Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP



Like dokumenter
Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid Hildrum Leder AP-KRF Arne Falkfjell Medlem H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF

Verdal kommune Møteprotokoll. Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Herredshuset Dato: Tid: 08:00-15:30

Verdal kommune Møteprotokoll

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid Hildrum Leder AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli Medlem H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Jøran Helge Zakariassen Leder Medlem Nestleder. Medlem Medlem Medlem

Verdal kommune Møteprotokoll

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid Hildrum LEDER AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF

Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Thor Bertil Granum Linda Olsen AP-KRF Johannes Overmo Ann-Maj Hovdahl Holmli H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP Linda Olsen MEDL AP-KRF

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Kjesbu Leder AP-KRF

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Arne Falkfjell MEDL H/V/SV/FRP/SP

Verdal kommune Møteprotokoll. Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg, Herredshuset Dato: Tid: 08:00 16.

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Rennemo Leder AP-V Inger Åse L. Evenmo Medlem AP-V

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Jonny Myhre MEDL AP-KRF Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Rennemo Leder AP-V Bjørn Stian Hojem Nestleder V-V Inger Åse L. Evenmo Medlem AP-V

Åmli kommune. Taksering av alle eiendommer i Åmli kommune er vedtatt av kommunestyret 26.april 2012, sak 061/12.

Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Terje Rennemo Leder AP-V Bjørn Stian Hojem Nestleder V-V

Prestfoss

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Vegårshei kommune

Eiendommen din er taksert

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup MEDL Kverkild Joar Harry Aksnes NESTL V-V

Vedlegg 12 sjabloner Side 1 av 6. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt. Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd

1 (10) Rammer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Bjugn kommune. Taksering av eiendommer

Lampeland 29. januar 2014

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Joar Harry Aksnes MEDL H/V/SV/FRP/SP

Prosjekt Dokumentnr. 004 Dato: Side 1 av 6 Vedlegg 12 sjabloner. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt

EIDE KOMMUNE. Takseringsprinsipp, rammer og retningslinjer i forbindelse med innføring av eiendomsskatt i Eide med virkning fra

Sør-Varanger kommune

Informasjon om eiendomsskatt og takst i Nord-Aurdal kommune

KVÆFJORD KOMMUNE EIENDOMSSKATT 2

Innhold Juridiske og politiske rammer Sammenhengen med andre lover Takseringsmetode Fakta om eiendommen...

Takseringsregler for eiendomsskatt Grimstad kommune

1. Sakkyndig nemndas hovedrammer for takseringen

Hvaler Kommune. Utgangspunktet for taksering av eiendomsskatt er eiendomsskatteloven 8A-2 (1):

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Brit Lisbeth Gaup Kverkild MEDL AP-V Einar Olav Larsen MEDL SP-V

Postadresse Telefon Telefaks Postboks 133, Sentrum RØRVIK E-post: SAKSFRAMLEGG

RØMSKOG KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av Lov om eigedomsskatt. Vedtatt av sakkyndignemnd og klagenemnd i møte 7.9.

Målselv kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Målselv kommune.

Vadsø kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om eiendomsskatt for Vadsø kommune.

Rammer og retningslinjer for taksering med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene (eiendomsskatteloven)

Retningslinjer for eiendomsskattetaksering i Meldal kommune

Melding om skattetakst og beregning av eiendomsskatt

Sigdal kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen. Oktober Nina Britt Stensås

Aurskog-Høland kommune

Båtsfjord kommune. Vedtatt av sakkyndig nemnd

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2015/ Kirsti Jakobsen,

Arendal kommune Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Arendal kommune

Snåsa kommune. Prosjekt eiendomsskatt Rammer og retningslinjer for taksering

Målselv kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i medhold av lov om. eiendomsskatt for Målselv kommune.

Råde kommune Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt

Birkenes kommune. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven, herunder gjennomføring av alminnelig taksering.

Skedsmo kommune. Teknisk sektor. Saksnr. 2015/2119 RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV NÆRING, BOLIG OG TOMTER

Gausdal kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av sakkyndig nemnd

SANDE KOMMUNE RAMMER OG RETNINGSLINJER FOR EIENDOMSSKATTETAKSERING

Vadsø kommune. Analyse av forventet inntekt ved innføring av eiendomsskatt i hele kommunen i Jasper de Mooij

Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Behandlet av sakkyndig nemnd for eiendomsskatt i møte

FAKTAINFORMASJON VEDRØRENDE TAKSERING AV EIENDOM

TINGVOLL KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for forvaltning av eiendomsskatteloven. Vedtatt av sakkyndig nemnd i møte 23. februar 2015.

