>>«M«UMWM«M»IMM«!«MU,,M>W>H»TU>U>I. U»«M»«M«M»»»11!1NMF''WMMM!! ril '' 'I I^r. 136 RANA BESKRIVELSE TIL DET GEOLOGISKE GENERALKART AV GUNNAR HOLMSEN MED 11 TEKSTFIGURER, 7 PI OG ENGLISH» I OSLO 1932 KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO,
Innholdsfortegnelse. Beliggenhet 5 Den geologiske kartlegging 6 Litteratur 7 Landskapsform 9 Berggrunnen 23 De lagdelte bergarter 25 Glimmerskiferavdelingen 26 Krystallinsk kalksten 30 Gneis 35 Kvartsitt 38 Eruptive bergarter Granitt 39 39 Gabbro og skifrig hornblendebergart 45 Olivinsten og serpentin 49 Malmforekomster og skjerp 51 Jernmalmforekomster 51 Svovelkisforekomster 53 Sink- og blyforekomster 56 Molybdenforekomster 58 Nyttige stenarter og mineraler 59 Morener og bregrus 60 Havavleiringer Lerfall 66 68 Strandlinjer 71 Faunaen i havavleiringene 72 Elveavleiringer over den øverste havstand 77 Bredemte sjøer 79 Breelvenes slamføring 81 Breenes forandringer 82 Underjordiske vannløp og kalkstensgrotter 86 English Summary 93 Side
Beliggenhet. Landgeneralkartet " og syd støter det Rana til grenser de tidligere i østutgitte til Sverige. geologiske I nord, general vest karter Salta, Træna og Hatfjelldal. Kartbladet omfatter landet mellem 66 og 67 c n. br., og mellem 2 30' østlig lengde fra Oslo meridian til riksgrensen. Innenfor dets ramme ligger hele Mo herred samt deler av Vefsn, Korgen, Leirfjord, Hemnes berget, Nesna, Lurøy, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Skjer stad og Saltdal herreder. I det nordvestre hjørne når kartet helt til havet, idet det omfatter Kunna og Støttvær. Mange fjorder strekker sig fra vest inn i kartomraciet, således nordfrå Glåmfjord, Skarsfjord, Tjongsfjord, Melfjord, Sjona og Rana. Av større øer kan kun nevnes Meløy og Åmøy. Fra fjordregionen går der inn i landet store daler som Dunderlandsdalen, der i hele sin lengde ligger innenfor kart området, samt betydelige deler av Beiardalen, Saltdalen og Røsåens dal. Dalene er samleområder for utstrakte nedbør distrikter, hvorav Ranenelvens er det største med 4210 km 2. Veiene følger dalene. Fra Mo går det kjørevei, som kan befares med bil til Umbukten, hvorfra en mindre motorbåt kan føre en automobil over Storå Umevatten i forbindelse med det svenske riksveinett. Ved hjelp av en ferje fra Hemnes til Elsfjorden står Mo også i forbindelse med det norske veinett over Mosjøen. liikbzrenben fslzer over neie kartet i cle 3tore 6ra^ nalv «3enB noveclvannbkill. De ne>iebte fjell Nnner vi imi6lerti6 ikke ner, men lenzer mot vebt, i okbtinclerne (1912 m), i fjellene mellem I^sn36alen o^ Ljella6alen (l 536 m) Bamt omkrinz 3vart iben (1640 m).
6 Den geologiske kartlegging. Tellef Dahll og O. A. Corneliussen har foretatt reiser innen kartområdet til bruk for utarbeidelsen av det geologiske kart over det nordlige Norge i målestokk 1 : 1 000000, der utkom 1879. J. H. L. Vogt har kartlagt geologiske deler av bladene Svartisen, Meløy og Dunderlandsdalen, J. Rekstad har ved siden av at han har inntegnet det meste på disse kartblad, videre fullført de geologiske karter Beiardalen, Junkerdalen og den nordligste del av Nasa. Til Beiarn kom allerede KZil.«^u på en av sine reiser, og han skildrer i Gæa, hvordan kalk- Btenen her er gjennemvevet av granitten. A. Hoel reiste i 1908 i Okstindene og kartla den del av dette fjellområde som ligger innen kartbladets ramme. R. Mar strander har i 1910 og 1912 kartlagt i Svartisen innen kart bladene Svartisen og Dunderlandsdalen. C. W. Carstens og S. O.Andersen reiste sommeren 1910 på geologisk kartlegging innen kartbladene Nasa, Virvand og Umbukten. J. Oxaal har i årene 1909 1914 til dels med assistanse av T. Michelsen kartlagt innen bladene Ranen, Umbukten og Dunderlandsdalen. Ett par områder som gjenstod übearbeidet på bladet Umbukten blev fullført sommeren 1930 av G. Holmsen. Resultatet av disse kartleggingsreiser er til dels tidligere offentliggjort som karter med beskrivelser. Således leverte A. Hoel i N. G. U.'s Årbok for 1910 et geologisk kart over Okstindene med omgivelser i målestokk 1 : 200000 ledsaget av en beskrivende avhandling. I Årbok for 1911 finnes avhand linger med geologiske karter av forfatterne John Oxaal, C. W. Carstens og Rolf Marstrander. I 1912 utgav J. Rek stad «Bidrag til Nordre Helgelands geologi", N. G. U. nr. 62, hvormed der følger et geologisk kart i målestokk 1 : 200000 omfattende blandt annet kartbladene Meløy og Svartisen. Året efter utgav samme forfatter Fjeldstrøket mellem Saltdalen og Dunderlandsdalen", N. G. U. nr. 67, med geologisk kart i måle stokk som det før nevnte, omfattende hele kartbladet Leiar dalen, en del av Junkerdalen og det meste av Dunderlands dalen. Senere, i 1917, utkom Rekstads avhandling «Fjeldstrøket
7 Fauske Junkerdalen", hvori er medtatt geologisk kart over hele det område, kartblad Junkerdalen omfatter. I 1919 blev det geologiske kartblad Dunderlandsdalen i målestokk 1 : 100000 utgitt med beskrivelse av John Oxaal. Litteratur. Bedemar, Vargas: Reise nach dem Hohen Norden durch Schweden, Norwegen und Lappland. Frankfurt 1819, B. 11, p. 58 63. Buch, L. von : Reise durch Norwegen und Lappland. Berlin 1810, B. I, p.309. <I!^«37^i>l3. C. W.: Geologiske iagttagelser fra Mo prestegjeld i Nordlands amt sommeren 1910. N. G. U. nr. 59, Aarbog 1911, nr. 3. Corneliussen, O. A.: Bidrag til kundskaben om Nordlands amts geologi. N. G. U. nr. 4. Foslie, Steinar: Norges svovelkisforekomster. N. G. U. nr. 127. <^«<3^i.i^, 0. Om 6e marine avleiringer i Oun6erl3n6B6alen. aarbnefter 29. 1'rom8«1908. kvartnrzeolo^ke iaztt2belber fra Korgen i Ranen. Tromsø Museums aarshefter 33. Tromsø 1911. Helland, Amund: Nordlands amt i serien Norges Land og Folk. Hoel, Adolf: Okstinderne. Fjeldgrundenogbræerne. N.G. LJ. nr. 57, aarb. 1910 nr. 2. Holmsen, Gunnar: Snegrænsen i Norge. Festskrift til Amund Helland. Kr.ania 1916, H. Aschehoug & Co. Et besøk i en nordlandsk kalkstensgrotte. Norge, nr. 3. 1931, 7. årg. Keilhau, B. M.: Gæa Norwegica. Marstrander, R.: Svartisen, dens geologi. N. G. U. nr. 59 aarb. 1911. nr. 4. 3varti3en. 3tre>3etB morfolozi 03 brseerne. f. matdem. oz naturv. L. 31, 191 l.
