STJØRDAL KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 17.12.215 Tidspunkt: I en pause under kommunestyrets møte Eventuelt forfall må meldes snarest på mail til hanne.elin.ovesen@stjordal.kommune.no eller på SMS til 452 62 44. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Møtedokumentene finnes på kommunens hjemmeside; https://www.stjordal.kommune.no/saksdokumenter/sider/default.aspx Stjørdal, 15.12.215 Ivar Vigdenes/sign. leder Hanne Elin Ovesen sekretær -1-
Saksliste for Formannskapet i møte 17.12.215 Innhold U.off. Utvalgssaksnr Arkivsaksnr Saker til behandling PS 17/15 Innspill til saken om framtidig eierskap til NTE 215/9657 PS 171/15 PS 172/15 PS 173/15 Aksjeinnskudd kr 2.29.,- i henhold til vedtak i generalforsamling Stjørdal Kulturutvikling AS 2.november 215. Beløp i henhold til kommunestyresak (53/15) 21.mai knyttet til salg av BFT3 til Vennatrø Eiendom AS. Innherred Renovasjon IKS - Felles pris for like tjenester blant deltagerkommunene, samt endring av selskapsavtale Godkjenning av protokoll 214/4718 214/5477-2-
Sakertilbehandling -3-
Sakertilbehandling -4-
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: S4 Arkivsaksnr: 215/9657-1 Saksbehandler: Kjell Fosse Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/15 17.12.215 Innspill til saken om framtidig eierskap til NTE Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet slutter seg til vedlagt innspill fra Stjørdal kommune angående framtidig eierskap i NTE. Vedlegg: Innspill til saken om framtidig eierskap til NTE - NTFK Innspill fra Stjørdal kommune angående fremtidig eierskap i NTE Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Rådmannen viser til vedlagt brev fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune datert 3.11.215 og innspill fra Stjørdal kommune angående fremtidig eierskap i NTE, og at formannskapet slutter seg til innspillet fra Stjørdal kommune. -5-
-6-
-7-
Ordfører Nord-Trøndelag Fylkeskommune Postboks 256 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: Deres 14/5535-5 ref: 215/9657-2 Hanne Elin Ovesen 14.12.215 Bes oppgitt ved henvendelse Innspill fra Stjørdal kommune angående fremtidig eierskap i NTE Det vises til Fylkestingets sak 78/15 Ny eierskapsmodell for NTE; Orientering. Videre vises det til brev datert 3.11.215 fra fylkeskommunen hvor kommunen gis tilbud med å komme med skriftlige innspill til saken innen 15.januar 215. Stjørdal kommune vil begrense sine innspill til å gjelde følgende tre problemstillinger som det er de redegjort for i saken til fylkestinget: Eierskapsmodell Hvilke rammer kan fylkestinget legge? Mulige kriterier for eierskap. Eierskapsmodell. Av de seks forskjellige eierskapsmodellene som foreslås gir Stjørdal kommune sin tilslutning til kommunemodellen hvor aksjene overdras til kommunene i Nord-Trøndelag hvor dette organiseres i et eierselskap som koordinerer enkeltkommunenes eierinteresser i selskapet, kan ta opp lån for å tilføre NTE- kapital samt forvalter utbytte fra holdingsselskapet som tar seg av den daglige og forretningsmessige driften av konsernet. Hvilke rammer kan fylkestinget legge? Stjørdal kommune stiller seg positiv til en ordning med innlåsing av selskapet hvor det legges begrensninger/ føringer over kommunene som fremtidige eiere sin råderett over egne aksjeposter i NTE. Stjørdal kommune er innforstått med at utbyttenivå må avklares som et ledd i selskapets investeringsbehov. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74 83 35 Bankgiro: Organisasjonsnr: Stjørdal kommune Ordfører 153.28.98367 (m/kid) NO 939 958 851 MVA Postboks 133 Kjøpmannsgt. 9 postmottak@stjordal.kommune.no 153.28.98448 (u/kid) 751 Stjørdal 75 Stjørdal www.stjordal.kommune.no -8-
Saksnr 215/9657-2 Når det gjelder etablering av et eventuelt utviklingsselskap så er Stjørdal kommune av den oppfatning at dette må utredes nærmere og konkretiseres når det gjelder formål og oppgaver før kommunen kan stilling til dette. Stjørdal stiller selvfølgelig bak kravet om at NTE skal ha et fagkompetent styre. Mulige kriterier for fordeling av eierskap. I saken til fylkestinget vises det til at følgende kriterier kan være naturlig å legge til grunn for fordeling av eierskap mellom kommunene: Antall innbyggere Kraftproduksjon Kommunefordelt omsetning Kommunenes soliditet Lik fordeling. Stjørdal kommune sin holdning er at fordeling av eierskapet må skje etter antall innbyggere som vil være et rent objektiv kriterium for å sikre en rettmessig fordeling. Med hilsen Ivar Vigdenes Ordfører Kjell Fosse Rådmann -9- Side 2
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 214/4718-6 Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 171/15 17.12.215 Kommunestyret 136/15 17.12.215 Aksjeinnskudd kr 2.29.,- i henhold til vedtak i generalforsamling Stjørdal Kulturutvikling AS 2.november 215. Beløp i henhold til kommunestyresak (53/15) 21.mai knyttet til salg av BFT3 til Vennatrø Eiendom AS. Rådmannens forslag til vedtak/innstilling: Stjørdal kommune betaler inn kr 2.29.,- til Stjørdal Kulturutvikling AS som ny aksjekapital. Vedlegg: Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Kommunestyresak 53/15(21.mai 215) Salg av BFT3 til Vennatrø Eiendom for en kjøpesum kr 22 mill. Protokoll Ekstraordinær generalforsamling i Stjørdal Kulturutvikling AS 2.11.15. Sak 4. Aksjeemisjon. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 53/15 å selge BFT3 og overføre salgssummen til ubundet kapitalfond. Deretter skulle Stjørdal kommune tegne aksjer for kr 2.29.,- i SKU AS. Rådmannen ble gitt fullmakt til å skrive under kontrakt og skjøte. Salgssummen er ikke overført til Stjørdal kommune ennå da skjøtet ikke er overlevert. Beløpet er en forutsetning for fullfinansieringen av Kimen kulturhus og er nødvendig i forbindelse med konvertering av byggelånet til det langsiktige lånet som SKU AS tar opp i Kommunalbanken. Byggelånet skal innfris innen den 3.12.15. Rådmann innstiller derfor å betale inn beløpet basert på tidligere vedtatt finansieringsplan. Forskuddet, inntil beløpet blir innbetalt til Stjørdal kommune, belastes kommunens ubrukte lånemidler for 215. -1-
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 231 Arkivsaksnr: 214/5477-5 Saksbehandler: Arild Moen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 172/15 17.12.215 Kommunestyret 137/15 17.12.215 Innherred Renovasjon IKS - Felles pris for like tjenester blant deltagerkommunene, endring av selskapsavtale Rådmannens forslag til innstilling: 1. Stjørdal kommune avviser de foreslåtte endringer i selskapsavtalen som vist i vedlegg og vedtatt i representantskapet for Innherred Renovasjon IKS i møte 3.4.15. 2. Stjørdal kommune ber om at det blir gjennomført en bred evaluering hos deltagerkommunene i Innherred Renovasjon IKS. Det vises til avsnittet Vurderinger for nærmere drøfting. Vedlegg: Lik pris - Lik tjeneste for medlemskommunene i Innherred Renovasjon Selskapsavtale vedtatt i representantskapet 3.4.15 Innherred Renovasjon IKS - Årsmelding 214 Innherred Renovasjon IKS - 2 års jubileumsberetning Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag: Saken omhandler at det innføres like priser for like tjenester blant deltagerkommunene i Innherred Renovasjon IKS. Videre er det noen justeringer i forhold til utøvelse av forhandlinger ved lokale lønnsforhandlinger. -11-
