midt i sentrum Nr 4, sept. - nov. 2011 I BEVEGELSE September er i ferd med å renne bort mellom fingrene våre; høsten gjør sitt inntog. Også i menighetslivet merker man høsten: aktiviteter for store og små er i full gang. Som menighet er Skien misjonskirke inne i en viktig fase: Hva skal vi gjøre framover? Hvordan skal vårt liv som menighet se ut? Skal vi bli i Liegata 21 eller skal vi bygge ny kirke et annet sted? Store viktige spørsmål Uansett hvor vi skal være: vi må spørre Gud hva hans drømmer og planer er for SMK! Fint om du er med og ber for menighetens vei framover. Uansett: menighetens visjon er SMK setter himmel og jord i bevegelse. Denne høsten har vi tatt deler av dette begrepet inn i overskriften for gudstjenestene, og ønsker å fokusere på dette med å bevege seg ett steg nærmere Jesus. Mange har sikkert sett en type armebånd med bokstavene WWJD what would Jesus do (=hva ville Jesus ha gjort), og det er nettopp det som er tonen i høstens temaer: hva ville Jesus ha tenkt, sagt og gjort dersom han hadde levd i vår by høsten 2011? Følg med på nettsidene våre, så får du en liten omtale av gudstjenesten før helgen kommer. Snart kommer også lydopptakene talene fra gudstjenestene på hjemmesidene det blir bra! I denne utgaven av Midt i sentrum kan du møte et høvdingepar i menigheten, Rut og Ivar Jarstein. Du kan også lese om bønnkonferansen Alt ved bønn som ble avholdt i Skien i september. Videre er det både litt om årets konfirmantkull, og en rapport fra Colombia, et av de landene Skien Misjonskirke støtter arbeid i. Og litt til! God høst! Nytt fra Malaga! Maria og Martin Daland har vært i tjeneste i Misjonskirken i Cala del Moral i Malaga, på Spanias solkyst siden 1. august. De sender månedlige nyhetsbrev og skriver blogg der de forteller at familien har det bra. Utfordringen for tiden er språkbarrieren, særlig for guttene Samuel og Benjamin, men det er klart at det tar tid å komme inn i språk og kultur også for de voksne. De samarbeider med et stort team, bl.a. ungdomspastoren og kona som heter Jesus og Maria (!). Vi er begeistret for familien Dalands friske satsing ved å gi et år av livet sitt for Guds rike utenfor trygge Norge. Stå med dem i bønn. - Det er også fint om noen vil gi en pengegave på en konto som er opprettet av menigheten for å dekke noen driftsutgifter: Skien Misjonskirke - Postboks 323, 3701 SKIEN, kt.nr. 2610.20.47337. Merkes Spania-konto». NYTT KONFIRMANTKULL! Første uken i september møttes de for første gang, de 15 ungdommene som utgjør årets konfirmanter i Skien Misjonskirke. I løpet av året blir det jevnlige tirsdagsundervisninger på dem, i tillegg til både konfleir og Londontur. Ikke minst blir det høytidsdag søndag 6.mai neste år! Dessuten blir det fest for konfirmantforeldrene torsdag 29.september kl 19-21. Her kan vi love god mat, interessant foredrag om tenåringers hjerner (!) og bra musikk. Og selvsagt praktisk info om året som er i gang. Sett av datoen nå! Vi ønsker de ferske konfirmantene og deres familier hjertelig velkommen til SMK og håper året blir helt topp!
