PAROC Conci Et komplett sortiment for tett og energiklok bygging PAROC PROTECTION Isolasjonen som beskytter mot brann og fukt Byggisolering Norge September 2013 1
Innhold Bygg tett og energiklokt... 3 Hvorfor?... 4 5 Hva sier byggeforskriftene?... 6 7 Hvorfor et tett klimaskall?... 8 9 Tetting av klimaskallet teori og bakgrunn... 10 11 Fukt i bygninger... 12 13 PAROC Conci Sortiment for innvendig lufttetting.. 14 15 PAROC Conci Sortiment for utvendig lufttetting... 16 17 Produktinformasjon... 18 26 Hjelpemidler... 27 PAROC ENERGIKLOKT HUS Med konseptet Energiklokt Hus vil vi i Paroc gi råd og tips om hva man kan gjøre for å redusere energiforbruket ved nybygg eller renovering. En energiklok løsning innebærer at man oppfyller strengere krav enn det byggeforskriftene angir, noe som er en god investering for fremtiden. Så når du vil bygge energiklokt, tenk PAROC Energiklokt Hus. paroc.no 2
Bygg tett og energiklokt Klimaforandringer en realitet I løpet av de neste 50 årene vil vi se en betydelig temperaturøkning over hele verden. Men vi kan fremdeles iverksette tiltak som bidrar til å redusere klimaforandringene. Energien som brukes i bygninger, utgjør over 40 % av alt energiforbruk i Europa. Dette innebærer i sin tur at oppvarming og nedkjøling av bygninger forårsaker betydelige utslipp. Slik behøver det ikke å være. Mer energieffektive hus ville gi en betydelig reduksjon av energiforbruket og dermed bidra til å bremse klimaforandringene. Den energieffektive bygningen er velisolert, men krever også svært god lufttetthet for at isoleringens funksjon skal bli optimal. Lavere energikostnad og mindre skaderisiko At tette hus medfører fukt og muggskader, er en misforståelse som dessverre fortsatt forekommer. I virkeligheten er det stikk mosatt, med en god klimaskjerm reduseres ikke bare energikostnadene. Risikoen for fukt og mugg reduseres dramatisk samtidig som bokomforten blir bedre, med mindre trekk og bedre avveid ventilasjon. I denne brosjyren beskriver vi hvordan dette henger sammen samtidig som vi presenterer de produktene som trengs for å kunne bygge tett. Felles ansvar med EPBD 2 Rammene for klima- og energipolitikken fastsettes i dag i EU. Et av styremidlene er direktivet om bygningers energiytelse (EPBD). Det er nylig omarbeidet og gir nå retningslinjer for hvordan den totale energibruken per oppvarmet arealenhet skal kunne reduseres. De konkrete målene er en reduksjon med 20 % frem til år 2020 og 50 % til år 2050, i forhold til forbruket i 1995. Samtidig skal avhengigheten av fossile brensler brytes og andelen fornybar energi øke. Medlemslandene vedtar det nye direktivet og tar det inn i byggeforskriftene sine, noe som vil forandre måten vi bygger hus på over hele Europa. 3
ARGUMENT Hvorfor? Tette energilekkasjene Jo mindre varme et hus slipper ut, desto mindre energi går med til oppvarming. Isolasjonens tykkelse spiller selvsagt en viktig rolle. Isolasjonen er i seg selv ikke lufttett og må beskyttes både på utsiden og innsiden. Når de to tettesjiktene er på plass, hindres kald luft i å trenge inn og varm luft i å slippe ut. Først da blir isolasjonen ordentlig effektiv. Utettheter i klimaskallet kan øke energiforbruket i en bygning med opptil 50 70 kwh/m 2 i året. Det innebærer en betydelig og helt unødvendig ekstra oppvarmingskostnad. Hold fukten vekk Fukt- og muggskader skyldes aldri at det indre tettesjiktet i en konstruksjon er for tett. I stedet er det ved utettheter at det kan oppstå problemer med fukt som trenger inn og forårsaker skader. Årsakene til utettheter kan være alt fra feilkonstruksjoner til slurv og sviktende tettematerialer. Fordi det ofte oppstår utettheter i skjøter og gjennomganger, er det svært viktig å tenke nøye gjennom både utførelse og materialvalg. Fordi man må kunne stole på at en konstruksjon er tett over lang tid, er det viktig ikke bare å ta hensyn til de tettende egenskapene til et materiale, men også at det holder i hele bygningens levetid. 4
Tette hus er mer behagelige En viktig del av et godt bomiljø er at huset holder en jevn, behagelig temperatur og at trekk unngås. Nettopp trekk er det som oftest har en negativ innvirkning på hvordan bokomforten oppleves. Det er nok med en så lav lufthastighet som 0,1 m/s for at trekken skal oppfattes som et problem. For å kompensere for den opplevde nedkjølingen økes temperaturen, og følgen er høyere energiforbruk. De vanligste kildene til trekk er sviktende tetting rundt vinduer og dører samt ved overgang mellom tak/ vegg og vegg/gulv. I et godt isolert hus blir lokale utettheter ekstra tydelige og følelsen av trekk mer påtakelig. Derfor er det også fra et komfortsynspunkt viktig å tette godt ned til minste detalj. Ved å tette vekk luftlekkasje unngås ikke bare trekk, men også kalde flater og vertikale temperaturforskjeller, noe som bidrar til god bokomfort. De kalde flatene er i de fleste tilfeller gulv som kjøles ned på grunn av luftlekkasjer i overgangen mellom gulv og vegg. Sviktende tetting i kjøkkenavtrekkskanaler kan også forårsake nedkjøling av himling. Energikloke hus er tette og godt ventilerte. Derfor unngås problemer med trekk, huset blir varmt, og innendørsklimaet blir behagelig. Kontrollert ventilasjon gir bedre luft En vanlig misforståelse om tette hus er at luftkvaliteten er dårlig fordi huset ikke puster. Det er ingen steder forutsetningene for god luft er bedre enn i et tett hus. Et hus som ventileres via selvtrekk, har ofte en luftuskiftning som er flere ganger høyere enn det er behov for. Det finnes ingenting som tyder på at dette har en positiv innvirkning på luftkvaliteten. Dessuten blir ventilasjonen i et hus med selvtrekk helt ukontrollert. Det innebærer at luften i enkelte deler av huset skiftes ut betydelig oftere enn nødvendig samtidig som den i andre deler av bygningen i prinsippet kan stå stille. I et tett hus med mekanisk ventilasjon derimot, har man alle muligheter til å styre luftstrømmen. Det gjør at luftutskiftningen blir riktig, alle rom ventile- res godt, og risikoen reduseres for å få inn forurenset luft. Dessuten blir det mulig med større energigjenvinning hvis luften kan passere gjennom en varmeveksler. 5