8 snii)i^o?: I^ne OuBt. itb 3urface-I^ormB anci IBoBtatic utgitt av Det norbke viclenbkapb-akaclemi i 0810 1927. I. Hlatnem. naturv. KWBB6. 0810 1928. Natvig, L. Reinhardt: Ravnaagrotten. Den norske turist forenings aarbok 1916. vecl I^anzvanclet. Den nor^e turibtforeninzb aarbok 1923. Oxaal, John: Fra indre Helgeland. N. G. U. nr. 59, aarb. 1911, nr. 1. Grønligrotten i Rødvasdalen. Den norske turist forenings aarbok 1914. Kalkstenshuler 1914 nr. 2. i Ranen. N. G. U. nr. 69, aarb. Trænlandet. Et stykke av strandflaten. Det norske geogr. selsk. aarb. 1913 1914. Hammernesgrotten. Naturen 1915. Dunderlandsdalen. N.G. U. nr. 86. Rabot, Charles: Un été audessus du circle polaire. An nuaire du Club alpin franc.ais B. VIII. Paris 1882. c!ap I^lorci.?ariB 1898. LeB variationb eie lonzueur 6eB Bwcier3 clanb leb rezionb arctiqueb et borealeb. (^eneve et Lale 1900. Rekstad, J.: Beretning om en undersøgelse av Svartisen, fore tagen i somrene 1890 og 1891. Arch. f. mathem. og naturv. B. 16. OpclXmninzen i Ljellaacialen vecl ibticlenb 3lutnin^. 6. I_l. nr. 61. aarb. 1912. nr. 3. Die eineb 3eeB vor ciem Bcnrift Mr <^letbcnerkunci6 L. VI. 1912. Bidrag til nordre Helgelands geologi. N. G. U. nr. 62. mellem 3altclalen oz OunclerlancjBclalen N. <3. U. nr. 67. linjeretninz mellem I^anen oz 3alten. Q. nr. 72. Resvoll-Holmsen, Harma: De fredede planter i Junkerdals uren, pa Solvågtind og Båtfjell. Norsk geogr. Tids skrift, B. 11.
9 Reusch, H.: Det nordlige Norges geologi. N.G.U. nr. 4. 1891. Seue, C. de: Undersøgelse av 3v2rtiBen. Nyt Mag. f. Naturv. L. 21. 1876. Sommerfeldt, S. C. : Physisk-øconomisk beskrivelse over Salt dalen i Nordlandene. Det kgl. norske vid.selsk. skrif ter. Trondhjern 1824 1827. Strøm, H. C: lecnnibke og geognostiske Bemærkninger under Reiser i Trondhjems og en Deel af Nordlands Amt i 1824 og 1827. Mag. f. Naturv. 1828. 3vei^c)«iUs, F.: Nasafjålls zink- och silvergrufvor i Norrbottens lan. Geol. For. Forh. i Stockholm. B. 17. 1895. Torgersen, J. C: Sink- og blyforekomster paa Helgeland. N. G. U. nr. 131. ViuZ. : Ln eiendommelig nule6annelbe i Qr22t22cl2len i Leieren. Det norbke zeozr. BelBk.a2rb. 111. 1891 1892. Vogt, J. H. L.: Salten og Ranen. N. G. U. nr. 3. 1890. Det nordlige Norges geologi. N.G. U. nr. 4. 1891. Vuncierl2nciBc!2len3 jernm2lmkelt. l<. (-. l^l. nr. 15. 1 894. Nor3l( Q. l^l. nr. 22. 1897. Søndre Helgeland. N.G. U. nr. 29. 1900. Malmforekomster og Bergverksdrift i det nordlige Norge. - Tekn. Ukeblad 1902. Norges Jernmalmforekomster. N.G. U. nr. 51. 1910. Vogt, Th. : Bidrag til fjeldkjedens stratigrafi og tektonik. G. F. F. 1922. I.an6BkapBform. Mange steder i vårt land når fjelltoppene op til et og samme noenlunde jevne plan, der heller fra halvøens hoved vannskill mot kysten. Vi må tro, at planet gjennem de høieste fjelltopper betegner landets overflate før det blev gjennemfuret 2v istidenes bræer, og at landet før den tid ikke var opfvlclt av slike bratte fjell og tinder som nu. Det må ha vært et land med avrundete 236r2^ mellem brede, litet nedskårne daler, som mer har lignet den landskapsform vi nu finner øst for hoved vannskillet enn kystens 2lpeformer. tt. 1.. Voo-l N2r kunnet, 2t pl2net zjennem cle ne»ie3te topper pk ttelgelancl neller noe for^jelliz. men cien zjennem
10 znittlize verdi for Kellninz3vinkelen er 2/3 3:?n Bkranin^ av l :86. lender kavet fortßetter kellnin^en i6o km'b bredde, med bare 16 minutterß vinkel, oz derpå i 02. 140 km'b bredde med et ennu ringere avkell pa litt over 2 minutter. 35 kammer det forkoldßvi3 bratte kall mot 3tordvpet i elet nor3ke nav mccl Bkr2ninzßvinkel pa et par zrader, utenfor Veßteralen endoz med fall pa omkrinz 7. Nærværende forfatter har ved hjelp av gradavdelingskarte nes horisontalkurver regnet ut, hvordan den gjennemsnittlige høide av landet fordeler sig på de forskjellige kartblad innen generalkartet, og har funnet:?or l^ana zjennembnittbnsicien 412 m 0. n. Um bukten 722 3vartiBen 589 Ounclerlan^zclalen 714 I^a3a 907 Meløy 458 Leiarcialen 742 Denne BammenBtillinz viber ozba, nvordan lan6etb nsicie tiltar mot nalve»enb nove6vannbkill. Videre vi3er cien, at bladet 3vartiBenB zjennembnittbnsic!e er påfallende mezet 3t«3rre enn de tilbte»tende bladeb i nord oz Byd. Det er den brede oz ksit opr2kende fjellm2bbe, 3varti3en kviler pa, Bom keri Biz gjeldende. bandet er nu pa vei mot a bli et roli^ bakkeland Bom det var for ibtiden. Det Bom tsereb av toppene 2vlezzeB i dalene oz fjordene, 03 KsideforBkjellen mellem fjell oz dal utjevne3 3matt om Berm der, kvor inzen breer Knn6B. De koie, bratte tinder 03 dypt nedbkarne daler 03 fjorder Bom prezer fjordområdet innen dette kart, er fsr3t oz frembt et verk av ibtidene3 breer. De kar erodert ut dalene 03 tseret botner i fjellene, oz Bom sslze av at de kar katt evne til 2 fsre det I«3Brevne berzbmulder i form 2V brezru3 kelt til Kav3, er keie landplaten kommet i IjkevektBsorBtvrrelBe. Den fabte jord- Bkorpe er ikke tykkere enn at den under i3tidbbreeneb erobjon er blitt merkbart lettere, kvorved den Bkvter i vseret.
Det er Nansen, som først har fremsatt denne teori. Han har regnet ut, at hele Nordlands gjennemsnittshøide mellem 65 og 68V2 0 n. br. er 327 m når han tar hensyn til fjorder og dvpe sund utenfor kysten. De høieste fjell inne ved hoved vannskillet er ca. 1900 m (Okstindene, Sulitelma) og herfra fal ler den gamle landoverflate ut mot Haveggen. Hvis det nu er så, at toppene viser hvor den gamle landoverflate la, så ma der under istidene være tæret vekk et tykt lag av jordskorpen innen breenes erosjonsområde. 11 Fig. 1. Fremstilling av landets oprinnelige overflate c d og den nuværende gjennemsnittlige høide a b i Nordland. (Efter Nansen: The Earth's Crust etc.)?a zrunn av denne avlaßtninz rna ero3jonßomraciet nsci vencii^vi3 komme ut av Bin likevekt pa cien pla3ti3ke ciel av jorcl3korpen, 03 mazmaen vil Btr«3mme inn uncler elet. l-iviß egenvekten av elet borttr3n3porterte kjell er 2,7 oz maßmaen3 3,0, oz vi antar at cler zjennen^nittliz er ssrt vekk et laz av 1200 m'3 tvkkelße av breene, vil dette matte Kompenßere3 av en maßm2btr«3m pa 1080 m'3 tvkkel3e i den plaßti3ke de! av jord3korpen. 0z 8a meget rna eroßjonßomradet neve 3 kor at der atter Bkal bli likevekt. De fjell Bom nu er 1900 m ksie, er alt32 under denne forut3etning 3kutt i vseret fra en nside pa 820 m over den nuværende navßtand. mer landet er gjennemkuret av daler. deßto mer vil etter >I^3ens teori de forkold3vi3 Bpede tinder preßße3 i vnret. landet nar vnrt underka3tet betraktelige ne»ideforandrin ger under ißtidene, kan vi 3kjsnne av de 3tore dvp i fjordene og av de nmtliggende Btrandlinjer. at diß3e nivaforandrin ger nar vippet omkring en likevektßtilling vißer F^anckMten 088.
