HVORDAN KAN FRIICSJON MELLOM MIS JON~RER REST u NNGAS?

HVORDAN KAN FRIICSJON MELLOM MIS JON~RER REST u NNGAS? av ENOK OSNES Dette foredraget ble l~oldt au skolestyrer Osnes for flere &r sidell. Det belrn?idler et vnltskelig tellla sol,^ neppe er nzindve nktt~elt i dag milt Uet vur dell gaitgel& slnlluskriptet ble laget. At Emk Oslbes azed sin rnlzke skilckelse ikke Zeltger gdv iblatbt oss, gir lbu~zs ord e?t sml'zig vekt. Det blir rioe av et dndelig testnmel~te ti2 nllc som l~nr tatt nrvelt opp otter l~os~. - Red. Ordct friksjon er i dette tilfelle lint fra fysikken. Det betegner den innbyrdes motstand mcllom to legemer ved gnidning. Jo ujevnere overflate dess storre friksjon og jo jevnere dess mindre. Friksjonens storrelse beror ogsi pi selve stoffet i vedkommende legeme. Hos noen er friksjonen stnrre, mens den hos andre kan reduseres sterkt. Men den kan aldri bli lik null. Ti1 8. overvinne friksjonen kreves kraft, og ved sterk friksjon utvikles varme. Den kan bade viere ti1 skade og ti1 nytte. Negrene tenner ild med friksjonsvarme, men i akslingene i et moderne maskinere er den farlig, om den ikke reduseres og holdes inncn visse grenser. Derfor er bruken av olje nodvendig. Det vi her skal tale om, er den friksjon som oppstir mellom menneskelige viljer, naermere bestemt misjonaerers viljer. En skulle tro at det ikke skulle bli stort tale om friksjon mellom dem som har &n Herre og er lralt ti1 ett hip, med 6n tro pi &n Gud, sorn er alles far, og dessuten er jo vkrt ma1 i hovcdsaken det samme, men det holder dessverre ikke stikk. S i dimt er virt syn, si stykkevis vir forstand, og si stor makt har det gamle menneske i oss, at friksjonen ofte blir rent farlig. A, hvor mangen en herlig plantning i Herrens vingird er ikke blitt avsvidd av denne farlige ild! 13

Friksjonen kan ha forskjellige ytringsformer og vrere av forskjellig grad. Den kan vrere permanent eller leilighetsvis. HovedspersmBlet er ni for oss hvordan en skal kunne unngb friksjon. Med et realistisk syn ph menneskelivet og pi historien skulle det ligge naermest B sporre: Kan den da i det hele unngl? Kan denne Bndelige friksjon reduseres ti1 null? En kunne fristes ti1 B besvare dette sporsmil med et bestemt nei. Og dog, i sterskilte tider er den blitt betydelig redusert. Ta for eksempel aposteltiden, forfolgelsestiden og vekkelsestider ennb i vke dager. Den ble i det forste tilfelle holdt i tramme av et indskraftig liv, i det annet kom den liksom bort under den store y t r e friksjon, og i det siste tilfelle drukner den i den forste kj~rlighets indsbolge. Den forste tilbakegang i slike tider pleier gjerne i melde seg ved at det plutselig oppstk friksjon i flokken. Det ser ut sorn hadde Qndens olje gjort friksjonen uskadelig, og sorn om kjrerlighetens hellige alterild hadde fortrengt den fremmede ild. Dette gir oss med det samme noen hovedlinjer B gb etter, men en ser atter og atter eksempler pb at det nettopp ti1 slike tider og mellom slike personer plutselig har forekommet friksjonseksplosjoner si voldsomme sorn aldri ellers. Disiplene vandret etter Jesus ti1 Jerusalem, Paulus og Barnabas med hele sin sjel opptatt av evangeliets forkynnelse, samt to medlemmer av emodermenigheten, i Filippi, som hadde gjort seg saerlig fortjent ved arbeidet i Guds rike. Ingen var utenfor den fryktelige friksjonsfares rekkevidde, og rett sorn det er finner vi bide hos Jesus og apostlene formaninger som sikter pi i forebygge dette ondet, sb vi ser hvor faren 1i endog for de forste kristne. Det synes heller ikke % vaere en sserlig barnesykdom sorn en har lett for i la vokse av seg. - Stundom blir friksjonen bent frem opparbeidet for politiske formil. Ofte er det i finne opphavet ti1 noe ondt det forste skrittet ti1 & bli det kvitt. Vi skal derfor peke pi en del av friksjonens kildespring for om mulig B finne noen midler som lran hjelpe oss i denne seige kampen: 14

