Filadelfia, Askim 28.04.2013 Å forbli i Guds nærvær 2. del: Et liv i Ånden Av pastor Ole Sletten 1. Innledning Vi så i forkynnelsen forrige søndag på de to pakene, den gamle og den nye pakt, som utgjorde grunnlaget for det å forbli i Guds nærvær. Disse paktene var en avtale mellom Gud og mennesket om rettigheter og plikter for å være i en gjensidig relasjon; at mennesket skulle få være i Guds stadige nærvær noe det mistet retten til i syndefallet. Pakten på Sinai Pakten på Golgata Den gamle pakt - som var en god pakt i seg selv, maktet mennesket ikke å overholde, på grunn av at det hadde fått en grunnskade ved fallet i Eden. Det ble synlig for all verden at mennesket ikke kunne frelse seg selv, selv om det gjennom den gamle pakt hadde fått muligheten til det. Da måtte Gud selv gripe inn og ble mennesket eller Menneskesønnen, Jesus Kristus. Han gikk inn som vår avtalepartner for en ny pakt og ble en troverdig avtalepartner, en paktspartner som maktet å overholde pakten. Han gjorde altså pakten, avtalen, på våre vegne og var en evig garantist på at pakten aldri mer skulle brytes og at det var en evig adgang til Faderen for hvert eneste menneske.
Og vi fikk tiltre denne pakten i tro uten å gjøre noe som helst; vi trengte ikke engang å legge to fingre i kors. Ved troen fikk vi del i hele paktens innhold; derigjennom det intime fellesskapet med Gud! Hvis du ikke fikk med deg undervisningen sist søndag, eller du ønsker å arbeide mer med den undervisningen, kan du lese den på vår webside da den vil bli lagt ut der. 2. Det nye livet i Kristus er et liv i Den Hellige Ånd Jeg nevnte forrige søndag at når vi tiltrådte den nye pakt i tro, så ble vi født på nytt; vi ble helt nye mennesker fra innerst til ytterst. Steinhjertet ble byttet ut med et kjøtthjerte; vårt hjerte ble transformert eller forvandlet. I det nye livet med Jesus får vi hjelp fra DHÅ Videre ble vi gjort til helt rettferdige mennesker; ingen synder ble tilregnet oss og vi var i stand til å kunne komme og være i Guds nærvær. Når vi kom fram for Guds trone, ble vi ikke avvist, men ønsket hjertelig velkommen som den fortapte sønnen som kom hjem til faren. Det var ikke noe synd lenger; verken ytre synder eller synd i vårt hjerte - som kunne hindre oss i tre fram for Gud. Jesus hadde sonet alle våre synder og tatt dem bort fra våre liv. Du og jeg har åpen adgang til Gud!
Men det stopper ikke der! Jesus gir oss gjennom den nye pakt mulighet til å leve et annerledes liv etter Gudsrikets eller himmelrikets lover og livsveiledning. Det som den gamle pakt ikke maktet å gjennomføre på grunn av SYNDEN i hjertet, det kan nå iverksettes gjennom den nye pakt i Kristus. Fordi synden ikke lenger har noe makt over oss, er det mulig å leve etter Guds livslover. Men for å få dette til, trenger vi daglig hjelp av Den Hellige Ånd som vi fikk som pant i vårt hjerte da vi ble en kristen og født på nytt. Og ved dåpen i Den Hellige Ånd forløses ofte åndelige gaver og naturgaver som Gud har gitt oss til bruk i vårt kristenliv i hverdagen og i menigheten. Det er derfor at pinsen kommer etter påsken. Påsken la det rettslige grunnlaget for det evige samfunn med Gud; Pinsen gjorde det mulig å leve i pakten i vår alminnelige hverdag. Slik at Kristi gode livsveiledning ble en del av vår identitet og en del av vår livsstil. Jesus selv gav oss et forbilde på dette. Han omtaler