Side 2 Skien Misjonskirke Visjon: SMK setter himmel og jord i bevegelse Verdier: Pulserende Utadvendt Real Liegaten 21-21b, 3717 Skien Tlf: 35 52 16 16. www.skienmisjonskirke.no post@skienmisjonskirke.no Pastorer: Dag Eiel Kristoffersen Solveig Tufte Johansen Ungdomspastor: Torbjørn Glenna Barne- og familiepastor: Linda A. Johannesen Musikkarbeider: Hilde Norland Gundersen Sekretær: Hege Frey Hansane Victoria Norrman (vikar) Menighetskontor åpent tirs, ons og tors kl 1000-1500 Styreleder: Helge Galdal Redaksjon: Staben Postgiro: 5 92 65 14 Bankgiro: 2610.15.03134 Tilsluttet Det Norske Misjonsforbund For det meste er vi ganske like vi mennesker. Men sett i lys av et langt liv, har vi veldig forskjellig kapasitet og interesser. Barnet på noen måneder har nok med å krabbe, før de møysommelig lærer seg å stå og siden gå. Noen ungdommer kan skateteknikk så det holder og andre løper fort. Helse og kropp gjennomgår forandringer, og det som var så lett før kan bli komplisert. lle barnebarna våre besøkte oss sist søndag. Det var et himla liv i huset, og det var gøy! Eldstemann hadde lært å stå på hodet. Vi ble imponert. Småjentene løp som vinder opp og ned trappa til lekestua. Fortsatt kan høy fart være risikabel for små føtter, men vi er imponert over kroppsbeherskelsen og styrken til de små. Vi er skapt for bevegelse. Det gjelder mennesket som vesen, både i kropp og sjel. Vi vokser og utvikler oss, og mestrer stadig mer. Og det lønner seg å fortsette aktivitet både for indre og ytre liv. Vi heier på speiderne og idretts-bevegelsen som sier: En sunn sjel i et sunt legeme. Denne høsten har vi et hovedtema i Skien misjonskirke: I bevegelse ett steg nærmere Jesus! Det henger nøye sammen med vår hovedvisjon. SKAPT TIL BEVEGELSE Det er et ønske for oss, at troen får utvikle seg og at vi sammen med andre mennesker som søker, kan få et tydeligere bilde av Gud. Derfor har vi invitert til nytt Alpha-kurs, etter tretten års opphold. En ny generasjon søker undervisning og fellesskap, og vi er glad for at menigheten på forskjellige måter kan bidra til å være medvandrere i bevegelse. FAMIILESPEIDER N I GANG: UT PÅ TUR, ALDRI SUR! Nylig deltok mange på bønnedagene som ble arrangert av misjonskirkene i Grenland. Det ga stor inspirasjon og skapte en god mersmakfølelse! Bønn er noe alle kan delta i! Bønn representerer en enorm bevegelseskraft, for bønn påvirker Guds hjerte, og Bibelen sier at Gud hører bønn. Hver den som ber får et gjensvar fra Gud. Vi er derfor kalt til å be, for bønnen setter himmel og jord i bevegelse! Det er også bønn som er forutsetningen for god vekstatmosfære i Guds rike. Bønn og forbønn bærer oss! Men det er ikke bare vi som ber; Jesus ber for oss! Sammen vil vi i høst be for Skien. Vi ber om at flere skal komme til tro på Jesus. Det står i Matt 21,10 Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette? La oss stå sammen i bønn og bevegelse for byen vår og hverandre! Dag Eiel Kristoffersen Dagen startet vått, men ikke verre enn at en ekte bergenser likevel var ved godt mot, noe det skulle vise seg at skiensfolket også var. Ca. 30 personer hadde tatt med regntøy og godt humør for å være med SMKs første møte med familiespeideren på Haukenæsodden. Regnet lettet heldigvis like før oppmøte, så det var fyr på bålet idet de første ankom. Vi laget pinnebrød og banansandwich, to klassikere i min gamle speidergruppe, og det så ut til å falle i smak her også. Så ble kanoene satt på vannet, til stor begeistring fra barna. Speiderhilsen Ingrid Ulveseter Lode hovedansv. Familiespeidingen Storebror her i huset hadde mast om å få kjøre «grønn båt» fra vi stod opp den dagen, og kunne ikke komme seg fort nok på vannet. Han satt som et lys på fremste sete og tviholdt i åren sin som var fint plassert oppi kanoen. Like før slutt åpnet himmelen seg til en voldsom regnbyge, så vi pakket sammen og samlet oss inne til en kort avslutning. Vi snakket litt om dagen og videre ønsker for kommende turer. Våte og fornøyde sa vi takk for i dag og håper på flere fine turer sammen. Takk for turen til dere som var der, og velkommen til dere som vil være med neste gang. (1.10, 6.11, 4.12)
