Beskrivende dokument Konkurransepreget dialog våren 2014

Like dokumenter
KULTUR OG VELFERD. Musikkteatret HEIDI HESSELBERG LØKEN, KOMMUNALSJEF. Side 1

MUSIKKTEATRET Kultur og velferd. Side 1

MUSIKKTEATRET 2015 Kultur og velferd. Side 1

Rapport fra Akustikk-måling Østre Toten kulturhus, Kinosalen Østre Toten kommune i Oppland

Utstyr som tilbys skal være av gjennomgående god kvalitet. Brukt utstyr kan være aktuelt å vurdere hvis det leveres i god/feilfri stand.

Rapport fra akustikkmåling Lillestrøm kultursenter, Black Box Skedsmo kommune i Akershus

Beskrivelse og mengdeoppstilling HALT II

Rapport fra Akustikk-måling Disen kulturveksttun, Teatersalen Hamar kommune i Hedmark

Funksjons og leveransebeskrivelse

Musikkteatret Kongsberg: En moderne scene for musikk, dans og teater! Kongsberg kommune og Musikkteatrets Venner

Rapport fra Akustikk-måling Kapp melkefabrikk, Kokeriet Østre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Marikollen kultursal, Sal med amfi Rælingen kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Skogbygda skole, Gymsal Nes kommune i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Arnestad skole, Sentralhallen Asker kommune i Akershus

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 19-1

Rapport fra Akustikk-måling Finstad skole, Vestibyle Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Strusshamn skole, Gymsalen Askøy kommune i Hordaland

Halse Eiendom AS Mandal kulturhus Utredning Heisinstallasjoner

Byggherre: Akershus Fylkeskommune Nivåbeskrivelse Generalentreprise (NS8405) Prosjekt: Lillestrøm VGS Side 24-7

Rapport fra Akustikk-måling Løten ungdomsskole, Auditoriet Løten kommune i Hedmark

Rapport fra akustikkma ling Høvik skole, Auditorium Bærum i Akershus

Rapport fra akustikkmåling Servicesenteret, Samlingssal/stue Ski kommune i Akershus

Anbudsbeskrivelse Sentrumsgården, Bamble

Rapport fra akustikkmåling Gamle Lillestrøm kulturpub, Puben Skedsmo kommune i Akershus

Akustikk-konsult AS har på oppdrag fra Norsjø Arkitekter SA foretatt vurderinger av støy og akustiske forhold ved bygging av Bø kro og barnehage.

Akustisk prosjektering og kontrollmåling i Dokkhuset

Prosjekt: Ekeberg skole - Flerbrukshall Side 19-1

Rapport fra Akustikk-måling Etnedalshallen, Hallen Etnedal kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling Dokka stasjon, Lokomotivverkstedet Nordre Land kommune i Oppland

6 viktige faktorer for god akustikk til musikk

Rapport fra akustikkma ling Royal Garden hotell, Olav Tryggvason Trondheim i Sør-Trøndelag

Rapport fra akustikkmåling Follo Trykk Arena, Hallen Ski kommune i Akershus

RAPPORT. Sammendrag. Skien Kommune ved Ole Andreas Meen. Skien kulturskole AKU 01. Kravspesifikasjon for ny kulturskole.

Gode lokaler til kor. eller All musikk blir bedre i egnede lokaler

Rapport fra Akustikk-måling Vormsund ungdsomsskole, Gymnastikksal/aula Nes kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Skrova samfunnshus, Flerbrukshall Vågan kommune i Nordland

DITT ARRANGEMENT I STAVANGER KONSERTHUS? STAVANGER KOMMUNES HUSLEIEKOMPENSASJONS- ORDNING FOR DET FRIVILLIGE AMATØRKULTURLIVET

Rapport fra akustikkma ling Østersund ungdomsskole, Amfi Fet i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Nadderud viderega ende skole, Kantine Bærum i Akershus

:skaper løsninger MONTERINGSVEILEDNING GARDEROBEINNREDNINGER. NØDVENDIG VERKTØY FOR MONTERING: Vinkel, vater, meter, skrutrekker, blyant og evt. bor.

Rapport fra Akustikkmåling Kulturskolen i Fredrikstad, Black box Fredrikstad kommune i Østfold

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

8.2.6 Supplerende informasjon

Jakten på det gode øverommet. Desember 2012 Trond Eklund Johansen Hedmark og Oppland musikkråd

Rapport fra Akustikk-måling Birkenlund skole, Auditorium Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra akustikkma ling Gjettum Skole, Gymsal Bærum i Akershus

Norsk musikkråds normer og anbefalinger

Kontakt din lokale FK i-mek selger tidlig i planleggingen

Beskrivelse av elektrisk anlegg Metrologisk Institutts værradar Sømna kommune

Rapport fra akustikkmåling Ski ungdomsskole, Musikkrom Ski kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Munkehaugen kultursenter, Kafeen Arendal kommune i Aust-Agder

Rapport fra Akustikk-måling Rådhusteateret, Foyer Ski kommune i Akershus

Velkommen som fiberkunde hos. Eidsiva bredbånd

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten Kulturhus, Sal 2 (møterom) Vestre Toten kommune i Oppland

Gyptone akustikkveggløsninger

Rapport fra akustikkmåling Sarpsborg scene, Salen Sarpsborg kommune i Østfold

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten kulturhus, Kinosal Vestre Toten kommune i Oppland

Rapport fra Akustikk-måling i Marikollen kultursal, Rælingen kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Rådhusteateret, Store sal Ski kommune i Akershus

Vi gjør oppmerksom på at dette er tiltak og oppgraderinger som er i prosess og vurdering, ikke nødvendigvis det som vil være de endelige tiltakene.

Rapport fra Akustikk-måling Kråkstad samfunnshus, Samfunnsalen Ski kommune i Akershus

Tilgjengelig bolig. Sjekkliste alle rom i bolig Direktoratet for byggkvalitet Les mer på Utforming/

FUNKSJONSBESKRIVELSE ELEKTROTEKNISKE ARBEIDER.