oss som sine søsken (Luk. 8,21), og som en god storebror Han var jo eldst da Han var til før verden ble skapt, så viser Han oss hvordan dette fungerer i praksis. Jesus gjorde ingen mirakler eller undergjerninger før Han ble døpt. Han var knapt synlig blant folk flest. Jesus gjorde ingen undergjerninger og mirakler før Han ble døpt og kom over Ham DHÅ Men i forbindelse med sin dåp ser vi i Luk 3,21-22 at Den Hellige Ånd kom over ham og Han begynner sin tjeneste. Etter dette sies det om Jesus at Han var fylt av Den Hellige Ånd (Luk. 4,1) og at i Åndens kraft vendte Jesus
tilbake til Galilea. osv. (4,14). Da begynte det nye livet i Ånden å bli synliggjort i liv og tjeneste - og ryktet om Ham spredte seg (Luk. 4,14). Jesus viser oss her et eksempel som Menneskesønn ikke som den sanne Gud Han også var. For som sann Gud kunne Han bruke sin allmakt når som helst. Men som sant menneske - valgte Han ikke bruke sin allmakt, Han var lik oss fullstendig avhengig av Den Hellige Ånd. Og gjennom sitt eksempel som vår storebror, ville Han vise oss at vi er helt avhengig av Den Hellige Ånd for å leve livet i den nye pakten slik at Kristi livslover; hans livsveiledning og det overnaturlige liv kan bli praktisert i våre hverdagsliv. Hva sier Paulus om dette (Rom. 8,1-4)? 1 Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. 2 For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort meg fra syndens og dødens lov. 3 For det som var umulig for loven, fordi den var maktesløs på grunn av kjødet, det gjorde Gud, da han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds lignelse, for syndens skyld, og fordømte synden i kjødet, 4 for at lovens krav om rettferdighet skulle bli oppfylt i oss, vi som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden. Det skjer altså noe utrolig spennende i oss når vi som kristne har fått Ånden som fødselsgave! Det begynner å skje en lovoppfyllelse i oss! Ånden gjør noe i våre liv som endrer vår måte å tenke på, vår måte å være på - ja hele vår livsstil! Vi fikk Den Hellige Ånd (DHÅ) som fødselsgave i frelsen og Han arbeider fram frukt i våre liv
Det kalles i Bibelen også for Åndens frukt altså en god konsekvens av å leve i Guds nærvær! Og den første frukten er kjærlighet; kjærlighet til Gud og kjærlighet til vår neste; til mennesker rundt oss. Men også denne kjærligheten er av Ånden, for Bibelen sier at vi elsker fordi han elsket oss først (1. Joh. 4,19). Kjærlighet hva er nå det? Men kjærlighet hva er nå egentlig det? Det har jo i vår tid gått inflasjon i begrepet og det brukes snart om alle ting slenger man på ordet kjærlighet så er alt liksom greit, nesten uansett hvor ugreit dette egentlig er. Det er som en søtsuppe som synges i alle de klisjeaktige kjærlighetssangene i popkulturen, Men Jesus gir oss veiledning om dette og vi skal bruke litt tid å se hvordan den praktiske, guddommelige kjærligheten ser ut. Jeg kunne tatt deg med inn i 1. Kor. 13 som definerer den sanne kjærligheten meget godt. Men det har du ofte hørt før så i dag skal jeg heller ta det med inn i Jesu bergpreken som vi ofte styrer unna; vi synes det blir for heftig tale. 3. Bergprekenen I bergprekenen gir Jesus oss konkrete eksempler på hvordan et kristent liv; et liv i Ånden arter seg og som synliggjør Kristi kjærlighet i oss. Jeg skal ikke ta hele bergprekenen, det kan du selv lese i Matt., kap. 5, 6 og 7.
