Rapport om arbeidsmarkedet Nummer 3 2005 Utviklingen på arbeidsmarkedet Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Nye yrkesvalhemma i 2004 Hvem har lange perioder som arbeidssøkere? Delvis sysselsatte hvem er de?
Arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, august 2005 0%-2% 2%-4% 4%-6% over 6 %
Innhold Utviklingen på arbeidsmarkedet................... 2 Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark............................ 10 Nye yrkesvalhemma i 2004.......................... 14 Hvem har lange perioder som arbeidssøkere?................................... 18 Delvis sysselsatt hvem er de?................... 25 Redaksjonen ble avsluttet onsdag 14. september 2005. Rapport om arbeidsmarkedet gis ut av Aetat Arbeidsdirektoratet. Rapport om arbeidsmarkedet er tilgjengelig på internett: www.aetat.no Tall og analyser Rapport om arbeidsmarkedet Bestilling kan foretas ved henvendelse til: Aetat Arbeidsdirektoratet Telefon: 23 35 24 00 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 1
Utviklingen på arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet har vært i bedring så langt i 2005. Dette har resultert i et lavere antall registrerte ledige arbeidssøkere innenfor de fleste yrker. Aetat forventer at den positive utviklingen på arbeidsmarkedet vil fortsette i resten av 2005 og 2006, noe som vil medføre en videre nedgang i antall registrerte ledige. I 2005 forventes et årsgjennomsnitt på 83.000 registrerte ledige og i 2006 forventes 73.000. Sammenlignet med Rapport om arbeidsmarkedet nr 2/2005 har Aetat ikke endret sine utsikter for arbeidsmarkedet i 2005. I 2006 derimot forventes en større etterspørsel etter arbeidskraft gjennom hele året. Prognosen for årsgjennomsnittet av helt ledige arbeidssøkere i 2006 har derfor blitt nedjustert med 4.000 personer. Figur 1 Utvikling i antallet helt ledige og summen av antall helt ledige og tiltaksdeltakere. Januar 2001 august 2005. 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 jan-02 apr-02 jul-02 okt-02 jan-03 apr-03 jul-03 okt-03 jan-04 apr-04 jul-04 okt-04 jan-05 apr-05 jul-05 Helt ledige Helt ledige og tiltaksdeltakere NEDGANG I ANTALL HELT LEDIGE ARBEIDSSØKERE Siden starten av 2004 har det vært nedgang i antall registrerte ledige. Ved utgangen av august i år var det 88.100 helt ledige arbeidssøkere (3,7%). Bedringen på arbeidsmarkedet har så langt i år resultert i 6.700 færre helt ledige arbeidssøkere, justert for normale sesongvariasjoner. I løpet av 2005 har nedgangen i helt ledige arbeidssøkere tiltatt. Samtidig som arbeidsledigheten har blitt lavere har også antall personer på arbeidsmarkedstiltak gått ned. Ved utgangen av august i år var det 8.200 personer på arbeidsmarkedstiltak. Justert for normale sesongvariasjoner har det vært en nedgang på vel 2.700 tiltaksdeltakere så langt i år. Tilgangen av ordinære arbeidssøkere har vært noe lavere i sommermånedene i år enn det som var tilfellet i de tre foregående månedene. Dette indikerer at det for tiden er færre som mister jobben, sammenlignet med tidligere i år. INTERNASJONAL UTVIKLING Veksten i USAs økonomi har vart siden våren 2003. Høy privat gjeldsbelastning og store underskudd på offentlige budsjetter må på sikt tvinge frem økt privat og offentlig sparing. For å stimulere til økt sparing i husholdningene har den amerikanske sentralbanken fortsatt å øke renten gjennom 2005. Til tross for dette har husholdningene opprettholdt konsumet på et høyt nivå. Dette bidro sterkt til at veksten i Bruttonasjonalproduktet (BNP) for andre kvartal var noe høyere enn ventet. Tidligere har det vært ventet at det skulle komme et vendepunkt i USAs økonomi sommeren 2005. Det ser nå ut til at vendepunktet først vil inntreffe mot slutten av året. Den siste tiden har oljeprisen ligget opp mot 70 dollar fatet, noe som er en rekordhøy oljepris. Høy vekst i spesielt USA og Kina har i lengre tid bidratt til høy etterspørsel etter olje. I tillegg har også problemer med å produsere nok olje bidratt å heve prisen ytterligere på oljemarkedene. En fortsatt høy