FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Introduksjonsprogram som er helårig og på fulltid 4 i introduksjonsloven Tilsyn med Porsanger kommune 24. juli 2014 1
Innholdsfortegnelse 1. Innledning....3 Formålet med tilsynet 3 Fylkesmannens tilsynshjemmel...3 Forholdet til kommuneloven...3 Begreper..3 Om rapporten..4 Gjennomføring av tilsynet..4 2. Tema for tilsynet.....5 3. Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering.5 Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsordningen...5 Tilsynstema1: Introduksjonsprogram som er helårlig..5 Kontrollspørsmål...5 Beskrivelse av kommunens praksis..5 Fylkesmannens vurdering...6 Fylkesmannens konklusjon.7 Tilsynstema 2: Introduksjonsprogram som er på fulltid..7 Kontrollspørsmål...7 Beskrivelse av kommunens praksis..7 Fylkesmannens vurdering...8 Fylkesmannens konklusjon.9 4. Lovbrudd og merknader...9 5. Oppfølging av tilsynsresultater og avslutning av tilsynet 10 6. Klage...11 Vedlegg 1: Oversikt over dokumentasjon.12 Vedlegg 2: Deltakere i tilsynet..13 Vedlegg 3: Lovgrunnlag for tilsynet...14 2
1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Fylkesmannen i Finnmark etter tilsyn med Porsanger kommunes forvaltning av introduksjonsloven. Tilsynet retter seg mot kommunen, jf. introduksjonsloven 3 om kommunens ansvar. Tema for tilsynet beskrives annet sted i rapporten (kapittel 3). Formålet med tilsynet Introduksjonsloven har som hensikt å sørge for at deltakerne blir aktive yrkesutøvere og samfunnsborgere og at de blir økonomisk selvstendige. For deltakerne kan brudd på introduksjonsloven ha rettssikkerhetsmessige konsekvenser som er i strid med lovens målsetting. Det kan også ha samfunnsøkonomiske konsekvenser gjennom forsinkelser i den enkeltes overgang til utdanning og arbeid. Forsinkelser kan føre til at det tar lengre tid før deltakeren blir økonomisk selvstendig. Tilsynet skal bidra til etterlevelse av loven som et bidrag til kommunens arbeid med å sikre kvaliteten i sin tjenesteproduksjon. Fylkesmannens tilsynshjemmel Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) gir i 23 Fylkesmannen hjemmel til å føre tilsyn med kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd. Det betyr at det kan føres tilsyn med introduksjonsprogram ( 2-7) introduksjonsstønad ( 8-16) opplæring i norsk og samfunnskunnskap ( 17-20) Nasjonalt introduksjonsregister - NIR ( 25 tredje og fjerde ledd) Tilsyn omfatter også forskrifter knyttet til disse lovbestemmelsene. Forholdet til kommuneloven Introduksjonsloven 23 sier at reglene i kommunelovens kapittel 10A gjelder for Fylkesmannens tilsyn. Kommuneloven gir Fylkesmannen rett til å be om opplysninger, rett til innsyn i saksdokumenter og adgang til kommunale institusjoner eller andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen. Videre kan Fylkesmannen gi pålegg om å rette forhold som er i strid med lov og/eller forskrift, men før det gis pålegg, skal kommunen få en rimelig frist til å rette forholdet. Fylkesmannen skal også før det fattes vedtak om pålegg, ha vurdert virkninger pålegget kan ha for kommunens øvrige virksomhet. Når tjenester utføres av andre enn kommunen, skal krav om retting og eventuelle pålegg rettes til kommunen som ansvarlig for introduksjonsprogrammet. Kommunen plikter å sørge for at tjenesten utføres i samsvar med lov og forskrift. Fylkesmannens tilsyn er et lovlighetstilsyn, jf. kommuneloven 60b. Begreper Disse begrepene brukes i Fylkesmannens konklusjon: Lovbrudd er mangel på oppfyllelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. 3
Merknad er et kritikkverdig forhold som ikke omfattes av definisjonen for lovbrudd, men der tilsynet med utgangspunkt i krav fra myndighetene avdekker praksis som potensielt kan føre til lovbrudd. Lovbrudd skal rettes, mens merknader er noe kommunen selv kan velge om man vil ta hensyn til. Om rapporten Tilsynet er basert på gjennomgang av et utvalg deltakermapper, redegjørelse fra kommunen, skriftlig dokumentasjon og intervjuer. Derfor er konklusjonene i rapporten bare et uttrykk for hva man har sett gjennom den dokumentasjonen som forelå ved tilsynet. Rapporten sier heller ikke noe om kommunens forvaltning av introduksjonsordningen på andre områder enn de som er undersøkt gjennom tilsynet. Gjennomføring av tilsynet Grunnlaget for Fylkesmannens tilsyn er vurdering av tilsendt dokumentasjon og annen dokumentasjon Fylkesmannen har tilgang til. Fylkesmannen har i tillegg foretatt en gjennomgang av deltakermapper og gjennomført intervju. Tilsynet er gjennomført slik: 1. Skriftlig varsel fra Fylkesmannen til kommunen om åpning av tilsyn 13.03.2014 2. Mottak av dokumentasjon fra kommunen 24.04.2014 3. Gjennomgang av deltakermapper 4. Gruppeintervju/møte lyd/bilde 16.05.2014 5. Utsending av foreløpig rapport 19.06.2014 6. Frist for skriftlig tilbakemelding fra kommunen på foreløpig rapport 11. juli 2014 7. Utsending av endelig rapport 24.07.2014 4
2. Tema for tilsynet Det overordnede temaet for Fylkesmannens tilsyn er kommunens forvaltning av introduksjonsloven, 2 til 6, samt forvaltningslovens bestemmelser knyttet til disse paragrafene. Tema for dette tilsynet er om deltakerne får et introduksjonsprogram som er helårig og på fulltid, jf. 4 (se eget vedlegg som beskriver de rettslige kravene vedlegg 3). 