Høvdingeparet Side 3 - Når jeg tenker tilbake på livet, synes jeg at jeg er blitt spart for mye og har hatt det godt. Jeg har mye å være takknemlig for, sier Ivar Jarstein (90) og får medhold av fru Ruth. Tekst: Ingunn Rui Vi treffer paret i familiens sommerparadis, hytta Mastedalen i Øvre Bø. Fra 1936 har den tilhørt Ruths slekt og vært et fast holdepunkt i tilværelsen. Ruth og Ivar Jarstein det er navn med tyngde i Skien Misjonskirke. Her har de stått på gjennom et langt liv og hatt de lederverv som går an å ha. Mest kjent er Ivar kanskje fra sin tid som ungdomsleder og siden som styreleder. En tid var han formann i ungdomskomiteen i Søndre distrikt. - Det var i den tida vi var på jakt etter et leirsted. På Vegårshei kom vi over et flott sted som vi ble grepet av med en gang. Jeg pleier å si at det var jeg som kjøpte Vegårtun, smiler Ivar. Vi kjente en tydelig ledelse da vi fikk det stedet. Ble erta Ivars foreldre var med i Betania og han har «alltid» vært i menigheten. Jeg har ingen spesiell dag jeg kan si jeg ble frelst. Jeg begynte i søndagsskolen og har gått gradene. Nå har jeg glemt mye, men jeg husker jeg ble erta for den kristne overbevisningen min på skolen. Ruth på sin side har baptistbakgrunn. Besteforeldrene mine var baptister og jeg gikk på søndagsskolen der. Jeg ble frelst på slutten av Mangsvekkelsen, i et møte med Frank Mangs i Skien kirke jeg tror det var i 1937. Krigstid Ruth hadde en tante i Springfield, Massachusetts og dit dro hun i 1938. I ett år var hun «over there», jobbet og fikk mange inntrykk. Da krigen kom var hun imidlertid tilbake. - 9.april 1940 husker jeg godt. Vi var på sangøvelse hos O.G. Torgussen, vi juniorer. Straks vi fikk meldingen om tyskernes ankomst ble jeg og en venninne sendt til Mastedalen med besteforeldrene mine. De voksne visste ikke hva som kunne komme til å skje og ville ha oss vekk fra byen. Gutta på skauen Ivar var en av «gutta på skauen». Han og Ruth hadde truffet hverandre i juniorforeningen og han var blitt kjent med terrenget rundt Mastedalen. I 1944 lå han og noen kamerater på fjellet over hytta. Ivar hentet mat i bygda og gikk stadig opp og ned. I oktober lyktes de å rømme til Sverige. I Karlstad ble Ivar kjent med Svenska Missionsförbundet. Han hadde knapt ankommet før han begynte å gå på møter der. - De andre ville på kino, men ikke jeg. Minst fire møter i uka Ruth og Ivar giftet seg i 1948. De fikk to barn, Liv og Trond. Ekteparet var ivrig med i menigheten, der det den gang var minst fire møter i uka. Det var ungdomsmøte på tirsdag, ukemøte på torsdag, ofte et arrangement på lørdag og to samlinger hver søndag. I tillegg var det flere kvinneforeninger, orkester, sangkor og musikkforening. - Vi var ikke med på alt, men på mye. Men en av oss var alltid hjemme hos barna, minnes Ruth. Slik var det den gang. Ivar var leder for en stor flokk Ruth og Ivar Jarstein på familiehytta Mastedalen i Øvre Bø. juniorer, det vil si tenåringer. Det var prektige ungdommer, som nesten alle gikk over i menigheten etter hvert. En flott tid, med mye sang, opplesning, andakter, junioravis, leirer, basarer og turer. Vedforhandler Thorleif Kristiansen hadde lastebil som han kjørte juniorene rundt i. Predikanter og konferanser Ved siden av hjemmet og Ivars jobb som abonnementssjef i Varden, var det menigheten som fikk det meste av ekteparets