BYGGREGLER Hva sier byggeforskriftene? Krav til tetthet Allerede i dag stilles det krav til lavt energiforbruk og høy varmegjenvinning fra ventilasjonsluften. I fremtiden vil dette bli en enda viktigere faktor å ta hensyn til i byggeprosessen, både ved nybygg og ved renovering. Energikloke løsninger fra Paroc innebærer bygninger med høy termisk komfort, god og tilpasset ventilasjon, god lydkomfort og lavt energiforbruk. En energiklok løsning innebærer at man oppfyller strengere krav enn det byggeforskriftene angir, noe som er en god investering for fremtiden. Et energiklokt hus innebærer minst omtrent halvert forbruk av energi sammenlignet med kravene i byggeforskriftene. Den ekstreme, men fullt gjennomførbare bygningen er passivhuset. For slike bygg er kravet ca. 15 kwh/m 2 per år, men denne løsningen passer ikke alle eller overalt. Disse kravene innebærer at huset må ha svært god lufttetthet. Maksimalt 0,3 l/s m 2 ved en trykkdifferanse på 50 Pa mellom ute og inne. I praksis innebærer dette 0,1 0,15 l/sekund per m 2 avhengig av bygningens størrelse og geometri. Standardbygninger Følger kravene i nasjonale forskrifter. Lavenergibygninger Bruker ca. halvparten av energien som kreves i en standardbygning. Passivhus Forbruker ca. 15 kwh/m 2 per år til oppvarming. Plussenergibygninger Gir energi fra bygningen og krever smarte installasjoner. Energioptimalisert renovering Så langt det er mulig prosjekteres en renovering med samme ambisjon som ved nybygg. 6
Hva sier Direktoratet for Byggkvalitet? Byggteknisk forskrift 13-18. Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av kondensert vanndamp fra inneluften. 1. I varmeisolerte yttervegger og tak og i innvendige skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom må det være et luft- og damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av varmeisolasjonen. Dampsperrens viktigste oppgave er å hindre at konstruksjonen tilføres fukt fra inneluften ved luftlekkasjer og diffusjon. Dampsperren skal også bidra til bygningens totale lufttetthet. Vindsperresjiktet på utsiden av isolasjonen må være mest mulig dampåpent og vende mot et ventilert hulrom. Konstruksjonen får da en selvuttørkingsevne. Dampsperren må ha en Sd-verdi større eller lik 10 m. 2. Dampsperresjiktet (og vindsperresjiktet) må utføres med lufttette skjøter. 3. For å sikre rask og god uttørking må det ikke benyttes materialer med stor damptetthet andre steder i konstruksjonen enn i forbindelse med dampsperresjiktet. Eventuell fukt må slippe ut via ventilert og drenert luftespalte bak ytterkledningen og under taktekkingen. PAROC PROTECTION Isolasjonen som beskytter mot brann og fukt Krav til tettesjiktet Det er et krav at dampsperren har en Sd-verdi større eller lik 10 m. Byggforsk anbefaler at samlet vanndampmotstand på varm side av varmeisolasjonen i en yttervegg eller et tak bør være minst ti ganger større enn samlet dampmotstand på kald side. Steinull gir varmeisolasjon og dermed energibesparelse. Den beskytter også mot både brann og fukt. Disse unike tilleggsverdiene har vi samlet under begrepet PAROC PROTECTION. 7
ARGUMENT Hvorfor et tett klimaskall? Kritiske punkter innvendig Klimaskall skall som isolerer det indre av en bygning fra omverdenen med tanke på bl.a. temperatur og fuktighet. ➍ ➐ ➋ ➊ ➌ ➎ ➏ ➊ Tetting av skjøter i de lufttette sjiktene ➋ Gjennomføringer gjennom de lufttette sjiktene ➌ Skjøter i overganger mellom konstruk sjonsdeler ➍ Sammenføyning av lufttetting ved vindu/dør ➎ Fuger rundt dører og vinduer ➏ Fuger mellom konstruksjonsdeler ➐ Sammenføyning av lufttetting mot andre materialer Energieffektivitet Den viktigste grunnen til lufttetting er at dette er et krav for å oppnå energieffektivitet for en bygning med lett konstruksjon. Redusert risiko for fuktskader En annen grunn til å bygge lufttett er å redusere risikoen for fuktskader. Inneluft som lekker ut gjennom utettheter i klimaskallet, kjøles ned og kan forårsake kondensdannelse. Komfort Å ha god lufttetthet er også et spørsmål om komfort. Luft som lekker inn i bygningen på uønskede steder, gir trekk og nedkjølte flater. Ventilasjon Også luftkvaliteten i bygningen påvirkes av klimaskallets tetthet. For å kunne filtrere ut partikler, f.eks. pollen, fra tilluften kreves det at luften tilføres gjennom ventilasjonssystemet og ikke via utettheter i klimaskallet. Redusert støy En annen mulig konsekvens av et utett klimaskall er økt støyspredning fra utsiden. Redusert risiko for frost En annen mulig negativ konsekvens av for dårlig lufttetting er økt frostrisiko i installasjoner. Ansvar Ansvaret for byggets lufttetting ligger hos byggherren som faststetter kravene. Bestandighet Bestandighet i konstruksjonen med tanke på tetthet er viktig å passe på. For å sikre at tettheten ikke svekkes med tiden, skal det velges konstruksjoner der materialer/produkter er vurdert som en helhet. Kvalitet Det kreves gjennomtenkt planlegging og god arbeidsutførelse for å få en bygning med høy lufttetthet, noe som igjen øker kvaliteten på hele bygningen. 8