Jesu bergpreken Guds rikes grunnlov Men la meg ta deg med på noen av Jesu utsagn som forteller at Guds kjærlighet ytrer seg mer radikalt enn hva vi er vant til å høre om begrepet kjærlighet. Først i sin bergpreken så hyller (saligpriser) han mennesker som lever ut Guds kjærlighet i praksis. La meg ta to eksempler fra disse. Bl.a. sier han i kap. 5, 7: Salige er de barmhjertige, for de skal finne barmhjertighet. Hva tenker du og jeg om det? Hvilken reaksjon har vi møte med menneskelig nød rundt oss? Eks.: mitt møte og min reaksjon med uteliggeren i Oslo på Vaterland på 80- tallet. Jeg hadde aldri før sett en person bare ligge på en trapp ute på gata en tidlig morgen (jeg kom fra landsbygda) og reagerte spontant og gikk bort for å hjelpe. Hvordan ville jeg møtt for eksempel ROM-folket i dag, jf. at jeg har registrert at det nå også er kommet tiggere til Askim?
Romfolk jages daglig fra Sofienberg kirke (2012). Kunne det samme skjedd hos oss? Jesus sier videre (vers 9): Salige er de som stifter fred, for de skal kalles Guds barn. Jeg spør meg selv: Er jeg en som lever i samme forsoning som jeg forkynner? Har jeg en forsonende holdning? Eller er jeg en som skaper konflikter? Etter salig prisningene setter Jesus en standard for hvordan det kristne livet skal leves som overgår det som loven krevde i den gamle pakt. Han starter med å anerkjenne loven for Han sier (Matt. 5,17-20): 17 Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. 18 For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen. 19 Den som da bryter et eneste av disse minste budene, og lærer menneskene dette, han skal kalles den minste i himlenes rike. Men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike. 20 For jeg sier dere: Hvis ikke deres rettferdighet overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himlenes rike. Og i vers 21-26 begynner Han å konkretiserer hvordan dette livet skal leves ut. Ikke nok med at man ikke skal drepe, men Han påpeker at vi ikke skal bli sint på noen uten grunn. Og vi skal ikke kalle andre mennesker med nedsettende beskrivelser eller stygge uttrykk. Og skulle noen ha grunn til å klage på oss og vi får kjennskap til det, skal vi med en gang gå bort å forlike oss med dem det gjelder. Dette har da så stor hast,
at du faktisk skal vente med bønnemøtet selv om du var på vei til det! Bønnemøtet skal du faktisk vente med til etter forsoningsmøtet! Forlik deg med din bror eller søster før du går til bønnemøtet! I vers 27-32 taler Han om hvordan man skal forholde seg til det motsatte kjønn og om ekteskapet. Det var ikke nok bare å ikke drive hor dvs. å avholde seg fra utenomekteskapelige forhold eller utroskap, men man skal la være i hjertet å begjære det motsatte kjønn som ikke var ens egen ektefelle. Hva forutsetter det? Jo, at Ånden får lov til å forme vårt indre menneske. Guds kjærlighet i oss; Guds nåde i oss disiplinerer oss til å se på andre mennesker med dyp respekt og med rene tanker. Denne kjærligheten er svært så konkret og gir noen rammer for utfoldelsen. Som Paulus sier det i brevet til Titus 2,11-12: 11 For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker. 12 Den opptukter oss til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er, I Matt. 5, vers 38 41 forteller Han hvordan vi skal forholde oss når vi blir urettferdig behandlet. La oss lese ordene taler for seg selv: 39 Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør det onde mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. 40 Vil noen føre sak mot deg for å ta din kappe, så la ham også få ytterplagget!