tid og krefter. Det var stevnenes glanstid og som styreleder var det naturlig at Ruth og Ivar var på plass. Likeledes på Misjonsforbundets årskonferanser. Mange tilreisende predikanter besøkte Skien og familien Jarsteins hjem. På grunn av alle møtene var det nødvendig med gjestetalere og -sangere. Den svenske sangeren Artur Erikson besøkte oss, husker jeg, sammen med Erling Skallerud, Thorleif Holm Glad, Edvin Tinnesdand, Odd Tybakken og Tolleif Andersen, for å nevne noen. Som pensjonister viste Ivar og Ruth et særlig engasjement for Vegårtun. Menighetens lørdagstreff ville ikke blitt det samme uten dem, og mange er de pensjonistturer Ivar har stått i bresjen for. Forts s 7
Side 4 Alt ved bønn! Alt ved bønn var overskriften da Grenlands misjonskirker inviterte til konferanse i september. Gjennom undervisningen fra Håkon Fagervik og Asbjørn Johansen ble tilhørerne inspirert til å ta nye steg i bønn. Om lag 80 personer fra Grenlands misjonskirker deltok på denne felles konferansen, og det var Gjerpen Misjonskirke som var vertsmenighet. Torsdag kveld, hele fredag og lørdag, samt søndag kveld, ble de fremmøtte servert den ene inspirerende historien om bønn etter den andre. Vår Far Å skulle gjengi alt som ble undervist denne helgen i en kort rapport i et menighetsblad, er så godt som umulig. Men jeg kan nevne at utgangspunktet for mye av det Fagervik sa, var hentet fra Jesu egne ord i Lukas 11, i avsnittet der han lærer disiplene om bønn. Det er her han bl.a. gir oss Fader Vår. I denne bønnen får vi innblikk i det som skiller kristen bønn fra all annen bønn, nemlig at den er fundert på Guds gode farshjerte for oss. I dette kan vi legge vårt bønneliv: at vi kan stole på Gud Far for den gode faren han er. Gud er nær Der det bes, skapes et Gudsnærvær, fortsatte Fagervik, og understreket nok en ting som skiller kristen bønn fra annen bønn: det intime fellesskapet vi som ber i Jesu navn har med Gud. Og det er i denne nærheten vi finner igjen vårt viktigste kall: vi er kalt til å ha samfunn med Guds sønn, Jesus Kristus, vår Herre (1. Kor. 1,9). Denne intimiteten er mulig fordi vi har med en trofast Gud å gjøre, sa Håkon. Håkon Fagervik, her flankert av SMKs pastorer Dag E. Kristoffersen og Solveig T. Johansen, underviste under bønnekonferansen Alt ved bønn. øvre sal, både i våre menigheter, våre hjem og i våre hjerter. Innfrosset kapital Håkon Fagervik snakket også om at vi har mye innfrosset kapital når det kommer til dette med bønn, og han utfordret oss til å ta det ut. Det er så mye mer å hente i bønnelivet, sa han. Han understreket videre at bønn er enkelt; det er ingen prestasjon, og at det å bruke tid på å takke er både sunt og godt for oss. Når Håkon skal oppsummere dagene i Grenland, sier han: - Det virker som om folk har fått en vitamininnsprøytning, og at de ønsker å ta ut mer tid i bønn. Det er veldig bra! Mitt ønske for helga er at nettopp det blir frukten: at folk bestemmer seg for ta ut den innfrosne kapitalen. LAJ Et nedslagsfelt I tillegg til Håkon Fagervik, hadde også vår egen Asbjørn Johansen god undervisning. Han snakket bl.a. om det faktum at det eneste Jesus etterlot seg da han forlot jorden, var et bønnemøte. Før han dro sørget han for at disiplene ville samle seg på det stedet de kalte Øvre sal for å være sammen i bønn; han sørget for at disiplene skapte et nedslagsfelt for Den Hellige Ånd. På samme måte kaller Jesus oss til å ha en Tidligere pastor i Skien Misjonskirke, Asbjørn Johansen, var en av de som sto for bønnekonferansen, og brukte mye av sin erfaring fra bl.a. bønneskolen College of Prayer. Konferansen ble avsluttet med at alle deltakerne delte nattverd og ba sammen. I bønnestunden ble representantene fra de ulike menighetene bedt særlig for.