Saksopplysninger Det vises til vedlagte orienteringsbrev fra Innherred Renovasjon IKS og forslag til revidert selskapsavtale vedtatt i representantskapet i møte 3.4.15. Videre vises til vedlagte 2-års jubileumsberetning og årsmelding 214 for å vise selskapets utvikling. Vurdering Innherred Renovasjon IKS ble etablert av kommunene Levanger, Frosta, Verdal og Inderøy i 1985. Deltagende kommuner i dag er Stjørdal, Verdal, Levanger, Frosta, Leksvik, Inderøy, Selbu, Malvik, Meråker og Tydal. Stjørdal kommune ble medlem i 1997. Selskapets hovedformål er å ivareta kommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Innherred renovasjon har hatt en betydelig utvikling gjennom årene, og er i dag er et forholdsvis stort konsern i trøndersk målestokk. Rådmannen har noen prinsipielle betenkeligheter vedrørende dette, og det er skillet mellom offentlig lovpålagt tjenesteyting etter selvkostprinsippet og privat næringsvirksomhet. Rådmannen finner det naturlig at Innherred Renovasjon IKS gjennomfører en bred evaluering på hvilken rolle Innherred Renovasjon IKS skal ha for å ivareta kommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Dette for å sikre en bred legitimitet på både politisk og administrativt nivå i kommunene. Noen avklaringer som kunne vært interessant å vurdert i en slik sammenheng er bl.a. om selvkost skal tilligge hver kommune, hvor man innfører bestiller utfører rollen mellom kommunene og IR, og at omfanget og kvaliteten på tjenestetilbudet vedtas av hver enkelt kommune som bestilling ovenfor IR. Dette er faktorer som påvirker renovasjonsgebyrene, men som har betydning ovenfor innbyggerne. Dette kan være hvor bl.a. gjenbrukstorg skal ligge, evt. hvor mange, andre returpunkt, osv. -12-
Rådmenn i deltakerkommuner i Innherred Renovasjon Deres ref: Vår ref: SAM 213/33 Dato: 13.5.215 Lik pris - Lik tjeneste for medlemskommunene i Innherred Renovasjon Innherred Renovasjon IKS har i 4 møter siden 213 hatt saken om lik pris for like tjenester til behandling i representantskapet. Prinsippet om like priser i deltagerkommunene ble vedtatt i representantskapets møte 3.5.213; Sak 5/13: Representantskapet er positivt innstilt til prosessen med felles gebyr. Representantskapsmedlemmene vil delta aktivt i denne prosessen i sine respektive kommuner, og anbefaler at alle kommuner takker ja til en orientering fra Innherred Renovasjon. Prinsippet om lik pris og like tjenester følges i dag av de aller fleste renovasjonsselskap. I sak 1/13 (12.12.213) ble følgende vedtatt: 1.For alle innbyggere i kommuner som er medlem av Innherred Renovasjon skal det være felles løsninger med like tjenester og lik pris til alle og at selvkostregnskapet føres som om alle eierkommuner er en felles kommune. Dette omfatter også hytterenovasjon. Medlemskommunenes selvkostfond pr. 31.12.214 legges i et felles selvkostfond Representantskapsmøte 6.5.214 sak 5/14 fattet følgende innstilling til deltagerkommunene: Selskapsavtale med foreslåtte endringer, samt endring foreslått i møte vedtas. I dette vedtaket ligger også at kommuner som ønsker at Innherred Renovasjon IKS skal drive behandling av kloakkslam også tildeler selskapet enerett for denne tjenesten. Viser forøvrig til tidligere oversendt dokumentasjon til deltagerkommunene. På representantskapsmøte 6.5.214 gjorde imidlertid vår revisjon oss oppmerksom på at Miljødirektoratet og Fylkesmannen var i tvil om gyldigheten av et slikt vedtak. På det tidspunktet var vi kjent med at det var igangsatt arbeid med revisjon og utarbeidelse av nye «Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester» og «Veileder for Beregning av kommunale avfallsgebyr». Med bakgrunn i det så vi det som mest fornuftig å avvente disse. Retningslinjene forelå i februar 214, mens Veilederen først ble publisert 24.11.214. Etter en grundig gjennomgang av disse, blant annet sammen med KS, er det fastslått at det kan kreves lik pris for like tjenester i deltagerkommunene. Viser her til Veileder punkt 3.1. 2.avsnitt: «I tillegg til kommunens andel av IKS-ets nettokostnader skal de respektive kommunenes egne kostnader inkluderes i gebyrgrunnlaget. Dette innebærer at kommunens egne innbyggere kan måtte betale et annet gebyr enn innbyggerne i nabokommunen, selv om kommunene samarbeider i et felles IKS.» -13-
- Side 2 av 4 Dette kan illustreres på følgende måte: VEDTAK I KOMMUNESTYRET SAMLET GEBYR IR KOSTNADER - FELLES FOR ALLE DELTAGERE EVT. SÆRKOST- NADER I DEN ENKELTE KOMMUNE FASTSETTES AV REP.SKAP KOMM.STYRET Særkostnader i den enkelte kommune kan for eksempel være etterdriftsansvar av deponi som kommunen hadde før inntreden i Innherred Renovasjon IKS. SELSKAPSAVTALE En endring av dagens ordning med forskjellig gebyr krever at selskapsavtalen revideres. Representantskapet har i 3 forskjellige møter, Sak 1/13 (12.12.213), Sak 5/14 (6.5.214) samt Sak 4/15 (3.4.215) fattet enstemmige innstillinger som består av følgende endringer: Sak 1/13: Selskapsavtalen endres for følgende : a. 4: (tillegg etter 3. setning): Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Avfallsgebyrene stadfestes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forvaltningsloven. b. 9: (nytt punkt 6): Forslag fra styret til avfallsgebyrer, innstilling ovenfor kommunene. 9: (tidligere punkt 6 blir punkt 7): Andre saker som er forberedt ved innkallingen Sak 5/14: 4: 2. setning: Selskapet er tildelt enerett innenfor husholdningsavfall og har ikke erverv som formål. 7.setning: Selskapet kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltagerkommunene som ønsker slik tjeneste. Endringen i 7. setning er ikke knyttet til lik pris og like tjenester som sådan, men kommunene kan som nevnt ovenfor tildele selskapet enerett uten å gå veien om anbud. Sak 4/15: Da ny veileder pkt. 2.2.1 fastslår at «Det er kommunen som er pliktsubjekt etter forurensningsloven 34 og som skal fastsette avfallsgebyr», må innstilling i sak 1/13 vedrørende 4, 2.ledd siste setning (tidligere 3. setning) (se ovenfor) endres til følgende: Avfallsgebyrene fastsettes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forurensningsloven 34. Som en konsekvens av dette må også 1. setning i 2.ledd endres til: -14-
