkeskommunen vil være regional medfinansiør av prosjektene som velges ut. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Bolyst ble varslet i Stortingsmelding nr 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft og framtidstro. Et viktig mål for distrikts- og regionalpolitikken er at alle skal ha reell frihet til å bosette seg der de vil, og et virkemiddel for dette er å skape attraktive lokalsamfunn. Gjennom finansiering av pilotprosjekter ønsker Kommunal- og regionaldepartementet å utvikle ny kunnskap om hvordan distriktskommuner kan bli mer attraktive for varig bosetting. KRD har lyst ut 47 millioner kroner i 2011. Hovedmålet med satsingen er altså å legge til rette for at kommuner innenfor det distriktspolitiske virkeområdet blir mer attraktive å bo i og flytte til. Delmålene er å støtte opp om lokale, regionale og nasjonale pilotprosjekter som skal fremme attraktive lokalsamfunn og som har stor overføringsverdi for andre som driver denne type arbeid, samt å samle og formidle kunnskap fra pilotprosjekter om hva som påvirker valg av bosted. KRD ønsker å få fram prosjekter som er kreative og nyskapende, og som kan ha nasjonal interesse. I tillegg er det ønskelig med prosjekter av en viss størrelse, slik at prosjektporteføljen ikke blir for omfattende. Målgruppen er alle offentlige og private aktører og virksomheter med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst. Hovedaktiviteten i pilotprosjektene skal foregå innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. KRD vil finansiere inntil 50 % av prosjektene. Følgende tema vil prioriteres ved utvelgelsen av pilotprosjekter i 2011: Inkludering av innvandrere og andre tilflyttere i distriktsområder. Kulturbasert steds- og næringsutvikling. Utviklingsprosjekter rettet mot ungdom. Pilotprosjekter for å utvikle nye løsninger for offentlige tjenestefunksjoner og arbeidsplasser i distriktsområder. Omdømmearbeid. Fylkeskommunens rolle er å vurdere og prioritere søknadene i forhold til regionale styringsdokumenter og de utvelgelseskriterier KRD har satt. Regional medfinansiering vil være nødvendig for flere prosjekter, og fylkeskommunen har en viktig rolle i å følge opp pilotene som får støtte i fylket. Etter fylkesutvalgets behandling vil søknadene videresendes KRD innen fristen 18. mai 2011.

3.1 Bolyst 2010 I 2010 ble det lyst ut 32 millioner kroner til Bolyst. Totalt mottok departementet 260 søknader hvor 35 prosjekter ble plukket ut til å få støtte gjennom satsingen. Det kom inn seks søknader i Aust-Agder som ble administrativt behandlet og videresendt til KRD. Blant søknadene fra Aust-Agder var det kun Åmli kommune som ble valgt ut som pilotprosjekt og mottok 560 000 kr fra KRD til prosjektet Auka bulyst i Åmli kommune. 4. Bolyst 2011 28. januar 2011 holdt Aust-Agder fylkeskommune et informasjonsmøte om Bolyst for kommunene innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i Aust-Agder. Søknadsfristen internt i fylket ble satt til 15. april 2011 for å rekke politisk behandling i fylkesutvalget innen den nasjonale fristen 18. mai 2011. Det har kommet inn fire søknader i Aust-Agder: 1. Åkle Utvikling av fremtidens landsby Iveland kommune 2. Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal Setesdal Regionråd 3. BeyondDesign Sør BeyondRisør/Risør kommune 4. Trivselsbygda 4H Aust-Agder Fylkesrådmannen vurderer de tre første prosjektene til å være aktuelle som pilotprosjekter i Kommunal- og regionaldepartementets Bolyst-satsing. Disse tre prosjektene har alle knyttet søknadene sine opp mot flere av satsingsområdene i Regionplan Agder 2020. Hovedmålet i regionplanen er å utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både i kystsonen og de indre distriktene. Planen har fem hovedsatsingsområder: 1) Klima: Høye mål lave utslipp, 2) Det gode livet: Agder for alle, 3) Utdanning: Verdiskapning bygd på kunnskap, 4) Kommunikasjon: De viktige veivalgene og 5) Kultur: Opplevelser for livet. Aust-Agder fylkeskommune har også vært involvert i alle tre prosjektene i tidligere faser, og alle prosjektene har god regional forankring. 4.1 Åkle Utvikling av fremtidens landsby Iveland kommune Iveland kommune søker deltakelse i Bolyst med prosjektet Åkle Utvikling av fremtidens landsby. Kommunen ønsker å etablere en ny landsby sentralt i dagens kommunesenter på Birketveit. Landsbyen skal utvikles gradvis ved hjelp av en metode som sikrer helhet til tross for at utviklingen skjer trinnvis ut fra etterspørsel. Prosjektet skal gå fra 1. juni 2011 til 1. juni 2014. For disse tre årene søkes det om kr 1 550 000 fra KRD og kr 600 000 fra Aust-Agder fylkeskommune. Iveland kommune deltok i Kommunal- og regionaldepartementets og Husbankens BLESTprogram (bolyst og engasjement i småbyer og tettsteder) som ble avsluttet i 2010. I den forbindelse ble det i 2008 lyst ut en arkitektkonkurranse hvor målet var å finne en effektiv, attraktiv og fremtidsrettet metode for utvikling av en tomt ved kommunesenteret på Birketveit. Arkitekt Ola Roalds vinnerkonsept Åkle går ut på å etablere et attraktivt utenomhusområde og gradvis utvikle en landsby. Landsbyen skal under utvikling til enhver tid kunne fungere som et sted. I søknaden legges det vekt på at den nye landsbyen skal være kommunesenterets pulserende hjerte, og at utformingen skal skje ut fra stedlig historikk og etter fremtidens krav til byggeskikk og bomiljø. Konseptet Åkle er invitert til å være et

forbildeprosjekt gjennom Agder Wood, et program for utvikling av bærekraftige bygg i Agder som Aust-Agder fylkeskommune har vært med på å initiere. Arkitekt Ola Roald sier følgende om metoden som skal brukes for å utvikle landsbyen på Birketveit: Det er økende bevissthet rundt stedsutvikling og man er opptatt av identiteten til kommunens tettsteder, attraksjonsverdi og realistisk/økonomisk utvikling over tid. Denne metoden gir mulige svar på dette. Den er uavhengig av sted og de fysiske omgivelsene og kan anvendes i stor utstrekning. Vi kjenner ikke til at andre steder i Norge har vært utviklet på denne måten. Utviklingen av sentrumstomta Birketveit er en svært god mulighet for å kunne gjennomføre stedsutvikling på en ny måte, som det er mulig å lære av og anvende andre steder. Fylkesrådmannen vurderer Åkle Utvikling av fremtidens landsby til å være et svært spennende og nyskapende prosjekt med stor overføringsverdi i forhold til sentrumsutvikling i mindre lokalsamfunn. Metoden som skal brukes i Iveland vil forhindre at man får en bit-for-bit utbygging som fører til et fragmentert sentrum. Åkle vil fylle viktige funksjoner som Birketveit mangler i dag, og skape nye uformelle møteplasser som vil gjøre det lettere å inkludere innvandrere og andre tilflyttere. Etableringen av fremtidens landsby vil gjøre Iveland mer attraktiv som bosted, og styrke kommunens omdømme. Deltakelse i den regionale satsingen Agder Wood, utbyggingsskalaen og bruken av mineraler vil gjøre prosjektet til et forbilde også i forhold til bærekraftige bygg, arkitektur og identitet. Fylkesrådmannen vil anbefale at Åkle Utvikling av fremtidens landsby prioriteres øverst av prosjektene som oversendes KRD. 4.2 Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal Setesdal Regionråd Setesdal Regionråd søker deltakelse i Bolyst med prosjektet Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal. Hovedmålet er å øke befolkningsveksten og utvikle attraktive lokalsamfunn i regionen. Videre vil en 1) redusere utflytting ved å ha fokus på trivsel, 2) øke tilflytting gjennom attraktivitets- og omdømmebygging og 3) øke lokal kunnskap om dialogbasert læring som strategisk redskap for stedsutvikling. Prosjektet skal gå fra august 2011 til desember 2012. Regionrådet søker KRD om kr 300 000 og Aust-Agder fylkeskommune om kr 150 000. Setesdal Regionråd søkte i 2010 om Bolyst-midler til forprosjektet Flyttemotiver i Setesdal. Søknaden kom ikke gjennom hos KRD, men har senere blitt gjennomført i forbindelse med LUK (lokal samfunnsutvikling i kommunene) som er en annen KRD-satsing Aust-Agder fylkeskommune deltar i. Forprosjektet identifiserte ulike motiver for til- og fraflytting, trivsel, samt holdninger til kommunens rolle som tilrettelegger for utvikling av attraktive steder. Prosjektet Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal er en videreføring av dette hvor en vil bruke kunnskapen fra forprosjektet til å utvikle en fremgangsmåte for å redusere fraflytting ved å øke trivsel og redusere mistrivselsmønstre. Parallelt vil en jobbe med attraktivitet og langsiktig omdømmebygging. Prosjektet baserer seg på dialogisk læring mellom forskere, praktikere og målgrupper. Hensikten er å bedre kommunal utviklingskompetanse gjennom bruk av kunnskaps- og erfaringsbasert planlegging og handling i en langsiktig kommunal trivsels- og attraktivitetssatsing som kan skape grunnlag for befolkningsvekst på lang sikt. Prosjektet vil utvikle prinsipper for en allmenn og overførbar læringsmodell for kunnskaps- og erfaringsbasert stedsutvikling.