RAMMER OG RETNINGSLINER FOR TAKSERING AV BUSTAD- OG FRITIDSEIGEDOMMAR NAUSTDAL KOMMUNE

Bømlo kommune Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Retningslinjer for besiktigelse og taksering

LEIRFJORD KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Overskattetakstnemnd

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Bø kommune. Takseringsretningslinjer for eiendomsskatt. Innholdsfortegnelse. Vedtatt av sakkyndig nemnd

Oslo kommune Eiendomsskattekontoret

Leka kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av Sakkyndig takstnemnd den

Lillesand Kommune. Retningslinjer for skattetaksering av eiendommer i Lillesand kommune

VERDAL KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt. Vedtatt av skattetakstnemnda den

NAMSOS KOMMUNE. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

Retningslinjer for taksering av eiendommer i Sørum kommune. Vedtatt

Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt Vedtatt av Sakkyndig nemnd

Skien Skien kommune Rammer og takseringsretningslinjer - i forbindelse med. Ny alminnelig taksering for alle eiendommer i Skien kommune

TAKSERING AV EIENDOMMER I RINGERIKE KOMMUNE - EIENDOMSSKATT

Namdalseidkommune. Prosjekt eiendomsskatt Rammer og retningslinjer for taksering. wezweet

Rammer for forvaltning av Eigedomsskattelova

Takseringsregler for eiendomsskatt

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Lunner kommune. Analyse i forbindelse med alminnelig taksering i henhold til Lov om eigendomsskatt i kommunane.

Ofte stilte spørsmål om eiendomsskatt

Vedtatt Retningslinjer for taksering av eiendommer i Sørum kommune

Eiendomsskattetaksering Re kommune Skattetakstnemnda

Etnedal kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Gausdal kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Sortland kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Gran kommune. Analyse i forbindelse med alminnelig taksering i henhold til Lov om eigedomsskatt i kommunane.

Retningslinjer for eiendomsskattetaksering av fast eiendom unntatt næringseiendom og energianlegg. Rettsgrunnlag og prinsipper for takseringsarbeidet

Evenes kommune. Rammer og retningslinjer for taksering i henhold til lov om eiendomsskatt til kommunane. Vedtatt i Sakkyndig takstnemnd

ALMINNELIG TAKSERING I BERGEN

Verran kommune. Analyse i forbindelse med alminnelig taksering i henhold til lov om eiendomsskatt.

Transkript:

Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Overskattetakstnemnda i Verdal kommune Møtested: 3.etg. Herredshuset, Verdal rådhus Dato: 09.04.2013 Tid: 08:00 15.00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Inga Astrid Hildrum Leder AP-KRF Joar Harry Aksnes Medlem H/V/SV/FRP/SP Arne Falkfjell Medlem H/V/SV/FRP/SP Jonny Myhre Medlem AP-KRF Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Linda Olsen MEDL AP-KRF Ann-Maj Hovdahl Holmli MEDL H/V/SV/FRP/SP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Thor Bertil Granum Linda Olsen AP-KRF Fra administrasjonen møtte: Navn Jens Ludvik Jenssen Stilling Saksbehandler Side 1 av 17

Saksnr PS 146/13 PS 147/13 PS 148/13 PS 149/13 PS 150/13 PS 151/13 Innhold 1721/0018/0828/000/00 - Klage på eiendomsskatt -behandling i. 1721/0018/1159/000/03 - Klage på eiendomsskatt - behandling i 1721/0037/0169/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i 1721/0038/0062/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i 1721/0186/0015/000/00 - Klage på eiendomssaktt - behandling i 1721/0278/0007/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i Side 2 av 17

PS 146/13 1721/0018/0828/000/00 - Klage på eiendomsskatt -behandling i. Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune - 09.04.2013 1. Hva saken gjelder: Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/18/828. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr. 1.1.2012 til kr. 53 107 000,- jf. Eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Tangen Borettslag v/ John Munkeby har i brev, datert 20.3.2012 klaget på utskrevet eiendomsskatt. Ved fornyet første instansbehandling ble klagen delvis tatt tilfølge, og skattetakstnemnda reduserte skattetaksten for eiendommen til kr. 50 366 000,-. Saken ble i brev datert 4.12.2012 påklaget på nytt, og oversendt a for klagebehandling. Befaring av eiendommen ble foretatt den 9.4.2013. 3. Klagepunkt: Klager mener kvadratmeterpris på boligbygg gruppe 141 er for høy, og klager dermed på bruken av kr. 14 000,-. Klager mener takst, med bruk av standard 0,7, er for høy. 4. Overskattetakstnemndas bemerkning: 4.1: Beskrivelse av eiendommen: Borettslag bestående av toroms og fireroms leiligheter, totalt 72 boenheter. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Klagen Besiktigerskjema Tidligere eiendomsskatteseddel 4.2: Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Takstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: Side 3 av 17