3. Beskrivelse av kommunens praksis og Fylkesmannens vurdering Kommunens organisering av arbeidet med introduksjonsloven Tjenester som er knyttet til introduksjonsloven og norskopplæring med samfunnsfag er organisert i flyktningetjenesten og voksenopplæringen i Porsanger kommune. Flyktningkonsulenten, som er underlagt NAV Porsanger, har det overordnede ansvaret for introduksjonsprogrammet i kommunen. Dette innebærer bosettingsarbeid og introduksjonsordningen, samt oppfølging av den enkelte flyktning. I tillegg til flyktningkonsulenten jobber en sosionom i et engasjement ut 2014 og en miljøarbeider på timebasis i noen måneder med introduksjonsordningen. Voksenopplæringa i Porsanger har ansvaret for språk- og grunnskoleopplæringa av flyktninger. Den tilbyr norskopplæring, samfunnsfagopplæring og grunnskoleopplæring for voksne. Flyktningetjenesten har ansvar for andre introduksjonstiltak som språk- og arbeidspraksis. De to enhetene er underlagt henholdsvis Helse- og omsorgsadministrasjonen og Kultur og oppvekst. Leder på NAV rapporterer en gang om måneden til avdelingsleder for Helse og omsorg. Sektorstyret blir informert om saker som også angår flyktningetjenesten. Voksenopplæringen har møter med sektorstyret for oppvekst- og utdanning og kan rapportere på norskopplæringen her. Porsanger kommune har ingen avtale med eksterne tjenesteleverandører. Tilsynstema 1: Introduksjonsprogram som er helårig Kontrollspørsmål: - Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året? - Har deltakerne i introduksjonsprogrammet ferie opptil 25 virkedager / 5 uker ferie i året? - Får deltakerne i tillegg fri alle årets bevegelige hellig- og fridager? - Får deltakere som ikke hører til Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider? Beskrivelse av kommunens praksis I kommunens redegjørelse fremkommer det at introduksjonsprogrammet skal følge et normalt arbeidsår. I Porsanger innvilges deltakerne tre uker ferie på sommeren, øvrig ferie tas etter avtale gjennom året. Det fremkommer av intervju at de øvrige feriedagene blir tatt i forbindelse med jul og i påskeferien, når voksenopplæringen også har ferie. Kommunen ved flyktningetjenesten er ansvarlig for å gi deltakere et fulltidsprogram i fem uker om sommeren og når skolen har andre fridager. Voksenopplæringen følger vanlig skolerute, som betyr at de gir et tilbud om norsk- og samfunnsfagopplæring og grunnskoleopplæring i 38 uker. Voksenopplæringen er stengt hele sommeren, dvs. i åtte uker. 5
Deltakerne i introduksjonsprogrammet følger den samme skoleruten som de andre elevene ved voksenopplæringen. Skoleruten for voksenopplæringen (2013-2014) viser at deltakerne har fri fra opplæringen 21 dager i løpet av skoleåret i forbindelse med skolens planleggingsdager og ferier utenom sommerferiens tre uker. Kommunen har ikke en plan/oversikt over hvilke aktiviteter som gjelder i introduksjonsprogrammet på skolens fridager. Deltakerne får dermed et individuelt tilpasset program de fem ukene om sommeren de ikke har ferie. Det er flyktningkonsulenten som har ansvaret for å tilrettelegge introduksjonsprogrammet for deltakerne i denne perioden. Noen av deltakerne får et introduksjonsprogram som består av språkpraksis eller arbeidspraksis, noen har en kombinasjon av praksis og timer med migranorsk. Sommeren 2014 vil noen deltakere få opplæring i samfunnsfag på videooverføring i to uker. Enslige forsørgere med små barn får et program som er tilpasset familielivet da barna har ferie fra skolen. Flyktningetjenesten arrangerer også noen turer om sommeren for sine deltakere for å bli kjent med nærmiljøet. Når voksenopplæringen har andre fridager i løpet av året, jf. skoleruta, har flyktningetjenesten ansvar for programmet til deltakerne. Deltakere som har språkpraksis/ arbeidspraksis følger dette også på skolens fridager. Deltakere som ikke har språkpraksis/arbeidspraksis har ikke noe annet program på skolens fridager. Ifølge registreringer i NIR og innsendte ukeplaner for deltakerne fremkommer det at ikke alle deltakere har et introduksjonstilbud på skolens fridager. Dokumentasjonen viser at deltakerne har mulighet til å ta to dager fri i forbindelse med feiring eller markering av andre religiøse høytider, jf. lov om trossamfunn kapittel II a Rett til fri ved religiøse høytider. Fylkesmannens vurdering Det er et lovkrav at deltakerne i introduksjonsordningen skal ha opptil 25 virkedagers ferie. Programmet skal vare i 47 uker med fradrag for bevegelige fri- og helligdager for å være et helårig program. Kommunen har ansvar for at deltakerne har et fulltidsprogram i skolens ferier. Tilsynet viser at deltakere i introduksjonsordningen gis ulike individuelle tilbud om sommeren og i skolens ferier. De som har arbeidspraksis eller språkpraksis får også tilbud om dette på skolens fridager, noen er hjemme med sine barn og får oppgaver knyttet opp mot dette, mens andre ikke har noe tilbud når skolen har feriedager. I løpet av sommeren kan altså noen få langt flere feriedager enn de tre oppsatte ukene. De tilsendte timeplanene og registreringen i NIR bekrefter også dette. Det kommer frem av intervju at det ikke fins rutiner eller planer som sikrer at alle deltakere får et tilbud på alle fridager. Kommunen har heller ikke klart å skaffe språkpraksisplasser eller arbeidspraksisplasser til alle sine deltakere. Fylkesmannen vurderer at Porsanger kommune gir deltakerne i introduksjonsordningen for mange fridager i løpet av året. Kommunen har ikke rutiner som sikrer at samtlige deltakere får tilbud de fem ukene om sommeren det ikke gis ordinær opplæring, eller i resten av skoleåret. Det fins heller ingen planer/årshjul for hvilke aktiviteter deltakerne må være med på i skolens ferier. Da noen deltakere heller ikke har tilbud om språkpraksis eller arbeidspraksis i skolens ferier/fridager spredt utover skoleåret, vil disse deltakerne ha 11 dager for mye fri i løpet av denne perioden også. Dette betyr at noen av deltakerne i introduksjonsordningen ikke får tilbud om program 47 uker i året, som loven krever. 6
