LUFTKVALITET Stavanger KANNIK VÅLAND KANNIK Årsrapport 2009
INNHOLD Sammendrag 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet 1.3 Helseeffekter av luftforurensning 1.3.1 NO2 1.3.2 Svevestøv 1.3.3 CO 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet 1.4.1 NO2 1.4.2 Svevestøv 1.5 Nasjonale metoder for varsling av forurenset luft 1.6 Varsling 2. Måleutstyr og metode 3. Luftkvaliteten i 2009 3.1 NO2 Våland og Kannik 3.2 Svevestøv PM 10 og PM 2,5 Våland og Kannik 3.3 Meteorologiske forhold i 2009 3.4 Feilkilder 4. Konklusjon 5. Fremtidsutsikter 6. Referanseliste Vedlegg
SAMMENDRAG Stavanger deltar i prosjektet Bedre byluft og har etablert to målestasjoner for lokal luftkvalitet, en gatestasjon ved en sterkt trafikkert gate i Kannik og en i et sentrumsnært boligområde, Våland. Kannik vil gi et bilde av en verst-tenkelig-situasjon. Målestasjonene har vært i redusert drift for enkelte måleresultat i denne perioden som går fra 01.01.09 til 31.12.09. Stavanger har i år målt flere overskridelser enn tillatt ut fra EU-direktivet som ligger til grunn for Bedre byluft-prosjektet. Dette gjelder målingen av nitrogendioksid i Kannik. Noe av forklaringen er at grenseverdiene er blitt lavere. De er redusert med 5µg/m³ i årsmiddel i løpet av fem år. Kildene til forurensning er flere, men hovedkilde er trafikk og også fyring i gamle vedovner i boliger. Temperaturen i måleperioden har lagt noe over normalverdiene, men med kuldeperioder en uke i januar, første halvdel av februar og siste halvdel av desember. 19. og 20. desember fikk vi et snøfall på 30 millimeter. 2009 hadde en sommer med mye nedbør. CO-målingene i Stavanger ble avsluttet i oktober på initiativ fra NILU. Sammenlignet med andre byer ligger Stavanger på et lavt til moderat nivå med tanke på lokal luftforurensing. Topografi og værforhold med vind og regn gjør at forurensningen ikke blir så konsentrert og spres over et større område. Overskridelser kan skje på stille og kalde dager med rushtrafikk og på tørre, varme dager hvor svak vind kan holde støvet opp i luften.
1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Prosjektet Bedre byluft ble initiert av Samferdselsdepartementet og styres fra Vegdirektoratet. I dag måles lokal luftkvalitet i Bergen, Drammen, Grenland, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim og Ålesund. Det er etablert en prosjektorganisasjon gjennom prosjektet Bedre byluft som samordner dette arbeidet. Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene og følges av Klima- og forurensingsdepartementet (KLIF), Folkehelseinstituttet og departementene. Bedre byluft er et begrep for de aktivitetene som skjer lokalt og sentralt for å forbedre utelufta i byene. Aktivitetene er særlig rettet mot luftforurensning som har lokale helseeffekter, det vil si skadelige utslipp fra forbrenning, eksosutslipp, veistøv og annet svevestøv. For å få kartlagt luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en gatestasjon og en bybakgrunnsstasjon. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnsstasjonen på Våland er representativ for de sentrumsnære boligområdene. Figur 1. Plassering av målestasjoner. Prognosemodellen kan på bakgrunn av befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp fra andre kilder enn bil, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger fortelle noe om spredningen av forurensningen. Ved bruk av denne prognosemodellen kan man gi varsel om luftforurensning.
Det er laget en varslingsmal for luftforurensning med fire forskjellige varslingsklasser. Varslingsklassene er kategorisert etter helsemessige vurderinger (se pkt. 1.5). Luftkvaliteten i Stavanger med de ulike varslingsklassene er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: http://www.luftkvalitet.info/stavanger/ 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet FOR 2004-06-01 nr 931: Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) trådte i kraft 1.7.2004. Her omhandler kapittel 7 lokal luftkvalitet. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet og omfatter stoffene: svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ), nitrogendioksider (NO 2 ) og nitrogenoksider (NO), svoveldioksid (SO 2), bly (Pb), benzen (C 6 H 6 ) og karbonmonoksid (CO). I forskriften stilles det krav om målinger/beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Kravene utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Det er angitt øvre og nedre vurderingsterskel for de ulike stoffene. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal sørge for etablering av målestasjoner samt for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Forskriften setter minimumskrav (knyttet både til antall og plassering av målestasjoner) til et nasjonalt målenettverk med utgangspunkt i en soneinndeling av Norge og kunnskap om luftkvalitet i de ulike sonene. For å tilfredsstille kravene i forskriften videreføres samarbeidet mellom vegkontoret og Stavanger kommune og deltakelsen i bedre byluft forum. Vegkontoret er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er ansvarlig for forurensning fra trafikk på kommunale veier. Helsesjefen og vegvesenet avklarte høsten 2009 videre ansvarsforhold i samarbeidet med luftmålingene. Statens vegvesen har ansvaret for ukentlig kalibrering og skalering, og for vedlikehold og service av utstyret i begge bodene. Kommunen har ansvar for databehandling og rapportering.