I, drsaker ti1 frihjon. 1. Lyst ti1 tom @re. Paulus formaner ofte ti1 i swke sann sere si det skulle vsere i sin orden, men den tomme seren vil han ikke vite av. Gal. 5, 26. Fil. 2, 3. - Fil. 5, 8: salt som er sere verdt, gi akt pi det.~ Rom. 15, 20: ~Herlighet og sere og fred skal times etc.), Noen eksempler pi sann sere: Rom. 15, 20: ssatte min sere i i forkynne Kristus der hvor han ikke f0r var nevnt.)) 1. Kor. 9, 15: sheller d0 enn at noen skulle gjme ti1 intet det jeg roser meg av.> 2. Kor. 1, 12: evir ros at vi har vandret i hellighet og renhet.~ 2. Kor. 5, 9: asetter vir sere i i tekkes ham.> Fil. 2, 16: atil ros for meg pi Kristi dag.x 1. Tess. 4,11: asett eders rere i i leve stille og ta vare pi eders egne ting.x (Dette er sagt i forbindelse med formaning ti1 broderkjserlighet, friksjonens motsetning.) Paulus var en helt pi serens helligste mark, og han var ikke redd for i sette seg serefulle mil, men han ant at den tomme sere bare egget og gjorde ondt. Det i s0ke den er en vederstyggelighet bide for Gud og mennesker. A trakte etter menneskers ros, er asom i ville fange vind i et nett>, i strekke seg etter det hwye uten i vsere tro i det smi, er som et markstukkent tre. Nir noe skal vsere slik eller slik fordi j e g kom pi det, eller noe skal latterliggjwres fordi j e g ikke kom pi det, da kan du vsere viss pi det blir ti1 friksjon og varme, ti1 tennene bites sammen og @yet skyter lyn. Gud fri oss fra denne tomme seres eggende gift! Men stundom kan det bli nradvendig & ta oss selv i skole ogsi overfor snken av den sanne seren. Nir vke kamerater legger hele sin sjel i arbeidet eller i et gudfryktig liv, og vi begynner i fclle at vi enten pi grunn av manglende evner eller pi grunn av manglende troskap seiles akterut, da skyter det si lett en bitter rot opp, og vi begynner i se etter feil eller i tale om svermeri. 0yet blir mmkt og sjelen sur. Da er det pi tide % spenne sannhetens belte pi og st& satan imot! 2. Egennytte. Fil. 2, 4: use ikke hver pi sitt eget beste men enhver ogsi pi andres.,) Nir du merker at din medarbeider alltid er etter enhver fordel, og alltid med begjserlighet swker 15

det beste for seg, da tennes lett en eggende ild i hjertet, og da gjelder det i huske at det alltid er saligere i gi enn i ta. Din lonn er hos Gud. Es. 49, 4. 3. Mange1 pd respekt for andres arbeid og synsmdter. Du kan med sikkerhet gi ut fra at enten du tror det eller ikke, si er i ni av ti tilfelle din medarbeiders virksomhet bygget opp under de samme banner og de samme kamper som din egen. Det er en naturlig ting i hevde sin egen individualitet ved soke de for en selv mest naturlige fremgangslinjer. Men riv aldri ned hva en annen har bygget for du er sikker pi at du har forstitt hans plan og hans arbeid. Du vil i de fleste tilfelle finne at det som er gjort, var vel verdt umaken, og selv hvor du intet finuer, vil ikke ditt forsok pi i forsti vaere spilt. Du gjor en st~rre gjerning nir du finner tanken i en annens arbeidside og kontakten mellom denne og din egen individualitet, og si fortsetter i bygge videre, enn om du river alt ned ti1 grunnen og begynner pi nytt. Det vil iallfall vaere sant i de fleste tilfelle. Det vil som regel vaere det mest okonomiske, det mest broderlige, det mest ydmyke, ja, ogsi det mest gudfryktige i rive ned minst mulig. For husk at en annen rimeligvis med full rett kan si med Paulus: ~Jeg tror ogsi i ha Guds ind.~ Tenk deg om f0r du forkaster en mann som har vaert vist tillit av din medarbeider. Den ofte forekommende mange1 pi respekt for hverandres arbeid blant oss misjonaerer kan ha vesentlig to vidt forskjellige irsaker : a) Selvgodhet, som ikke formir i se noe dugende i det som andre har gjort, eller som iallfall finner sitt eget s i meget og selvfprlgelig bedre, at det en annen har gjort, ikke er verdt salt ti1 sammenligning. Si blir det i opponere og maskinere ti1 en annens mangler og ens egne fortrinn er blitt klar for andre. Disse bestrebelser kan meget ofte ende med en skuffelse. I denne forbindelse skal det nevnes en tankefgring, som pi en viss mite har noen rett, men som lett forer ti1 friksjon: At 16