«I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». 4.3: Vurdering av klagepunktene: Klager mener kvadratmeterpris på boligbygg gruppe 141 er for høy, og klager dermed på bruken av kr. 14 000,-. Klager mener takst, med bruk av standard 0,7, er for høy. Skattetakstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved taksering, viser til punkt 4.2 ovenfor. I henhold til punkt 4.3 i «rammer og retningslinjer» skal eiendommene grupperes i henhold til Matrikkel-registeret: 4.3. Gruppering av eiendommer: Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i MATRIKKEL-registeret (dvs. bygningenes funksjon). Skattetakstnemnd i Verdal kommune ønsker å gruppere eiendommene slik: Rekkehus, kjedehus, andre småhus (130, 190). Terrassehus og blokker (140, 150). På eiendommen 18/828 er det i Matrikkelen registrert følgende bygningstyper: «Rekkehus 131» og «Frittliggende boligbygg på 2 etasjer 141». I føringsinstruks for matrikkelen er «Rekkehus 131» definert som følger: «130 Rekkehus, kjedehus og andre småhus 131 Rekkehus: Rekkehus har vertikaldelte gjennomgående felles boligskiller og hver boligenhet skal ligge på grunnen. Rekkehus skal ikke inneholde fellesareal for eksempel til boder eller garasje. Et rekkehus må bestå av minimum 3 boliger, den enkelte bolig har ofte 1-3 etasjer og separat inngang. Hver enkelt del skal ha eget bygningspunkt i matrikkelen.» «Frittliggende boligbygg på 2 etasjer 141» er definert slik: «140 Store boligbygg Et «stort boligbygg» inneholder 5 eller flere boliger, vanligvis med felles inngang(er). «Store boligbygg» innehar både horisontale og vertikale boligskiller. Videre skilles det mellom frittliggende og sammenbygde «store boligbygg». Typen deles i: 141 Stort frittliggende boligbygg på 2 etasjer (5 boliger eller mer).» - Overskattetakstnemnda mener det er brukt riktig bygningstyper på eiendommen. I henhold til punkt 4.4 i «rammer og retningslinjer» skal rekkehus type 131 ha kvadratmeterpris på kr. 10 000,- og boligbygg type 141 ha kvadratmeterpris på kr. 14 000,-: «4.4. Sjablongverdier for eiendomsgruppene: Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at skattetakstnemnd har innhentet Side 4 av 17

informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier. Omsetningstall er hentet fra Statens kartverk, SSB og lokale meglerforetak og takstmenn. Nemnda har valgt å sette forsiktige sjablongverdier på alle bygningsfunksjoner da verdiutviklingen på bygninger i kommunen vurderes som usikker. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, fastsetter skattetakstnemnd sjablongverdiene inkludert etasjefaktorer og sonefaktorer til de enkelte eiendomsgruppene som nedenfor. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning): Tomter og bygninger Enhet Pris (kr): Rekkehus, kjedehus, andre småhus Pr m2 10.000,-. Terrassehus, blokker Pr. m2 14.000,-.» For å komme frem til skattetakstnemndas takst som danner grunnlag for beregning av eiendomsskatt blir sjablonverdiene multiplisert med sonefaktor og standard. Eiendommen 18/828 ligger innenfor område som gir sonefaktor 0,9. Overskattetakstnemnda mener standard skal være 0,7 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 1973 og 1974 gir standard (indre faktor) 0,7. 5.3.4 Tatt i bruk mellom 1968-1977 0,7 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 0,7 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Takst kr. 50 366 000,- opprettholdes. Ovennevnte vurdering.» Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra a enstemmig vedtatt. VEDTAK: Takst kr. 50 366 000,- opprettholdes. Skattetakstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved taksering, viser til punkt 4.2 ovenfor. I henhold til punkt 4.3 i «rammer og retningslinjer» skal eiendommene grupperes i henhold til Matrikkel-registeret: 4.3. Gruppering av eiendommer: Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i MATRIKKEL-registeret (dvs. bygningenes funksjon). Skattetakstnemnd i Verdal kommune ønsker å gruppere eiendommene slik: Rekkehus, kjedehus, andre småhus (130, 190). Terrassehus og blokker (140, 150). På eiendommen 18/828 er det i Matrikkelen registrert følgende bygningstyper: «Rekkehus 131» og «Frittliggende boligbygg på 2 etasjer 141». I føringsinstruks for matrikkelen er «Rekkehus 131» definert som følger: «130 Rekkehus, kjedehus og andre småhus Side 5 av 17

