FORFATTER(E) Snorre Angell OPPDRAGSGIVER(E)

TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Pirsenteret Telefon: 73 59 56 50 Telefaks: 73 59 56 60 E-post: fish@fish.sintef.no Internet: www.fish.sintef.no Foretaksregisteret: NO 980 478 270 MVA Seleksjonsforsøk med 55- og 60 mm Fleksirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøk ombord i Bliki, 11. 23. juni, 2001. FORFATTER(E) Snorre Angell OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning Norges forskningsråd Bull Gummi-Industri A/S RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF 80A013040 Åpen Dagfinn Lilleng (F.DIR) / Turid Hiller (NFR) / Atle Jarl Ellingsen (Bull) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 82-14-01861-7 83007600 19 sider ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Rapport Birger Enerhaug ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG 2001-08-23 Håvard Røsvik Fra 11. 23.juni 2001 ble det gjennomført et tokt på kysten av Finnmark med tråleren Bliki for etablering av seleksjonsparametre ved bruk av Fleksirist i bunntrålfiske etter torsk. Forsøkene ble organisert og finansiert av F.DIR. Kontoret for fiskeforsøk og veiledning, med SINTEF Fiskeri og havbruk A/S som faglig ansvarlig. Resultatene fra toktet viste at Fleksirist har gode hånterings- og brukeregenskaper og medfører ikke økt sikkerhetsrisiko ved dårlig vær. Med 55mm spileavstand var L50% og SR hhv. 50,3- og 8,4cm. Resultatene med 60mm spileavstand var hhv. 52,2 og 10,4cm. Den statistiske modellen Richard ga best tilpassing til datamaterialet. Uten at direkte sammenligning med Sort-X/Enkelrist er utført for torskefiske, indikerer resultatene at Fleksirist vil gi tilnærmet lik innblanding av undermåls fisk i fangsten som disse systemene. På bakgrunn av ovenstående og tidligere tokt, anser en det som dokumentert at Fleksirist gir like god seleksjon som eksisterende system i fiske etter sei og torsk. 55mm Fleksirist kombinert med 135mm PA-sekk gir vesentlig mindre innblanding av undermåls fisk i fangsten enn 135mm UC-sekk uten rist. I vårt tilfelle ville feltet ha blitt stengt hvis ikke rist hadde vært benyttet. Bruk av innernett i sekken ga ingen endringer i seleksjonsparametrene, noe som antyder at det skjer liten eller ingen etterseleksjon i en UC-sekk når Fleksirist blir benyttet. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Bull Gummi-Industri bidro med rister og egeninnsats. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Trål Tawl GRUPPE 2 Seleksjon Selectivity EGENVALGTE Fleksirist Flexigrid

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 2 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. MATERIALER OG METODER 4 2.1 FARTØY 4 2.2 REDSKAPER 4 2.3 GJENNOMFØRING 5 2.4 METODIKK 5 3. RESULTATER 6 3.1 BRUKERERFARINGER 6 3.2 SELEKSJONSRESULTATER 6 3.2.1 55MM RIST, 135MM UC-SEKK 6 3.2.2 55MM RIST, 52MM SEKK (BLINDET SEKK) 6 3.2.3 60MM RIST, 135MM UC-SEKK 6 3.2.4 55MM FLEKSIRIST/135MM PA-SEKK VS 135MM UC-SEKK 7 4. DISKUSJON 7 4.1 VALG AV STATISTISK MODELL 7 4.2 SELEKSJONSRESULTATER 7 4.2.1 55MM FLEKSIRIST 7 4.2.2 60MM FLEKSIRIST 8 4.3 BRUK AV INNERNETT 8 4.4 INNBLANDING AV UER/KRABBE 8 4.5 LENGDE / VEKTFORDELING 9 5. KONKLUSJONER 10 6. REFERANSER 11 7. TABELLER OG FIGURER 12

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 3 1. INNLEDNING Siden våren 1998, har en ved flere tokt og forsøk i slepetank og gjennomstrømningstank, har en forsøkt å utvikle et fleksibelt seleksjonssystem, Fleksirist (Angell, 1999 2000), for utsortering av undermåls fisk fra trål. Systemet baseres på rister av plast og gummimaterialer. Plast og gummi gjør ristene lette og fleksible i forhold til rister av stål. En av fordelene med Fleksirist er således enklere håndtering og bedre brukeregenskaper for fiskerne. Målsettingene med utviklingen har videre vært at systemet skal kunne benyttes i dårlig vær uten fare for støt og klemskader. Dispensasjon fra ristbruk ved dårlig vær kan dermed unngås. Gevinsten ligger hos fiskerne og forvalterne i form av økt yngelvern og enklere kontroll. Tidligere tokt (Angell et. al., 2001) har vist at en oppnår god seleksjon med Fleksirist i fiske etter sei, og seleksjonsparameterne har vært sammenlignbare med hva en oppnår med andre godkjente systemer som Sort-X og Enkelrist (Larsen div, Isaksen et al 1998, Bertelsen et al 1998, Misund et al 2001). Det er imidlertid ikke gjort seleksjonsforsøk med dagens versjon av Fleksirist i fiske etter torsk og hyse. Fiskeridirektoratet krever slik dokumentasjon før Fleksirist eventuelt kan godkjennes introdusert i norsk fiskeri. Hensikten med toktet som beskrives i denne rapporten var således å etablere seleksjonsparametre for Fleksirist i fiske etter torsk og hyse med 55- og 60mm spileavstand. Toktet ble finansiert og organisert av Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning. SINTEF Fiskeri og havbruk A/S har utviklet seleksjonssystemet og ristene i samarbeid med Bull Gummi-Industri AS, og var faglig ansvarlig for forsøkene. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Figur 1 Fleksirist