- en overfor andres synsmiter ser seg nwdt ti1 i hevde en saerskilt mening for sin egen karakters skyld. aen kan ikke alltid hoppe etter andre.~ Her er det i merke, at dersom en med troskap saker i utvikle fasthet og selvstendighet i karakteren, si vil en i sitt eget indre liv og nir det gjelder ens plikt mot Gud og mennesker, finne si meget ti1 i utvikle sin karakter pi, at en nir en har gjennomarbeidet det materialet, vil finne meget liten trang ti1 & wve seg i karakterfasthet ved smilig pist&elighet. b) En annen grunn ti1 manglende hensynsfullhet mot andre har en noe hsyere opprinnelse. Enhver kristen og misjonaer saker som regel i stille sine egne handlinger og anskuelser i forhold ti1 Guds vilje, og vil gjerne modifisere dem ti1 overensstemmelse med denne. Nir en si er blitt aklar over Guds viljex, sh finner en ingen som helst grunn ti1 ettergivenhet for andres mening. Nei, det blir meget mer en samvittighetssak i vaere piholden, og si finner en seg en vakker dag midt inne i en heroisk kamp med sin medarbeider for i bevare den ti1 seg overleverte Guds vilje. Pi dette omride har det uten tvil vaert utkjempet noen av de mest alvorlige kamper, men ogs& noen av de mest nwdvendige. Og dog, det er ikke pi noen mite trygt i gi inn i en slik kamp uten apostelen Jakobs redegjwrelse av dette sparsm&l: Jak. 3, 13-18. Han karakteriserer visdom fra oven s& klart at ingen trenger ta feil: Fsrst ren, dernest rimelig, fredsommelig, ettergivende, full av barmhjertighet. Tenk ettergivende, og dog ren visdom fra oven. 4. Av andre irsaker ti1 friksjon vil jeg bare nevne: Et sdrt og ncertagende sinn. Miskjennelse. Spott og harselas. Jfr. Efes. 4, 31-32. La ingen av dem fh plass! 5. Det er nndvendig her i si et scerskilt ord ti1 ledere. En leder fnler seg lett mer fri ti H velge for andre. Ja, en synes endog en har en viss rett ti1 i velge for andre. Under visse forutsetninger kan det vsere noe i dette, men det er meget viktigere i legge vekt pi nwdvendigheten av i sette seg inn i andres stilling for den som vil vsere leder for andre med forstand. En 2 - Norsk 'Ndsekrlft for Mlajon I. 17

leder i Guds rike er ikke kalt ti1 i herske over andres vei og vilje, men han er satt som mwnster for hjorden. 2. Tim. 2, 23-24. Han er satt ti1 rned forstielse B hjelpe enhver til rette pi aen vei Herren har anvist for den enkelte. Glemmer han det, vil han snart komme til i virke som sand i wyet: En flom av tirer, smertelig friksjon, forblindelse og forkvakling bide hos seg selv og andre hva Guds vei og vilje angbr. M~ter en sine medarbeidere rned mistillit og kritikk, uten vidsyn og hjertelag, si er en si visst feil anbrakt i lederstilling. 6. Et par ord om kritikk er ogsi nadvendige: Meget kritikk virker pi samarbeidet som sand i et maskineris lager. Smilig kritikk virker bare ondt, selv om den ofte synes ganske uskyldig. - Nir det gjelder dypere vurdering av forhold, arbeidsmetoder, evner og anlegg hos andre etc., sb kan dette ofte slett ikke unngis, men mangler det kjerlighet og sympati, si vil hele prosessen svare ti1 en veiing rned falske lodd. Dessuten mi en alltid vere oppmerksom pi at en handling ikke beh~ver i vere feilaktig om den forfeiler sitt ma, ja, endog om den kommer ti1 % virke det motsatte av det som var tanken rned den. Vi ser dette illustrert i mange tilfelle hos Jesus. 11. Hvordan skal friksjon kunne unngh? 1. En mi prwve i sette seg inn i andres stilling, ikke rned det formil i finne feil, men for i vinne forstielse og finne en rimelig forklaring pi det en ikke forstir. Dette vil oftest lykkes, og uto understand, is to forgives. Ja, en gir visst heller ikke for langt, om en i visse tilfelle swker B finne en unnskyldning for den annen part. For det nytter ikke 9. komme bort fra det faktum, at vi alle sammen er slik, at vi rett og slett ofte trenger unnskyldning, og det er da meget bedre bide for en selv og andre i finne en i stedet for i kreve en. Det er iallfall det vi gj~rned vbre virkelige venner. 2. V@r amhjertede mot hverandre (Rom. 12,lO). Noen g&r omkring rned permanent forstening i hjertet like overfor en eller flere mennesker. La oss ved Guds nide se % bli kvitt slike