Kritiske punkter utvendig Klimaskall skall som isolerer det indre av en bygning fra omverdenen med tanke på bl.a. temperatur og fuktighet. ➍ ➋ ➊ ➊ Tetting av skjøter i vindsperrduken ➋ Fuger rundt vinduer og dører ➌ Fuger mellom konstruksjonsdeler ➍ Luftspalte mot yttertak ➌ Energieffektivitet Et klimaskall som er tett for vind og nedbør, hindrer at det oppstår luftbevegelser i isoleringen og at det trenger fukt inn i konstruksjonen. Redusert risiko for fuktskader Klimaskallets ytre sjikt skal hindre at det trenger fukt inn i konstruksjonen og være diffusjonsåpent for å slippe ut eventuell fukt. Redusert risiko for frost Utettheter i klimaskallets ytre sjikt kan gjøre at fukt utenfra trenger inn i konstruksjonen og forårsaker frostskader. Ansvar Ansvaret for klimaskallets tetthet ligger hos byggherren som fastsetter kravene. Bestandighet Bestandighet i konstruksjonen med tanke på tetthet er viktig å passe på. For å sikre at tettheten ikke svekkes over tid, må det velges konstruksjoner der materialer/produkter er vurdert som en helhet. Kvalitet Det kreves gjennomtenkt planlegging og god arbeidsutførelse for å få en innvendig tett bygning med vind- og regntett utside, noe som igjen øker kvaliteten på hele bygningen. 9
TEORIER OG BAKGRUNN Tetting av klimaskallet teori og bakgrunn Isolasjon og tetthet Isolasjonen må beskyttes mot vind fra utsiden samt konveksjonsluft, som forekommer via over- eller undertrykk fra innsiden, for å beholde den gode isolasjonsevnen. Innsiden må også tettes for å unngå diffusjon gjennom konstruksjonen. For at isolasjonen skal fungere må altså innsiden av konstruksjonen være tett. Når det gjelder konstruksjoner med stendere, blir kravet vanskeligst å oppfylle. Konstruksjoner med en homogen og tett ramme er det lettere å bygge tett. Med konveksjon menes først og fremst luft som forflytter seg. Konveksjon kan være luft som beveger seg fordi den varmes opp eller er utsatt for trykkforskjeller. I fortsettelsen tar vi for oss det sistnevnte. For å minimere konveksjon gjennom en konstruksjon må den beskyttes med et tett sjikt. Er konstruksjonen utett, kan også fukt transporteres via konveksjon, noe som igjen kan medføre skaderisikoer, spesielt i trekonstruksjoner. En konstruksjon kan også måtte lufttettes fra utsiden. Utsiden skal aldri være tettere enn innsiden, men er først og fremst ment for å beskytte isolasjonen mot konveksjon fra utsiden. Innvendig overtrykk Mange bygg har i perioder et innvendig overtrykk. Da er en tett luft- og dampsperre ekstra viktig og nødvendig. Skjøter må være helt tette og skal overlappe, tapes og klemmes mellom stendere og platematerialer. Det skal ikke være skader på luft- og dampsperren. Alle detaljoverganger, f.eks. ved eluttak og i hjørner, må tettes med omhu. Den sikreste måten å unngå problemer på er å ventilere slik at overtrykk unngås. Et effektivt ventilasjonssystem gjør også at fuktigheten innendørs kan holdes lav. Hvordan og hvorfor luft kommer inn i konstruksjonene? En bygning utsettes for vind. Dette skaper et trykk på den vindutsatte siden og et undertrykk på lesiden. Avhengig av bygningens utforming og plassering kan dette føre til overtrykk eller undertrykk på innsiden av bygningen hvis den er utett. Undertrykk og overtrykk kan også dannes av at varm luft stiger opp inne i bygningen. I en bygning med et utett klimaskall bidrar undertrykk til at luft suges inn fra utsiden. Dette kjøler ned bygningen og skaper en følelse av trekk og kalde overflater. Usunn luft og lukt får muligheten til å følge med inn fra blant annet bakken. Ved overtrykk presses luft gjennom utettheter i konstruksjonen som hull, sprekker og spalter fra innsiden til utsiden. Luften tar da med seg varme og fukt. Ofte kompenseres dette med å øke varmen og dermed energiforbruket. Overtrykk på innsiden: Luft tvinges ut Undertrykk på innsiden: Luft suges inn Vanlige lekkasjeveier finnes ved gjennomføringer og overganger. En riktig fungerende luft- og dampsperre forhindrer luftlekkasje og er spesielt viktig når lufttrykket innendørs er høyt. På vinterstid oppstår dette høye trykket nesten alltid øverst i bygningen. Hvis loftsbjelkelaget ikke er lufttett, kan varme og fuktig luft trenge inn i konstruksjonen, kondensere mot yttertaket og dermed øke risikoen for muggskader. Behov for kontrollert ventilasjon Et energieffektivt hus må ha ventilasjon som innebærer at man opprettholder tilstrekkelig luftutskiftning for at beboerne i huset skal ha en behagelig atmosfære å leve og trives i. I et tett hus er det mulig å konstruere et ventilasjonssystem som sikrer at luften skiftes ut mange nok ganger i løpet av et døgn, i alle rommene i huset. I et utett hus derimot, kan det i prinsippet være krysstrekk i et rom og nesten stillestående luft i et annet. Samtidig må ventilasjonen være styrt slik at man har full kontroll over luftstrømmen, både til- og avtrekksluft. Dette betyr at det ikke holder med et system der man tar inn den friske luften direkte via åpninger i veggen. For å få god funksjon bør ventilasjonen passere gjennom et slags filter for å unngå sporer og lignende i bygningen. Tilluften varmeveksles mot avtrekksluften for at ikke energitapet skal bli for stort. Det er rimelig å tilstreve et tap på maks. 25 % av energien. Det er et ønske at også energien i avtrekksluften kan utnyttes for å dekke en del av oppvarmingsbehovet for varmtvann. 10
