Miljøkartleggingsrapport



Like dokumenter
Garlivegen. Fv 264. Gnr: 26. Bnr: 65. Fagernes Nord-Aurdal kommune

Miljøkartleggingsrapport

Solhaug - Bokkemyrsbråten

Farlig avfall. Avfall kan være kategorisert som farlig av ulike grunner, her er de vanligste typer avfall:

Verdal kommune Sakspapir

Helse- og miljøfarlige stoffer i bygg

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo

Erfaringer med tilsyn

Vedlegg 4. Beregning av avfallsmengder

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøkartlegging kloakkanlegg Botngård

Substitusjonsplikten. - miljømyndighetenes prioriteringer. Inger Grethe England, Klif

ALS Laboratory Group Norway AS. Irene Furulund

KLIF DSB. Fylkesmannen. Strålevernet. NFFAs medlemmer

1 Innledning Om bygget Generelt Ytre forhold Indre forhold Behandling av avfall Oppsummering...

RFA205 - Bygningsavfall som er farlig avfall

Gjenvinning av avfall egentlig en resirkulering av miljøgifter?

1 Innledning Om bygget Varme- og ventilasjon Prøvetaking og resultater Oppsummering...4


for Veggene innvendig er kledd med en kombinasjon av malt strie på trepanel, malt strie på gips og malt mur.

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

MILJØSANERINGSBESKRIVELSE Rodeneset [Sømsveien 2 og 4]

4.6 Bergmannsveien Bergmannsveien 226 Forlegningsbygning Oppsummering og konklusjon... 6

M U L T I C O N S U L T

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Substitusjonsplikten Miljøinformasjon Kriterier for farlig avfall

Farlig avfall - Nye funn i bygg og anlegg Byggavfallskonferansen 2012

NOTAT 1 INNLEDNING 2 OM BYGGET. 2.1 Løbergsboligen MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Gjerderudvegen 10 Miljøsaneringsbeskrivelse Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

AVFALLSHÅNDTERING DEL 2: HVILKE ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT ER MEST RELEVANT FOR DEG SOM HÅNDVERKER?

Klorparafiner og annet svineri. Ved Sverre Valde, daglig leder i Ruteretur AS

Avfallsplan og sluttrapport

Miljøgiftene har vi kontroll på dem?

Avfall Norge Norske deponi fortsatt drift, okt. 2006

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

De fleste forekomster av helse- og miljøskadelige stoffer skal saneres før riving av konstruksjonene starter.

KRAV TIL GRAVEARBEIDE

Hvor finner vi klorparafinene? Steinar Amlo, Norconsult

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Avfallsplan og sluttrapport

Sørum sykehjem. Planforum Arkitekter AS. Miljøkartleggingsrapport og miljøsaneringsbeskrivelse. Heggelia 3, 1921 Sørumsand. Tiltakshaver Sign.

Utsendt notat BKW SK TSN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Farlig avfall i ordinære forbrenningsanlegg. Øyvind U. Holm Siv.ing, miljørådgiver BIR Avfallsenergi AS

Program for oppgradering av glass- og fasaderådgivere. 29. mai 2012

Avfallsplan og sluttrapport

Oppdragsgiver Scanbio Ingredients AS. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Kartlegging Fabrikkbolig MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøgifter i fallunderlag i barns lekemiljø. Foto: Carl Erik Eriksson

RAPPORT Plan for miljøsanering og avfallsdisponering, Flatøyvegen 25

Avfallsplan og sluttrapport

AVFALLSHÅNDTERING PÅ SMÅ BYGGEPLASSER

Avfallsplan og sluttrapport

FRAKSJONER / SORTERING

Byggavfall fra problem til ressurs

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Foto: Marion Haslien KILDESORTERING PÅ BYGGEPLASS

Prestemarka - Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse. side 0. Pnr Prestemarka, Løe. Miljøsaneringsbeskrivelse

BREEAM-NOR prosessnotat. PN.13.3.Mat-1. Gjelder fra

Klage på behandling av miljøinformasjon til behandling for Miljøinformasjonsnemnda.

Miljøsaneringsbeskrivelse for boliger og fritidsbebyggelse Kan benyttes for alle rehabiliterings-, rive- og vesentlige endringsarbeider i/på/av

SKIFTE VINDU? Isolerglassvinduer fra perioden kan inneholde miljøgiften PCB og skal behandles som farlig avfall.

Mottakskrav til jord- og gravemasser og rivingsmasser, Franzefoss Pukk

Miljøsaneringsrapport. Valheim skole

M U L T I C O N S U L T

ASBEST FAKTA OG PRØVETAKING

Miljøsaneringsbeskrivelse

Oppdragsgiver. Arendal Eiendom KF. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato ARENDAL BRANNSTASJON MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøvurdering i SINTEF Teknisk godkjenning

M U L T I C O N S U L T

Prioritetslisten. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

MILJØKARTLEGGINGSRAPPORT Paviljong Sakshaug skole, INDERØY

Egenrapportering Anlegg for mottak og mellomlagring av farlig avfall

Miljøgifter i produkter

Er det så farlig? tømming av et magasin.