Når det gjelder om deltakerne får fri på alle årets bevegelige hellig- og fridager, oppfyller kommunen dette. Dokumentasjon viser at deltakerne som ikke hører til Den norske kirke også får fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider. Fylkesmannens konklusjon Fylkesmannen vurderer at Porsanger kommune ikke gir et helårig tilbud til alle sine deltakere. Tilsynstema 2: Introduksjonsprogram som er på fulltid Kontrollspørsmål: - Er programmet på heltid, det vil si ikke på deltid? - Er programmet tilpasset deltakeren, slik at han eller hun får et kvalifiseringstilbud på fulltid? - Endres programmet ved behov for å ivareta kravet til fulltid? - Har programmet 37,5 timer per uke dersom programmet består av aktiviteter som ikke krever for- og etterarbeid? - Har programmet minimum 30 timer per uke dersom programmet består av hovedsakelig opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid? - Tilfredsstiller programmet kravet til totalt 37,5 timer pr uke når det består av både opplæringstiltak og aktiviteter som ikke innebærer krav til for- og etterarbeid? - Er egenaktiviteten i en ramme som sikrer kontroll og veiledning? - Har deltakeren medvirket til organisering av egenaktiviteten? Beskrivelse av kommunens praksis Voksenopplæringen gir både norsk- og samfunnsfagopplæring og grunnskoleopplæring. Norskopplæringen gis i blandede grupper for både deltakere i introduksjonsprogrammet og øvrige deltakere med rett og plikt til norskopplæring. Tilbudet til deltakerne tilpasses gjennom kartleggingssamtale med den enkelte som danner utgangspunkt for individuell plan. Planen endres underveis ved behov. De fleste av deltakerne starter norskopplæringen kl 08.30 om morgenen og den avsluttes kl 11.30, andre får norskopplæringen senere på dagen. Men i hovedsak får deltakerne opplæring i 15 timer pr uke. Grunnskoleopplæringen omfatter et høyere timetall. Kommunen anslår denne til 30 timer pr uke, men timeplanen for denne opplæringen, som er tilsendt Fylkesmannen, viser 23 timer og 20 minutter pr uke. Når opplæringen er slutt om dagen, har noen deltakere arbeidspraksis eller språkpraksis. I følge timeplanene som er tilsendt avsluttes det daglige programmet for disse mellom klokken 14.30 og 16.00. Det er flyktningetjenesten som er ansvarlig for å organisere språk- og arbeidspraksisen. Kommunen prøver å gi alle deltakere et introduksjonsprogram på 37,5 timer pr uke, men finner dette vanskelig da de ikke har funnet praksisplasser til alle. Kommunen har tatt inn fysisk aktivitet i programmet til alle deltakerne, da dette regnes som viktig. Timeplanene viser at timetallet varierer fra 1,5 timer fysisk aktivitet i uken opp til 6 timer i uken. Denne aktiviteten dreier seg i hovedsak om å gå til og fra skolen, men også fotball, helsestudio og svømmekurs kan være aktiviteter som inngår i dette. Noen deltakere har også oppfølging av barn/familie som en del av programmet. Dette dreier seg om levering i barnehage, leksehjelp til egne barn og utelek med barna. Kommunen har ikke rutiner eller system for å følge opp at hver enkelt gjennomfører aktivitetene som ikke er organisert gjennom voksenopplæringen eller aktiviteter som er språk- eller arbeidspraksis. Flyktningetjenesten sier de heller ikke har kapasitet til å følge opp om alle deltakere gjennomfører disse tiltakene. 7
De som har språkpraksis eller arbeidspraksis kontrolleres ved at deltakerne fyller ut nærværsskjema som praksisveileder/arbeidsgiver signerer på. Skjemaet leveres deretter den første i hver måned til flyktningetjenesten. Når deltakerne er på skolen, er det lærer som fører fraværet. Fylkesmannens vurdering Å delta i introduksjonsprogrammet skal være mest mulig likt deltakelse i arbeidslivet, jf. introduksjonsloven 1. Programmet skal derfor speile arbeidslivet og ha en ramme som samsvarer med arbeidslivet. Det fremkommer av tilsynet at et heltids introduksjonsprogram anses av Porsanger kommune som et sted mellom 30 og 37,5 timer per uke. I de innsendte deltakermappene kommunen har sendt Fylkesmannen, finner Fylkesmannen en timeplan for en deltaker som kun mottar språkopplæring. Deltakeren får 15 timer opplæring i uke, ingenting annet. Dette vurderer Fylkesmannen som et deltidstilbud. Fylkesmannen vurderer derfor at ikke alle deltakere i Porsanger kommune får et heltidstilbud. Tilsynet viser at Porsanger kommune forsøker å tilpasse programmet for deltakerne slik at de får et kvalifiseringstilbud på fulltid, og de forsøker å endre programmet for å ivareta kravet til fulltid. Det kommer imidlertid frem at dette ikke er så enkelt, da ikke alle har språk eller praksisplasser. Dette begrunnes også med at flyktningetjenesten ikke har kapasitet til å følge opp alle deltakere og dermed sikre at alle får et program på fulltid. Når programmet ikke hovedsakelig består av opplæring, skal deltakerne ha 37,5 timers uker. De fleste at deltakerne i introduksjonsordningen i Porsanger har ikke et program som hovedsakelig består av opplæring. Dette betyr at programmet skal ha en ramme på 37,5 timer. Deltakerne har individuelle timeplaner og disse endres ved behov. Kommunen prøver også å gi alle deltakere et introduksjonsprogram på 37,5 timer pr uke, men finner dette vanskelig da de ikke har funnet praksisplasser til alle. Innsendte timeplaner viser at de fleste deltakerne får opplæring i 15 timer. For- og etterarbeid knyttet til opplæringen kan legges til, dermed skal resten av tiden inneholde aktiviteter knyttet til andre introduksjonstiltak som språkpraksis/arbeidspraksis. Til sammen skal dette utgjøre 37,5 timer. På bakgrunn av at flere deltakere ikke har 37,5 timer i uken, vurderer Fylkesmannen at ikke alle deltakere får ivaretatt kravet til fulltid. Timeplanene til deltakerne viser at fysisk aktivitet i form av gange til og fra skolen, tid med barn og familie, samt lekser med barna, utgjør flere timer av programmet for flere av deltakerne. Noen av deltakerne har opptil 6 timer fysisk aktivitet og andre opptil 6 timer aktiviteter med sine egne barn som en del av programmet. Levering av barn i barnehage er også en del av programmet. Det fremkommer av intervju at det er viktig å få deltakerne til å bli fysisk aktive, derfor utgjør dette mange timer for noen av deltakerne. Fylkesmannen vurderer at fysisk aktivitet kan være en del av introduksjonsprogrammet. Norskopplæring, opplæring i samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til arbeidslivet skal likevel utgjøre hoveddelen av programmet. Vi mener derfor at opptil to timer trening i uken vil kunne være greit, mens seks timer gange klart vil være i strid med forutsetningene i regelverket. For at trening skal kunne være en del av programtiden, må kommunen også ha rutiner for å kontrollere at den enkelte deltar på treningen. Det kommer frem i tilsynet at kommunen ikke har god nok kontroll på hvem som faktisk deltar i de ulike aktivitetene. Dokumentasjonen viser at en deltaker som har deltatt i introduksjonsprogrammet i to år fremdeles har levering av barn i barnehagen som en aktivitet i sitt introduksjonsprogram. Fylkesmannen vurderer at levering av barn i barnehage kan være en del av 8