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 4 2. MATERIALER OG METODER 2.1 FARTØY Tråleren Bliki, som eies av rederiet Giske Havfiske AS ble benyttet under toktet. Båten er 436 BRT, 34 m LOA og 8,75m bred. Hovedmotoren er en Bergen LDM-6 med 980 BHK. Båten er en typisk ferskfisktråler og iser fangsten etter maskinell- og/eller håndsløying, i kasser i rommet. Bliki har også tre vertikalfrysere. Mottaksbingen for fangst er bare delvis delt og således ikke egnet for å atskille fangster fra ulike sekker. Der finnes imidlertid en buffertank i fabrikken hvor fangst fra f.eks. oppsamlingssekker kan oppbevares. Ellers var det gode forhold i fabrikken for gjennomføring av lengdemålinger. Bliki har to trålbaner og i tillegg en forholdsvis stor nottrommel med diameter på ca 65 cm. Dette gir muligheter for forsøk med kjøring av rist på trommel. Instrumenteringen i rorhuset er god, med nødvendig utstyr for fangst- og redskapsovervåking, kommunikasjon og sikkerhetsutstyr. Det er videre god standard på garderober, bysse, messe og lugarer. Bilde 1 Bliki 2.2 REDSKAPER I begge trålbanene ble det benyttet ei 400# Selstad not oppsatt på rockhopper gear med 80m sveiperigg. Fra hal 19 ble sveipene forlenget til 120m. Styrbord not var satt opp med 135mm PA sekk uten rist, mens en på babord side benyttet Fleksirist og 135mm sekk med UC-lin (knuteløst svart-lin) i overpanelet. Det ble ved noen av halene benyttet 52mm innernett i sekken ( blindet sekk). Fleksirist (se Figur 6 og Figur 7 side 18 og 19) bestod av en nettseksjon og 2 rister. Nettseksjonen, med over og underpanel (som en belg), hadde en total lengde på 96 # masker med 160 mm maskelengde i dobbel 4 mm PE. De første 36 maskene er skråskjært med kuttrate 1N1B. Resterende er rettskjært. I den rettskjærte delen er der montert rister med en gitt vinkel, ei i underpanelet og ei i overpanelet. Ytre dimensjoner på ristene er 1500 x 960mm, med 20mm diameter spiler av plast. For alle ristene var avstanden mellom tverrbåndene 600mm. I enden av spilene var det festet sjakler i syrefast rustfritt stål for overgang/feste til nettseksjonen. Vekten av ristene i luft er ca 16 kg, og vekten i vann er ca 5 kg (synker). Det ble ikke benyttet fløyt, støttekjettinger/tau e.l. i systemet. Det ble benyttet oppsamlingssekker til over og underrista i seleksjonssystemet. Oversekken var laget i PE med 52mm maskeåpning. Undersekken var noe mindre og laget i 48mm PA med forsterkningsnett av 135mm PE i bakre del.

