Norges speiderforbund Strategisk plan: tiltak for kretser/korps 2007 2008 Innspill fra KL/KS-seminaret 9 11. mars 2007 ------------------------------------------------------------------------------- Strategisk område Vekst Tiltak: Lederrekruttering og lederutvikling er et prioritert arbeidsområde for kretsene. Gjennomføre en vervekampanje Ta med en venn for ledere. Åpen leir gamle speidere blir invitert, får fornye løftet og ser dagens aktivitet. Leir for ikke speidere, f.eks. en leir i byen fra fredag til lørdag. Legge kurs i forbindelse med store speiderarrangementer. Kombinere arrangementer på forskjellige nivåer og for forskjellige aldersgrupper samtidig, slik at alle ser hva de andre driver med. Etablere samarbeid med SFO / skole: småspeidermøter tidligere på dagen eller smakebit av speideren på SFO, som speideraktivitet en time i uka eller en speideraktivitetsdag. Bevisstgjøring rundt bruken av speiderskjorte og speiderskjerf. Det er et av våre viktigste (og billigste) profileringsmidler. Jobbe aktivt for å få grupper som ikke har flokk /beverarbeid til å begynne med det. Alle grupper må ha minst én flokk, hvis de skal vokse. Kretsen setter av penger til deltakelse på regionale kurs. Kurshelgene går på rundgang mellom kretsene. Bruke erfarne ledere enten som assistenter for ledertrenere eller til å holde enkelte mer praktiske deler av grunntreningen (f.eks. emnekurs). Kretsledere deltar i emnekurs i gruppeledelse. 1
Øke motivasjonen til aktive rovere/ledere som er på vei ut ved å sende dem på spennende kurs f.eks. brekurs. Premie til grupper som vokser. Kretsen følger opp noen få håndplukkede rovere og gir dem nødvendig støtte og utvikling for at de skal bli gode ledere. Gruppeledersamlig i kretsregi, gjerne lenger en kun én kveld. Faglig, sosialt, dele suksesshistorier. KL gjennomfører gruppeledersamtaler med nye GL. (V3) Ikke avlyse kurs og ledersamlinger. Tilpasse heller programmet antall deltakere. (V3) Kretser arrangerer to ganger i året sosiale arrangementer for ledere med mye kos og moro (kan gjerne gjøre noe helt annet enn vanlig, f.eks. utflukt med spennende aktiviteter). Kanskje ha med litt faglig påfyll også. (V3) Reklamere overfor de som ikke er med på kurs/samlinger hvor mye de har gått glipp av, hvor dumt av dem det var å ikke bli med, og oppfordre dem til å delta neste gang. (V3) Arrangementer for speidere og ledere med mye sprell opplegget er hemmelig, slik at det blir mer spennende å være med og gir ikke åpning for å takke nei pga uinteressant opplegg ( Peffens lille hemmelighet, Lederens lille hemmelighet ). (V3) Variere nivå og vinklinger på lederarrangementer for å nå forskjellige ledere. Samarbeid kretsene imellom når det gjelder roverarrangementer, 13+ arrangementer og leirer. (V3) Gruppesamarbeid på krets eller regionsnivå. Grupper besøker hverandre og deltar på vertens aktiviteter (f.eks. tradisjonelle gruppearrangementer). Ledere og førerpatruljer deler erfaringer. Egne samlinger for dette. (V3) Gruppeledersamarbeid: gruppeledere i to grupper fungerer som mentorer for hverandre (kan være nyttig også i relativt velfungerende grupper). (V3) Møter mellom troppsledere og gruppeledere i kretsen Kretsen krever at gruppene som vil ha støtte til sine arrangementer må levere rapport og lage og sende inn en arrangementspakke til speiderbasen. 2