- Side 3 av 4 Selskapet skal vedta priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. ØVRIGE ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN I forbindelse med innføring av lik pris og lik tjeneste benytter vi også anledningen til å foreta noen mindre og praktiske endringer i selskapsavtalen. Innstilling i sak 5/14. 2: 3. ledd endres til: Leder i styret og Administrerende Direktør forhandler med øvrig konsernledelse. 4. ledd første setning endres til: Konsernledelsen forhandler med de øvrige ansatte. Eierne i Innherred Renovasjon IKS endres nå til «deltakerkommuner». Tidligere er de benevnt både som eiere og medlemskommuner. Selskapsavtalen er vedlagt i sin helhet hvor representantskapets innstillinger til endringer er markert med rødt. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Da gebyrene hittil har vært forskjellige fra kommune til kommune vil lik pris fra Innherred Renovasjon IKS føre til at abonnentene i noen kommuner vil få en økning i gebyret, mens andre vil få en reduksjon. Denne tabellen viser hvordan dette ville slått ut i 215 (røde tall betyr nedgang) for de forskjellige abonnement: Gebyr inkl. mva. GJENNOMSNITT SELBU MALVIK MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL INDERØY LEKSVIK MINI 2 218 2 17 2 35 2 26 2 138 2 415 2 221 2 242 2 28 2 335 diff 48 87 192 8 197 3 24 62 117 LITEN 3 227 3 156 3 352 2 947 3 11 3 513 3 231 3 261 3 317 3 396 diff 7 126 28 117 287 4 34 9 169 STANDARD 4 43 3 945 4 19 3 684 3 887 4 392 4 38 4 76 4 146 4 245 diff 98 147 359 156 349 5 33 13 22 STOR 5 438 5 326 5 657 4 973 5 247 5 929 5 452 5 52 5 597 5 73 diff 112 219 465 191 491 14 64 159 292 HYTTE 1 327 1 393 1 32 1 424 941 1 589 1 373 1 221 1 398 diff 65 26 96 386 262 46 1 327 16 71 Lik tjeneste og lik pris vil etter representantskapets oppfatning være til fordel for alle kommuner. Økt etterspørsel etter Innherred Renovasjon IKS sine tjenester fra eksisterende deltakerkommuner og andre kommuner bekrefter etter vår mening fordelene med samarbeidet. Abonnentene i alle deltagerkommunene vil etter dette være garantert samme servicetilbud noe som ytterligere forsterker fordelene. Det vil heller ikke oppstå tvil om noen subsidierer andre. Vi har ikke funnet det hensiktsmessig å gå nærmere inn på detaljer som dokumenterer fordeler eller ulemper, da det er mange forhold som virker forskjellig alt etter hvilken tjeneste eller kommune vi ser på. På samme måte som at innbyggerne i en kommune skal behandles likt, vil nå alle innbyggerne i samtlige deltagerkommuner bli sett på under ett. Fordelene er også at vi i anbudssammenheng, både for behandling, transport og øvrige tjenester, kan oppnå enda bedre stordriftsfordeler. Gjennom årenes løp har kommunene hatt litt ulike resultat som har resultert i at det er bokført akkumulerte selvkostfond som i prinsippet skal nulles ut i løpet av en 3 5 års periode. Vi mener det er både hensiktsmessig og ikke minst i tråd med prinsippet om lik tjeneste og pris, at også alle selvkostfond slås sammen. Intensjon med et interkommunalt selskapet er å få en best mulig ressursutnyttelse til fordel for deltagerne og hvor kostnadene dekkes mest mulig likt. Vi har imidlertid satt opp følgende oversikt som viser hvordan selvkostfondene bokført pr. 31.12.214 kunne blitt fordelt på de ulike abonnement i de ulike kommuner. Dog har vi tatt hensyn til selvkostfondene i budsjettet for 215 slik at beløpene ved utgangen av dette året vil være nærmere,- for alle kommuner. -15-
- Side 4 av 4 - = tillegg på faktura GJ.SNITT SELBU MALVIK MERÅKER STJØRDAL FROSTA LEVANGER VERDAL INDERØY LEKSVIK + = fradrag på faktura Pr. abonnent 7 liter restavfall / Mini rest -33,21-14,62-8,69 115,12-58,7-219,42-114,71 17,36 92,6 176,43 14 liter restavfall / Liten rest -48,31-24,54-12,64 167,44-84,47-319,16-166,85 25,25 134,7 256,63 24 liter restavfall / Medium rest -6,53-255,68-15,8 29,3-15,59-398,95-28,56 31,57 168,37 32,78 36 liter restavfall / Stor rest -81,42-345,17-21,33 282,56-142,55-538,58-281,56 42,62 227,3 433,6 Hytte -19,87-9,25-4,91 8,89-25,57-144,38-7,91 49,6 15,69 Spikertelt -19,94-12,99 Eget ab. Hytte -29,89-181,32 BEHANDLING I KOMMUNENE Innherred Renovasjon IKS ber om at alle deltakerkommuner behandler denne saken senest før 15.9.215. Årsaken til dette er at styret i selskapet behandler budsjett for 216 i slutten av oktober og da bør prinsippet om lik pris være fastlagt i rimelig tid før dette styremøte. Hvis det er behov for å bli nærmere orientert om saken stiller vi selvfølgelig opp i de møter hvor kommunen mener det er fornuftig. HYTTERENOVASJON Prinsippet om like tjenester og lik pris omfatter også hytte- og fritidsrenovasjon. Vedtak og praktisk innføring av hytte-/fritidsrenovasjon er foretatt i alle deltakerkommuner med unntak av Verdal Kommune og hytter øst for E6 i Levanger Kommune. Selskapsavtalen 4 fastslår at formålet med selskapet er «.. å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren.» Innherred Renovasjon IKS har dermed en plikt til å sørge for at lovpålagte forhold blir fulgt opp og vedtatt i kommunene. Hytterenovasjon er en slik lovpålagt oppgave, i henhold til brev fra Klima- og Forurensningsdirektoratet til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag datert 27.6.213. I brevet henvises det til Forurensningsloven 27 andre ledd som lovgrunnlag. Dette innebærer at fritidsboliger (inkludert spikertelt) også er gebyrpliktige. Prinsippet om lik tjeneste ( 4, 2.ledd), fastslår også at alle deltakerkommuner må ha hytte og fritidsrenovasjon. Innherred Renovasjon IKS gjør derfor Verdal og Levanger Kommune oppmerksom på at revisjon av selskapsavtalen innebærer innføring av hytterenovasjon også i disse kommunene. Med hilsen Innherred Renovasjon IKS Geir Tore Leira Administrerende Direktør Stig Arild Myhre Økonomisjef -16-
SELSKAPSAVTALE FOR INNHERRED RENOVASJON IKS Alle lovhenvisninger til Lov om interkommunale selskap. 1 Innherred Renovasjon IKS Innherred Renovasjon IKS er et interkommunalt selskap som er opprettet med hjemmel i lov om interkommunale selskaper. Deltagere i selskapet er Meråker kommune, Stjørdal kommune, Frosta kommune, Levanger kommune, Verdal kommune, Inderøy kommune og Leksvik kommune, Selbu kommune og Malvik kommune. Andre kommuner kan bli deltagere etter vedtak i Representantskapet. (Lov 1) 2 Rettslig status Selskapet er et eget rettssubjekt, og arbeidsgiveransvaret tilligger styret. Selskapet skal registreres i Foretaksregisteret. (Lov 2) 3 Hovedkontor Selskapet har sitt hovedkontor i Verdal kommune. (Lov 4) 4 Formål og ansvarsområde Innherred Renovasjon har som formål å ivareta deltagerkommunenes lovpålagte oppgaver innenfor avfallssektoren. Selskapet er tildelt enerett innenfor husholdningsavfall og har ikke erverv som formål. Selskapet kan også utføre andre oppgaver innenfor fagområdet renovasjon eller beslektete områder. Dette må ikke medføre kostnader som fører til økt renovasjonsgebyr. Selskapet skal fastsette gebyrer og priser med utgangspunkt i lik pris for samme servicenivå i deltagerkommunene. Avfallsgebyrene fastsettes av det enkelte kommunestyret, jfr. Forvaltningsloven. Forurensningsloven 34. Selskapet kan drive behandling av kloakkslam og tildeles enerett for de av deltagerkommunene som ønsker slik tjeneste. Selskapet kan etter vedtak i representantskapet opprette aksjeselskap eller delta i slike der dette er formålstjenlig for å ivareta sine interesser innenfor tjenesteområdet. Definisjonen av formål og ansvarsområde er uttømmende. Styret og representantskapet har ikke myndighet til å fatte vedtak på områder som ikke er nevnt ovenfor. Oppgave tillagt deltagerkommunene i følge særlov, vil betinge hjemmel i særlov som vilkår for at oppgaven kan overføres til interkommunalt samarbeid. (Lov 4) Revidert 25.11.11 sak 1/11-17-