Dette storslagne erosjonsplan må ha krevet meget lange tids rum til sin dannelse, idet dets bredde på sine steder av Helge land når op til 50 km. Da dets høide ligger nær ved den nu værende havstand, må vi tro, at landet nu atter inntar en likevektstilling nær den, det i så lange tidsrum har hatt. Fjordområdet er beskrevet av Rekstad. Det incire av fjorclene Bom Btrekker BiZ inn mot 3vartiBen er omzitt av nsie. bratte fjell. 3om pa flere ztecier zar 3tupbratt necl i navet. De nsiere fjell nar op til 1000 oz 1500 m 03 breer Bkvter Biz neci fra ciem. Innenfor 6ekkeB ciet nsiebte fjellparti av 3vartiBen BVNre mab3er. nvorfra cier utzar i3btre»mme nebten necl til navllaten ve 6l-lol3nclBfjor6 oz vecl bunnen av cien norcili^e arm av Lan6et ner nar for en Btor clel avwp vebtover til fjortene. Den betvclelibbte av elvene til clen kant er Bvm leve rer kraft til <^Igmfjor6 KraftBt2Bjon. Den Bkaffer avle»p for BtsrBte cielen av 3vartiBenB norcllize clel oz kommer fra 3tor zlkmvatn, cler clanner et BamlebaBBenz for Bmeltevannet fra bre omraeet.?ire Btore bretunzer fra breenb vebtli^6 clel nar ut i vatnet. I-vkanaa zar i et clvpt zjel fra 3torBlamvatn til I^vkan vatn. derfra Btvrter cien zjennem svkanso3ben ut i bunnen av (ilamfjorclen. Der er en nøie sammenheng mellem dalenes og fjordenes forløp og bergbygningen. Fjordene i den nordlige del av om rådet, Tjongsfjord, Holandsfjord, Bjærangfjord og Glåmfjord har sin lengderetning efter bergartens strøk. Foruten bergartens lagdeling nar også spaltesystemer og forkastningslinjer virket bestemmende på forløpet av fjorder, sund og daler. Istidens breer har visstnok øvet en mektig virkning ved landskapets ut modellering til dets nuværende form og så a si påtrykt det sitt stempel; men retningen av innsenkningene viser, at de for største delen må være anlagt lenge før istiden. Ved dens be gynnelse var de erodert ned til 8a stor dybde, at de kunde virke bestemmende på ismassenes bevegelsesretning. Et blikk pa kartet viser oss dette; ti vi nar her en rekke innsenkninger i form av fjorder, sund og daler, hvis lengderetning er nord 12
3vcl til norcls3t 3vclveßt, 03 BkurjnZen vißer, at ißen cloz nar bevezet Biz ester clem. Botner, utformet under istiden, er almindelig så å si over alt. De optrer også i lavere egner helt ned til og under havets nivå. Man har her en rekke eksempler på at botndannelsen, hvor den har virket noe lenger, har frembragt skar eller korte 13 Fig. 2. Breer tilhørende Svartisen innerst i Holandsfjorden. (Rekstad fot 1910). 6aler i fjellmaß3en. 3Xrli3 pa sene er Nere Blike Bkar iakttatt, over3kjxre3 av to Baclanne tverrdaler mcci retninz 330. Oen lenete av clißße zar mi6t over sen. I cien liz^er 3kar3vatn, nviß overflate li^er 14 m 0. n., 03 Kviß dunn antazeliz zar detvcleli^ 6vpere enn kavklaten. Det Ksießte av 6alen3 bunn. norcl kor 3karßvatn, lizzer ca. 20 m 0. n., oz kjel lene pa Bidene nar op til 600 meter 3noicle. Lenzer veßt over- Bkjere3 sen av en clal, nvi3 bunn lizzer i omtrent 120 mo. n. 6ißße to cialer er en botn Bkaret inn kra norci til over
senß midtpunkt. I clenß bunn lizzer et lite vann i 266 meterß nsicle. Vi nar altß2 pk Baclanne claler i forßkjelliße f2ber av clereß utvikling. I clen norcllize clel av vart omrkcle er cler en rekke praktfulle botner, nvi3 bunn zkr necl uncler nav Naten. 3acianne botner o^ vecl Kunna. Nnneß vecl Olovik, vecl 3torvik, vecl LancletB overflate kar under ibticlen i noveclb3ken fatt Bin form. De tallrike botner 03 trauzformete claler bserer viclneb bvrci nerom. at ibticlenb breer bezvnte Bin Bkulptur pa st pa fornancl utmoclellert terreng er tvcieliz. Det KarakteriBtiBke vecl vare fjorcler er. at cle i rezelen bebtar av en rekke clvpe babbenzer acwkilt veci grunnere partier (ter3kler) i mellem. utpreget i 32 nenbeencie blancit fjor ciene i clenne e^n er oz l-lol2nclbfjorcl. Om clibbe terbk ler clanneb av fgbt berz, eller om cle BkvlcleB opnopninz av Ie»8e M2BBer, kan ikke mccl Bikkernet 2vzjsreB. Imicilerti6 er cler Nere fornolcl, Bom t2ler for, at manze av vare fjorclbekkener er KlippebaBBenzer. I ci2lene, Bom fort3etter innover fr 2 fjorcl bunnene, N2r man ikke Bjelclen innbjser li^encle i KlippebaBBen zer. Lt av cle be3te ekbempler nerpa er inn for bunnen av Qlamfjorclen. Dette vann lizzer 89 m 0. n., oz elet nar en civpcle av op til 60 m. Nellem clette oz fjorclen liz zer en zranitt-terbkel, nvi3 overnate er Bterkt Bkuret av clen bre, 80m uncler ibticlen Bkj»t 3iz frem ner. Over clenne terbkel Nvter elven k^vkanaa pa clen lenete Btrekninz i en berzrenne.?a Bv6Bi6en av LjXranzen oz parallelt mccl clenne fjorcl lizzer l^re»na3vatn i et KlippebaBBenB, 97 m 0. n. La lanclet 8a mezet civpere ne63enket, vilcle cler ner vsere en fjorclarm. I l^ol2nclbkjorclen NnneB clen BtsrBte clvpcie, 230 m, innen for ttolancl, elet vil 8i i clen inclre clel av fjorclen, nvilket ikke 3jelclen er tilfelle i vare fjorcler. Innre clel av kallet, clanner et ezet b2b3enz. Bom Btar i sorbinclelbe mcci fjorclen utenfor zjennem knebsien Lratlancl ^nzane3et. I^ra I-lolancl innover til bunnen zar cier ester fjor6en3 renne en Bone KalkBten, oz elet er pakallencle, at fjorclen ner nar 3in BtsrBte clvbcle. Den inclre clel av Bom nar inn i zranitt-om raclet, be»ier efter zranittenß Btrukturplaner i B^cle»Btli3 retning. 14
Her er fjorden omgitt av koie og bratte fjell. Som et eksempel på disse kan Bloktinden anføres. Den hever sig nesten lodd rett fra Tjongsfjorden til en høide av 1032 m. Støttet til veg gen av fjellet ligger der en kolossal ur, som raker mellem 300 og 400 m op over fjordens speil, og antagelig har den del av clen, som ligger under havflaten, ganske betydelige dimen sjoner. 15 Fig. 3. Dalen fra Storglåmvatnet mot Glåmbreen og Store Ruffen. (Rekstad fot. 1910). Den inner3te clel av I^eppa, nar en c!vb6e av 60 meter. Vvb6en avtar til 40 m miclt for Kjetne36t, nvorpa clen utenfor rabkt Bti3er til 170 m mellem Kjetnolmen 03 GrneB. Utenfor avtar i^jen civbcien til 75 m miclt for KvalneBet. I^itt lender ut er cler en zrunn miclt i fjorclen, nvor clvbclen ikke er mer enn 25 m. tterkra tiltar 6en utover til elet BwrBte 6vp i fjorclen, 270 m, miclt for I^vnznolmen, 3a avtar clen i^jen til 200 m ve 6I'jonFBfjor6enB munninz i nar to pa elet nerme3te rettvinklecle kne bsininzer i nor6 Bvclliz retninz, clen ene fra Lratlancl til Lnza ne3et, 6en annen fra til forbi Oiß3e over- BkjNrer Btrskretninzen, menß fjorclen forsvri^ i «33t ve8tliz