131 Rekkehus: Rekkehus har vertikaldelte gjennomgående felles boligskiller og hver boligenhet skal ligge på grunnen. Rekkehus skal ikke inneholde fellesareal for eksempel til boder eller garasje. Et rekkehus må bestå av minimum 3 boliger, den enkelte bolig har ofte 1-3 etasjer og separat inngang. Hver enkelt del skal ha eget bygningspunkt i matrikkelen.» «Frittliggende boligbygg på 2 etasjer 141» er definert slik: «140 Store boligbygg Et «stort boligbygg» inneholder 5 eller flere boliger, vanligvis med felles inngang(er). «Store boligbygg» innehar både horisontale og vertikale boligskiller. Videre skilles det mellom frittliggende og sammenbygde «store boligbygg». Typen deles i: 141 Stort frittliggende boligbygg på 2 etasjer (5 boliger eller mer).» - Overskattetakstnemnda mener det er brukt riktig bygningstyper på eiendommen. I henhold til punkt 4.4 i «rammer og retningslinjer» skal rekkehus type 131 ha kvadratmeterpris på kr. 10 000,- og boligbygg type 141 ha kvadratmeterpris på kr. 14 000,-: «4.4. Sjablongverdier for eiendomsgruppene: Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at skattetakstnemnd har innhentet informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier. Omsetningstall er hentet fra Statens kartverk, SSB og lokale meglerforetak og takstmenn. Nemnda har valgt å sette forsiktige sjablongverdier på alle bygningsfunksjoner da verdiutviklingen på bygninger i kommunen vurderes som usikker. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, fastsetter skattetakstnemnd sjablongverdiene inkludert etasjefaktorer og sonefaktorer til de enkelte eiendomsgruppene som nedenfor. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning): Tomter og bygninger Enhet Pris (kr): Rekkehus, kjedehus, andre småhus Pr m2 10.000,-. Terrassehus, blokker Pr. m2 14.000,-.» For å komme frem til skattetakstnemndas takst som danner grunnlag for beregning av eiendomsskatt blir sjablonverdiene multiplisert med sonefaktor og standard. Eiendommen 18/828 ligger innenfor område som gir sonefaktor 0,9. Overskattetakstnemnda mener standard skal være 0,7 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 1973 og 1974 gir standard (indre faktor) 0,7. 5.3.4 Tatt i bruk mellom 1968-1977 0,7 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 0,7 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. PS 147/13 1721/0018/1159/000/03 - Klage på eiendomsskatt - behandling i Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune - 09.04.2013 1. Hva saken gjelder: Side 6 av 17

Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/18/1159/0/3. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr. 1.1.2012 til kr. 2 318 000,- jf. Eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Knut Snorre Sandnes har i brev, datert 26.3.2012 klaget på utskrevet eiendomsskatt. Ved fornyet første instansbehandling ble klagen ikke tatt tilfølge og Skattetakstnemnda sendte saken til a for klagebehandling. Befaring av eiendommen ble foretatt den 9.4.2013. 3. Klagepunkt: Klager mener kvadratmeterpris boligdel er for høy, og klager dermed på bruken av kr. 14 000,- Klager mener takst, med bruk av standard 1,0, er for høy. 4. Overskattetakstnemndas bemerkning: 4.1: Beskrivelse av eiendommen: Hvitt boligbygg bestående av 4 seksjoner. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Klagen Besiktigerskjema Tidligere eiendomsskatteseddel 4.2: Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Takstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: «I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». Side 7 av 17