Fylkesrådmannen vurderer Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal til å være et prosjekt som vil føre til stor grad av kunnskapsutvikling og mulighet for erfaringsoverføring. Prosjektet er forankret både i forhold til målene i Regionplan Agder 2020, og mer konkret i Regional Utviklingsplan for Setesdal 2020, Handlingsplan for Setesdal Regionråd 2011 og kommunenes kommuneplaner. Agderforskning er sterkt involvert i prosjektet og vil frembringe et solid og bredt kunnskapsgrunnlag som tiltakene knyttet til befolkningsvekst, attraktivitet, trivsel og omdømme i Setesdal vil basere seg på. Utviklingen av en overførbar læringsmodell for kunnskaps- og erfaringsbasert stedsutvikling vil være svært nyttig i forbindelse med tilsvarende utviklingsprosjekter i fylket og landet for øvrig. Fylkesrådmannen anbefaler at Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal blir prioritert som nr to av prosjektene som oversendes KRD. 4.3 BeyondDesign Sør BeyondRisør/Risør kommune Risør kommune søker om å bli pilotprosjekt i Bolyst gjennom prosjektet BeyondDesign Sør fra kommunalt designprosjekt til regionalt pilotprosjekt innen designdrevet næringsutvikling. Prosjektets hovedmål er å fremme landsdelen som et attraktivt utviklingsområde for design og å virke stimulerende på etablering av næringsvirksomhet knyttet opp mot fremtidsrettet, bærekraftig design. Prosjektperioden går fra 15. oktober 2011 til 15. oktober 2015. Kommunen søker KRD om kr 4 millioner. Det legges opp til regional medfinansiering på kr 600 000 årlig. BeyondDesign Sør utgår fra BeyondRisør som har vært drevet som et kommunalt prosjekt siden 2005. Aust-Agder fylkeskommune er representert i styrer til Beyond Risør. Prosjektet har oppnådd nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, men en ønsker nå en omorganisering og en sterkere regional forankring gjennom BeyondDesign Sør. Dette skal være et kulturbasert steds- og næringsutviklingsprosjekt med globalt nedslagsfelt. Prosjektet ønsker videre å inngå et formelt samarbeid med Index; design to improve life i København. BeyondDesign Sørs formål er å fremme og anvende design og designtankegang for å løse fremtidens designutfordringer. En ønsker å ta en posisjon innen fremtidsrettet, bærekraftig design og en begrunner søknaden med at dette vil gjøre landsdelen attraktiv for bedrifter og etablerere. Formidling og salg av designtjenester i landsdelen vil skje gjennom fire kanaler: 1) Åpne publikumsarrangementer, 2) møtested for designere og næringsliv, 3) kunnskapsformidling til unge og 4) kommunikasjon og omdømmebygging av BeyondDesign Sør som ledd i kultur- og næringsutvikling på Agder. Fylkesrådmannen vurderer BeyondDesign Sør til å være et svært innovativt og ambisiøst prosjekt. Prosjektet vil kunne være et forbilde for andre mindre kommuner som ønsker å ta en nasjonal eller internasjonal posisjon innenfor et fagfelt. Prosjektet er godt forankret i de tema som KRD har skissert for Bolyst, spesielt med henblikk på kulturbasert steds- og næringsutvikling. Fylkeskommunen har fulgt utviklingen fra 100% Risør til BeyondRisør og vurderer det som spennende og interessant at man nå ønsker å ta en internasjonal posisjon innenfor designfeltet. Dette vil kunne få stor betydning for Risør som by, men også for hele landsdelen. Fylkesrådmannen anbefaler at BeyondDesign Sør prioriteres som nr tre av prosjektene som oversendes KRD. 4.4 Trivselsbygda 4H Aust-Agder 4H Aust-Agder søker om å delta i Bolyst med prosjektet Trivselsbygda. Det søkes om kr 93.000 til klubbarbeid som veiledning og oppfølging av klubbene, sosiale aktiviteter for medlemmene, åpne klubbdager og oppstart av nye klubber.

4H Aust-Agder tilbyr en positiv fritidsaktivitet rettet mot barn og unge i fylket, men fylkesrådmannen vurderer ikke søknaden deres til å være relevant i sammenheng med Bolyst. Prosjektet er lite i omfang og muligheten for ny kunnskapsutvikling og erfaringsoverføring til andre som driver utviklingsarbeid vil være begrenset. Fylkesrådmannen anbefaler at 4H Aust- Agders søknad ikke sendes til videre behandling i KRD. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vurderer prosjektene Åkle Utvikling av fremtidens landsby, Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal og BeyondDesign Sør til å kunne oppfylle de mål som er satt for Bolyst. Prosjektene sammenfaller i stor grad med de prioriterte tema som er satt for Bolyst. Fylkesrådmannen anbefaler at Fylkesutvalget foreslår følgende prosjekter, i prioritert rekkefølge, som forslag til pilotprosjekter i Bolyst-satsingen: 1. Åkle Utvikling av fremtidens landsby, Iveland kommune 2. Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal, Setesdal Regionråd 3. BeyondDesign Sør, Risør kommune Fylkesrådmannen vil komme tilbake med egen sak om fylkeskommunens økonomiske bidrag når KRD har behandlet søknadene. Vedlegg: Iveland kommune "Åkle - Utvikling av fremtidens landsby" Setesdal Regionråd "Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal" 4H Aust-Agder "Trivselsbygda" Risør kommune "BeyondDesign Sør"