retning, parallell strøket. Holandsfjorden omgis av høie fjell, og den korte dal inn for denß bunn ender som en botn i fjellmassen. Langs fjordens sydside og inn for dens bunn henger Svartisens masser over alt frem over. Dybden i bunnen av fjorden stiger raskt til 85 m, derpå avtar den igjen til 59 m litt innenfor Reflaten, vokser 8a til 230 m litt innenfor Holand. Ut over herfra til innsnevringen midt for Enganeset avtar den til om trent 100 m. Bassenget mellem Engen og Arhaug haren jevn dybde av omkring 170 m. Det avgrenses mot vest ved en hevning av bunnen, mellem odden utenfor Arhaug og Rebåsen til 80 meters dybde, derpå følger midt på Forøen et mindre basseng med største dybde 110 m. Grensen mellem dette og Skarsfjorden utenfor dannes av et rev midt for Forøodden, hvor dybden avtar til 40 m. I LjNranzen Bti^er dvbden jevnt utetter, til den ved fjor denb munninz nar 100 m. I (-lamkjorden nar man en dvbde av 170 m midt for garden (-låmen, 82N8ke ncer bunnen av fjorden, stover tiltar 3a dvb den til den midt for 3tampen nar 270 m 03 litt utenfor (^lam ne36t 340 m. Nellem 3jona oz Nelkjord zar der en innbenkninz fslzende den zneibbone, man ner nar mellem de to zranitt-lakkoliter. Det midtre parti av BneiBBonen er. innenfor Qjervalvatnet, ZanBke 8mal; mot 3jona oz mot Nelfjord utbrer den Bi^ vifte formiz. Det dvpebte av innbenkninzen er Bkaret ned i den under zneiben likende men da den pa nele 3trekninzen Isper parallelt med znei33onen, rna vi derav Blutte. at denb anlezz Btar i Bammennenz med denne. I^u er erobjo nen 82 lanzt frembkredet, at znei3lazene er blitt zjennembka ret, oz bunnen av innbenkninzen er kommet et zodt Btvkke ned i den underlizzende zranitt. 3srfjorden ved Nelfjord nar form Bom et I'. Den indre del. 80M Bvarer til I^etß norißontale Btrek, er pa det nermeßte likelspende med Dybden ner zar op til 130 m. Den ytre del, foten, derimot Btar omtrent loddrett pa IVlelkjor denß lenzderetninz. Denne er Bkilt fra den indre del ved et rev, nvor dybden avtar til 50 m, oz ner Btikker noen ber^kjer 16
op over N2vtl2ten omtrent micit ute i fjorclen. l^erav M2vi Blutte, at elet er clen faßts berggrunn, Bom never Big til en rygg og Bkiller 6et inclre baßßeng fra elet ytre. Denne beßtar av to baßßeng, ett inclre mccl clvbcle op til 160 m og ett ytre mcc! clvbcle op til 180 m. De aclßkilleß veci et rev, nvor clvbclen av tar til 30 m pa elet grunneßte.?orkaßtningßlinjer eller Bpalte- BVBtemer rna Bikkerlig na vsert beßtemmencle kor ciißße eien clommelize fjorcllop. l^orcikjorcien vec! Nell^orci encler Bvm en botn i 3vartiBenB Branittm2BBiv. OenB ytre clel, dvor 6en I«3per Bammen mcci overbkjnrer zneib- oz Bkiserlazene uncler en NN3ten rett vinkel. I^er er o^b2 fjorcien mezet Bmal. I clen inclre clel av zar clvbcien op til 170 m, oz nelt inn til elet innerbte av fjorden nar man en clvbcle av 150 m. l^te veci I^orclfjorcl innbnevreb fjorclb2bbenzet av cle to I^lorclfjorci nolmer, oz ner avtar clvbclen til mellem 70 oz 80 m. Utenfor kommer izjen en Benkninz av bunnen til 130 meterb clvp oz 6erpa kort innenfor foreningen mccl en nevninz til mellem 20 oz 30 meterb civp. l^ler Btikker pa et Bte6 miclt i l^orclen en knoll op til kun 3 meter uncler navllaten. I hovedfjorden, Melfjord, er der brådypt helt inn til land ved nordsiden, hvor man over havflaten nar stupbratte vegger av marmor glimmerskifer-avdelingen. Utenfor foreningen med Nordfjord stiger Melfjordens dybde med en gang til omtrent 400 meter. Utover avtar så dybden, til den like innenfor sam menløpet med Sørfjorden kun er 200 meter. Herfra vokser den igjen til 400 m i munningen av fjorden, mellem Telnes og Moldviken. 3jona nar et 3tsrBte 6vp av 640 m og er en av cle clvpebte fjorcler i l^elgelancl. OenB prossl er traugkormet Bom cle l^l-for mete clalerb, og clenb Biclefjorcler er nengencle i fornolci til no veclfjorclen.?jorclenb proni, cle kengencle 3iclecl2ler, clen Btore utclvpning mccl gr2clvib avtagen av fjorcieneb clvbcle utover, alle ciibbe trekk viber, at fjorclene og clereb renneformige fortbettelbe utover Btrancl- Naten rna vsere et verk av i3ti6enb breer, om kjorclene enn i Bitt fe»rbte 2nlegg er av Btsrre 2lc!er. 17 Norges Geol. Unders. Nr. 136. 2
Ved et kort og lavt eid 3tar bunnen av 3jona i morfolog!3k forbindelbe med kana, idet bukten I^tBkarpen Btrekker Big mot nord til eidet. llanenfjordenb indre ciel neter Nordrana, og denne gar betvdelig lenger inn i landet enn de andre fjorder. Allerede ved Lardal begvnner en blandingbbkog av bjork, furu og gran a vibe Big, og ennu lenger inn omkranbeb fjorden av Bkog, Bom ved Uo antar form av verdifull tsmmerbkog. 3ko gen gir denne fjord et mildere preg enn de fornen omtalte. Nidt i fjorden ligger I-iemne3e»v, der imidlertid ikke er en e», idet den ved en morsene over k^inneid er landfg3t. dvbde er BtsrBt i l^ordranab bredebte parti, nvor den overbtizer 500 m, menb den ved Lardal3«3v nser kartaren- Ben dreier Bi^ om 300 m. 3a vel 3om I^inneidfjor den nar til 200 m'b dvp. 3srfjorden o^ I^t3karpen er grunnere. I liana munner den vannrike k«3ba i 3e»rfjorden oz inner3t i Nordrana I^anaelv med tillspet I^2n^v23k fra 3varti3en3 o^ brseomrader. Le^e dibbe elver nar ved Bine utlsp oplazt Btore «rer av medrevet Blam fra de leirlandbkaper, nvor izjennem de zkr. I^SBaenB dalere eller Korzendalen er en fornoldbvib bred oz zodt bebvzzet dal. I dalbunnen er marine avleiringer i form av terra3ber zjennembkaret av elven. OalBidene er Bom regel BkogbevokBet. Bte»ter til l^s3a ved Korgen kirke. Det er i Bin nederbte del en temmelig bred og bakket dal. OunderlandBdalen er en fortbettelbe inn i landet av l^ord rana. Dalen er nederbt vid og elven bukter Big for det mebte 3tille frem gjennem vekbterlig granbkog. Nen lenger oppe blir dalen pa Bine Bteder trang. I nnrneten av Ounderland gard er den pa Bitt trange3te og klemt inne mellem kundtind pa nord 3iden og pa BvdBiden. I-ier er dalen nedbenket l l00 1200 m mellem fjelltoppene. Ved LjellaneB msteb klere vabbdrag, Kandal3elven e»3tfra, der an3ee3 Bom kildeelv til I^anaelven, 3tormdalBelven fra vebt, og fra nord og Ljellaa. Ljellaa3 dal er i morfologi^ nen- Beende noveddalen Bom fortbetter OunderlandBdalen. Lfter denne dal er overgang til 3altdalen med pabbne>ide ps 800 m. Nedenfor Ljellaneß mottar I^anaelven et Btsrre tillgp i l^rsnfjelda, der kommer fra Bvde»Bt. Ved 3kon3eng llvter I^ana 18