Kretser gjennomfører egne vervekampanjer Gjennomføre førerpatruljekurs en gang i halvåret. Kretser lager egne strategiske plan hvor roverarbeidet spiller en sentral rolle. Kretser gjennomfører egne kurs i grunntreningen hvor kveldskurs blir tilbudt på lik linje med kurshelger. Kretser jobber aktivt for å gjøre speiderarbeidet mer synlig i media. Satsing på bevere og småspeidere siden det er lettere å begynne i speideren nå man går i 2. 3. klasse enn i 5, selv om man mister noen underveis. Satsing på kvalitet i arbeidet og gode ledere. Felles annonser i aviser for kretsen. Da er det mulig å få til en stor annonse med høyere kvalitet. Vervemateriell med bilder av aktiviteter og kjente, lokale ansikter, f.eks i form av postkort. Reportasjer i lokalaviser. Websider av god kvalitet. Gruppene søker Frifond for å få dekket vervemateriell til gruppene som er tilrettelagt av kretsen. Markedsføringskampanjer for speideren etter jul. Vervemateriell rettet mot forskjellige målgrupper. Være bevisst på hvem som tar beslutningen, foreldre eller barna. Kretsene utnevner presseansvarlig/kommunikasjonsombud. Felles hjemmeside for kretser. Forbundet hjelper til med å lage kurs om bruk av den. Motiver grupper til å engasjere seg i kretsarbeid. Vervemateriell til skolene gjøres klar til mai, slik at det får plass i skoleplaner. 3
Benytte vandrere og peffer til profilering på skoler. Samarbeid med skoler: få lov til å komme og profilere speiding på foreldremøter. Samarbeid med skoler: speiding som mulig tema for prosjektarbeid. Kretskontor har alltid oppdatert informasjon om grupper, samt navn på gruppeledere og deres mailadresser. Reisesekretær som besøker grupper som sliter med å få sendt ledere på kurs. Kretser engasjerer seg i å starte nye grupper der det ikke finnes speiding (NSF) fra før. Ønsker: Oversikt om hvem som har tatt hvilke kurs ledertrenere i regionen etterlyser det. Emnekurs i kretsledelse / verktøykasse for kretsledere Besøk fra noen i det sentrale NSF Reise /ekspansjonssekretær som kan gi informasjon og opplæring til kretsstyrer og kontorer. Kan også reise til grupper og holde korte kurs på områder de er svake på. Kurs i media og kommunikasjon. Omdømmebygging. Kurs i tale og presentasjon. Vervemateriell med felles design, men med mulighet til å sette inn egne bilder (passer også fint i verktøykassa for GL) Premie til grupper som vokser Kveldskurs i tillegg til kurshelger Kvalitetssikring av programkurs for rovere som blir gjennomført i regioner. 4
Strategisk område Lederkvalitet Tiltak L-8 og L-9. Kretspatruljen holder ledersamling hos forskjellige grupper på rundgang. Alle leder i kretsen inviteres. Da treffer man alle i løpet av året. Krets-/korpsstyret holder åpent styremøte. L-3. Gjennomføring av kurs i gruppeledelse. Kursets innhold i elektronisk form, slik at det kan brukes som hjelpeverktøy og til repetisjon. L-2. Hver gruppe har sin kontaktperson i kretsstyre. Disse følger opp gruppeledere. Hver gruppe skal få besøk fra kretsen minst en gang i året. L-2. Hver gruppeleder har en mentor, som er enten en annen gruppeleder eller en ledertrener. Kret-s/korpsstyre motiverer og kontrollerer at dette blir gjennomført. L-7. Markedsføring av kurs med konkret og utfyllende informasjon om hva de går ut på. L-7. Kurs i kretsregi planlegges godt og alltid har høy kvalitet. Krets/korps jobber for et aktivt ledertrenermiljø. Det gjennomføres jevnlig kvalitetskontroll på alt materiell som sendes ut skriftlig. Kretser/korps har som mål at alle deres arrangementer har høy kvalitet. Kretser/korps skal være forbilder for gruppene. Kretsstyre holder seg oppdatert på områder som ledertrening og treningsprogram. Kretser tar initiativ til tettere samarbeid med andre kretser i regionen og til bedre samarbeid ledertrenere imellom. Det arrangeres kretsledermøter i regionen. I forbindelse med store