4.3: Vurdering av klagepunktene: Klager mener kvadratmeterpris boligdel er for høy, og klager dermed på bruken av kr. 14 000,- Klager mener takst, med bruk av standard 1,0, er for høy. Skattetakstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved taksering, viser til punkt 4.2 ovenfor. I henhold til punkt 4.3 i «rammer og retningslinjer» skal eiendommene grupperes i henhold til Matrikkel-registeret: 4.3. Gruppering av eiendommer: Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i MATRIKKEL-registeret (dvs. bygningenes funksjon). Skattetakstnemnd i Verdal kommune ønsker å gruppere eiendommene slik: - Seksjonerte eiendommer (alle bygningstyper unntatt 110 og 120 ) Tomt, bolig. I henhold til punkt 4.4 i «rammer og retningslinjer» skal boligareal på seksjonerte eiendommer ha kvadratmeterpris på kr. 14 000,- og tomt bolig skal ha kvadratmeterpris på kr. 200,-: 4.4. Sjablongverdier for eiendomsgruppene: Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at skattetakstnemnd har innhentet informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier. Omsetningstall er hentet fra Statens kartverk, SSB og lokale meglerforetak og takstmenn. Nemnda har valgt å sette forsiktige sjablongverdier på alle bygningsfunksjoner da verdiutviklingen på bygninger i kommunen vurderes som usikker. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, fastsetter skattetakstnemnd sjablongverdiene inkludert etasjefaktorer og sonefaktorer til de enkelte eiendomsgruppene som nedenfor. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning): Tomter og bygninger Enhet Pris (kr): - Boligareal på seksjonerte eiendommer Pr. m2 kr. 14.000,- (unntatt bygningsgruppe 110 og 120) Tomt bolig, (festet eller eiet) Pr m2 200,-. Overskattetakstnemnda mener standard på boligen skal være 1,0 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 2006 gir standard (indre faktor) 1,0. 5.3.1 Tatt i bruk etter 1998 1,0 Klager refererer til at eiendommen er omsatt for kr. 2 170 000,- i januar 2011. Overskattetakstnemnda er kjent med at eiendommen er omsatt den 9.7.2012 for kr. 2 500 000,- Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 1,0 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Takst kr. 2 318 000,- opprettholdes. Ovennevnte vurdering.» Side 8 av 17

Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra a enstemmig vedtatt. VEDTAK: Takst kr. 2 318 000,- opprettholdes. Skattetakstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved taksering, viser til punkt 4.2 ovenfor. I henhold til punkt 4.3 i «rammer og retningslinjer» skal eiendommene grupperes i henhold til Matrikkel-registeret: 4.3. Gruppering av eiendommer: Utgangspunktet for gruppering av eiendommer som skal takseres, er bygningstypene i MATRIKKEL-registeret (dvs. bygningenes funksjon). Skattetakstnemnd i Verdal kommune ønsker å gruppere eiendommene slik: - Seksjonerte eiendommer (alle bygningstyper unntatt 110 og 120 ) Tomt, bolig. I henhold til punkt 4.4 i «rammer og retningslinjer» skal boligareal på seksjonerte eiendommer ha kvadratmeterpris på kr. 14 000,- og tomt bolig skal ha kvadratmeterpris på kr. 200,-: 4.4. Sjablongverdier for eiendomsgruppene: Sjablongverdiene for eiendomsgrupper er valgt etter at skattetakstnemnd har innhentet informasjon om omsetningstall for bygninger, husleienivå og gjenanskaffelsesverdier. Omsetningstall er hentet fra Statens kartverk, SSB og lokale meglerforetak og takstmenn. Nemnda har valgt å sette forsiktige sjablongverdier på alle bygningsfunksjoner da verdiutviklingen på bygninger i kommunen vurderes som usikker. På grunnlag av faktainformasjon og vurderinger som er hentet inn, fastsetter skattetakstnemnd sjablongverdiene inkludert etasjefaktorer og sonefaktorer til de enkelte eiendomsgruppene som nedenfor. Sjablongverdier på tomter og hovedetasjer på bygninger (bruksareal på bygning): Tomter og bygninger Enhet Pris (kr): - Boligareal på seksjonerte eiendommer Pr. m2 kr. 14.000,- (unntatt bygningsgruppe 110 og 120) Tomt bolig, (festet eller eiet) Pr m2 200,-. Overskattetakstnemnda mener standard på boligen skal være 1,0 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 2006 gir standard (indre faktor) 1,0. 5.3.1 Tatt i bruk etter 1998 1,0 Klager refererer til at eiendommen er omsatt for kr. 2 170 000,- i januar 2011. Overskattetakstnemnda er kjent med at eiendommen er omsatt den 9.7.2012 for kr. 2 500 000,- Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 1,0 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Side 9 av 17

PS 148/13 1721/0037/0169/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune - 09.04.2013 1. Hva saken gjelder: Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/37/169. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr. 1.1.2012 til kr. 985 000,- jf. Eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Marit Landfald Nøstdahl og Svein Nøstdahl har i brev, datert 1.3.2012 klaget på utskrevet eiendomsskatt. Ved fornyet første instansbehandling ble klagen ikke tatt tilfølge og Skattetakstnemnda sendte saken til a for klagebehandling. Befaring av eiendommen ble foretatt den 9.4.2013. 3. Klagepunkt: Klager mener eiendomsskattetakst skal være 30 % av antatt salgsverdi og viser til skatteloven og meglertakst datert 29.2.2012. Klager mener takst, med bruk av standard 0,9, er for høy. 4. Overskattetakstnemndas bemerkning: 4.1: Beskrivelse av eiendommen: Grønn enebolig. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Klagen Besiktigerskjema Tidligere eiendomsskatteseddel 4.2: Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Takstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: «I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi Side 10 av 17

adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». 4.3: Vurdering av klagepunktene: Klager mener eiendomsskattetakst skal være 30 % av antatt salgsverdi og viser til skatteloven og meglertakst datert 29.2.2012. Klager mener takst, med bruk av standard 0,9, er for høy. Ligningsverdi på bolig og eiendomsskattetakst kan ikke sammenlignes. Eiendomsskattetaksten takseres i henhold til eiendomsskattelovens 8 A-2 (1): Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. (Viser til punkt 4.2 ovenfor). Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven), som det er referert til, gjelder ligningsverdi. Hovedetasje 2 enebolig endret fra 12 kvm. til 35 kvm. i henhold til innsendte tegninger. Ved as befaring 9.4.2013 bekrefter eier at målsatte tegninger er korrekte. (Viser til byggesak 93/01773). Overskattetakstnemnda mener standard skal være 0,9 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 1993 gir standard (indre faktor) 0,9. 5.3.2 Tatt i bruk mellom 1988-1997 0,9 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 0,9 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Tidligere takst kr. 985 000,- oppheves. Ny takst blir kr. 1 150 000,-. Ovennevnte vurdering.» Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra a enstemmig vedtatt. VEDTAK: Tidligere takst kr. 985 000,- oppheves. Ny takst blir kr. 1 150 000,-. Ligningsverdi på bolig og eiendomsskattetakst kan ikke sammenlignes. Eiendomsskattetaksten takseres i henhold til eiendomsskattelovens 8 A-2 (1): Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli Side 11 av 17

avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. (Viser til punkt 4.2 ovenfor). Lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven), som det er referert til, gjelder ligningsverdi. Hovedetasje 2 enebolig endret fra 12 kvm. til 35 kvm. i henhold til innsendte tegninger. Ved as befaring 9.4.2013 bekrefter eier at målsatte tegninger er korrekte. (Viser til byggesak 93/01773). Overskattetakstnemnda mener standard skal være 0,9 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 1993 gir standard (indre faktor) 0,9. 5.3.2 Tatt i bruk mellom 1988-1997 0,9 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 0,9 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. PS 149/13 1721/0038/0062/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune - 09.04.2013 1. Hva saken gjelder: Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/38/62. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr. 1.1.2012 til kr. 2 143 000,- jf. Eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Tore Ness og Annbjørg Nernæs har i brev, datert 22.3.2012 klaget på utskrevet eiendomsskatt. Ved fornyet første instansbehandling ble klagen ikke tatt tilfølge og Skattetakstnemnda sendte saken til a for klagebehandling. Befaring av eiendommen ble foretatt den 9.4.2013. 3. Klagepunkt: Klager mener takst, med bruk av standard 1,1, er for høy. 4. Overskattetakstnemndas bemerkning: 4.1: Beskrivelse av eiendommen: Grå enebolig samt garasje. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Klagen Besiktigerskjema Side 12 av 17

Tidligere eiendomsskatteseddel 4.2: Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Takstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: «I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». 4.3: Vurdering av klagepunktene: Klager mener takst, med bruk av standard 1,1, er for høy. Etter en totalvurdering av eiendommen mener a at standard skal være 1,1. Overskattetakstnemnda mener at eiendommen har en høyere markedsverdi enn andre boliger i samme område. Det er da lagt vekt på bygningens utførelse. Viser til eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Overskattetakstnemnda kan ikke se at taksten med bruk av standard 1,1 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien. Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Takst kr. 2 143 000,- opprettholdes. Ovennevnte vurdering.» Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra a enstemmig vedtatt. VEDTAK: Takst kr. 2 143 000,- opprettholdes. Side 13 av 17