elven 3ammen med 3itt Btsr3te tille»p, I^anzva3a. Vannet i denne er blakt av breßlam, oz ekter Bammenle»pet noloer vannet fra de to elver Biz lan^b nver Bin bredd inntil det l km nedenfor 3ammenle»pet i lieinfoßßenß ca. 20 m nsie fall pißkeß sammen til det zrumßete vann 3om i BneßmeltninFenß tid liana fjorden blakk Nere mil utover. l^anzv233 clanner avlspet fra I^anzvatnet. l<ort elter utlspet fra vannet mottar den tillsp fra norcl zjennem I^auv2Bßd2len. Denne elv er dannet ved Bammen- Isp av liauvaßßa fra nor6e»bt oz Llakka fra nor6nor6«3bt. Den 3ißte fsrer me^et brevann. Omtrent l km nedenfor danner lianaelven en mincire fobb, KobsoBBen, oz kort efter mottar clen fra e»bt et av Bin6 Bte»r3te tillsp, plura, Bom kommer fra Kalvatnet. Oalretninzen innenfor Nordrana og Oun6erlanclB6alen er fra sydost til nordvest. Foruten de nevnte tilløp til Ranaelven, Randalselven, Grønfjeldå og Plura har Tverå der munner ved Mo og kommer fra Rauvatnet og Tvervatnet, Anfiskå fra Fisk løisvatnet og Dalselven fra Akersvatnet samme hovedretning, likesom Bjerkaelven, der rinner zjennem de store vann Gras vatnet, Kjennvatnet og store Målvatnet. Denne dalretning faller sammen med hoveddalførene i Jamtland. Det er et påfallende trekk i topozraken innen kartbladet, at norcienfor det vann3kille Bom danner den naturlige mellem l-ielfeland oz 3alta er dalretnin^en nord-3vd: 3undB fjorddalen, Leiardalen, Ljelladalen oz 3altdalen med denb fortbettelbe I^snBdalen. I^illspene til I^e>nBelvenB svre del kommer doz fra Bvd«3Bt eller nordvebt. Det er tvdeli^, at va3b drazene be»ier av for den ne»it lidende fjellmabbe, nvorpa 3vart iben3 breer nviler, idet de fslzer ber^artenb Btre»kretnin^, oz er i Btor utbtreknin^ knvttet til laz av KrvBtallinBk Kalk3ten o^ marmor. Denne fjellmabbe pa nalve»en mellem I^ana 03 3alta nembkjxreb i nordnordobtljz retning av to Bmale dalbtrsk vebten for DunderlandBdalen. Den e»3tlizbte av di3be inn3enkninzer, danneb av Llakaa 03 Leierdalen, Bom avzrenber 3vartiBenB no vedparti mot e»3t, oz lenzer vebt Kl«3veB breomradet i to nge3ten like 3tore deler av Ve3tre (ilomdal. Denne dal be^vnner ved I^anZvatnet pk nordbiden av Rana o^ fsrer over til den inn- 19 NORGES STATSBANER HOVEDSTYRET
Benkninz, 80M over 3tore l^lomvatn zar ut mot kavet i (^ilde- Bkal 03 Leieren. J. Rekstad har undersøkt Svartisens område på to stipendie reiser i somrene 1890 og 1891, og Rolf Marstrander har reist her for N. G. U. i 1910 og 1912. I 3vartiBenB vebtlize del er nsie, Bteile tinder oz tranze daler, der Bom revner klover iben. Not e»bt avtar nedibninben, fjellene blir rundere 03 dalene videre. Nellem Qlomdalen 03 kjordbtrsket never Biz 3netind til 1599 m 03 mellem (ilomdalen oz Llakadalen l<amplitind oz IBtind til nennoldbvib 1532 o^ 157 l m. Not nord kiler en rekke 3teile tinder Biz inn mellem (-ratadalen 03 Zeierdalen. tter kammene i BikBak uttunzet pa bez^ Bider av botnbreene, Bom fyller KammeneB nulnin zer. I^GieBt er 3kjelatind, 1640 m. Gst for Llakadalen kom mer det lavere 3tormdalBhell med mer Bpredt nedibninz. 03 Bom den BiBte rebt av breomradet Grtfjellet oz 3teinfjella nen imot Ounderlandzdalen 03 denb forlenzelbe lan^?ebpa. De n«3iebte topper er almindeli^v^ bvzzet av granitt 3om er den mebt motbtandbdvktibe derzart i trakten.?lere topper Bom nar op til en lignende ne»ide Bvm 3netind, BaledeB Nordre Xamplitind oz nordre topp av IBtindzruppen, debtar imidlertid av Bkiser. Lerzarten er pa alle topper BonderBprenzt til ur med zradvib overzanz nedad til fabt fjell. Elvene i 3vartiBen zar tildelb i dvpe kllzkter. pa Bine Bteder kan dalbidene za nnbten rett i elven i Bteilt fall pa op til 200 m. Dette er tilfellet for (ilomab vedkommende omkrinz (IlomvaBBtrakten. bielv til (Iloma, le»per i dele Bitt 2 km lanze nedre le»p i et praktfullt Ael. l-ier Btar ladene Bteilt 03 elven fslzer berzartenb Btrsk. ozba Llaka Isper i Btore deler av Bitt lsp i o^ enkelte Bteder Btuper fjellene dade i (-lom dalen 03 i Llakadalen fra 500 m'b nside direkte i elven. I midtre oz nedre del er Llakadalen 8a ulendt at den Bom Bkal frem rna ta neiikjellet fatt. BverBt i dalene dekker ur nnbten over alt dalene3 Bider. Ved elven kan der vsere litt kabt tiell, men derover kun ur, Bom enkelte Bteder er terrabbekormib ut viklet nelt op dit, nvor berzvezzen zar rett til vnr3. 3tormdalen er i den nedre del, nvor den Bom tverrdal overßkjnrer 3trskretninßen, mezet Bmal 03 vill, med nsie, Btup 20
bratte fjellvegger på sidene. Om vinteren går her sneskred. De to gårder i Stormdalen har således måttet nedlegges, da det viste sig livsfarlig å bo her. Skredene har enkelte ganger demmet op elven så der er blitt en hel sjø ovenfor skredet i dalen. Den øvre del av Stormdalen som følger strøket, er derimot en traugformet og vid dal. Mellem Arstaddalen og Gråtådalen når fjellryggen op til 1 300 og 1 400 m. Her ligger store bremasser, som utsender 21 Fig. 4. Junkerdalsuren sett mot Ølfjell. (Rekstad fot. 1911). je»kler mot e»3t til (^rktacialen oz mot vebt til utbprinzer fra clen bre, Bom zar ne 6mot Fra fjellryggen på østsiden av Beiardalen hever der sig en rekke karakteristiske fjell, men de når ikke så nsit op som fjellene pa vestsiden av Beiardalen. Nordligst ligger Ramsgjel tind (1237 m), en topp med nesten loddrette sider. Den er vidt og bredt kjennelig over fjellvidden, og den sees østover helt til riksgrensen. Den er fra gammel tid kjenningsmerke for lappene. Ln av cle civpeßte innßkjxrinzer i fjellma^en mellem 3alt clalen o^ liana er vannßkillet mellem I^snßelven oz (^ubbelta.