introduksjonsprogrammet, i oppstarten av det, men kan ikke være en del av programmet gjennom hele programtiden. Det fremkommer av intervju at deltakere som har aktiviteter med barn/familie som en del av programmet ofte ikke blir kontrollert. For noen av deltakerne utgjør dette opptil seks timer i uken og det er ikke bare nyankomne deltakere som har dette i programmet sitt. Fylkesmannen vurderer at leksetid med barn, barne-tv osv. kanskje kan være en del av programmet for noen av deltakerne, som analfabeter og for nyinnflyttede deltakere som er i oppstarten av et program, men dette må da følges opp av kommunen med kontroll og veiledning, dessuten kan dette ikke utgjøre så stor del av programmet som det gjør i Porsanger kommune. Tilsynet viser at Porsanger kommune ikke har rutiner for å følge opp at alle aktiviteter som skjer på hjemmebane blir kontrollert. Innsendt dokumentasjon viser at en deltaker som får grunnskoleopplæring har grunnskoleopplæring 23 timer og 20 minutter i uken. Denne deltakeren har også 1,5 timer selvstudium i form av lekser på sin timeplan. I tillegg er 6 timer fysisk aktivitet en del av introduksjons-programmet til denne deltakeren. For deltakere der programmet består av hovedsakelig opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid, skal opplæringen være på minimum 30 timer per uke. Porsanger kommune har lagt inn selvstudier og fysisk aktivitet for denne deltakeren, men antall timer fysisk aktivitet er alt for høyt (som skissert ovenfor) og kan ikke godtas som en del av et heltidstilbud for denne deltakeren. Fylkesmannen vurderer at deltakeren har for få timer i sitt program. Tilsynet viser at egenaktiviteten ikke alltid kontrolleres. Aktiviteter knyttet opp mot språkopplæringen følges opp med kontroll og veiledning på voksenopplæringen, men dersom lekser er en del av programmet, er det ikke diskutert hvordan det skal reageres dersom deltakerne ikke gjør disse. I språk- og arbeidspraksis kontrolleres deltakelsen ved at deltakerne fyller ut et nærværsskjema som praksisveileder signerer på. Flyktningetjenesten har ikke kapasitet til å følge opp alle deltakerne at de faktisk gjør aktiviteter som ikke er organisert. Fysisk aktivitet, aktiviteter knyttet til familie/hjem blir derfor ikke alltid kontrollert. Fylkesmannen vurderer at Porsanger kommune ikke har rutiner som sikrer at egenaktiviteten er i en ramme som sikrer kontroll og veiledning. Spørsmålet om deltakerne medvirker til organisering av egenaktiviteten finner Fylkesmannen vanskelig å svare på. Tilbudet og planene endres underveis ved behov. Fylkesmannen ser av innsendte dokumentasjon at kommunen i stor grad har tatt hensyn til deltakernes ønsker og behov. Fylkesmannen vurderer derfor at deltakerne får bidra til organisering av egenaktiviteter. Fylkesmannens konklusjon Porsanger kommune gir ikke et fulltidstilbud til sine deltakere i introduksjonsordningen som tilfredsstiller kravene i introduksjonsloven. Kommunen må sikre at innholdet i programmet er norskopplæring, samfunnsfagopplæring eller tiltak som forbereder til videre opplæring aller tilknytning til yrkeslivet, jf. 4. 4. Lovbrudd og merknader Tilsynstema 1: Om Porsanger kommune gir et helårig introduksjonsprogram Lovbrudd 1: Porsanger kommune gir ikke deltakere i introduksjonsprogrammet et helårig tilbud. 9
a) Porsanger kommune må sikre at introduksjonsprogrammet blir helårig og gir et tilbud 47 uker i året, jf. introduksjonsloven 4. Deltakerne kan ikke få flere fridager enn 25 virkedager. Tilsynstema 2: Om Porsanger kommune gir et introduksjonsprogram som er på fulltid Lovbrudd 2: Porsanger kommune gir ikke et fulltidstilbud til sine deltakere i introduksjonsordningen, jf. introduksjonsloven 4. a) Porsanger kommune må sørge for at alle deltakere får et heltidstilbud. b) Porsanger kommune må sørge for at programmet til deltakerne endres underveis dersom dette er nødvendig, for å ivareta kravet om fulltid. c) Porsanger kommune må sørge for at deltakere som har et program som består av aktiviteter som ikke krever for- og etterarbeid har en varighet på 37,5 timer pr uke. Tiltakene må være arbeidsrettet. d) Porsanger kommune må sørge for at deltakere som har et program som består av hovedsakelig opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid får et program som minimum er på 30 timer per uke. De 30 timene må være knyttet opp mot opplæring. e) Porsanger kommune må sørge for at deltakere som har et program som består av både opplæringstiltak og aktiviteter som ikke innebærer krav til for- og etterarbeid har en varighet på 37,5 timer per uke. Tiltakene må være arbeidsrettet og knyttet opp mot opplæringen. f) Porsanger kommune må sikre at alle aktiviteter, også egenaktiviteter, kontrolleres og at det gis veiledning underveis. Dersom fysisk aktivitet skal inngå i programmet, skal dette ikke utgjøre mange timer av programmet. Kommunen må også ha rutiner for å kontrollere denne aktiviteten. 