STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 556 STATISTIKK OVER LAVINNTEKTSGRUPPER 1970 STATISTICS ON LOW INCOME GROUPS 1970 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1973 ISBN 82-537-0257-4

FORORD Denne publikasjonen inneholder opplysninger om størrelsen av inntekt og formue for forskjellige grupper av inntektstakere og husholdninger. Opplysningene bygger på skattelikningsmaterialet fra inntekts- og formuesstatistikken 1970. Statistisk Sentralbyrå har tidligere utgitt publikasjonenp Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 (NOS A 462) og LavinntektsundersOkelsen 1967 (SA 4) som bygger på inntekts- og formuestatistikken 1967 og forbruksundersøkelsen 1967. For 1970 er det ikke foretatt noen forbruksundersokelse, og statistikken over lavinntektsgrupper for dette år inneholder derfor ingen forbruksdata. Konsulent Ole BjOrklund har ledet arbeidet med statistikken. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 12. april 1973 Petter Jakob Bjerve Petter Myklebust

PREFACE This publication contains data on the size of income and property for different groups of income earners and households. The data are based on the tax assessment data from the Income and Property Statistics 1970. Central Bureau of Statistics has previously issued the publications Statistics on Low Income Groups 1967 (NOS A 462) and Survey of Low Income Groups 1967 (SA 4) which are based on the Income and Property Statistics 1967 and the Survey of Consumer Expenditure 1967. A survey of consumer expenditure for 1970 has not been made. Consequently, th Statistics on Low Income Grows 1970 do not contain any consumer expenditure data. This publication has been prepared under the supervision of Mr. Ole BjOrklund. Central Bureau of Statistics, Oslo, 12 April 1973 Petter Jakob Bjerve Pettr. Myk11ust

INNHOLD Prinsipper og definisjoner I. Innledning Side 7 II. Det statistiske materialet Definisjoner og grupperinger 1. De statistiske enheter a. Inntektstaker b. Husholdning 2. Inntektstakerens inntekt 3. Inntektstakerens disponible likningsinntekt 4. Husholdningens inntekt 5. Husholdningens disponible likningsinntekt 6. Husholdningens nettoformue 7. Stilling i husholdningen 8. Kjønn 9. Skattlegging 10. Husholdningstype 11. Sosioøkonomisk gruppe 12. Alder 13. Antall inntektstakere i husholdningen 14. Ekteskapelig status 15. Omfanget av sysselsettingen (lønnstakere) 1004,10 7 8 8 8 8 8 9 10 10 10 11 11 11 11 12 12 12 13 13 Sammendrag på engelsk, 14 Tabellregister 1 18 Vedlegg 1. Tidligere utkommet 2. Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden 1. januar 1972 3. Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndboker (SSH),, woos..ogoosso 129 131 135 Standardtegn Tall kan ikke forekomme Null 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

CONTENTS Principles and definitions I. Introduction Page 7 II. The statistical material III! Definitions and classifications 1. The statistical units a. Income earner,, b. Household..,..., 2. Income of the income earner 3. Disposable assessment income of the income earner 4. Income of the household 5. Disposable assessment income of the household 6. Net property of the household 7. Status in the household, 8. Sex 9. Taxation 10. Type of household 11. Socio-economic group 12. Age 13. Number of income earners in the household 14. Marital status 15. Duration of employment (salaried employees and wage earners) 8 8 8 8 9 8 10 10 10 11 11 11 11 12 12 12 13 13 English summary 14 Index of tables 20 Appendices 1. Previously issued 129 2. Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January 1972 131 3. Selected publications in the series Statistisk Sentralbyrås HåndbOker (SSH) 135 Explanation of Symbols Category not applicable Nil 0,0 Less than 0,05 of unit employed

7 PRINSIPPER OG DEFINISJONER 1. Innledning Hovedformalet med statistikken over lavinntektsgrupper 1970 var 5 skaffe en oversikt over de gruppene i befolkningen som synes a ha de laveste materielle levekår. Som grunnlag for statistikken forelå skattelikningsmaterialet fra inntekts- og formuesstatistikken 1970 1 ). De materielle levekår tok en sikte pa å belyse ved a gruppere inntektstakere og husholdninger etter storrelsen av inntekt og formue. De begreper som er brukt i denne forbindelse er inntektstakerens inntekt, inntektstakerens disponible likningsinntekt, husholdningens inntekt, husholdningens disponible likningsinntekt og husholdningens nettoformue. For ytterligere å beskrive de forskjellige grupper som er skilt ut er de statistiske enheter også gruppert etter kjennemerkene stilling i husholdningen, kjønn, skattlegging, husholdningstype, sosioøkonomisk gruppe, alder, antall inntektstakere i husholdningen, ekteskapelig status og omfanget av sysselsettingen (lønnstakere). II. Det statistiske materialet Det statistiske materialet er basert på opplysninger fra den ordinære skattelikning 1970. I noen tilfelle er det også tatt hensyn til rettingene ved klagebehandlingen. Innsamlingen foregikk ved at skjemaer ble sendt til likningskontorene som stod for utfyllingen. I tillegg ble det innhentet visse opplysninger fra Direktoratet for sjømenn. Statistikken ble utarbeidd på grunnlag av oppgaver for et utvalg av 14 168 personlige inntektstakere 2). Utvalget bestod av to deler. Den første delen, utvalget av inntektstakere med høy inntekt/formue, omfattet alle inntektstakere som ved statsskattelikningen 1969 hadde en antatt inntekt lik kr. 125 000 eller mer og/eller en antatt formue lik kr. 750 000 eller mer. Denne del av utvalget ble supplert med de inntektstakere som ved statsskattelikningen 1970 hadde en antatt inntekt lik kr. 150 000 eller mer og/eller en antatt formue lik kr. 1 000 000 eller mer, og som ikke allerede var med i utvalget på grunnlag av statsskattelikningen 1969. Dessuten ble alle inntektstakere som var gift med en inntektstaker med høy inntekt/ formue og alle inntektstakere som ble forsørget 3) av og som bodde sammen med en inntektstaker med høy inntekt/formue tatt med. Denne del av utvalget omfattet i alt 6 617 inntektstakere. Den andre delen av utvalget, leilighetsutvalget, var et tilfeldig utvalg. Denne delen omfattet alle inntektstakere 4) som inngikk i et utvalg av private husholdninger som ble trukket på grunnlag av adresser fra navne- og adresseregisteret. Inndelingen i adresser svarte i store trekk til en inndeling i leiligheter. Trekningen ble foretatt i to trinn. Første trinn bestod i å trekke tilfeldig 93 utvalgsområder blant 1 541 primærområder stratifisert etter geografisk område og næringsstruktur. Det var i alt 53 strata. Annet trinn bestod i å trekke tilfeldig et utvalg av husholdninger på grunnlag av adresser fra navne- og adresseregisteret over befolkningen i de 93 utvalgsområdene. Leilighetsutvalget har den svakhet at det ikke er representativt når det gjelder institusjonsbefolkningen, dvs. personer som oppholdt seg på aldershjem, pleiehjem m.v. Videre har personer som ikke var registrert på en bestemt adresse når utvalget ble trukket, falt utenfor. Leilighetsutvalget omfattet i alt 7 551 inntektstakere. Tallene i statistikken er beregnet ved en "oppblåsing" av de innsamlede utvalgstall mot skattestatistikken 1970. For leilighetsutvalget ble følgende oppblåsingsfaktorer nyttet: 292 for tallet på inntektstakere 5) og husholdninger, 285 for alle inntektsbeløp og 299 for alle formuesbeløp. De forskjellige oppblåsingsfaktorer ble bestemt ved at tallet på inntektstakere ble blåst opp mot tallet på skattytere i skattestatistikken, inntektsbeløpene mot antatt inntekt og formuesbeløpene mot antatt 1) Publikasjoner: Inntektsstatistikk 1970 (NOS A 543) og Formuesstatistikk 1970 (NOS A 542). 2) For definisjon av inntektstaker se side 8. 3) En inntektstaker er regnet som forsorget når det ble gitt barnetrygd, forsorgerstonad eller særfradrag (p.g.a. forsørgelse) for vedkommende. 4) De inntektstakere som allerede var med i den første delen av utvalget ble holdt utenom. 5) En oppblåsingsfaktor på 292 innebærer at en gruppering på 584 inntektstakere i en rute i en av tabellene svarer til 2 inntektstakere i primærmaterialet, en gruppering på 876 svarer til 3 inntektstakere osv., dersom ingen av disse inntektstakere tilhørte utvalget av inntektstakere med høy inntekt/formue.