5 Innskuddsplikt og eierandel De deltagende kommuner 1. januar 1999 har ved sitt medlemskap i det tidligere selskap Innherred Renovasjon stiftet 14. januar 1985 innfridd sin innskuddsplikt. Nye deltagende kommuner må innbetale en andel pr. innbygger. Beløpets størrelse fastsettes av representantskapet i forhold til selskapets aktiva. Eierandelen til den enkelte kommune er begrenset til innskuddet. Dette er ved stiftelsen kr 125 pr. innbygger etter innbyggertall 1. januar 1999. (Lov 4 og 5) 6 Ansvarsfordeling Deltagerkommunene hefter for selskapets forpliktelser i forhold til innbyggertallet dersom ikke annet er særskilt avtalt ved oppstarten av tiltaket. Kommunenes folketall skal regnes pr. 31.12.98 og deretter justeres hvert fjerde år. (Lov 4) Forholdstallet for ansvar og eierandel pr. 31.12.21: Meråker : 2,9% Stjørdal : 25,% Frosta : 2,9 % Levanger : 21,6 % Verdal : 16,5 % Inderøy : 7,8 % Leksvik : 4,1 % Selbu : 4,6 % Malvik : 14,6 % 7 Selskapets organer Organer til løsning av felles oppgaver har tre nivåer: Representantskapet Styret Administrerende direktør. 8 Representantskapet Det øverste organ for selskapet er representantskapet, der deltagerkommunene oppnevner sin(e) respektiv(e) representant(er). Grunnlaget for fordeling er; kommuner under 4 innbyggere 1 representant; 4 til 1 innbyggere 2 representanter; over 1 innbyggere 3 representanter. Deltagerkommunene velger selv sine representanter. Ordfører bør være representant eller en av representantene fra de respektive kommuner. Meråker 1, Stjørdal 3, Frosta 1, Levanger 3, Verdal 3, Inderøy 2, Leksvik 1, Selbu 1 og Malvik 3, til sammen 18 representanter hver med sin stemme. Valget gjelder for fire år. Representantskapet konstituerer seg selv og velger sin leder og nestleder. Representantskapets myndighet fremgår av loven. Representantskapet oppnevner valgkomite som sørger for nødvendige forberedelser til valget og godtgjørelse til ombudet. Revidert 25.11.11 sak 1/11-18-
Representantskapet kan ved egne vedtak beslutte delegasjon til styret og til administrerende direktør i de saker der loven, eller denne selskapsavtale ikke setter begrensninger for slik delegasjon. (Lov 6 og 7) 9 Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til møte i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak som etter lov om interkommunale selskap, eller etter denne selskapsavtale skal behandles i Representantskapet, og når det ellers er nødvendig for behandlingen av en bestemt sak. Representantskapets leder plikter å innkalle til representantskapsmøte når styret, revisor, minst en av deltagerne eller minst en tredjedel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak. Innkalling til representantskapsmøte skal skje med fire ukers varsel og skal inneholde sakliste. De enkelte deltagerkommunene skal med samme frist varsles om innkallingen og saklisten. Representantskapets leder kan innkalle representantskapet med kortere frist i tilfeller hvor dette er påtrengende nødvendig. Ordinært representantskapsmøte skal avholdes i henhold til Lov om interkommunale selskap med tilhørende forskrifter. Representantskapet skal behandle: 1. Årsmelding og regnskap 2. Valg 3. Overordnede mål og retningslinjer for driften 4. Budsjettforutsetninger og rammer 5. Rammer for låneopptak 6. Forslag fra styret til avfallsgebyrer, innstilling ovenfor kommunene 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen (Lov 7, 8 og 9) 1 Styret Styret velges av representantskapet. Til styret velges de som er skikket til å gjennomføre selskapets formål. Styrets medlemmer velges for 2 år. For å sikre kontinuitet skal ved første valg halvparten velges for 2 år. Utvelgelsen av disse skjer ved loddtrekning. Styret består av 7 medlemmer derav en valgt av og blant de ansatte. Styrets leder og nest leder velges separat av Representantskapet. Representantskapet velger 4 vararepresentanter i rekkefølge. 1. vararepresentant har møte og talerett. Ved valg av styret med vararepresentanter skal en søke å få alle medlemskommunene representert. Ved særlige grunner kan et styremedlem trekke seg fra styret. Vedkommende må da sende melding til representantskapets leder. Ansattes representant trer ut av styret ved opphør av ansettelsesforholdet. Ved endelig uttreden eller varig forfall, iverksettes suppleringsvalg for gjenværende del av funksjonstiden. Revidert 25.11.11 sak 1/11-19-
Styrets oppgaver er å realisere forventningene, bedriftsfilosofien og hovedmålene som eierne ved representantskapet har anvist. Styret skal føre løpende tilsyn med virksomheten og har ansvaret for at pålagt oppgaver utføres i henhold til lov, forskrifter og eventuelle pålegg. Styret iverksetter representantskapets vedtak men kan kun ta opp lån eller påføre deltakerne forpliktelser i den utstrekning det foreligger særlig vedtak om dette i representantskapet. Styret er tilsettingsmyndighet. Styret kan delegere slik myndighet etter regler fastsatt av styret.( Lov 1) Styret er generalforsamling i selskapets datterselskaper. 11 Styrets møter Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og Administrerende direktør kan kreve at styret sammenkalles. Om styret for det enkelte tilfelle ikke bestemmer noe annet, har Administrerende direktør rett til å være tilstede og til å uttale seg på styremøtene. Styrets leder innkaller til styremøte. Innkalling skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styret er til stede. Styremøtet ledes av leder eller i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredjedel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller Administrerende direktør som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen. Forvaltningen av selskapet hører under styret, som har ansvar for en tilfredsstillende organisasjon av selskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal føre tilsyn med Administrerende direktørs ledelse av virksomheten. (Lov 11, 12 og 13) 12 Administrerende direktør Administrerende direktør ansettes av styret. Administrerende direktør administrerer virksomheten og har ansvaret for at enhver arbeidsoppgave utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Revidert 25.11.11 sak 1/11-2-
Administrerende direktør er ansvarlig for sekretærfunksjon og saksbehandling for representantskapet og styret. Vedkommende har tale og forslagsrett i representantskapet og styrets møter dersom ikke representantskapet eller styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte i ett av sine møter. (Lov 14) 13 Organisering av tilsynsfunksjoner Administrerende direktør skal til enhver tid å holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltagerne. 14 Personvern og offentlighetsloven Selskapet skal følge rutiner og saksbehandlingsregler som er vanlige til ivaretakelse av personvernet til privatpersoner. Private personer skal gjøres kjent med opplysninger i egen sak i den utstrekning dette fremgår av forvaltningslovens 18 og 19. Selskapets saksdokumenter er offentlige med mindre offentlighetsloven hjemler adgang til unntak fra offentlighet. Representantskapets og styrets møter er åpne og kan kun lukkes på bakgrunn av særskilt vedtak. 15 Økonomiforvaltning Selskapet skal ha eget økonomireglement vedtatt av representantskapet etter forslag fra styret. Representantskapet vedtar hvilket regelverk som skal nyttes ved selskapets regnskapsførsel. Når slikt vedtak krever departementets godkjenning må den foreligge før endring foretas. Representantskapet velger revisor. (Lov 27og 28) 16 Budsjettbehandlingen Styret forbereder representantskapets behandling av budsjettforutsetninger og budsjettrammer. Representantskapet vedtar budsjettforutsetninger og budsjettrammer for det påfølgende kalenderår. Styret vedtar detaljert budsjett innenfor budsjettforutsetninger og budsjettrammer gitt av representantskapet. Styret sørger også for utarbeidelse av økonomiplan som viser utviklingen av kostnader og konsekvenser for driften i en fireårsperiode. Styret skal utarbeide slike rapporter som representantskapet beslutter. (Lov 18, 19 og 2). 17 Låneopptak Selskapet kan oppta lån for å finansiere sin virksomhet jfr. Lov om interkommunale selskaper 22. Dersom annet ikke blir vedtatt av kommunestyrene i de deltagende kommuner er høyeste ramme for låneopptak kr 15 millioner. Ansvaret fordeles i henhold til Selskapsavtalen 6. Styret har fullmakt til å foreta låneopptak i henhold til vedtak i Representantskapet g påfølgende godkjenning av departementet. (Lov 22) Revidert 25.11.11 sak 1/11-21-
