Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr. 1 2009 Årgang 84. Šuoªªjavri fjellkirke (kapell) 40 år

Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr. 1 2009 Årgang 84 Šuoªªjavri fjellkirke (kapell) 40 år

2 Samenes Venn nr 1 09 Julesalg i Trondheim med god oppslutning (6. des.) Tekst og foto: Jon Amundal Det er alltid spenning foran forskjellige arrangementer ikke minst foran et julesalg! Spørsmålene en går med er mange: Har vi god nok bemanning? Har vi får vi varer til salg og gevinster? Vil det komme folk? Hvordan blir været? Salget i Trondheim nå før jul var intet unntak i så måte. Men de bekymringer en hadde var uten grunn eller bønnene ble hørt!! Folk stilte opp for å gjøre en innsats, varer for salg / gevinster fikk vi, vi fikk fint vintervær og på det meste var alle stoler i Misjonssalene, Sommerveiten opptatt. Jo, vi har mye å takke for. Som så mange ganger før viste det seg at det var salg av julebakst og åresalg som ga de største inntektene. Også i kafeterian var det jevn kø. Både gryterett og kaffe m.m. gikk unna. Det gjenspeiler den følelse vi har av at et slikt julesalg betyr mye sosialt. Det å få sette seg ned sammen med andre med en kopp kaffe og litt å bite det setter mange pris på. Så er det hyggelig spenning samtidig å få være med på åresalg. Men julesalg handler ikke bare om sosialt samvær og penger. Det er Guds ord som er bærekraften i alt vårt arbeid, og vi hadde sangstund kl 13 og avslutningsmøte kl 16. Brør, en gruppe mannfolk i sine beste år, hadde det meste av programmet på sangstunden. Disse sangerne kommer fra Flå og Ler i Melhus kommune. Både gjennom vitnespyrd og sang fikk de minnet om livets alvor, og frelsens nåde og glede. Vi sang også 2 3 fellessanger. På avslutningsmøtet kl 16 hadde Thor Henrik With talen. Han minnet om adventstidens budskap og utfordringer. På dette møtet hadde vi sang av Kari Hellstrøm og Anne Helene Kvam (Rennebu). Til sammen kom det inn ca 53 000 kr til misjonen denne dagen «Brør» Anne Helene Kvam og Kari Hellstrøm Edel Skaalvik og Anne Marie Gravås gjør klart til salg KOLAFEST i Trondheim (Misjonssalene, Sommerveiten) fredag 6. februar kl. 19.00. Magne Gamlemshaug, Jon Amundal m.fl. Sang: Ove Øverkil Litt av forsamlingen Glimt fra Kola. Utlodning. Bevertning. VELKOMMEN!

I dette nr kan du LESE OM: Julesalg i Trondheim 2 På lederplass Rettesnor og kraftkilde Samenes Venn nr 1 09 3 Stort arbeid blant barn og unge på Kola 6 Møte på skoleskipet Gann 7 Šuošjavri kapell 40 år 8 9 Basarer i Rogaland 10 11 Vil du si noen ord om Jesus? 12 Min salme 13 Nytt fra Sapmi 14 Samtale med Jesus Kristus 15 16 Forsidebildet er tatt av Leif Petter Grønmo og er fra 40-årsjubileet i Šuoššjavri fjellkirke. Jesu Kristi kirke på jord har eksistert i nesten 2000 år, og ved inngangen til et nytt år kan det være nyttig å stanse ved noen av de elementer som var rettesnor og kraftkilder i den første kristne menighet. Lukas skriver det slik i Ap.gj. 2,42: Trofast holdt de seg til apostlenes lære og samfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Apostlenes lære var en viktig grunnpillar i den første kristne tid. Det budskap som ble båret fram i menighetene måtte stå sin prøve i forhold til det apostlene forkynte og lærte. Det nyttet ikke å komme med mennesketanker og menneskebud. Det som ble båret fram måtte ha sin rot og nerve fra Ham som døde for oss, oppsto for oss, og som lever ved Faderens høyre hånd i det høye og ber for oss. Og menighetene opplevde apostlenes lære som både rettesnor og kraftkilde i det kristne liv. De første kristne opplevde også broder- og søstersamfunnet som en veldig viktig arena. De fikk erfare at de hadde behov for kristensamfunnet i sin kamp for å overleve som kristne. Det var mange slags brytninger i tiden både på det religiøse og kulturelle området, og mange røster på tidens torg kunne bidra til å lede ubefestede mennesker bort fra samfunnet med Jesus. Derfor trengte de broder- og søstersamfunnet som et hvilepunkt og en varmestue i pilgrimsreisen fram mot Løftenes land. Brødsbrytelsen, nattverden, framsto som en veldig kraftkilde i det kristne liv. Der kunne menigheten få samle seg om Kristi død for våre synder, og samtidig som brød og vin ble delt ut, kunne det enkelte menighetslem få oppleve noe av Jesu velsignede nærvær. Herren var ikke langt borte. Han var nær med sin nåde, kraft og fred. De kunne fornemme at han sto der lys levende og sa: Se, i begge mine hender har jeg tegnet deg. Bønnesamfunnet var en annen kraftkilde i menighetene, og i sitt bønneliv kunne de noen ganger stanse ved apostelen Paulus ord i Fil 4,6 7: Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om, fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Det var velgjørende og trøsterikt å få legge alle ting fram for Gud i bønn. Og det var velsignet å fornemme den varme og sterke fred som fulgte de troendes bønner. Den første kristne menighets rettesnor og kraftkilder er gitt menigheten som styringsverktøy og kraftkilder på hele reisen fram til Løftenes land. Det er livsviktig for oss å samle oss om apostlenes lære, og la den få gi oss de bærende impulser i liv og virke. Det er så mange stemmer som roper på oss i dag. Det er så mange som vil ha oss under sitt herredømme. Men det er apostlenes lære, Guds ord som må ha første prioritet. Det er bare dette ord som kan hjelpe oss helt fram. Det kristne fellesskapet, broder- og søstersamfunnet, er veldig viktig også i dag. Vi mennesker er ikke skapt til å leve for oss selv i hvert vårt rom. Vi er skapt til å leve i et fellesskap. I dette fellesskap kan vi hjelpe og trøste hverandre, og vi kan ha et særlig øye for dem som sliter både med livet og troen. Samlingen om Herrens bord er en stadig kraftkilde for Jesu Kristi menighet på jord. Der får vi møte Ham som er rede til å rense oss for synd og misgjerning, og gi oss kraft til det neste veistykke på livets vei. På denne veien har han også gitt oss bønnene og bønnesamfunnet som en hvileplass og kraftkilde. Velsignet blir hver den som gjør seg bruk av bønneveien! De vil møte mange velsignelser i den grå hverdag. Vi har stor grunn til å samle oss om det som var den første kristne menighets rettesnor og kraftkilder: Apostlenes lære, broder- og søstersamfunnet, brødsbrytelsen og bønnene. Magne Gamlemshaug

