Kari Veiteberg. Curriculum vitae. Husebygrenda 8a, 0378 Oslo. Fødselsdato 0402 1961



Like dokumenter
Kari Veiteberg. Juni 1991: Mellomfag i teatervitskap, Institutt for musikk og teater, UiO.

Velkomen til soknerådskurs

BISPENOMINASJON I OSLO. Kari Veiteberg

Ørnulf Axel Elseth. Curriculum vitae. Adresse Kalvedalsveien Bergen Fødselsdato 15. oktober 1952

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

Kjell Bertel Nyland. Curriculum vitae. Bergveien 45, 5152 Bønes. Fødselsdato 20. mars 1949

Innsetjing av forstandar og/eller eldste som er ordinert

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje

Ivar Braut. Teologisk embetseksamen MF 1980 I, praktikum MF 1981 I

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kyrkja. DEN NORSKE KYRKJA Kyrkjerådet

Forbøn for borgarleg inngått ekteskap 2017

Visitasforedrag ved bispevisitas i Høyanger og 10. mars 2019

Vår grøne. kyrkjelyd

Vigsling av misjonær. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Orientering. 1 Salme

kjærleiken ein har til kyrkja. Denne arven er det som må førast vidare til neste generasjon.

Selvpresentasjon; Paul Erik Wirgenes

HØYRINGSSVAR frå prosten i Sogn prosti. Veivalg for fremtidig kirkeordning

Velkommen til menighetsrådskurs

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

Teologisk embetseksamen avlagt høsten 1980 ved Det teologiske Menighetsfakultet

Kvardagsmesse. Kapellet, Domus Theologica. Samling Inngangssalme. Alle står.

Halvor Nordhaug. Curriulum vitae. Måltrostveien 3 b, 1430 Ås. Fødselsdato

2 - Dei oldkyrkjelege symbola

Vigsling av evangelist

Vigsling til andre tenester

Brødsbrytelsen - Nattverden

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Vedlegg til høyringa om Justering av hovudgudstenesta

Ordinasjon og innsetjing av forstandar og/eller eldste i same gudsteneste

Vigsling av diakon. Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja. Orientering

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Soknerådsmøte FOK 14. november 2013

FORBØN FOR BORGARLEG INNGÅTT EKTESKAP NYNORSK

BISPENOMINASJON I OSLO. Kåre Rune Hauge

Forbønn for borgarleg inngått ekteskap

Kristine Sandmæl. Nåværende stilling: Sokneprest i Vågan, Henningsvær og Gimsøy og Strauman sokn

Rutiner for Hamar biskops visitaser: Forberedelser, gjennomføring og oppfølging av visitasene

Ledermanual. Verdigrunnlag

STRUKTUR FOR FAMILIEGUDSTENESTE TIL INFORMASJON I KYRKJELYDANE IMSLAND, VIKEDAL OG SANDEID

DEN NORSKE KYRKJA KM 7/14 Kyrkjemøtet 2014

Selvpresentasjon; Anne-May Grasaas

2 Inngangsord. 1 Preludium/Inngang. ORDNING FOR Vigsel. Anten A. L I namnet åt Faderen og Sonen og Den Heilage Ande. Eller B

Molde Domkirke Konfirmasjonspreike

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

Strategidokument

Protokoll frå møte i Bore sokneråd Tysdag 7. november 2017

Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd. Særskilde preiketekstar for kyrkjeåra og

Til framstellinga kan ein knyta lystenning eller andre enkle symbolhandlingar.

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Frå: Gudstenesteutval i Naustdal sokn, sunnfjord, Bjørgvin bispedøme

1. ORDNING FOR FORENKLA GUDSTENESTE UTAN NATTVERD

Visitasforedrag ved bispevisitas i Sogndal og Leikanger og 29. april 2018

Gi muligheter for å møte andre i samme livssituasjon, kunne dele sorghistoriene, og få hjelp til å gå videre i livet.

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

Hallgeir Elstad. Nåværende stilling: Prodekan og forskingsdekan, professor i norsk kyrkjehistorie ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

Gud, vi er komne inn i ditt heilage hus for å ta imot det du vil gje oss. Lat no opp hjarta våre, så vi kan fornyast i trua på deg. Amen.