Moss Lufthavn Rygge. Elektro-, bygg- og utomhus arbeider MLR - Moss Lufthavn Rygge. Plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan)

ditt arrangement i stavanger konserthus? les mer om hva vi kan tilby

Rapport fra akustikkma ling Sandvika viderega ende skole, Lille gymsal Bærum i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Ungdomshuset i Skrova, Salen Vågan kommune i Nordland

Regler for bygging Utgitt:

VIKTIG! OPPBEVAR GULVBORDENE I ROMTEMPERATUR I MINIMUM 48 TIMER I UÅPNET EMBALLASJE, FØR LEGGINGEN TAR TIL.

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Teglverket Bergen kommune i Hordaland

Hovedkontoret Regler for prosjektering Utgitt:

Rapport fra Akustikk-måling Høgskolen i Hedmark, Hamar, Sangsal 1 Hamar kommune i Hedmark

Akustikk i Teater. Hålogaland Teater Lydtekniker Jim-Oddvar Hansen. Hålogaland Teater

Rapport fra akustikkmåling Dale Kyrkje, Kyrkjerommet Vaksdal kommune i Hordaland

Dusj beslag. Dette kapitelet inneholder ulike typer beslag til dusj løsninger. Hengsler 4 ulike design. Side Aluminium hel hengsle Side 11

Turny bladvender Brukerveiledning

SPILKA TANGO Profilbeskrivelse og monteringsanvisning Revidert

Norges Blindeforbunds kvalitetskrav til bygg

KJØPEHJELP BILLY. Bokhylleserie

Rapport fra Akustikk-måling Gjøvik Kino & Scene, Friscena Gjøvik kommune i Oppland

1. Infrastruktur Lys 0 2. Infrastruktur Lyd 0 3. Infrastruktur AV 0

Rapport fra Akustikk-måling Follo folkehøyskole, Black box Vestby kommune i Akershus

Rapport fra Akustikk-måling Vestre Toten kulturhus, Kommunestyresal Vestre Toten kommune i Oppland

Rørføringslist. Produktblad PB 6.C. HZ rørføringslist. U- eller L-kanal for rør og elektriske kabler mellom etasjer eller langs himling

Rapport fra Akustikk-måling Volt, Scenenrom Lørenskog kommune i Akershus

Rapport fra akustikkma ling Fyrverkeriet ungdomshus, Musikkverksted Vestre Toten i Oppland

VOLDSDALEN MENIGHETSHUS FUNKSJONSBESKRIVELSE BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER

Rapport fra Akustikk-måling Hordabø Kyrkje, Kirkerom Radøy kommune i Hordaland

Gyptone akustikkveggløsninger

Rapport fra akustikkmåling Tune kirke, Kirkerommet Sarpsborg kommune i Østfold

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Produktkatalog Produktkatalog Tlf:

Rapport fra Akustikk-måling Kvarteret, Tivoli Bergen kommune i Hordaland

Rapport fra Akustikk-måling Sangens Hus, Hovedsal 1egt Molde kommune i Møre og Romsdal

1. ELEKTROTEKNISKE ANLEGG

Rapport fra Akustikk-måling Etnedal skule, Musikkrom Etnedal kommune i Oppland

I tillegg bes det om tilbud på ytelser med utstyr som kinoen kan velge å kjøpe i tillegg til hovedtilbudet. Dette er spesifisert som opsjoner.

Rapport fra Akustikk-måling Follo Folkehøyskole, Garasje Vestby kommune i Akershus

ALLBRUKSHALL I HALDEN - OPPSUMMERING REFERANSEBYGG Side 1

AVLASTNINGSSKAP Bredde x Høyde x Dybde

Transkript:

Musikkteatret Kongsberg Regional hovedscene for musikk, dans, teater og events Beskrivende dokument Konkurransepreget dialog våren 2014 Leveranse av løsninger for romakustikk, innervegger, kabelstruktur, scene-, lyd-, lys og bilde Frist for levering av forespørsel om deltakelse er 14.03.14. Se konkurransegrunnlag Bok 0 Utarbeidet for Kongsberg kommune av Kulturhusplan DA, Drammen 1

Innhold 1. HOVEDPRINSIPPER FOR GRENSESNITT MELLOM KKPE OG MTK... 3 1.1 Kort nøkkelinformasjon... 3 1.2 Hovedprinsipp for grensesnitt mellom KKPE og Kongsberg kommune, MTK:... 3 2. NOEN FØRENDE SPESIFIKASJONER FOR FYSISK UTFORMING AV SALENE... 4 3. GENERELL BESKRIVELSE AV OMFANGET AV SLLB- UTRUSTNINGEN SOM TEKNISK UTGANGSPUNKT FOR DEN KONKURRANSEPREGA DIALOGEN... 5 3.1. Hovedprinsipper og ambisjonsnivå for SLLB- installasjonene... 5 3.2 Elektronisk regulering av akustikk i hovedscenen... 6 3.3 Biscene / kommunestyre- / seremoni- sal... 6 3.4 Kabelstruktur lyd og bilde... 6 3.5 Konferanse / bankett- møbler, lagerutstyr m.m. ut over SLLB- leveransen... 7 4. DIMENSJONERENDE KAPASITETER... 7 SAMTIDIGHET OG MAKS. BELASTNING:... 7 5. STØYREDUKSJON, AKUSTIKK OG BAKGRUNNSSTØY... 8 6. SCENE- /TEATERTEKNIKK MED FORSKRIFTSKRAV OG GRENSESNITT MOT KKPE FOR BYGGFAG... 8 6.1. Grensesnitt for KKPEs leveranse byggfag... 8 Biscenen: Opphengsbjelker... 9 6.2. Byggefag og romakustikk som skal inngå i denne entreprisen... 9 7. GRENSESNITT ELEKTROFAG... 10 7.1. Følgende leveres av KKPE for hovedscenen... 10 7.2. Følgende leveres av KKPE for Bi- scene / kommunestyresal:... 11 8.1. Ventilasjon og scene/teaterteknikk... 12 9. VEDLEGG TIL BESKRIVENDE DOKUMENT... 12 Lengdesnitt gjennom hovedscenen. Ark: Code architects, Oslo i samarbeid med Mecanoo, Delft, Nederland 2