Oppdragsgiver. Naturbetong AS. Rapporttype. Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato SEILDUKSGATA 27 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Nytt dobbeltspor Oslo - Ski. Detaljplan Innføring Oslo S Rapport Ytre miljø Miljøkartlegging Kaffebua

Grinda Gjenvinningsstasjon

Valdres lokalmedisinske senter Eiendom IKS

Avfallsplan og sluttrapport

Byggavfall fra problem til ressurs

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

GJENVINNING RESIRKULERING AV PROBLEMER? Rolf Tore Ottesen, Norges geologiske undersøkelse

Kreosotimpregnert trevirke

Hva skjer med det farlige avfallet?

Oppdragsgiver Åfjord Kommune. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Prestgårdshaugen 9 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

VURDERINGER FARLIG AVFALL (FA) TIL ENERGIGJENVINNING. STATKRAFT VARME AS Snorre Gangaune, Senior energikjøper ingen ekspert på FA

Brenning av farlig avfall i ordinære avfallsforbrenningsanlegg. Byggavfallskonferansen 2015, Jon F Larsen

Forslag til forskrift om betong- og teglavfall. Thomas Hartnik, seksjon for avfall og grunnforurensning

1 ANBUDSSAMMENDRAG... 3

Oppdragsgiver Fosenhus AS. Dokumenttype Miljøsaneringsbeskrivelse. Dato Yrjarsgate 20 MILJØSANERINGSBESKRIVELSE

RAUMYR SKOLE LUNDELØKKA

Kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i vanlige bygningsdeler

Nyheter om miljøkartlegging Byggavfallskonferansen 2013

Avfallsplan og sluttrapport

Stokke kommune Laholmåsen bofellesskap Miljøsaneringsbeskrivelse

Kontrollert anlegg Navn: Gjerstad trevare Anleggsnr:

multiconsult.no Håndtering av betong Silje Skogvold Miljøringen 3. november 2016

Transkript:

Miljøkartleggingsrapport Nordseterveien 222, gnr./bnr. 49/14. Prosjekt: Fv. 311 Ersgaard-Sjøsetervegen Lillehammer kommune 1

Miljøkartleggingsrapport Oppdragsgiver: Utført av: Statens vegvesen, vegavdeling Oppland v/tone B. Ruud Lene Baastad, Statens vegvesen Tone B. Ruud, Statens vegvesen Dato for kartlegging: 24.4.2013 2

Innhold Bakgrunn s. 4 Funn av miljøfarlige stoffer og miljøsanering s. 5 Deklarering av farlig avfall s. 7 Vedlegg 1: Kartlegging av bygningsmassen Vedlegg 2: Bilder Vedlegg 3: Planløsning med romfordeling Vedlegg 4: Analyseresultater Vedlegg 5: Informasjon om helse- og miljøskadelige stoffer 3

Bakgrunn I forbindelse med bygging av gang- og sykkelveg langs fv. 311 mellom Ersgaard og Sjøsetervegen i Lillehammer kommune, skal det rives et hus i Nordseterveien 222, gnr. 49 bnr. 14. Huset er et eldre bolighus oppført i 1957. Huset består av to etasjer og kjeller, samt et uthus med diverse boder. Huset ser ut til å være delvis pusset opp i flere epoker. Det er benyttes tradisjonelle materialer. 4

Funn av miljøfarlige stoffer og miljøsanering Miljøfarlig avfall Påvist sted og bygningsfraksjon* Fjerning og håndtering EE-avfall PAH (+ tungmetaller, klorerte dioksiner mm.) PAH PVC med ftalater Bolighus 2. etasje: Ledninger, lamper og panelovner i alle rom. Sikringsskap i rom 1. Bolighus 1. etasje: Ledninger, lamper, panelovner i alle rom. Røykvarsler i rom 4. Kjøkkenvifte og røykvarsler i rom 5. Mulige varmekabler i betong i rom 1. Undersøkes ved riving. Bolighus kjeller: Ledninger og lamper. 2 stk. varmtvannsberedere i rom 1. Inntaksledning vann med varmekabel i rom 2. Uteområde: Lamper og ledninger. Uthus: Ledninger og lamper. Pipeløp i bolighus. Bolighus: Det kan være PAH-holdig papp under sementtakstein på taket. Undersøkes ved riving. Bolighus 2. etasje: Gulvlist av PVC i rom 1 (ikke prøvetatt*). Rødt gulvbelegg i gang (rom 1) og i trappetrinn (ftaltaler påvist). Hjørnelist av PVC i rom 2 (ikke prøvetatt*). Bolighus 1. etasje: Gulvbelegg (oransje og grått) og gulvbelegg mellom trappetrinn i rom 2 (ikke prøvetatt*). Belegg mellom oppvaskbenk og overskap på kjøkken (rom 5) (ikke prøvetatt*). Gulvbelegg (korkfarget) på kjøkken (rom 5) (ftalater påvist). Alt EE-avfall skal sorteres Sorteres i inntil fem fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler Små, knuselige enheter Robuste enheter Radioaktive røykvarslere Leveres til godkjent mottak. Den del av pipen som har vendt inn mot pipeløpet regnes som farlig avfall. Dette sorteres i egen fraksjon og leveres til godkjent deponi/mottak. Sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. PVC kan inneholde ftalater over grensen for farlig avfall. Gulvbelegg skrelles av gulvet med egnet utstyr. Lister demonteres. Sorteres ut som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. Pentaklorfenol *Materialene som ikke er prøvetatt antas å inneholde ftalater og skal derfor levers som farlig avfall. Bolighus 2. etasje: Benkeplate i rom 2 er foliert baderomsplate og kan være impregnert. Bolighus 1. etasje: Baderomspanel i rom 1 er folierte plater og kan være impregnert. Sorteres ut som egen fraksjon og leveres som impregnert materiale til godkjent mottak. 5