8 formue i skattestatistikken. (For utvalget av inntektstakere med hy inntekt/formue, som ble basert på en fullstendig telling, ble det ikke foretatt noen oppblåsing av tallene.) Det må i denne forbindelse understrekes at det vil være forholdsvis store feilmarginer på en del av spesifikasjonene på grunn av at materialet er basert på et utvalg av befolkningen. III. Definisjoner og grupperinger 1. De statistiske enheter a. Inntektstaker Alle personer som ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen er regnet som inntektstakere. Det innebærer at ektefeller som ble liknet hver for seg (særskilt likning) alltid er regnet som to inntektstakere l). Også ektefeller som ble liknet under ett (felles likning) er regnet som to inntektstakere dersom det forelå separat oppgave for hver av ektefellene. ForsOrgede personer, dvs. personer som det ble gitt barnetrygd, forsorgerstonad og særfradrag (p.g.a. forsorgelse) for, er regnet som inntektstakere dersom de var særskilt 2) eller selvstendig 3) liknet. For hver inntektstaker har en opplysninger om eventuell ektefelle, forsorgede barn og andre forsørgede personer som ikke er inntektstakere. Eventuell inntekt og formue til disse personene er slått sammen med inntektstakerens inntekt og formue. Også personer som ikke hadde noen inntekt i det hele tatt ved skattelikningen, f.eks. på grunn av sykdom, er regnet som inntektstakere dersom de ble behandlet som selvstendige enheter ved skattelikningen. b. Husholdning Som hovedregel gjelder at alle personer som bodde i samme leilighet og hadde samme etternavn er gruppert i samme husholdning med det unntak at det er sorget for at det aldri er mer enn ett ektepar i hver husholdning. Ektefeller er gruppert i samme husholdning og forsorgede personer er gruppert sammen med forsorgeren uavhengig av etternavnet. Målet var å få gruppert alle fra samme familie som bodde i samme leilighet i en husholdning, men regelen om samme etternavn forte selvfolgelig bare til en tilnærmet riktig gruppering. 2. Inntektstakerens inntekt Inntektstakerens inntekt 4) består av summen av to inntektsbeløp beregnet av likningsmyndighetene, (i) antatt inntekt pluss særfradrag ved statsskattelikningen 5) og (ii) antatt inntekt ved sjomannsskatteordningen. Dersom den antatte inntekt ved statsskattelikningen var positiv, er belopet tatt med uavhengig av om det var iliknet skatt på inntekten eller ikke. Negativ antatt inntekt ved statsskattelikningen er satt lik null. Definisjonene av de enkelte deler av inntekten er fastlagt gjennom skattelover, likningsforskrifter og likningspraksis. Ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper er det flere svakheter ved dette inntektsbegrepet. Alle skattefrie inntekter falt utenom. Dette gjaldt mange sosiale ytelser som barnetrygd, forsorgerstonad, ytelser etter lov om syketrygd, arbeidsloshetstrygd, en del ytelser fra folketrygden 6), sosialhjelp, husleiestonad etter husbankloven og dagpenger i frivillig syke- og ulykkesforsikring. Andre skattefrie inntekter var stipendier til skoleelever og studenter, kost og losji samt dagpenger og forsorgertillegg m.v. for vernepliktige, gevinster ved salg av verdipapirer når kjøp og salg av verdipapirer ikke ble drevet som ledd i næringsvirksomhet, gevinster i de fleste former for lotterier, arv, gaver og en del private stonader. Inntekt av varige forbruksgoder, utenom inntekt av 1) Den særskilte likning gjaldt bare inntekt ved arbeid, næringsdrift eller annen virksomhet. Hvis ektefellen med den laveste inntekt av nevnte art også hadde annen inntekt eller formue, ble denne inntekt og formue liknet hos den andre ektefellen. 2) Barn under 17 år kunne liknes særskilt for arbeidsinntekt. Eventuell annen inntekt og formue ble liknet hos forsorgeren. 3) Barn som var 17 år og eldre skulle som hovedregel liknes selvstendig for hele sin inntekt og formue. 4) Dette inntektsbegrepet er brukt i publikasjonene Inntektsstatistikk 1970 og Formuesstatistikk 1970. I publikasjonene Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 og LavinntektsundersOkelsen 1967 er dette inntektsbegrepet kalt antatt inntekt. 5) På selvangivelsen tilsvarer dette posten nettoinntekt fr eventuelle særfradrag. 6) AttfOringshjelp, grunnstonad og hjelpestonad til uføre og til gjenlevende ektefelle m.fl., engangsstonad ved dodsfall, utdannelsesstonad til gjenlevende ektefelle m.fl. samt stonad med 1/3 av grunnbelopet til ugift kvinne som fikk barn.