1. Hovedprinsipper for grensesnitt mellom KKPE og MTK 1.1 Kort nøkkelinformasjon Selskapet Kongsberg Kunnskaps og Kulturpark Eiendom AS (KKPE) startet bygging av hele byggekomplekset i september 2013. Dette omfatter nye lokaler for Høyskolen i Buskerud og Vestfold, Buskerud fylkeskommunes teknisk fagskole, folkebibliotek, kinosaler/ auditorium, kommunale administrasjonslokaler, vestibyle, kafé og fellesarealer. For utleie til Kongsberg kommune (Kk) bygges også Musikkteatret Kongsberg med en fleksibel hovedscene med ca. 600 publikumsplasser i amfi og en biscene / kommunestyresal med 120 seter. KKPE leverer tomme saler. Kommunen skal utruste salene med teleskopamfier, fast amfi, stoler, romakustisk tilpasning, sceneteknikk, scenelys, lyd og bilde (SLLB-installasjoner) i hovedscenen og sølvsalen. Dette forutsettes i stor grad finansiert gjennom tilskudd og sponsormidler, slik at endelig budsjett blir avklart parallelt med at innkjøpsprosessen pågår. Dermed vil tilbudene måtte ha en del opsjoner for å heve ambisjonsnivået ettersom toppfinansieringen faller på plass. Som beskrivende dokument er dette detaljert og spesifikt om grensesnittet mot KKPE og deres totalentreprenør Strøm Gundersen ASs leveranse. Videre beskrives ambisjoner og rammer for den tekniske utrustningen. Kulturlivet, festivalene og kommunen har sammen formulert følgende ambisjoner for MTK: Hovedscenen skal være et teknologisk eksperimentarium når det gjelder akustikk, lyd, lys og sceneteknikk. Salen skal ha være enkel og røff i utrykket, unngå dyre og tradisjonelle tunge løsninger men ha fokus på innovasjon, ny teknologi og "software". MTK har derfor bl.a. som ambisjon å ha Norges mest avanserte elektroniske etterklangssystem / effektanlegg som kan optimalisere salen for ulik musikk og størrelse på grupper. Vi ser også at LED akkurat nå slår igjennom for scenelys med brukbar kvalitet og fallende priser. Mer om dette i konkurransegrunnlaget. 1.2 Hovedprinsipp for grensesnitt mellom KKPE og Kongsberg kommune, MTK: Hovedprinsippene for grensesnitt er at KKPE har ansvar for / leverer bygget til MTK/ Kk inkludert: 1. Prosjektering/ ansvarsrett etter PBL og forskrifter for komplett bygg og uteområder med ARK, LARK, RIB, RIE, RIV, RIAKU( støyreduksjon), RIBR og andre aktuelle forskriftskrav som UU. 2. Arealene leveres i ferdigmeldt stand med ferdig bygg utvendig og uteområder, avtalte overflater for gulv, vegger, dører og vinduer og tekniske anlegg for varme, ventilasjon, SD-anlegg (felles), vann/ avløp, allmennbelysning, låssystem, brannsikring, datanett og andre nødvendige allmenne installasjoner. 3. Salene skal være forberedt for innredning og teknisk utstyr slik: a. Stålbjelker i taket for oppheng av sceneteknikk. Dimensjonert for aktuelle laster, 20.000 kg i Storsalen og 5.000 kg i Sølvsalen og slik at aktuelle sikkerhetskrav dekkes. b. Strøm for teleskopamfier (stikkontakter på bakvegg) i hovedscenen og Sølvsalen. c. Gode løsninger for 100% lystett forblending (motorisert) av vindusfeltfelt /dagslysåpninger i salene. Styresignal DMX leveres til avtalt sted slik at det kan integreres i AV-styring som Kk anskaffer. d. Strømkapasitet for lysdimmere, lyd og annet SLLB-utstyr fremføres som stigeledninger avsluttet med skap og sikringer til avtalte steder. Kapasitet samtidig strøm er definert til inntil 250 KW i hovedscenen og 50 KW i biscenen, men reduksjon av dette skal vurderes i forhold til omfanget av overgang til LED-basert scenelys. e. Føringsveier (kabelbroer, gjennomføringer, veggbokser m.m.) for kabling for SLLBinstallasjonene. f. Allmennbelysning LED, trinnløst dimbart med god lyskvalitet, i salene og arbeidslys på hovedscenen og over tekniske broer / himling. Dimming i sluser til salene skal styres sammen med salslys. Styresignal føres til avtalt sted. Programmering av dette gjøres av Kks leverandør av AV-matrise. g. Allmenn strøm og belysning for vanlig forbruk i saler, lagerarealer, garderober m.m. 3

h. Ventilasjon / varme som i tillegg til å dekke vanlige forskrifter gir lav bakgrunnsstøy (NC-20 norm). i. Krav til støyreduksjon må oppfylles jamf. kap 5. j. Storsal: Oppbygd amfi på balkong som tilluftkammer for innblåsing av ventilasjon under stoler. Utført slik at stoler kan festes reint i opptrinn. Koordineres med valgt leverandør av stoler. Det vurderes om oppbygging av amfi overføres til MTK slik at leverandør av teleskopamfi og stoler også leverer oppbygging av amfi på balkong. 4. KKPE og deres entreprenør skal delta i koordineringsmøter med Kk og deres leverandører for å avklare detaljer i grensesnittene. 5. Kk skal kunne tiltransportere ferdig forhandlede kontrakter til KKPE til et på forhånd avtalt påslag. 6. Det er avtalt med KKPE at Oppdragsgivers entreprenører skal kunne utføre arbeid med tunge installasjoner i salene før parkettgulv legges. 2. Noen førende spesifikasjoner for fysisk utforming av salene 2.1 Hovedscene Musikkteatret Utforming av amfi: Trinnhøyde gjennomsnittlig 350 mm i teleskopisk del, høyere i fast del. Buede rekker. C/C stoler 550 mm. Radavstand ca. 950 mm, men 300 mm ekstra langs bakvegg pga. skrå rygger. Alle stoler skal ha feste i opptrinn / ingen bein på gulv. Trapper langs vegg på begge sider. En av trappene skal stå igjen når amfi kjøres tilbake for å gi direkte forbindelse mellom balkong/ teknikerplass og sal/ scene når teleskopamfiet er innkjørt. Vann og avløp for mobil bar under den faste trappen. Den andre trappen teleskopisk. For øvrig: Fast grunn orkestergrav: Dybde under gulvnivå ca. 700 mm, bredde ca. 15 meter, dybde i salens lengde ca 3010 mm og med plass til tre ekstra rekker gode stablestoler på amfi som her bygges av sceneelementer. Scenen fremstår slik med scenekant i prosceniet. Graven skal dekkes med lemmer av forsterkede sceneelementer pålimt parkett som gulvet, eller ryddes for orkester som kan spille i rommet halvt nedsenket. Barrierer mot publikum (sikkerhet) og elementer skal anskaffes av Kk som en del av sceneteknikken, men parkett monteres og fester for barrierer monteres av KKPE som en del av innstøpningsstål på kanten av graven. Det er forberedt for bruk av Nivtec support bolt eller tilsvarende. Sceneområdet er å betrakte som hellig for scenebruk, og ingen tekniske installasjoner utover sceneteknikk må forekomme her. Dette gjelder taket under evt. opphengsbjelker, veggene og scenegulvet. All ventilasjon og andre tekniske føringer skal ligge utenfor dette rommet. Reine vegger i scenerommet er viktig for sikker og fleksibel bruk av scenen. Innganger: Alle publikumsinnganger skal ha lyd/ lyssluser, bortsett fra ekstra rømningsveier på sidene av amfi som bare har funksjon ved ståkonserter. Gulv skal være i tre med relativt mørk og matt overflate og være tilpasset teleskopamfi. I sceneområdet skal det være utformet slik at det er skrudybde for min. 45 mm treskruer. Valgt gulv er smålamell parkett i 22 mm eik limt rett på avrettet underlag i salen, men underbygd med X-finer i sceneområdet. Lasert mørkt og oljet. Det skal være atkomst til bak teleskopamfi når det er kjørt sammen for feilretting o.l. Sidedører bak amfiet er tilpasset slik at rom under balkong kan benyttes til lagerplass bortsett fra når salen skal benyttes med maks. gulvareal i 1. etasje. 2.2 Biscene / kommunestyresal Spesifikasjoner teleskopamfi som storsalen, men med lik trinnhøyde på ca. 350 mm og teleskopiske trapper med innfellbare rekkverk på begge sider. Glass i vegg mot nord leveres med motordrevet utstyr for 100% lystett forblending. Ev. glassvegger mot vestibyle skal også leveres med løsning for tilsvarende forblending. Gulv her blir også i eik, men med underlag som gir det noe dansesvikt. 4