18 Arbeidsgivertilknytning Representantskapet velger hvilken arbeidsgivertilknytning selskapet skal ha etter forslag fra styret. Ved stiftelsen er Innherred Renovasjon IKS tilknyttet Kommunenes Sentralforbund. 19 Personalreglement Styret er ansvarlig for at det utarbeides personalreglement for selskapet. 2 Lokale lønnsforhandlinger Lokale lønnsforhandlinger blir å gjennomføre som fastsatt i hovedavtalen. Representantskapets leder og styrets leder forhandler med Administrerende direktør om Administrerende direktørs lønn og har ved enighet myndighet til å godkjenne avtalen. Leder i styret og Administrerende direktør forhandler med øvrig konsernledelse. Konsernledelsen forhandler med de øvrige ansatte. Oppnås enighet innenfor de rammer som er fastsatt er forhandlingsresultatet å betrakte som avtale, i motsatt fall må sak fremmes for styret. 21 Godtgjørelse for styret og representantskapet Representantskapet vedtar etter forslag fra valgkomiteen, selskapets satser for godtgjørelse. 22 Klage Klage på forhold som gjelder kommunale driftsoppgaver, ytelser eller tjenester som er utført av selskapet skal rettes til selskapets styre. Finner en av deltagerne grunnlag for å forfølge en sak, skal selskapet gis anledning til å avgi uttalelse og eventuelt rette på det påklagede forhold. Klage som gjelder vedtak i personalsak, behandles av representantskapet dersom vedtaket er fattet av styret, eller av styret om vedtaket er fattet av utvalg under styret eller administrerende direktør. Klage over vedtak i medhold av særlov, følger særlovens bestemmelser. 23 Endring i selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres jfr. Lov om interkommunale selskap 4. 24 Voldgift Tvist om forståelse av denne avtale avgjøres med bindende virkning av en voldgiftsrett på tre medlemmer der partene i tvisten oppnevner hvert sitt medlem og fylkesmannen i Nord Trøndelag det tredje. Medlemmet oppnevnt av fylkesmannen er leder. Revidert 25.11.11 sak 1/11-22-
25 Ikrafttredelse Denne selskapsavtale ble første gang vedtatt 31.8.99 som sak 9/99 i Representantskapet. Avtalen trådte i kraft fra 1.1.2. Revidert 11.12.3 sak 5/3 Revidert 1.12.4 sak 1/4 Revidert 7.12.7 sak 9/7 Revidert 4.12.9 sak 11/9 Revidert 25.11.11 sak 1/11 Gjeldende selskapsavtale ble vedtatt i representantskapet 25.11.11. som sak 1/11 Endelig godkjent i kommunene: Selbu 17/12 26.3.12 Stjørdal 91/11 24.11.11 Levanger 71/11 14.12.11 Verdal 84/11 31.1.11 Leksvik 5/12 26.1.12 Malvik 83/11 31.1.11 Frosta 11/11 25.1.11 Meråker 38/12 3.4.12 Inderøy 35/5 27.6.5 Revidert 25.11.11 sak 1/11-23-
SØRGER FOR KVALITET PÅ RÅVARENE 4 KLIMA REGNSKAP6 IR I NY DRAKT 7 ORGANISASJON8 AVFALL SMENGDER 214 9 REGNSKAP 12 ÅRSM E LDI N G OG RE G N SKAP 214-24-
INNHOLD MILJØSERTI FISERING Adm.dirGeirTore Leira... 2 InnherredRenovasjonIKSønsker å fremstå som en seriøs og miljøbevisst bedrift innen avfallsbehandling.i dette arbeidet har IR derfor valgt ISO 141som arbeidsverktøy for å fremme sine miljøprestasjoner. Tjenestetilbudet... 3 Miljøsertifiseringer.... 3 Kvalitet på råvarene... 4 Klimaregnskap... 6 IR i ny drakt... 7 Dette er et anerkjent internasjonalt miljøsertifikat som viser at bedriften arbeider systematisk for å minimaliseresine miljøpåvirkninger knyttet til det ytre miljø. Våre abonnenter, eiere og andre interessenter kan derfor stole på at IR aktivt arbeiderfor å reduseremiljøulempenemed vår aktivitet til et minimum. Organisasjonsoversikt... 8 Avfallsmengdene214... 9 Utdragfra IR-selskapenes beretninger214... 1 Resultat- og balanseregnskap... 12 Noter til årsregnskapet... 14 Revisjonsberetning... 19 KONTAKTINFO InnherredRenovasjon Russervegen1,7652Verdal Telefon74 2 88 4 Åpningstider,kundesenter:man-fre 7.3-15. E-post: post@ir.nt.no www.ir.nt.no IR-FAKTA Renovasjonstjenestendekkeret område på 6.68km2 Husholdningsrenovasjon for 9 274innbyggere Antall husholdningsabonnenter: 33 849 Antall hytteabonnenter:7 647 Hovedkontor/kundesenter: Ørin på Verdal Deponi:Skjørdaleni Verdal Sorteringsanlegg:Mule i Levanger Alle kommunerhar et betjent gjenbrukstorg ÅRSMELDING OGREGNSKAP 214 KANOGSÅ LASTES NEDSOMMAGASIN PÅNETTBRETT DESIGN: WOWREKLAME AS WOWMEDIALAB.NO TEKST:ØYFRID SUDENIUS KNUDSEN INNHERRED RENOVASJON AS FOTO: ESPEN AAMOSTORHAUG TRYKK:SATS& TRYKK VERDAL 2 DIREKTØREN HAR ORDET TJENESTETILBUDET 214har stått i fornyelsens tegn for se for IR, og vi ser at vår satsning på Innherred Renovasjon.Nytt bygg, ny avvanningsteknologihar båret frukter grafiskprofil og nye marked.etter manogsåi form av større etterspørseletter ge år med midlertidige og utilfredsstilvåre tjenester. lende lokaler for ansatte som har oppen spennende aktivitet som foregår møteplass på Mule i Levanger,har vi i avfallsbransjener SESAM Sentralt nå fått et flott nytt servicebyggmed Ettersorteringsanlegg for restavfall i alle fasiliteter på plass. Nye garderomidt-norge.her er det gjort et skisseber, dusj og kantine har økt trivselen prosjekt,og en er nå i gangmed forprofor ansatte, og vi ser også at det har sjektet. IR deltar sammen med sju hatt innvirkningpå både fysisk og soandreavfallsselskapog det er etablert sialt arbeidsmiljø.der vi tidligere hadde et nettverk som jobber konstruktivt uklareskiller mellom rene og urene sofor å utvikle framtidens avfallsordninner er det nå utenkelig at en renovatør ger i regionen.målet er å bygge opp går inn i kantinamed arbeidsklærnepå. et anleggsom kan ettersortere restaven annen fornyelse var moderniserinfall og dermed gi en høyere materialgen av vår visuelle profil. Ny logo, nye gjenvinningsgradenn det vi får til i dag profilfargerog elementer har med kun kildesortering. skapt et friskereog tydeligere Det skjer også endringer i uttrykk for selskapet.vi gjenrammebetingelsene for innomfører endringen gradvis, terkommunale selskap som følge av regjeringenspolitikk. men i løpet av 215 vil det IKS-loven og enerettsprinmeste av materiell og utstyr sippet er foreslått endret. Vi være profilert om. mener at dagens organisei 214har IRs aktivitet økt i GeirTore Leira ringsform med interkommuomfang.i slutten av 214ble det DIREKTØR nale selskaper er den beste gjort en intensjonsavtale med for å sikre gode tjenester i både tetttydalkommune,der IR i første omgang og spredtbygdestrøk. Vi har høy tillit i tar over driftsansvaretfor hele renovasjons- og slamordningeni kommunen. våre eierkommunerog ønskerå ta vare på den. I denne årsmeldingenønskervi Innen 217 skal Tydal kommune tas å vise fram en del av vår virksomhet opp som fullverdig medlemi selskapet. som ikke er like synlig ut mot publidette er en spennendekommunemed Frosta Frosta Inderøy Inderøy