41 Og om noen tvinger deg til å følge ham én mil, da gå to med ham! Denne kjærligheten som Jesus snakker om er ikke noe søtsuppe. Bare hør vers 43-48: 43 Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende! 44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør vel imot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere, 45 for at dere kan være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. 46 Om dere nå elsker dem som elsker dere, hva lønn har dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 47 Og om dere hilser bare på deres brødre, hva stort gjør dere da? Gjør ikke også tollerne det samme? 48 Vær da fullkomne, likesom deres himmelske Far er fullkommen. I kapittel 6, vers 1-4 tar Jesus for seg forholdet til det å gi. Det skal gis i det skjulte ikke for at folk skal vite om det og gi deg heder for det. For også slike gaver skal gis fra et hjerte som elsker og det skal være motivasjon nok. Slik Gud gav sin Sønn av kjærlighet slik skal vi gi av kjærlighet! Videre berører Han samme tema i vers 19-20 hvor Han understreker at vi ikke skal samle oss materiell rikdom her på jorden men heller investere i den himmelske verden. De skattene var evige i motsetning til de forgjengelige her nede. Samle dere ikke skatter på jorden.
I vers 5 13 handler det om bønn. Bønn er ikke noen øvelse for å vise hvor flink man er, men det handler om hjertekommunikasjon med Gud. Det er her vi dypest sett viser vår kjærlighet til Gud vårt ønske om å være i vår elskede Guds nærvær. Han berører også bønn i kap. 7, vers 7-11 hvor Han understreker Guds store omsorg for oss gjennom bønnesvar. I versene 14 og 15 taler Han om tilgivelse. Som Gud har tilgitt oss så skal vi tilgi hverandre. Vær raus med tilgivelse slik Gud har vært uendelig raus med oss da Han tilgav oss alle våre synder! Temaet bekymring tar Han opp i kap. 6, vers 25-33. Gjennomgående går det igjen: Vær ikke bekymret for livet.. For Gud ser dine behov og vil gi deg det du trenger. Vær ikke bekymret for livet.. I kap. 7, vers1-5 taler Han om ikke å dømme. For samme dom som vi dømmer med skal vi selv bli dømt. Og vi må dra tømmerstokken ut av vårt eget øye før vi drar flisen ut av den andres øye.
Døm ikke så dere ikke selv blir dømt! Hva ligger i dette? Kan vi da ikke bedømme eller vurdere om andre gjør urett og ev. om nødvendig ta dette opp? Hvis vi ikke kan det, ville det da ikke bli uholdbare tilstander? Hvis vi leser hele sammenhengen, handler det om fordømmelse og ikke bedømmelse. Vi skal være forsiktig med å fordømme mennesker fordi vi veldig ofte ikke kjenner verken motivene eller årsaksforholdene bak. Og vår egenrettferdighet kan ofte gjøre at vi blir blinde for egne feil, mens naboens blir større. Men Jesus vil at vi skal påtale urett hos andre, men dette må ikke gjøres ut fra dømmesyke og selvrettferdighet. Vårt motiv må alltid være kjærlighet til nesten for å hjelpe vedkommende til å få ordnet opp i de urette forholdene; altså hjelp til det gode liv dvs. løfte mennesker opp, ikke trykke dem ned. Den nåde vi selv har fått av Gud den må i slike tilfeller ligge under i møte med nesten som har feilet. Oppsummeringen av bergprekenen gir Jesus oss i kap. 7, vers 12:
12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene. Jesus tar i bergprekenen som vi også kan kalle Himmelrikets grunnlov, utgangspunkt i loven og budene i den gamle pakt. Han anerkjenner loven men Han skjerper den også. Han går ikke bare ut fra de ytre handlingene men går like inn til vårt hjerte det som er våre innerste motiver og beveggrunner. Dette er fordi det er i hjertet både problemet og løsningen ligger. Derfor sier Jesus (Matt. 15,18-19): 18 Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. 