kretsarrangementer bør kretsene også tilby kurs/aktiviteter for ledere. Gjerne på forskjellige nivåer slik at man får med seg flest mulig ledere. Dessuten er det nyttig for speidere å se hva ledere driver med. Kretser/korps gjennomgår og forbedrer sine rutiner for kommunikasjon med gruppene og forbundet. Oppfordrer gruppene til å se på egne rutiner. KL/KS gjennomfører jevnlig gruppeledersamtaler med alle gruppeledere. Kretser/korps arrangerer to ganger i året sosiale arrangementer for alle sine ledere med mye kos og moro, og kanskje litt faglig påfyll (kan gjerne gjøre noe helt annet enn vanlig, f.eks. utflukt med spennende aktiviteter). Gruppene oppfordres også til å arrangere tilsvarende arrangementer selv, eventuelt i samarbeid med noen andre grupper. På slike arrangementer er det fint om ledernes partnere får også være med som takk for deres forståelse og tålmodighet. 5
Kretser stiller strengere krav til deltakere på kurs og andre arrangementer. Påmeldingsfristene skal overholdes, og det skal ha konsekvenser å melde seg på etter påmeldingsfristen. Kretsarrangementer går på rundgang mellom gruppene. Slik blir alle gruppene involvert i kretsarbeidet. Ingen kurs eller arrangementer avlyses. Det må jobbes med å levere god kvalitet selv når antallet deltakere er lavt. KL/KS sender jevnlig ut gruppelederbrev, f.eks. etter hvert styremøte. Kretsstyre går inn for å gi mer konkret og detaljert beskrivelse av forventninger og arbeidsoppgaver når de engasjerer mennesker til diverse stillinger. De oppfordrer gruppene til å gjøre det samme. Man skal vite hva man sier ja til. Hver kretsstyremedlem skal ha ansvar for en eller flere grupper. Det innebærer blant annet å gi gruppen/e jevnlig oppfølging og å være deres kontaktperson i styret. Det skal helst være en som ikke er fra samme gruppe. Representant fra kretsstyre skal være til stede på minst ett av gruppens lederpatruljemøter i året. I en liten krets har man som mål at alle gruppene er representert i styret. Kretsstyret skal være representert på alle kretsarrangementer, og da skal det komme tydelig frem at vedkommende er der som kretsstyremedlem og ikke som noe annet. Kretser i samarbeid med grupper lager personlig invitasjon til lederkurs adressert til noen utvalgte ledere. Kretser undersøker hvilke ønsker behov for ledertrening som finnes i gruppene, og tilbyr kurs i samsvar med det. Kretser engasjerer seg i tillegg aktivt i utforming av ledertrenigsstrategien og tilbudet i egen region. Ledertrenere fra andre regioner inviteres til samarbeid for å få til nye impulser og faglig utveksling. Gamle ledere betraktes som en viktig ressurs og inviteres til å delta i lederopplæringen, f.eks. som stab på kurs eller til å holde praktiske emnekurs som ikke krever ledertrenererfaring. 6
Ønsker NSF sentralt undersøker hva vi mener med lederkvalitet, og lager en definisjon. Påfyllingskurs for ledertrenere som skal gjennomføres årlig. Reise og deltakelse dekkes. Mal på attester for gjennomførte kurs. Opplegg for gruppeledersamtale (både med nye gruppeledere og oppfølgingssamtaler). Kurs i konfliktløsning/håndtering Emnekurs i mediahåndtering. Ta opp både positive og negative tilfeller som krisehåndtering og omdømmebygging, profilering. Reiseteam som bistår med bl.a. kurs i kretsledelse, krisehåndtering, mediehåndtering samt info om ledertrening og treningsprogram. Oversikt over litteraturen og hjelpemidlene som finnes (ikke nok med det som ligger ute nå). Det skal også foreligge en forklaring på hva disse inneholder og brukes til. Strategisk område Samfunnsansvar Tiltak S 4. Når krets /korpsstyre skal ut og reise, bruker de der det er mulig miljøvennlig transport. Hvis det er nødvendig å bruke fly, vurderer man å kjøpe klimakvoter. Mest mulig bruk av fellestransport ved bilreiser. Oppfordre grupper til å tenke miljøvennlig når de skal på tur. S 4. Innføre kildesortering på kretskontorer, hytter og arrangementer. Etablere samarbeid med kommunen og andre aktører som kan bistå med henting av kildesortert avfall. Jobbe for å få kommunene til å starte kildesorteringstilbud. Oppfordre gruppene til å innføre kildesortering på speiderhus og lokale arrangementer/leirer. Der det er mulig og fornuftig, gå over til moderne kommunikasjonsmidler som internett, mail, mobil, msn osv. Innføre kontroll over hva som blir produsert hvor i speidersammenheng. Profilartikler og vervemateriell skal dersom det er mulig produseres på en miljøvennlig og rettferdig måte. S 4. Ikke bruke engangsbestikk på møter og arrangementer. 7
S 4. Lage enkle kjøreregler for krets og gruppearrangementer. S 4. Miljøfyrtårnsertifisering av kretskontor. S 4. Bruke rettferdige produkter når det er mulig. S 4. Forberede maten fra bunn av. Unngå bruk av ferdigmat. S 4. Kretsen benytter seg av maler og tiltak fra forbundskontoret. S 1, S 2. Sette miljø på dagsorden, f.eks. gjennom å samarbeide med miljøorganisasjoner og gjennom å engasjere seg i lokale miljøspørsmål. Oppfordre grupper til det samme og bistå med nødvendig informasjon. S 2. Bli hørt: svare på høringer, uttrykke våre synspunkter overfor lokale politikere og media, delta aktivt i referansegrupper, råd og utvalg. Prioritere områder man engasjerer seg på. Jobbe for å komme inn på høringslister. Kartlegge ressursmennesker som kan uttale seg om saker som er aktuelle for speideren. S 3. Bli synlig i media. Legge ut annonser i forkant av arrangementer og reportasjer i etterkant. Delta/gjennomføre kurs i mediekontakt. Sørge for lokale bidrag til Speideren. Oppfordra gruppene til å sende inn stoff. S 3. Tilrettelegge speiderhyttene og områdene rundt til bruk for befolkningen. S 3. Skolestartaksjonen. Invitere SFO på tur i skogen. S 3. Leire for ikke speidere arrangeres på krets og gruppenivå, spesielt for å gi tilbud til barna som kommer fra ressurssvake familier eller ikke har noe annet tilbud i ferien. S 3. Sommeraktiviteter, fritidsklubb o.l. for ikke speidere. Det gir også tilskudd fra kommunene. Rovere kan ha det som sommerjobb. S 3. Mamma /pappatur for medlemmene. S 3. Delta på lokale barne og ungdomsarrangementer, som baras dag, organisasjonenes dag, aktivitetsdag, 17. mai osv. Bli flinkere til å takke ja til oppdrag fra kommuner og andre. 8
S 3. Stille på friluftsmesser og lignende. Tilby egne speideraktiviteter der. Promotere speideren som organisasjon som får barn ut i naturen. S 1. Speidere oppfordres til å stille til valg i ungdomsråd i kommunene. Det arrangeres årlige samlinger for speidere som er med i ungdomsråd. Kretsstyre vurderer om speiderarbeidet i kretsen og gruppene er åpent og tilgjengelig for alle, om det er tilrettelagt for minoriteter og for psykisk og fysisk utviklingshemmede, hvor mye tilrettelegging det eventuelt trenges og er forsvarlig, og om man kan få hjelp fra kommunen. Kretsene tilpasser hytter, speiderhus, leirsteder og turområder slik at de kan brukes av fysisk funksjonshemmede. S 5. Kretsen promoterer Speideraksjonen og motiverer ledere til å delta. S 5. Kretsstyre sender et aksjonsbrev til gruppeledere, enhetsledere og aksjonsledere hvor de ber om tilbakemelding på hva de skal gjøre på Speideraksjonen. Kretsen skaper en dialog med aksjonsledere og støtter