Paßßnsiclen liz^er der pa 686 m. Innßenkninßen er bre 6oz apen, 08 I^orcllan6Bbanen er planlag a ner. Ved Storjord i Saltdalen møtes Lønsdalen og Junkerdalen. Begge sidedaler er trange og stiger sterkt, men blir atter flate og åpne lenger oppe. Den egentlige Junkerdal har bred og flat bunn utfylt av elveavleiringer. Fjellene viker ner tilbake med grønne lier, men hever sig høit op med bratte sider. Mellem Storjord ogsolvågli i Junkerdal ligger det 5 km lange gjel, Junkerdalsuren, hvor der knapt er plass til en smal vei på nordsiden av den brusende elv. Veien herjes av sneskred fra de høie fjell om vinteren og av stensprang fra de store urer og løse bergvegger om sommeren. Østenfor Junkerdalsgårdene er der terrasser som tyder på, at der her nar stått en sjø, som for en del er utfylt og for en del er tømt eftersom elven ved inngangen ttl Junkerdalsuren skar sig ned. Junkerdalsuren og området omkring Solvågvatn har en interessant plantevekst, blandt hvilke en del sjeldne arter er fredet.?ra nor 6far to tillsp, nemliz Kje»nBelven 03 3kaitielven, nvilke de^e kommer fra zjelformecle claler clvpt neclbkaret i ttoveclelven bezvnner e»bten for rikb^renben vecl 6ra66iB. Den zar 033 atil 6e13 i et 6vpt zjel. detvcleliz tverrdal ut kra 3altclalen mot e»bt ve6?otnu3 08 l2venbzarcl. Ovenfor LvenBßrcl cleler 6en Bi^ i to zrener, VaBdotnclal mot SBtnor6e»3t o^ I2veneB6al i Bv6e»3tliz retning. Det neclerbte parti av l2veneb6alen fsl^er en mektiz Bone av KalkBten. derfra zar clalen i Bvclo3tliB retninz. Den clanner et zjel oz Btizer 3terkt pa 6st fsr3te 3tykke. Derpå blir clen vicl oz apen, en tvpibk breclal mccl betv^eli^e elveavleirinzer i elet midtre parti. Den encler mellem 3jurfjell 03 3alefjell. I elet syre parti av clalen er cler to botniormecie trinn. pa vebtbiclen av 3altclalen er Glfjell (me 6 tvkk 1) elet de»iebte fjell, 1754 m. Det be3tar av zranitt. Mellem 32ltclalen 03 lizzer eie tre KarakteriBtiBke fjell 3olvaBtin6, Latfjell 08 3atertincl, kvorav elet 3iBte nar op til 1 625 m. tormen, BNrliB av 3olvaBtin6 viber, at clen uncler i3ti6en rna na rakt op Bom en nunatak av ibmabb6ne. 3olvaBtincl 03 Latfjell be3tar av Bkifer, menb 6et nsiebte av 3atertin6 bebtar av 22
l^ra Glfjell Btrekker der 3ig et fjellparti med ne»ie topper 3vdover mellem Ljelladalen og I^e»nBdal6n, nordfrå I^GNBtindan, 3emBkefje!l og Lolna. 3em3kefjell bebtar av Bkifer menb de andre topper ligger innen et 3tort granittomrade, Bom nar nelt til rik3grenben, og 3om omfatter neie fjellområdet fra rik3rm3 226, til 232, Lgnen omkring Virvatnet er Nat me 6rolige konturer oz mvrlent mark. vest never landet Biz, oz fjellbtrgket blir i atter villere. Den nsiebte topp ner er junkeren, 1 463 m. Grensetrakten mellem Umbukten og lille Umevatn er et ganske uredig fjellområde med mange opstikkende koller av gabbro. Melkefjellet, 1 478 m, er den høieste topp. Lndeli^ rna omtaleb okbtindeneb fjellparti, nvorav toppene Ok3Bkolten oz KeiBer ll'3 tind li^er innenfor general- Kartet 3 ramme. Ok3Bkolten er med Bine 1912 m KartbladetB nsiebte topp. ok3tindene3 fjellgruppe er vel avzren3et oz raker d»it op over de andre fjell. Den er bvzzet op av berzarter med enkelte granittzanger. De nsiebte topper liz^r pa to i Btre»kretnin^en gående rvzzer. Den «BtllBBte rv^z kaller med loddrette nammere ned mot 3pjeltfjelldalen og bserer de to ovenfor nevnte topper, nvorav den sverbte Bpi33 av >^ilnelm ll'b tind bebtar av zranitt. VeBtenfor denne kommer en ny lavere rv^3, 3om i motbetninz til den GBtli^Bte nar de ne»iebte topper i 3vd. I^enz3t i nord nar vi okbkalvene, tre lite frem tredende topper med avrunnede former. Den nordlige er l 591 m, den midtre ca. 1660 m oz den Bvdlig3te 1676 m. IVlellem de to rvg^l' li^zer okbtindbreen, Bom i Bin nedre del er bratt 03 Bterkt op3prukket. 23 Berggrunnen. Den Beoloßißke formaßjon Bom ut^jor berggrunnen innen kartbladet kana er den 3amme Bom den vi Nnner innen de tilsettende karter i 3vd, ve3t og nord. Det er omvandlede 3edimenter fra jordenß oldtid, mellem nvi3 lag og pa nviß over-
Nate vulkanßke bergarter fra den Kaledonißk-norßke fjellkjede dannelßeß tid er trengt krem. Oe oprinnelig Nattliggende l2g er foldet oz rei3t pk n«3ik2nt, og under dißße omveltninger nar miner2lkornene i de oprinnelige 3edimenter forandret Big. Ingen 3ted3 trer grunnfjellßunderl2get frem. ven berggrunnbform23jon vi ner nar med 2 gjsre kaller vi den nord-noi^ke glimmerbkiferform2bjon. Den omfatter 82 vel eie lagdelte bergarter, Bkifre, K2lkBtener og gneiber Bom cle mabbive, granitter, gabbroer 0. a. blikk pa kartet viber 088, at langb KvBtBonen og lang 3 rikbgren3en er eruptive bergarter fremtredende menb der midt i mellem dib3e. ligger et Btre»k nvor de 3edimentsere bergarter glimmerbkifer og KalkBten er i overvekt. KalkBtenBlagene gir 083 et godt innblikk i den geologibke opbvgning. I^lord og 3vd pa kartet er dereb utbtrekning nordbvdlig Bom landet 3 lengde retning. Nen ved RanafjordenB bunn gar det e»bt vebt. Det er lik6bom underlaget for glimmerbkiferformabjonen ner Bkvter en terbkel i vseret tverb over landet, uten at dog denne kommer til Bvne, og avdeler to traugformige gryter kvorav Kalk3tenB lagene Btikker frem lang 3kanten. Om denne terbkel er Belve grunnfjellet eller om det er en underjordibk forbinnelbe mellem KvBtgranittene og granitten langb rik3grenben er ikke godt a Bi. I^ar vi med sinene folger kalklagene pa kartet 8a Ber vi, at noen 3tedB er de tykke andre BtedB tynne. Oprinnelig nar de vel over nele området natt enbartet tvkkel3e. Nen under lageneb foldning er de noen BtedB utvalbet, andre BtedB Bam menbtuvet, BaledeB at det nu er med nsd og neppe vi kan folge de lag pa kartet Bom nsrer Bammen.?a 82mme vib er det ogba med de forbkjellige lag i Bkiferen. Vser3t N2r det gatt ut over de mvkere lag. De er mange 3ted3 ikke til 2 Nnne igjen, dertil kommer 2t berg2rtene i Btor ut- Btrekning er forv2ndlet 2v de vulk2n3ke probebber. I^ser de 3tore gr2nittm2bber er glimmerbkileren blitt grovkornig og gnei3 2rtet, og K2lkBtenen er forvandlet til marmor.?2 gren3en mellem gr2nitt og K2lkBten N2r der i Btor utbtrekning 2v gr2 nitten3 Ki3elBvre og k2lken d2nnet Big nve mineraler 828om wollabtonitt, diopbid, epidot, tremolitt og aktinolitt. 24
25 De lagdelte bergarter. De Bkifre Bom NnneB i BlimmerkormaBjonen er mezet for- Bkj6lljz2rtet. <^raktbkifer forekommer Bavel i KvBtBonen Bom vecl rik3 zrenben. 3om oftebt er clenb tvkkelbe Bterkt vek3lencle 8a 6en Bjelclen kan ke»lzeb Bammennenzencle over lengre Btrekninz. enkelte partier av clen kan vsere Bterkt bitumine»be, kan anclre mer lizne en fvllitibk Bkifer i ut3eencle mccl clelvib Kloritisert flimmer oz en menzcle KvartB. almincieliz type er en oktebt brunlig, uncierticjen Nolett, Bma3kjellet, narci 3limmerBkifer. Den innenol^er otte mabber av zranat oz til cielz 0F32 3taurolitt i 3ma brunborte KrvBtaller. I trakten mellem Ouncierlancl3clalen oz 3tormcialen er en Bkifer mccl Bterkt vreclne 03 folciecle, oftebt lanzbtrakte inneblutninzer av Kvart3. Ler^arten zir inntrykk av a vsere clannet veci at KvartB er blitt prebbet inn i Bkiferen uncier Bterk folcininz. almincleliz utdrecit berzart er 0332 kalkzlimmei^kileren, 80M veci Bine forvitrin^tormer okte minner om KalkBten. Det er en lett forvitrede, mile! Bkifer, 3om en kalknolcliz for vitrinzbjorcl, nvorpa 6er i liene vokber en vppiz bunnvezetabjon av blombterplanter Bom tvrinjelm oz turt oz av brezner. OzBa en 3M2folciet, fvllitibk Bkifer kommer rett ofte. av zrsnnliz eller zra farve fore Kvartetter oz laz av nornblen6ebkjker Nnne3 i vel^ellazninz mcci zummer3kifer ofte Bom lin3eformibe, lite 3karpt av^renbecle partier Bom ciet uncier kartlezninz i liten male3tokk er umuliz a inntekne pa kartet. Der NnneB alle overzanzer blancit 6e lazcielte bergarter fra lerzlimmer3kifer til zrovkornize oz KvartBitter. I'vcielizviB fremtrer ett oz Bamme laz mccl forbkjellif utbeencle efterbvm eie berzartomvan6len6e krefter nar virket mer eller minclre Bterkt pa elet. De enebte laz vi kan fslze i BammennenB over Btore 3trekninzer er kalklazene. Nellem cle for3kjelli^e Bkikre er elet vanbkellb a bebtemme zren3en, like3om ett o^ Bamme la^ for anclrer Btruktur oz mineralbammen3etninz nar elet fe»lzeb i 3tre»k retningen til trob3 for at BkifriFneten i almincleliznet Bvarer til clen oprinnelize lazclelinz.