Leksvik Leksvik Levanger Levanger Meråker kum, nemlig behandlingsavdelingen. På kun 3 husholdningsabonnentermen Mule og på vårt deponii Skjørdalenjobover 16hytter. ber daglig sju ansatte med å sortere, Vi opplever også en økt interesse fra pakke,omlaste og deponereca.35 våre eierkommunerfor å overlate flere tonn avfall både fra husholdning og oppgaver til oss. Både Meråker,Selbu næringsliv.det er en viktig del av vår og Malvik har bedt IR ta over innsamaktivitet som vi også ønsker å satse lingen av slam som de hittil har utført mer på i åreneframover. i egen regi.dette er en positiv utvidel- InnherredRenovasjonhenter avfall i fire fraksjoner hjemme hos alle våre abonnenter: Matavfall, papp/papir,plastemballasje og restavfall. Matavfall hentes hver 14.dag, de andre fraksjonenehver 4. uke.renovasjonsgebyret settes ut fra mengden restavfall, så husholdninger som er flinke til å sortere kan få mindre restavfallsdunk og dermed lavere gebyr. InnherredRenovasjonhenter avfall stort sett med tokammerbiler,det vil si at vi kan ta med to typer avfall samtidig i atskilte kammeri bilen. Desto viktigere er det at abonnentenesorterer godt, InnherredRenovasjon Årsmeldingog Regnskap214 www.ir.nt.no - 25 - MILJØSERTI FIKATET GRØNT FLAGG slik at ingen lass blir forurenset. Alle typer avfall utenom matavfall kan abonnenteneogså selv levere uten ekstra kostnad på gjenbrukstorgene.at denne tjenesten er innbakt i renovasjonsgebyretog dermed oppleves som gratis,blir tatt godt imot hos våre abonnenter. Flere og flere avfallsselskapgår nå over til sammemodell som IR,fordi det fører til mindreforsøplingog ulovlig avfallshåndtering. Grønt Flagg er en miljøsertifiseringfor barnehagerog skoler.ir-konserneter et av tre avfallsselskap som eier og støtter Grønt Flagg sin satsning i Nord-Trøndelag,og vi bidrarogsåtil GrøntFlaggSør-Trøndelags arbeid. Skolerog barnehagergjør seg fortjent til flagget gjennomå arbeidemed avfall og gjenvinning i skoleåret. Flagget gir elevene og andre deltakere et synlig bevis på at de gjennomførermiljøprosjekterpå et høyt nivå,og at miljøet blir prioritert i bådeundervisning og i daglig drift. Inderøy Verdal Leksvik Frosta Levanger Stjørdal Meråker Malvik Selbu Meråker Selbu Selbu Malvik Stjørdal Verdal Levanger Malvik Stjørdal Frosta Stjørdal Verdal Inderøy Verdal Leksvik Levanger kommune kommune kommune Areal 938km2 Innbyggere 22.379 Abonnenter 8.571 Ab.hytter 966 Areal 1.548 km2 Innbyggere 14.539 Abonnenter 5.885 Ab.hytter Areal 645km2 Innbyggere 19.78 Abonnenter 7.385 Ab.hytter 1 Meråker Frosta Leksvik Inderøy Selbu Malvik Meråker Frosta Frosta Selbu FrostaInderøy Inderøy Malvik Frosta Inderøy Leksvik Leksvik StjørdalInderøy Leksvik Frosta Levanger Levanger Verdal Leksvik Levanger Inderøy Meråker MeråkerLevanger Meråker Leksvik Selbu Selbu Frosta Selbu Levanger Malvik Malvik Inderøy Malvik Meråker Stjørdal Stjørdal Leksvik Stjørdal Selbu Verdal Verdal Levanger Verdal MalvikMeråker Stjørdal Selbu Meråker Selbu Malvik Stjørdal Verdal kommune kommune kommune kommune kommune kommune Areal 76km2 Innbyggere 2.627 Abonnenter 98 Ab.hytter 615 Areal 43km2 Innbyggere 3.531 Abonnenter 1.383 Ab.hytter 786 Areal 366km2 Innbyggere 6.692 Abonnenter 2.479 Ab.hytter 821 Areal 1.234 km2 Innbyggere 4.3 Abonnenter 1.558 Ab.hytter 1.595 Areal 168km2 Innbyggere 13.85 Abonnenter 4.486 Ab.hytter 373 Areal 1.273 km2 Innbyggere 2.51 Abonnenter 1.122 Ab.hytter 1.158 Verd
SØRGER FOR KVALITET PÅ RÅVARENE Bak Mule gjenbrukstorg i Levanger finner vi et stort anlegg der en litt mer ukjent, men imidlertid svært omfattende del av IRs virksomhet holder til. «Metallsjefen»Ole Arnt I hallen sorteres plast fra papiret. Her betjenes sorteringsmaskiner,hjullastere, truck, en ballepresseog en isoporpresse av fem karer som har som daglig oppgaveå sortere, pakkeog omlaste avfall som skal til gjenvinning.hit kommerrenovasjonsbilermed restavfall, papp,papir og plast fra husholdningene og får sin mellomstasjonfør det sendes videre. Fra gjenbrukstorgene kommer blant annet isopor, trevirke og metall, og fra næringslivet i området kommer avfall av alle typer. I tillegg håndtererde store mengderlandbruksplast.forgutta på Mule er ingen jobb for stor, og når et lass kommerinn er målet klart: hent ut så mye gjenvinnbart materiale som mulig. Vi jobber for å ta vare på mest mulig av ressursenei avfallet, forteller maskinførerole Arnt Borgsø. Hvis vi f.eks.får et lass med blandet metall, er det store gevinster ved å sortere det i ulike typer før det sendes videre.for å skille de ulike typene fra hverandrekreves et trenet øye,men alle fem har lang erfaringi bransjen. Aluminium,rustfritt stål og kobberkabeler godbiter,det sørger vi for å ta ut først, forteller Ole Arnt som omtales som «metallsjefen»blant de andre. I HALLEN Inne i den store hallen er det hektisk aktivitet. Lee Eivind McCall og Harry Aaknessitter i hver sin sorteringsmaskin og plukker plast ut fra en haug som også inneholder papp og papir. Store plastsekker fjernes enkelt med klypa, og samles i haugen som senere skal sendestil plastgjenvinning.papiretsom ligger igjen sendes til bl.a. NorskeSkog for gjenvinningtil nytt papir. Nils M. Orahaug 4 Lenger bak i hallen betjener Nils M. Orahaugisoporpressa.Dette er en maskin som knuser og presser isopor,eller det som på fagspråketheter EPS Ek- InnherredRenovasjon Årsmeldingog Regnskap214 www.ir.nt.no - 26 - spandert polystyren. EPSbestår av 98 prosent luft så å komprimere den er dermed enormt plassbesparende.3 m³ med isoporkasser og -biter kan i denne maskinakomprimeresned til en størrelse på 1 m³. Dette har mye å si for kostnadeneog miljøpåvirkningenei transporten videre.epsfra Mule sendes til ulike selskap som produsererplastgranulat av den, som igjen blir råvare til produksjon av nye plastprodukter. Gjenvinningav EPS betyr i praksis at det spares olje og at utslippet av CO² reduseres. FORBRENNES Før lunsj kommeret vogntog for å hente restavfall som skal til Trondheimfor forbrenning.noenminutter før har en av IRs renovasjonsbilerakkurat tømt siste lass med restavfall fra husholdningene i haugen,og nå er det fullt. Med hjullaster og sorteringsmaskin,fylles vogntoget og sjåførenekan ta med seg ca 25 tonn restavfall til Statkraft Varmes forbrenningsanleggpå Heimdal. MANUELL SORTERING En del av restavfallet som kommer inn på anlegget inneholder imidlertid en stor mengde gjenvinnbart avfall. En viktig jobb for Lee Eivind og kollegaene er derfor å sortere ut disse delene av restavfallet før det sendes til forbrenning. At dette er en drittjobb er det dermed ingen som kan påstå.gutta på Mule har en nøkkelrollei kretsløpet fra avfall til ressurs.takketvære dem, kan hver dag mangetonn med råvarerav høy kvalitet sendesut til forhandlereog gjenvinnere over hele Norgeog i utlandet. - For du vet vel at «Itjnå e søppel»,smiler Ole Arnt før han tar en velfortjent lunsjpause. FAKTA: FRAVENSTRE: Ole Arnt Borgsø,Harry Aaknes,Lee EivindMcCall,FrodeFlatås, Nils M. Orahaug I 214ble det behandlet,sortert og omlastet over 2 tonn avfall i anlegget på Mule Avfall til forbrenninger den største fraksjonen,hvor 61% kommerfra husholdning og resten fra næring. Avfall som verken kan gjenvinneseller forbrennes,legges på deponi.i 214 ble det lagt 14tonn på IRs deponii Skjørdaleni Verdal.