Planlegging og utførelse av ventilasjonen Det er viktig med nøye planlegging av ventilasjonssystemet slik at kanaltrekkene ikke blir for lange siden dette øker energiforbruket. Det kreves også ekstra omhu ved plassering av anordninger for til- og avtrekksluft. Trekk fra ventilasjonen skal minimeres, noe som betyr at denne må dimensjoneres slik at man ikke får for høy strøm i anordningene. Anordningene plasseres slik at det oppstår maksimal spredning av luftstrømmen i de rommene som har tilluft. Videre skal det være tilstrekkelig med åpninger i dører ved de rommene som skal ventilere ut luften, f.eks. ved terskler mot baderom eller med overstrømningsanordning. Alle nye bygninger har krav til god ventilasjon. I passivhus blir kravet litt strengere. Her er det ventilasjonen som står for den lille oppvarmingen som trengs for at bygningen skal holde en behagelig temperatur, også den kaldeste dagen i året. Det kan medføre at det blir behov for en liten ettervarmer i varmeveksleren eller varmepumpen. I et passivhus er høyeste tillatte effekt 10 W/m 2 Atemp, (12 ved < 200 m 2 ), og derfor blir tettheten og ventilasjonen sammen med isolasjon og vinduer/dører helt avgjørende for om bygningen vil klare kravnivået. Konstant temperatur med skikkelig klimaskall Et godt klimaskall, yttergulv, vegger og tak sørger for at vær og vind har så liten påvirkning som mulig på husets inneklima. Ideelt sett skal det være mulig å holde samme temperatur inne året rundt uten å måtte endre på varmetilførselen. I et lavenergi- eller passivhus er dette kravet nær ved å oppfylles. Disse hustypene har ekstra tykke klimaskall og blir derfor mindre følsomme for verden utenfor. Det sikrer ikke bare en jevn og behagelig innetemperatur året rundt, det holder også energikostnadene nede. Trekkfritt Trekk langs f.eks. gulvet er ikke noe problem i et tett hus. De energieffektive vinduene som brukes i lavenergi- og passivhus, eliminerer også så å si alt kaldras. Men tettheten og den kontrollerte ventilasjonen gir også jevn temperatur fra gulv til tak. Problemet med kalde gulv eksisterer altså ikke. 11
TEORIER OG BAKGRUNN Regnfukt Byggfukt Luftfukt Fritt vann Markfukt Fukt i bygninger Luft og fukt Varm luft kan ta opp og holde på store mengder fukt. Fuktmengden som luften tar opp, avhenger av temperaturen og om det finnes vann tilgjengelig som kan fordampe og luften ta opp. Mengden fukt som finnes i luften, kalles for dampinnhold. Den maksimale fuktmengden som luften kan ta opp, kalles for dampmetningsinnhold. Andelen uttrykt i prosent kalles for relativt dampinnhold og betegnes som RD. Hvis varm, fuktig luft kjøles ned, vil evnen til å holde på fukt reduseres. Dette fører til at fukt skilles ut som vann hvis dampmetningsinnholdet faller under det faktiske dampinnholdet. Det er altså to faktorer som spiller inn når luftfuktighet skal beskrives. Til dels temperaturen og til dels hvor stor del av luften som er fylt med fukt, hvilket relativt dampinnhold luften har. Fukttransport De viktigste fukttransportmekanismene er kapillærsuging, tyngdekraft, diffusjon og konveksjon. I forbindelse med luft- og damptetting er begrepene diffusjon og konveksjon sentrale. Vanndamp forsøker alltid å jevne ut forholdet mellom tørt og fuktig via diffusjon. Hvis det er tørrere ute enn inne, vil diffusjonen skje utover hvis det ikke finnes noe hinder i veggen. Diffusjon er en forholdsvis langsom prosess og bremses av tette materialer som f.eks. en plastfolie som samtidig forhindrer konveksjon. Drivkraften for diffusjon er høyest om vinteren siden fukten kommer inn i bygningen via mennesker og aktiviteter. Tettesjiktet må plasseres på innsiden for at det skal være effektivt. Hvis det plasseres på utsiden får det motsatt effekt, for da vil fukten kondensere på det tette sjiktet. Det hevdes iblant at en dampsperre på innsiden kan forårsake skade på varme, regntunge sommerdager når diffusjonen driver fukten fra konstruksjonens utside mot innsiden. Mange studier har vist at disse bekymringene er overdrevne. Det er drivkraften om vinteren konstruksjonen må beskyttes mot. Det relative dampinnholdet ute kan beregnes å være 85 % om vinteren og 70 % om sommeren. Det relative dampinnholdet i luften inne bestemmes av uteluftens temperatur og dampinnhold, inneluftens temperatur, fuktproduksjonen inne samt ventilasjonsintensiteten under stasjonære forhold. Det vil si er det en jevn fuktproduksjon og jevn ventilasjonsintensitet kan sammenhengen skrives som: dampinnholdet inne = dampinnholdet ute + det såkalte fukttilskuddet. Den retningsgivende verdien for fukttilskuddet på vinterstid kan være 3 g/m 3 for kontorbygg, 4 g/m 3 for et vanlig boligrom. Konveksjonen dominerer Fuktdiffusjon og fuktkonveksjon kan forekomme samtidig, og enten virke sammen eller motvirke hverandre. Den fuktmengden som på grunn av diffusjon kan transporteres fra et sted til et annet i løpet av en gitt tid, er liten sammenlignet med mengden som transporteres via konveksjon. En luft-/dampsperre i yttervegg eller tak fungerer derfor først og fremst som konveksjonssperre eller lufttetting. Fuktmengden som transporteres via konveksjon, er foruten lufttrykksforskjellen over konstruksjonen også 12