oljepris vil bidra til å dempe utviklingen i internasjonal økonomi. I Euroområdet viste BNP-tall for 2. kvartal 2005 på ny lav vekst, etter et foregående kvartal med et mer oppløftende tall. Både i Italia og Frankrike er veksten i økonomien lav. Veksten er også svak i Tyskland, til tross for at eksportveksten har forbedret seg. Spania skiller seg positivt ut med stabil vekst som er høyere enn i de andre eurolandene. I Sverige er det nå klare tegn til at økonomien er i bedring, etter flere år med negativ utvikling. Det ser også ut til at veksten i arbeidsledigheten har flatet ut. Kinas økonomi har i løpet av de siste årene vist sterk vekst, og Kina har ved siden av USA vært den sterkeste drivkraften bak det internasjonale oppsvinget. Veksten i Kinas økonomi er fremdeles sterk, men ikke lenger tiltagende. Etter svak vekst i 2004 har japansk økonomi så langt i år utviklet betydelig bedre. KONJUNKTURUTVIKLINGEN I NORGE I 2005 har norsk økonomi vært inne i en høykonjunktur. I årets to første kvartaler har det vært en vekst i 2 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Utviklingen på arbeidsmarkedet BNP på 4 prosent sammenlignet med samme periode i fjor, noe som er langt over trendvekst. Veksten i norsk økonomi de seneste årene har vært drevet av høyt konsum i husholdningene, høyt nivå på oljeinvesteringene og boliginvesteringer. Veksten i privat konsum tok seg noe opp i 2. kvartal, etter en mer moderat utvikling i årets første måneder. I fortsettelsen av 2005 forventes det en videreføring av den sterke utviklingen i konsumet. Når det gjelder 2006 er det flere forhold som nå trekker i retning av at veksten i norsk økonomi vil bli noe lavere enn i 2005. En mulig internasjonal konjunkturnedgang vil senke etterspørselen på norske eksportvarer. I løpet av 2006 vil også et eventuelt høyere rentenivå bidra til å dempe konsumet noe. På den annen side forventes det at oljeinvesteringene vil bli høye også til neste år. Dette vil bidra til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. LEDIGHETSUTVIKLING Ved utgangen av august i år utgjorde summen av helt ledige arbeidssøkere og ordinære tiltaksdeltakere 96.200. Nedgangen i arbeidsledigheten har vært sterkere så langt i år enn det som var tilfellet i fjor. I løpet av hele 2004 ble det 7.500 færre personer som var helt ledige arbeidssøkere eller var på ordinære arbeidsmarkedstiltak. Så langt i år viser sesongjusterte tall at tilsvarende størrelse har gått ned med 9.200 personer. Sett i sammenheng med at norsk Figur 2 Sesongjusterte månedstall. Sammenligning mellom AKU-ledighet og summen av helt ledige arbeidssøkere og ordinære tiltaksdeltakere målt ved Aetat. Januar 1989 august 2005. 250000 200000 150000 100000 50000 0 jan-89 jan-90 jan-91 jan-92 jan-93 jan-94 jan-95 jan-96 jan-97 jan-98 jan-99 jan-00 jan-01 jan-02 jan-03 jan-04 jan-05 økonomi i lengre tid har vært i en høykonjunktur, tolker Aetat nedgangen i summen av helt ledige og ordinære arbeidssøkere som at det har skjedd en klar forandring på arbeidsmarkedet så langt i 2005. Ved siden av Aetats registrerte ledige måles arbeidsledigheten også ved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelser (AKU). Figur 2 viser at fra 2004 til 2005 har vi hatt en periode med avvikende utvikling i de to målene. AKU-ledigheten har økt noe, mens antall registrerte ledige ved Aetat har gått ned. Over tid er det imidlertid godt samsvar i ledighetsutviklingen målt ved de to metodene. For en nærmere forklaring til hvorfor disse to målene på arbeidsledighet kan vise avvikende utvikling over korte perioder, vises det til et felles notat som er utarbeidet av Aetat og Statistisk sentralbyrå. 