4 Samenes Venn nr 1 09 Samenes Venn Rohkos Ane oskku Jesusii! Matt 8, 5-13 Čálli: Laila Haugland Storstrand Sámás: Rávdná Turi Henriksen Ill.: Frode Kalleland Jesus lea gávpogis. Dán háve Kapernaumis. Mii deaivvadit ovttain gii hálida sártnodit Jesusiin. Son lei romalaª oaiveolmmái. Oaiveolmmái addá goh osiid badjel 100 olbmái. Son lei dovddus ja liikojuvvon gávpogis ja son lei huksen synagoga (Luk 7,5). Bálvaleaddji lei buohcame ja sus ledje garra bák asat. Oaiveolbmás dáiddii leat ruhta go lei dákkár virggis. Maid olmmoª bargá go muhtin lea buohccán? Buohcci olbmui ferte veahki ohcat. Gos galgá dát oaiveolmmái gávdnat veahki? Sus ledje árvideamis má ga vejolaªvuoπa. Oaiveolmmái váldá oktavuoπa suinna, Jesusiin, gean jáhkii sáhttit dahkat olbmuid dearvvaªin. Seammalágan teavsttas (Lukas 7, 1-10) daddjo ahte son ii ieª mannan Jesusa lusa, muhto sáddii muhtima juvddalaª vuorrasa Jesusis vieωωat veahki. Movt vástida Jesus rohkosa mas bivdojuvvo veahkki? Jesus cealká ahte son boahtá. Nu lea Jesus son dáhttu boahtit! Son boahtá su lusa gii rohkadallá sus veahki, muhto ii álo nu movt mii leat hálidan. Lea hui buorre lohkat ahte Jesusis lea beroªtupmi midjiide. Dan dihte devdojuvvon mun oskkus dasa ahte Jesus dáhttu boahtit min lusa go mii rohkadallat sutnje. Son ii dovdan ieωas dohkálaωωan dasa ahte Jesus galggai boahtit su vissui. Son jurddaªii sihkkarit ahte Jesus gii lea juvddalaª ªaddá buhtismeahttun go manná báhkina vissui, su vissui. Oaiveolbmás lei nana osku Jesusii. Osku ahte Jesusis lei fápmu buozanvuoπa badjel. Son oskkui ahte jus Jesus dajaªii beare ovtta sáni de su bálvaleaddji dearvvaªnuvvá. Iigo Jesus dárbbaª leat láhka ja guoskkahit buohcci? Dát olmmái jáhkii ahte dat ii leat dárbbaªlaª. Jesusa sánit leat dehála amusat. Oaiveolmmái diπii vásáhusaid mielde ahte go son goh u ieωas vuolebu aid, de sii barget su goh uma mielde. Risttalaª olmmoª rohkadallá oskkus Jesusii ja su sátnái. Jesus sádde veahki ieªguπet láhkái vástádussan min rohkosiidda. Jesus ovdoªii. Dán olbmás lei nana osku! Dákkár nana oskku ii lean Jesus gávdnán oba Israelis ge. Ii lean dávjá ahte Jesus ovdoªii. Mii lohkat Markus evangeliumis ahte son imaªtalai olbmuid eahpeoskku dihte go váccii dán guovllu giliin ja oahpahii olbmuid (Mark.6,6). Jesus maid ii dábála at namuhan olbmuide go oinnii sis lei nana osku. Kanaanlaª nisu man birra mii lohkat Matteus evangeliumis 15, 21-28, gulai Jesusis ahte su osku lea stuoris. Son lei maid báhkin. Su nieida ªattai dearvvaªin. Jesus oinnii ahte eatnasiin lei unnán osku. Nu lea otná beaivvi nai. Dat masa mii oskut lea mearrideaddjin. Osku Jesusii geas lea buot fápmu. Oaiveolbmá bárdni dearvvaªnuvai. Jesus cealká eatnagat galget boahtit nuortan ja oarjin (miehtá máilmmi) ja ohkkát beavddis almmi riikkas, muhto riikka mánát galget bálkestuvvot seavdnjadassii gos lea ierrun ja bániid gih an. Israela mánát galge álggu rájes oaωωut Ipmila riikka. Gos lea sin osku? Sii hilgo beasti/beasti. Maiddái midjiide, otná olbmuide, lea olggobealli ja siskkobealli Ipmila riikkas. Muhtimat ªaddet báhcit olggobeallái go almmi uksa giddejuvvo. Daddjo ahte oallugat galget ohkkát beavddis Ipmila riikkas. Oallugat eai leat buohkat. Leango mun daid searvvis? Mun hálidan dohko. Ane oskku Jesusii!