3. Generell beskrivelse av omfanget av SLLB- utrustningen som teknisk utgangspunkt for den konkurranseprega dialogen For å gi KKPE og totalentreprenøren bra innsikt i hva som skal inn av utstyr og slik ha et bedre grunnlag for å forstå de beskrevne grensesnittene, er det gitt en oversikt over det totale utstyret for SLLB. Dette dokumentet bygger på informasjonen gitt til KKPE og grensesnittene er slik de er i leieavtalen. Kablestrukturen for lys, lyd, bilde og styring vil i hovedsak være fastlagt av oss. Dette for at den skal være robust, fleksibel (for ulike produkter/ merker) og kostnadseffektiv. For de andre leveransene gir vi nå kun er overordna funksjonsbeskrivelse og vil gi tilbydere alle muligheter til å komme med innspill under dialog / forhandlinger. SLLB- AKU leveransen skal gjennomføres som en totalentreprise etter NS 8407, der leverandør også har ansvar for detaljprosjektering, dokumentasjon og sertifisering. Tidlig kontrakt ser Kk som viktig for koordinering med totalentreprenør for bygget og andre fag. Kontrakt fastsetter prinsipp / nivå og økonomisk ramme, men slik at detaljer og løst utstyr kan justeres seinere bl.a. for å kunne følge opp den nå meget raske teknologiske utviklingen også for kulturteknologi. Samarbeid / koordinering med andre entreprenører og rådgivere blir beskrevet som en del av kontrakten med SLLB-leverandør og leverandører av teleskopamfi m.fl. 3.1. Hovedprinsipper og ambisjonsnivå for SLLB- installasjonene Hovedscene: Bæresystem sceneteknikk: 5 opphengsbjelker på langs av salen og motorbjelker på begge sider i sceneområdet muliggjør oppheng både av vanlige scenetrekk, punktheiser og annet utstyr i hele salen. I tillegg er ambisjonen også en gangbar teknisk cablenet himling over salen. Oppheng for teknisk utstyr i salsbru-trosse og punktheiser i tillegg til rørgrid for oppheng av lyd og teknikk over et gangbart wire-nett. Denne gangbare wirehimlingen skal være en opsjon. Taket blir levert med innfestingspunkter som hver kan belastes med 1000 kg i et rutenett på 3000x3000 mm i hele salen. Tradisjonelle tekniske bruer med 2 traversbruer er alternativet til cable-net. Takhøyde i sal og scene er ca. 12,5 meter. Utstyret skal gi fleksibilitet, være sikkert, ha god teknisk kvalitet og være rider-vennlig : Ca. 25 motoriserte scenetrekk for lys, tepper pluss to lystrekk i salen. Trekk med myk start og stopp og mulighet for programmering / presets er ambisjonen (opsjon), enklere kjettingtaljetrekk må være lavprisalternativet. Tepperigg med hoved-, mellom- og bakteppe, hvit horisont, kapper, sidebein og motorisert kinolerret på rull. Punktheiser for høyttalere helst montert i løpekatter på skinne slik at de kan flyttes mellom normalposisjon like foran hovedteppet og ulike posisjoner for grunn scene for ståkonserter, konferanser, events m.m. Minst 4 flyttbare generelle punktheiser på løpekatter på stålbjelkene i taket. Regipult for integrert styring av trekk, tepper, salslys m.m. Lysanlegg med minimum 140 dimmerkurser a 13A, men slik at alle kurser kan slås over fra dimmede kurser til faststrømkurser ( LED) Digitalt lysbord av teaterkvalitet. Ved hel eller delvis overgang til LED, forutsettes det sterk reduksjon i antall dimmerkurser og forenklet strømforsyning til lysbruer. Ca. 150 lyskastere av forskjellige typer, også bra med bevegelig lys, mye vil være LED-teknologi i 2016. Til bruk i alle saler. Godt lydanlegg (PA) tilpasset salen, Line- array-system, monitorer, 48 +16 kanals digital lydmikser, og god mikrofonpakke inkl. 18 kanaler bærbare mikrofoner av bra kvalitet. Lydanlegget skal også brukes til filmvisning i digitalt format i denne salen. Ambisjonen er elektronisk akustisk regulering i hele frekvensområdet (MeyerSound Constellation eller tilsvarende) som også skal gi god sceneakustikk uten ekstra fysiske tiltak. Anlegget bør også kunne 5