Side 5 Av de 80 som var på bønnekonferansen, var om lag 20 av dem fra SMK. Midt i sentrum spurte et knippe av dem hva de satt igjen som det viktigste etter disse dagene. Dag Frønes: - Det viktigste jeg har fått med meg, er å lytte til Guds Ånds stemme i mitt hjerte. Og når jeg lytter: at jeg er lydig og går på det Gud sier. Dessuten: for meg er det viktig at det kristne fellesskapet på tvers av menighetene blir styrket. Helene Moe: - For meg har det viktigste blitt påminnelsen om det viktigste kallet mitt: at jeg er kalt til å være sammen med Jesus. Dessuten er det et Gudsord som har festet seg: Dere har ikke fordi dere ikke ber sier Jesus. I flere vitnesbyrd har vi hørt om hva som har blitt resultatet av bønn, og jeg har fått en veldig lyst og lengsel etter å få et forvandlet bønneliv. Svein Sannesmoen: - Jeg syns det er kjempeflott med en sånn samling om emnet bønn. Jeg har blitt velsignet og inspirert. Det har vært både trosstyrkende og oppmuntrende. Guds ånd har vær nær, og jeg har kjent Guds velsignelse langt inn i hjertet. Ikke minst hadde vi gutta et flott bønnemøte! (i en av øktene ble forsamlingen delt inn i mindre grupper, menn og kvinner hver for seg). Det var herlig! Ingunn Stålem: - Vårt viktigste kall er å være sammen med Jesus dét har blitt det viktigste for meg denne helgen. Jeg er veldig opptatt av det selv, og kjenner det stemmer i mitt eget hjerte at det er sånn det er. Det er blitt sagt så tydelig at det er ut i fra den relasjonen at veksten kommer, og da gjør vi det Gud vil. KONF-REUNION! Torsdag 1. september var det duket for gjensynsfest for vårens konfirmanter. Av de 33 ungdommene som sto til konfirmasjon i SMK i mai, var det 20 som hadde funnet veien til Loftet denne torsdagskvelden. Med pizza på menyen og mimring på programmet, virket det som om trivselen og gjensynsgleden var stor.
Side 6 En hilsen fra vårt misjons- og bistandsarbeide. Colombia er kontrastenes land: vakker natur og vakre mennesker, livsglede og kulturrikdom, side om side med fattigdom og dyp konflikt. I dette landet har Skien misjonskirke har et diakonalt og misjonalt arbeid via Misjonsforbundet siden 1981. Her har vår egen Kristin Lie (tidligere Pedersen) jobbet i nesten 10 år, og flere av menighetens medlemmer har med egne øyne sett noe av arbeidet i Colombia. Nå har vi fått en hilsen fra Andres Bunch, en av de lokale arbeiderne i landet. Her formidler Solveig T. Johansen hans hilsen. Pastor Andres Bunch har sendt oss en mail fra Colombia. Pastor Andres er leder av det som kalles 63-menigheten i Bogota. Det er den største av Misjonsforbundets menigheter i Colombia. Det var hos dem flere av oss fikk være med på å innvie en ny kirke i 2007. Menigheten driver et utstrakt diakonalt arbeid, spesielt ift til rusproblematikk. Pastor Andres skriver at de nå har begynt en tjeneste for de som har vært geriljasoldater og som ønsker å begynne et nytt liv. Det er meningsfullt, skriver Andres, men mye arbeid og veldig kampfylt. Han ber om forbønn for dette. Kristin Lie forteller at de i 2009 var på besøk i Bogota med en klasse fra Ansgarskolen. Mor til Andres, Sofia, arbeider i fengslet. Der hadde hun møtt en mann som var ansvarlig for opplæring av geriljasoldatene. Kristin og studentene fikk hilse på ham og han fortalte sin historie: Han ble frelst i fengselet gjennom Sofias tjeneste. Forts. «Høvdingparet» fra s 4 «En annen stil» Ruth og Ivar Jarstein tilhører kort sagt Skien Misjonskirkes fremste støttespillere. Vi snakker om et høvdingepar! Selv om alderen krever sitt, følger de fortsatt godt med. Ruth har sin faste plass i misjonsgruppa og på lørdagstreffene, men innrømmer at hun synes det er vel mye lyd på søndagsmøtene nå og at hun foretrekker Den norske kirke på søndagene. Men begge understreker at de forstår det må forandring til for å nå nye generasjoner, «en annen stil». Et rikt liv Pastor Andres Bunch sammen med en av de mange kvinnene som har blitt rehabilitert gjennom arbeidet vi er med på å støtte i Misjonsforbundet. Ganske snart begynte han å sende brev til alle geriljasoldatene