Jordvern i matfylket Rogaland Boligkonferansen Stavanger 2012 Bjarne Undheim, 26.10.12
Stavanger Aftenblad 18.7.1945 Matsituasjonen verst i Norge! Det forstår et stort arbeid for å organisere matforsyningen i Europa. De forente staters jordbruksutvalg fremhever nødvendigheten av fortsatte leveranser av matvarer til Europa. De slår fast at matvaresituasjonen i Norge var verre enn i noe annet land som de har besøkt, selv om situasjonen i Belgia og Nederland er meget alvorlig.
August 2010: Russland innfører eksportstopp
Januar 2011: Befolkningen protesterer i Egypt http://no.wikipedia.org/wiki/fil:day_of_anger_marchers.jpg
September 2011:
Norge, september 2011: 1/3 av kornåkrene på Østlandet står igjen uhøstet Kun 10-15 % sertifisert som matkorn, mot opp mot 75 % i et godt år Mangel på såkorn underdekning på 20-40 % Lite poteter, gulrøtter, løk ikke høstet inn Problematisk med innhøsting av gras
Land-ran kamp om arealene
Ressursutfordringene Produsere Mat til 7 mrd mennesker (okt. 11) Energi - høy og havre/biodiesel og bioetanol - 1. og 2. generasjon Industrivarer - bomull, ull, lær, lin, gummi, hamp Nytelsesmidler - kaffe, te, kakao, (krydder) Fø 2-2,5 mrd i jordbruket/bønder - inntekt 925 + mill som sulter, + feilernæring 46 mill bruker matkuponger i USA 9 mrd mennesker i 2045 (10 mrd rundt årtusenskiftet) En stadig økende middelklasse Traktorer, lastebiler og biler Behov Kornproduksjonen må øke med 70 % (minst), kjøtt og melk dobles 80 % av økningen på dagens areal (Samveldet av uavh.stater, Angola, Kongo, Sør-Sudan, Sudan, Brasil, Nord i Sør-Amerika) I SSAfrika må den minst firedobles (850 mill i 2011 2,4 mrd i 2050) Villfisk, fiskespisende oppdrettsfisk og plantespisende oppdrettsfisk utgjør drøye 17 kg pr person globalt, neppe mer i framtiden
Stor usikkerhet om den langsiktige utviklingen Dyrere innsatsfaktorer Olje vil bil knappere og dyrere men når? Dyrere fosfat? Hvor mye vil disse ha? Midtøsten stor hveteimportør Kina stor soyaimportør India vipper mot nettoimport Økende bruksområde for jordbruksvarer Biodrivstoff Annet Finanskrise Gir for lave investeringer i jordbruket? Klimaendringer vil ramme særlig sterkt hos dagens importører Landbruket må gjøres i stand til å håndtere en uforutsigbar framtid Kostnadspyramiden
Matmarkedet blir politisk Hvordan vil peak oil påvirke matmarkedet? Vil USA bruke kornoverskuddet i Midt-Vesten for kvitte seg med importbehovet fra Midt Østen? Vil vi få regulering av biodrivstoffbruk i forhold til verdensmarkedsprisnivå Vil mateksport skje gjennom stat til stat avtaler? Eks Landleie Er Norge viktigere enn Saudi-Arabia?
Kilde: W. Cline, /kart Grid Arendal H. Ahlenius
Klimatiltak? Menneskeskapt eller ikke; Et lite, men praktisk bevis på sammenhengen global oppvarming og lokal tilpasning?