benyttes som effektlyd, 3D-lyd for teater og events og tilpasses brukt som surroundanlegg for kino. Pga. økonomi må også prises som opsjon. Fast AV-opplegg for konferansebruk med styrepult, lydanlegg, projektorer, talerstol, integrert styring av salslys m.m. Salen skal utstyres med 4K kinoprojektor i projektorboks bak fast amfi. Tilrettelagt for TV-produksjon med turnéstrøm, kabeltrekkluker og strømforsyning Regikommunikasjon, medsyn fra scene til garderober og greenroom og blålysanlegg. Kinoteknisk utrusting med digital 4K-projektor i boks slik at det kan vises film av høy teknisk kvalitet som del av sceneproduksjoner, men også fungere som sal 4 for kinoen ved behov. PA-lyd brukes kombinert og høyttalerflater i akustisk anlegg oppgraderes for surround. Nødvendig strømkapasitet for turnerende produksjoner. Nødvendig utstyr for drift av scene, lager, verksted som sceneelementer, scenestoler, notestativer, røykmaskiner, reoler, arbeidsplattform/ lift og elektrisk stabletruck 3.2 Elektronisk regulering av akustikk i hovedscenen Elektronisk regulering av akustiske kvaliteter i hovedscenen skal: Gi etterklangsforhold slik NS 8178 definerer for framføringssaler, for forsterket musikk, lydsterk og lydsvak musikk. Etterklangstiden i salen skal kunne varieres i middelverdi fra ca 0,9 sekunder til 2,0 sekunder, det ønskes muligheter for en moderat økning i bassområdet, og reduksjon ved de høye frekvenser. dekke hele frekvensområdet inklusive lavfrekvent lyd regulere tidligrefleksjon og ha en løsning med virtuelt orkesterkabinett i sceneområdet. Dette skal fungere for mange ulike oppsett, alt fra en utøver på scenen til et middels stort symfoniorkester. Samspillforholdene skal være slik at salen med anlegget i bruk er godt egnet for alt fra teater til konserter med store orkestre. (Glate1m bør kunne endres mellom 3dB og 11 db, Glate10m tilsvarende mellom 3 og 10 db) Rommet skal være dekket slik at reguleringen oppleves naturlig og at ikke lyd fra enkelthøyttalere lett kan høres. Applaus skal låte naturlig og høres som det kommer fra det rommet man sitter i. Det forutsettes at tilbyder har med i sitt prosjekteringsteam en erfaren akustiker som kan prosjektere og følge opp både romakustikk og de elektroakustiske løsningene 3.3 Biscene / kommunestyre- / seremoni- sal To motoriserte firkanttrosser i taket for oppheng av lys, tepper m.m. Krever 8 heisepunkter som hver kan laste min. 500 kg. Samlet last 2500 kg for hver trosse. Også her er taket bygd med opphengspunkter i rutenett på 3000 x 3000 mm som i hovedscenen. Teppetrekk i ca. 4,5 meters høyde langs veggene, flyttbare i avstanden fra veggen Inntil 4 x 12 kanals lysanlegg i rack på hjul med enklere digitalt lysbord men av samme serie som i hovedscenen. Lydanlegg og kanskje litt enklere digital miksepult men også av samme serie som i hovedscenen. Løst utstyr felles mellom salene. AV-utstyr som projektor, lerret, talerstol m.m. 3.4 Kabelstruktur lyd og bilde Denne vil være noe mer detaljert planlagt av Kulturhusplan. Detaljer vil bli oversendt de kvalifiserte i forkant av første dialogmøte, men det er ikke denne tilbyderne skal bruke tid på å endre. Her vet vi i hovedsak hvilken løsning huset bør ha for robusthet og fleksibilitet i forhold til ulike aktuelle produsenter. Hovedgrepet er slik: Hovedstrukturen for lyd, bilde og kino blir i hovedsak basert på digitale signal. Det benyttes Cat 6 kabling på kortere strekk og ev. fiberkabling for lengre strekk og til steder som krever ekstra stor linjekapasitet. Analog kabling reduseres kraftig i forhold til det som har vært vanlig, fordi omformere til digitale signaler (DSP) og også mindre digitale miksere nå finnes akseptable priser. 6

Kabelstruktur for lyd, bilde og data i og mellom hovedscene, biscene til lydfordelingssentral. Her må omfanget av kabling for dimmet strøm, faststrøm og signaler tilpasses graden av overgang til LED. Kabelstruktur Cat 6, fiber og noen få analoge linjer mellom øvingsrom, studio/ kontrollrom og kontrollrom for digital kino. Kabelstruktur Cat6 for medsyn mellom scenene, artistgarderober og aktuelle ekstra artistrom som ellers er møterom og lignende. Kabling (Cat 6) for infoskjermer m.m. i vestibyle/ bibliotek og ved innganger. 3.5 Konferanse / bankett- møbler, lagerutstyr m.m. ut over SLLB- leveransen Dette omfattes ikke av denne konkurransen, men tas med til orientering. Løse stoler, konferansebord og bankettbord i forhold til storsalens kapasitet. Gode lagerløsninger. Sambruk mellom salene. Palleroler, lagerreoler, elektrisk pallestabler og annet lagerutstyr. Kjørbar elektrisk arbeidsplattform for bruk saler/ scener 4. Dimensjonerende kapasiteter Ønskede kapasiteter ble lagt i programmet for prosjektet våren 2012. Følgende oppdaterte oversikt er lagt til grunn for maks kapasitet for de enkelte lokaler i avtalen med KKPE. Sal / område Program Nettoar. Personbelastning RIBr / RIV Kommentar 2.1. Storsal + scene 650 700 600 publikum + 100 aktører Grunnlag for kapasitet ventilasjon 2.1. Storsal, ståkonsert 650 1200 Med myldre- arrangement vestibyle totalt 1500 pers 2.4. Biscene/ kommunestyresal 200 250 MAKS SAMTIDIGHET I HUSET 2000 Hovedscene, biscene, vestibyle og kinoer totalt. Samtidighet og maks. belastning: For total belastning og derav kapasiteter for rømning, er vurdering av samtidighet viktig. Maks totalbelastning vil være ved store arrangementer av typen ståkonsert i storsalen som kombinerer stående publikum nede og sittende på balkong oppe. Salen kan da også rigges med redusert scenedybde slik at salarealet (eks. scene) vil kunne bli ca. 500 m2 + plassene på balkong. Kino og biscenen, må derimot regnes brukt samtidig med hovedscenen f. eks. ved større festivaler Konklusjon: Rømningsveier / brannløsninger for inntil 2000 personer samtidig i kulturdel, kino og vestibyler i bygget. 7