1 PROGNOSER Økonomiske forhold ligger til grunn for fortsatt nedgang i arbeidsledigheten i 2005. I 2005 forventer Aetat at årsgjennomsnittet for helt ledige arbeidssøkere vil ligge på 83.000. Dette utgjør om lag 3,5 prosent av arbeidstyrken. Siden Rapport om Arbeidsmarkedet nr 2/2005 er ikke utsiktene for utviklingen på arbeidsmarkedet endret. Prognosene for helt ledige arbeidssøkere i 2005 er imidlertid nedjustert med 2.000 personer, men dette skyldes at prognosene for personer for ordinære arbeidsmarkedstiltak er oppjustert med omtrent samme antall personer. Denne økningen i ordinære tiltaksdeltakere i inneværende år skyldes at vi nå legger til grunn den faktiske utviklingen for 1. halvår i år. For 2. halvår i år legger vi til grunn 12.000 personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak, noe som er i tråd med Revidert nasjonalbudsjett 2005. Rent beregningsteknisk viderefører vi det samme tiltaksnivået fra 2. halvår 2005 også i 2006. Vi forventer at nedgangen i arbeidsledigheten vil fortsette inn i 2006, noe som vil bidra til at årsgjennomsnittet for neste år blir betydelig lavere enn i inneværende år. Aetat forventer at det i årsgjennomsnitt vil være 73.000 (3,1 %) helt ledige arbeidssøkere i 2006. Sammenlignet med Rapport om Arbeidsmarkedet nr 2/2005 er dette en nedjustering på 4.000 personer. Nedjusteringen har sammenheng med at de økonomiske utsiktene for 2006 har bedret seg. I tillegg vil høy økonomisk aktivitet i 2005 ha en viss effekt på arbeidsmarkedet i 2006. Generelt reagerer arbeidsmarkedet tregt på konjunkturelle endringer. Summen av tiltaksdeltakere og helt ledige arbeidssøkere AKU-ledighet, 3 mnd glidende gj.snitt OG STATISTISK SENTRALBYRÅ 1 Dette notatet ble publisert på www.aetat.no den 6. september i år. Notatet heter «To mål for arbeidsledighet» og er tilgjengelig på www.aetat.no > Flere nyheter. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 3
Utviklingen på arbeidsmarkedet Aetat forventer at AKU-ledigheten vil utgjøre 4,5 prosent av arbeidsstyrken i årsgjennomsnitt i 2005. Så langt i år har AKU-ledigheten økt noe. Aetat forventer en nedgang i arbeidsledigheten i 2. halvår 2005, også målt i AKU-ledigheten. I 2006 forventes en nedgang i AKU-ledigheten som er lik nedgangen i helt ledige arbeidssøkere målt ved Aetat. Aetat forventer at sysselsettingsutviklingen målt ved AKU vil øke med 15.000 personer i 2005. Dette er en nedjustering på 8.000 personer sammenlignet med forrige Rapport om arbeidsmarkedet. Nedjusteringen har sammenheng med at sysselsettingsutviklingen målt ved AKU har vært betydelig svakere i 1. halvår enn det som tidligere ble lagt til grunn. I 2. halvår forventer vi imidlertid at AKU-sysselsettingen vil øke betydelig. Prognosene for sysselsettingsutviklingen i 2006 er holdt uendret fra Rapport om arbeidsmarkedet nr 2/05. VEKST I SYSSELSETTINGEN SÅ LANGT I ÅR Ifølge Statistisk sentralbyrå sin månedlige arbeidskraftundersøkelse har utviklingen i sysselsettingen vært svak så langt i 2005, justert for normale sesongvariasjoner. 2 Den samme undersøkelsen viser også svak utvikling i det sesongjusterte arbeidstilbudet så langt i 2005. Dette til tross for at det i samme periode har vært en betydelig økning i personer i arbeidsfør alder. Norsk økonomi har så langt i 2005 vært i oppgang, og forholdene har ligget til rette for både økt sysselsetting og økt tilbud på arbeidskraft. Arbeidskraftundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse og målinger vil være beheftet med en viss usikkerhet. Også foreløpige tall fra Nasjonalregnskapet viser en svak utvikling i sysselsettingen i 1. halvår 2005. Arbeidskraftundersøkelsen omfatter kun personer som er bosatt i landet. Ettersom mange utenlandske personer som tar midlertidig arbeid i Norge ikke er bosatt i landet, omfatter Arbeidskraftundersøkelsen bare delvis utenlandske personer som tar midlertidig arbeid. Dette er en av hovedårsakene til at undersøkelsen ikke har avdekket en økning i antall sysselsatte og tilbudet på arbeidskraft. Ifølge registerbasert sysselsettingstall fra Statistisk sentralbyrå er det grunn til å tro at et økende antall personer fra de nye EU-landene tar midlertidig arbeid i Norge. I 4. kvartal 2004 var det 10.800 personer fra de nye EU-landene som arbeidet i Norge. Dette er en økning på 3.400 personer fra 4. kvartal 2003. Heller ikke denne sysselsettingsstatistikken viser et fullstendig anslag på den faktiske bruken av 2 Statistisk sentralbyrå produserer tre forskjellige sysselsettingstall: Arbeidskraftundersøkelser, Nasjonalregnskapstall og Registerbasert sysselsettingsstatistikk. For en nærmere beskrivelse av disse tre kildene vises det til artikkelen «Flest nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark» som er i presentert i denne rapporten. Tabell 1 Aetats anslag for registrerte helt ledige i 2005 og 2006. Forutsetninger om tiltaksnivået i 2005 og 2006. Faktiske tall for 2004. 