PCB-holdig maling og puss PCB-holdige isolerglassruter Isolerglassruter med klorerte parafiner. Bly metall Bly i maling Impregnert trevirke Asbest Bolighus kjeller: PCB påvist i maling/puss på vegger og gulv i rom 1 og 2 i kjeller. Dette er under grensen for farlig avfall, men betongen kan ikke håndteres som rene masser. Bolighus 2. etasje: 2 stk. isolerglassruter i rom 2. 1 stk. isolerglassrute i rom 3. Bolighus kjeller: 2 stk. isolerglassruter i rom 1. Bolighus 1. etasje: Utgangsdør med isolerglass i rom 2. 2 stk. isolerglassruter i rom 5. 2 stk. isolerglassruter i rom 6. Bolighus 2. etasje: Blyskjøt i soilrør under utslagsvask i rom 2. Bolighus kjeller: Blyskjøt i gamle soilrør i rom 1. Bolighus 2. etasje: Bly i gul maling i gang (rom 1) og trapperom. Bolighus 1. etasje: Bly i gul maling i gang (rom 2) og trapperom. Uteområde: Bly påvist i maling på grunnmur Bolighus uteområde: Terrassebord og vannbrett på terrasse foran inngangsparti. Bolighus 1. etasje: Gulvbelegg på bad. Gulvbelegg i trapperom til kjeller. *For arealplan, befaringsbeskrivelse og bilder, se vedlegg 1, 2 og 3. Områder som ikke er befart: Det må benyttes tilstrekkelig verneutstyr ved sanering. Betongen leveres som avfall til godkjent mottak for lavforurenset masse. Kan ikke håndteres som rene masser (eks. fylling). Vinduer kan stables stående på stativ eller spikres stående på pall. Må ikke knuses. PCBholdige isolerglassruter leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Se www.ruteretur.no. Det er ikke tillatt å gjenbruke PCB-holdig materiale. Vinduer kan stables stående på stativ eller spikres stående på pall. Må ikke knuses. Leveres som farlig avfall til godkjent mottak. Sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. Det er påvist bly i maling, men under grensen for farlig avfall. Materialet kan derfor ikke håndteres som rene masser og må leveres til godkjent mottak. Dette kan ikke gjenbrukes. Sorteres som egen fraksjon og leveres til godkjent mottak. Bruk arbeidshansker ved riving. Asbest skal saneres av firmaer som har tillatelse av Arbeidstilsynet til å utføre slikt arbeid. Avfallet emballeres forskriftsmessig og levers som asbestholdig avfall til godkjent mottak. Takflaten på bolighus og uthus er ikke befart. Loft i bolighus er ikke befart. Det kan ikke utelukkes at det finnes miljøskadelige stoffer som ikke er funnet / avdekket under befaring. Det er riveentreprenørens ansvar å informere 6

byggherre hvis miljøgifter skulle bli avdekket under rivningen. Alt farlig avfall som blir avdekket under riving skal håndteres forskriftsmessig og leveres til godkjent mottak. Deklarering av farlig avfall Deklarasjon av farlig avfall skal utføres iht. til Avfallsforskriften kap. 11. Alt farlig avfall skal deklareres og deklarasjonsskjema skal fylles ut på riveplassen. Skjemaet skal følge avfallet til avfallsottaket. For mer informasjon se: http://www.norsas.no/farlig-avfall/informasjon-om-deklarering-av-farlig-avfall. 7