5. Støyreduksjon, akustikk og bakgrunnsstøy I kulturbygg er støybelastninger fra aktiviteter / musikk i tilstøtende rom en stor utfordring i planleggingsarbeidet. Både fordi det er høye lydnivå og fordi det i tilstøtende rom kan være stille aktiviteter som trenger ro. Kulturutøvere skal kunne arbeide uten å bli forstyrret eller være redd for å forstyrre andre. Dette gjelder både luftlyd og trinnlyd, og i hele frekvensområdet. Dette må være utgangspunktet og prinsipp for løsninger.. MTK kan få gode nok løsninger med høye støyreduksjonskrav til biscene og kinosaler kombinert med noe lavere krav til hovedscenen. Mellom hovedscenen og sølvsalen skal det være en lydisolasjon på totalt minimum R w+c50-5000=80 db. Det skal være minst et fysisk skille i konstruksjon som stopper basslyd. Mellom saler og vestibyle skal lydisolasjonen være på minimum R w+c50-5000=55 db. Kinosalene skal ha lydisolasjon på min 75dB mot omgivelsene og ha sikkerhet mot at lyd kan forstyrre i Sølvsalen bl.a. med fysisk skille mot bassgjennomgang. Romakustikk: Salene skal kunne oppnå gode kvaliteter for grunnleggende fast romakustikk (spredning, demping, ikke flutterekko osv.) i hele frekvensområdet. Ansvar for rom-akustiske tiltak er overført fra KKPE til Kk, slik at innvendig akustisk kledning inngår i løsning for sceneteknikk og elektronisk etterklangsanlegg. Salene skal utformes i samsvar med NS 8178 Akustiske kriterier for rom og lokaler til musikkutøvelse. Det forutsettes bruk av etterklangsanlegg i Storsalen, salene skal benyttes både til forsterket musikk og akustisk lydsterk og lydsvak musikk. Det forutsettes at totalentreprenørens RIAKU har erfaring fra moderne kultursaler. Det skal gjennomføres uavhengig kontroll av akustisk prosjektering av støyreduksjon mellom saler. 6. Scene- /teaterteknikk med forskriftskrav og grensesnitt mot KKPE for byggfag For MTK vil krav og bestemmelser for scener og løfteinnretninger m.m. ut fra Arbeidsmiljøloven med bl.a. Forskrift om maskiner bestillingsnummer 522, Arbeidsplassforskriften best. Nr. 702 og Forskrift om utførelse av arbeid, best. Nr. 703, måtte legges til grunn. Til grunn for prosjekteringen skal legges den internasjonale standarden NS-EN 12100-1 og 2 og den svenske standarden SS 767 15 01 Scenmaskinerier og lyftteknik för scen och studio, da det ikke finnes noen norsk nasjonal standard. Generelt gjelder for løfteinnretninger over artister og publikum en sikkerhetsfaktor (SF=bruddlast/tillatt last) på 8 ( mot 4 til deformasjon i bygg og industri, der ingen skal gå under hengende last) og SF 10 ved personløft. Til oppgitte laster gjelder generelt 15% tillegg for dynamisk belastning og aksept av en nedbøyningsgrad på 1:400. 6.1. Grensesnitt for KKPEs leveranse byggfag Stålbjelker og scenerigg storsal: I leveransen fra KKPE er medtatt prosjektering, levering og montering av stål for oppheng av rigg og flåter for scene og sal. 5 stk. opphengsbjelker skal gå på langs av minst 2/3 av salen for oppheng av fast teknisk utstyr og bruk av punktheiser på løpekatter etter behov. Opphengsbjelkene monteres med UK i maksimal høyde over gulvet i sceneområdet: 1. Ulike bjelker kan benyttes, men må dimensjoneres for aktuelle laster og standarder. (Vanlig brukt er f. eks. HEB 120, HEB 160 eller IPE 200, med flens 100-160 mm) 2. Det må være fri høyde fra opphengsbjelkenes UK flens opp til andre tekniske installasjoner/tak 250 mm. 3. Bjelkene skal være i lik høyde og parallelle. 4. Bjelkene plasseres symmetrisk og sentrisk i forhold til midt i publikumsamfiet. Bjelke 1 og 5 plasseres ca. 2,5 meter fra sidevegg. Motorbjelker monteres av KKPE oppe på sideveggene (begge sider av scenen) i lengderetning av salen, lengde lik dybden på sceneområdet (bakvegg tom. forteppe). Plassering/løsning for motorbjelker skal kunne tilpasses valgt løsning for trekk og vinsjer. Normalt er overkant motorbjelke = underkant opphengsbjelke 8