DEN NORSKE KIRKE Kirkemøtet 2013

Utviklingsplan for Ørsta frikyrkje

Svar på «Høring om Justering av hovedgudstjenesten og alminnelige bestemmelser» frå Volda sokn

el møtt til L = Liturg ML = Medliturg K = Kyrkjelyd Salmenumra heng på veggen Tingnes kirke Strand kirke Skrautvål kyrkje Aurdal kirke Ulnes kyrkje

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

Velkomen til soknerådskurs

Veivalg for fremtidig kirkeordning

Velkomen som konfirmant i kyrkja!


BISPENOMINASJON I TUNSBERG. Sølvi Kristin Lewin

Vedtak om lokal grunnordning

ORDNING FOR KONFIRMASJON

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Ulsteinvik Brødsbrytinga / nattverden

modell for vedtak om lokal grunnordning

2Tim 3:14-17 «Men bli du verande i det du har lært og er overtydd om. For du veit kven du har lært det av, 15 og heilt frå barndomen kjenner du Dei

Forkynnelse for små og store (FoSS)

Strategi for Stavanger bispedømme Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Han fortalde dei ei likning om at dei alltid skulle be og ikkje mista motet Lukas 18:1-7

Presentasjon av Gunn Ågot Leite

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Ulsteinvik Bibelen

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 2. Gudsteneste utan nattverd

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 3. Forenkla gudsteneste med nattverd

Diakoniplan Ulstein sokn

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA LEVELD SOKN 1. Gudsteneste med nattverd (høgmesse)

Protokoll frå møte Frå kl til Møtedato:

Kvardagsmesse med musikk. Kapellet, Domus Theologica

om å holde på med det.

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.

Bispenominasjon i Stavanger curriculum vitae

Preken 13. s i treenighet. 23. august Kapellan Elisabeth Lund

Ordning for SØRGEGUDSTJENESTE (Gudstjeneste ved katastrofer)

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

Apg 9:11 «For sjå, han ber!»

Referansar: UKM 09/04, UKM 02/08, UKM 06/09, KR 38/09, KR 47/09

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

Soknerådet sine oppgåverog ansvar

DEN ORTODOKSE KYRKJA. Kap. 2

1. Kyrkjemøtet vedtar som visjonsdokument for Den norske kyrkja i perioden Meir himmel på jorda med tilhøyrande målformuleringar.

Skrifta sitt vitnemål om seg sjølv

Transkript:

Kari Veiteberg Curriculum vitae Adresse Husebygrenda 8a, 0378 Oslo Fødselsdato 0402 1961 Sivil status Gift, to barn Utdanning Dr.theol september 2006. 1995-2000 Fullført dr.gradsutd. ved TF, UiO 1991 v. Mellomfag i teatervitenskap, Inst. for musikk og teater, UiO. 1989 v. Praktisk teologisk eksamen v. Praktisk teologisk Seminar, UiO 1988 h. Cand.theol TF, UiO Eventuelle faglege publikasjonar Bøker Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i Den norske kyrkja. (Acta Theologica nr. 3, Oslo mars 06). Evas Døtrer, Det norske samlaget, Oslo 2001 Bibelens Kvinner, Det norske samlaget, Oslo 1995 Artiklar (utval) 2007: Å tilretteleggje symbolhandlingar og riter på institusjonar og i kyrkjerom. i Tidsskrift for sjelesorg, nr 2, sidene 103-113. Ei rekkje artiklar om liturgiske i emne i m.a. i Kirke og kultur, 2008 nr. 2, 2006 nr. 4, 1998 nr.3, i St.Sunniva, 3-4 2006, side 223-234