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Setesdal Regionråd 3. Søknadsbeløp: 600 000 (300 000) 4. Når skal prosjektet gjennomføres (fra til)? 5. Hvem er kontaktperson(er)? Navn, adresse, telefonnummer og e-post. 6. Prosjekt- og/eller arbeidsgruppe(r) Gi en kort oversikt over organiseringen av prosjektet. August 2011- Desember 2012 Signe Sollien Haugaa, Leder av Setesdal regionråd Styringsgruppe for prosjektet består av rådmennene i Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle kommune og leder av Setesdal regionråd. Interkommunal prosjektleder er Kompetanse på veien: et tre-årig prosjekt som jobber med å få ungdommen tilbake til Setesdal og bygge nettverk mellom næringsliv, potensielle innflyttere og skoler. 7. Gi en kort omtale av prosjektet. Maks 250 ord. Forsøk å være så operativ som mulig. Jfr også punkt om gjennomføringsevne i utlysningsteksten. Kommunale prosjektpartnere og forankring til tilkats nivå vil være kultur, næring og samfunnsplanleggere som jobber med bygdeutviklings og trivselsspørsmål. Agderforskning: Forskningspartner med ansvar for: prosjektmetodologi, det faglige innholdet i seminarer og for dokumentasjon av prosess og kunnskapsutvikling som kan distribueres til andre kommuner. Dette prosjektet har bakgrunn i et nylig avsluttet prosjekt om Flyttemotiver i Setesdal som analyserte flyttemotiver med tanke på bruk i praktisk politikk. Prosjektet var del av LUK satsingen i Aust-Agder (rapport vedlagt). Prosjektet identifiserte ulike motiver for til- og fraflyttere, potensial for trivsel, samt holdninger til kommunens rolle som tilrettelegger for utvikling av attraktive steder. 1

Prosjektet Kunnskap og erfaring for økt trivsel og attraktivitet i Setesdal, vil bruke kunnskapen fra forprosjektet i utviklingen av en skreddersøms politikk basert på å redusere fraflytting ved å øke trivselen generelt og tiltak mot spesifikke mistrivselsmønstre. Prosjektet vil parallelt jobbe med aspekter av attraktivitet og konkrete tiltak med tanke på langsiktig omdømmebygging for å øke tilflytting. Før en kan utvikle tiltak for omdømmebygging må fundamentet for attraktivitet være utviklet og forankret i de enkelte kommunene og i lokalsamfunnene. Prosjektet vil gjennom lokal medvirkning av målgrupper (innbyggere og potensielle innbyggere) utvikle kunnskap og erfaring om trivsel og attraktivitet som basis for praktisk politikk utforming og konkrete tiltak. Hver kommune skal gjennom prosessen konkretisere og gjennomføre tiltak for trivsel og attraktivitet Prosjektet baserer seg på dialogisk læring mellom forskere, praktikere og målgrupper. Hensikten er å bedre kommunal utviklingskompetanse gjennom å bruke kunnskaps- og erfaringsbasert planlegging og handling i en langsiktig kommunal trivsels og attraktivitets satsing, som kan skape grunnlag for befolkningsvekst på langsikt. Gjennom prosjektet utvikles prinsipper for en allmenn og overførbar læringsmodell for kunnskaps og erfaringsbasert kommunal stedsutvikling. 8. Hvem er målgrupper for prosjektet? a)kommune administrasjonen b) Innbyggere i kommunene Bygland, Valle og Bykle og potensielle innflyttere/ungdom/familier med tilknytting til Setesdal c) Arbeidslivet (offentlig og Privat) 9. Hvordan skal målgruppen(e) informeres/involveres i prosjektet? Kommune administrasjonen involveres gjennom hele prosessen i samarbeide med Agderforskning: planlegging, dialog, konkrete tiltak og refleksjon. Direkte invitasjon (gjennom oppslag, post og barnehage og skole) til innbyggere/småbarnsfamilier i de tre kommunene om en møteserie der en fokuserer på perspektiver og konkrete tiltak for attraktivitet, trivsel, jobb og gründer muligheter. Invitasjon til Setesdals ungdom og potensielle innflyttere gjennom allerede etablerte nettverk (Kompetanse på veien og Kommuner) og gjennom facebook og sosiale medier til dialogmøte med fokus på konkrete tiltak for attraktivitet, 2

trivsel, jobb og gründer muligheter. Arbeidslivet inviteres til å komme med innspill til tiltak og behov (oppfølgning av igangsatt kartlegging ved Kompetanse på Veien)). 10. Hva er mål og eventuelt delmål for prosjektet? Hovedmål: Øke befolkningsvekst og utvikle attraktive lokalsamfunn i Setesdals regionen Delmål: 1. Redusere utflytting gjennom utvikling av trivselsfremmende tiltak og motvirke mistrivsel 2. Øke tilflyttingen gjennom attraktivitetsbygging og omdømmebygging 3. Økt lokal kunnskap om dialog basert læring som strategisk redskap for stedsutvikling og hvordan forskningsbasert kunnskap og lokal erfaring kan anvendes i konkrete utviklingsprosesser 11. Hvordan er målene forankret i lokale/regionale styringsdokumenter? Prosjektet er forankret i KRD st. meld nr. 25 (2008-2009) om utvikling og styrkning av kommunens rolle som utviklingsaktør. Prosjektet er forankret i den strategiske tenkning i Regionplan Agder 2020: Utviklingen av Det gode liv i Agder og Agder for alle og i målsettinger om å utvikle gode arenaer for samarbeid i strategisk planlegging. Målene er forankret i Regional Utviklingsplan for Setesdal 2020 i målet om Setesdal ein attraktiv region som fokuserer på økt folketall og rekruttering, identitets og omdømmebygging, og mobilisering av innbyggere. Forankring i Handlingsplan for Setesdal Regionråd 2011 som har som mål å utarbeide rekrutteringsplan og iverksette tiltak for tilflytting innen 2011. Prosjektet er forankret i de enkelte kommuneplaner som legger vekt på å øke innbygger tallet i hver enkelt kommune. 12. Hva slags resultatindikatorer har prosjektet for måloppnåelse? Beskriv hvordan dere skal arbeide for å finne ut om dere når målene i prosjektet? 1. Antall involverte på møtene: kartlegge oppslutting, forankring og relevans. 2. Konkrete tiltaksplaner for trivsel og attraktivitet: kartlegge engasjement. 3. Antall gjennomførte tiltak: kartlegge reell utvikling. 3

4. Antall medieoppslag i perioden: kartlegge omdømmebyggingseffekt. 5. Kompetanse i kommunene: prosjekt evalueringsmøte om videreføring av dialogisk læring og praksis i nye prosjekter. 6. Utvikling av allmenne og overførbare prinsipper for kunnskapsbasert og erfaringsbasert kommunal stedsutvikling: rapportering til kommunale, regionale og nasjonale myndigheter, evt. presentasjon på nasjonalt seminar. 13. Beskriv kort hva dere tror vil ha størst læringseffekt for andre prosjekter/kommuner. Hvordan forskere, praktikere og målgrupper jobber sammen gjennom dialogbasert læring for å utvikle kunnskap og erfaring i arbeidet med å utarbeide tiltak for økt tilflytting og redusert utflytting. 14. Hvor geografisk konsentrert vil prosjektet ha effekt? (sett kryss) a) helt lokal effekt X (de lokale tiltak) b) effekten kommer i flere kommuner i regionen X (omdømme og kompetansebygging) c) effekten kommer i hele fylket d) effekten kommer i eget fylke og i andre fylker e) effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge X (overføringsverdi og generelle tendenser) 15. Gi en kort omtale over hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt. Maks 250 ord. Lokalsamfunns nivå: Den lokale medvirkning fremmer nye nettverk og lokale frivillige initiativer, som i seg selv bedrer trivsel og attraktivitet. Kommunalt nivå: Kunnskaps- og erfaringsbasert politikk utforming, planlegging og handling er blitt en integrert del av den kommunale kompetanse og videreføres som en integrert del av kommunal utviklingsvirksomhet og i andre pågående kommunale prosjekter Regionalt nivå (Setesdal): Prosjektet skal videreføres med et konkret omdømmebyggingsarbeid basert på resultatene av prosjektet. Regionen skal markedsføre trivsels og attraktivitets satsinger i på fylkesnivå og på nasjonalt plan til utflyttet ungdom og potensielle innflyttere. 4