1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luft angår alle og er et viktig element i folkehelsesperspektiv. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder. Luftforurensning som helseproblem settes i sammenheng med utslipp av en rekke helseskadelige komponenter, som hver for seg og samlet opptrer slik at de kan forårsake både akutte og kroniske lidelser. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekt. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensing, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som synes å ha størst relevans for norske forhold, er PM 10 og NO 2. 1.3.1 Helseeffekt av nitrogenoksider (NO x, NO og NO 2 ) Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste er nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO 2 ). Forurensning med NO 2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO 2 -forurensning er biltrafikk. Ettersom NO 2 -forurensning hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. NO 2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper synes NO 2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. I motsetning til friske mennesker som kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, kan astmatikere reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. NO-målinger blir ikke presentert i luftkvalitetsdataene som er tilgjengelige for publikum. Denne gassen har kort levetid og det finnes ikke grenseverdier å måle den opp imot. NO 2 derimot, lever lenger, har grenseverdier og kan påvirke helsen uheldig ved eksponering over tid. 1.3.2 Helseeffekt av svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Svevestøv er små partikler som svever i lufta i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i størrelsesfraksjoner (PM 10, PM 2,5 og PM 0,1 ) i henhold til deres aerodynamiske diameter målt i µm. De mest aktuelle størrelsene i helsemessig sammenheng er PM 10 og PM 2,5. Partikler større enn 10 µm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. Man kan dele svevepartikler inn i partikler fra forbrenning, partikkeldannede reaksjoner i atmosfæren og mekanisk genererte partikler (piggdekkavrivning, oppvirvling, riving, jordarbeiding, steinknusing mm). Et flertall av svevepartiklene i størrelse mellom 2,5 og 10
µm synes å komme fra mineraler, mens fraksjoner under 2,5 µm er dominert av svevepartikler fra forbrenningsprosesser. De viktigste kildene til svevestøv er bruk av piggdekk på bar asfalt, vedfyring og oljefyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Om vinteren kan PM 2,5 være høyere på bybakgrunnsstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Vedfyring er den største kilden til utslipp av svevestøv, spesielt fra gamle ovner og fyring med dårlig trekk. Samtidig er veistøv en kilde til svevestøv. Mengden avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt. Sandstrøing på glatte veier og snøbrøyting kan også føre til at mengden svevestøv øker. Partiklene kan være bærere av allergener og andre stoffer som eventuelt kan utvikle allergi. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. 1.3.3 CO Karbonmonoksid (CO) i luft stammer hovedsakelig fra ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Generelt sett er derfor biltrafikk den største utslippskilden i uteluft, slik at COforurensning først og fremst kan være et problem i by- og tettstedsluft. CO er en omtrent luktfri gass som binder seg sterkere til hemoglobinet i det røde blodlegemet enn oksygenet gjør. Dette kan dermed påvirke oksygentilførselen til vev. Dette vil kunne ha en uheldig virkning hos syke og sårbare individer med for eksempel alvorlige hjerte-/karsykdommer. CO-målingene i Stavanger ble avsluttet i oktober på initiativ fra NILU. CO-målingene for Stavanger viser data under nedre vurderingsterskel tre år på rad. Flere andre kommuner (Bergen, Lillehammer) har avsluttet CO-målingene da CO ikke utgjorde noe luftkvalitetsproblem i disse byene de tre siste årene. 1.4 Grenseverdier for luftkvalitet I forurensningsforskriftens kapittel 7 opererer man med ulike grenseverdier og vurderingsterskler som setter ulike krav til overvåkning. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et angitt antall ganger. Det er også satt en dato for når grenseverdien skal oppnås. Se vedlegg 1. 1.4.1 NO 2 I retningslinjene for luftkvalitet fra WHO (verdens helseorganisasjon) er det angitt en verdi på 200 µg/m 3 med en time som midlingsverdi.