19 For fra hjertet kommer onde tanker, mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, spott. Det er derfor det var nødvendig slik vi underviste om forrige søndag, at hjertet ble forvandlet. Og i Kristus skjer dette slik Hebreerbrevets forfatter sier (Hebr. 10,22): Så la oss da tre fram (for Guds trone min anmerkn.) med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet og med legemet badet i rent vann. Konsekvensen av dette er slik vi tidligere leste i saligprisningene (Matt. 5,8): 8 Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud. Alt dette, er kun mulig gjennom påskens og pinsens budskap. Kristus gir oss grunnlaget; den rettslige tilstand som tilsier at du og jeg kan komme fram for Gud uten synd. Dette kaller Bibelen å bli gjort rettferdig. Dette ble gjort ferdig for oss ved Jesu oppstandelse i påsken for rundt 2000 år siden. Det nye livet som skal leves leves ut fra et kjærlighetsforhold hvor vårt hjerteforhold til Gud er det sentrale. Og Pinsens budskap om at Ånden kommer til jorden i Kristi sted, er kraftkilden og hjelpeinstansen til å leve ut Kristuslivet slik himmelrikets grunnlov beskriver det. Paulus sier det så fint (Gal. 5,25):
Dersom vi lever i Ånden, da la oss òg vandre i Ånden! Og (Gal. 5,16): Men jeg sier: Vandre i Ånden! Så skal dere ikke fullføre kjødets lyst. Å leve i Ånden er å vite at Ånden er en konstant i mitt liv ved troen på Jesus. Han bor i meg og Han arbeider hele tiden i mitt indre, så lenge jeg lar Ham få lov til det. Å vandre i Ånden er å synliggjøre i vår hverdag i møte med medmennesker, Kristi grunnlov; himmelrikets grunnlov gjennom mine motiver og holdninger, hva jeg sier, måten jeg sier det på, mine handlinger osv; dvs. hvordan jeg opptrer. Ånden får forme meg og er drivkraften i livet mitt. Vandrer jeg i Ånden synliggjør jeg Kristus og hans grunnlov. Vandrer jeg i kjødet; synliggjør jeg det gamle syndemennesket. Derfor er det Paulus så sterkt oppmuntrer oss til å vandre i Ånden. 4. Kan vi synde som kristne Jeg fikk etter undervisningen sist søndag spørsmålet om vi som kristne kan synde når vårt hjerte er forvandlet; vi er født på ny og Kristus har frigjort meg fra synden. Og, hvis det går an, faller jeg da ut av nåden i Kristus går jeg fortapt? Kan vi synde som kristne? Jeg har tenkt å gi en mer utførlig undervisning på dette. Men for å gi et kort svar nå slik at du ikke går og er anfektet på spørsmålet, så kan vi lese et nøkkelord i Johs. 1. brev, kap. 1, 8-10 og kap. 2,1-2:
8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. 10 Dersom vi sier at vi ikke har syndet, så gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss. 1 Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige. 2 Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens. Dette er skrevet til kristne mennesker. Det normale hos en gjenfødt kristen er ikke å synde, men det kan skje. Derfor bruker Johannes HVIS og ikke NÅR i kap. 2 vers 1. Så både Bibelen og erfaringen viser oss at en kristen kan synde. Men det avgjørende er at synd bekjennes da blir den renset bort og man faller ikke ut av nåden. Et annet nøkkelord er ( 1. Johs. 1,7): 7 Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Så lenge vi lever i åpenhet og i bekjennelse for Gud og mennesker, så pågår en stadig renselse fra våre synder som vi ev. måtte begå. Vi lever uavkortet midt i nåden. Derfor skal du ikke frykte om du skulle synde, så lenge du er i lyset med saken. Men temaet trenger en større gjennomgang noe jeg skal komme tilbake til. 5. Et liv i Ånden er et spennende liv! Tilslutt: Gud har kalt oss til et spennende liv i Guds rike! Du og jeg skal være borgere som synliggjør et evige himmelrike. La oss være frimodige i dette og lev det ut med lidenskap og pasjon!
Og la Ånden være den ledende og avgjørende faktoren i alt vi tenker, sier og gjør. Da blir kristenlivet rikt og full av spennende opplevelser og utfordringer og slettes ikke kjedelig! Det finnes ikke noe bedre liv enn å leve i Herrens nærvær! Gud velsigne deg til å leve kontinuerlig i denne tilstanden!