Andakt Ha tro på Jesus! Samenes Venn Samenes Venn nr 1 09 5 Matt 8, 5-13 Tekst: Laila Haugland Storstrand Ill.: Frode Kalleland Jesus er i byen. Denne gangen i Kapernaum. Vi møter en person som vil snakke med Jesus. Det er en høvedsmann i den romerske hær. En høvedsmann befaler over 100 mann. Han var både kjent og likt i byen der han hadde bygd en synagoge (Luk 7,5). Tjeneren var syk og hadde store smerter. Hø vedsmannen hadde trolig penger siden han hadde en slik stilling. Hva gjør en når noen er svært syk? En må ha h j e l p t i l den syke. Hvor skal denne høvedsmannen finne hjelp? Han hadde nok flere muligheter. Høvedsmannen henvender seg til ham som han var overbevist om kunne gjøre mennesker friske, Jesus. I parallellteksten (Luk. 7, 1-10) står det at han ikke gikk til Jesus selv, men sendte noen av jødenes eldste til Jesus for å be om hjelp. Hva svarer Jesus på en bønn om hjelp? Jesus sier at han skal komme. Slik er Jesus - han vil komme! Han kommer til den som ber han om det, men ikke alltid slik vi har tenkt. Det er uendelig godt å lese at Jesus bryr seg om oss. Det gjør at jeg fylles med tro på at Jesus også vil komme til oss når vi ber han om det. Han kjente seg ikke verdig til at Jesus skulle komme under hans tak. Det var nok i hans tanker at Jesus som jøde ble uren ved å gå inn i en hednings hus, hans hus. Høvedsmannen hadde stor tro på Jesus. Tro på at Jesus har makt over sykdom. Han har tro på at det eneste Jesus trenger å gjøre er å si et ord til sykdommen. Trenger ikke Jesus å være tilstede og røre ved den syke? Denne mannen tror ikke at det er nødvendig. Det er Jesu ord som er det viktigste. Som en overordnet har han erfaring med at de han befaler gjør som han befaler. En kristen ber i tro på Jesus og hans ord. Han sender sin hjelp på mange ulike måter som svar på våre bønner om hjelp. Jesus undret seg. Så stor tro hos denne mannen! I Israel hadde han ikke funnet noen med så stor tro. Det var ikke ofte at Jesus undret seg. Vi kan lese at han undret seg over folkets vantro da han dro rundt i landsbyene og lærte folket (Mark. 6,6). Det var heller ikke ofte at Jesus ga uttrykk for at han så at mennesker hadde en stor tro. Den kananeiske kvinnen vi leser om i Matt 15, 21-28, fikk høre fra Jesus at hennes tro var stor. Hun var også hedning. Hennes datter ble også frisk. Jesus så at de fleste hadde en liten tro. Slik er det i dag også. Det er den/det troen retter seg mot som er det avgjørende. En tro på Jesus som har all makt. Høvedsmannens sønn ble frisk. Jesus sier at mange skal komme fra øst og vest (hele verden) og sitte til bords i himmelens rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket der de skal gråte og skjære tenner. Israels barn var fra fødselen av tiltenkt Guds rike. Hvor er troen deres? De forkastet frelsen/frelseren. Også for oss mennesker som lever i dag er det et utenfor og et innenfor når det gjelder Guds rike. Noen vil bli stående utenfor når himmelens dør blir stengt. Det står at det er mange som skal sitte til bords i Guds rike. Mange er ikke alle. Skal jeg være der? Der ønsker jeg å være. Ha tro på Jesus!