Vedlegg 1: Kartlegging av bygningsmassen Bolighus 2. etasje: Rom 1 (trapperom): Himling: malte sponplaner Vegg: malte fiberplater utenpå reisverk Gulv: Rødt belegg med svarte spetter o Prøve 1: Analysert for asbest og ftalater Asbest ikke påvist Ftalater påvist 2000 mg/kg Gulvlister: PVC-lister Vindu: koblet vindu EE-avfall: Ledninger, strømskap, lampe Rom 2 (kjøkken): Himling: Sponplate med malt strie Vegg: Malte sponplater Gulv: Lyst grått belegg o Prøve 2: Analysert for asbest og ftalater Ikke påvist Vinduer: 2 stk. isolerglass merket Li-therm 1-75. Inneholder trolig PCB i forseglingslimet. Benkeplate: Foliert. Kan inneholde pentaklorfenol. Plastlist i hjørne: PVC EE-avfall: ledninger, kontakter, panelovn, lampe Utslagsvask: blyskjøt i soilrør Pipeløp: PAH, tungmeltaller, klorerte dioksiner mm. Rom 3 (stue): Himling: Malte takessplater Vegg: Papirtapet på sponplater Vindu: Isolerglass Li-therm u/årstall. Inneholder trolig PCB Gulv: Lakkert tregulv EE-avfall: ledninger, panelovn, lampe Pipeløp + kamin: PAH, tungmeltaller, klorerte dioksiner mm. Rom 4 (balkong): Tak, vegg, rekkverk: treverk (ikke impregnert) Vindu: koblet glass Rom 5 (soverom): Himling: malt panel Vegg: Malt panel (gul) 8

Gulv: Grønt teppe på lakkert tregulv o Prøve 3: Analysert for bromerte flammehemmere Ikke påvist Vindu: Koblet EE-avfall: Ledninger, lamper Rom 6 (soverom): Himling: Malte takess Vegg: Malte sponplater Gulv: Lakkerte tregulv Vindu: Koblet EE-avfall: Ledninger, panelovn. Bolighus 1. etasje Rom 1 (bad): Vegger: Impregnerte baderomsplater utenpå papirtapet. Kan inneholde pentaklorfenol. PVClist i hjørnet Himling: Malte sponplater Gulv: Belegg over betong. Undersøke om det er varmekabler i betongen. Det var bryter utenfor. o Prøve 4: Belegg, analysert for asbest og ftalater Asbest påvist Ftalater påvist - 92500 mg/kg o Prøve 8: Betong under gulvbelegg, analysert for PCB. Ikke påvist EE-avfall: Lamper, ledninger, panelovn. Vasker/do: Plastrør PVC Vindu: Koblet Rom 2 (gang): Gulv: Gulvbelegg, oransje og grått «flislaminat». Ikke prøvetatt. Leveres som farlig avfall. Trapp opp i 2. etasje: Treverk. I trappetrinn rødt belegg samme som prøve 1. Mellom trappetrinn grått belegg, ikke prøvetatt, leveres som farlig avfall. Vegg: Gulmalte fiberplater og koreapanel o Prøve 5: Gul maling, analysert for bly og ftalater. Bly: 1400 mg/kg under grenser for farlig avfall. Ftalater ikke påvist Tak: Malte sponplater EE-avfall: Ledninger, lamper. Utgangsdør: Tredør med isolerglass merket Combiglass 4-86. 9

Rom 3 (mellomgang): Himling: Malte takess Vegger: Gulmalte fiberplater, samme som prøve 5. Gulv: Belegg, samme som prøve 6. EE-avfall: Ledninger, røykvarsler. Rom 4 (trapperom til kjellertrapp) Himling: Malt panel Vegg: Gulmalt panel og brannmur, som prøve 5. Gulv: Belegg «flislaminat». o Prøve 7: Analysert for asbest. Asbest påvist EE-avfall: Ledninger, lamper Rom 5 (kjøkken): Himling: Malt strie på sponplate Vegg: Malt strie på sponplate Gulv: Belegg, korkfarget med ulik firkantmønster o Prøve 6: Analysert for ftalater og asbest. Asbest ikke påvist Ftalater 71100 mg/kg Røropplegg: PVC-rør Vinduer: 2 stk isolerglass. Vindu mot innkjørsel er merket Backman 2-93. Vindu mot terrasse er merket Backmann AS Gjøvik 28.6.2005. EE-avfall: Kjøkkenvifte, panelovn, ledninger, lamper, ringeklokke Belegg mellom oppvaskbenk og overskap: Ikke prøvetatt, kan inneholde farlig avfall. Rom 6 (stue): Himling: Malte takessplater Vegg: En del tekstiltapet, en del malte fiberplater. Gulv: Teppe. o Prøve 9: analysert for bromerte flammehemmere. Ikke påvist. Ildsted: Ovn, tegelsteinsblendet pipeløp, keramiske fliser under ovn. Vindu: 2 stk. isolerglass Li-therm 1-76 EE-avfall: Ledninger, panelovn, telefonkontakt. Bolighus kjeller: Rom 1: Himling: malt bjelkelag og sponplater Vegg: Rosamalt mur. o Prøve 10: Analysert for bly og PCB 10