avhengig av hullets areal. Et stort hull gir mange ganger større fukttransport en mange små hull med sammenlagt samme diameter. Derfor er det viktig å unngå de store utetthetene. Konveksjon oppstår når luft beveger seg gjennom en utett konstruksjon. Det er trykkforskjeller som styrer hvor og hvor mye luft som beveger seg. Undertrykk suger luft fra utsiden og inn i en bygning, noe som skaper kalde flater og en følelse av trekk. Ved overtrykk inne presses luft fra innsiden og ut. Luften tar med seg både fukt og temperatur på veien gjennom konstruksjonen. Hvis varm og fuktig luft presses ut gjennom konstruksjonen, vil den avkjøles. Dette kan føre til fuktdannelse inne i konstruksjonen. I en huskonstruksjon er dette av stor betydning fordi det er ønskelig med en varm og jevn temperatur inne uavhengig av uteklimaet. Alle de ytre konstruksjonsdelene, bygningens klimaskall, har som oppgave å skille inneklimaet fra uteklimaet uavhengig av hva slags vær eller temperatur som råder ute. Klimaskallet må derfor bremse varmestrømmen gjennom konstruksjonen ved å begrense varmestrålingstap, bryte kuldebroer og stoppe konveksjon. Det viktigste er å hindre varm luft i å nedkjøles, delvis av hensyn til energisparing, men også for å minimere risikoen for fuktproblemer. transportert vannmengde konveksjon diffusjon sprekkbredde Det er via konveksjon at den største fuktmengden kan føres inn i konstruksjonen. Mengden avhenger av lekkasjens størrelse. + TAK + GULV + VEGG + VINDU + DØR = KLIMASKALL -20 C +20 C +40 C Klimaskallet utsettes for varierende vær og temperaturer i løpet av året og forventes å fungere like godt uavhengig av de ytre omstendighetene. Fukt i konstruksjonen Hvis fukt trenger inn i konstruksjonen og varm luft nedkjøles økes det relative dampinnholdet, og fukten kan til og med kondensere mot kalde flater. Et materiale som befinner seg i kald luft med høy RD, risikerer altså å utsettes for mer fukt enn hvis det befant seg i varm luft med lavere RD selv om den varmere luften inneholder flere gram fukt per kubikkmeter. Et bygningsmateriale som samtidig er organisk, kan ta skade i et slikt miljø på grunn av mikrobevekst som mugg og råte. Det er altså av ytterste viktighet å beskytte materialene i klimaskallet mot å bli utsatt for høyt relativt dampinnhold. Dette kan gjøres ved å sørge for at materialet befinner seg så varmt som mulig fordi omgivelsesluften da automatisk får lavere relativt dampinnhold. For å oppnå dette kan man montere Klimaplaten heldekkende på utsiden, og dermed havner stenderne et stykke inn i konstruksjonen. For å forhindre at varm og fuktig inneluft trenger gjennom konstruksjonen og blir kald, skal det plasseres en luft- og dampsperre på innsiden. Luft- og dampsperren plasseres bak et installasjonssjikt som er minst 45 mm tykt, som beskytter den mot å bli punktert i bygningens levetid av blant annet spiker og skruer. 13
PAROC TETTINGSPROGRAM PAROC Conci Sortiment for innvendig lufttetting Plastfolie Tettetape Tapeark Dobbeltape Hjørnetett Branntetteremse Kiiltoflex K Lafteremse 14
Vinkeltett Tettebånd Tetteremse Tetteremse med plast CC-Tetteremse S-list Svillelist Svillebeskyttelse Svillelist L 15
PAROC TETTINGSPROGRAM PAROC Conci Sortiment for utvendig tetting Vindavleder Tetteremse Lafteremse CC-Tetteremse Tetteremse med plast Vindavstiver 16
Vindsperre Vindtett Svillelist L Svillelist S-list 17
PRODUKTINFORMASJON PAROC Conci et komplett sortiment for tett og energiklok bygging For å kunne tilby en helhetsløsning for energiklok bygging, tilbyr vi PAROC Conci, et fullstendig program med alle komponenter som trengs for et vellykket sluttresultat. Til enkelte bruksområder finnes det til og med flere alternativer som alle gir et fullgodt resultat. Produktvalget avgjøres av flere faktorer: Det er like mye bredden på fugen eller skjøten, helhetsløsningen i det aktuelle tilfellet, kjennskap til produktene i tillegg til den økonomiske vurderingen. I 2013 lanserer vi et supplerende sortiment av produkter for ytre tetthet. Du finner alle produkter i Conci-sortimentet på følgende sider. Du finner selvsagt mer informasjon om produkter og konstruksjonsløsninger på paroc.no, men også i brosjyrene nedenfor, som du kan bestille fra Paroc. Se hjelpemidler på vår hjemmeside. PAROC XMV 012zcf Plastfolie Produktet har en tykkelse på 0,12 mm, men oppfyller kravene til tetthet og holdbarhet som normalt stilles. Produktet er P-merket. Videre innfrir det kravene til UVog aldersbestandighet. Produktet er brettet. Energiklok renovering og innhold Produkt Tykkelse Rull mm mm m 2 25000x2700 0,12 67,50 Produktet er også tilgjengelig i ubrettet utførelse, PAROC XMV 012, Plastfolie. Produktkatalog Vekt 7,5 kg/rull Farge Blåfarget transparent. Dampgjennomgangsmotstand >2000 10 3 s/m, S d 60 m Høyeste brukstemperatur 75 C Byggisolering Norge Oktober 2010 Brannklassifisering Brennbart materiale. Oppbevaring Oppbevares emballert eller beskyttet mot sollys. PAROC PROTECTION Isolasjonen som beskytter mot brann og fukt Byggisolering Norge April 2013 1 CE-merket EN 13984. P-merket nr. 0278/08. Plastemballasje Rull Stykkevis merket med EAN-kode. 18