5. Oppfølging av tilsynsresultater og avslutning av tilsynet Kommunelovens bestemmelser i kapittel 10A følges. Denne prosedyren gjelder: Sammen med utsending av tilsynsrapporten får kommunen en frist for å sende inn en plan som viser tiltak som settes i verk for å få en praksis som er i samsvar med lovverket. Planen må også angi når tiltak vil være gjennomført. Fristen for innsending av plan går fram av oversendelsesbrevet. Fristen settes til 10. oktober 2014. På grunnlag av kommunens plan får kommunen en rimelig frist til å rette forholdene. Når lovbruddet er rettet og senest innen den fastsatte fristen, sender kommunen en erklæring til Fylkesmannen om at lovbruddet er rettet. Sammen med erklæringen sendes dokumentasjon som viser retting. Dersom Fylkesmannen ut fra erklæringen og dokumentasjonen finner det sannsynliggjort at lovbruddet er rettet, avsluttes tilsynet gjennom brev til kommunen. Dersom kommunen ikke har rettet lovbrudd innen fristen, fatter Fylkesmannen enkeltvedtak om pålegg om retting, jf. Kommuneloven 60 d første ledd Hvis kommunen klager på vedtaket, kan ikke tilsynet avsluttes før klageinstansen (BLD) har fattet endelig vedtak. Hvis kommunen ikke får medhold, vurderes videre framdrift ut fra svaret fra klageinstansen. Avslutning av tilsyn gjøres gjennom brev til kommunen. 10
6. Klage Vedtak med pålegg om retting kan påklages, jf. kommuneloven 60d fjerde ledd. Klagen sendes til Fylkesmannen som kan omgjøre vedtaket eller sende det videre til klageinstansen, som er Barne-likestillings og inkluderingsdepartementet jf. Forvaltningsloven 28. Klagefristen blir gitt i vedtak som eventuelt kommer på et senere tidspunkt. 11
Vedlegg 1: Oversikt over dokumentasjon Redegjørelse fra Porsanger kommune Organisasjonskart Skriftlige rutiner og informasjon Introduksjonsprogrammet i sommerferien Norskopplæringens skole og ferieplan 6 deltakermapper - U.off - offl. 13, jf. fvl. 13 Dokumentasjon som viser deltakernes ukentlige og daglige programtid og timeplaner NIR 12
Vedlegg 2: Deltakere i tilsynet De som er intervjuet: Anette Haugli Larsen flyktningkonsulent Henning Brekke rektor voksenopplæringen Fylkesmannens tilsynsgruppe: Heidi Pedersen - rådgiver Katharine Jakola seniorrådgiver - tilsynsleder 13
Vedlegg 3: Lovgrunnlaget for tilsynet 1.Tilsynsansvaret Fylkesmannens hjemmel for å føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter etter introduksjonsloven følger av introduksjonsloven 23. Bestemmelsen trådte i kraft 1. september 2012. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet legger gjennom embetsoppdraget for 2013 opp til at Fylkesmannen skal gjennomføre tilsyn med to kommuner eller bydeler. Det sies videre at tilsynstemaet bestemmes av IMDI. For perioden 2013 til 2015 er tilsynstemaet hvorvidt introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid. IMDi har besluttet at Fylkesmannen skal føre tilsyn med dette temaet i en treårsperiode for å sikre et så kvalitativt godt tilsyn som mulig. Dette slik at det vil føres tilsyn med utvalgte kommuner det første året, andre utvalgte kommuner det andre året, og deretter vil samtlige av de utvalgte kommunene bli fulgt opp det tredje året. 2. Tilsynstema Fylkesmannen skal i perioden 2013-2015 gjennomføre tilsyn med kommunens forvaltning av introduksjonsloven når det gjelder om introduksjonsprogrammet er helårlig og på fulltid, jf. 4 annet ledd. Formålet med tilsynet er å undersøke om norske kommuner gjennom sitt arbeid sikrer at tilstand, aktiviteter og avgjørelser utføres i tråd med lovpålagte plikter, jf. introduksjonsloven (og forvaltningsloven). Det betyr at tilsynet ikke er avgrenset til å gjelde enkeltvedtak eller annen myndighetsutøvelse. Tilsynet gjelder også tjenesteproduksjon som ikke er nedfelt som individuelle vedtak om omfang og kvalitet. Brudd på introduksjonsloven har rettssikkerhetsmessige konsekvenser for deltakeren ved at deltakeren ikke får den behandling eller rettigheter deltakeren har krav på. I tillegg kan det ha samfunnsmessige konsekvenser ved forsinket overgang for den enkelte deltaker til arbeid og utdanning som igjen forsinker deltakerens selvstendighet. 3. Forholdet til forvaltningsloven Det følger av introduksjonsloven 21 at forvaltningsloven gjelder med de særregler som er fastsatt i loven. I tillegg gjelder de ikke-lovfestede saksbehandlingsreglene her som ellers i forvaltningen, som for eksempel normen for god forvaltningsskikk, forsvarlig saksbehandling og veiledning og informasjon til deltakerne. Det er viktig å vite om en avgjørelse som tas etter introduksjonsloven er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven eller ikke. Grunnen er at mange av forvaltningslovens bestemmelser kun får anvendelse i saker om enkeltvedtak. Introduksjonsloven 21 annet ledd presiserer hvilke avgjørelser som skal regnes som enkeltvedtak etter denne loven. Det fremgår imidlertid av rundskriv Q-20/2012 at opplistingen i 21 annet ledd ikke er uttømmende. Andre vedtak som må anses som enkeltvedtak og derfor kan påklages, kan for eksempel være avgjørelser om fravær og permisjon eller en avgjørelse om forlengelse av programmet ut over to år. Fylkesmannen skal ved tilsyn undersøke om de materielle reglene i introduksjonsloven blir oppfylt. Ved Fylkesmannens tilsyn vil derfor undersøkelse av enkeltvedtak være nødvendig for å undersøke om deltakerne har fått de rettigheter de har krav på. Et enkeltvedtak er etter legaldefinisjonen i forvaltningsloven 2 en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Når det gjelder kommunens avgjørelse som gjelder den såkalte «kan-gruppen», det vil si avgjørelser truffet i medhold av 3 tredje ledd, er det på det rene at personer som omfattes 14