som han kjente. Han satt med farlige opplysninger, han kjente de skjulte soldatene. Likevel tok han kontakt og fortalte dem om Jesus og behovet for omvendelse. Da han slapp ut av fengslet, sto det en gruppe gamle venner der med en betydelig sum penger; nå kunne han begynne på nytt som geriljainstruktør. Men mannen løftet opp Bibelen som han hadde i handa: Nei takk, jeg har alt jeg trenger! En bønn, en godhetens handling, et vitnesbyrd, en sum penger kan gi uvurderlige ringvirkninger! Tenk hvor mye kjærlighet vi kan forårsake sammen! STJ Jarstein-navnet har fått en sportslig klang etter hvert. Barnebarnet Rune er en kjent fotballspiller, som får oppmuntring av mormor på sms foran hver kamp. Ivar og datteren Liv har vært på stadion og sett ham spille. Også her er det andre tider, konstaterer Ivar. Før var fotball ansett som synd. Jeg vet vel ikke helt hvorfor. Nå var det fullt av menighetsmedlemmer på stadion. Jeg ble nok litt overrasket over å se så mange, medgir han. KIRKEKAFFE Stort sett hver søndag er SMKs gjester invitert til kirkekaffe i Liestua. For å få dette til å gå mest mulig «på skinner», jobbes det for tiden med å finne en best mulig løsning på hvordan dette kan gjøres praktisk. En del søndager er det konfirmantene som har ansvaret. Andre søndager må det bli andre som tar det. Kunne du tenke deg å være med i en tjeneste som legger til rette for gode møter mellom mennesker? I så fall er du hjertelig velkommen til det! Vi vil også utfordre enhver som går i SMK til å bidra med noe hjemmebakst i ny og ne. Baksten kan legges i fryseren i Misjonskirkens kjøkken!
Side 7 MENIGHET I BEVEGELSE Skien Misjonskirke står foran et viktig valg om vi skal kjøpe tomt og bygge ny kirke. Hvorfor skal vi eventuelt gjøre det? Det kan ikke handle om forfengelighet, men må begrunnes med at dagens bygg ikke tjener menighetens hensikt i fremtiden. Vi må bli overbevist om at Liegata 21 blir et hinder for oss i å være den menigheten som Gud kaller oss til i tiden fremover, og at en ny kirke vil gi oss muligheten. For å overbevises om dette tror jeg vi må være til for noe viktigere og større enn våre egne, interne arrangementer. Vi må være til for samfunnet rundt oss, og vi må tørre å utfordre og berøre menneskers liv på pulserende, utadvendt og realt vis fra talerstolen, i gruppene våre, og i hverdagen. Da vil vi se hensikten med menigheten, og vi skjønner at vi kan ikke være den foruten! Da blir fellesskapet uunnværlig. Det blir et sted å hente påfyll Tanker fra styreleder Helge Galdal til oss selv, og et sted å invitere våre naboer, venner og kolleger til! Den blir så bra at det gjelder selve livet for oss selv og for de vi bryr oss om! Klarer vi dette, så tror jeg vi MÅ ha ny kirke. Ser vi menigheten på denne måten, tror jeg vi vil presentere Jesus på en troverdig og attraktiv måte for menneskene rundt oss. Har du noen gang møtt et menneske som har noe imot Jesus? Det har ikke jeg, tror jeg. Men mange oppfatter Jesus gjennom oss kristne, og da ser det ikke alltid så bra ut. Vi har av og til litt fine masker og fasader på våre egne liv. Om vi tør å la disse falle og bekjenner vår egen nød og tilkortkommenhet, da kommer den ekte Jesus til syne. Da vet jeg ikke om vi klarer å bygge stort nok BLI MED! Ikke gå glipp av menighetsturen til Vegårtun! Turen er for nye og gamle i SMK, medlemmer og ikkemedlemmer, unge og gamle! I år er det også et nytt internat som frister med egne bad på rommene! Plukk opp brosjyre i foajeen, eller klikk deg inn på hjemmesiden vår! Der finner du dessuten på- meldingsskjema som du kan fylle ut. Merk godt med navn, ønsker og spesielle behov. Påmelding bekreftes ved å betaling. NB Få med navn på betalingen! Påmeldingsfrist: 25.september Solveig T. Johansen og Jenny Håtveit i ivrig lefsetjeneste. Dette er UTADVENDT! (jf våre verdier) Under mersmak-festivalen i Skien hadde SMK som vanlig lefsestand! Det ble bakt, smakt og solgt lefser til den store gullmedalje. Det er bare å forberede seg til neste år: da regner vi med at enda flere SMK ere blir med i sjauen!