PAROC XMV 020 Plastfolie Produktet har en tykkelse på 0,20 mm og er den tradisjonelle varianten av UV- og aldersbestandig plastfolie som har vært brukt i årtier. PAROC XMV 020zcf Plastfolie Produktet har en tykkelse på 0,20 mm og er den tradisjonelle varianten av UV- og aldersbestandig plastfolie som har vært brukt i årtier. Produktet er brettet i V-form. PAROC XST 013 Tettetape Tapen brukes til skjøting og reparasjon av plastfolie og vindsperrer. Tapen er fiberforsterket. Dette gjør den formstabil, og den har en beskyttelsesremse på klistersiden. Produktet klarer overlapping. Kan også brukes til tetting rundt mindre gjennomføringer. og innhold Produkt Tykkelse Rull mm mm m 2 50000x2700 0,20 135,00 Vekt 26 kg/rull Farge Blåfarget transparent. Dampgjennomgangsmotstand >3000 10 3 s/m, S d 80 m Høyeste brukstemperatur 75 C Brannklassifisering Brennbart materiale. Oppbevaring Oppbevares emballert eller beskyttet mot sollys. CE-merket EN 13984. P-merket nr. 0278/08. Plastemballasje Rull Stykkevis merket med EAN-kode. og innhold Produkt Tykkelse Rull mm mm m 2 15000x2600 0,20 39,00 Vekt 7,5 kg/rull Farge Blåfarget transparent. Dampgjennomgangsmotstand >3000 10 3 s/m, S d 80 m Høyeste brukstemperatur 75 C Brannklassifisering Brennbart materiale. Oppbevaring Oppbevares emballert eller beskyttet mot sollys. CE-merket EN 13984. P-merket nr. 0278/08. Plastemballasje Rull Stykkevis merket med EAN-kode. mm 25000x50 0,35 Brukstemperatur -40 C til +80 C Tykkelse mm Påføringstemperatur Optimalt > +5 C Oppbevaring Romtemperatur Fasthet Strekkbruddstyrke 50 N/25 mm Heftevne: 40 N/25 mm Farge Rød og hvit P-merket nr. SC1435-11. Innhold 12 ruller/kartong Kartong Ruller er stykkevis merket med EAN-kode. 19
PRODUKTINFORMASJON PAROC XFM 003 Dobbeltape Brukes for overgang i tettesjiktet, plastfolie eller vindsperre, mot platestendere. Monteringshjelpemiddel for klemte skjøter i stedet for klammer. Produktet er kun ment for monteringhjelp, kvalitet og holdbarhet gjør at det ikke regnes inn i den siste tettingen av klimaskallet. mm 50000x20 0,16 Brukstemperatur -40 C til +80 C Tykkelse mm Påføringstemperatur +15 C Oppbevaring Oppbevares i romtemperatur. Heftevne på stål (AFERA 4001) 21 N/25 mm Farge Transparent Innhold 12 ruller/kartong Kartong Ruller er stykkevis merket med EAN-kode. PAROC XSS 005 Tettebånd Kan brukes på samme måte som tape, men i tillegg rundt gjennomføringer og ved overgang mot andre bygningsmaterialer. mm 10000x50 2 Brukstemperatur -40 C til +90 C Tykkelse mm Påføringstemperatur Optimalt +10 C til +25 C, men kan påføres ned til +4 C. Oppbevaring Romtemperatur. Fasthet Skjærfasthet (ASTM D-1002): 94 N/625 mm 2 Farge Svart Bestandighet Resistent mot UV-lys og myknere. Innhold 12 ruller/kartong Kartong Ruller er stykkevis merket med EAN-kode. PAROC XPS 001 Kiiltoflex K Der verken tape eller tettingsbånd fungerer, brukes denne elastiske tettingsmassen. Egnet til liming og tetting av konstruksjoner som krever rask herding. Kiiltoflex K har god heftevne mot forskjellige steinflater, betong, de fleste metaller, tre, glass og glaserte flater samt epoksy- og polyesterflater. Ved liming av ulike plasttyper bør limmassens heftevne testes først. Kan overmales med de fleste vannbaserte farger (gjør en malingstest før overmaling). Limtype Silylmodifisert polymer. Herding Gjennom luftfuktighet. Viskositet 1,5 millioner mpas Hinnedannelsestid ca. 15 min (23 C, RH 50 %). Gjennomherding 3 mm/døgn, 10 mm/7 dager (23 C, RH 50 %). Densitet 1,59 kg/dm 3 Påføringstemperatur +1 til +40 C Värmebestandighet -40 til +90 C Strekkfasthet 2,1 N/mm 2 i henhold til DIN 53504 Skjærfasthet, SS/SS 2,2 N/mm² Farge Hvit 12 st 290 ml patroner i kartong. Oppbevaring 12 måneder ved oppbevaring i uåpnet emballasje og på tørt og kjølig sted. +10 til +25 ºC. 20
PAROC XMV 002 Hjørnetett Brukes som komplettering av luft- og dampsperre ved vinduer og dører. Alternativet er å skjære og tape, men det er både tidkrevende og gir flere lag på lag som kan gi ujevnheter i hjørner osv. PAROC XMV 003 Vinkeltett Brukes som luft- og damptetting for øvre eller nedre overgang av vegg mot tak eller vegg mot gulv eller lignende. PAROC XST 012 Tapeark Et enkeltheftende tapeark for tetting og reparasjon av større hull i plastfolier. Det lages f.eks. hull som kreves for å gjennomføre løsullinstallasjon med dette produktet. Utfyller tettetapen og kan også overlappes. og innhold Tykkelse Pose Pose mm mm stk. kart. 125x170x200 0,20 60 10 Dampgjennomgangsmotstand >3000 10 3 s/m Høyeste brukstemperatur 75 C Brannklassifisering Brennbart materiale. Plastfolien som Hjørnetett produseres av, er CE-merket EN 13984. P-merket nr. 0278/08. Kartong Pose og innhold Tykkelse Pose Pose mm mm stk. kart. 200x200x200 0,2 30 10 Dampgjennomgangsmotstand >3000 10 3 s/m Høyeste brukstemperatur 75 C Brannklassifisering Brennbart materiale Plastfolien som Vinkeltett produseres av, er CE-merket EN 13984. P-merket nr. 0278/08. Kartong Pose mm 270x240 0,35 Brukstemperatur -40 C til +80 C Tykkelse mm Påføringstemperatur Optimalt > +5 C Oppbevaring Romtemperatur Fasthet Strekkbruddstyrke 200 N/25 mm Heftevne: 40 N/25 mm Farge Rød og hvit Lufttetthet i samsvar med DIN 4108 del 7. Innhold 4 ruller/kartong 50 ark/rull Kartong 21
PRODUKTINFORMASJON PAROC FPY 1 Branntetteremse For tetting av konstruksjonsdeler med brannkrav, kan inngå i branntestede og typegodkjente konstruksjoner som skal brannbeskyttes, f.eks. dører, luker og vinduer. PAROC XSI 001 Lafteremse Remse i glassull som ligger i transparent plastfolie for dytting fra innsiden. Produktet fås også som kombinasjon med produkt uten plastfolie, PAROC XSI 002. Brukes til tetting mellom byggelementer. Brukes for fuger på mellom 10 og 35 mm bredde. Ved bredere fuger kan remsene dobles. PAROC XSI 002 Tetteremse med plast To remser i glassull der den ene ligger i plastfolie. Brukes til tetting og isolasjon rundt vinduer, dører og stendervegger. Brukes for fuger på mellom 10 og 35 mm bredde. mm 900x70 30 Tykkelse mm Deklarert varmekonduktivitet λ D = 0,037 W/m C Høyeste brukstemperatur 700 C Brannklassifisering Euroklasse A1 CE-godkjenning VTT. Deklarerte egenskaper fremgår av nedenstående betegnelse. Den finnes også på etiketten. MW-EN13162-T4-DS(T+)-WS-WL(P)-MU1 Bølgepapp 90 meter i pakke Dytteverktøy følger med hver pakke. og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm sekk sekk 15000x60 22 10 150 15000x90 22 7 105 15000x120 22 5 75 Høyeste brukstemperatur 80 C Brannklassifisering Brennbart materiale CE-merket EN 13162 Innhold 8 ruller/sekk Plastsekk og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm sekk sekk 15000x60 22 2x5 2x75 Høyeste brukstemperatur 200 C Brannklassifisering Glassull: Ikke-brennbar Plast: Brennbart materiale CE-merket EN 13162. Innhold 2 x 5 ruller/sekk 27 sekker/pall Plastsekk Sekker på pall 22