Bly: 174 mg/kg under grensen for farlig avfall PCB: 0,026 mg/kg under grensen for farlig avfall Gulv: Grønnmalt betong: o Prøve 11: Maling og puss analysert for bly og PCB Bly: 347 mg/kg PCB: 0,135 mg/kg EE-avfall: Varmtvannstank, trykktank, ledninger, brytere, lamper. Røropplegg: Soilrør med blyskjøter. Utslagsvask i metall med PVC-rør ned i sluk, blyskjøt. Pipeløp med vedovn. Vindu: 2 stk. isolerglass, umerket. Rom 2: Himling: Malt panel Vegger: Malte murvegger, samme som prøve 10. Gulv: Umalt betong, samme som prøve 11 (puss). Vindu: Koblet (knust) EE-avfall: Ledninger, lamper, hovedvanninntak med varmekabel Uteområde: Terrasse: Impregnerte terrassebord, rekkverk av malte bord, vannbrett av impregnert materiale. Fasade hus: Malt panel. Takrenner: Stålrenner EE-avfall: Utelamper, ringeklokke, ledninger. Tak: Betongstein. Kan være asfaltpapp under takstein. Grunnmur: Malt mur. o Prøve 12: Puss og maling analysert for bly og PCB Bly: 58,3 mg/kg PCB: Ikke påvist. Pipeløp: PAH, tungmetaller mm. Beslag rundt pipe undersøkes ved riving. Septikktank i hagen Uthus: Rom 1 (vedskjul): Tak: Beiset panel/treverk Vegger: Beiset panel/treverk Gulv: Upusset murgulv EE-avfall: Ledninger Rom 2: Tak: Beiset panel/treverk Vegger: Beiset panel/treverk 11

Gulv: Jordgulv EE-avfall: Ledninger Rom 3: Tak: Beiset panel/treverk Vegger: Beiset panel/treverk Gulv: Jordgulv Rom 4: Tak: Beiset panel/treverk Vegger: Beiset panel/treverk Gulv: Tregulv Rom 5: Tak: Beiset panel/treverk Vegger: Beiset panel/treverk Gulv: Tregulv 12

Vedlegg 2: Bilder Bilde 1: Prøve 1. Gulvbelegg i trapperom (rom 1) i 2. etasje. Bilde 2: Prøve 2. Gulvbelegg på kjøkken. Bilde 3: Benkeplate på kjøkken (rom 2) 2. etasje. (rom 2) i 2. etasje. Bilde 4: Gummilist på kjøkken (rom 2) Bilde 5: Papirtapet i stue (rom 3) i 2. etasje Bilde 6: Ildsted og brannmur i stue (rom 3) i 2. etasje. 2. etasje Bilde 7: Isolerglass merket Li-therm u/årstall Bilde 8: Prøve 3. Teppe på soverom (rom 5) Bilde 9: Prøve 4. Gulvbelegg på bad (rom 1) i stue (rom 3) i 2. etasje. Leveres som PCB- i 2. etasje. i 1. etasje. holdig avfall. Bilde 10: Impregnerte baderomsplater på Bilde 11: Grått belegg mellom trappetrinn Bilde 12: Gulvbelegg i gang (rom 2) i 1. etasje. bad (rom 1) i 1. etasje. ikke prøvetatt. Leveres som farlig avfall. Ikke prøvetatt. Leveres som farlig avfall. 13

Bilde 13: Prøve 5. Maling i gang (rom 2) Bilde 14: Prøve 6. Gulvbelegg i trapperom Bilde 15: Prøve 6. Gulvbelegg på kjøkken i 1. etasje. til kjeller (rom 4) i 1. etasje. (rom 5) i 1. etasje. Bilde 16: Belegg mellom benk og skap på Bilde 17: Brytere utenfor bad i 1. etasje. Bilde 18: Ildsted og brannmur i stue (rom 6) kjøkken (rom 5) i 1. etasje. i 1. etasje. Bilde 19: Stue (rom 6) i 1. etasje. Bilde 20: Prøve 9:Gulvteppe i stue (rom 6) Bilde 21: Kjeller (rom 1). i 1. etasje. Bilde 22: Varmtvannstank og trykktank i kjeller (rom 1). Bilde 23: Uthus. 14