2004 2005 2006 Helt ledige, antall personer 91.563 83.000 73.000 Helt ledige målt i prosent av arbeidstyrken 3,9 % 3,5 % 3,0 % Tiltaksplasser (ordinære arbeidssøkere) 16.958 14.400 12.000 Arbeidsledige, AKU, i prosent av arbeidsstyrken 4,5 % 4,5 % 4,0 % OG STATISTISK SENTRALBYRÅ Tabell 2. Endringer i arbeidsstyrke, sysselsetting og registrert ledighet fra året før. 2004 2005 2006 Arbeidsstyrke (AKU) +7.000 +15.000 +17.000 Sysselsatte (AKU) +7.000 +15.000 +27.000 AKU arbeidsledige -1.000 - -10.000 Registrerte helt ledige ( Aetat) -1.067-9.000-10.000 OG STATISTISK SENTRALBYRÅ 4 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Utviklingen på arbeidsmarkedet midlertidig arbeidskraft fra utlandet. Spesielt gjelder dette utenlandske personer med arbeidsforhold av meget kort varighet, utenlandske personer som er selvstendig næringsdrivende som opererer i Norge og bedrifter som underrapporterer om bruk av utenlandsk arbeidskraft. Figur 3 Sysselsettingen fordelt etter næringer i perioden 1. halvår 2003 til 1. halvår 2005. Antall personer. Nasjonalregnskapet. Helse og sosiale tjenester Varehandel Eiendomsdrift/forr.messig tj.yting Andre sosiale og pers. tjenester Bygg og anlegg Hotell og restaurant Bergverksdrift og utv. av olje og gass Undervisning Kraft- og vannforsyning Finans/tjenesteyting Transport Kommunikasjon Offentlig forvaltning Jordbruk,skogbruk og fiske Industri -12700 Helse og sosiale tjenester Varehandel Industri Eiendomsdrift/forr.messig tj.yting Undervisning Offentlig forvaltning Transport Bygg og anlegg Andre sosiale og og pers. tjenester Jordbruk, skogbruk og fiske Hotell og restaurant Finans/tjenesteyting Kommunikasjon Bergverksdrift og utv. av olje og gass Kraft- og vannforsyning -3300-3800 -5400-1300 -3000 9.000 FLERE SYSSELSATTE INNEN EIENDOMSDRIFT OG FORRETNINGSMESSIG TJENESTEYTING SIDEN 2003 De to siste årene har norsk økonomi vært i en oppgangskonjunktur. Dette har resultert økt sysselsetting og redusert arbeidsledighet. Ifølge nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå har sysselsettingen økt med 11.000 personer fra 1. halvår 2003 til 1. halvår 2005. Denne økningen er moderat, ettersom sysselsettingstapet siden forrige konjunkturtopp fremdeles ikke er hentet inn. Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen var sysselsettingsandelen av befolkningen i arbeidsfør alder på en historisk topp i 1. halvår 2002 (70,8%). Til sammenligning var tilsvarende andel betydelig lavere i 1. halvår i år (68,7%). Dersom vi i 2. kvartal 2005 hadde hatt en sysselsettingsandel tilsvarende det som var tilfellet i 2. kvartal 2002 ville det i vært mellom 60.000 og 70.000 flere sysselsatte enn det er i dag. Selv om den totale sysselsettingen de siste par årene har vist en svak utvikling, har det innen de enkelte næringene vært store endringer. Sysselsettingen i bedrifter innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har økt med nesten 9.000 personer de to siste årene. Også i virksomheter innen næringene helse og sosiale tjenester har veksten vært omtrent 9.000 i samme periode. Målt i antall sysselsatte er dette to av de største næringene. I løpet av de siste 15 årene har dette også vært næringene med klart sterkest sysselsettingsvekst. Utviklingen i de siste to årene må derfor ses i sammenheng med en videreføring av en lengre trend. Innen helse og sosiale tjenester kan den sterke sysselsettingsveksten de siste 20 30 årene forklares med en jevn utbygging av offentlige helsetjenester, samt oppstart av private foretak innen denne næringen. Når det gjelder bedrifter innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting er trenden et resultat av økende behov for å sette ut deler av produksjonsprosessen til eksterne firmaer. Dette gjelder både privat produksjon av varer og tjenester, men også privat produksjon av tjenester som tidligere var offentlig produsert. Den siste høykonjunkturen har i tillegg bidratt til å øke behovet for arbeidskraft innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting. Ifølge registerbasert sysselsettingsstatiststikk fra Statistisk sentralbyrå har omfanget av midlertidig import av arbeidskraft vært større innen denne næringen enn andre næringer. Dette trekker i retning av at den konjunkturrelaterte sysselsettingsveksten innen eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting har vært større en det tallgrunnlaget i figur 3 viser. 800 600 200 200 5100 4900 8600 8500 11800-15000 -10000-5000 0 5000 10000 15000 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Figur 4 Sysselsettingen fordelt etter næringer i 1. halvår 2005. Antall 1000 personer. Nasjonalregnskapet. 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 5
Utviklingen på arbeidsmarkedet I løpet av den siste oppgangskonjunkturen har aktiviteten innen varehandelsbedriftene og bygge- og anleggsbedriftene vært økende. Dette har resultert i at sysselsettingen har økt med henholdsvis 9.000 og 5.000 personer fra 1. halvår 2003 til 1. halvår 2005. Bedrifter innenfor blant annet bygge- og anleggsnæringen benytter en betydelig andel utenlandsk arbeidskraft i arbeidsstokken som ikke teller med i tallgrunnlaget som presenteres i figur 4. Dette trekker i retning av at den faktiske sysselsettingsveksten har vært større enn det som fremgår av figur 3. Også næringen sosiale og personlige tjenester skiller seg ut med en betydelig sysselsettingsvekst i samme periode. 13.000 FÆRRE SYSSELSATTE I INDUSTRIEN I LØPET AV 2 ÅR Det største tapet av arbeidsplasser har funnet sted innen industrien. Fra 1. halvår 2003 til 1. halvår 2005 er det blitt nesten 13.000 færre sysselsatte innen industrien. En stor del av arbeidsplassene som forsvant i starten av dette tiåret ser ut til å ha forsvunnet for godt. Dette som følge av at enkelte industribedrifter har mistet markedsandeler, andre har flyttet produksjonen til utlandet, men også at en del industribedrifter har effektivisert produksjonsprosessen. Det har også vært et sysselsettingstap innen jordbruk, skogbruk og fiske. I løpet av perioden fra 1. halvår 2003 til 1. halvår 2005 er det over 5.000 færre personer som er sysselsatt i disse næringene. Denne utviklingen er imidlertid en videreføring av en jevn nedgang som har vært omtrent uendret de siste 15 årene. Som en følge av dette er den prosentvise nedgangen betydelig større nå enn den var for 10 15 år siden. På den annen side er innslaget av midlertidig bruk av utenlandsk arbeidskraft større innen jordbruk, skogbruk og fiske enn det som er vanlig for andre næringer. Dette trekker i retning av at de siste års sysselsettingsnedgang ikke er like omfattende som figur 3 viser. Også innenfor offentlig forvaltning viser figur 3 at det blitt færre sysselsatte. Dette er et resultat av en ønsket politikk med et forsvar som teller færre personer enn tidligere, og et offentlig byråkrati som sysselsetter færre personer. UTVIKLINGEN I REGISTRERTE ARBEIDS- SØKERE Figur 5 Prosentvis endring i ledigheten, etter fylke. August 2004 august 2005. I alt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold -25,0 % -20,0 % -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % Figur 6 Ledigheten målt i prosent av arbeidstyrken, etter fylke. August 2005. I alt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % Arbeidsledigheten er på vei ned i alle fylker Utviklingen i summen av helt ledige og ordinære tiltaksdeltakere viser nå en nedadgående trend i alle landets fylker. Sammenlignet med august i fjor har arbeidsledigheten avtatt mest i Telemark og Agderfylkene, en nedgang på rundt 20 prosent i disse fylkene. Også fylkene på nordvestlandet har hatt en betydelig nedgang i ledigheten sammenlignet med i fjor. Utviklingen