1) egen hplig, he heller ikke regnet som skattepliktir, inntekt. Inntekt opptjent i utlandet (også Svalbard) kom i de fleste tilfelle ikke med ved skattelikningen her i landet. årene. Skogbruksinntekten ble som regel fastsatt til gjennomsnittet av nettoinntekten de siste 5 En del av de skattefrie inntekter tilfalt i stor utstrekning inntektstakere med lav skattepliktig inntekt. For å få ytelser som sosialhjelp og stipendier (skoleelever og studenter) var det ofte en nødvendig betingelse at en hadde lav skattepliktig inntekt. Dagpenger fra syketrygden, fra arbeidsloshetstrygden og fra frivillig syke- og ulykkesforsikring erstattet tap av skattepliktig arbeidsinntekt. Ved beregningen av inntekten ble det også trukket fra en del poster som ikke var direkte utgifter, men fastsatt ut fra forskjellige skattepolitiske hensyn. Det ble således gitt et skattefritt fradrag i rentene av innenlandske bankinnskott, ihendehaverobligasjoner m.v. og aksjeutbytte på kr. 500 i skatteklasse 1 og kr. 1 000 i skatteklasse 2 2). Det meste av den delen av minstefradraget på lønnsinntekt m.v, som oversteg utgiftene til tvungne trygdepremier og reise til og fra arbeidsstedet var trolig i de fleste tilfelle et rent fradrag som ikke representerte virkelige utgifter i lont stilling eller arbeid. Minstefradraget utgjorde maksimum kr. 2 400 for hver person som ble liknet. Det var også et lovbestemt fradrag i hustrus inntekt ved arbeid og i enslig forsorgers arbeidsinntekt. Dette fradraget belop seg til maksimum kr. 2 000 3). Det ble videre gitt fradrag for tidligere års underskott i næring og for den del av betalt medlemsavgift til folketrygden for 1969 som oversteg 4 prosent av inntekten det året. I netto arbeidsinntekt av fiske ble det godkjent et særfradrag på 14 prosent (maksimum kr. 4 000) for alle som hadde drevet fiske i minst 15 uker i inntektsåret. Ekstraordinære ayskrivninger forte også ofte til en lavere inntekt enn den faktiske. En del poster som ble trukket fra ved beregningen av inntekten var betinget av en viss frivillig bruk av inntekten. Dette gjaldt premie for frivillig livsforsikring og skattefri banksparing. Det sammenlagte fradragsbelop for disse to postene var begrenset oppover til kr. 1 250 i skatteklasse 1 og kr. 2 500 i skatteklasse 2 4). Premie for egen pensjonsforsikring og premie for frivillig syke- og ulykkesforsikring kunne også trekkes fra 5). FradragsbelOpet for frivillig syke- og ulykkesforsikring var begrenset oppover til kr. 700 i begge skatteklasser 6). Det ble videre gitt fradrag for visse avsetninger av midler. Enkelte inntektsposter som likningsmyndighetene vurderte skionnsmessig ble oftc lavt vurdert. Dette gjaldt f.eks. inntekt av egen bolig og verdien av naturalinntekter. Skattelikningens tall er også influert av at skattepliktige inn,ekter ikke kom til beskatning. I inntekten er ikke de direkte skatter og medlemsavgiften til folketrygden trukket fra. 3. Inntektstakerens disponible likningsinntekt Ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper ville det være av star interesse å ha oppgaver over inntektstakerens disponible inntekt, dvs. den inntekt som var disponibel til forbruk og sparing (real- og finansinvestering). For å komme fram til den disponible inntekt måtte en ha en fullstendig oversikt over alle inntektspostene til inntektstakeren, f.eks. også alle skattefrie inntekter. Inntektene måtte være vurdert etter de samme prinsipper som en ville vurdere forbruket og sparingen etter. En måtte også trekke fra overforinger som f.eks. direkte skatter og trygdepremier. Det ble i forrige aysnitt gitt en oversikt over svakhetene ved begrepet inntekt ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper. I denne forbindelse hadde en den disponible inntekt for Øyet, og aysnittet gir en oversikt over viktige forskjeller mellom begrepet inntekt og disponibel inntekt. I) Nettoinntekten av egen bolig skulle ansettes til det beløp som det ble antatt å koste å leie tilsvarende bolig minus drifts- og vedlikeholdsutgiftene i forbindelse med boligen. 2) Ved særskilt likning av ektefeller fikk den av ektefellene som ble liknet for formuesavkastningen kr. 1 000 i fradrag. Det samme fikk Øvrige skattytere i skatteklasse 1 dersom de fikk særfradrag i inntekten (unntatt særfradrag p.g.a. liten skatteevne). 3) Et ektepar eller en enslig forsorger med barn under 14 år eller med eldre barn som hadde særlige behov for omsorg og pleie, kunne kreve fradrag for de faktiske utgiftene til stell og pass av disse barna når utgiftene oversteg det fradragsbelopet de under enhver omstendighet var berettiget til. Det lovbestemte fradrag kunne i disse tilfelle utgjøre maksimum kr. 4 000. 4) Ved særskilt likning ay ektefeller fikk ektefellene til sammen opptil kr. 2 500 i fradrag. Dette maksimumsfradraget gjaldt også for skattytere i skatteklasse 1 dersom de fikk særfradrag i inntekten (unntatt særfradrag p.g.a. liten skatteevne). 5) De som nyttet minstefradraget på lønnsinntekt m.v. kunne ikke trekke fra premie for frivillig syke- og ulykkesforsikring da minstefradraget omfattet slik premie. 6) Ved særskilt likning av ektefeller fikk ektefellene til sammen opptil kr. 700 i fradrag.