Vedlegg 3: Planløsning med romfordeling 15

Vedlegg 4: Analyseresultater 16

17

Vedlegg 5: Informasjon om helse og miljøskadelige stoffer Asbest: Asbest er en gruppe fibrøse mineraler som består av hydrogen-magnesium-silikater Egenskaper: Asbest som varmeresistent stoff ble ofte blandet med bindemidler som sement eller limstoffer og valset ut til plater eller matter. Det ble brukt til bremsesko og -klosser, pakninger i motorer og maskiner, rundt glødelegemer i komfyrplater og elektriske ovner, foruten til Eternitt - plater som ble brukt til å kle hus med, både på vegger og tak. Det ble ansett som svært anvendelig fordi det både var varmeisolerende, brannsikkert og fibrene var fleksible og sterke, men strekkfaste. Skadevirkninger: Innånding av relativt små mengder asbeststøv av enkelte sorter har vist seg å føre til økt risiko for flere sykdommer, inklusive asbestose og kreft. Mange land har derfor innført forbud mot all bruk av stoffet i byggematerialer og annen bruk som gir risiko for at noen skal bli eksponert for stoffet. Konsekvenser: Fra midten av 1990-tallet har asbest vært forbudt i biltilbehør, inklusive til reparasjon og tetting av eksoslekkasjer (Gun-Gum). Erstatningsmidlene er fibre av Aramid, Twaron og Kevlar (mest kjent fra skuddsikre vester). Bly: Bly har vært kjent for mennesker i over 7000 år. Bly er et vanlig grunnstoff i store deler av verden, i tillegg er det relativt lett å utvinne. Bly er også mykt, og derfor lett å bearbeide. Egenskaper: Metallet bly har blit brukt av menneske i flere tusen år. Det er lett å utvinne og finnes naturlig over hele kloden. Tidligere ble det brukt bly i vannrør pga. sin utbredelse og enkle formingsevne. I nyere tid er bly blitt brukt som tilsetningsstoff i maling og andre kjemiske produkter. Innen byggenæringen er bly blitt brukt til tetting rundt avløpsrør(soilrør), tak/pipebeslag,og til belistning for vinduer med mer Skadevirkninger: Bly er akutt giftig for vannlevende organismer og pattedyr. Bly gir kroniske giftvirkninger hos mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske og immunologiske virkninger og gi skader på det bloddannende system hos varmblodige dyr. Blyforbindelser kan gi fosterskader og mulig fare for redusert forplantningsevne. Man har også forsket mye på barns eksponering for bly i lave konsentrasjoner og mistenker at blyeksponering kan påvirke barns intellektuelle utvikling. Konsekvenser: Den største blymengden i produkter i dag finnes i blybatterier og blyakkumulatorer. Brukte blybatterier og blyakkumulatorer samles inn og behandles som farlig avfall, og medfører derfor ikke vesentlige utslipp til miljøet. Bly finnes også i produkter som fiskeredskaper, blåsesand, kappen på elektriske kabler, seilbåtkjøler, maling, tak / pipebeslag og lakk. Faren for utslipp av bly til miljøet vil oftest være størst når produktene kastes. Siden 80-tallet har man forsøkt å redusere bruken av bly på grunn av de alvorlige helsefarene. Bly brukes derfor ikke lenger i bensin, maling eller i vannrør. 18

Brommerte flammehemmere: Bromerte flammehemmere er betegnelsen på en gruppe organiske stoffer. De kalles flammehemmere fordi Brom-innholdet gjør det vanskelig for produktet å ta fyr og brenne. Egenskaper: Brom er en tung rødbrun væske som tilhører halogenene, og er sammen med kvikksølv det eneste grunnstoffet som er flytende ved romtemperatur. Brom brukes blant annet i flammehemmende stoffer til tross for miljøtrusselen, siden en god erstatning ikke er funnet. De brukes i mange forskjellige varer, deriblant elektriske og elektroniske produkter som kretskort i PC-er og TV-apparater. Vi finner også forbindelsene i tekstiler og isoloasjonsmidler. Som regel brukes flammehemmeren i isoloasjonsmaterialer av plast basert på typen EPS Skadevirkninger: Enkelte bromerte flammehemmere er akutt giftige for vannlevende organismer. Stoffene er lite akutt giftige for mennesker, men ved gjentatt eksponering er det påvist at noen kan føre til leverskade. Det er mistanke om at enkelte bromerte flammehemmere kan gi hormonforstyrrende effekter og at de kan gi skader på nervesystemet. Konsekvenser: Avfall som inneholder 0,25 vektprosent eller mer penta-bde, okta-bde, deka-bde, HBCDD eller TBBPA er definert som farlig avfall. Det er forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke stoff og stoffblandinger som inneholder 0,1 vektprosent eller mer av penta-, okta-bde eller deka-bde. Forbudet gjelder også produkter eller flammehemmende deler av produkter. Transportmidler er unntatt fra forbudet mot deka-bde. Det er også forbudt å bruke polybromerte bifenyler (PBB) og PBDE i de fleste EE-produkter. Statens forurensningstilsyn utreder nå et mulig forbud mot HBCDD og TBBPA. CCA: Cobber-Crom-Arsen forbindelser, (CCA) er betegnelsen på de stoffer som har blitt brukt som impregneringsstoff til impregnering av trevirke. Egenskaper: Dette er tungmetaller som er pga sine egenskaper gjør treverket meget motstansdyktig mot råte og organisk nedbrytning. Skadevirkninger: Arsen og de fleste uorganiske arsenforbindelser (særlig arsenikk) er giftige og kan føre til både akutt og kronisk arsenforgiftning. Noen forbindelser av crom er meget giftig og kreftfremkallene. Konsekvenser: Det har blitt innført restriksjoner i bruken av de tradisjonelle trebeskyttelsessystemene CCA (kobber, krom, arsen) og kreosot. Kobberbaserte midler er fortsatt tillat, men er under evaluering med hensyn til framtidig bruk Bemerk: Treavfall impregnert med kreosot eller CCA er fra 1. januar 2003 definert som farlig avfall (tidligere spesialavfall) og skal behandles deretter. Impregnert tre som kun inneholder koppersalter, er ikke per i dag farlig avfall, men bør for enkelthets skyld leveres sammen med annet impregnert avfall. Da både CCA og kopperimpregnert treverk er grønnfarget, er de meget vanskelig å skille fra hverandre. 19