6 Samenes Venn nr 1 09 Vår samarbeidskirke på Kola har Stort arbeid blant barn og unge Fra rapport av pastor Aleksander Voltsjok I løpet av 2008 har det vært gjennomført en del arrangementer med sikte på å gjøre menigheten mer kjent med Kirken og Kirkens Herre. I den uformelle atmosfæren sammen med venner og kjente er det mange mennesker som for første gang tenker igjennom hva det er som står skrevet i Den hellige skrift. Guds ord forblir ikke bare en religiøs bok, men en virkningsfull ledsager i det nye livet i Guds rike. Vi takker Norges Samemisjon for økonomisk hjelp som har blitt gitt til menigheten i Murmansk. Takket være deres bidrag kunne vi gjennomføre disse arrangementene som vi her viser til i denne lille rapporten. Vi håper at vårt samarbeid vil vare. Må Herren velsigne alle de som vi kan takke for at vi kunne gjennomføre disse arrangementene Her får du høre fra noen: Nyttårsleir for ungdom januar 2008 Vi gjennomførte ungdomsleiren De viktigste spørsmål i livet med 35 deltakere fra Lovozero, Revda og Murmansk. Leirens program var mangfoldig. Ungdommene kom fra fattige familier, mange av dem kunne for første gang ta seg et bad i badeland fordi foreldrene ikke kunne tillate dem det. For noen var det første gang de gikk på skøyter, og det var herlig. Men mest av alt takket vi Gud for at de unge disse dagene kunne lære om Bibelen, be og lovprise Herren. Konfirmasjonsleir i Finland mai 2008 Den tradisjonelle konfirmasjonsleiren arrangeres hvert år i Finland i byen Kemijarvi. Det var 35 deltakere. Disse menneskene har gjennom året deltatt på konfirmasjonsundervisningen, og noen av dem har bestemt seg for å melde seg inn i Kirka. I denne gruppen var det mange enslige som var skuffet over livet, men i Kirka har de opplevd å få håp for framtiden. Herren har rørt ved deres hjerter, og nå ønsker de å bli innlemmet i Kirka, bli medlemmer. For det er jo slik at i en stor, vennlig familie blir det til og med lettere å løse problemene. Det var mange bibeltimer på leiren, vi hadde opptrinn, sang sanger og vi ble kjent med troende mennesker fra Finland. I løpet av 2008 har medlemstallet i Murmansk menighet økt med 12 personer, i Revda har menigheten økt med 5 personer. Barneleir i Finland august 2008 Den tradisjonelle barneleiren i Ivalo (Finland) ble tilegnet dyrene. Den ble kalt for Dyrene lytter til Gud. Det var 35 deltakere på leiren. Barna kom fra fattige familier og går under betegnelsen barn i risikogrupper. Noen av barna kom fra barnehjem i Murmansk. Noen har foreldre som ikke har godt fellesskap med hverandre, og barna rømmer hjemmefra fordi de ikke holder ut spliden og trettene i familien. Noen har ikke foreldre i det hele tatt. Mange av barna er vant til å være utendørs både natt og dag. Noen hadde begynt med å prøve narkotika og alkohol. Alt fordi de ikke opplever varme i sine familier. De leter etter fellesskap på gaten. Slike barn var det på denne leiren, og deres barnehjerter tinte opp for hver dag og de begynte å strekke seg til lyset og til mennesker. Herren rørte med mange av disse barna på leiren. Da de skulle reise hjem igjen, gråt mange, de ville gjerne fortsette fellesskapet i den varme og vennlige atmosfæren, de ville ikke tilbake til sine familier. Men de har begynt sin vei i Kirken og nå kommer noen av dem til søndagsskolen og noen til ungdomsmøtene. Familieleir november 2008 Familieleiren ble gjennomført på leirstedet Fregatt med 25 personer til stede. Det var familier fra Lovozero, Kandalaksje og Murmansk. Vi samlet familier, mange av dem med barn, for å drøfte problemer som finnes i familier. I Russland er det største problemet det at det finnes få fullstendige familier. De fleste foretrekker å ikke knytte sitt liv opp til ekteskapet. Noen er alene med barn. Det er mange skilsmisser og familietretter som følger mennesker. Ved hjelp av Bibelen forsøkte vi å finne svar på hvordan vi skal løse familieproblemer og hvordan skape ekte, lykkelige, kristne familier. Denne leiren er en del av familiearbeidet som vi akkurat har begynt å utvikle i Murmansk menighet. Alle deltakerne gav uttrykk for et stort ønske om å fortsette dette arbeidet og de forpliktet seg til å fortsette å delta på leirer og seminarer innen familiearbeidet. Julefeiring Vi har feiret Kristi Fødsel i menigheten da var vi samlet både barn, unge og voksne, og vi fikk glede oss over julens budskap. Vi hadde gudstjeneste sammen, og etterpå var det julegaver til barna og ungdommene, og sammen fikk vi nyte en hyggelig te-stund. Enda en gang vil vi takke dere for deres støtte. Måtte julens budskap, Kristi komme til denne verden fylle oss med glede og gi oss nye krefter i å lytte til ham, og følge ham, vår Herre. Med ærbødighet og varme hilser vi våre venner i Norge! Pastor Aleksander Voltsjok.

Samenes Venn nr 1 09 7 M ø t e p å S ko l e s k i p e t G a n n Tekst og foto: Knut Inge Buljo Tirsdag 18. november, hadde Stavanger krets møte på skoleskipet Gann. Skoleskipet Gann er en kristen vidergående internatskole med maritime fag. Det er en veldig populær skole. Sist år var det ca 400 søkere til skolen, så det er en hard kamp for å komme inn der. Den spesielle undervisningsformen, det at utdannelsen blir tatt på et skip, gjør nok at skolen er så populær. Mange av elevene her har ikke en kristen bekjennelse. Men tenk så flott at ungdommer som ikke kjenner Jesus får komme og bo her i opptil 2 år, og får oppleve et kristent miljø. Jeg husker våren 07 da jeg gikk på Fjelltun Bibelskole. Elevene på Gann var på møte på Fjelltun. Noen dager senere fikk rektor telefon fra Gann om at en av elevene hadde tatt i mot Jesus, helt fantastisk. Ja, tilbake til møtet Samemisjonen hadde på Gann. Jeg hadde med meg en ungdom, Vidar Kristoffersen, som spilte gitar og sang. Møtelokalet var en flott restaurant, så vi følte vi var på danskeferja. Det var en obligatorisk time med plikt til å stille opp, så det møtte opp ca 90 elever + en del av personalet. Vidar sang 4 sanger. Jeg fikk fortelle om hvordan jeg ble en kristen, og så fortalte jeg og viste bilder fra Kola. Ungdommene lyttet Vidar Kristoffersen Elever på Gann til det som ble sunget og fortalt, så jeg synes vi fikk en fin tid sammen. Etter møtet fikk vi kveldsmat og satt og snakket med elevene og personalet. Tilslutt fikk vi en skikkelig omvisning på hele båten. Vi fikk se motorene, lugarene og arbeidsrommet, og tilslutt fikk vi en tur på broen. Skipet ble kjøpt for kort tid siden, det er et av hurtigruteskipene. Bare å fylle opp drivstofftankene koster ca 2 mill. kroner. Strømforbruket var også enormt stort, så det koster ganske mye å drive skolen. Håper dere som leser dette kan være med å huske på de på Gann i bønn. Bli ikke trett Rita Aasen Det er håp for din framtid, så bli ikke trett av å gjøre det gode. Herren vil lede deg. Han vil føre deg til rennende bekker, på en jevn vei, hvor du ikke skal snuble. Han vil dra foran deg. Han vil være med deg, for Han er din Far. Så blir ikke trett av å gjøre det gode, men drikk av friheten i Kristus, og Du skal av nåde få høste i sin tid. For du er umistelig.