av 3 tredje ledd verken har rett eller plikt til å delta i introduksjonsprogrammet slik at denne gruppen er avskåret fra retten til å klage over at de ikke er tilbudt deltakelse i introduksjonsprogrammet. Imidlertid vil denne gruppen, dersom de innvilges introduksjonsordning, dvs. introstønad og introprogram, ha adgang til å klage på ordningens innhold etter forvaltningslovens bestemmelse. 4. Avgrensing av tilsynet Formålet med tilsynet er å se om kommunen oppfyller sine lovpålagte plikter. Tilsynet er avgrenset mot å overprøve kommunens frie skjønn, jf. Ot.prp. nr. 97 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren). I henhold til introduksjonsloven 3 tredje ledd kan kommunen etter eget skjønn tilby introduksjons-program til en person som ikke faller innenfor gruppen av de som har rett og plikt til å delta i programmet. Kommunen har altså ikke plikt til å tilby introduksjonsprogram til denne gruppen, men dersom kommunen velger å gi denne gruppen et tilbud, skal de følge reglene i introduksjonsloven og vil da være en del av tilsynet. Kommunene plikter å registrere opplysninger om deltakelse i introduksjonsprogrammet i Nasjonalt introduksjonsregister (NIR), jf. introduksjonsloven 25 tredje og fjerde ledd og forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Kommunens registrering i NIR vil ikke vare en del av tilsynet, men registrering i NIR kan være viktig å sjekke ut for å avklare om introprogrammet er helårlig og på fulltid. 5.Forholdet til kommuneloven kapittel 10A - Statlig tilsyn med kommunesektoren Det følger av introduksjonsloven 23 at Fylkesmannen skal utføre tilsyn med kommunene i samsvar med reglene i kommuneloven kapittel 10A. Kommunal- og regionaldepartementet har gitt ut rundskriv H-03/07: «Nytt kapittel 10A i kommuneloven statlig tilsyn med kommunesektoren», som gir god veiledning. Det er Fylkesmannen som er tilsynsmyndighet etter kapittel 10A i kommuneloven og kan føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov, jf. kommuneloven 60b. I forbindelse med tilsyn har Fylkesmannen hjemmel til innsyn i saksdokumenter, til å kreve opplysninger og har adgang til institusjoner og anlegg som omhandler tilsynet, jf. kommuneloven 60c. Fylkesmannen har en tilsvarende rett overfor private rettssubjekter som utfører kommunale oppgaver etter avtale med kommunene. Manglende oppfyllelse av plikter pålagt i eller i medhold av lov defineres i dette tilsynet som et lovbrudd. Hvis tilsynet avdekker lovbrudd, skal kommunen gis en rimelig frist til å rette forholdet, jf. kommuneloven 60d annet ledd. Dersom forholdet ikke blir rettet, kan Fylkesmannen gi kommunen pålegg om retting av forhold som er i strid med loven, jf. kommuneloven 60d første ledd. Der tjenesten blir gitt av andre enn kommunen selv, vil kommunen ha plikt til å sørge for at den som står for det aktuelle tjenestetilbudet for kommunen, gjør det som er nødvendig for å oppfylle pålegget og om nødvendig trå til selv for å oppfylle lovens krav. Forvaltningsloven kapittel IV,V,VI om enkeltvedtak får anvendelse i forhold til pålegget. 15
Pålegg om retting kan påklages, jf. kommuneloven 60d fjerde ledd. Klagen sendes til Fylkesmannen, som kan omgjøre vedtaket eller sende det videre til klageinstansen, som er Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, jf. forvaltningsloven 28. Rimelig frist for å rette lovbrudd er ikke nærmere definert. Den fristen som settes, må stå i forhold til lovbruddets art og omfang og hvilken konsekvens det har for deltakeren og samfunnet. 6.Hvem det føres tilsyn med - Kommunens ansvar for introduksjonsordningen Som tidligere nevnt er det kommunen som har ansvar for introduksjonsordningen, jf. introduksjonsloven 3. Det betyr at det er kommunen som skal sikre at introduksjonsprogram både er helårlig og på fulltid, jf. introduksjonsloven 4 annet ledd. Dersom tjenester til introduksjonsordningen leveres av andre enn kommunen selv, er det fortsatt kommunen som har ansvar for ordningen og det er kommunen vi fører tilsyn med. 7.Tilsynstema 2013. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på fulltid Introduksjonsloven 4 annet ledd fastslår at deltakerens introduksjonsprogram skal være helårlig og på fulltid. Målsettingen er at deltakeren raskt skal tilpasses arbeidslivet og at ordningen skal være utformet slik at den oppmuntrer til en mest mulig effektiv kvalifisering. Programmet skal derfor speile arbeidslivet og ha en ramme som samsvarer med arbeidslivet. Introduksjonsprogrammet skal som en følge av det være et helhetlig tilbud i en avgrenset periode. Deltakelse i introduksjonsprogrammet skal skje på heltid. Det er derfor ikke adgang til å delta i programmet på deltid, og det er heller ikke adgang å opptrappe deltakelsen slik at programmet til slutt blir på fulltid. En deltidsdeltakelse i programmet bryter med forutsetningene om effektivt program og vil skape et behov for supplerende sosialhjelp. Fulltids deltakelse er i tillegg en forutsetning for å få introduksjonsstønad, jf. 8. For deltakere som ikke kan nyttiggjøre seg programmet på fulltid, gir loven adgang til at programmet kan tilpasses den enkeltes behov, forutsatt at innholdet i programmet er i samsvar med lovens krav om norskopplæring, samfunnskunnskap og forberedelse for deltakelse i yrkeslivet. Individuelle tilpasninger må ivareta kravet om at innholdet i programmet skal være arbeidsrettet. Det følger av rundskriv Q-20/2012 pkt. 4.3 at «Hvis en deltaker får problemer med å delta på fulltid, må kommunen vurdere å justere innholdet i vedkommende sin individuelle plan. Det kan også være aktuelt å justere de individuelle målene». Dersom ikke deltakerens situasjon eller behov kan tilstrekkelig ivaretas ved individuelt tilpasset program, kan deltakeren få permisjon fra programmet. Regler for fravær og permisjon reguleres i forskrift av 18. juli 2003 nr. 973 om nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsprogrammet. Fylkesmannen skal i dette tilsynet ikke undersøke deltakernes rettigheter og plikter ved fravær og permisjoner. I tillegg til å tilby individuelt tilpasset program følger det av rundskriv Q-20/2012 at personer med rett og plikt til introduksjonsordning bør være en prioritert gruppe både for å få barnehageplass til sine barn og for å ha mulighet til redusert foreldrebetaling. Denne gruppen representerer en stor gruppe innvandrere som staten og kommunene har et særskilt integreringsansvar for. Dersom intensjonen med loven skal nås, forutsetter dette at kommunene sikrer barnehageplass og SFO-plass til barna i disse familiene. Begrepsforklaring Helårig Det følger av introduksjonsloven 4 annet ledd at introduksjonsprogrammet skal være helårig. I følge forarbeidene (Ot.prp.28 (2002-2003) kapittel 12.4) betyr det at 16