Glimmerskiferavdelingen. 3vd for Ranafjorden er glimmerskiferavdelingen utbredt fra Drevja til riksgrensen. En grovskjellet granatglimmerskifer har stor utbredelse mellem Luktvatnet og Korgen. Øst for 3eljeli ved LlBfjorden finnes en glimmer3kifer med granat og Btaurolitt samt temmelig meget KvartB. Vest for Korgen synes glimmer skiferavdelingen å være bygget av de samme lag, kalksten, glimmerskifer og kvartsitt i regelmessig lagveksling fra kart grensen i syd til Sørfjorden. Mellem Korgen og Okstindene er kvartsrike glimmerskifre med granat, og i foten av Okstindene er en slags skifer med store kvartslinser, som faller ut under forvitringen, almindelig utbredt. I østheldningen av Okstindene er der i de bratte berg vegger blottet et profil av 1200 1300 meters tykkelse, som gir et godt innblikk i de mangeartede skifre hvorav avdelingen består. Øverst er bløte, glinsende skifre med meget glimmer tildels også grafittskifer. Lenger nede optrer tynnplatet kvarsitt som veksler med kvartsrik glimmerskifer, og i foten av fjellene optrer den før nevnte skifer i veksellagring med glimmerholdig kvartsitt i flatt liggende lag. På begge sider av Leirskardalen er glimmerskifre som lett forvitrer, og dalsidene er dekket av et usedvanlig tykt lag av forvitringsgrus med en enestående frodig vegetasjon. <^limmerbkiferavdelingen pa 3vd3ide 3trekker Big omtrent i I^ordran2B lengderetning til trakten om I^2ngv2tnet og nerfra mot nordvebt over til Nelfjord og mot nord opefter vebtre (^lamdal til 3torglamvatnet. I vebtre (^lamdal er Bkiferen avbrutt pa en kort Btrekning av granitt. I^ra 3torglamvgtnet utbrer Bkiferen Big mot nord over til (,ildebkal og mot norde>3t over til Leiarn. Ved fjordene er glimmerbkiferavdelingen 3terkt opdelt av de inntrengte granittpartier, og den nar ofte innleirede lag av KrvBtallinBk Kalk3ten. (IlimmerBkiferen innenolder almindelig brune granater, tildel3 er den rent full av dem. Den nar ogba KvartBlinBer. foruten Bort biotitt og Bslvnvit kaliglimmer inne nolder den ikke Bje!den og3k noe nornblende. l^jellpartiet mellem (^ratkdalen og Leiardalen 82mt pk «38t3iden av 3torglamvatnet be3tkr 2V glimmer3kifer. 26
Kun i det nordlige av denne fjellrygg er der granitt omkring Høgtinden, ellers er glimmerskiferavdelingen enerådende. Skife ren fører almindelig granater og på sine steder finnes også staurolitt i den. Øst for Seglvatn er den grå for det meste plan og tynnskifrig og meget ensartet over det hele område. Et stort område av glimmerskifer ligger på østsiden av Beiardalen. Det fortsetter østover til Bjellåvatnene, hvor det avbrytes av det store granittfelt på østsiden av disse vann. Mot nord fortsetter dette skiferområde til det indre av Saltenfjord og mot syd til Dunderlandsdalen. På østsiden av Beiardalen er glimmerskiferen sterkt gjennemsatt av granittganger. Når man fra Staupåmoen, den øverste gård i Beiardalen, stiger opad den østre dalside, sees nede ved elven krystallinsk kalksten. Over denne kommer grå glimmerskifer, som gjennem settes av enkelte granittganger. Oppe under ryggen på vest siden av Staupåga følger over glimmerskiferen et lag krystallinsk kalksten, og så kommer der en glimmerrik gneis, gjennemsatt av mange gangformige granittpartier, for det meste parallell lagningen hos gneisen. Fallet er helt steilt, vekslende mellem loddrett og 70 fall, for det meste mot OSO. Også mot øst av sluttes gneissonen med et lag krystallinsk kalksten. Derpå følger glimmerskiferavdelingen, som nu fortsetter østover til Bjellågas dal og forbi Dunderlandsdalen. Også på denne strekning ligger flere, tildels rett mektige innleiringer av krystallinsk kalksten i glimmerskiferen, 3amt flere, tildels rett betydelige granitt injeksjoner. over Btore Btrekninzer, BNrliz i cien S3tlize ciel av feltet, er zlimmerbkiseren kalkkolck^, mecl 6elviB overzanz til kalk- Bkifer. 3a6an kalkdolcliz zlimmerbkifer, Bom for clet mebte ozba forer zranater, nar man pa neie Btreknin^en mellem 3altclalen oz LjellaneBet. I^ornemli^ nar 6en kalkdolclize Bkiier Btor ut breclelbe fra 3e»nclre Ljellavatn 03 ve3tover til clet sveipte av Llakaclalen. I oz i fjellene norcl o^ nor6«33t for 6enne clal er Bkiferavclelin^en betv6eliz minclre omvancllet. linnver leting ester forbteninzer nar imicllertici kittil vsert forzjeveb. over elet Btore fsl^er i Latfjell 03 i 3kajti2kBla en Bkifer av6elin^ Bom viber vebentlize overenb3temmel3er pa 6e to 3tecler. 27
Underst ligger en sort, rustende fyllitisk skifer, som for det meste viser sort strek. Den inneholder magnetkis og svovlkis fint fordelt og ved deres oksydering får den en rustfarvet over flate. Skiferen fører også noget kulsur kalk. Ved kisens oksy dering omvandles den til svovlsur kalk. Denne finnes avsatt på sprekker i bergarten som utblomstringer av gips. Over den fyllitiske skifer følger i Båtfjell en sone av kalkholdig grå 28 Fig. 5. Solvågtind sett fra Junkerdal. Kalksten i foten av fjellet, ellers glimmerskifer helt til tops. (Rekstad fot. 1911). glimmerskifer, i Skaitiaksla derimot en sone av en sterkt presset aplittgranitt, som må opfattes som en injeksjon parallell skifer lagene. Den viser under mikroskopet stor likhet med de sterkest pressede partier innen det store granittfelt i nærheten. Derpå følger både i Båtfjell og i Skaitiaksla kalkstensnivået. Over kalkstenen kommer en mektig lagrekke av krystallinske skifre. Underst er disse kalkholdige, opad går de over i grå til grønn lige, lett opsmuldrende skifre, som ofte inneholder kloritt i betydelig mengde, og tildels inneholder de også små brune granater.