10 Det var ikke mulig på grunnlag av det innsamlede skattelikningsmaterialet å skaffe seg et fullstendig bilde av inntektstakerens disponible inntekt. De fleste skattefrie inntekter, deriblant mange sosiale ytelser, hadde en ikke tall for. En hadde også bl.a. problemet med skattepliktige inntekter som ikke kom til beskatning og skjønnsmessig vurderte inntektsposter. Som en tilnærmelse til den disponible inntekt har en beregnet en inntekt som en har kalt disponibel likningsinntekt. I den disponible likningsinntekt har en inkludert forsorgerstonad, en beregnet barnetrygd 1) og en beregnet soldatlonn 1). Videre har en ved beregningen av den disponible likningsinntekt unnlatt å trekke fra en del av postene som kom til fradrag ved beregningen av inntekten. Dette gjelder det skattefrie fradraget i rentene av innenlandske bankinnskott, ihendehaverobligasjoner m.v. og aksjeutbytte, den delen av minstefradraget som oversteg summen av utgiftene til tvungne trygdepremier og utgiftene (utover kr. 400) til reise til og fra arbeidsstedet, det lovbestemte fradrag i hustrus inntekt ved arbeid og i enslig forsorgers arbeidsinntekt, fradrag for tidligere års underskott i næring og den fradragsberettigede del av medlemsavgiften til folketrygden for 1969. Videre har en unnlatt å trekke fra premie for frivillig livsforsikring, skattefri banksparing, premie for egen pensjonsforsikring og premie for frivillig sykeog ulykkesforsikring. Den delen av de nevnte fradragspostene som kom til fradrag på sjomenns inntekt om bord ved beregningen av inntekten er imidlertid kommet til fradrag ved beregningen av den disponible likningsinntekt. Dette skyldes at en ikke hadde oppgaver over disse belop for sjomennene. Ved beregningen av den disponible likningsinntekt har en trukket fra de direkte skatter og medlemsavgiften til folketrygden. De direkte skatter omfatter utliknet ordinær inntekts- og formuesskatt til stat og kommune, utliknet fellesskatt til Skattefordelingsfoudet, utliknet særskatt til utviklingshjelp og skatt til stat og kommune trukket på sjomenns inntekt om bord (sjomannsskatt). Bortsett fra de nevnte forandringene er inntektstakerens disponible likningsinntekt lik inntektstakerens inntekt. Negativ disponibel likningsinntekt er satt lik null. De skattebelop som er nyttet, har den svakhet at de for det meste svarer til de utliknede belop og ikke til de innbetalte belop 2). 4. Husholdningens inntekt Husholdningens inntekt er lik summen av inntekten til alle inntektstakerne som inngår i husholdningen. Hvis en tar hensyn til husholdningens størrelse, må en regne med at det vil være bedre å nytte tall for husholdningen enn for inntektstakeren når en skal belyse de materielle levekår hos forskjellige befolkningsgrupper. 5. Husholdningens disponible likningsinntekt Husholdningens disponible likningsinntekt er lik summen av den disponible likningsinntekt til alle inntektstakerne som inngår i husholdningen. 6. Husholdningens nettoformue Ved beregningen av husholdningens nettoformue er utgangspunktet summen av den antatte formue ved kommuneskattelikningen 3) til alle inntektstakerne som inngår i husholdningen. Til denne summen har en lagt til det skattefrie beløpet på innenlandske bankinnskott, ihendehaverobligasjoner m.v. og aksjer (norske og utenlandske) som kom til fradrag ved beregningen av den antatte formue. Det belopet som den antatte formue ved kommuneskattelikningen utgjorde er tatt med uavhengig av om det var iliknet skatt på formuen eller ikke. Stort sett gjelder tallene formuen pr. 31. desember 1970. Definisjonene av de enkelte deler av nettoformuen er fastlagt gjennom skattelover, likningsforskrifter og likningspraksis. Ut fra hovedformålet med statistikken over lavinntektsgrupper er det flere svakheter ved dette formuesbegrepet. Skattefri formue falt utenom. Bl.a. var enkelte aksjer skattefrie. 1) Beregningene er foretatt i Statistisk Sentralbyrå. 2) Dette innebærer bl.a. at det ikke er tatt hensyn til den såkalte 80 prosent-regelen. 3) På selvangivelsen tilsvarer dette posten nettoformue. Det formuesbegrepet som er brukt i publikasjonene Inntektsstatistikk 1970 og Formuesstatistikk 1970 er lik antatt formue ved kommuneskattelikningen.

11 Formue i utlandet (også Svalbard) kom i mange tilfelle ikke med ved skattelikningen her i landet. Bare den delen av verdien av innbo og losore som oversteg kr. 20 000 kom med i nettoformuen. Verdien av livsforsikringspoliser kom bare med i nettoformuen når samlet forsikringssum oversteg kr. 22 500 i skatteklasse 1 og kr. 45 000 i skatteklasse 2 1). Dersom den samlede forsikringssum oversteg disse belopene ble verdien av livsforsikringspolisene satt lik gjenkjøpsverdien multiplisert med forholdet mellom den overstigende delen av den samlede forsikringssum (over kr. 22 500, eventuelt over kr. 45 000) og den samlede forsikringssum. En del formuesposter ble skjønnsmessig vurdert av likningsmyndighetene. Ifølge skatteloven skal formuen ansettes etter "gjengse priser". Begrepet "gjengse priser" er ikke entydig, og særlig ved vurderingen av realkapitalen stoter en på problemer. Det er en alminnelig oppfatning at formuesansettelsene av realkapitalen ved likningen ofte er lave i forhold til de virkelige omsetningsverdier. Likningsmyndighetene godkjenner også en meget forsiktig ansettelse av salgsverdien av innbo og 10sOre. På grunn av dette og det skattefrie fradraget på kr. 20 000 var det derfor bare en svært liten del av verdien av innbo og losore som kom med i nettoformuen. Nettoformuen er også influert av at skattepliktige formuer ikke kom til beskatning. I nettoformuen inngår både realkapital (produksjonskapital + konsumkapital) og nettofinanskapital (bruttofinanskapital samlet gjeld). Det kunne vært av interesse å ha sett nærmere på de enkelte komponenter i nettoformuen og da spesielt på verdien av den samlede konsumkapital for å få et bilde av inntekten av de varige forbruksgoder. Slik inntekt, bortsett fra inntekt av egen bolig, kom som tidligere nevnt ikke med i inntektsbegrepene inntekt og disponibel likningsinntekt. For konsumkapitalens vedkommende har en imidlertid det problemet at verdien av innbo og losore bare kom med i svært begrenset utstrekning. 7. Stilling i husholdningen Inntektstakerne er delt opp i hovedinntektstakere og biinntektstakere. Den inntektstakeren i hver husholdning som hadde storst inntekt er regnet som hovedinntektstaker 2). Eventuelle andre inntektstakere i husholdningen er regnet som biinntektstakere 2). 8. KjOnn I mange av tabellene er inntektstakerne gruppert etter kjonn. 9. Skattlegging Inntektstakerne er delt opp i inntektsskattytere og nullskattytere. De inntektstakere som ble iliknet inntektsskatt til kommunen eller betalte sjømannsskatt, er gruppert som inntektsskattytere. De resterende inntektstakere er gruppert som nullskattytere. 10. Husholdningstype For hver husholdning har en fastlagt en husholdningstype 3) på grunnlag av sammensetningen av husholdningen. Den mest detaljerte husholdningstypegrupperingen er folgende: Enslige Enslige forsorgere med barn Ektepar uten barn Ektepar med 1 barn Ektepar med 2 barn Ektepar med 3 barn Ektepar med 4 eller flere barn Andre: 1 person (dødsbo) Andre: 2 personer Andre: 3 personer Andre: 4 personer Andre: 5 eller flere personer 1) Ved særskilt likning av ektefeller var grensen kr. 45 000 for den av ektefellene som ble liknet for formuen. Det samme gjaldt øvrige skattytere i skatteklasse 1 dersom de fikk særfradrag i inntekten (unntatt særfradrag p.g.a. liten skatteevne). 2) I publikasjonene Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 og Lavinntektsundersøkelsen 1967 er hovedinntektstakerne kalt hovedpersoner og biinntektstakerne bipersoner. 3) I publikasjonene Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 og Lavinntektsundersøkelsen 1967 er dette kjennemerket kalt familiestørrelse.