dem. S 5. Kretsene deltar aktivt i Speideraksjonen og gir felles aktivitetstilbud til de gruppene som ønsker det. S 6. Få i stand en avtale om speiderrabatt hos kommunale busselskaper. S 6. Oppfordre til bruk av alternative julegaver, som tjenester og bistandstiltak. S 6. Bevisstgjøringskampanje blant foreldre og speidere angående valg av turutstyr. S 6. Lage et byttetorg for utstyr på nett. Videreformidling av utstyr og effekter fra speidere som har sluttet. S 7. Etablere kontakt med andre trossamfunn i lokalmiljøet. S 7. Tilrettelegge kretsarrangementer for folk med annen bakgrunn. Starte en debatt rundt hva samfunnsansvar er, illustrere med eksempler. På kretsting ta en runde hvor gruppene forteller hva de har gjort på detter området i løpet av det siste året/halvåret. Få speidere til å komme med egne tiltak på området Samfunnsansvar, f.eks. gjennom en konkurranse. 9
Lage egne klistremerker Nei til reklame. Jobbe for å få i stand avtaler om innsamling av papir hos lokalbefolkningen. Det vil både bringe inntekter og gi lokalbefolkningen et miljøvennlig tilbud. Følge opp minnesmerker. Ønsker Forhåndsoppgave til NM i speiding og landsleir som fokuserer på de strategiske satsingsområdene patruljen/troppen skal ha gjennomført tiltak eller deltatt i gjennomføringen av tiltak i henhold til strategisk plan. Oversikt over rettferdige og miljøvennlige varer. Slutte å legge ved reklame når man sender ut Speideren. Utarbeide felles presentasjon av speideren, hvilke poeng er viktig å få med seg når man presenterer speideren i media o.l. Inkluderer også et slags manus for foreldremøte (hva man trenger å fortelle og hvordan). Emnekurs i tilrettelegging av speideraktiviteter for funksjonshemmede/barn med diagnoser. Innspill Vil innføring av attraktive speidergrupper føre til at man får A og B grupper. Vær obs på mulige konsekvenser. Profilartikler, trykksaker og vervemateriell skal dersom det er mulig produseres på en miljøvennlig og rettferdig måte. Det oppsto et spørsmål rundt boikotten av Coca Cola produkter. Var det en aksjon begrenset i tid eller døde den ut av seg selv? Hvorfor er det mange grupper/kretser som ikke har hørt om denne boikotten? Er det slik at Coca Cola er ikke slem lenger, siden vi bruker den på våre nasjonale arrangementer som landsleir og KL/KS-seminar? Oppfordringen til forbundet er: hvis man starter en lignende aksjon i fremtiden, profiler den godt, hva vi gjør og hvorfor vi gjør det, hva vi forventer av resultater, og hvor lenge aksjonen varer. Da kan kretsene gå foran som et eksempel. Og vær konsekvent! All informasjon som går til KL og GL eller ledere bør også sendes til kretskontorene. Cato har ferdig opplegg for peffkurs. 10
Gode tanker Lederkvalitet og kvalitet i speiderarbeidet gir vekst Ledertrening er viktigere enn å stadig rekruttere nye ledere God dialog mellom grupper og kretser er viktig. Gamle ledere må også dra på kurs for å fornye kunnskapene og oppdatere seg på utviklingen i treningsprogrammet. På kretsting får gruppene mulighet til å komme med innspill angående hva de vil kretsen skal jobbe med. Samarbeid kretsene imellom når det gjelder roverarrangementer, 13+ arrangementer og leire. Når vi snakker om lederkvalitet, er det viktig å tenke helhet i gruppene. Forskjellige egenskaper trenges i forskjellige posisjoner. Lederne skal utfylle hverandre. Det sosiale fellesskapet blant ledere er viktig. Derfor er lederpatruljen et viktig tiltak. Fortelle på foreldremøter om NSF sine satsingsområder og kjerneverdier. Det siste året i troppen får speiderne være med litt mer på lik linje med lederne 11