Norske luftkvalitetskriterier er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 µg/m 3 NO 2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 NO 2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skal mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO 2 nås innen 2010. Timesmiddelkonsentrasjon på 200 µg/m 3 NO 2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. 1.4.2 Svevestøv (PM 10 og PM 2,5 ) Gjeldende norske luftkvalitetskriterier er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 µg/m 3 PM 10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 µg/m 3 PM 10 Døgngrenseverdi på 50 µg/m 3 skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år, og årsmiddelverdien skal ikke være over 40 µg/m 3. 1.5 Nasjonale modeller for varsling av forurenset luft Det er utarbeidet varslingsmal for luftforurensning med tilhørende varslingstekst. Hensikten med varselet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, samt opplyse om den helsemessige betydningen av luftforurensningsnivået. Særlig sårbare individer kan ha stor nytte av varselet og ta individuelle forholdsregler. Varselet vil også ligge til grunn for å kunne gjennomføre akuttiltak. Varselet vil gjøre det mulig å sette inn tiltak i forkant som kan redusere forurensningen. Varslingsmalen har fire varslingsklasser: lite, noe, mye og svært forurenset. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel). Varsling av luftforurensning foretas i stor grad på grunnlag av prognoser, lokale kunnskaper og erfaring. Det er Meteorologisk institutt region vest i Bergen som står for varslingen for Stavanger. Nivå PM 2,5 PM 10 NO 2 Farge Beskrivelse Lite forurenset <25 <50 <100 Liten eller ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset 25-50 50-100 100-150 50-100 100-150 150-200 Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere. Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør unngå opphold utendørs i mye forurensede områder.
Svært forurenset >100 >150 >200 Allergikere og personer med alvorlige hjerte- eller luftveislidelser bør ikke oppholde seg i svært forurensede områder. Forbigående slimirritasjoner og ubehag kan forekomme hos friske personer. Tabell 1. Varslingsklasser for luftforurensing. Alle klassene er relatert til opphold utendørs over 1 time (timemiddel).2. MATERIALE OG METODE 1.6 Varsling Varsling av luftkvalitet har to målsetninger. Det er informasjon til publikum, som dermed kan begrense sitt opphold utendørs i forurensede perioder. Videre danner varslingen grunnlag for å redusere forurensende utslipp, hovedsakelig ved akuttiltak. Varselet er altså et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter, for eventuelle trafikkstyringstiltak og adferdsendringer. Utgangspunktet for varselet er timeferske måledata, historiske måledata, klimadata fra lokale værstasjoner, ulike værprognoseprogrammer, AirQUIS-prognoser (forurensningsprognoser), erfaringer og annen faglig kunnskap. Å utarbeide et luftkvalitetsvarsel vil ofte være mer usikkert enn å utarbeide et værvarsel, da den opererer med flere usikre variabler i tillegg til været. Spredningsberegningene i Bedre- byluftprosjektet blir gjennomført ved hjelp av Norsk Institutt for luftforsknings (NILU) AirQUIS system. AirQUIS er et system for luftkvalitetsovervåkning og miljøinformasjon. NO2 modellen baserer seg på et beregnet NOX utslipp fra kjøretøy, motorer og forbrenningsanlegg. Tilgangen på ozon (fra kontinentet) påvirker hvor mye av NO som omdannes til NO2. Støvmodellen beregner hvor mye svevestøv som kommer fra vedfyring, bileksos og vegstøv. Data om vedfyring kommer fra undersøkelser om folks vedfyringsvaner ved Statistisk Sentralbyrå (SSB). Veistøvutslippet er i stor grad styrt av piggdekkandelen og kjørehastigheten. Modellen legger deretter inn demping på utslippet knyttet til nedbør og snø. Vind vil føre til at forurensende utslipp fortynnes, mens litt vind kan også virvle opp støv. Det utarbeides daglige varsel for luftkvaliteten i Stavanger. Dette arbeidet utføres ved Meteorologisk Institutt i Bergen. Varsel for luftkvaliteten i Stavanger blir publisert på nettsiden www.luftkvalitet.info. 2. MÅLEUTSTYR OG METODE Det er etablert to målestasjoner i Stavanger. Stasjonen i Kannik måler forurensningen fra en av de mest trafikkerte gatene i byen. Stasjonen på Våland måler forurensningen i et rolig boligområde sentralt i byen. Målestasjonene har følgende utstyr: 1 NO x -monitor ML 9841A (NO, NO 2, NO x
1 TEOM-monitor 1400AB (PM 10 ) 1 TEOM-monitor 1400AB (PM 2,5 ) Monitorene er kontinuerlige dvs. at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM 10, PM 2,5 og NO 2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer basert på dette middelverdier for 1 time. 3. LUFTKVALITETEN I 2009 Resultatene i rapporten viser de måleverdier som er kvalitetssikret og oversendt til sentral database hos KLIF 2009. 3.1 NO 2 Våland og Kannik Fig. 2. Kilde: www.luftkvalitet.info
Fig.3. Kilde: www.luftkvalitet.info Diagrammene viser overskridelser av årsgjennomsnittet for NO2 i Kannik og på Våland i løpet av 2009. Fig.4. Kilde: www.luftkvalitet.info Verdiene på NO2 i Kannik og på Våland i 2009, gjennomsnitt hver måned.