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 5 2.3 GJENNOMFØRING Forsøkene ble utført i perioden 11. 23. juni 2001, med utror fra Tromsø og avslutning i Mehamn. Toktet ble avbrutt av lossing i Mehamn 18. juni. Alle tauingene ble utført utenfor området mellom Mehamnfjorden og Kiberg og en søkte bevisst etter områder med små fisk. Tabell 2 side 12 gir en oversikt over vesentlige data fra de 29 halene og viser rigging under halene. Det første halen ble utført uten rist for å få et bilde av arts- og størrelsessammensetningen på feltet. Hal 2 til 25 ble utført med rist og oppsamlingssekker for å etablere seleksjonsparametre. Resterende hal vekslet mellom å taue med 55mm rist kombinert med135mm PA sekk og uten rist med 135mm UC-sekk. Dette for å dokumentere forskjell i størrelsessammensetning i fangsten ved bruk av de to ulike oppsettene. Det var god tilgjengelighet på torsk, mens det ikke lyktes å finne hyse i det aktuelle området (for tidlig på året). Torsken hadde fin størrelsesfordeling. En observerte at det i siste halvdel av toktet var mer små torsk på feltet. I flere av halene var det mye uer og Kamtschatka-krabbe i fangsten og det stod ofte mye krabbe fast i ristområdet (kommentert i avsnitt 4.4 side 8). Prosessering av hhv. sei og torsk til fersk anvendelse er noe forskjellig. Da fabrikken ombord i Bliki i hovedsak er designet for produksjon av sei, tok det ved større hal forholdsvis lang tid å produsere torsken. Noe som medførte en del venting før nytt hal kunne gjennomføres. Dette var således en medvirkende årsak til at det ikke ble gjennomført flere enn 29 hal under toktet. Det kan imidlertid påpekes at 100% av halene var vellykket i form av at de ga grunnlag for seleksjonsberegninger og således fikk en opparbeidet et vesentlig datagrunnlag for beskrivelse av systemets egenskaper. Det var svært gode værforhold under toktet og vi hadde minimale problemer med fastkjøringer etc. For øvrig ble halene gjennomført som under kommersielt fiske. 2.4 METODIKK Top Cover Method ble benyttet for å etablere seleksjonsparametre (seleksjonsintervall SR, og middelseleksjon L50%) (beskrevet i ICES report 215). Metoden innebærer at oppsamlingssekker syes over ristene. Dermed kan en samle opp all fisken som sorteres ut. Den utsorterte fisken sammen med fangsten i hovedsekken representerer størrelsessammensetningen på feltet. Ved å sammenholde fangsten i hovedsekken med størrelsessammensetningen på feltet kan seleksjonskurver og derav SR og L50% utledes. For å avdekke forskjeller i størrelsessammensetningen i fangsten ved bruk av 55mm rist/135mm PA sekk i forhold til uten rist og 135mm UC-sekk benyttet en metoden Alternativ hal. Metoden går ut på at en alternerer mellom å taue to tråler hvor forskjellen ligger i f.eks. hvilket seleksjonssystem som blir brukt. Tauingene bør være så lik som mulig mht område, hastighet, retning, osv. Ved lengdemålinger av fangstene kan en avdekke eventuelle forskjeller i lengdefordelingen og dermed si noe om seleksjonsegenskapene systemene imellom. For analyse av dataene har en benyttet regneark (Excel) og statistisk programvare fra ConStat (CC2000 og ECModel).

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 6 3. RESULTATER 3.1 BRUKERERFARINGER Som under tidligere tokt registrerte en meget gode brukererfaringer med Fleksirist. Generell håndtering på dekk og skifting av rister er forholdsvis uproblematisk. Det er få kontrollpunkter (som f.eks. støttekjettinger og fløytkuler) og tilnærmet ingen fare for støt og klemskader. De positive brukererfaringene tilskrives systemets konstruksjon og ristenes fleksibilitet og lave vekt. I de to foregående toktene (Angell, 2001) opplevde en brudd i spilene ved enkelte tilfeller. Som beskrevet i rapportene fra disse toktene ligger årsaken i at det ble benyttet spiler med annen kvalitet enn forutsatt. Ristene benyttet under dette toktet hadde igjen spiler med ønsket kvalitet og dette, kombinert med noen modifiseringer av spilenes endeavslutninger, gjorde at vi ikke fikk skader eller brudd på ristene. Selv om det i meget liten grad ble observert hekting mellom spilenes endeavslutninger og notlinet er det rom for forbedringer på dette punktet. 3.2 SELEKSJONSRESULTATER Tabell 1 viser samlede seleksjonsresultater fra toktet. Tabell 3 side 13 viser i tillegg resultater fra hvert hal. Tabell 1 Seleksjonsparametre (EC-Model) Oppsett 55mm rist, 135mm sekk. 15 hal 55mm rist, 52mm sekk. 2 hal 60mm rist, 135mm sekk. 7 hal Logit Richard L50% SR Deviance L50% SR Deviance 49,7 8,5 Snitt 50,3 8,4 Snitt Deviance Deviance 50,7 8,9 Logit 51,8 8,3 Richard 51,2 10,5 213 52,3 10,0 147 3.2.1 55mm rist, 135mm UC-sekk Samlede tall (EC-Model, REML-Estimasjon) ved bruk av statistisk modell Logit, gir L50% og SR lik 49,7 og 8,5 cm. Ved bruk av den statistiske modellen Richard blir L50% og SR lik hhv. 50,3 og 8,4 cm. 3.2.2 55mm rist, 52mm sekk (blindet sekk) Samlede tall (EC-Model, REML-Estimasjon) ved bruk av statistisk modell Logit, gir L50% og SR lik 50,7 og 8,9 cm. Ved bruk av den statistiske modellen Richard blir L50% og SR lik hhv. 51,8 og 8,3 cm. 3.2.3 60mm rist, 135mm UC-sekk Samlede tall (EC-Model, REML-Estimasjon) ved bruk av statistisk modell Logit, gir L50% og SR lik 51,2 og 10,5 cm. Ved bruk av den statistiske modellen Richard blir L50% og SR lik hhv. 52,3 og 10,0 cm.