16. Hvilke effekter av prosjektet ser dere for dere at prosjektet skal føre til? Gi gjerne egne beskrivelser av effekter, og begrunn hvordan prosjektet kan føre til disse. Eksempler på effekter kan være: a) Stabilisere eller øke befolkningen b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser c) Opprettholde/videreutvik le eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne e) Økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og bredbånd) g) Styrke regionale sentra h) Å gjøre stedet/kommunen/områd et mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? i) Å gjøre stedet/kommunen/områd et mer attraktivt som reisemål Fylkesnivå: Erfaringer fra prosjektet kan brukes av andre distriktskommuner i fylket, dels gjennom rapportering og dels gjennom erfaringsgrupper i stedsutvikling. A. Stabilisere eller øke befolkningen gjennom økt tilflytting som følge av omdømme bygging og redusert fraflytting som følge av iverksetting av tiltak for økt trivsel og attraktivitet. B. Forbedret attraktivitet som følge av konkrete fysiske forandringer og konkrete trivselstiltak. C. Økt lokal innovasjons evne gjennom styrking av den sosiale kapital. Dermed økt evne til å gjennomføre kontinuerlig stedsutvikling. D. Økt kommunal kompetanse på stedsutviklingsprosess og kunnskapsbasert praktisk politikk. E. Økt lokal kompetanse på samarbeid mellom offentlig, privat og sivil samfunn. H. Økt befolkningsgrunnlag og mer differensiert human kapital vil gjøre det mer attraktivt for bedriftsetablering. Rapport fra forprosjektet Flyttemotiver i Setesdal vedlegges endelig søknad. 5

Milepælsplan: Trivsel og attraktivitet Gjøremål Periode Kostnad Detaljplanlegging og forankring i August 2011 40.000 kommuner v/agderforskning og Kompetanse på veien Mobilisering September til 50.000 Kunnskaps og erfaringsinnsamling 2 Dialogmøter med småbarnsfamilier desember 2011 Kunnskaps og erfaringsbruk i praktisk Januar til mars 2012 80.000 politikk Oppfølging av møteserie m kommune og småbarnsfamilier gjennom utarbeiding av handlingsplan Utvikling av allmenne modeller Behandling av rapport i styringsgruppa Mars Iverksetting av tiltak Mars-september 90.000 Rapport fra prosjektet Oktober 60.000 Konkrete lokale erfaringer Allmenne overførbare erfaringer Behandling av rapport i November styringsgruppa Videreføring av satsing Desember 2012 20 000 Kommunalt Dialogmøte SUM 340 000 Milepælsplan: Attraktivitet og Omdømmebygging Gjøremål Periode Kostnad Detaljplanlegging og forankring i August 2011 20.000 kommuner v/agderforskning og Kompetanse på veien Mobilisering September til 50.000 Kunnskaps og erfaringsinnsamling Dialogmøte med utflyttet Setesdal ungdom og potensielle tilflyttere i Oslo desember 2011 Kunnskaps og erfaringsbruk i praktisk Januar til mars 2012 50.000 politikk Oppfølging av møteserie og utarbeiding av handlingsplan Utvikling av allmenne modeller Behandling av rapport i styringsgruppa Mars Iverksetting av tiltak Mars til september 70.000 Rapport fra prosjektet Oktober 50.000 Behandling av rapport i November styringsgruppa Videreføring av satsing Desember 2012 20 000 Kommunalt Dialogmøte SUM 260 000 6

Vi forbeholder oss retten til å omdisponere mellom budsjettpostene så lenge hovedsummen ikke blir økt. Budsjett NOK Kommuner og Kompetanse på Veien: 200 000 Kunnskapsutvikling og samarbeid med Agderforskning Mobilisering, samarbeid og tiltaksarbeid med småbarnsfamilier i Bygland, Valle og Bykle kommuner, og utflyttet ungdom og potensielle innflyttere til Setesdal Møte- og reiseutgifter Agderforskning 400 000 Prosessmetodologi, kommunesamarbeide og deltakelsesaktiviteter (inkl. reiser) Kunnskapsutvikling og rapportering Sum 600 000 Finansiering Kilder NOK Bolyst-midler 300 000 Setesdal Regionråd 75 000 Kommunal egeninnsats 75 000 Aust Agder Fylkes kommune 150 000 Sum 600 000 7

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Trivselsbygda (to delt med en del opp av stolen ut på gården ) 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? 4H Aust Agder 3. Søknadsbeløp: 93 000 4. Når skal prosjektet gjennomføres (fra til)? august 2011-august 2012 (Opp av stolen fra 1.juni 2011-2014) 5. Hvem er kontaktperson(er)? Navn, adresse, telefonnummer og e-post. 6. Prosjekt- og/eller arbeidsgruppe(r) Gi en kort oversikt over organiseringen av prosjektet. Martine van der Eems 4H Konsulent Aust-Agder Postboks 788, Stoa 4809 Arendal 37017585 martine@fmaa.no 4H Aust-Agder vil lage et prosjektengasjement i en stillingsprosent som skal jobbe med prosjektet for å øke bolyst, tilrettelegge aktivitetene i 4Hklubbene i fylket og for kurs og leirer på tvers av fylkesgrensene. I en kombinasjon med å være med å hjelpe unge bønder og gårder som ønsker gården som en arena for næring gjennom aktivitet av ulik slag. Med i arbeidsgruppen vil en fra fylkesstyret sitte, kontaktperson hos Landbruksavdelingen, et 4H medlem og en alumn. Andre samarbeidsorg som referansegruppe. Inn på tunet nettverket og gårdbrukere er med på den andre biten. 7. Gi en kort omtale av prosjektet. Maks 250 ord. Forsøk å være så operativ som mulig. Jfr også punkt om gjennomføringsevne i utlysningsteksten. Det viser seg at flere og flere flytter fra bygdene og bosetter seg i byen. 4H er en ungdomsforening som har sine røtter på landet, i bygdelivet. Vi ønsker å gjøre vårt for å sørge at det er attraktivt å bo på landet. Hva er det som gjør bygder attraktivt? Hva er det som gjør at folk har lyst til å bli 1

boende eller bosette seg på bygda? Undersøkelse har visst at det er det gode minner fra ungdommen samt fritidsmuligheter med sin sosiale nettverk som gjør at mennesker er motivert å bli værende. 4H lager et aktivt fritidstilbud for ungdom som skaper trivsel, gode minner og et godt sosial nettverk. Vi ønsker å søke støtte til: Veiledning til trivselsaktivitet og inkludering i klubbene, oppfølging av klubbene Klubbesøk med sosiale aktiviteter (mat på bål Land Art) Engasjere flere, lager åpen klubbdager som er tilgjengelig for alle i bygda Starte opp nye klubber i Risør, Åmli, Tvedestrand, Høvåg, Moltemyr, Birkelund og Iveland. 8. Hvem er målgrupper for prosjektet? Ungdom 9. Hvordan skal målgruppen(e) informeres/involveres i prosjektet? Ungdom skal informeres på 4H arrangement og åpne arrangementet, gjennom websider og facebook. De blir tatt med i prosjektet med workshop på hva som er bra der du bor, på kurs, besøk, i samtaler om hva de er interessert i m.m. Med gårdene er kommunene spurt nå gjennom studenter ved UIA. Vi skal besøke Bønder og gårder og ha workshop og samtaler, kartlegging med de. Eller skal kommuner og instanser kontaktes og brosjyrer skal lages. 10. Hva er mål og eventuelt delmål for prosjektet? A) Skape aktivitet i klubbene, skape trivsel på klubbmøter i en inkluderende miljø. 2