3.2 Svevestøv PM 10 og PM 2,5 Våland og Kannik Fig.5. Kilde: www.luftkvalitet.info Fig.6. Kilde: www.luftkvalitet.info Diagrammene viser overskridelsene av svevestøv i løpet av 2009.
Fig.7. Kilde: www.luftkvalitet.info Pm10 og pm2,5 i Kannik og på Våland i 2009. 3.3 Meteorologiske forhold 250 Nedbør 200 150 100 Nedbør 50 0 jan.09 feb.09 mar.09 apr.09 mai.09 jun.09 jul.09 aug.09 sep.09 okt.09 nov.09 des.09 Fig.8. Kilde: www.met.no Gjennomsnittlig nedbør per måned.
35 30 25 20 15 10 Middeltemperatur Mimimumstemperatur Maksimums temperatur 5 0-5 -10 Fig.9. Kilde: www.luftkvalitet.info Gjennomsnittlig temperatur per måned med maksimums- og minimumsverdier. Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Vanligvis vil forurensningen være størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO 2 og svevestøy bli høye fordi luften blir liggende. Forurensningen blir værende i luften. Hovedkilden til NO 2 er eksos fra trafikken, som er noenlunde konstant gjennom året. Likevel vil forurensningen i form av NO 2 også normalt være høyere i vinterhalvåret, da klimatiske forhold virker inn. Bruk av piggdekk og fyring i gamle ovner er også kilder til forurensningen. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp av regnet. Støv som ligger på bakken blir lettere skylt bort av regnet og det virvles ikke så lett opp i luften. Oversikt over været i Stavanger i 2009, viser gjennomsnittstemperatur over normalen og en våt sommer. 3.4 Feilkilder Utstyret i Stavanger er fra 1998 og hadde ved oppstart en beregnet levetid på opptil 8 år. Utstyret har vært til service og reparasjon i løpet av 2009. Det er blant annet ikke målinger for nitrogendioksid i desember for verken Kannik eller Våland. Våren 2009 hadde NILU gjennomgang av kvalitetssikringen av data fra Stavanger. Korreksjoner ble gjennomført, en del av disse endringene ble ikke overført til sentral database (SDB) på nytt etter kvalitetssikringen. Dette førte til at presentasjonen av luftkvaliteten på NILU`s hjemmesider ga røde og gule verdier for våren 2009. Da de rette dataene ble oversendt SDB, viste informasjonen på nettsidene gule og grønne verdier. Pm-måleren måler svevestøv i vekt. Dette gjør at fuktighet kan gi økte verdier.