8 Samenes Venn nr 1 09 Šuoššjavri kapell Šuoššjavri fjellkirke 40 år Tekst: Alf K. Tellefsen Foto: Leif Petter Grønmo Alf Tellefsen, Samemisjonen, holdt dagens preken. Her forteller han fra planleggingen og byggingen av Šuošjávri kirke i 1968. Berit Alette Anti tolker. Šuoššjavri kapell ble innvidd 15. desember 1968. Søndag 14. desember 2008 ble 40 års jubileet markert. Det var gudstjeneste hvor prost Hellesøy og vikarprest Kullerud forrettet. Jubileumsgudstjenesten ble gjennomført av (fra v.) Alf Tellefsen, Kautokeino prest Ole Fredrik Kullerud, prost Arild Hellesøy og tolken Selma Nedredal Undertegnende, som var formann i byggekomiteen i 1968, var bedt om å holde talen ut fra dagens tekst i Matt. 11. Som avslutning på talen nevnte jeg litt hva Kristine Kemi Hætta sa i sin hilsningstale under innvielsen. Hun var nestformann i Kautokeino Menighetsråd og representerte det. (Klemet J. O. Hættas mor, han som nå er ansatt i Samemisjonen) Kristine begynte slik : Da jeg kom hit i dag så jeg at kapellet var bygd på runde steiner. Nå spør jeg dere om Herren må oppvekke levende steiner av de som kapellet er bygget på? For det kan han. Eller skal han få lov til å oppvekke deg til en levende stein, Etter gudstjenesten ble det servert biπus. Her er to som ser ut til å sette pris på den, Ellen Marie Gaup Sara og Mikkel Buljo Šuošjávri fjellkirkes byggekomite leder i 1968, Alf Tellefsen, hadde dagens preken. Selma Nedredal tolket.

Samenes Venn nr 1 09 9 Gudstjenesten begynte med tenning av 3 adventlys mens menigheten sang adventsalmen Mii vuosttaš gintal cahkkehit. Barna tenner lysene mens vikarprest Ole Fredrik Kullerud assisterer. Barna: Ulf Mikkel Eriksen (2005), Berit Maria Engstad (2002) og Maria Rosita N Eriksen (2003). som Guds barn? For det kan han også. For min del kan jeg legge til at det var tilhørere den gang som ikke var på troens vei, men som senere tok imot frelsen i forbindelse med virksomheten i Šuoššjavri kapell. Det nytter! Kirketolk Selma Nedredal tolket talen, mens tidligere kirketolk Det var kommet folk både fra Šuošjávri nærområde, Masi, Kautokeino og Karasjok Berit Alette Anti tolket de andre. Rundt 70 mennesker var møtt fram. Det ble servert middag og kaffe med bløtkake i kirken. Videre var det flere hilsninger fra bygdefolk og andre tilreisende mellom middag og kaffe. Den gang kapellet ble bygd var det ikke bilvei til Šuoššjavri, så veien som kom et stykke ut på 1970 tallet, går et lite stykke nedenfor. De senere år har det vært ofret under gudstjenestene for å få bygget vei opp til kapellet, så det blir lettere for alle å komme fram. Med tanke på ny vei satte Iešjoht Grendelag/Iešjoht Servi i gang med å lage en årskalender, for salg, med masse fine bilder fra kapellet, Šuoššjavri og stedene omkring. Trykkingen ble betalt av de tre eierne, Karasjok kommune, Kautokeino kommune og Norges Samemisjon. Dermed kan hele beløpet, kr. 200,- pr. kalender, brukes til kapellets veiprosjekt, som forhåpentligvis snart kan realiseres. Det er mange som i takknemmelighet gleder seg over Šuoššjavri kapells tjeneste gjennom 40 år, og vi ønsker Guds velsignelse over videre tjeneste. På vei til Šuošjávri fjellkirkes 40 års jubileum Šuošjávri fjellkirkes 40 års jubileum Tekst: Leif Petter Grønmo Stikkords form om jubileet: 40 års jubileet søndag 14. des. fra kl. 11.00. Ca 70 fremøtte fra uoªjávri nærområde, Masi, Kautokeino og Karasjok. Den yngste på 3 år og den eldste 96 år. Prestene: Prost Arild Hellesøy og vikarprest i Kautokeino Ole Fredrik Kullerud. Tolk: Selma Nedredal Dagens tale v/alf Tellefsen, Samemisjonen Kirketjener: Ellen Marie Eriksen 1. Gudstjeneste med skrifte og nattverd 2. Middag: biπus m/loff 3. Hilsner og taler 4. Kaffe med bløtkake, marsipankake og andre kaker

10 Samenes Venn nr 1 09 Basarkavalkade - høsten 2008 Tekst og foto Lisbeth Ravna Strømsnes, Vigrestad I skrivende stund er vi i ferd med å avslutte et kirkeår. Her er et tilbakeblikk på noen basarer jeg fikk være med på. Inntekten fra alle basarene kommer Norges Samemisjon til gode. Hadland Bedehus 27. september 2008: 12300 kr Hegrestad Forsamlingshus 16. oktober 2008: 8460 kr Vigrestad Misjonshus 31. oktober 2008: 28000 kr Vær med basardamene i bønn om at midlene kommer til nytte i arbeidet i Guds rike. Sennepsfrøet (Mark. 4, 30 34) Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store grener at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.» Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem. Ingen basar uten hus. Hadland Bedehus er innvidd i 1960. Her har samemisjonsforeninga Solgløtt basar annethvert år, vekselvis vår og høst. I 2008 gikk basaren av stabelen i slutten av september Guds ord er den viktigste basaringrediensen. Formann Solveig Larsen i Solgløtt leste om sennepsfrøet på Hadland bedehus. På Vigrestad fikk vi hjelp av disse staute karene. Fra venstre Sigmund Frøyland, Christian Sjøthun, Einar Høien og Kåre Skåland. Sang og musikk hører hjemme i basarprogrammet. Arnodd Stapnes gav tonefølge på Hadland, og det enda foreninga ikke hadde spurt noen om å spille. Men Gud mente det kunne gjøre seg med musikk.