2001: Powerful and Perfect Signs i See How They Love One Another. Rebuilding Community at the base. Päivi Jussila (ed) LWF-studies 04/02 Geneve 2000, sidene 75-80 1988: Liturgin som bekännelse i Nordisk Ekumenisk Orientering. Nr. 1, sidene 11-14 1990: Gled dykk! Ei forteljeteoretisk tilnærming til Lukas 15, I Nytt norsk kirkeblad, 43 s Skrive 1 gong i mnd, til ukens preken i Aftenposten 1998/99 1996: Preikestolaltaret som eit teologisk uttrykk i Herre, tal din tenar lyder Rapport frå seminar knytta til 200 års jubileet i Vinje kyrkje, Telemark kyrkjeakademi, sidene 43-53 1990: Jesus as host and guest i WSFC-Journal, August, Geneve, sidene 17-19 Arbeidspraksis Prest 2000 1/6 31/1 2005 og 1/2 2006 -. Bymisjonsprest v. Bymisjonssenteret Tøyenkirken, Oslo 2005 1/2 31/1 2006 Prest i Emmaus (eitt års vikariat) 1995-2000 Forskningstipendiat i liturgikk ved Det praktisk teologiske seminar, UiO 1997 juli prestevikar i Hasvik prestegjeld 1998 juli 1999 juli vikar for soknepresten i Paulus menighet, Oslo 1992Ordinert til prest i DnK i Nidarosdomen 12/3 1992-1995 Kapellan i Tempe prestegjeld, Trondheim 1991-1992: 10.mnd prestevikar i Oslo bispedømme (Grønland, Fagerborg og Nordberg) Undervisning 1995-2000 Faglærar i liturgikk v. Det praktisk teologiske seminar, UiO Oslo 1992 Undervisning i Det nye testamentet, ved Institutt for Religionsvitenskap. AVH

1989-1991 ½ og ¼ hjelpelærar i Det nye testamentet, ved TF UiO Tillitsverv og engasjement Anna 2004-2008 Medlem og nestleiiar i Nemd for Gudstjenesteliv (NfG), Dnk 1999-2003 Medlem i NfG 2000- Medlem av Styret i Emmaus 2002 11.-12.mars ekstern sensor for prestar ved Etterutdanningskurs i Elverumsprosjeketet. 1995- Medlem i Societas Liturgica 1995-1998 Medlem av Nemnd for økumenisk samarbeid og misjon (NØM) 1997-1989 Nordisk representant i European Comitte og The Thelogical Workinggroup i Europe Region, World Student Christian Federation Høsten 2007 medverka eg i etterutdanning av til saman 200 prestar i Uppsala stift om Dopet. Eg rår over begge målføre og er god i engelsk og tysk.

Svar frå Kari Veiteberg på spørsmål stilt av Bjørgvin bispedømmeråd. 1. Kva visjonar har du for Den norske kyrkja framover? - At ho ser seg sjølv som ein del av den heilage, universelle kyrkja. - At ho vert erfart som ei frigjerande kraft og som gjer Kristus levande. - At ho vert opplevd som ei open folkekyrkje som tydeleg er på den svakaste si side. - At dei som har si teneste i DnK, både som lønna og ulønna medarbeidar, trivest i tenesta og erfarer at dei blir sett, tatt på alvor og at dei får brukt evnene sine. 2. Kva er kjernen i di forkynning av Guds ord? Når Guds ord lyder skjer forkynning og målet for mi forkynning vil vere at menneske reiser seg, får fornya håp og vilje og mot til å følgje i Jesu fotefar. Ei preike er ein del av eit liturgisk forlaup, og heile gudstenesta slik eg ser det, forkynner Guds ord. Eit mål i mi forkynning blir å legge til rette for best mogelege gudstenester. Forkynning er også ein del av ein større samtale, kor talen/andakten/preika er ein ting, men kor ein anna vesentleg ting m.o.t. forkynning av Guds ord, er sjelesorg, bibelgruppa, dialogen og samtalen. Her er det å lytte, det å sjå stykkevis og delt, det å fordjupe seg og å grunne på grunnteksten, viktige komponentar. Ei kjerne i mi forkynning handlar om eit hermeneutisk medvit om kontekst og menneskelege erfaringar. Eg er prega av samtalar eg har hatt med menneske frå ulike lag av samfunnet og med ulik erfaringsbakgrunnar. 3. Kva generelle leiareigenskapar har du? Eg er fokusert og strukturert og eg er ein god møteleiar. Eg er kreativ og idérik. Eg kan lede og inspirere. Eg er god til å lytte meg inn og å lage prioriteringar og arbeidsplanar saman med dei andre i stab og styringsgrupper. Eg er samvitsfull, direkte og tydeleg, løysingsorientert og eg vil ikkje gøyme på det vonde. Eg er god til å sjå folk, verdsette folk og få fram glimtet i auga til dei rundt meg. Eg er omsorgsfull og ønskjer at folk skal ha det bra. Eg er har ein open agenda, eg er var på makt og er også god til å analysere makt. Eg er teamorientert og kan delegere. Eg kan vegleiie og ønskjer sjølv å ta imot vegleiing.