4. KONKLUSJON/DISKUSJON De viktigste kilder til luftforurensningen utendørs i norske byer og tettsteder, er utslipp fra biltrafikk, boligoppvarming og industri, hvor transportsektoren ofte står for det største bidraget. Selv om bilparken de siste årene er blitt renere, gjør trafikkveksten at denne effekten blir eliminert. Stavanger har få store luftforurensende industribedrifter. Klimatiske forhold, topografi og beliggenhet gjør at spredningen av luftforurensningen i Stavanger er større enn i andre byer, som for eksempel Oslo og Bergen. Første halvdel av februar og siste del av desember hadde kuldeperioder som ga temperaturer under normalen. Dette gir økt luftforurensning. I desember måned var nitrogendioksidmålerne til service/reparasjon, men vi ser at mengden med svevestøv økte i kuldeperioden, fig.7. April hadde svært lite nedbør og temperaturer over normalen, fig.8 og 9, det vil si tørt og varmt vær som gir økt luftforurensing. I mai øker nedbørsmengden og vi ser at forurensningen reduseres, fig.4, 7. Kannik hadde totalt syv overskridelser på timesmiddelverdien på nitrogendioksid, tillatt er 18 overskridelser i løpet av året. Selv om antall timesmiddelverdi ikke overskrides, ligger målingene her generelt høyt og gir dermed en årsmiddelverdi over det tillatte, som er 40 µg/m³. Dette resultatet skyldes først og fremst biltrafikken i Kannik. Grenseverdiene har i løpet av fem år blitt redusert med 5µg/m³ i årsmiddel. Når biltrafikken samtidig øker, blir det vanskelig å overholde grensekravene, fig.2. De tilgjengelige målingene vi har fra Kannik, viser at mengden svevestøv holder seg innenfor det tillatte nivået, fig.5. Våland holder seg innenfor grenseverdiene både når det gjelder svevestøv og nitrogendioksid. Kurvene endrer seg i forhold til temperatur og nedbør, men går ikke over antall tillatte overskridelser, verken på døgnmiddel- eller på årsmiddelverdier, fig.3 og 6. 2009 var et mildt år med temperaturer over normalen. Sommerhalvåret og tidlig høst hadde i tillegg mye nedbør. Luftforurensningen ble redusert, fig 2-7. Vi ser av diagrammene at både mengden med svevestøv og nitrogengasser falt i denne perioden. Folkehelseinstituttets rapport 2009:7, miljørettet helsevern, sier at konsentrasjonene i byene kan se høye ut tatt i betraktning at de skal representere gjennomsnittlig eksponering for hele befolkningen. Dette gjelder særlig Stavanger/Sandnes-området, hvor stasjonene er plassert på steder hvor forurensningen er høy, mens flertallet av befolkningen bor utenfor disse områdene. Gjennomsnittlig konsentrasjon som befolkningen utsettes for vil være lavere enn det diagrammene viser.
Når vi ser overskridelser i Kannik, måles disse på et sted hvor det bor svært få mennesker, dette er et sted som passeres til og fra sentrum. Det kan være aktuelt på dager med inversjon å advare personer med astma og allergiplager mot å oppholde seg i dette området over tid (dvs. over en time). 5. FREMTIDSUTSIKTER Luftkvaliteten i de norske byene skal følge direktivene for luftkvalitet som er fastsatt av EU. Hvert år rapporterer Norge måledata for luftkvalitet til EU og legger frem planer for hvordan direktivene skal overholdes. Stavanger kommune er forpliktet til å legge planer for å redusere byens overskridelser ved å arbeide med langsiktige tiltak og å sette i verk akutt-tiltak for enkeltdager når grenseverdiene overskrides, jf. høringsutkastet til den nye Klima- og miljøplanen 2010-2025 for kommunen. Målingene i 2009 viser at mengden nitrogendioksid ble overskredet i Kannik i 2009. Langsiktige tiltak som inkluderer areal- og transportplanlegging, må gjennomføres for å kunne innfri de forpliktelsene kommunen har. Andre tiltak kan være innføring av piggdekkforbud innen kommunen, panteordning for utskifting av gamle vedovner, rushtrafikkavgift m.m. Akutte tiltak kan være kjøreforbud, redusert hastighet, stenging av visse veier, forsterket renhold m.m. Ved å delta i prosjektet Bedre byluft, er kommunen forpliktet til å gjennomføre målinger og til å rapportere kvalitetssikrede data. Når vi nå ser overskridelser, vil det være viktig at vi har kontinuerlige målinger som gir et rett bilde av luftkvaliteten i byen. Utstyret som brukes i målestasjonene har også i løpet av 2009 vært til reparasjon og service. Kommunen har ikke reserveutstyr å benytte i disse periodene. Med dagens utstyr vil en også videre måtte beregne avbrudd i måledataene på grunn av hyppig reparasjon/service. 6. REFERANSELISTE Bedre byluft statusrapport Stavanger 2001-2002, 2005-2006 og 2008 www.nilu.no www.luftkvalitet.info www.met.no www.yr.no FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse Folkehelseinstituttets rapport 2009:7, Miljørettet helsevern
VEDLEGG Vedlegg 1: Forurensingsforskriften, utdrag grenseverdier for tiltak 7-6. Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Dato for oppnåelse av grenseverdi 1 time 200 μg/m 3 N0 2 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m 3 N0 2 1. januar 2010 Svevestøv PM 10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Karbonmonoksid Grenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn 50 μg/m 3 PM 10 Kalenderår 40 μg/m 3 Maks. daglig 8- timers gjennomsnitt PM 10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 1. januar 2005 10 mg/m 3 1. januar 2005