programmet skal følge arbeidslivets regler for ferie. I forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen av 18.7.2003 nr. 973 fremgår det at deltakerne skal ha opptil 25 virkedagers ferie. Det vil si at introduksjonsordningen skal ha et 47 ukers program med fradrag for bevegelige friog helligdager, for å være et helårlig program. Hvor norskopplæring er lagt til skolesektoren, har kommunen en aktivitetsplikt i skolens ferie. Kommunen kan i skolens ferier tilby et program som inneholder samfunnskunnskap og tiltak som forbereder til arbeidslivet for å oppfylle krav til helårlig program, jf. Ot.prp.28 (2002-2003) kapittel 12.4. Sommerjobb kan være et eksempel på dette. Det følger av bestemmelsen i forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen 6-2 at kommunen bestemmer når ferien skal avvikles (fellesferie). Det er ikke gitt noen adgang til å ha aktivitet i planlagt ferietid og dermed opparbeide seg fleksible rettigheter som kan tas ut på et senere tidspunkt slik det i noen deler av arbeidslivet er gitt adgang til avspasering av fleksitid. Kommunen kan gi sammenhengende ferie i fem uker, eller de kan gi noen uker på sommeren og noen dager til høstferie, vinterferie, jul og påske. Kommunen kan fastsette regler om ferieavvikling for deltakerne i introduksjonsprogram i form av et feriereglement. Utgangspunktet er at kommunens organisering av ferien skal kommuniseres til den enkelte deltaker, og organiseringen skal være forutsigbar og lik for alle deltakerne. Forskrift om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordningen av 18.7.2003 nr. 973 6-1 første ledd oppregner fridager i løpet av året. Forskriften 6-1 annet ledd gir den som ikke hører til Den norske kirke, rett til fri fra deltakelse i introduksjonsprogram med introduksjonsstønad i opp til to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider. Dette følger av lov om trossamfunn kapittel II a rett til fri ved religiøse høytider. Fulltid Det følger av introduksjonsloven 4 annet ledd at introduksjonsprogrammet skal være på fulltid. I følge forarbeidene (Ot.prp.28 (2002-2003) kapittel 12.4) betyr det at det skal være et heldagsprogram. Fulltid skal regnes som 30 til 37,5 timer. Spennet mellom 30 og 37,5 timer per uke gir kommunen et skjønn i tilpasningen av programmet, men dette må være planlagt (ikke vilkårlig fra uke til uke) og forutsigbart for deltaker og likt for alle. Av lovens forarbeider følger det at omfanget av fulltid skal avhenge av om innholdet krever forberedelser eller etterarbeid ut over det som er bundet i deltakerens program (i praksis er nedfelt i timeplanen). Når innholdet hovedsakelig består av opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet, samt forberedelser og etterarbeid (eller lekser), er 30 timer fulltid, jf. Ot.prp. nr. 28 (2002-2003) kapittel 12.4. For å sikre planmessighet, forutsigbarhet og likhet bør tidsrammen (eller timeplanen) fremgå eller legges ved den individuelle planen. 30 timer blir et minimum, og 37,5 timer per uke blir et maksimum. Det åpnes ikke for noen mulighet til å gå ut over maks-timetallet per uke som en type fleksitids-ordning eller for å gjøre unna programmet på veldig kort tid. Der kommunene har etablert en struktur med lenger programtid i en periode for å opparbeide tid til avspasering på inneklemte fridager, samt høstferie, juleferie og vinterferie, forutsetter dette at 17
deltakerne samtykker i dette. Der en deltaker pga omsorgsansvar ikke har forutsetninger for å kunne følge opp dette, kan ikke kommunen pålegge vedkommende å følge dette, og trekke i stønaden dersom deltaker må gå etter avtalt programtid. I følge forarbeidene legges det til grunn at fulltidsprogram er fleksibelt, avhengig av i hvilken grad tiltaket krever tidsbruk utover det som er bundet av programmet. Kommunen bør legge til rette for et fleksibelt kvalifiseringstilbud, for eksempel at aktiviteter eller praksis (arbeidspraksis eller språkpraksis) også på kveldstid bør kunne regnes inn i programtiden hvis deltaker selv ønsker dette. Arbeid i helg og fritid er i utgangspunktet ikke en del av programmet. Det er rom for fleksibilitet når det gjelder lengden på den enkelte virkedag, men forarbeidene sier ikke uttrykkelig hvor lange dager deltakerne maks kan ha. Arbeidslivets regler ligger til grunn, og departementet vurderer at utgangspunktet for lengde pr dag bør være arbeidstidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven (aml.). Se aml. 10-4 som fastslår at den alminnelige arbeidstid ikke må overstige ni timer i løpet av 24 timer, samt kommunens tariffavtale for deres ansatte mht normalarbeidstid. Det følger av forarbeidene at et heldagsprogram ikke nødvendigvis innebærer at opplæringsdelen skal vare hele dagen. Et heldagsprogram kan inneholde både norskopplæring, samfunnskunnskap, utdanning, arbeid eller annet som kan defineres som tiltak for forberedelse til arbeidslivet. Der programmet inneholder betydelig krav til egenaktivitet, som for eksempel egenfordypning eller studier, forutsettes det at egenaktiviteten er arbeidsrettet og i en ramme som kan kontrolleres og hvor det er anledning til å motta veiledning. Arbeid kan inngå som en del av programtiden hvis deltaker ønsker det og kommunen mener at arbeidet er relevant i forhold til deltakernes individuelle plan. Arbeid i helger og på fritid/kveldstid i tillegg til ordinær programtid må regnes som en aktivitet utenom programmet. Et sentralt spørsmål er hvordan begrepet «time» i introduksjonsprogrammet skal forstås. Er dette en klokketime eller en skoletime à 45 minutter? Dette er ikke definert i forarbeider