9 21 211 212 213 1 Hentet hjemme returpunkt gjenbrukstorg 23 Tonn totalt 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 AVFALLSREDUKSJON Lage mindre avfall 3 OMBRUK Bruke ting om igjen KLIMAREGNSKAP MATERIALGJENVINNING Lage nytt av brukt gjenbrukstorg ENERGIUTNYTTELSE Hentet hjemme 25 Brenne DEPONERING Legge på fylling 2 15 En reduksjon i restavfallsm engdene er det vi kti gste vi kan gjøre fo r å få ned kli magassutsli ppene. Totalmengderavfall 24 25 26 27 28 29 21 211 Andel brennbart restavfall: 21% 212 213 Andel brennbart restavfall: 21% Restavfall: 6. 318tonn Papp,papirog plast: 5. 65 tonn Restavfall: 6. 318tonn 3 Biobrensel 2% SERVIC3% EBYGG PÅ2% MULE 22% NYTT 22% 3% 36% 36% 4% 6%De fleste av 6% 9% svare til forventningene. 4% enn gevinsten ved erstattet energi (erstatter 1 % oljefyring, 35 % Innherred Renovasjons Med moderne, 9% elektrisitet, 1% LNGog 45 % LPG).En reduksjoni restavfallsmengdeansatte har oppmøteplass på Mule, lyse og rene lokaler har vi fått på plass ne er altså det viktigste vi kan gjørefor å få ned klimagassutslippene. Levanger.Retura IR AS har også siden en endring av kulturen når det gjelder 2% 16%2% 28% 16% 28% oppstarten hatt sine kontorlokaler her. å skille mellom rene og urene soner,og Trevirke,kvist etc til biobrensel 5 Papp,papir og plast: 5. 65 tonn 5 24 25Avfall til 26 27 materialgjenvinning Trevirke,kvist etc til biobrensel 28 29 21 Farligavfall (inkl. impregnert trevirke) 4 4 211 212 213 Farligavfall (inkl. impregnert trevirke) Avfall til materialgjenvinning Avfall til materialgjenvinning Deponi Farligavfall 3 PAPP PLAST PAPIR DRIKKEKARTONG PAPP VÅTORGANISK RESTAVFALL AVFALL PLAST DRIKKEKARTONG 2 2 VÅTORGANISK AVFALL RESTAVFALL PAPIR PAPP 2 15 15 Deponi 3 PLAST DRIKKEKARTONGVÅTORGANISK RESTAVFALL PAPIR PAPP AVFALL PLAST DRIKKEKARTONGVÅTORGANISK RESTAVFALL AVFALL 2 2 1 1 1 1 1 5 5-1 -5-1 -1-5 -1-2 -1-2 -2-15 -3-15 -3 214-4 -5 6 Erstattet energi Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling Erstattet energi Behandling Videretransport Mellomtransport Innsamling -3-2 -2-25 -25-4 214-4 -3-3 23 ÅRLIGKLIMAGASSUTSLIPP FORAVFALLSHÅNDTERING 214 InnherredRenovasjon Årsmeldingog Regnskap214 www.ir.nt.no - 27-15 -12-3 -6-9 21-12 -15-6 -9-3 211 21 212 211 213 212 214 213 214 IR I NY DRAKT Biobrensel 214 (inkl impregnert trevirke) Farligavfall 3 I 21laget Total Østfoldforskning klimaregnskapbasert på livsløpsmeto(inkl impregnert trevirke) mengde 3 Jord,stein, ikke levert på gjenbrukstorg: dikk i henhold til ISO1444 for ni avfallsselskap i Midt-Norge (deriblant brennbart avfall til deponi Jord,stein, ikke 23358tonn 2 Matavfall: Brennbartrestavfall Restavfall til forbrenning brennbart avfall til deponi 2 6. 34 tonn Matavfall: Brennbartrestavfall Restavfall til forbrenning IR).Gjennomarbeidetmed dette framkomet ønske om et web-basert 6. 34 tonn 1 35 5 1 verktøy som avfallsselskapeneselv kunnebruketil utføre bådeklimasum 3 4 regnskapog sensitivitetsanalysersenere.dette verktøyet består av I 214ser vi en stor i «unngåtte utslipp (CO²-ekvivalenter) Garderoberog spiserom for renovatø- alle utearbeidendesørgerfor å skifte til Hentet reduksjon Tonn totalt 25 hjemme returpunkt gjenbrukstorg Hentet Tonn totalt 3 hjemme returpunkt gjenbrukstorg data for klimagassutslipprelatert til transporttyper og -avstanderog 2 ved erstatning av energi/materialgjenvinning». rer og ansatte på gjenbrukstorget har vanlige klær før de bevegerseg i fellespapp PLAST DRIKKEKARTONG VÅTORGANISK RESTAVFALL PAPIR PAPP PLAST DRIKKEKARTONGVÅTORGANISK RESTAVFALL AVFALL AVFALL avfallsbehandling,og systemdata for sparte klimagassutslipp(utslipp 155 vært lokalisert i ulike bygg, det meste områdene og kantine.at driftsledere nå 3 2 3 5 som unngås)som følge av at avfall energiutnyttes eller materialgjen- 1 Dette skyldes to forhold: i brakkersom skulle være midlertidige, sitter samlet i kontorer på sammested 1 gjenbrukstorg vinnes og dermedgenerererenergisom erstatter andreenergibærere 54 men som etter 2 år ikke akkurat kan som sine mannskap har ført til tettere Hentet hjemme 4 25 eller produserergjenvunnet materiale som erstatter produksjonav MERPLASTI RESTAVFALLET betegnes 25 som det! Arbeidsforholdene kontakt mellom drift og ledelse og mel-1 3-5 jomfruelig materiale. var absolutt ikke optimale,vi haddeut - lom lederne selv. Vi ser at samlokalise3 1. Sorteringsanalysen som ligger til grunnlag for data i 214viser at 2-1 -2 Klimaregnskapeti 21viste at IR haddenetto klimagevinstved inn- det er 3 % mer plast i restavfallet som kjøres til forbrenning enn i fordringer2 med ventilasjonsanlegg,gar- ringen gir gevinster både i arbeidsmiljø 2-15 -3 effektivitet, og terskelen ved å ta 2 samling og avfallsbehandlingav papir, papp, plast, drikkekartong og derobefasilitetene var kummerlige og vi og 213.Plast gir svært store utslipp av CO²-ekvivalenter ved forbrenerstattet energi -2 Behandling 15 våtorganisk avfall. Gevinsten ved materialgjenvinning av disse av- -25 klarte ikke15 å tilfredsstille krav til ren og opp -4 ting direkte har blitt lavere. ning. Videretransport 1 Dette viser viktigheten ved god utsortering av plast i hushold1 Mellomtransport fallstypene er altså større enn belastningene ved innsamling og be uren sone for arbeidere som daglig var i En viktig del av utbyggingen har også ningene,samt viktigheten av et eventuelt ettersorteringsanleggfor Innsamling -3-5 21 211 212 213 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 25 26 27 28 29 21 211 212 213 1 handlingav dem. befatning med avfall. vært å 213 forbedre logistikken og trafikk plast. 