Samenes Venn nr 1 09 11 Jesus gir levende vann (Joh. 5,37-38) På den siste dagen i høytiden, den store festdagen, sto Jesus fram og ropte: «Den som tørster, skal komme til meg og drikke! Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» Jesus er det levende vannet, og dette vil vi at de som kommer på basar skal få møte. Basarinntektene bidrar til at det levende vannet får strømme videre ut. På Hegrestad brukte Knut Inge Buljo denne teksten. Utsendinger for Jesus? (Ap.gj. 4,13-14) Da de så hvor frimodige Peter og Johannes var, og forsto at de var ulærde menn av folket, undret de seg. De visste at de hadde vært sammen med Jesus, og da de så mannen som var helbredet, stå der sammen med dem, kunne de ikke si imot. Ulærde menn av folket. I dag er det vi som har fått i oppdrag å formidle evangeliet. Ser folk Jesus i oss? Det lurte Knut Inge Buljo på, da han talte på Vigrestadbasaren i oktober. Ingen av basarene jeg besøkte denne høsten manglet gevinster. Her fra basaren til Vigrestad samemisjonsforening. Den ble holdt på den aller siste dagen i oktober 2008. Det er godt å få hjelp til trekningen. Alf Magne Gjengedal og Ole Kolstø gjorde tjeneste på Hegrestad i oktober 2008. En annen viktig basaringrediens er loddselgere og loddkjøpere. Denne selgeren hadde tjeneste på samemisjonsbasaen på Hegrestad forsamligshus i midten av oktober 2008. Hegrestad ligger nordvest for Egersund. Basaren er over. Foreninga Solgløtt får representere oss alle. Fra venstre Bjørg Hadland, Britt Henny Åse, Solveig Puntervold, Evy Puntervold, formann Solveig Larsen og Marit Åse. Foreninga har ytterligere tre medlemmer.

12 Samenes Venn nr 1 09 Fra Samenes Venn nr 4 og 5 i 1978 har vi sakset dette stykket av finnmarkssekretær Gunnar Brustad Vil du si noen ord om Jesus? Jeg glemmer aldri dette spørsmålet fra henne som satt rett ovenfor meg ved kjøkkenbordet i den rødmalte tømmerstua nede ved elva. At hun var en kristen, forsto jeg straks, for hennes ord hadde klang da hun talte om frelsen i Jesus Kristus og den evige herlighet. Hun hadde lært Kanaans vidunderlige språk på sine mange flyttferder mellom fjellet og kysten, og næret sterk tillit til sin barndoms Gud. Jeg hadde sagt mitt, anså besøket ferdig og ville til å gå, da hun spurte: Vil du si noen ord om Jesus til gutten min, han ligger syk i sideværelset? Hennes ansikt var preget av morsblikkets mildhet og stille smerte, og spørsmålet var båret fram av kjærlighet til og omsorg for gutten. Per var bare 16 år. Han var en rik fjellsamegutt med store muligheter innen den hevdvunne næringsveg, tatt i arv fra slekt til slekt. Og anene var i orden hans forfedre var å finne innen ættene Guttorm og Sara, Vuolab og Anti, alle ættenavn med god klang blant samefolket. Og også siste vinter hadde han med stolthet merket seg at det var hans farkost, reinsleden, som måtte settes inn etter at bilene måtte kapitulere mellom Gargia og Kautokeino. Når Fylkesrederiets svære busser sto innesnødd på Rievnesvarre og Gormek, og ingeniører med mannskap, brøytebiler og traktorer måtte strekke våpen for den norske værmakt, som endog i krigens dager viste seg å være sterkere enn den tyske ja, da gikk reinen og pulken presis like godt. Men Per var syk, og sykdommen la alt øde. Der lå han blek og mager, med spørrende øyne og store svettdråper i panna. Fjellet og teltet, reinflokken og alt livet der oppe på vidda hadde han for alltid sagt farvel til. Å, hvor jeg følte meg glad i denne stund over å kunne si noen ord om Jesus. Og dette skulle også komme til å gjøre Per og hans mor glad. Han ble en sterk og frimodig sjel. Det er så godt for meg å tenke på at om bare noen dager er jeg i himmelen, sa Per. Midt i den sværeste smerte, som brøt legemet ned, var han båret på de sterkeste vinger og mettet ved himmelens bord. Snart fem år er gått, og jeg sitter i teltet med det samme budskap. Men mye er hendt siden jeg var i den rødmalte tømmerstua. Den tapre samekvinne er blitt eldre. Hennes husbond er død, men hun fortsetter sitt iherdige arbeid, og holder reinhjorden ved like. Da åpner hun bomma bortunder teltduken og tar fram et brev. Det er en kontrakt med bestilling av to gravmonumenter som hun vil jeg skal ordne for henne. Innskriften for hennes mann var: Hvil i fred til oppstandelsens morgen. Men som minne for hennes uforglemmelige sønn sto: Om du i jorden er gjemt, blir du aldri aldri glemt. Mens jeg satt og tolket dette siste til hennes språk, dryppet tårer ned på lyngen under bjørkeriset i teltet. Vil du si noen ord om Jesus? Ja det vil jeg gjerne: Og døden skal ikke være mer, ei heller sorg, ei heller skrik, ei heller pine skal være mer, for de første ting er veket