Status i dag På verdensbasis består 10,7 % av arealene av fulldyrka mark, men dette varierer fra land til land Norge Sverige Finland Japan USA Storbritannia Spania Tyskland Danmark Prosent fulldyrka mark av landarealet (2007) Kilde: Verdensbanken 2,8 6,4 7,4 11,9 18,6 25,2 25,5 0 10 20 30 40 50 60 34,1 54,3 Dyrka mark: jord hvor det vokser åkervekster eller gras. Deles inn i tre kategorier: 1. Fulldyrka mark: jord som kan pløyes ned til min 20 cm 2. Overflatedyrka mark: kan ikke pløyes, men er ryddet og jevn i overdlata, slik at det er mulig å høste inn maskinelt 3. Innmarksbeite: kan ikke høstes maskinelt
Status i dag Norges landarealer består: 38 % skog 44 % fjell og vidde 3 % dyrka mark (10 068 km 2 ) Kun 1,3 % av Norges landarealer egner seg til matkornproduksjon
1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 Kornproduksjon og arealutvikling 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 Samlet kornproduksjon (tonn) 2,05 2,00 1,95 1,90 1,85 1,80 Dekar fulldyrka jord/innbygger 600 000 1,75 400 000 1,70 200 000 1,65 0 1,60 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Hva mener folket om jordvern? Holdninger til jordvern i befolkningen, Anne Bunger, LU, 2011:
Hva mener folket om jordvern?
Hvem omdisponerte i 2010? Fylke Omdisp dyrka mark (daa) Omdisp dyrkbar mark (daa) Omdisp totalt (daa) Østfold 534 414 948 Akershus og Oslo 300 372 672 Hedmark 326 1004 1330 Oppland 285 368 653 Buskerud 120 35 155 Vestfold 145 95 240 Telemark 67 645 712 Aust-Agder 46 70 116 Vest-Agder 293 15 308 Rogaland 1394 329 1723 Hordaland 722 155 877 Sogn og Fjordane 214 141 355 Møre og Romsdal 597 250 847 Sør-Trøndelag 823 397 1220 Nord-Trøndelag 164 33 197 Nordland 436 416 852 Troms 193 353 546 Finnmark 28 464 492 SUM 6687 5556 12243 Rogaland (1 394 daa) og Sør-Trøndelag (823 daa) omdisponerte aleine 33 % av dyrka marka i 2010. I 2009 sto de for 40 %!
I en ressursoversikt Skog og landskap publiserte i 2008 (03/2008) går det fram at Norge har 12 324 km 2 dyrkbar mark: 6 987 km 2 i produktiv skog 4 301 km 2 myr 1 053 km 2 annen jorddekt fastmark Nydyrking Hvis hele arealet dyrkes opp, vil det gi en fordobling av de dyrkede arealene (dyrka mark)
Soria Moria I og II Lover: Hva er gjeldende politikk?? Jordloven av 12. mai 1995 Jordvernbrevet fra LMD og MD (21/2 2006) Jordvernbrevet fra LMD og MD (19/11 2010) Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 Fra Innst. O. nr. 57 2007 2008 Merknad til 9-1 Rundskriv T2/98 B Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen Rundskriv T-2/2001 Om arealplanlegging og golfbaner Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (LMD, 30.6.2011) Jordvernbrevet fra LMD og MD (21/2 2006) Jordvernbrevet fra LMD og MD (19/11 2010)
Hva er gjeldende politikk? Forskrifter: FOR 2008-06-27 nr 742: Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre FOR 2009-06-26 nr 855: Forskrift om konsekvensutredninger Retningslinjer: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (1993) Retningslinje 2 for NTP 2014-2023 (SD, 6.4.2011) Statens vegvesen Håndbok 140 Stortingsmeldinger: Stortingsmelding nr. 29 (1996-97): Regional planlegging og arealpolitikk Stortingsmelding nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) Om bedre miljø i byer og tettsteder Stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand Stortingsmelding xx (2011-2012) Om norsk landbruk og matproduksjon???
Antall dekar 2,16 2,06 2,10 2,00 1,88 1,86 1,83 1,79 1,75 1,71 1,67 2,36 Forslag til løsninger Legge opp til en strengere jordvernpolitikk enn i dag Settes mål at det skal være minst like mye fulldyrka jord i drift per innbygger i framtida som i dag (1,8 daa/innb) De mest verdifulle jordbruksarealene må gis et ekstra vern Myndighet over jordloven må tilbakeføres Fylkesmannen 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 Antall dekar fulldyrka mark per innbygger 1959-2011 i Norge Kilde: SSB og Budsjettnemda for jordbruket