12 Med barn menes alltid forsorgede barn, dvs. barn det ble gitt barnetrygd, forsorgerstotad eller særfradrag (p.g.a. forsorgelse) for. Gruppen andre består for det meste av husholdninger der ett eller flere ikke-forsorgede hjemmehorende barn er inntektstakere. DOdsbo går også innunder denne gruppen. Gruppen andre er delt opp etter antall personer som inngår i husholdningen. Med personer menes da både inntektstakere og andre personer. 11. SosioOkonomisk gruppe Den mest detaljerte sosiookonomiske grupperingen er følgende: Personlig næringsdrivende etter næring Lønnstakere etter næring Pensjonister Trygdede Personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. Skoleelever, studenter og vernepliktige Personer uten inntekt ved skattelikningen Ved denne grupperingen har en som hovedregel sett på de inntektspostene som inngår i inntektstakerens inntekt (pluss beregnet soldatlonn). Alle inntektstakerens inntektsposter er slått sammen i grupper. Den storste gruppen av inntektsposter definerte inntektstakerens klassifisering i sosio- Okonomisk gruppe. For personlig næringsdrivende i jordbruk vil eksempelvis næringsinntekten i jordbruk være den storste inntekten, for lonnstakere i bygge- og anleggsvirksomhet vil lønnsinntekten i bygge- og anleggsvirksomhet være den største inntekten, for trygdede vil trygdeinntekten være den største inntekten osv. Ved den opprinnelige bearbeidingen av materialet var den sosioøkonomiske grupperingen mer detaljert enn den er i denne publikasjonen. Grupperingen av personlig næringsdrivende og lønnstakere etter næring bygger på Standard for næringsgruppering. Ved grupperingen har en i hovedsaken nyttet opplysninger fra Statistisk Sentralbyrås bedrifts- og foretaksregister. Gruppen personer med formuesinntekt, underholdsbidrag m.v. består for det meste av inntektstakere med renter og aksjeutbytte som storste inntektspost og inntektstakere med underholdsbidrag, legatporsjoner og annen stonad fra private som storste inntektspost. Det sosiookonomiske grupperingsprinsipp som er nyttet har nok i en del tilfelle gitt et annet resultat enn om en skulle ha basert seg på hva inntektstakerne selv regnet seg for. Dette kan skyldes at den ordinært storste inntektsposten var uvanlig liten i 1970. Og det kan skyldes at inntektstakerne ville lagt vekt på andre momenter enn den storste inntektsposten hvis de selv skulle bestemme sin sosio- Okonomiske gruppe. Ved grupperingen av inntektstakerne som skoleelever og studenter har en sett bort fra regelen om storste inntektspost. Alle inntektstakerne som likningskontorene har gitt stillingsbetegnelsen skoleelev eller student er gruppert som skoleelever/studenter. Opplysningene på dette punkt er nok ikke fullstendige, og en del inntektstakere som burde vært gruppert som skoleelever/studenter, er kommet med under andre grupper, forst og fremst som lonnstakere. Gruppen personer uten inntekt ved skattelikningen består av inntektstakere (utenom eventuelle skoleelever og studenter) som ikke hadde noen inntekt i det hele tatt ved skattelikningen, f.eks. på grunn av sykdom. 12. Alder Definisjonen av alder folger fodselsåret. Dvs. at inntektstakere som fylte 19 år i 1970 er med i aldersgruppen under 20 år, inntektstakere som fylte 20 år i 1970 er med i gruppen 20-24 år, osv. 13. Antall inntektstakere i husholdningen En har skilt mellom husholdninger som omfatter 1 inntektstaker, 2 inntektstakere og 3 eller flere inntektstakere. (For definisjon av inntektstaker se side 8.) 1) Eventuell lønnsinntekt som er opptjent av ektefelle eller forsorgede barn under 17 år, og som ble liknet hos inntektstakeren, er holdt utenom.

13 J4, Ekteskapelig status Grupperingen etter ekteskapelig status er folgende: Ugifte Gifte Separerte/skilte Enker /enkemenn DOdsbo Separerte/skilte omfatter også ektefeller som til stadighet levde atskilt. 15. Omfanget av sysselsettingen (lonnstakere) For de inntektstakere som er gruppert som lonnstakerel) har en nyttet selvangivelsens opplysninger om tidsrommet lonnsbelopene er opptjent i 2). På grunnlag av disse opplysningene har en foretatt folgende gruppering: Helårs sysselsatte Delårs sysselsatte Uoppgitt Som helårs sysselsatte er regnet lønnstakere som var ansatt hos en eller flere arbeidsgivere i sammenlagt 331 dager eller mer i 1970. Som delårs sysselsatte er regnet lønnstakere som var ansatt mindre enn 331 dager. Gruppen uoppgitt omfatter lonnstakere som en hadde ufullstendige eller ingen opplysninger om. Det knytter seg en viss usikkerhet til denne grupperingen da en ikke vet hvor pålitelige selvangivelsens opplysninger er på dette punkt. Pta grunn av at en del av lonnstakerne hadde deltids arbeid, f.eks. 3 dagers uke, ville det vært Ønskelig med en ytterligere oppdeling av gruppene helårs og delårs sysselsatte i heltids og deltids sysselsatte. Men dette var ikke mulig med de opplysninger som forelå. 1) Se under sosiookonomisk gruppe side 12. 2) For sjomenns inntekt om bord har en nyttet opplysninger om antall månedsfradrag.