1 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Hentet Tonn totalt 24 25 fasiliteter. 26 27 28forholdene 29 21 ved 211 innkjørselen 212 213 214 hjemme returpunkt Hentet gjenbrukstorg Tonn totalt Ved å mate inn tallene for påfølgendeår etter 21viser regnskapet Det var på høy23 tid med nye til området hjemme returpunkt gjenbrukstorg også det samme,selv om antall sparte co²-ekvivalenter varierernoe Prosjektet med å bygge et stort felles på Mule. Hele området ble asfaltert, og 5 MINDRE PAPIR fra år til år. administrasjonsbyggfor hele organisa- det ble lagt vekt på å forbedre skilting 2. Mengdeninnsamlet papir er mindre i år enn tidligere. Papir er en AVFALLSREDUKSJON sjonen måtte imidlertid skrinleggespå og merking av asfalt for å få en bedlage mindre avfall AVFALLSREDUKSJON «pluss-fraksjon»og gjenvinningbidrarpositivt for miljøet. Samles det Lage mindre avfall 4 3 OMBRUK grunn av kravet om store undersøkelser re trafikkflyt inn og ut. Det er bygget 3 HOVEDKONKLUSJONEN ALLEÅRENE: Bruke ting om igjen OMBRUK inn mindre papir blir gevinsten ved materialgjenvinning mindrebruke i for ting om igjen av grunnforholdene på Mule, men det en egen liten bu som besøkendekan MATERIALGJENVINNING Innsamlingog materialgjenvinningav papir og plast gir høyest net- hold til belastningenved innsamlingog behandling. Lage nytt av brukt MATERIALGJENVINNING gjenbrukstorg Lage nytt av brukt var muligheter for å bygge et mindre henvende seg i ved innkomst, Hentet hjemme og som ENERGIUTNYTTELSE 3 25 to klimanytte. Brenne ENERGIUTNYTTELSE Tonn CO² - ekvivalenter 25 Brenne bygg med garderober og noen kontor betjener næringskunder som skal over 21 211 212 213 214 lokaler vis-á-vis Bruktbo-butikken. Byg vekt før de leverer avfall. Porten ble Innsamlingog avfallsbehandlingav restavfall gir størst netto klideponering 2 2 Legge på fylling DEPONERING 2 mabelastning. geprosessen startet høsten 213, og flyttet slik at både butikk og adminislegge på fylling Et viktig resultat i analyseneer også at utslipp fra transport påvirker -3 bygget var ferdig for innflytning 4. juni trasjonsbyggnå befinner seg innenfor. 15 1 miljøet lite når vi ser det store bildet. Utslipp skjer først og fremst 214.Det nye - En stor kantine som benyttes av man15 bygget rommer gardero -6 under behandlingav avfallet. Jo mer erstattet energi og materiale ber,dusj,vaskeromog kantine i 1.etasje, ge har skapt grunnlag for felles lunsj 1 en kan ut 28 av avfallet jo mer kompenserer -9 og 11kontorer og27 et møterom i 2.21etasje. med213 samlet innkjøp og organiseringav 24 25 26 få 27 29 21 i behandlingsprosessen, 211 212 213 1 23 24 25 26 28 29 211 212 214 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 23 24 25 26 27 29 21 211 212 213 214 dermeddette for utslippene denne prosessengir.dette underbygger Kontorenebenyttes av IRs driftsavde - 28mattilbudet. Kantina blir også brukt til viktigheten av riktig utsortering og behandlingav avfall. ling og Retura IR AS. Resten av admi møtevirksomhet og ved større arrange-12 Som eksempelpå dette har restavfall stor klimapåvirkningfordi ut nistrasjonenmed kundesenter,regnskap ment der ansatte eller besøkendeskal slippene fra transport og behandlingav dette (forbrenning)er større -15 og stab har fortsatt tilholdssted på Ørin samles. industrområdei Verdal.Vi håper at en Tonn CO² - ekvivalenter Tonn CO² - ekvivalenter 35 5 mulig framtidig utbygging på Mule kan 5 35 5 SUM 3 gjøre at alle til slutt samles her. SUM 4 3 4 4 25 Det nye bygget har nemlig vist seg å 25 3 Total mengde levert på gjenbrukstorg: 23358tonn 9 4 Avfall1 til materialgjenvinning 23 Totalmengderavfall 24 25 26-5 27 28 29 21 211 212 213 23 24 25 26 27 28 29 21-5 211 212 213 gjenbrukstorg Hentet hjemme gjenbrukstorg Hentet hjemme InnherredRenovasjonhaddei nesten 3 år hatt sammelogo og visuelle profil. Den haddefungert godt, men uttrykket haddeet 8-tallspreg og gjenspeiletikke lenger det moderneog innovative inntrykket vi ønsket å gi av bedriften. Det var behov for bedretilpasning til digitale kommunikasjonskanaler og spesielt hadde nettsiden vår behov for oppgradering.tiden var inne for et nytt uttrykk Vi var imidlertid klare på at en profilendring ikke skulle kreve store investeringerog ressursbruk.selv om det var fristende med en «extrememakeover»umiddelbart,valgte vi å gjøreendringenegradvis,både av hensyn til økonomiog miljø.derfor lever den gamle profilen fortsatt side om side med den nye på en del utstyr og materiell. Vi ønskerikke å kaste mer enn vi må, men bruke opp gamle brosjyrer,klær og skilt så langt det er hensiktsmessig.det er også viktig at kostnadene fordeles over noe tid, og vi la ikke inn ekstra midler i budsjettet til denne utskiftingen. Den skjeddeog skjer fortsatt i stor grad i sambandmed alleredeplanlagte utskiftinger av klær og utstyr. Profilen er utviklet i samarbeidmed våre gode samarbeidspartnerei WOWReklame,og ansatte i IR har deltatt i prosessen.ønsket var å friske opp og modernisereden gamle profilen, få en ryddigereframtoning og rette fokuset mot renhet og innovasjon.derfor er det mye blått i den nye profilen,med litt grønt som kontrast og som miljøsymbol. I dag kjørerflere og flere renovasjonsbiler rundt med den nye IR-profilen,og den har allerederukket å synkegodt inn internt. Vi håperden vil ha samme effekt også ute i befolkningen,og jobbernå med å gjøreden kjent i våre kontaktpunktermed abonnentene.