B) Motivere flere ungdom til å være med for å skape seg gode minner og et godt nettverk. C) Starte opp 3 nye klubber. D) Omdømme bygging. Vise hva som skjer, hva som betyr noe gjennom artikler i aviser fra 4H-møter og aktiviteter som skjer i bygda E) Vårt mål i opp av stolen ut på gårder er å gjøre kunnskapen om bruk av gården, natur, dyr, arbeid, aktivitet, muligheter med gården og åpne gårder tilgjengelig for skoler, SFOer og ikke minst til gårdsbruk som tar i mot besøk på gården som næring (Inn på tunet) 11. Hvordan er målene forankret i lokale/regionale styringsdokumenter? Klubbarbeid foregår innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 12. Hva slags resultatindikatorer har prosjektet for måloppnåelse? Beskriv hvordan dere skal arbeide for å finne ut om dere når målene i prosjektet? Mål: 23 aktive 4H klubber 590 aktive 4H ungdommer 10 positive omtaler i avis om det lokale arbeidet fra ungdommene Opp av stolen skal kartlegg, lage aktivietsark m.m. for bruk av gårdene, se mer i vedlegg. 13. Beskriv kort hva dere tror vil ha størst læringseffekt for andre prosjekter/kommuner. Det skal vise fram viktigheten av å skape et godt, aktivt og trivelig sosialt miljø. Effekten håper vi er at det å satse på ungdom, få positiv omtale om hva some r bra der de bor skaper en attraksjon. Opp av stolen håper vi har effekt at kommunene satser og ser at bruken av 3

gårdene er bra for folks helse og ressurssparende på sikt og at de få øynene opp for bruken av gårdene. 14. Hvor geografisk konsentrert vil prosjektet ha effekt? (sett kryss) a) helt lokal effekt X b) effekten kommer i flere kommuner i regionen X c) effekten kommer i hele fylket d) effekten kommer i eget fylke og i andre fylker e) effekten kommer i eget fylke, samt i andre fylker og/eller utenfor Norge 15. Gi en kort omtale over hvordan arbeidet eventuelt er tenkt sluttført/videreført etter prosjektets slutt. Maks 250 ord. 4H klubbarbeid slutter aldri. Etter prosjektperiode skal vi jobbe videre med aktivitet og trivsel for ungdom 16. Hvilke effekter av prosjektet ser dere for dere at prosjektet skal føre til? Prosjektet skal bidra til å skape en positiv holdning til å bo på landet. Gi gjerne egne beskrivelser av effekter, og begrunn hvordan prosjektet kan føre til disse. Eksempler på effekter kan være: a) Stabilisere eller øke befolkningen b) Styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser c) Opprettholde/videreutvikle eksisterende virksomhet eller bidra til nyetableringer d) Økt innovasjon eller innovasjonsevne e) Økt kompetanse (både realkompetanse og formalkompetanse) for målgruppen f) Økt tilgjengelighet (bedre veier, havner, andre transporttiltak og bredbånd) g) Styrke regionale sentra h) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som bosted eller lokaliseringsvalg for bedrifter? i) Å gjøre stedet/kommunen/området mer attraktivt som reisemål I tillegg til dette skjemaet, må søkere legge ved: - Budsjett med kostnadsoverslag - Finansieringsplan 4 På grunn av det sosiale nettverket og gode minner har ungdom lyst til å flytte til bygda igjen etter studieperioden sin. For at barna sine kan få mulighet til å oppleve det sammen.

- Framdriftsplan og milepælsplan - Rapport fra evt. forprosjekt i tilknytning til omsøkt prosjekt 5

Dato: Arkivref: 27.04.2011 2010/166-12627/2011 / 140 Saksframlegg Saksbehandler: Øyvind Raen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/55 Fylkesutvalget 10.05.2011 KOMMUNEPLAN FROLAND. OFFENTLIG ETTERSYN. INNSIGELSE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget fremmer innsigelse til kommuneplanens forslag om å legge til rette for utvidelse av hytteområdet Førevann vest i Himmelsynaområdet. Området strekker seg inn i et område som er klassifisert som et svært viktig friluftsområde med regionale interesser.

2. SAMMENDRAG Området i og rundt Himmelsyna har vært grundig utredet gjennom Himmelsynaplanen. Froland kommune har deltatt i et samarbeid med de tilgrensende kommunene. Dette samarbeidet ble avsluttet i 2009. Det ble da konkludert med at hver enkelt kommune skulle videreføre og avslutte planarbeidet i sin kommuneplanrullering. Froland kommune har i forslag til ny kommuneplan laget hytteområde inne i et område som er klassifisert som svært viktig friluftsområde. Området ses også på som et område av regional betydning. Fylkesrådmannen anbefaler at det fremmes innsigelse til forslaget. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Det ble i perioden 2007 til 2009 gjennomført et prosjekt for å avklare interesser i og rundt Himmelsynaområdet i samarbeid med Birkenes, Evje- og Hornnes kommune, samt fylkeskommunen og fylkesmannen. I april 2007 bevilget fylkesutvalget 240 000 kroner til prosjektet. Et av målene for prosjektet var å utarbeide en felles kommunedelplan for området, men prosjektet ble avsluttet uten enighet om en felles Himmelsynaplan. Det ble i etterkant av dette bestemt at hver enkelt kommune skulle gjøre vurderinger ut ifra utredningen for området i påfølgende kommuneplanrullering. Undervegs i arbeidet med planen ble det utarbeidet fire temakart som viste status i området med hensyn på 1) Naturkvaliteter og biologisk mangfold, 2) Friluftsliv og opplevelse, 3) Kultur og kulturminner, 4) Løyper, atkomst og servicefunksjoner. I forbindelse med kommuneplanarbeidet har Froland kommune ønsket å åpne området som betegnes som svært viktig friluftsområde for hytteutbygging. I forbindelse med dette har fylkeskommunen, sammen med kommunen og fylkesmannen, vært på befaring i det aktuelle området. Det har i tillegg blitt avholdt møter mellom regionale og lokale myndigheter hvor utbygging og utviklingen i Himmelsynaområdet har vært tema. Fylkesrådmannen har uttrykt skepsis til de planene som foreligger på bakgrunn av områdets kvaliteter som et regionalt friluftsområde og har derfor varslet innsigelse. Kommunen ønsker fortsatt å legge til rette for hyttebygging i Utvidelse Førevann vest til tross for anbefaling om at området bør tas ut av kommuneplanen da det er i strid med intensjonene for Himmelsynaområdet. 4. PLANFAGLIG VURDERING Administrasjonen har vurdert forslaget til kommuneplan for Froland. Administrasjonen er i utgangpunktet positiv til at kommunen ønsker å avklare bruken av området gjennom for eksempel legge til rette for allmennhetens tilgang til friluftsområdet og legge til rette for fritidsboliger i området. Det forutsettes at dette gjøres i overensstemmelse med resultatene fra temakartarbeidet. Kommunen har samtidig med at man ønsker å åpne opp området for allmennheten lagt inn forslag til et hytteområde inne i et område som er klassifisert som svært viktig friluftsområde. Dette strider mot målet om allmenn tilgjengelighet til området og intensjonene fra Himmelsynaprosjektet. Administrasjonen anbefaler at det fremmes innsigelse til kommuneplanforslaget slik det nå foreligger og anbefaler Froland kommune å trekke forslaget om å tillate bygging av fritidsboliger i det overnevnte området.