Etter en totalvurdering av eiendommen mener a at standard skal være 1,1. Overskattetakstnemnda mener at eiendommen har en høyere markedsverdi enn andre boliger i samme område. Det er da lagt vekt på bygningens utførelse. Viser til eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). «Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal.» Overskattetakstnemnda kan ikke se at taksten med bruk av standard 1,1 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. PS 150/13 1721/0278/0007/000/00 - Klage på eiendomsskatt - behandling i Saksprotokoll i Overskattetakstnemnda i Verdal kommune - 09.04.2013 1. Hva saken gjelder: Saken gjelder avhjemling av overtakst for eiendommen 1721/278/7. 2. Bakgrunn: Verdal kommune skriver ut eiendomsskatt i hele kommunen jf. eiendomsskatteloven 3 a. Som grunnlag for eiendomsskatt er det foretatt taksering av ovennevnte eiendom i kommunen. I forbindelse med takseringen vurderte Skattetakstnemnda eiendommens salgsverdi pr. 1.1.2012 til kr. 1 827 000,- jf. Eiendomsskatteloven 8A-2 første ledd (tidligere byskatteloven 5). Jørgen Fjerdingen har i brev, datert 27.3.2012 klaget på utskrevet eiendomsskatt. Ved fornyet første instansbehandling ble klagen delvis tatt tilfølge, og skattetakstnemnda reduserte skattetaksten for eiendommen til kr. 1 654 000,-. Saken ble i brev datert 28.10.2012 påklaget på nytt, og oversendt a for klagebehandling. Befaring av eiendommen ble foretatt den 9.4.2013. 3. Klagepunkt: Klager mener våningshus BID-185930610 er taksert for høyt. Klager mener kjelleretasje i våningshus ikke skal være med i eiendomsskattegrunnlaget på grunn av at høyde på etasje er under 190 cm. Klager mener takst, med bruk av standard 0,7, er for høy. 4. Overskattetakstnemndas bemerkning: 4.1: Beskrivelse av eiendommen: Hvit enebolig, samt rødt våningshus under rivning. Henvisning til det/de dokumenter/skjema hvor eiendommen er beskrevet: Klagen Besiktigerskjema Side 14 av 17

Tidligere eiendomsskatteseddel 4.2: Lovgrunnlaget: Eiendommens skatteverdi fastsettes ved taksering. Eiendomsskatteloven 8 A-2 (1) lyder: Verdet av eigedomen skal setjast til det beløp ein må gå ut frå at eigedomen etter si innretning, brukseigenskap og lokalisering kan bli avhenda for under vanlege salstilhøve ved fritt sal. Overtakst (klage over verdsettelsen) kan forlanges av formannskapet eller vedkommende skatteyter, jf. eiendomsskatteloven 8 A-3 (3). Takstnemnda i Verdal har vedtatt sjabloner som et hjelpemiddel ved takseringen. Om denne takseringsmetodikken har Finansdepartementet uttalt følgende: «I praksis har mange kommuner tatt i bruk ulike sjabloner ved fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget. Departementet har ikke tidligere hatt innvendinger mot denne praksisen så fremt sjablonene brukes som et hjelpemiddel som kommer i tillegg til det øvrige takseringsarbeidet for hver enkelt eiendom. Bruk av sjabloner vil ikke gi adgang til å fastsette en takst som overstiger omsetningsverdien. Videre antar departementet at det ikke vil være i strid med eigedomsskattelova dersom bruk av sjabloner medfører at skattegrunnlaget blir lavere enn omsetningsverdien. Dersom kommunen velger å utarbeide en sjablonmetode for takseringen må imidlertid denne sikre at skattegrunnlaget avspeiler variasjonene i omsetningsverdien på de ulike eiendommene på en forholdsmessig måte. Det vises her til Eiendomsskatteloven 8A-2 (tidligere byskatteloven 5) og det såkalte likhetsprinsippet». 4.3: Vurdering av klagepunktene: Klager mener våningshus BID-185930610 er taksert for høyt. Klager mener kjelleretasje i våningshus ikke skal være med i eiendomsskattegrunnlaget på grunn av at høyde på etasje er under 190 cm. Klager mener takst, med bruk av standard 0,7, er for høy. Våningshus BID-185930610 har rivningsvedtak fra 2009 og skal være revet i løpet av 2013. Ved as befaring 9.4.2013 er bygningen under rivning. Overskattetakstnemnda mener våningshuset skal tas ut av eiendomsskattegrunnlaget. Bygningen tas ut ved bruk av minusprotokoll, se «Opplysninger korreksjoner» i «Detaljert grunnlag takst og skatt». Areal tomt endret fra 2 000 kvm. til 1 000 kvm. I henhold til rammer og retningslinjer punkt 5.5 skal det i LNF-område beregnes 1 dekar tomt per boligbygning der tomt er over 1 000 kvm: «5.5. Andre rammer for taksering: Taksering: Alle bygninger som benyttes til boligformål, takseres med evt. tilhørende garasjer/uthus og tilhørende tomt. Tilhørende tomt settes til 1 daa pr. boligbygg. Hytter/fritidsbolig/kårbolig regnes også som boligbygg. Driftsbygninger takseres ikke, med mindre de brukes til annet formål og endres i matrikkelen til riktig formål. Side 15 av 17