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 7 3.2.4 55mm Fleksirist/135mm PA-sekk vs 135mm UC-sekk Figur 3 side 15 viser forskjell i størrelsesfordelingen av fangsten ved bruk av 55mm Fleksirist/135mm PA-sekk og uten rist med 135mm UC-sekk. Ved beregning av andel fisk under minstemålet (<47cm), viser tallene at en ved bruk av rist og PA-sekk får 11,7% fisk under minstemålet i fangsten. Ved bruk av bare UC-sekk blir andelen 36,5%. Forskjellen betyr at feltet ville blitt stengt hvis en ikke brukte oppsettet med rist (maksimal innblanding av fisk under minstemålet er 15%). 4. DISKUSJON 4.1 VALG AV STATISTISK MODELL Ved bruk av den statistiske programvaren CC2000 kan en velge mellom fem ulike statistiske modeller (Logit, C-Log-Log, Log-Log, Probit og Richard), for tilpassing av en seleksjonskurve til dataene fra forsøkene. Modellene har litt forskjellige egenskaper og kan således gi et noe ulikt bilde av det testede systemets seleksjonsegenskaper. For å velge den modellen som best beskriver det testede systemets egenskaper må en ta hensyn til Residualplott og tall som beskriver avvik mellom modellen og de faktiske tallene, f.eks. Deviance. Et residualplott som viser en klar tendens ved at plottene ligger over/under den tilpassede modellen i et gitt område av lengdeintervallet, antyder at modellen er dårlig tilpasset datamaterialet. Et stort avvik (deviance) kan også antyde at den valgte modellen passer dårlig til datamaterialet. Ved å ta for seg ett gitt hal og gjøre seleksjonsanalyser med ulike modeller, vil en ved hjelp av residualplott og deviance kunne si hvilken modell som gir den beste tilpassingen til datamaterialet. Til å analysere datamaterialet innsamlet under toktet har en benyttet modellene Logit og Richard. Richard gir i nesten alle halene bedre tilpassing til dataene enn Logit. Et eksempel er gitt i Figur 2 side 15. Vi ser av residualplottene (til høyre) at der Logit er benyttet får vi en klar tendens i avvikene ved at kurven (modellen) ligger enten over eller under plottene. Ved å benytte Richard blir tendensen mye svakere. Dette kan også ses ved bare å se på seleksjonskurven (til venstre). I tillegg viser deviance et mye høyere tall for Logit enn for Richard, noe som betyr at seleksjonskurven til Logit har en dårligere tilpassing til datamaterialet. Oppsummert vil det si at for dataene oppnådd under dette toktet vil bruk av den statistiske modellen Richard gi et mer korrekt bilde av den oppnådde seleksjonen. L50% og SR fra Richard bør således legges til grunn ved beskrivelse av seleksjonsparametrene. 4.2 SELEKSJONSRESULTATER 4.2.1 55mm Fleksirist Resultatene (Tabell 1 s.6 og Tabell 3 s.13) viser at en oppnår stabil og skarp seleksjon ved bruk av 55mm Fleksirist. Sammenligning av seleksjonsparametrene for Fleksirist med resultater oppnådd med andre systemer som Sort-X og Enkelrist vil ha en forholdsvis stor grad av usikkerhet knyttet til seg når direkte sammenligningstokt ikke er utført. En rekke miljøbetingede forhold (kondisjon, område, redskaper, årstidsvariasjoner etc ) kan medvirke til ulike resultater. Skal en likevel forsøke en vurdering, kan en ta utgangspunkt i 2 tokt gjennomført av Havforskningsinstituttet ved Bjørnøya under utviklingen av Enkelrista (Isaksen et al. 1998). Ved toktet i august 1997 oppnådde en L50% på ca 50cm for både Enkelrista og Sort-X. Alt etter hvilken statistisk modell en benyttet fikk en