5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen vil anbefale at fylkesutvalget fremmer innsigelse til kommuneplanens forslag om å legge til rette for utvidelse av hytteområdet Førevann vest i Himmelsynaområdet. Området strekker seg inn i et område som er klassifisert som et svært viktig friluftsområde med regionale interesser. VEDLEGG: Administrasjonens høringsuttalelse til kommuneplanen, 24.01.11 Temakart friluftsliv og opplevelse Utsnitt kommuneplan Froland

Fylkesrådmannen Froland kommune Osedalen 4820 Froland Saksbehandler: LETHO Telefon (direkte): 37017498 Deres ref.: Vår ref.: 2010/166-19 Vår dato: 24.01.2011 Løpenr.: 1782/2011 FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR FROLAND, BEHANDLET I KOMMUNESTYRET 25.11.10 HØRINGSUTTALELSE. Viser til brev av 13.12.10 mottatt her 22.12.10 hvor fylkeskommunen anmodes om å trekke varslede innsigelser i brev av 18.08.10. Fylkeskommunen ga uttalelse til forslag til kommuneplan for Froland 26.02.10. Revidert planforslag ble sendt på høring juni 2010. Fylkesrådmannen ga uttalelse til forslaget og varslet innsigelse i brev av 18.08.10: Det ble varslet innsigelse til planforslaget vedrørende to forhold: a) omfanget av områder avsatt til LNF-spredt bebyggelse b) omfanget av utbyggingsområder rundt Himmelsyna Det ble avholdt møte på kommunehuset i Froland 13.10.10.vedrørende innsigelsene. I møtet ble det enighet om at kommunen skulle omarbeide forslag om spredt bebyggelse og det ble avtalt befaring for områdene ved Himmelsyna. Det ble foretatt befaring på Himmelsyna 02.11.10. I forslaget som er behandlet i Froland kommunestyre 25.11.10 er det angitt 109 områder for spredt bebyggelse med mulighet for ca. 200 nye boliger eller fritidsboliger. For Himmelsyna er område 2 beholdt og område 1 er gitt en avgrensning som delvis samsvarer med konklusjonene på befaringen. LNF, areal for spredt bebyggelse: Angitte områder nr. 1-60 er på plankartet, er vist som eksisterende områder for spredt bebyggelse. Det er ikke foreslått nye boliger her, men det oppfattes slik at annen type underordnende bygg som f.eks garasjer skal være tillatt uten at det må søkes om dispensasjon fra kommuneplanen. Områdene nr. 61 til 109 er avgrenset på plankartet og det er angitt antall boliger og fritidsboliger som kan oppføres. Totalt er det gitt muligheter for oppføring av 189 boliger og 15 fritidsboliger. Det er ikke foretatt registreringer av kulturminner i disse områdene. Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 Telefon: 37017300 Telefaks: 37017303 Bank: 6318.05.49015 Org.nr.: 943039046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no

I rundskriv T-1480, Planveileder (plan- og kart etter plan- og bygningsloven) kapittel 4 kommuneplan, omtaler hvordan arealformålet, LNF spredt bebyggelse skal håndteres: Hensikten med slike bestemmelser er å gi rom for å innpasse visse andre bygninger i LNFområdet enn de som nyttes til primærnæring, uten å gjøre det nødvendig med planrevisjon, reguleringsplan eller dispensasjon i det enkelte tilfellet. Bestemmelsene skal avklare om, og i tilfelle hvor mye, det kan bygges i utover det som har sammenheng med LNF-kategorien. Kommunen må avklare med for eksempel veg- eller vernemyndighetene i hvilke områder det vil være aktuelt å tillate utbygging. Dersom det legges opp til at spørsmålet først skal avgjøres i forbindelse med en aktuell utbyggingssak vil ikke lovens krav være oppfylt. For kulturminneforvaltningen vil en avklaring ofte innebære at kulturminner i området må registreres. Hvis behovet for registreringer ikke oppfylles, kan normalt ikke arealbruken anses som avklart i forhold til kulturminneinteressene. Alternativt kan det stilles krav om bebyggelsesplan, og at forholdene avklares gjennom denne. Planforslaget omfatter mange områder og det vil være en omfattende jobb å foreta registreringer i disse områdene. Dersom det stilles krav om detaljplaner for disse områdene før utbygging i områdene kan tillates, vil det være aktuelt å foreta registreringer når detaljplanene fremmes. Dersom kommunen ønsker å opprettholde planforslaget slik det foreligger, må det foretas tilstrekkelige registreringer i de angitte områder. Kostnadene for registreringene må dekkes av kommunen. Til orientering kan nevnes at fylkeskommunen i løpet av 2010 mottatt 11 søknader om dispensasjon fra Froland kommune. Det er foreslått 2 områder til LNF spredt fritidsbebyggelse i området ved det regionale friluftsområdet på Øynaheia. Disse områdene bør uansett avklares gjennom reguleringsplan og ikke som LNF, spredt fritidsbebyggelse. Himmelsyna: Det har vært gjennomført et plan- og utredningsarbeid for Himmelsynaområdet. Dette har vært gjennomført i et samarbeid mellom Froland-, Birkenes- og Evje og Hornnes kommuner i tillegg til fylkeskommunen og fylkesmannen. Utredningsarbeidet ble avsluttet etter at temautredningene med temakart var ferdig utarbeidet. Det ble konkludert med at hver kommune måtte avklare videre kommunale interesser gjennom kommuneplanarbeidet. I Kommuneplanforslaget for Froland er det foreslått 3 utbyggings opp mot Himmelsynaområdet. I arbeidet med Himmelsyna har det vært en aksept for å tillate noe mer utbygging i Froland kommune mot at allmennhetens interesser blir varig sikret. Administrasjonen kan i prinsippet støtte dette. På befaringen 13.10.10 ble det uttrykt forståelse for at område 2 ble godkjent til fritidsboliger, mens område 1 måtte reduseres og endres slik at området ikke berørte viktige lokale og regionale turområder/turveier. I siste forslag er område 1 noe justert og redusert, mens område 2 og 3 er opprettholdt.

Temakart, friluftsliv og opplevelse utarbeidet i Himmelsynaprosjektet,viser område 1 dels som svært viktige friluftsområder og dels som viktige friluftsområder. Område 2 er i all hovedsak klassifisert som viktig friluftsområder med opplevelsesverdi. Område 3 er ikke gitt noen klassifisering. Temakart Løyper, atkomst og servicefunksjoner viser flg. løypetraseer gjennom område 1: merka sti (fotrute), umerka skiløype samt forslag til nye løyper/sti. Det har vært en målsetting for plan- og utredningsarbeidet for Himmelsyna å sikre allmennhetens tilgjengelighet til området. Kommunen har vedtatt rekkefølgebestemmelser som skal sikre allmennheten rettigheter til bruk av private veier, tilgang til minst 25 p-plasser samt rett til bruk av stier og løyper opp til himmelsyna før byggetillatelse for fritidsboliger gis. For å oppnå dette må det gis muligheter for nye utbygginger i området. Utbyggingene må avveies mot friluftsinteressene i området. Område 3 berører ikke klassifiserte friluftsområder. Område 2 er klassifisert som viktig friluftsområde med spesielle opplevelseskvaliteter som utsiktspunkt. I en samlet vurdering bør området kunne vurderes som utbyggingsområde, samtidig som det i reguleringsplanarbeidet sikres adkomst til utsiktspunkter i området. Deler av område 3 bør også kunne vurderes som utbyggingsområde. Ingen områder bør legges inn i det som er klassifisert som svært viktig friluftsområder. Nye utbyggingsområder bør heller ikke avskjære stier og løyper inn mot Himmelsyna. KONKLUSJON: Fylkesrådmannen opprettholder innsigelsen til områdene som er angitt som LNF, spredt boligbebyggelse og LNF, spredt fritidsbebyggelse. Dersom det gjennomføres arkeologiske registreringer kan innsigelsen frafalles. Fylkesrådmannen opprettholder innsigelsen til område 1 i Himmelsynaområdet. Dersom området reduseres slik at det ikke berører friluftsområder klassifisert som svært viktige og ikke berører registrerte stier og løyper kan innsigelsen frafalles. Saken vil bli forelagt fylkesutvalget til behandling. Fylkesutvalgets vedtak vil bli ettersendt Vennlig hilsen Ola Olsbu plansjef Leiv Egil Thorsen rådgiver Kopi: Statens vegvesen, Region sør Postboks 723 4808 Arendal Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 Statens