Samenes Venn nr 1 09 13 bort, og Gud har avtørret hver tåre av deres øyne! Utenfor hører vi hundene, drengene og flere reineiere i arbeide med en flokk på nærmere 3000 dyr. En svak skodde ligger tett ved hele flokken som tåke frambrakt av de tallrike dyrs åndedrett i den klare, kalde fjelluften. Men inne i teltet er det stille, hellig fred når minnene trekkes fram om dem som har forlatt dette liv. Og tanken tar flukt oppover, der hvor Jesus er, og far og sønn følger ham i den store flokk med lange, hvite kjortler. Bålet er brent ned da vi er ferdige, men i ring omkring ildstedet ligger enda noen tykke, avbrente, glødende kubbestumper. Disse rakes forsiktig sammen, og ved hjelp av småris er det full varme igjen på et øyeblikk. Kaffekjelen fylles med snø, og så varer det ikke lenge før samtlige er samlet rundt det sparsomme lys som teltarnen gir i marsskumringen på fjellet. Men jeg ønsker å sende denne formaning videre fra henne der oppe i teltet. Jeg sier det til barn og voksne, til unge og gamle: Vil du si noen ord om Jesus? Det skal løse de bundne, det skal sette de fangne i frihet. Men også for deg selv skal det bringe velsignelse, glede og fred. Hvor ofte har ikke ordet om Jesus vært det eneste som kunne tenne håp og lys. Det spreder sitt lys og sin glede hvor helst det i verden fremgår, det trøster når hjertet vil gråte og når det i dødsangest slår. Og engang blir dette navn det eneste. Min salme Karstein Mortensen Vi har nylig feiret Jesus fødsel til denne jord. Han ble født som et vanlig menneske av sin mor, ble lagt i en krybbe men hadde engler rundt seg. Til fødselsgave fikk han gull, røkelse og myrra, noe som vi ikke får. Kristi fødsel har skjedd. Det skjedde i de dager da Augustus var keiser og Kvirinius var landshøvding. Jesus kom som vår Frelser, og da er det godt om Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom. Videre synger Brorson i denne salmen: Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt. Det er en salme som kan synges hele året, ja, til forskjellige anledninger. Salmen inneholder mye trøst og oppmuntring på troens vei. Derfor har jeg valgt denne salme som min salme denne gangen. Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom Mitt hjerte alltid vanker i Jesu føderom, der samles mine tanker som i sin hovedsum. Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt! Den mørke stall skal være mitt hjertes frydeslott, der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott. Der kan med takk jeg finne hvori min ros består, når Jesu krybbes minne meg rett til hjertet går. Men under uten like, hvor kan jeg vel forstå at Gud av himmerike i stallen ligge må! At himlens fryd og ære, det levende Guds ord, skal så foraktet være på denne arme jord! Hvi skulle herresale ei smykket for deg stå? Du hadde å befale alt hva du pekte på. Hvi lot du deg ei svøpe i lyset som et bånd, og jordens konger løpe å kysse på din hånd? Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt og stjernefakler brenne, å store himmelhelt? Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, som deg i silkedyne så prektig burde lagt? En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo, en svale må ei bede om nattely og ro, en løve vet sin hule hvor den kan hvile få skal da min Gud seg skjule i andres stall og strå? Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, kom herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø, for deg, for deg alene jeg leve vil og dø. Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, at du er født herinne i hjertets dype grunn! Norsk Salmebok nr 45

14 Samenes Venn nr 1 09 Nytt fra Sápmi Nettsalg av duodji Duodjiinstituhtta i Kautokeino har åpnet og administrerer en nettportal for salg av samisk håndtverk. Portalen er kommet i stand ved bevilgning fra Sametinget. Produsenter av duodji kan legge ut sine varer her, men alt som blir lagt ut for salg blir vurdert på forhånd (kvalitetsmessig). Direktør Inga Hermansen Hætta ved Duodjiintituhtta sier hun på forhånd var kritisk til denne måten å omsette duodji på, men erfaringene fra de første ukene med slikt salg er positive. Flere tusen har vært innom portalen, og bestillinger kommer inn. På denne måten har duodjiutøvere hele verden som sitt marked. Positivt for NRK Sámi Radio TNS Gallup har på oppdrag for NRK Forskning og NRK Sámi Radio foretatt en undersøkelse blant radioens brukere. Det gjelder både lyttere, seere og nettbrukere. Noe over 400 er spurt i flere kommuner med samisk bosetning. 62 % av de spurte har et godt inntrykk av NRK totale innholdstilbud når det gjelder å styrke samisk språk, identitet og kultur, mens 77 % har et positivt inntrykk av NRK Sámi Radio sine nettsider. 77 % er også fornøyd med det samlede tilbudet. Bare 9 % av de spurte mener de samiske avisene gir den beste informasjonen. Samisk butikk-kjede lanseres En kjede for salg av samiske varer lanseres i Sverige og USA. Kjeden har fått navnet Miessi. En har til hensikt å selge smykker, innredningsprodukter, klær m.m., alt med utgangspunkt i samisk håndtverk. En av initiativtakerne til kjeden, Petra Marainen, sier til Dagens Industri at de har tro på å selge under et butikkvaremerke. Kjeden mangler ennå investorer til foretaket. Samer tåler diskriminering best Doktorgradsstipendiat Ketil Lenert Hansen ved Senter for samisk helseforskning / Institutt for samfunnsmedisin ved Universitet i Tromsø har gjennomført en studie i samiske områder blant samer, kvener og etniske nordmenn. Studien viser at samer tåler diskriminering best, og at det ikke påvirker deres mentale helse. Hansen forklarer i rapporten at dette kanskje kan ha sammenheng med at samene er mer vant med å bli diskriminert som gruppe, og slik ikke tar det personlig. Rapporten viser også at samiske kvinner sjeldnere søker hjelp for psykiske problem enn sine søstre. Blant menn er det små forskjeller. Sjøsamene en taper i kampen om fjordressursene Einar Eyqórsson har skrevet en bok om sjøsamene og deres næringsgrunnlag i fjordene i Finnmark. Norges fiskarlag har ikke tatt hensyn til sjøsamenes rettigheter, og dette har ført til at mange sjøsamer har mistet sitt inntektsgrunnlag. Trålerene fikk retttigheter, og tok mye av fisken. En usynliggjøring av sjøsamene har preget denne kampen, sier forfatteren. Ordbok for Kildindialekt Nina Afanasjeva ble født i den lille bygda Arsjohka på Kolahaløvøya i 1939. Her bodde 200 mennesker som levde av fiske og reindrift. I 1968 ble befolkningen tvangsflyttet til forskjellige steder på Kola for å gi plass til en militærbase. Folk i områdene her snakket en egen dialekt av Kildinsamisk, og i dag er det kun 12 personer som snakker denne dialekten. Nina Afanasjeva tror ikke det er mulig å redde denne dialekten, men for ettertiden tror hun det er viktig for språkforskere og andre å vite at den har eksistert. Derfor har hun i 25 år samlet ord og uttrykk i en egen ordbok. Sørsamisk nettspill Lærer Helen Blind Brandsfjell ved Røros videregående skole tror at nettspill kan være et hjelpemiddel for aktiv bruk av det sørsamiske språket. Ideen om slike spill kom i forbindelse med et nybegynnerkurs i sørsamisk i regionen, og det sørsamiske språksenteret Aajege på Røros søkte Sametinget om midler til å utvikle slike spill. En fikk 60 000 kr til prosjektet, og målet er å ha tre spill på nettet før påske i 2009. 6. februar er Samefolkets dag Gratulerer med dagen! Lahkoe biejjine! Lihkku beivviin!