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 8 SR på 12 13cm for Enkelrista og 10,5 11,9 cm for Sort-X. Det andre toktet (august 1998) ga forholdsvise like resultater for Enkelrista og Sort-X med L50% på ca 54cm og SR på ca 10,5cm. Forsøk med Sort-X i 1995 (Isaksen et al. 1995) ga L50% og SR på hhv. 50,3- og 11cm Resultatene for Fleksirist viser L50% i overkant av 50cm og et SR på ca 8,5cm. Middelseleksjonen er tilnærmet lik hva som ble oppnådd med Enkelrist/Sort-X i 1997 og 1995, men noe lavere enn hva som ble oppnådd for Enkelrist/Sort-X i 1998. SR for Fleksirist er lavere (skarpere seleksjon) i alle tilfellene. Fleksirist har også under forsøkene med sei gitt noe skarpere seleksjon enn Sort-X, men antydninger til lavere L50% (Angell, 2001.). Diskusjonen rundt L50%/SR og hvilke verdier en oppnår har sammenheng med forskrifter for minstemål og andel innblanding av fisk under minstemål. Generelt kan en si at kort SR og lav L50% kan gi lik andel fisk under minstemål i fangsten som høy L50% og lengre SR. En generell fordel med kort SR, forutsatt at plasseringen av L50% er riktig, er at fiskerne mister mindre av anvendbar fisk. For å oppsummere kan det konkluderes med at 55mm Fleksirist synes å gi like god seleksjon som 55mm Enkelrist/Sort-X i fiske etter torsk Oppnådde L50% og SR synes å være godt tilpasset gjeldende regler for minstemål og innblanding av undermåls torsk, samt hensynet til å unngå tap av fisk over minstemål. 4.2.2 60mm Fleksirist Som Tabell 1 viser endret L50% seg forholdsvis lite ved økning av spileavstanden fra 55- til 60mm. En hadde i utgangspunktet sett for seg en endring i middelseleksjonen på 3- til 5cm, mens en oppnådde ca 2cm. Det er spesielt to forhold en mener har påvirket resultatet. Det ene er at det ved testing av 60mm rist var mindre størrelse på fisken (se Figur 4 side 16: større andel av fisk mellom 35- og 52cm). Lengdefordelingen av fisk, f.eks. mye små fisk, har vist seg å påvirke plasseringen av L50%. Det andre er at det ved testing av 60mm rist var særdeles stor innblanding av krabbe og uer. Det antas at spesielt krabbe som fester seg i ristene kan påvirke seleksjonen negativt (se pkt. 4.4). På denne bakgrunn ser vi ingen grunn til å anbefale 60mm spileavstand til fordel for 55mm spileavstand. 4.3 BRUK AV INNERNETT Innernett kan benyttes for å stadfeste hvorvidt det foregår etterseleksjon i sekken ved testing av seleksjonssystemer. Hvis etterseleksjon foregår kan dette fremkomme ved at en får større innblanding av undermåls fisk og dårligere seleksjonsparametre (lavere L50% og lengre SR), ved bruk av innernett. Selv om en bare gjennomførte to hal med innernett, og det statistiske grunnlaget derfor er begrenset, viser resultatene at det foregår lite eller ingen etterseleksjon ved bruk av 135mm sekk med UC-lin (svart-lin) i overpanelet. 4.4 INNBLANDING AV UER/KRABBE Det var til tider stor innblanding av uer og Kamtschatka-krabbe i fangsten (se bilder side 9). Når oppsamlingssekkene var på fikk en forholdsvis mye uer i oversekken og nesten ingen uer i undersekken. Dette viser at uer søker fortrinnsvis opp ved unnslippelse. Generelt kan en anta at stor innblanding av uer vil påvirke seleksjon av torsk negativt, ved at torsken må konkurrere om tilgjengelig utslippsareal, spesielt i overrista. En observerte, igjen når oppsamlingssekkene var på, at det kunne stå forholdsvis store mengder krabbe i ristområdet. Dette syntes å være et mindre problem når oppsamlingssekkene ble tatt av. En antar årsaken ligger i at det da er en bedre vannstrøm gjennom og rundt ristene, slik at krabben lettere faller bak i sekken. Hvis krabbe blir liggende på ristene under tauing, kan en lett forestille

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 9 seg at dette påvirker seleksjonen negativt. Det virker ikke usannsynlig at så har vært tilfelle for noen av halene. Bilde: Til venstre: ca 200kg krabbe plukket ut av ristområdet etter ei tauing. Grimaldo holder et fint eksemplar. Til Høyre: Innblanding av uer i fangsten. 4.5 LENGDE / VEKTFORDELING Figur 5 side16 viser forholdet mellom lengde og vekt (kondisjon). Siden målinger av fisk og forskrifter mht minstemål etc relateres til fiskens lengde, mens seleksjonen i praksis relateres til fiskens bredde /kondisjon (bredden på fisken bestemmer om den slipper ut gjennom masker/spiler), tas det med en figur over forholdet mellom lengde/vekt. Kurven kan benyttes til sammenligning med lengde/vektforhold ved senere tokt, og en kan således avkrefte/bekrefte hvorvidt ulike seleksjonsresultater kan relateres til fiskens kondisjon.

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 10 5. KONKLUSJONER Toktet anses som vellykket. Vi fikk samlet et stort og godt datamateriale for å beskrive Fleksirist sine egenskaper med hensyn til seleksjon i fiske etter torsk. Samarbeidet mellom toktdeltakere og mannskap var meget godt. Bruker- og håndteringsegenskapene til Fleksirist er meget gode sammenlignet med eksisterende godkjente system. Årsaken ligger systemets konstruksjon, lav vekt og fleksibilitet i ristene. For datamaterialet under dette toktet gir den statistiske modellen Richard best tilpassing. Med 55mm Fleksirist var Middelseleksjon (L50%) og seleksjonsintervall (SR) hhv. 50,3- og 8,4cm. Med 60mm Fleksirist var tallene hhv. 52,2- og 10,4cm. Uten at direkte sammenligning er utført indikerer resultatene at L50% for Fleksirist er lik, eller noe lavere, enn hva som er oppnådd med Sort-X/Enkelrist. SR synes å være kortere med Fleksirist enn med Sort-X/Enkelrist. En kan således konkludere med at Fleksirist vil gi tilnærmet lik innblanding av undermåls fisk som Sort-X/Enkelrist. 55mm Fleksirist kombinert med 135mm PA-sekk gir vesentlig mindre innblanding av undermåls fisk i fangsten enn 135mm UC-sekk uten rist. I vårt tilfelle ville feltet ha blitt stengt hvis ikke rist hadde vært benyttet. Bruk av innernett i hovedsekken ga ingen endringer i seleksjonsparametrene. Dette antyder at det foregår liten eller ingen etterseleksjon i en sekk med UC-lin i overpanelet når Fleksirist blir benyttet. Som en overordnet konklusjon, på bagrunn av ovenstående og tidligere tokt, kan en hevde at det er dokumentert at Fleksirist gir like god seleksjon som eksisterende system i fiske etter sei og torsk. Takk. Til mannskap ombord i Bliki for godt samarbeid og god tilrettelegging. Til Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning for finansiering og organisering av toktet. Til toktdeltakere for god innsats og godt samarbeid. Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd. Bull Gummi-Industri AS har bidratt med rister og egeninnsats. Toktdeltakere: Snorre Angell Dagfinn Lilleng Jørgen Volstad Eduardo Grimaldo SINTEF Fiskeri og havbruk A/S Fiskeridirektoratet, Kontoret for fiskeforsøk og veiledning Norges Fiskerihøgskole Norges Fiskerihøgskole