EE- Avfall: Definisjon på EE-avfall: omfatter ALT som det har, eller går strøm igjennom. Elektriske og elektroniske produkter er en svært omfattende og sammensatt gruppe produkter. Eksempler på EE-produkter er støvsugere, komfyrer, TV-apparater, PCer, kopimaskiner, mobiltelefoner, lysstoffrør, kabler og ledninger. Egenskaper: For at elektriske og elektroniske produkter skal fungere etter ønske, er det blitt brukt enormt mange forskjellige stoffer og legeringer i forskjellige kombinasjoner, for å oppnå rette funksjonskrav. Skadevirkninger: De fleste EE-produkter inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bromerte flammehemmere, bly og kvikksølv i varierende mengder. (Se: BCB, Bromerte flammehemmere, kvikksølv, bly. ) Konsekvenser: EE-avfall kan inneholde mange forskjellige miljøfalige stoffer. Ved sanering av EE-avfall er det viktig at utstyr, maskiner og instalasjoner leveres til godkjent mottak i så komplett stand så mulig, slik at miljøstoffene blir tatt hånd om av fagpersonell og destruert på en miljømessig sikker og trygg måte. Det er gratis å levere EE-avfall i Norge i dag. Dette er finansiert ved miljøgebyr, som alle må betale for kjøp av elekrto/elektronisk materiell, apparater og utstyr. Ftalater: Ftalater er en stoffgruppe som består av mange forskjellige stoffer. Ftalater brukes hovedsakelig som mykner i plast, særlig i PVC. Noen ftaltater er klassifisert som reproduksjonsskadelige. Noen er også klassifisert som miljøskadelige. Egenskaper: Myk PVC plast brukes til en rekke produkter, for eksempel gulv- og takbelegg, kabler og til understellsbehandling av biler. PVC plast brukes også i syntetisk lær, skosåler, regntøy, leketøy, innpakningsmateriale og medisinsk utstyr. Ftalater finnes i tillegg i andre produkter som tetningsmidler, lim, maling og lakk. Skadevirkninger: Ftalater i myk PVC og andre plastprodukter er ikke kjemisk bundet. Dette fører til at stoffene kan lekke ut til omgivelsene fra produkter mens de er i bruk, eller etter at de er kastet. På denne måten blir ftalatene tilgjengelige for mennesker, dyr og miljø. Konsekvenser: Det er innført forbud mot leketøy som inneholder DEHP, DBP eller BBP. I tillegg er det innført forbud mot leketøy og småbarnsprodukter som barn kan suge eller tygge på og som inneholder DINP, DIDP eller DNOP. EU har vedtatt et tilsvarende forbud. DEHP, DBP, BBP, 711P og DIBP er klassifisert som reproduksjonsskadelige og skal merkes med farebetegnelsen giftig. Dette innebærer at det ikke er tillatt å omsette kjemiske produkter (stoffblandinger) som inneholder stoffene til private forbrukere. KFK: Et klorfluorkarbon, forkortet KFK, er en fullstendig fluor- og klor-basert halogenering av et hydrokarbon. 20