eller rundskriv, og spørsmålet er aktuelt fordi programmet ofte består av både opplæring og andre tiltak. Voksenopplæringen har tradisjonelt praktisert en fordeling med 45 minutter opplæring. Man har da regnet en time som en skoletime, dvs. 45 minutter. I forskrift til opplæringsloven sies det at opplæringen kan organiseres i bolker av ulik lengde slik kommunen finner det hensiktsmessig ( 1-6). Utdanningsdirektoratet har i rundskriv av 9. august 2012, jf. Rundskriv Udir 01-2012, klart definert at timetallet er fastsatt som enheter på 60 minutter. For samordning i regelverket skal dette også utledes av introduksjonsloven. Departementet forutsetter at en ved beregning av tid i programmet bruker begrepet time i betydningen en klokketime og at dette gjøres i alle sammenhenger der begrepet benyttes i introduksjonsordningen. For den delen av programtiden som er undervisning, kan dette likevel innebære at pauser mellom opplæringsbolkene inngår i en time. Da må i så fall deltaker være tilstede i pausen, hun eller han kan ikke forlate opplæringen i pausene. En kommune som tilbyr et program på 30 ganger 45 minutter (30 skoletimer ) per uke oppfyller dermed ikke lovens krav om fulltid. Pauser som sådan er heller ikke beskrevet i forarbeidene. Her må kommunen dermed legge sin praksis til grunn som ellers i arbeidslivet, og dette kan medføre at det legges inn pauser i løpet av arbeidsdagen. Introduksjonsordningen bygger på prinsippet om full deltakelse og individuelt tilrettelagt program. Videre bygger introduksjonsordningen på prinsippet om at det er deltakelsen i introduksjonsprogrammet som gir rett til utbetaling av introduksjonsstønad. For deltakere uten andre midler til livsopphold enn 18
introduksjonsstønad, vil en redusert stønad som følge av deltidsdeltakelse i programmet antagelig ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å dekke utgifter til livsopphold eller bolig. Dette vil bryte med lovens forutsetning om at deltakelse i introduksjonsprogrammet skal være et alternativ til sosialhjelp. Kravet om full deltakelse underbygger formålet om at deltakelse i introduksjonsordningen kan sikre lettere overgang til arbeidslivet. Det er derfor ikke adgang til delvis deltakelse i introduksjonsprogrammet. Der en deltaker på grunn av sykdom eller skade synes å være hindret fra deltakelse på fulltid, skal man søke å tilpasse introduksjonsprogrammet slik at deltakeren likevel kan delta på fulltid. Et individuelt tilrettelagt program vil derfor kunne være mindre krevende enn arbeid. Kommunen kan tilpasse programmet til individets forutsetninger og behov og legge inn behandling eller andre typer sosialiserende tiltak innenfor programmets rammer, forutsatt at det ivaretar lovens formål, som er å legge til rette for deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Selv om programmet er individuelt tilpasset den enkeltes behov, skal innholdet være arbeidsrettet. Det følger imidlertid av bestemmelsen i fraværsforskriften kapittel 2 og 3 at den enkelte deltaker har rett til å beholde introduksjonsstønaden selv om vedkommende har uteblitt fra deltakelse i introduksjonsprogrammet. Fraværet må i det tilfelle skyldes sykdom eller skade. Det er også adgang til permisjon både med og uten stønad, jf. forskrift av 18. juli 2003 om fravær og permisjoner ved nyankomne innvandres deltakelse i introduksjonsordning. 8. Kontrollspørsmål: Programmet skal være helårlig og på fulltid Tilbyr kommunen et introduksjonsprogram som er 47 uker i året? Har deltakerne i introduksjonsprogrammet ferie opptil 25 virkedager / 5 uker ferie i året? Får deltakerne i tillegg fri alle årets bevegelige hellig- og fridager? Får deltakere som ikke hører til Den norske kirke i tillegg fri opptil to virkedager hvert kalenderår i forbindelse med feiring eller markering av religiøse høytider? Er programmet på heltid, det vil si ikke på deltid? Er programmet tilpasset deltakeren, slik at han eller hun får et kvalifiseringstilbud på fulltid? Endres programmet ved behov for å ivareta kravet til fulltid? Har programmet 37,5 timer per uke dersom programmet består av aktiviteter som ikke krever for- og etterarbeid? Har programmet minimum 30 timer per uke dersom programmet består av hovedsakelig opplæringstiltak med betydelig krav til egenaktivitet og i tillegg krever for- og etterarbeid? Tilfredsstiller programmet kravet til totalt 37,5 timer pr uke når det består av både opplæringstiltak og aktiviteter som ikke innebærer krav til for- og etterarbeid? Er egenaktiviteten i en ramme som sikrer kontroll og veiledning? 9. Kilder Lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) Lov 13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna Forskrift 18. juli 2003 nr. 973 om fravær og permisjon ved nyankomne innvandreres deltakelse i introduksjonsordning 19
Forskrift 20.april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Prp. 79 L (2010 2011) Om endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven Ot.prp. nr. 28 (2002 2003) Om lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Ot.prp. nr. 30 (2003 2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven og utlendingsloven Ot.prp. nr. 50 (2003 2004) Om lov om endringer i introduksjonsloven mv. Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 (2005 2006) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp.nr. 97 (2005-2006) Om lov om endringar i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (statleg tilsyn med kommunesektoren) Ot.prp. nr. 60 (2006 2007) Om lov om endringer i introduksjonsloven Rundskriv Q-20/2012 Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) Rundskriv H-03/07 Nytt kapittel 10 A i kommuneloven - statlig tilsyn med kommunesektoren Rundskriv Udir-1-2012 Rundskriv Q-35/2011 Iverksetting av rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rundskriv Q-33/2011 Utvidelse av personkretsen som har rett og plikt til deltakelse i introduksjonsprogram 20