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 11 6. REFERANSER Angell, Snorre. 1999: Utvikling av et fleksibelt seleksjonssystem for torsketrål. Hovedfagsoppgave i fiskeriteknologi, Fiskerikandidatstuditet. Norges Fiskerihøgskole, Tromsø; SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim. August 1999. 253 s. Angell, S., Lilleng, D., Hassel, K., Røttingen, Å., 2001: Seleksjonsforsøk med 50mm Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, 3. 12. april 2000. SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, Trondheim. Jan. 2001. 16 sider. ISBN: 82-14-02163-4. Angell, S., Lilleng, D., Kolbeinshavn, A., Volstsd, J., Larsen, R.B., 2001: Seleksjonsforsøk med 50mm Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, 21.sept 2.oktober 2000. SINTEF Fiskeri og havbruk A/S, Trondheim. Mai. 2001. 18 sider. ISBN: 82-14-014654. Angell, S., Andersen, M., Lilleng, D., Torsvik, O. K., 2001: Sammenligning av seleksjons- og håndteringsegenskaper mellom 50mm Sort-X og Fleksirist i bunntrålfiske etter sei. Forsøk ombord i Bliki, 9. 20. mars 2001. SINTEF Fiskeri og havbruk A/S. Juni 2001. 23 sider. ISBN: 82-14-01860-9. Bertelsen, B., Engås, A., Jørgensen, T., Misund, R, 1998: Seleksjonsforsøk med sorteringsrist i torsketrål i Nordsjøen. Forsøk med M/Tr. Comet i perioden 18.-29. juni 1997 med 50 og 45 mm spileavstand i Sort-X. F.DIR., NFH., HI, februar 1998. ICES report no.215: Manual of methods of measuring the selectivity of towed fishing gear. ICES august 1996. 126 s. Isaksen, B., Lisovsky, S., Larsen, R. B., Sakhnoe, V., 1995: Results from joint Russian Norwegian selectivity experiments on cod (Gadus morhua) in the Barents Sea with 55mm sorting grid systems, 15. 16. September 1995. Institute of Marine Research, Bergen, October 1995. 50s. Isaksen, B., Gamst, K., Kvalsvik, K., Axelsen, B.:1998: Sammenligning av seleksjons- og brukeregenskaper hos Sort- X og Enkelrist for topanels torsketrål. Forsøk utført ombord på M/Tr. Anny Kræmer ved Bjørnøya 15-28 august 1997. Havforskningsinstituttet, Bergen. 12 januar 1998. 15s. Isaksen, B., Gamst, K., Kvalsvik, K., Kristiansen, A.1998: Enkel sorteringsrist i topanels torsketrål. Sammenligning av seleksjons- og brukeregenskaper hos Sort-X og enkelrist (Sort-V). Fangstseksjonen, Havforskningsinstituttet, Bergen. Sept.1998. 30s. Larsen, R. B. & Isaksen, B. 1993: Size selectivity of rigid sorting grids in bottom trawls for atlantic cod (Gadus morhua) and Haddock (Melanogrammus aeglefinus). ICES mar. Sci. Symp., 196: 178-182). Larsen, Roger B. september1993: Utprøving av 50 mm Sort-X på uer blåkveite og sei. Forsøk ombord i F/F Jan Mayen i tiden 18. 28. August 1993 på fiskefelt fra Troms til Bjørnøya. Norges fiskerihøgskole, september 1993. 27 s. Larsen Roger B. & Gamst, Kjell. 1994: Direktefiske etter sei (Pollachius virens) med 50 mm sorteringsrist (Sort.-X) kombinert med 100 mm maskevidde i trålposen i torsketrål. Norges fiskerihøgskole, juli 1994. 35 s. Larsen, Roger B. 2000: Effektene av 55 og 50 mm sorteringsrist (Sort-X) kombinert med 135 mm pose i direktefiske etter sei. Seleksjonsforsøk med F/Tr. Ramoen, 31.mai 14. juni 1999. Norges fiskerihøgskole, 1999. 29s. Misund, R., Lilleng, D., Isaksen, B 2001: Sammenligning av sorteringskapasitet hos Sort-X og enkel sorteringsrist med hensyn til sei, juni 2000. Fiskeridirektoratet / Havforskningsinstituttet, Bergen, februar 2001. 16s. Repecaud, M., Mortreux, S., Facq, J.V., Robiez, S. & Depuydt, A.: Grids Trails, March 2000. Testing av fleksibelt seleksjonssystem i Flum-tank, Boulogne, Ifremer / SINTEF. SINTEF Fiskeri og havbruk AS, Trondheim. 2000. 40 s.