Avstiving: Opphengs- og motorbjelkene vil ved bruk av kjettingtaljer eller tradisjonelle vinsjtrekk, få sidekrefter tilsvarende sum vertikal last på den enkelte bjelke slik at nødvendig tverravstiving må vurderes. NB! De to ytterste opphengsbjelkene skal normalt ha vendeblokker påmontert noe som gir ekstra krefter. Sideavstivning monteres mellom bjelkene slik at flens er fri. Laster for scenerigg og utstyr: 1. Total netto last av utstyr som skal henges opp i rigg i tak er 20.000 kg fordelt med 50% i sceneområdet og 50% ute i salen. 2. Punktlaster generelt maks 150 kg for scenetrekkene. Det vil være minimalt med risting / vibrasjon i riggen. 3. Punktlaster for punkheisene bl.a. for høyttaleroppheng punktlast 500 kg. Lasten kan forskyves i lengderetningen av salen langs H-bjelker for løpekatter. 4. Punktlaster for wire-nett, gangbar teknisk himling i salen som vurderes montert av Kk. Dette kan bygges som rutenett med kvadrater i stål på ca. 3,0 meter. Opphengspunkter i hvert kryss mellom rutene som kan belastes med 1000 kg. Detaljer må koordineres mellom leverandør og byggets entreprenør. 5. Opphengspunkter for personløft / akrobatikk skal leveres av KKPE: 4 stk. dreibare øyebolter i taket hvert hjørne av scenen + en midt i scenetaket. Lastkrav 100 kg pr. punkt men med sikkerhetsfaktor 10. Disse kan ev. plasseres i undergurt fagverk tak. Kabeltrekkluker: Mellom scene og scenelager / innlasting og mellom dette og uteområdet leveres kabeltrekkluker (for bruk ved mediaproduksjon). Lysåpning min. 200x 200 mm og luke på ytterdør må ha lås (skallsikring). Biscenen: Opphengsbjelker 2 stk. f. eks. HE120B i taket i hele lengden av salen ca. 1800 mm fra vegg. Samlet last som skal heises inntil 5000 kg. Maks punktlast generelt 500kg, men til bjelkene skal kunne festes inntil 5 stk. 100 kgs punkter for personløft som på hovedscenen. 6.2. Byggefag og romakustikk som skal inngå i denne entreprisen Hovedscenen blir levert med ferdig lagt, slipt og oljet golv i smålamell parkett i eik, mens yttervegger og tak er støvbundet med svart / gråsvart maling. Alle innvendige vegger / absorbenter for å oppnå god grunnakustikk i hele frekvensområdet skal være en del av denne leveransen. Det forutsettes at tilbyder har med i sitt prosjekteringsteam en erfaren akustiker som kan prosjektere og følge opp både romakustikk og de elektroakustiske løsningene. Vegger hovedscenen: Skal være enkle, men røffe tekniske vegger der en utnytter enkle materialer, akustikkmatter, stålprofiler, lyssetting m.m. for skape funksjonelle veggflater, gode fleksible løsninger for teknikken og samtidig skape et enkelt, men spennende uttrykk, gjerne også med bruk av effektbelysning i LED. Tekniske bruer hovedsscenen: Det skal etableres tekniske bruer, plassert på tvers i salen og på begge sider av scenen. Bruene skal utformes på en måte slik at det enkelt kan henges lyskastere i tre høyder i hele bruas lengde; i underkant av brua, midt på rekkverk og øverst på rekkverk. På salsbrua skal dette kunne gjøres på begge sider. Opphengsrør kan med fordel være en del av rekkverkskonstruksjonen. Dekket på brua skal være tett, og det skal ikke skapes lyd når det gås på brua. Må kunne henges i strukturen av festepunkter I rutenett på 3 x 3 meter i taket. Opsjon gangbar teknisk himling wire-nett: Det skal etableres et «virtuelt tak» som en gangbar himling av wire-nett i saldelen, kombinert med vanlige trekk i maks. høyde over scenen. Det etableres opphengspunkter for dette i et rutenett 3000*3000mm som totalentreprenøren har tilrettelagt i saltaket. Punktene kan belastes med 1000 kg. Wire-nettet skal bestå av et rutenett på 5 x5 cm, gjerne bygd opp med 3mm svart «aircraft cabel». 9

Vegger biscenen: Denne skal være litt penere og mindre røff enn hovedscenen. Ambisjonen er en biscene som både uten tepper og med glassvegg mot parken, skal være en bra kammersal og øvingssal også for korps i henhold til NS 8178. Demping, diffusjon og tidlig refleksjon må derfor ivaretas. Med tepper foran glassveggen og teppetrekk langs veggene, blir den gjort om til en black-box og bør ha høvelig akustikk og god taletydelighet for drama og teater. Merk at teppeløsning med garasje for blending av glassvegg blir levert av KKPE / totalentreprenør for bygget. Salen skal ikke benyttes som klubbscene for rytmisk musikk, da Kongsberg har Energi-Mølla til dette. 7. Grensesnitt elektrofag For sterkstrøm ligger grensesnittet i framføring av stigeledninger til dimmerrom, kapasitet uttak minimum 250 KW. Dimmere er planlagt plassert i teknisk rom i 3. etasje bak hovedscenen. Til lydteknisk rom 20 KW, til biscenen med maks uttak 50 KW. I tillegg 63 A 400 v uttak i vestibyle. Strøm til ev. utearrangementer i parken kan løses med at det legges kabel fra TV-buss uttak ved sceneinngang og fra hovedforsyning for turnerigg på bakscenen. I tillegg skal det være mulighet for å legge ut 250 A 400 v fra powerlock i skap i helt spesielle anledninger, men ikke for samtidig bruk. 7.1. Følgende leveres av KKPE for hovedscenen 1. Tilrettelegging for fast teknikerplass med føringsveier / bokser osv.: a. Legges i forkant midt på fast balkong. Føringsveier løses med 7 stk 50 mm fra kabelbru i tak i bakvegg og under gulv fram til teknikerplass og avsluttes i boks med plass for 19 rack i opptrinn i første rekke bak teknikerplass. b. I tillegg strømforsyning til teknikerplass med 5 stk 16 A kurser og 1 stk 3x32 A 400 volt. 2. Faststrøm for turnebruk 2 stk 3x63 A (en på hver side av scenen) og 1stk 3x63 A på scenen (ikke samtidighet med maks. last på stigere til faste dimmere) og 1 stk 3x36 A på hver side av scenen. a. Plasseres midt på sidevegg scene 2 stk 3x63 A på V-side og 1 stk 63 A på H-side tilsvarende. b. I tillegg et alternativt uttak med 3x250A powerlock i skap. c. 35 stk. 16 A kurser for lys, røyk, div teknikk fast 230 volt med to doble stikkontakter på hver omkring scenen, på tekniske broer. Disse kursene er i tillegg til allmenn forsyning for normal drift av rom. De skal være koblet mot hovedforsyning for teknikk/ dimmere slik at alt kan slås av med en hovedbryter. d. Plassering av disse på scene, sidegallerier, teknisk bru, høyttalerposisjoner tak osv. Plassering skisseres på tegning seinere. 3. Allmennbelysning på scenen og over tekniske broer skal være arbeidslys i form lysrørarmaturer i rekker i tak og ev. på vegg. Skal oppfylle kravene til lys for arbeidsplasser, samt > 400 lux ved gulvet med tepperigg i normalposisjon. Plassering av armaturer må tilpasses riggløsning. 4. Plass i føringsveier / bruer / røranlegg for framføring av strøm og signalkabler m.m. Rikelig plass på broer mellom lydfordelingssentral/ patchrom for lyd og IT, teknikerplass og scenen. All kryssing mellom sterkstrøm og svakstrøm analoge signalkabler skal gjøres med tilnærmet 90 graders vinkel for å unngå støyoverføring. a. Hovedføringsveier for sterkstrøm i taket er minimum 600 mm broer på begge sider av og på tvers i begge ender (bakkant scene). Kan monteres horisontalt eller vertikalt. b. Egen føringsvei for svakstrøm, (data, signal m.m.)i 15 cm. skinne i min. 50 cm avstand fra skinne for sterkstrøm. c. I tillegg 2 stk 600 mm kabelbruer til hvert av tekniske rom for lys og lyd. Lysdimmere ( 4 rack) skal kunne plassers i teknisk rom bak hovedscenen. d. 6 uttaksbokser for lyd/miks/ AV. Uttaksbokser for 19 rack for lyd på begge sider av og midt bak på scenen og på begge sider av salen. Boksene plasseres innfelt i vegg ca. 50 cm. fra gulvet. Nedføringer utformes som 7 stk 50 mm rør ned til hver boks. Boksene skal utformes slik at kabler kan ligge ut i underkant også når boksene er lukket/ låste. (Avklares nærmere i forhold til løsninger for innervegger og romakustikk) e. 6 stk Uttaksbokser for 19 rack for lys. Boksene plasseres innfelt i vegg ca. 50 cm. fra gulvet. Nedføringer utformes som 7 stk 50 mm rør ned til hver boks. Boksene skal utformes slik at kabler 10