4. Kva vil du som biskop her i Bjørgvin legge vekt på i rolla som åndeleg leiar? I Bjørgvin vil eg legge vekt på å vere ei tydeleg, varm og bibeltru stemme som folk kan kjenne seg trygg på og verte glad av. Eg vil legge vekt på vere ei ryddig og trygg tilsynskvinne. Dei tilsette i kyrkja vil eg møte opent og ivaretakande og eg vonar at vi får til å arbeide fram ein god balanse mellom arbeid og kvile, fornying, kraft og forkynning og teneste. Som åndeleg leiar for kyrkjeleg tilsette ønskjer eg å inspirere, og at ein i stab kan få fram det beste i ein annan. Som åndeleg leiar i Bjørgvin vil eg framelske det andelege i det kvardagslege. Eg vil syne i framferd og forkynning korleis heimar, bygdefellesskap og kulturliv kan vere stader for bøn og gudsnærvær og diakoni. Eg vil arbeide for at kyrkjeromma er opne og tilgjengelige og for at kyrkjelege fellesskap også er det. 5. Fortel kort om dine personlege eigenskapar/åndelege utrustning/nådegåver. Eg kjenner meg i grunnen som ein trygg, sjølvstendig og kreativ prest og teolog. Samarbeidsevna er god. Eg er blid og har evne til inspirere. Eg har lett for å komme i kontakt med folk, eg hugsar folk, og eg er glad i folk. Eg er fagleg flink. Eg er god i einskildsamtalar og god til å halde foredrag. Eg er ein god liturg og forkynnar. Eg har arbeidd mykje med gudstenesta og er særleg god på gudstenestearbeid. Eg er god til å få fram det beste i eit team. 6. Nemn døme på situasjonar/saker/arenaer der du opplever å ha lukkast som kommunikator. - I fengsel, i rusmiljø og på gata. - I ulike kyrkjer der eg har vore prest. - Gjennom gudstenester og andaktar på radio og fjernsyn. - I Nemnd for Gudstenesteliv. - Gjennom foredrag på Universitetet, - I dåpsopplæringsprogrammet i Uppsala stift, - Som foredragshaldar på prestekonferansar i inn og utland. - om forfattar av Bibelens Kvinner, Evas Døtre og ulike artiklar og gjennom Dr.gradsavhandlinga Kunsten og framføre gudstenester. 7. Mange teologiske og kyrkjepolitiske saker er på dagsorden i kyrkja. Nemn dei sakene du sjølv synest er mest avgjerande, og kva syn du har i desse sakene. Eg synes at kyrkja skal engasjere seg i miljø og rettferdig fordeling av goder. Det handlar om skaparverket og kva det vil seie å vere ein kristen. Eg vil vere med å fremje ein nøktern livsstil.

Eg vil vere med på å sette søkelyset der menneskeverdet er trua, og i Noreg gjeld det særleg i forhold til eldre i eldreomsorg, og i barn og unge sine oppvekstvilkår. Eg har eit syn på dei eldre og på barn og unge som tilseier at saman med desse skal kyrkja vere og bygge fellesskap, seie femnande ord og gjere gode handlingar. Religionsdialog er naudsynt både i Bjørgvin og i verda. Eg vil arbeide for ein open og lyttande dialog som kan føre oss nærmare kvarandre, i ei gjensidig læring. DnK arbeider med forholdet mellom kyrkje og stat og eg vil vere med på å fremje ei kyrkje som framleis er folkekyrkje og sjølvstyrt uavhengig av staten. Eg har vore involvert i fornying av gudstenestelivet og eg er glad for reforma og eg vil arbeide for, og vere engasjert i, at implementeringa vert opplevd som noko fint.