Samenes Venn nr 1 09 15 En samtale med Jesus Kristus, vår Frelser Ved Knut Inge Buljo Kjære Jesus hvilket kors har jeg tatt opp, eller har jeg lagt korset på vent? Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. (Matt. 10, 38) Er det sant, Jesus, at du har utslettet alle mine synder? Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet. (2. Kor. 5, 21) Er det sant, Jesus, at livet mitt her på jorden snart er slutt, at evigheten puster meg i nakken?..dere vet ikke hvordan livet deres blir i morgen! Dere er jo bare en røk, som er synlig en kort stund og så blir borte (Jak. 4, 14) Er det sant, Jesus, at når mitt jordiske liv er slutt så venter evigheten på meg? Alt skapte han vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. (Fork. 3, 11a) Er det sant, Jesus, at dette livet har to utganger Den som seirer, skal få dette i arv, og jeg skal være hans Gud, og han skal være min sønn. Men de feige, de vantro og vanhellige, de som myrder og som driver hor, trollmenn og avgudsdyrkere og alle løgnere, deres plass skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død. (Åpenb. 21, 7 8) Hvem er det som seirer og hvem går fortapt, Jesus? Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. (Joh. 3, 18) Jeg er så redd at Satan skal forføre meg så mitt navn blir visket ut av Livets bok - at jeg skal få samme skjebne som den rike mann. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side. Han Forts. neste side Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai 20 7010 Trondheim Tlf. 47 47 61 61 Fax: 73 51 25 05 E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 280,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf. 993 98 871 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

B-PostAbonnement Retur: Norges Samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Forts. fra forrige side ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen. (Luk. 16, 23 24) Hva skal jeg gjøre, Jesus, for å holde ut mot Satan, så dette ikke blir min skjebne. Jeg er så redd for å gå fortapt. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir. Grip framfor alt troens skjold; med det kan dere slokke alle den ondes brennende piler. Ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud! Be til enhver tid, i Ånden! Våk og hold ut i bønn for alle de hellige. (Ef. 6, 13 18) Takk, Jesus! men jeg er så kald, det bor så mye vondt i meg og jeg føler meg så dømt. Kan jeg være din, Jesus? Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. (Rom. 8, 1) Takk min kjære Frelser at det gjelder meg og. Kjære Jesus er det mange som går til evig fortapelse? Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den. Men trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og få er de som finner den. (Matt. 7, 13 14) Kjære Jesus dette er jo kjempealvorlig, jeg har så mange jeg er glad i som går på den brede vei. Kjære Jesus, hvem skal hjelpe dem inn på den smale vei og hvem skal lære dem å leve rett? Så er vi da utsendinger for Kristus, og det er som om Gud selv formaner gjennom oss: Vi ber dere på Kristi vegne, la dere forsone med Gud! (2. Kor 5, 20) Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende. (Matt. 28, 18 20) Er det sant,jesus, at hvis jeg vil leve gudfryktig så blir jeg forfulgt? Alle som vil leve et gudfryktig liv i troen på Kristus Jesus, skal bli forfulgt. (2.Tim. 3, 12) Kjære Jesus, jeg ber om at du må bevare meg til jeg er hjemme hos deg. Hjelp meg Jesus å ta mitt kors opp og la deg styre livet mitt. Hjelp meg med å døde mitt ego som sitter så fast i meg. Hjelp meg, Jesus, slik du får kontroll over alle sider i mitt liv. Hjelp meg å få nød for de ufrelste sjeler og nød for de som lider, for jeg finner det ikke hos meg selv, der finner jeg mye av først meg selv, så meg selv og så min neste hvis det er til mitt eget beste. Hjelp meg til å bli et bønnemenneske, og glad i å lese i Bibelen. Vis meg veien, Jesus, så jeg kan være til velsignelse for andre. Hjelp meg, Jesus, å forstå at mitt liv, min tid og mine penger er ditt alt sammen. Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og gav seg selv for meg. (Gal. 2, 20) Kjære Jesus hjelp meg å leve etter Ordspråkene 3, 5-7: Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til ditt vett! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han dine stier jevne. Vær ikke klok i egne øyne, frykt Herren og hold deg fra det som er ondt! Herre Jesus Kristus, kan Åndens frukt få prege mitt liv. Herre, tilgi meg alle mine synder. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven. (Gal. 5, 22 23) Å, Herre, la meg få bli preget av deg, min Mester. Hilsen en som vil leve et seirende kristenliv - men faller hele tiden.