14 ENGLISH SUMMARY The main purpose of the Statistics on Low Income Groups 1970 was to provide data on those population groups who seemed to have the lowest economic level of living. The statistics were based on tax assessment data from the Income and Property Statistics 1970. Most of the data were provided by the local tax authorities and referred to the 1970 assessment of income and property taxes to the central government and the municipalities. The collected data related to a sample of 14 168 personal income earners. The sample was a composite of two parts. The first part comprised all income earners with income and/or property above certain limits. Spouses and dependents of those high income earners/high property owners were also included in this part of the sample, which comprised 6 617 income earners. The second part comprised persons who were included in a random sample of private households. This part of the sample comprised 7 551 income earners. The figures in the Statistics on Low Income Groups 1970 are estimates based on the sample figures and in principle related to all income earners. The income earner as well as the household are used as statistical units. All persons who lived in the same dwelling and had the same surname, are grouped in the same household. Spouses are grouped in the same household and dependents are grouped together with the supporter regardless of the surname. In describing the economic level of living, the following income and property concepts are used: income of the income earner, disposable assessment income of the income earner, income of the household, disposable assessment income of the household and net property of the household. Income of the income earner consists of the sum of assessed income by the ordinary central government tax assessment and by the taxation of seamen, plus a special allowance given for age etc. by the ordinary central government tax assessment. Assessed income below the taxation limit is taken into account. Negative assessed income by the central government tax assessment is valued equal to zero. The concept of assessed income is determined by tax laws and assessment practices. The concept is designed to serve taxation policies and is not fully adapted to the purpose of analysing the economic level of living. For instance, all tax-free income, such as several social security contributions, are excluded. A number of items, which were not direct expenditures, for instance a taxfree amount of interest on bank deposits, were deducted by the calculation of assessed income. Tax evasion and the subsequent underreporting of income items also diminishes the value of the statistical data. Disposable assessment income is derived from the income by deducting taxes on income and property and by adding some of the deductions originally made in assessed income, for instance the tax-free amount of interest on bank deposits. The tax-free family allowances are also included. Negative disposable assessment income is valued equal to zero. Income of the household consists of the sum of the income of all income earners belonging to the household. If the size of household is taken into account, data referring to the household will most likely reflect the economic level of living better than data referring to the income earner. Disposable assessment income of the household consists of the sum of the disposable assessment income of all income earners belonging to the household. The net property of the household is basically defined as the sum of the assessed property by the central government tax assessment of all income earners belonging to the household. Assessed

15 property below the taxation limit is taken into account. In calculating the net property the tax-free amount on bank deposits and other securities is added. Assessed property is determined by tax laws and assessment practices. All tax-free property are thus excluded. The evaluation of real capital, especially real estate, may in several cases be approximative, resulting in relative low assessment figures. The level of the net property is also influenced by underreporting in connection with tax evasion. The classification of the statistical units comprises a classification by status in the household, sex, taxation, type of household, socio-economic group, age, number of income earners in the household, marital status and duration of employment (salaried employees and wage earners). In classifying income earners by the status in the household, a distinction is made between heads of households and subordinates. The head of household is defined as the income earner with the largest income. Mostly, the socio-economic group of the income earner is determined by the income earner's largest income item.

17 TABELLER TABLES

18 TABELLREGISTER 1. Tallet på inntektstakere og inntekt etter inntektstakerens inntekt, stilling i husholdningen og kjønn 22 2. Tallet på inntektstakere etter inntekt, skattlegging og stilling i husholdningen 24 3. Tallet på inntektstakere og disponibel likningsinntekt etter inntektstakerens disponible likningsinntekt, stilling i husholdningen og kjønn 25 4. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, skattlegging og stilling i husholdningen 27 5. Tallet på inntektstakere etter inntekt, disponibel likningsinntekt, kjønn og stilling i husholdningen 28 6. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, husholdningstype og stilling i husholdningen 33 7. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, husholdningstype, kjonn og stilling i husholdningen 35 8. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt og sosiookonomisk gruppe 38 9. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, sosiookonomisk gruppe, kjonn og stilling i husholdningen 40 10. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt og alder 47 11. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, alder, kjonn og stilling i husholdningen 48 12. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, antall inntektstakere i husholdningen, kjonn og stilling i husholdningen 51 13. Tallet på inntektstakere etter disponibel likningsinntekt, ekteskapelig status, kjonn og stilling i husholdningen 53 14. Tallet på lønnstakere etter disponibel likningsinntekt, omfanget av sysselsettingen, kjonn og stilling i husholdningen 56 15. Tallet på lønnstakere etter disponibel likningsinntekt, omfanget av sysselsettingen og næring 59 16. Tallet på inntektstakere og disponibel likningsinntekt etter husholdningens disponible likningsinntekt, stilling i husholdningen og kjonn 63 17. Tallet på inntektstakere etter inntektstakerens disponible likningsinntekt, husholdningens disponible likningsinntekt, kjønn og stilling i husholdningen 65 18. Tallet på husholdninger og inntekt etter husholdningens inntekt og hovedinntektstakerens kjonn 70 19. Tallet på husholdninger etter inntekt og skattlegging av hovedinntektstakeren 70 20. Tallet på husholdninger og disponibel likningsinntekt etter husholdningens disponible likningsinntekt og hovedinntektstakerens kjonn 71 21. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt og skattlegging av hovedinntekts takeren 71 22. Tallet på husholdninger etter inntekt, disponibel likningsinntekt og hovedinntektstakerens kjonn 72 23. Tallet på husholdninger og gjennomsnittlig antall personer, inntektstakere og disponibel likningsinntekt pr. husholdning og medianen for husholdningens disponible likningsinntekt etter husholdningstype 74 24. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, husholdningstype og hovedinntektstakerens kjønn 75 25. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens sosio- Okonomiske gruppe og hovedinntektstakerens kjonn 78 26. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens alder og hovedinntektstakerens kjonn 84 27. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens sosio- Okonomiske gruppe og husholdningstype 86 28. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens alder og husholdningstype 90 29. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens sosio- Okonomiske gruppe og hovedinntektstakerens alder 92 Side