kan legges ut i underkant også når boksene er lukket/ låste. Totalt behov 6 bokser. (Avklares nærmere i forhold til løsninger for innervegger og romakustikk) 1. En på hver side av scenen 2. En på hver side av salen nær framkant av fast balkong 3. En på hver side tekniske broer. Plassering fastsettes seinere. f. Føringsveier (rør) i sidevegger og bakvegg for surroundlyd i storsal. Spikerslag/ feste for oppheng av surroundhøyttalere. Dette integreres i løsning for elektronisk akustisk regulering. g. 2 stk uttaksbokser midt bak i salen og i orkestergrav med 4 stk 16 A kurser for utlegg for PC-strøm og lignende i hver. h. Føringsveier for regianlegg og medhør/medsyn i garderober m.m. 5. Salslys, allmennbelysning, LED. Lyskilder må ha desentraliserte dimmere og kunne programmeres og dimmes kontinuerlig med god lyskvalitet fra 100 0 Lux. maks. 2700 grader Kelvin. Belysning ut over dette for konferanser m.m. ( min. 400 lux) kan løses med enklere lyskilder, men disse må også ha reint lys og ha rask tenning. Lys i sluser inn til salen skal dimmes sammen med salslys. Alt skal integreres over felles styring for lys via Cresteron eller tilsvarende. Styring og programmering leveres av SLLB-leverandør. 6. Strøm for teleskopamfi: 3. stk 16A trefas 400 v bak i salen under teleskopamfiene. 7. Tunghøresystem anskaffes av Kk/ MTK og baseres på radio / FM-løsning. Dette skal tilbys som en del av SLLB-AKU. 8. Strøm for digital kinomaskin m.m. i projektorboks for storsal 1 stk 3x32 A (trefase) 400 volt 6 stk 16 A kurser lyd + vanlig allmenn forsyning 16 A enfase Datakabling cat 6 og fiber Ventilasjon med direkte avtrekk fra projektor + kjøling. 7.2. Følgende leveres av KKPE for Bi- scene / kommunestyresal: Total kapasitet 50 KW. For lys skal benyttes 4 mobile dimerrack a 12 kurser som forsynes fra 63A 400 volt, alternativt overgang til LED-løsning. Faststrøm: 2 stk 63 A 400 volt trefas(en på hver side av scenen) (ikke samtidighet med maks. last på stigere til faste dimmere) a. Plasseres midt på sidevegg scene 1 stk 3x63 A V-side og 1 stk 63 A på H-side tilsvarende. b. 20 stk. 16 A kurser for lyd, lys, røyk, div. teknikk fast 220 volt med to doble stikkontakter på hver kurs langs gulvet omkring i salen og i tak. Detaljplasserring av disse skisseres på tegning seinere. Avblending glassvegg med 100% lystett motorisert løsning som også ivaretar akustiske behov. Salslys, allmennbelysning, LED. Lyskilder må ha desentraliserte dimmere og kunne programmeres og dimmes kontinuerlig med god lyskvalitet fra 150 0 Lux. maks. 2700 grader Kelvin. Belysning ut over dette for konferanser m.m. skal være på min. 400 lux og kan løses med enklere lyskilder, men disse må også ha reint lys og ha rask tenning. Lys i sluser inn til salen skal dimmes sammen med salslys. Alt skal integreres over felles styring for lys via Cresteron eller tilsvarende. Styring og programmering leveres av SLLB-leverandør. Tunghøresystem anskaffes av MTK og baseres på radio / FM-løsning. Dette skal tilbys som en del av SLLB-AKU. 11

8. Noen avtalte sjekkpunkter som er kritiske i forhold til andre fag 8.1. Ventilasjon og scene/teaterteknikk 1. Det skal være balansert ventilasjon mellom sal og scene, slik at scenerøyk holder seg rolig på scenen. Ventilasjon må utføres slik at det ikke gir konflikt i forhold til montering av scenetekstiler (blafring i tepper og redusert kapasitet på ventilasjon). 2. Kjølebehov pga. varme fra lys og teknisk utstyr (vurdert ut fra gjennomsnitt og samtidighet) a. Storsal: Avgitt effekt lys / utstyr scene: 50 KW. + 500 pers. Erfaring viser kjølebehov i slike saler. b. Maskinrom/ boks for kino: Ekstra avsug direkte fra kinomaskin (200 mm rør) min 1200 m 3 /time og min 4 kw kjøling. c. Biscene/ kommunestyresal: Lys og Lyd: 15 KW + 200 publikum. Erfaring viser kjølebehov i slike saler. d. Dimmerrom: Total varmeutvikling trolig i området 5 KW, kjøling nødvendig om rommet er lite. 9. Vedlegg til beskrivende dokument a. Tegninger ARK av plan og snitt som.pdf Drammen 11.02.2014 Rune Håndlykken Rådgiver kulturbygg Kulturhusplan DA 12