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 12 Tabell 2 Tokttabell Hal nr. Dato 2000 Posisjon Skutt Dyp Tauetid h min mm rist mm sekk % u/minstemål i HS Antall hovedsekk Antall oppssekk Kommentarer 1 1206 N 72 12, Ø 27 50 175 3 55 --- 135 37,3 2811 --- Første halet. Uten rist. 135mm PA sekk. 2 1306 N 70 59, Ø 29 11 270 4 00 55 135 8,1 3555 1939 Første hal med oppsamlingssekker. Pent vær. 3 1306 N 70 45, Ø 30 25 280 2 30 55 135 4,0 6135 1604 Mye fisk. 4 1306 N 70 46, Ø 30 41 210 3 00 55 135 6,8 5375 1546 Mye fisk og fin blanding. Noe krabbe i rista. 5 1406 N 70 45, Ø 30 25 200 4 10 55 135 9,2 1632 3841 Mindre størrelse på fisken. Krabbe i rista. 6 1406 N 70 33, Ø 31 02 160 2 30 55 135 9,4 5987 6905 Mye fisk i opps. ca 55/45 % fordeling over/undersekk. 7 1406 N 70 40, Ø 30 40 200 2 55 55 135 4,1 3144 1182 Noe uer i HS og oversekken. Pent vær fortsatt. 8 1506 N 70 46, Ø 30 13 170 3 45 55 135 5,9 3444 1388 Mye uer i oversekken. Ingen uer i undersekken. 9 1505 N 70 39, Ø 30 43 235 3 00 55 135 5,1 3835 2775 Noe uer i oversekken. 10 1506 N 70 46, Ø 30 13 170 3 35 55 135 9,3 2062 1534 Rister tettpakket av krabbe. System kontrollert før utlegg. 11 1606 N 70 33, Ø 31 09 150 3 40 55 135 8,3 3849 5669 Mye fisk i opps. ca 150 kg krabbe i rista. Noe sei og hyse. 12 1606 N 70 41, Ø 30 39 190 2 50 55 135 6,7 1903 1173 Noe krabbe. 13 1606 N 70 54, Ø 29 26 225 2 35 55 135 13,0 2481 3586 Noe krabbe. 14 1706 N 70 59, Ø 29 08 235 4 00 55 52 12,5 1904 2639 Innernett. Liten kuling. Innblanding av sei, uer og krabbe. 15 1706 N 70 58, Ø 29 12 225 4 15 55 52 15,0 2536 3752 Innblanding av sei, uer og krabbe. Siste hal før levering. 16 1906 N 70 58, Ø 29 15 200 4 10 55 135 30,4 2004 2850 Innernett tatt ut før utlegg. System sjekket. Noe uer. 17 1906 N 70 45, Ø 30 15 200 3 20 55 135 24,6 2369 2725 Mye små fisk og uer. Noe stor sei. 18 1906 N 70 39, Ø 30 45 195 3 40 55 135 13,9 1368 1316 Pent vær. 19 1906 N 70 45, Ø 30 12 180 4 00 60 135 14,9 1212 3240 Første hal med 60mm rist. Sveiper forlenget fra 80 til 120m. 20 2006 N 70 19, Ø 31 20 210 3 45 60 135 15,6 2589 2830 Noe sei, mye krabbe. 21 2006 N 70 15, Ø 31 15 200 4 00 60 135 12,9 1412 2192 Små fisk, mye krabbe, noe sei 22 2006 N 70 19, Ø 31 19 200 3 15 60 135 22,0 820 1418 Pent vær. Krabbe og litt sei. 23 2006 N 70 28, Ø 31 15 210 2 30 60 135 18,6 6418 6850 Mye og små fisk. Fulle oppsamlingssekker. 24 2106 N 70 36, Ø 31 00 195 1 45 60 135 21,5 2221 2401 Fastkjøring, heilt bruk. 25 2106 N 70 28, Ø 31 12 210 2 30 60 135 8,2 3861 3874 Siste hal med oppsamlingsekker 26 2106 N 70 35, Ø 31 03 220 3 05 55 135 11,6 --- --- ca 125 kasser netto. PA-sekk + rist. 27 2206 N 70 29, Ø 31 15 200 3 15 --- 135 33,6 --- --- ca 140 kasser netto. UC-sekk uten rist 28 2206 N 70 39, Ø 30 44 200 3 20 --- 135 39,8 --- --- ca 140 kasser netto. UC-sekk uten rist 29 2206 N 70 39, Ø 30 45 210 3 50 55 135 11,9 --- --- ca 120 kasser netto. PA-sekk + rist