19 TABELLREGISTER (forts.) 30. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, antall inntektstakere i husholdningen og husholdningstype 96 31. Tallet på husholdninger med en mann som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, antall inntektstakere i husholdningen og husholdningstype 98 32. Tallet på husholdninger med en kvinne som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, antall inntektstakere i husholdningen og husholdningstype 100 33. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens ekteskapelige status og husholdningstype 102 34. Tallet på husholdninger med en mann som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens ekteskapelige status og husholdningstype 104 35. Tallet på husholdninger med en kvinne som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, hovedinntektstakerens ekteskapelige status og husholdningstype 106 36. Tallet på husholdninger med en lønnstaker som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, omfanget av hovedinntektstakerens sysselsetting og hovedinntektstakerens kjønn 108 37. Tallet på husholdninger med en lønnstaker som hovedinntektstaker etter disponibel likningsinntekt, omfanget av hovedinntektstakerens sysselsetting og hovedinntektstakerens næring109 38. Tallet på husholdninger og nettoformue etter husholdningens nettoformue og hovedinntektstakerens kjønn 113 39. Tallet på husholdninger etter nettoformue, husholdningstype og hovedinntektstakerens kjønn 114 40. Tallet på husholdninger etter nettoformue, hovedinntektstakerens sosiookonomiske gruppe og hovedinntektstakerens kjønn 116 41. Tallet på husholdninger etter nettoformue, hovedinntektstakerens alder og hovedinntektstakerens kjønn 119 42. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, nettoformue og hovedinntektstakerens kjønn 120 43. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, nettoformue og husholdningstype 121 44. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, nettoformue og hovedinntektstakerens sosiookonomiske gruppe 123 45. Tallet på husholdninger etter disponibel likningsinntekt, nettoformue og hovedinntektstakerens alder 125 Side

20 INDEX OF TABLES 1. Number of income earners and income by income of the income earner, status in the household and sex 22 2. Number of income earners by income, taxation and status in the household 24 3. Number of income earners and disposable assessment income by disposable assessment income of the income earner, status in the household and sex 25 4. Number of income earners by disposable assessment income, taxation and status in the household 27 5. Number of income earners by income, disposable assessment income, sex and status in the household 28 6. Number of income earners by disposable assessment income, type of household and status in the household. 33 7. Number of income earners by disposable assessment income, type of household, sex and status in the household 35 8. Number of income earners by disposable assessment income and socio-economic group 38 9. Number of income earners by disposable assessment income, socio-economic group, sex and status in the household.... 40 10. Number of income earners by disposable assessment income and age 47 11. Number of income earners by disposable assessment income, age, sex and status in the household.. 48 12. Number of income earners by disposable assessment income, number of income earners in the household, sex and status in the household 51 13. Number of income earners by disposable assessment income, marital status, sex and status in the household 53 14. Number of salaried employees and wage earners by disposable assessment income, duration of employment, sex and status in the household 56 15. Number of salaried employees and wage earners by disposable assessment income, duration of employment and industry 59 16. Number of income earners and disposable assessment income by disposable assessment income of the household, status in the household and sex 63 17. Number of income earners by disposable asssessment income of the income earner, disposable assessment income of the household, sex and status in the household 65 18. Number of households and income by income of the household and sex of head of household.. 70 19. Number of households by income and taxation of head of household 70 20. Number of households and disposable assessment income by disposable assessment income of the household and sex of head of household 71 21. Number of households by disposable assessment income and taxation of head of household 71 22. Number of households by income, disposable assessment income and sex of head of household 72 23. Number of households and average number of persons, income earners and disposable assessment income per household and the median of the disposable assessment income of the household by type of household 74 24. Number of households by disposable assessment income, type of household and sex of head of household 75 25. Number of households by disposable assessment income, socio-economic group of head of household and sex of head of household 78 26. Number of households by disposable assessment income, age of head of household and sex of head of household 84 27. Number of households by disposable assessment income, socio-economic group of head of household and type of household 86 28. Number of households by disposable assessment income, age of head of household and type of household 90 29. Number of households by disposable assessment income, socio-economic group of head of household and age of head of household 92 Page

21 INDEX OF TABLES (cont.) 30. Number of households by disposable assessment income, number of income earners in the household and type of household 96 31. Number of households with a male head by disposable assessment income, number of income earners in the household and type of household 98 32. Number of households with a female head by disposable assessment income, number of income earners in the household and type of household 100 33. Number of households by disposable assessment income, marital status of head of household and type of household 102 34. Number of households with a male head by disposable assessment income, marital status of head of household and type of household 104 35. Number of households with a female head by disposable assessment income, marital status of head of household and type of household 106 36. Number of households with a salaried employee or wage earner as head of household by disposable assessment income, duration of employment of head of household and sex of head of household 108 37. Number of households with a salaried employee or wage earner as head of household by disposable assessment income, duration of employment of head of household and industry of head of household 109 38. Number of households and net property by net property of the household and sex of head of household 113 39. Number of households by net property, type of household and sex of head of household.. 114 40. Number of households by net property, socio-economic group of head of household and sex of head of household 116 41. Number of households by net property, age of head of household and sex of head of household 119 42. Number of households by disposable assessment income, net property and sex of head of household 120 43. Number of households by disposable assessment income, net property and type of household 121 44. Number of households by disposable assessment income, net property and socio-economic group of head of household 123 45. Number of households by disposable assessment income, net property and age of head of household 125 Page