Konsesjonspliktige og/eller aktive landbrukseiendommer med tilhørende takstberettiget bygningsmasse gis konsesjonsfaktor 0,75. Eiendommer innenfor LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsområder): All bygningsmasse på slike eiendommer definert som Landbruk/Fiske innenfor LNF- området, takseres ut fra funksjon, (slik det gjøres på bolig-, fritids- og næringseiendommer forøvrig), mens tomteareal settes til 1 daa pr. boligbygg/fritids- og næringsbygg, der tomt er over 1000 m2. For naust skal det ikke beregnes tomt. Tomteareal, som i kommuneplan er angitt som framtidig utbyggingsområde, betraktes som LNF-område inntil tomtene fradeles. PRESSISERING: Tomtearealet settes til 1 daa pr. fritidsbygg, boligbygg og næringsbygg innenfor LNF området uansett sjanger. Hele tomtearealet beregnes i regulert eller annet tettbygd strøk. LNF med spredt boligbebyggelse er IKKE å anses som regulert.» Overskattetakstnemnda mener standard enebolig BID-300047062 skal være 1,0 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 2010 gir standard (indre faktor) 1,0. 5.3.1 Tatt i bruk etter 1998 1,0 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 1,0 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Enebolig har fritak for eiendomsskatt til og med 2013. For skatteåret 2012 og 2013 skal det betales eiendomsskatt for tomt. Ordinær takst Fritak for ny bolig Grunnlag e-skatt 2012 og 2013 1 452 000 1 332 000 120 000 Forslag i møtet: Overskattetakstnemnda fremmet følgende felles forslag til vedtak: «Tidligere takst kr. 1 654 000,- oppheves. Ny takst blir kr. 1 452 000,-. Ovennevnte vurdering.» Votering: Ved votering ble fellesforslaget fra a enstemmig vedtatt. VEDTAK: Tidligere takst kr. 1 654 000,- oppheves. Ny takst blir kr. 1 452 000,-. Våningshus BID-185930610 har rivningsvedtak fra 2009 og skal være revet i løpet av 2013. Ved as befaring 9.4.2013 er bygningen under rivning. Overskattetakstnemnda mener våningshuset skal tas ut av eiendomsskattegrunnlaget. Side 16 av 17

Bygningen tas ut ved bruk av minusprotokoll, se «Opplysninger korreksjoner» i «Detaljert grunnlag takst og skatt». Areal tomt endret fra 2 000 kvm. til 1 000 kvm. I henhold til rammer og retningslinjer punkt 5.5 skal det i LNF-område beregnes 1 dekar tomt per boligbygning der tomt er over 1 000 kvm: «5.5. Andre rammer for taksering: Taksering: Alle bygninger som benyttes til boligformål, takseres med evt. tilhørende garasjer/uthus og tilhørende tomt. Tilhørende tomt settes til 1 daa pr. boligbygg. Hytter/fritidsbolig/kårbolig regnes også som boligbygg. Driftsbygninger takseres ikke, med mindre de brukes til annet formål og endres i matrikkelen til riktig formål. Konsesjonspliktige og/eller aktive landbrukseiendommer med tilhørende takstberettiget bygningsmasse gis konsesjonsfaktor 0,75. Eiendommer innenfor LNF-områder (Landbruk, Natur og Friluftsområder): All bygningsmasse på slike eiendommer definert som Landbruk/Fiske innenfor LNF- området, takseres ut fra funksjon, (slik det gjøres på bolig-, fritids- og næringseiendommer forøvrig), mens tomteareal settes til 1 daa pr. boligbygg/fritids- og næringsbygg, der tomt er over 1000 m2. For naust skal det ikke beregnes tomt. Tomteareal, som i kommuneplan er angitt som framtidig utbyggingsområde, betraktes som LNF-område inntil tomtene fradeles. PRESSISERING: Tomtearealet settes til 1 daa pr. fritidsbygg, boligbygg og næringsbygg innenfor LNF området uansett sjanger. Hele tomtearealet beregnes i regulert eller annet tettbygd strøk. LNF med spredt boligbebyggelse er IKKE å anses som regulert.» Overskattetakstnemnda mener standard enebolig BID-300047062 skal være 1,0 med begrunnelse i rammer og retningslinjer. Bygninger tatt i bruk i 2010 gir standard (indre faktor) 1,0. 5.3.1 Tatt i bruk etter 1998 1,0 Overskattetakstnemnda kan ikke se at sjablontaksten med bruk av standard 1,0 for den aktuelle eiendommen overstiger omsetningsverdien, og kan heller ikke se at det er særlige forhold ved eiendommen som tilsier et skjønnsmessig tillegg eller fradrag i taksten. Enebolig har fritak for eiendomsskatt til og med 2013. For skatteåret 2012 og 2013 skal det betales eiendomsskatt for tomt. Ordinær takst Fritak for ny bolig Grunnlag e-skatt 2012 og 2013 1 452 000 1 332 000 120 000 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Side 17 av 17