Innen kartbladet Ouncierlancl3clalen er 0352 zranatfsrencle Flimmer3kifer almin^eliz utbredt. I 3vartiBclalen oz ve6 3vart ibvatnet er Btore omracler mecl vakkert utviklet zranatzlimmer zkiker. I^or6 kor (-rsnli i liauv23clalen oz norcl oz norclvebt for Grtvatnet er cler 0332 mezet av clenne Bkiser. I Bvclnellin zen av Lomfjellet Bom er clen vebtlize utløper av Grtfjellet Btar en zraliz, unclerticlen nebten zraliz nvit Bkiker Bom inne nolcler en 826an menzcie av zr2n2ter 2t ber^rten er fullbtendlb Bpekket 6erme6. <^r2n2tene V2rierer i BtsrrelBe fra en liten ert oz op til Btsrre klumper, Bom K2N N2 en di2meter 2V 2 32 3 cm oz ofte mer. KrvBt2llbezrenBninzen er i almincieliznet ikke 833r liz vel utprezet. Ved Randalselven ca. 3V2 km i nordøst for Andfjellneset, i Rundfjellet og i vestskrenten av Rauberget nær Krokstrand påtreffes grafitskifer med adskillig svovelkis, så den ruster sterkt på overflaten. Raubergets rustfarvete styrtning mot dalen har gitt fjellet dets navn. Grafitskiferen ligger her som det nederste lag i en skiferserie der med sine vekslende kalkdrag og fyllitiske skifere viser stor overensstemmelse med profilene i Skaitiaksla og Båtfjellet i Junkerdalen. Underlaget for skiferavdelingen er også her det store, østlige granitt-område. I^r2 kancwl3voilen vecl (^udbeltkza opover mot I^2B2fjell, er cler foruten 82n63ten82ktize, Kvart3rike zllmmer3kifre 088a gulbrune oz rscllize zlimmernolclize Ban63tener. OiBBe bergarter er temmelig for3kjellize fra cle 3eclv2nlize i BlimmerBkifer2v clelinzen, oz betebneb 2V noen zeolo^er Bom nar bebskt clette 2VBicieB lif^encle Btre»k vecl rikbzren3en, Bom Ifslze ci2zbok for 1910 2v 3. 0. i l>l. O. I^.'B 2rkiv Btkr over nele (-2^2623 forbkj6llif prebbet zneibzranitt, Bamt krsllet oz fvllitibk Bkiker. Dette Znei3aktize ut3eencle nar 3kiferen 033a lender mot Bvcl. LNverken 03 rik3zrenben er 3kiferen KruBet oz follet 08 over 2lt Bpekket mecl krer oz nvrer 2v Kv2rtB. Enkelte p2rtier er 0332 ner bituminsbe uten 2t clenne zr2ktbkifer K2N p2vlbeb a tilne»re noen debtemt noribont. 29
30 Krystallinsk kalksten. KalkBten, marmor og 6olomitt Knne3 Bom lag av vi6t for- Bkjellig tvkkelbe i glimmei^kiferforma^onen. I alminclelignet er KalkBtenen ikke ren. I^XBten over alt innenolcler clen en ikke übetvclelig menzcle magnebitt. anclre mineraler Bvm for urenzer cien kan nevneb tremolitt, BvovelkiB, KvartB og glimmer. Kalk3tenen og marmoren er Bom regel mer grov kornig enn clolomitten.?a Bine Bte6er kan Nere kalklag pk en eller annen mate na forenet Biz, nvorveo! KalkBten3selteneB t^kkelbe blir 3Xrclele3 3tor. Dette nar vsert tilfellet mccl kalken Bvcl for LlBfjor6en.?ra norc!en6e i norcive3tliz retning loclclrett pa Btre»k reminzen er kalk uavbrutt nelt til 3vartkje»nli veci 3kravlaen, en avbtancl pa 6 km. Il^re sorbkjellize kalklaz BtGter der Bammen, o^ clette er arbaken til clen 3tore labtxkkelbe. Btecler vi3er elet Biz, at KalkBtenBl2^ene kan vsere prebbet nelt vekk eller kun KnneB mccl liten mektiznet. Lt tykt kalklaz NnneB vebt for I^»Baen. Det kan fsl^eb fra lig3aen3 utlsp av I'uBtervatnet til 6enB munning i Zsrsjorclen. Ve 6I^ella nser nar cler forbbkbvib vsert brutt mar mor, men berzarten fsrer tremolitt i zenerencle menzcle. VeBt lor Korden er Kalk3tenen Bort, bitumin«3b oz ten. Den inne nolcler ner Bma, avruncle KvartBkorn. GverBt i la^rekken fsre^ Kalk3tennivaet la^ av Det er formentlig noen av disse mektige kalkstenslag søn nenfor Sørfjorden som kommer igjen mellem Nordrana og Langvatnet, og som fra Langvatnet fortsetter til Melfjorden. Ved Langvatnet har kalkstensonen en bredde av 1 km. Den bøier efter grensen for det granitt-område som opbygger det store fjell, Høgtuva, med omgivelser. Fallet av de lagdelte bergarter går på denne side av granitt-området ut fra dette, så granitten Btik ker altså under glimmerskifrene med kalkstenen. I et tilsyne latende høiere nivå i glimmerskiferen ligger et annet kalkstens lag som stryker opover Vestre Glåmdal. Efter en avbrytelse ved Svartisens granitt-område kommer denne kalkstensetasje atter frem sønnenfor Storglåmvatnet. Den fortsetter så langs østsiden av dette vann, og antagelig er dets basseng for største
cielen utnulet i Kalkßten.?a nor63icien av 3torglamvatnet nar Krvßta!linßk Ka!k3ten 03 marmor en meget Btor utbrea!el3e; an tagelig er ner et av eie Btsrßte omrader av zacian berbart i vart lan6. Den cianner berggrunnen i 6en Btore innßenkning pa norcißi6en av 3torglamvatnet. Innsenkningen ner, Bom i 6et veßentlige fslger Btrskretningen, rna fornemmelig vsere betinget av Kalk3tenenß min6re motßt2ncjßevne mot eroßjonen enn granitt. gneiß og glimmerßkifer, nvilke bergarter 6anner 6e n^iere fjell partier omkring. Innen Kalßtenßomra6et nor^ensor 3torglamvatnet er fallet for 6et meßte Bvakt. Det nolcler Big vezentlig omkring 20 30. I^t mot gren36ne av cle tilßtsten6e granittpartier blir elet clerimot noe Bteilere, og ner gjennem3verme3 ogß2 kalk- Btenen av tallrike granittganger. Kalkßten3eta3jen sortßetter nerfra i nor6s3tlig retning ti ILeiarn og til 3altenfjorcj. I KalkBtenen pa nor6bi6en av 3torglamvatnet BeeB ikke 3jel6en linber av Kvart3, til 6elB er cienne rent vannklar berg- Krv3tall, men uten KrvBtal!ograrlBk begrenbning. foruten av granittganger gjennembetteb og3a KalkBtenen ner av ganger av msrk nornblen6efsrencie bergart, Bom BvneB 2 vsere en gabbro varietet. Illere Bte63 nar man ner gan3ke pen marmor, l^ra 3tor glamvatnet gar cler 3alecleB nordover til en 3one av nvit marmor. Enkelte partier av 6en fsrer tremolitt i betvcielig mengcie. cirag av tremolittfgren^e KalkBten gar fra (-lamaga langb cien e»btre ranci av KalkBten3omra6et nordover mot cialen. Lt omra6e av Bom fsrer tremolitt, nar man i aben vecl garclen l^e3 pa vebtbi6en av Leiarcialen. optrer i regelen i ciolomitt; men forekommer 6en i Btsrre meng6e, nar man vebentlig kun kalcitt tilbake. NagneBiaen er blitt forbrukt til tremolitt-6ann6lben. av Kalkßtenßavc!elingen nor6enkor 3torglam vatnet rna ga op til omkring 1200 meter. I^ang3 Leiar- og (iratacialen nar man 3oner av Krvßtallinßk Ka!kßten, Bom lsper 82mmen vecl ciiß3e cialerß forening. av Kalkßtenß nivået ner tiltar neciefter cialene. I elet e»verßte av 8a vel Leiarcialen Bom (iratackalen er mektigneten. Bom kartet vi3er, liten; men necie vec!?>le3, nvor Leiarclalen gjor en tverrbsi og gar over fra en 3tr«3kclal til a overßkjnre lagene uncler en 31