forsteninger. Si et godt ord nir du kan, det vil si nk det er noe godt B si, om den som du ikke kan fordra, ikke for i skjule dine sanne tanker, men for i bli kvitt forsteningen i hjertet. Vis velvilje, vennlighet og ettergivenhet, og du skal se det jevner ting ut. Du fir heller ikke bli lei om du misoppfattes og du fir et og annet mistenksomt blikk. Trikk det under fot, og det vil i de fleste tilfelle snart forsvinne. Sp~rsmilet om andres feil kommer som regel fra et hardt hjerte. Det omme hjerte er si redd for i bli skuffet, at det meget nodig sp5r fgrenn det er sikker pi i fi et gledelig svar. 3. Voer oppriktig. Det er en falsk oppriktighet, som enten bevisst eller ubevisst trekker ord av andre om en eller annen og si straks fder en slags plikt ti1 B gi og si det ti1 vedkommende. <For,> tenkes det si skjent, gdet er jo s~rgelig at han eller hun ikke skal vite hva som blir sagt om dem, og det er naturligvis ingen som er zrlig nok ti1 i si dem det.2 Ja, slik tenkes det, og si betror en vedkommende hva som er sagt, eller antyder det kanskje bare i forblommede talemiter (noe som er dobbelt si drende). Det er ikke alltid gjort med beregning, men med eller uten beregning, tar jeg ikke i betenkning i si, at denne form for oppriktighet er fra satan. Og hvis ikke den person det vedgir, har sjelsstyrke nok ti1 B gi det sin rette adresse og trikker det under fot som om det aldri var sagt, si vil slike uoppriktigeh opplysninger etterlate sviende sl og bitter smerte. Men den samme oppriktighet er som et bevarende salt i alt sant vennskap og alt sunt samarbeid. A omtale det du finner i klage pi hos en annen, i vennlig ipenhjertethet, kan ofte rette pi vanskeligheter, men ellers gjelder det vel ogsi her at kan en tie med fred i hjertet, si er det gull i tie. Iallfall skulle vi 0ve oss i bide % tile oppriktighet og % vise oppriktighet. Den vil pi en viss mite virke som en slags friksjon, men denne slags friksjon hindrer ikke. Tvert imot fremmer den sann vekst. Det er nemlig, pi grunn av den menneskelige natur

en friksjon som ikke kan unngis - en slipning foretatt av Guds ind. Han bruker mange midler ti1 det, men et av de behageligste midler han anvender, er gode, sanne, gudfryktige mennesker, som han lar oss mete pi vir vei. Disse skulle vi vere takknemlig for (Ordspr. 27, 17). 4. Kjenne seg selv. Det beste middel mot friksjon er dog kjerlighet. 1. Kor. 13. Den virker mange ting som er den aller sikreste motgift mot dette ondet. Det er ikke nok i elske menneskene for deres egen skyld - enn ikke din Venn. Hvis du gjar det, vil kjzrligheten meget lett slippe opp, og en stir der igjen med skuffelsen, tomheten, ja, kanskje endog med hat. Nei, vi mi lere i elske for Jesu skyld. Da, og da alene, har vi sikkerhet for at kjzrligheten vil vare ved, for da er vir kjerlighet ikke lenger avhengig av menneskers fortjeneste, men av Kristi fortjeneste. Det er Bn ting vi ikke mi glemme, og det er at friksjonen mi enhver motarbeide i sitt eget hjerte. Det er ingen annen effektiv vei Q bli kvitt den. Her stir Jesus og byder oss sitt gagnlige ik. Han alene kan gi kraften ti1 i seire i dette stykket. Vi ser hvor omhyggelig alle skarpe hjerner og alle kvasse kanter er gjemt pi et ordentlig seletay. Jesu Qk avrunder alt, og den som har fitt sin sjel gardert ved i ta dette pi, er alene sikret mot friksjonens onde. Det er ingen hjelp i i tenlre pi i unngi sirende stet. Det eneste du kail gjere, er i ta rett imot dem, og det lteres bare i Jesu skole, hvor saktmodighet og ydmykhet er hovedfag. Ti1 en eller annen tid, i en eller annen form vil stet komme, men den som er forsynt med Jesu ik kan ingen skarpe kanter ske - iallfall vil de ikke gi noe varig m8n. Med dette ik unngir du best i state andre - bli irsak ti1 friksjon -, og med det er en best skikket ti1 % ta brodden av alle stet. Jeg har altsi ikke maktet i finne noen ny og bedre lesning pi dette vanskelige spersmilet, men jeg har etter evne prevd i peke pi den gamle, og den er jeg overbevist om er effektiv for den som vil bruke den. Mi Gud fi hjelpe oss alle ti1 det! 20