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 13 Tabell 3 Seleksjonsresultater Hal mm mm Logit Richard nr. rist sekk L50% SR Deviance L50% SR Deviance 2 55 135 48,7 8,2 163 49,3 8,8 141 3 55 135 47,4 6,5 209 47,7 6,7 202 4 55 135 46,2 12,1 199 46,2 12,3 199 5 55 135 56,2 11,3 137 56,6 10,4 125 6 55 135 49,8 6,3 286 50,1 6,2 272 7 55 135 49,1 6,8 99 49,7 7,2 74 8 55 135 49,0 8,5 200 49,9 9,5 134 9 55 135 50,0 6,6 177 50,8 6,7 127 10 55 135 50,0 9,2 148 50,7 9,4 111 11 55 135 52,3 7,5 249 53,0 6,9 132 12 55 135 49,6 7,1 91 50,4 7,4 57 13 55 135 50,8 8,5 346 51,4 7,8 253 14 55 52 50,8 8,8 170 52,1 8,2 62 15 55 52 50,7 9,1 184 51,6 8,4 95 16 55 135 48,7 12,1 316 49,8 10,9 155 17 55 135 48,3 10,9 298 49,3 10,7 195 18 55 135 48,9 7,7 89 49,6 7,6 64 19 60 135 54,8 9,7 234 55,6 7,8 110 20 60 135 50,4 10,4 391 51,8 10,6 234 21 60 135 52,0 9,5 134 53,0 8,8 87 22 60 135 52,0 12,5 138 52,9 11,1 87 23 60 135 49,0 11,3 367 49,5 11,4 333 24 60 135 49,8 13,7 250 51,4 14,8 136 25 60 135 50,7 7,6 235 51,8 7,7 131 55mm rist, 15 hal 135mm UC-sekk 55mm rist, 2 hal 52mm sekk 60mm rist, 7 hal 135mm UC-sekk 49,7 8,5 Snitt 50,3 8,4 Snitt Deviance Deviance 50,7 8,9 Logit 51,8 8,3 Richard 51,2 10,5 213 52,2 10,4 147

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 14 Tabell 4 Samlede data fra EC Model LOGIT RICHARD 55mm rist, 15 hal 55mm rist, 15 hal 55mm rist, 2 hal, innernett 55mm rist, 2 hal, innernett 60mm rist, 7 hal 60mm rist, 7 hal

Relativ fordeling (cm) Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 15 Figur 2 Eksempel på bruk av to ulike statistiske modeller (Richard og Logit) for behandling av data. 7 6 5 Uten Fleksirist Med Fleksirist 4 3 2 1 0 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Lengde fisk (cm) Figur 3 Størrelsesfordeling på fangsten med og uten Fleksirist

Vekt i gram Relativ fordeling (%) Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 16 6 5 Relativ 55mm Relativ 60mm 4 3 2 1 0 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Lengde fisk (cm) Figur 4 Relativ lengdefordeling av fisk ved testing av 55- og 60mm Fleksirist 7000 6800gr/87cm 6000 5000 4000 4080gr/78cm 3000 2000 1950gr/64cm 1000 690gr/45cm 1250gr/54cm 0 505gr/40cm 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 Lengde i cm Figur 5 Lengde/vekt på torsk fra forsøkene.

Fleksirist Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 17

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 18 Seleksjonssystemet Fleksirist sin oppbygging SINTEF Fiskeri og havbruk A/S Snorre Angell Figur 6 Plassering og konstruksjon av Fleksirist

Seleksjonsforsøk med 55- og 60mm Fleksirist. Torsk 19 N o M a t N H N o M a t N H U n d e r p a n e l O v e r p a n e l 7 70# 7 7 0 # 7 4 PE db160 36 5, 7 6 1 N 1 B 7 4 P E db1 6 0 36 5, 7 6 1 N 1 B 23 25 6 46# 50# 23 25 6 4 6 # 5 0 # 6 4 PE db160 20 3, 2 AN 6 4 P E db1 6 0 33 5, 2 8 AN 25 6 4 12# 5 50# 12# 4 4 PE db160 24 3, 8 4 5 4 PE db160 24 3, 8 4 8 AN 60# AN 25 6 4 1 2 # 5 5 0 # 1 2 # 8 1, 8 PA 60 40 2, 4 AN 8 25 2 12# 6 5 60# 6 25 12# 50# 4 4 P E db1 6 0 24 3, 8 4 5 4 P E db1 6 0 24 3, 8 4 8 AN 6 0 # AN 8 1, 8 PA 60 40 2, 4 AN 2 4 PE db160 16 2, 5 6 AN Figur 7 Tråltegning av nettseksjon 500 0 50# 2 4 P E db1 6 0 3 0, 4 8 8 25 2 1 2 # 6 5 6 06# 25 1 2 #