PAROC XSI 003 Tetteremse PAROC XSI 004zdy Tetteremse GDS PAROC XSS 300 CC-Tetteremse Glassullremse for tetting og isolering rundt dører, vinduer og stendervegger, men også for tetting mellom bygningsblokker. Glassullremse for tetting og isolering rundt dører, vinduer og stendervegger, men også for tetting mellom bygningsblokker. Selvklebende tetteremse av ekspanderene skumplast. Remsen leveres på rull, sammenpresset til 2 mm. Etter montering ekspanderer den til 30 mm. CC-Tetteremse benyttes for å tette rundt dører og vinduer på en tidseffektiv og enkel måte. og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm sekk sekk 15000x50 22 12 180 15000x80 22 8 120 15000x100 22 6 90 Høyeste brukstemperatur 200 C Brannklassifisering Ikke-brennbar CE-merket EN 13162 Plastsekk. Dytteverktøy følger med hver pakke. og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm kart kart 15000x80 22 12 180 Høyeste brukstemperatur 200 C Brannklassifisering Ikke-brennbar CE-merket EN 13162 Pappkartong. Forbrukeremballasje med dytteverktøy og bruksanvisning i hver pose. Tykkelse Tykkelse mm komprimert ekspandert mm mm 5000x60 2 30 Brukstemperatur Optimal brukstemperatur er 18 C, da vil remsen ekspandere på 1,5 2 timer. Ved lavere temperaturer kan ekspansjonstiden øke. Håndtering CC-Tetteremse er vakuumpakket. Arbeidstid etter åpning er 2 timer. CC-Tetteremse skal beskyttes mot fukt og UV-stråling med en dekklist i for eksempel stål eller med fugemasse. Innsiden skal beskyttes med en diffusjonstett fugemasse eller godkjent teip, for eksempel PAROC XST 013. Varmekonduktivitet 0,033 W/(m K) er SINTEF godkjenning TG 20023 P-merket 01/05/98 ETA CE-merket Innhold 8 ruller/kartong. Forpakning Enkeltruller i individuell kartong merket med strekkode. 23
PRODUKTINFORMASJON PAROC XSS 001 S-list PAROC XSS 002 Svillelist PAROC XSS 015 Svillelist L List av aldersbestandig polyetenfolie, laminert med to slanger av ekstrudert skumgummi. Brukes til tetting mellom prefabrikerte byggelementer. De doble slangene gir økt sikkerhet for tettheten da det kan oppstå ujevnheter i underlaget. Brukes til luft- og fukttetting mellom sville og betongplate på samme måte som S-listen. Svilletetting fås i flere og større bredder, men for øvrig kan de erstatte hverandre. Produktet er en svilletetting i henhhold til PAROC XSS 002, men utstyrt med en ca. 400 mm bred remse av plastfolie som enkelt kan føyes sammen med luft- og dampsperren. og innhold Kartong Kartong mm m stk. 25000x75 250 10 25000x100 250 10 25000x125 200 8 25000x150 150 6 25000x175 150 6 Tykkelse Polyetenfolie: 0,2 mm Cellegummislange: 1,8 mm, Ø 10 mm Høyeste brukstemperatur 80 C Fuktegenskaper Kapillærbrytende Bestandighet Bestandig mot sollys, ozon i luften samt alkalisk resistent. Brannklassifisering Brennbart materiale Bølgepapp og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm sekk sekk 40000x95 5/10 9 360 40000x120 5/10 7 280 40000x145 5/10 6 240 40000x170 5/10 5 200 40000x200 5/10 4 160 40000x240 5/10 3 120 40000x260 5/10 3 120 40000x280 5/10 3 120 Høyeste brukstemperatur 80 C Fuktegenskaper Kapillærbrytende Bestandighet Bestandig mot sollys, ozon i luften samt alkalisk resistent. Brannklassifisering Brennbart materiale P-merket nr. 2082/96 Plastsekk Hver rulle er stykkevis merket med EANkode. og innhold Tykkelse Rull/ m/ mm mm sekk sekk 40000x200 5/10 2 80 40000x240 5/10 2 80 40000x260 5/10 2 80 40000x280 5/10 2 80 Utstikkende overlapp: 225 440 mm Høyeste brukstemperatur 80 C Fuktegenskaper Kapillærbrytende Bestandighet Bestandig mot sollys, ozon i luften samt alkalisk resistent. Brannklassifisering Brennbart materiale P-merket nr. 2082/96 gjelder Svillelist. P-merket nr. 0278/08 gjelder luft- og dampsperre Plastsekk Hver rulle er stykkevis merket med EANkode. 24
PAROC XSS 003 Svillebeskyttelse PAROC XBS 001 Vindavstiver PAROC XVA 002 Vindavleder Svillebeskyttelse er et produkt med en brettet kant for å beskytte svillen mot vann og som kapillærbrytende sjikt mellom grunnmur og sville i f.eks. garasjebygninger. mm 3600x120 1,6 Kanthøyde 20 mm Tykkelse mm Strekkbruddstyrke TD 24 mpa Brukstemperatur -20 C > +110 C Aldersbestandighet UV-resistent i 1 år utendørs og alkaliresistent. og innhold Bunt Bunter på pall 12 st eller 43,2 meter per bunt Stag for avstivning av stendervegger. Produsert av galvanisert stål og har langsgående bøying type T-profil. Staget kan benyttes som permanent eller midlertidig avstivning av veggkonstruksjonen og kompletterer konstruksjoner der PAROC Vindtett benyttes. Stagene må dimensjoneres med tanke på bygningstype og lokale snø- og vindbelastninger. Lengde Høyde T-profil mm mm mm 1x50 3100 13 Material DX51D+Z275 Strekkstyrke 250 MPa Bunt med 12 stag Hvert enkelt stag er merket med EAN-kode. Plate i polymerbehandlet fuktbeskyttet bølgepapp, forsynt med foldeanvisninger. Vindavledere ved takskjegg til bruk i forbindelse med nybygg. Tilpasset takstoler med senteravstand på 600 mm. Tykkelse Stk./ mm mm bunt 1270x650 4*) 24 *) Kan også spesialtilpasses. Vekt ca. 550 g/m 2 Brukstemperatur -20 C +50 C Brannklassifisering Brennbart materiale. Bunter med bånd Bunter på pall Tilbehør 150 monteringsbrikker av plast inngår i hver pakke. 25