Postboks 723 4808 Aren dal Postboks 788 Stoa 4809 Aren dal vegvese n, Region sør Fylkesm annen i Aust- Agder

Dato: Arkivref: 26.04.2011 2009/8709-12436/2011 / K54 Saksframlegg Saksbehandler: Berit Weiby Gregersen Saksnr. Utvalg Møtedato 11/56 Fylkesutvalget 10.05.2011 VALG AV REPRESENTANTER TIL VANNOMRÅDEUTVALGENE I GJERSTAD/VEGÅR, NIDELVA OG TOVALSVASSDRAGET VANNOMRÅDE 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Fylkesutvalget foreslår representanter med vararepresentanter til vannområdeutvalgene. Vannområde Gjerstad/Vegår: Vara. Vannområde Nidelva: Vara. Vannområde Tovdalsvassdraget:.. Vara.

2. SAMMENDRAG I henhold til vannforskriften skal det utarbeides en forvaltningsplan for alt vann i Agderfylkene. For å få til en god lokal forankring nedsettes det lokale vannområdeutvalg i hvert av vannområdene Gjerstad/Vegår, Nidelva og Tovdalsvassdraget. Vannområdeutvalgene består av de berørte kommunene, fylkeskommunen og aktuelle sektormyndigheter. Fylkesrådmannen foreslår at fylkesutvalget velger representanter til styringsgruppene i vannområdene. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Fylkeskommunen har i henhold til Vannforskriften og Plan- og bygningsloven et ansvar for at planprosessen rundt forvaltningsplanen for vann i Agder kommer i gang og får en god og inkluderende prosess. For at dette arbeidet skal få en best mulig lokal forankring legges det opp til å nedsette vannområdeutvalg i hvert vannområde (Gjerstad/Vegår, Tovdal og Nidelva). Fylkesrådmannen har utarbeidet forslag til prosjektplan for vannområdene hvor det foreslås en styringsgruppe for hvert vannområde hvor kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling er representert. Fylkeskommunen vil invitere til oppstartsmøter og konstituering av styringsgruppene (vannområdeutvalgene) før sommeren 2011. 3.1 Tidligere vedtak og andre føringer I fylkesutvalgssak 10/140 ble det valgt representanter til Vannregionutvalget. Disse er: 1. Laila Øygarden Vara: Oddvar Skaiaa 2. Tarald Myrum Vara: Helene Horverak 3. Arne Austenå Vara: Torunn Ostad 4. FORSLAG TIL LØSNING OG KONSEKVENSER Forvaltningsplanen skal vedtas som en regional plan og det er naturlig at fylkeskommunen engasjerer seg i arbeidet også lokalt i vannområdene. Fylkesrådmannen anbefaler at det velges en representant med vararepresentant til hvert vannområde, alternativt at de samme representantene velges inn i mer enn ett vannområde. 5. KONKLUSJON Fylkesrådmannen anbefaler at fylkesutvalget velger representanter med vararepresentanter til vannområdeutvalgene i Vannområde Gjerstad/Vegår, Vannområde Nidelva og Vannområde Tovdalsvassdraget. Vedlegg: Forslag til prosjektplan for Vannområde Gjerstad/Vegår

Forslag til prosjektplan for Vannområde Gjerstad/Vegår

Utkast til prosjektplan for Vannområde Gjerstad/Vegår Bakgrunn Vannforskriften trådte i kraft 01.01.2007 som følge av implementering av EUs vanndirektiv. Vannforskriften sier at alle vannforekomster i Norge skal ha minimum god økologisk og kjemisk tilstand. Målsettingen med forskriften er å lage regional forvaltningsplan og tiltaksprogram for gjennomføring av tiltak for å nå målet om god tilstand i alt vann. Vannområde Gjerstad/Vegår skal iht. vannregionmyndighetens fremdriftsplan starte prosessen i 2011. Forvaltningsplan med tiltaksprogram skal vedtas i 2015 og målet skal være nådd innen 2021. Aust-Agder fylkeskommune har tatt initiativ til oppstart av arbeidet ved å få utarbeidet dette forslaget til prosjektbeskrivelse. Forslaget er ment å inngå som grunnlag for organisering av arbeidet i vannområdet. Målsetting Den overordnede målsettingen med prosjektet er som følger: Dele opp og fullkarakterisere alle vannforekomstene i Vannområdet Fastsette miljømål som sikrer at minimum standard miljømål om god økologisk tilstand, godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand nås i øvrige vannforekomster. Foreslå og evt. utrede nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannkvaliteten slik at miljømålene nås senest innen fristen som er 2021. Gjennomføre prosjektet etter den intensjon og de prosesser og arbeidsmetoder som vannforskriften med tilhørende veiledere beskriver. De miljøfaglige oppgavene skal gjøres i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling, som har det overordnede faglige ansvaret. Organisering Det foreslås en prosjektorganisering med en styringsgruppe som også er vannområdeutvalg, en prosjektgruppe, referansegruppe og faggrupper som vist i diagrammet under. Styringsgruppe (Vannområdeutvalg) Styringsgruppen bør ledes politisk av kommunene og fylkeskommunen. Fylkesmannens miljøvernavdeling, som har et miljøfaglig ansvarlig, bør også være med i styringsgruppen. Det foreslås at kommunene representeres ved ordfører. Prosjektgruppe Representanter/fagfolk fra medlemmene i styringsgruppen sammen med aktuelle sektormyndigheter bør danne en prosjektgruppe for å samle og bearbeide utkast og rapporter fra egne sektorer og fra faggrupper og andre. Prosjektgruppa bør bestå av ressurspersoner som kan drifte prosjektet og utføre kompetent og nødvendig arbeid. Det foreslås at det ansettes en prosjektleder i 1/3 stilling, enten ansatt i en av kommunene, eller innleid konsulent. Det er foreslått at prosjektleder deles med Vannområdene Tovdal og Nidelva, slik at det til sammen blir en 100 % stilling. Se forslag til budsjett i vedlegg til prosjektplanen.