22 Tabell 1. Tallet på inntektstakere og inntekt etter inntektstakerens inntekt, stilling i husholdningen og kj0nn Number of income earners and income by income of the income earner, status in the household and sex Inntektstakerens inntekt. Kr. Income of the income earner. Kroner Alle inntektstakere All income earners Inntektstakere Inntekt Income Income earners Mill.kr. Hovedinntektstakere Heads of households Inntektstakere Inntekt Income Income earners Mill.kr. Biinntektstakere Subordinates Inntektstakere Inntekt Income Income earners Mill.kr. Inntektstakere i alt Income earners, total ALLE INNTEKTSTAKERE ALL INCOME EARNERS 2 211 509 43 978,2 1 419 258 36 339,6 792 251 7 638,6 Under 4 000 256 328 409,2 37 484 54,7 218 844 354,5 4 000-7 999 307 448 1 930,5 127 910 856,5 179 538 1 074,0 8 000-11 999 268 810 2 621,2 136 681 1 337,0 132 129 1 284,2 12 000-15 999 210 382 2 860,6 118 001 1 605,9 92 381 1 254,7 16 000-19 999 191 950 3 383,0 116 532 2 065,3 75 418 1 317,7 20 000-24 999 246 326 5 410,9 191 018 4 218,7 55 308 1 192,2 25 000-29 999 236 675 6 359,4 213 225 5 737,3 23 450 622,1 30 000-39 999 290 540 9 733,3 277 877 9 316,7 12 663 416,6 40 000-49 999 103 663 4 488,2 102 428 4 432,8 1 235 55,4 50 000-99 999 92 085 5 714,6 90 816 5 649,6 1 269 65,0 100 000 og over and over 7 302 1 067,3 7 286 1 065,1 16 2,2 Menn Males ALLE INNTEKTSTAKERE ALL INCOME EARNERS 1 393 808 34 324,0 1 079 159 31 129,5 314 649 3 194,5 Under 4 000 110 146 166,1 21 681 30,4 88 465 135,7 4 000-7 999 112 787 690,5 47 020 299,8 65 7 67 390,7 8 000-11 999 119 755 1 195,4 71 852 719,2 47 903 476,2 12 000-15 999 106 022 1 450,8 70 393 966,1 35 629 484,7 16 000-19 999 113 902 2 021,4 82 357 1 463,1 31 545 558,3 20 000-24 999 174 076 3 835,4 148 955 3 298,3 25 121 537,1 25 000-29 999 197 155 5 311,2 185 757 5 008,3 11 398 302,9 30 000-39 999 267 887 8 984,2 260 279 8 733,6 7 608 250,6 40 000-49 999 97 700 4 229,4 97 103 4 202,0 597 27,4 50 000-99 999 87 643 5 458,6 87 030 5 428,1 613 30,5 100 000 og over and over 6 735 981,0 6 732 980,6 3 0,4 Kvinner Females ALLE INNTEKTSTAKERE ALL INCOME EARNERS 817 701 9 654,2 340 099 5 210,1 477 602 4 444,1 Under 4 000 146 182 243,1 15 803 24,3 130 379 218,8 4 000-7 999 194 661 1 240,0 80 890 556,7 113 771 683,3 8 000-11 999 149 055 1 425,8 64 829 617,8 84 226 808,0 12 000-15 999 104 360 1 409,8 47 608 639,8 56 752 770,0 16 000-19 999 78 048 1 361,6 34 175 602,2 43 873 759,4 20 000-24 999 72 250 1 575,5 42 063 920,4 30 187 655,1 25 000-29 999 39 520 1 048,2 27 468 729,0 12 052 319,2 30 000-39 999 22 653 749,1 17 598 583,1 5 055 166,0 40 000-49 999 5 963 258,8 5 325 230,8 638 28,0 50 000-99 999 4 442 256,0 3 786 221,5 656 34,5 100 000 og over and over 567 86,3 554 84,5 13 1,8

23 Tabell 1 (forts.). Tallet på inntektstakere og inntekt etter inntektstakerens inntekt, stilling i husholdningen og kjønn Number of income earners and income by income of the income earner, status in the household and sex Inntektstakerens inntekt. Kr. Alle inntektstakere Hovedinntektstakere Biinntektstakere Inntekts- Inntekts- Inntekts- Inntekt Inntekt Inntekt takere takere takere Prosent Percentage Inntektstakere i alt ALLE INNTEKTSTAKERE Under 4 000 11,6 0,9 2,7 0,2 27,6 4,6 4 000-7 999 13,9 4,4 9,0 2,4 22,7 14,1 8 000-11 999 12,2 6,0 9,6 3,7 16,7 16,8 12 000-15 999 9,5 6,5 8,3 4,4 11,7 16,4 16 000-19 999 8,7 7,7 8,2 5,7 9,5 17,3 20 000-24 999 11,1 12,3 13,5 11,6 7,0 15,6 25 000-29 999 10,7 14,5 15,0 15,8 2,9 8,1 30 000-39 999 13,1 22,1 19,6 25,6 1,6 5,5 40 000-49 999 4,7 10,2 7,2 12,2 0,1 0,7 50 000-99 999 4,2 13,0 6,4 15,5 0,2 0,9 100 000 og over 0,3 2,4 0,5 2,9 0,0 0,0 Menn ALLE INNTEKTSTAKERE Under 4 000 7,9 0,5 2,0 0,1 28,1 4,2 4 000-7 999 8,1 2,0 4,4 1,0 20,9 12,2 8 000-11 999 8,6 3,4 6,7 2,3 15,3 14,9 12 000-15 999 7,6 4,2 6,5 3,1 11,3 15,1 16 000-19 999 8,2 5,9 7,6 4,7 10,0 17,5 20 000-24 999 12,5 11,2 13,8 10,6 8,0 16,8 25 000-29 999 11-4,1 15,5 17,2 16,1 3,6 9,5 30 000-39 999 19,2 26,2 24,1 28,1 2,4 7,9 40 000-49 999 7,0 12,3 9,0 13,5 0,2 0,9 50 000-99 999 6,3 15,9 8,1 17,4 0,2 1,0 100 000 og over 0,5 2,9 0,6 3,1 0,0 0,0 Kvinner ALLE INNTEKTSTAKERE Under 4 000 17,9 2,5 4,6 0,5 27,3 4,9 4 000-7 999 23,8 12,8 23,8 10,7 23,8 15,4 8 000-11 999 18,2 14,8 19,1 11,9 17,7 18,2 12 000-15 999 12,8 14,6 14,0 12,3 11,9 17,3 16 000-19 999 9,5 14,1 10,0 11,5 9,2 17,1 20 000-24 999 8,8 16,3 12,4 17,7 6,3 14,7 25 000-29 999 4,8 10,8 3,1 14,0 2,5 7,2 30 000-39 999 2,8 7,8 5,2 11,2 1,1 3,7 40 000-49 999 0,7 2,7 1,6 4,4 0,1 0,6 50 000-99 999 0,6 2,7 1,1 4,2 0,1 0,8 100 000 og over 0,1 0,9 0,1 1,6 0,0 0,1