PRODUKTINFORMASJON PAROC XMW 075 Vindtett Vindsperre for alle typer bygninger der det er krav om å beskytte konstruksjonen (isolasjonen) mot gjennomblåsing. Består av vev av polypropylen med høy rivefasthet og med overflatebelegg av LDPE for økt lufttetthet. PAROC XMW 060 Vindsperre Vindsperre for alle typer bygninger der det er krav om å beskytte konstruksjonen (isolasjonen) mot gjennomblåsing. Vev av polypropylen med overflatebelegg av PE for økt lufttetthet. PAROC XMW 060zdy Vindsperre GDS Vindsperre for alle typer bygninger der det er krav om å beskytte konstruksjonen (isolasjonen) mot gjennomblåsing. Vev av polypropylen med overflatebelegg av PE for økt lufttetthet. og innhold Rull mm m 2 25000x2740 68,50 50000x2740 137,00 Andre format tilbys på forespørsel. Overflatevekt ca 75 g/m 2 Lufttetthet I samsvar med standard EN 12114 0,010 m 3 /m 2 h Pa Dampgjennomgang I samsvar med standard EN 1913 < 7 x 10 3 s/m, S d < 0,2 m Rivefasthet I samsvar med standard EN 12310-1 ca. 100 N Håndteringstemperatur -20 C +50 C P-merket nr. SC0594-09. Plastemballasje Rull Hver rulle er stykkevis merket med EANkode. og innhold Rull mm m 2 25000x2740 68,50 50000x2740 137,00 50000x2950 147,50 Andre format tilbys på forespørsel. Overflatevekt ca 60 g/m 2 Lufttetthet I samsvar med standard EN 12114 0,002 m 3 /m 2 h Pa Dampgjennomgang I samsvar med standard EN 1913 < 20 x 10 3 s/m, S d < 0,5 m Rivefasthet I samsvar med standard EN 12310-1 ca. 70 N Håndteringstemperatur -20 C +50 C P-merket nr. 0784/00. Plastemballasje Rull Hver rulle er stykkevis merket med EANkode. og innhold Rull Kartong mm m 2 m 2 20000x1300 26,00 390,00 Overflatevekt ca 60 g/m 2 Lufttetthet I samsvar med standard EN 12114 0,002 m 3 /m 2 h Pa Dampgjennomgang I samsvar med standard EN 1913 < 20 x 10 3 s/m, S d < 0,5 m Rivefasthet I samsvar med standard EN 12310-1 ca. 70 N Håndteringstemperatur -20 C +50 C P-merket nr. 0784/00. Ruller i kartong. Hver rulle er stykkevis merket med EANkode. 26
HJELPEMIDLER Arbeidsanvisninger Hjelpemidler Du finner alle arbeidsanvisninger fra Paroc under kategorien Verktøy og Nedlastninger på paroc.no. Her finner du også en rekke brosyrer og andre trykksaker med informasjon om konstruksjonsløsninger, produkter og andre typer bruksområder. Knowhow På paroc.no finner du også mye informasjon om energieffektivisering, brann, lyd, m.m. Her finner du også mange nyttige koblinger til mer informasjon. Eksempler på noen nyttige hjemmesider: dibk.no sintef.no lavenergiprogrammet.no brannvernforeningen.no 27
Paroc er ledende produsent av energieffektive isolasjonsløsninger i Østersjøregionen. Vår drift er basert på kunde- og medarbeiderorientering, kontinuerlig innovasjon, lønnsom vekst og bærekraftig utvikling. Parocs produktutvalg inkluderer bygningsisolasjon, teknisk isolasjon, maritim isolasjon, sandwichelementer og akustiske produkter. Produktene lages i Finland, Sverige, Litauen og Polen samt (fra 2013) Russland. Paroc has salgskontorer og representanter i 14 europeiske land. STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2013 Byggisolering tilbyr et komplett sortiment av produkter og løsninger for all tradisjonell byggisolasjon. Produktene brukes hovedsakelig til varme-, brann- og lydisolering av utvendige vegger, tak, gulv og kjellere samt i bjelkelag og skillevegger. Divisjonen Byggisolering markedsfører også lydabsorberende himlinger og veggpaneler for akustikkregulering samt støydempende produkter for industrien. Produkter for teknisk isolasjon brukes i første rekke som varme-, brann-, lyd- og kondensisolering av bygninger (VVS), industrielle prosesser og rørledninger, fartøyskonstruksjoner og industrielt utstyr (OEM). Ikke-brennbare sandwichelementer har et ytterlag av stål og en kjerne av steinull. Elementene brukes til fasader, mellomvegger og himlinger i industribygninger, kommersielle bygninger og offentlige bygninger. Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske egenskapene som gjelder for de viste produktene. Informasjonen er gyldig til den erstattes av neste trykte eller digitale versjon. Den siste versjonen av denne brosjyren finnes alltid tilgjengelig på Paroc nettsider. Konstruksjonsløsningene som vises, utgjør områder der funksjonen og de tekniske egenskapene til produktene vårer er velprøvde. Informasjonen skal ikke betraktes som en garanti siden vi ikke har kontroll over inngående komponenter fra andre leverandører og hvordan byggeprosessen utføres. Vi påtar oss intet ansvar dersom våre produkter benyttes utenfor de bruksområdene som er beskrevet i vårt informasjonsmateriell. På grunn av kontinuerlig utvikling av produktene forbeholder vi oss retten til å foreta endringer og tilpasninger i informasjonsmaterialet. PAROC og det rød-hvitkantede symbolet er registrerte varemerker som eies av Paroc Oy Ab. Paroc Group 2013 2014BINO0613 PAROC AB Byggisolering Norge Nils Hansens vei 2, 0667 Oslo Telefon: 22 64 59 00 22 64 59 01 Telefaks: 31 28 11 10 www.paroc.no A MEMBER OF PAROC GROUP 28