Returadresse: Postboks 323, 3701 Skien B post Norge Høstens program i SMK September: 18. kl 11.00 Gudstjeneste. Konfirmantpresentasjon.,Torbjørn Glenna. Beam 18. kl 19.00 Taizé-kveld - bønn, lovsang, Ordet, ettertanke. 24. kl 16.00 Seniorfesten 25. kl 11.00 Gudstjeneste. Dag E. Kristoffersen. SaligBlanding. Beam Oktober: 2. kl 11.00 Gudstjeneste på Vegårtun menighetstur 30.9.- 2.10. 9. kl 11.00 Gudstjeneste, Solveig T. Johansen (ikke Beam pga høstferie) 16. kl 11.00 Gudstjeneste, DNM-dag, Gjermund Igland. Beam 21.- 23. Sammen for Skien -helg i Gulset kirke. Se eget program 23. kl 11.00 Gudstjeneste og menighetsmøte, Dag E. Kristoffersen. Salig Blanding. Beam 23. kl 19.00 Til himmels - Lovsangsfest (Sammen for Skien) i Skien Kirke. 28. - 30. Råkk the flåkk - ungdommens storarrangement. 30. kl 11.00 Gudstjeneste, Solveig T. Johansen. JoyNoise. Beam November: 6. kl 11.00 Gudstjeneste, Allehelgensdag m/nattverd, Solveig T. Johansen. Beam 6. kl 19.00 Konsert med Porsgrunn Gospelkor 12. Lisa Børud konsert i forbindelse med Beams 10 års fest. Klokkeslett kommer senere! 13. kl. 11.00 Gudstjeneste, Dag E. Kristoffersen. JoyNoise. Ikke Beam 13. k.l 17.00 Bursdagsfeiring for Beam 10 år! Viggo Klausen, dansegruppa, KorBeam, Dr Brille med mer. 20. kl. 11.00 Gudstjeneste. Taler fra UNG. Beam 20. kl. 19.00 Taizé-kveld - bønn, lovsang, Ordet, ettertanke. 26. kl. 11.30 Lørdagstreff Navn og nytt Åremålsdager: September 23. september fyller Ingjerd Danielsen 92 år. 27. september fyller Anders Damsgaard 80 år. Oktober 28. oktober fyller Åse Skogsrud 80 år. 30. oktober fyller Aslaug Østenå 91 år November 14. november fyller Magne Alfsen 75 år Desember 1. desember fyller Aslaug Gulliksen 92 år. Nye medlemmer: 16. juni ble Edvard Bjerk, Sarah Bjerk, Sofie Bjerk, Grete og Edgar Bjørntvedt, Kristine Bruseland, Janne Ottersen Follegg og Victoria Norrman ønsket velkommen som nye medlemmer i Skien misjonskirke. Nye verdensborgere Una, datter til Siv og Sverre Obrestad- Kolbu ble født 14. juni (bror Ask) Barnevelsignelse: Isak Leirdal ble velsignet 28. august. Døde: Gunnar Fjeld døde 18. august, og ble begravd 25. august på Nordre gravlund. Vi lyser fred over Gunnars minne! Vi gratulerer! Jakob, sønnen til Astrid og Nils Petter Halvorsen ble født 10. august (søsken Julia og Thomas)