Referansegruppe Alle berørte aktører, parter og interessenter inviteres til å delta i referansegruppen. Det er viktig med en god informasjonsflyt, slik at de får nødvendig informasjon til å kunne uttale seg og påvirke arbeidet dersom de mener det er nødvendig. Denne gruppa bør orienteres og trekkes inn på møter og lignende når arbeidet med fullkarakterisering og tiltaksanalyser kommer inn på deres ansvarsområde. Faggrupper Ved behov kan det dannes faggrupper som skal jobbe med spesielle tema. Faggrupper kan også formes på tvers av vannområdene. For eksempel en felles kystgruppe i Agder. Styringsgruppe Prosjektgruppe Referansegruppe Arbeidsgruppe/Faggruppe Arbeidsgruppe/Faggruppe Arbeidsgruppe/Faggruppe Deltakere i de ulike gruppene: Styringsgruppe (politisk) Vegårshei kommune Tvedestrand kommune Arendal kommune (så lenge Molandsvassdraget er en del av vannområdet) Gjerstad kommune Risør kommune (Kragerø kommune) Fylkeskommunen (Fylkesmannens miljøvernavdeling) Prosjektgruppe (administrativ) Prosjektleder Vegårshei kommune Gjerstad kommune Risør kommune Tvedestrand kommune Arendal kommune Kragerø kommune Fylkeskommunen Fylkesmannens miljøvernavdeling Aktuelle sektormyndigheter etter behov (NVE, Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruksavdeling, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet) Referansegruppe Kraftselskap Annen industri/næring Elveeierlag Grunneiere Fiskarlag NJFF (Norges Jeger- og Fiskeforbund) FNF (Forum for Natur og Friluftsliv) Kystlaget Turistforeningen NHO Bondelag Skogeierlag Havforskningsinstituttet Aktuelle sektormyndigheter

(NVE, Statens vegvesen, Fylkesmannens landbruksavdeling, Kystverket, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet) Fremdriftsplan Fremdriften legges opp innenfor rammen som Vannregionmyndigheten har laget (Beskrevet i planprogrammet som er på høring til 15.08.11) Fremdriftsplan 2011 2012 2013 2014 2015 Vannområdestyre konstitueres Planprogram Fullkarakterisering Problemkartlegging Utarbeide overvåkningsplaner Tiltaksovervåking Vesentlige spørsmål Utarbeidelse av miljømål Lokale tiltaksanalyser Økonomiske analyser Forvaltningsplan Utredning Supplerende utredning Høring Vedtak Milepæler: Oppgave Kommentar Tidsfrist Innledende møter Avklaring mellom sentrale aktører og vannregionmyndigheten om organisering, Mars 2011 gjennomføring, prosjektplan mm Konstituering av Vannområde Gjerstad/Vegår Oppstartsmøte i Vedta prosjektplan Vannområdeutvalget Presentasjon av videre arbeid Mai 2011 Prosjektleder engasjeres Avklaring av engasjementsform, konsulent eller ansatt. Dele stilling med andre vannområder Juni 2011 Fullkarakterisering startes Fylkesmannens miljøvernavdeling skal kvalitetssikre Jan 2011 Fullkarakterisering gjennomført Jan 2012 Overvåkingsprogram etablert, finansiert og igangsatt Jan 2012 Miljømål fastsatt og tiltaksanalyse gjennomført 2014 Prosjektperioden slutt. Forvaltningsplan på høring juni 2014 Starte iverksetting av tiltak 2016 Miljømålene er nådd 31. desember 2021

Kostnader Kostnader vil i første rekke knytte seg til følgende forhold: Engasjement av prosjektleder (1/3 stilling deles med Nidelva og Tovdalsvassdraget) Egeninnsats fra berørte aktører og sektormyndigheter Se vedlegg for finansieringsplan for prosjektlederstilling Egeninnsats Egeninnsats fra berørte aktører vil i første rekke bestå av å delta i aktuelle møter og fremskaffe informasjon og dokumentasjon fra egen virksomhet eller sektor. Estimert omfang av egeninnsats i perioden 2011-2014 Styringsgruppa: 4 dagsverk pr år Prosjektgruppa: 10 dagsverk pr år pr deltaker Faggrupper: 5 dagsverk pr deltaker pr år Kommuner (fagpersoner avløp, landbruk, miljøvern): ca 10 dagsverk pr deltaker pr år Andre sektorer og etater: 5 dagsverk pr deltaker pr år

Dato: Arkivref: 27.04.2011 2011/34-12573/2011 / 223 Saksframlegg Saksbehandler: Agnese Bjerkholt Saksnr. Utvalg Møtedato 11/57 Fylkesutvalget 10.05.2011 SØKNAD OM STØTTE TIL REDD BARNA SITT KATASTROFEARBEID I JAPAN 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmannen fremmer slikt forslag til vedtak: Det bevilges 25 000 kroner i tilskudd til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan. Bevilgningen dekkes av avsetningen til fylkesutvalgets disposisjon.

2. SAMMENDRAG Fylkesrådmannen foreslår i denne saken at det bevilges 25 000 kroner i tilskudd til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan. 3. BAKGRUNN FOR SAKEN Redd Barna i Japan er på plass i de hardest rammede områdene, blant annet i millionbyen Sendai som nærmest ble utryddet av tsunamien, og i områdene rundt atomkraftverket i Fukushima, hvor eksplosjonene har vært. Fylkeskommunen har mottatt søknad om støtte til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan. Av søknaden fremgår det følgende: Etter avtale med de japanske myndighetene vil Redd Barna først og fremst konsentrere seg om å gi barna psykososial hjelp. Dette skal Redd Barna gjøre i Japan: Oppretter barnevennlige områder på flere evakueringssentre. Her kan barna leke og lære under oppsyn av spesialtrenede voksne og få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser. Tar vare på barna i trygge omgivelser slik at foreldrene får pusterom og mulighet til å starte den møysommelige oppbyggingen av familiens hverdagsliv. Lærer foreldre, lærere og andre omsorgspersoner å gjenkjenne tegn på at barna ikke har det bra, slik at de kan få hjelp til å takle påkjenningene. Samarbeider med lokalsamfunnene om opplæring til frivillige til å støtte barn i bearbeiding av traumer. Tilsvarende søknad er sendt til alle landets fylkeskommuner. I følge informasjon fra Redd Barna er søknaden positivt behandlet i 4 fylkeskommuner, to av disse har gitt 100 000 kroner i støtte. En har vært i kontakt med Vest-Agder, Telemark og Vestfold fylkeskommuner og alle disse har avslått søknaden. Finnmark fylkeskommune bevilget 25 000 kroner i tilskudd til Redd Barna sitt katastrofearbeid i Japan og sendte oppfordring på e-post til alle landets fylkeskommuner om å bidra med støtte til jordskjelvofrene i Japan. 5. KONKLUSJON Det foreslås at det bevilges 25 000 kroner i tilskudd til sitt katastrofearbeid i Japan. Bevilgningen dekkes av avsetning til fylkesutvalgets disposisjon. Vedlegg:

Søknad

Kjære Redd Barna støttespiller. Over en halv million er evakuert etter jordskjelvet og tsunamien i Japan. Mangel på mat, drikkevann og strøm til lys og oppvarming gjør at situasjonen er i ferd med å bli desperat. Barna er i tillegg redde og traumatiserte etter de dramatiske opplevelsene. Redd Barna i Japan er på plass i de hardest rammede områdene, blant annet i millionbyen Sendai som nærmest ble utradert av tsunamien, og i områdene rundt atomkraftverket i Fukushima, hvor eksplosjonene har vært. Redd Barna eksperter på psykososial hjelp Etter avtale med de japanske myndighetene vil Redd Barna først og fremst konsentrere seg om å gi barna psykososial hjelp. Dette skal Redd Barna gjøre i Japan: Oppretter barnevennlige områder på flere evakueringssentre. Her kan barna leke og lære under oppsyn av spesialtrenede voksne og få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser. Tar vare på barna i trygge omgivelser slik at foreldrene får pusterom og mulighet til å starte den møysommelige oppbyggingen av familiens hverdagsliv. Lærer foreldre, lærere og andre omsorgspersoner å gjenkjenne tegn på at barna ikke har det bra, slik at de kan få hjelp til å takle påkjenningene. Samarbeider med lokalsamfunnene om opplæring til frivillige til å støtte barn i bearbeiding av traumer. "Vi er ekstremt bekymret for barnas situasjon, og det er en stor oppgave Redd Barna Japan står ovenfor" Tove Wang, Generalsekretær i Redd Barna Ønsker din bedrift å bidra til Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Japan, benytt kontonummer 8380 08 08033. Les mer om Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Japan på www.reddbarna.no