Egenskaper: KFK har blitt benyttet i mange produksjonsprosesser og produkter, blant annet i kjøleskap og kuldeanlegg; for å blåse opp skum i skumplast, som rensemiddel, brannslukkende middel og som drivgass i spraybokser. Årsaken til at KFK-gasser brukes i så mange forskjellige sammenhenger er at de er svært stabile og anvendbare, samtidig som de ikke har noen akutt innvirkning på menneskenes helse. De reagerer ikke med noen naturlige forbindelser, verken i kroppen eller i troposfæren. Skadevirkninger: I stratosfæren pågår det en stadig veksling mellom oksygengass (O2)- og ozon (O3)- molekyler. Enkelte halogener, særlig klor og brom, fungerer som katalysatorer som påvirker dette kretsløpet, og hindrer danningen av ozon. På grunn av sin lange levetid vil det imidlertid ta omlag 50 år før KFK-gassene som er sluppet ut til nå er borte fra stratosfæren og likevekten i ozonlaget forhåpentligvis gjenopprettes. Konsekvenser: KFK-gasser ble forbudt over hele verden gjennom en internasjonal avtale og erstattet av hydroklorfluorkarboner (HKFK) (også med restriksjoner), hydrofluorkarboner (HFK) og naturlige stoffer som hydrokarboner, ammoniakk og karbondioksid.. Forbudet kom som del av Montreal-protokollen som tiltak for å unngå reduksjon av ozon-laget i den øvre atmosfære. KVIKKSØLV: Kvikksølv er et tungt, sølvhvitt transisjonsmetall, og er sammen med brom det eneste grunnstoffet som er flytende ved normal romtemperatur og trykk. Egenskaper: Det regnes som tungmetall, og legeres lett med mange metaller (jern er et unntak). Disse legeringene kalles amalgamer. Kvikksølv er en dårlig elektrisk leder og fordampning skjer allerede ved romtemperatur. Skadevirkninger: Kvikksølvforgiftning kan være både akutt og kronisk. Symptomer omfattet skjelving, følelsesmessig ustabilitet, søvnløshet, demens, og hallusinasjon. Undersøkelser har vist at akutt eksponering (4-8 timer) for rent kvikksølv i konsentrasjoner fra 1,1 til 44 mg/m3 førte til brystsmerter, dyspné, hoste, blodspytting, problemer med lungefunksjon, og bevis på lungebetennelse. Eksponering for kvikksølvsdamper kan føre til alvorlige problemer med sentralnervesystemet, inklusivt psykotiske reaksjoner som delirium, hallusinasjoner, og tendens til selvmordstanker. Akutt kvikksølvforgiftning kan føre til funksjonelle forstyrrelser, som omfatter irritabilitet, opphisselse, blyghet, og søvnløshet. Ved fortsatt eksponering utvikles en muskelskjelving som kan forverres til voldsomme muskelkramper. Skjelvingen starter først i hender og senere i øyelokkene, leppene, og tungen. Langtidseksponering av lavere konsentrasjoner kvikksølv har blitt forbundet med svakere symptomer av tretthet, irritabilitet, hukommelsessvikt, sterke drømmer, og depresjon. Konsekvenser: I Norge ble det fra 1. januar 2008 innført et generelt forbud mot bruk og import av kvikksølv, med mindre spesiell tillatelse foreligger. EU vedtok i 2003 RoHS-direktivet (Restriction of Hazardous Substances Directive). Dette direktivet begrenser (blant annet) kvikksølvinnholdet i salgsvarer til 0,01%. 21

PCB: Polyklorerte bifenyler eller PCB er en gruppe industrikjemikalier som ble utviklet på 1920- tallet. PCB er en gruppe syntetiske klorforbindelser. De er giftige og tungt nedbrytbare og har derfor meget lang oppholdstid i naturen. Egenskaper: PCB er i sin opprinnelige form et oljelignende stoff med god isolasjonsevne, lang holdbarhet, lav brennbarhet og god kjøleevne. Skadevirkninger: PCB kan resultere i svekket immunforsvar hos mennesker, skade nervesystemet, forårsake leverkreft, skade forplantningsevnen på fosteret samt ha en negativ innvirkning på menneskets læringsevne og utvikling. Gjennomtrengende: Inntak av animalsk fett er den viktigste PCB-kilden hos mennesker. I tillegg kan man få i seg PCB gjennom huden (ved berøring av PCB-holdig materiale) og via åndedrettet. Den som puster inn forurenset luft, virker som en luftrenser: Luften man puster ut igjen, er renset for PCB. Konsekvenser: Det har vært forbudt i Norge siden 1980. PAH: Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kalles ofte for tjærestoffer. De forekommer naturlig i råolje og er en viktig bestanddel av kreosot, tjære og asfalt. I tradisjonelle pipeløp kan en med stor sikkerhet anta at PHA finnes. På grunn av ufullstendig forbrenning av trevirke, noe som i hovedsak skylles bruken av eldre ildsteder med lave rent-brennings egenskaper, dannes PAH i pipeløpet. Egenskaper: Den kommersielle betydningen av PAH som sådan er imidlertid liten, men en PAH-holdig olje brukes blant annet som myknere i bildekk. I forbindelse med treimpregnering benyttes kreosotolje. Skadevirkninger: Mange PAHforbindelser kan medføre negative helseeffekter, da de er giftige og flere av dem er kreftfremkallende. Konsekvenser: Det er forbudt å bruke kreosotimpregnert trevirke, men det er unntak for industrielt behandlet trevirke til enkelte formål innen næringsvirksomhet. For mer informasjon se bl.a.: www.klif.no www.miljosanering.no www.norsas.no www.miljostatus.no 22