på Sørlandet, Telemark og Nord- 6 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Utviklingen på arbeidsmarkedet vestlandet må ses i sammenheng med en økt aktivitet innenfor industrinæringen. På Østlandet skiller Oslo seg ut med en klar nedgang i ledigheten sammenlignet med august i fjor (15%). Oslo har lenge vært ett av fylkene med høyest arbeidsledighet målt i prosent av arbeidstyrken. Ved utgangen av august var ledigheten fremdeles høy i hovedstaden (4,6%). Arbeidsledigheten går ned over hele landet med unntak av Hordaland, når arbeidsledigheten ved utgangen av august 2005 sammenlignes med samme måned i fjor. I Hordaland har imidlertid antall ordinære tiltaksdeltakere gått sterkt ned det siste året. Samtidig viser sesongjusterte tall for summen av helt ledige og tiltaksdeltakere at denne indikatoren går ned i Hordaland. Ved utgangen av august var arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidstyrken er lavest i Sogn og Fjordane (2,6%) og Oppland (2,6%), mens ledigheten er høyest i Finnmark (5,7%) og Nordland (4,8%). Ledighet på vei ned innenfor helse, pleie og omsorg Konjunkturoppgangen i norsk økonomi har blitt drevet av et høyt konsum, internasjonal oppgang og store investeringer i petroleumssektoren. Dette har resultert i en bred konjunkturoppgang, og de fleste yrkesgrupper er nå forbundet med nedgang i arbeidsledigheten. Tidligere i år var det tegn til at ledigheten ikke avtok innen helse, pleie og omsorg. Dette må ses i sammenheng med svak kommuneøkonomi. I løpet av de siste månedene har imidlertid ledigheten avtatt også innen helse, pleie og omsorg blant annet fordi kommuneøkonomien har forbedret seg. Arbeidsledigheten utgjør 2,4 prosent av arbeidstyrken for denne yrkesgruppen, noe som er betydelig lavere enn det som er tilfellet for alle yrkesgruppene sett under ett (3,7%). I likhet med helse, pleie og omsorg er ledigheten på vei nedover innenfor andre typiske offentlige yrker som undervisningsarbeid; og administrativt og humanistisk arbeid. Dette er begge yrker som over lengre tid har hatt nedgang i arbeidsledigheten. Figur 8 viser at arbeidsledigheten målt i prosent av arbeidsstyrken er lav innenfor både undervisningsarbeid (2,5%) og administrativt og humanistisk arbeid (2,8%). Varekonsumindeksen per juni 2005 viste svak oppgang fra måneden før. Privat konsum har så langt i år holdt seg på et høyt nivå. Dette er en viktig årsak til at også sysselsettingsveksten har vært sterk innenfor varehandelsnæringen så langt i år. På tross av dette har personer med yrkesbakgrunn fra handelsarbeid vært en av få yrkesgrupper som i starten av Figur 7a Utvikling i summen av helt ledige arbeidssøkere og ordinære tiltaksdeltakere innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Sesongjusterte tall. Januar 2004- august 2005. Januar 2004=100. 120 Figur 7b Utvikling i summen av helt ledige arbeidssøkere og ordinære tiltaksdeltakere innenfor yrkesgrupper (yrkesbakgrunn). Sesongjusterte tall. Januar 2004- august 2005. Januar 2004=100. 120 110 110 100 100 90 90 80 80 70 60 70 60 jan-04 feb-04 mar-04 apr-04 mai-04 jun-04 jul-04 aug-04 sep-04 okt-04 nov-04 des-04 jan-05 feb-05 mar-05 apr-05 mai-05 jun-05 jul-05 aug-05 jan-04 feb-04 mar-04 apr-04 mai-04 jun-04 jul-04 aug-04 sep-04 okt-04 nov-04 des-04 jan-05 feb-05 mar-05 apr-05 mai-05 jun-05 jul-05 aug-05 Industriarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Merkantile yrker Naturvitenskapelige yrker Transportarbeid Undervisningsarbeid Administrativt og humanistisk arbeid Annet servicearbeid Bygge- og anleggsarbeid Handelsarbeid Helse, pleie og omsorg Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 7
Utviklingen på arbeidsmarkedet 2005 opplevde oppgang i arbeidsledigheten. Dette må ses i sammenheng med at personer som tidligere arbeidet innenfor andre yrker har tatt arbeid innen handelsarbeid. Figur 7b viser imidlertid at i løpet av de siste månedene har det også blitt færre helt ledige arbeidssøkere med yrkesbakgrunn fra handelsarbeid. Handelsarbeid er en av yrkesgruppene med høyest arbeidsledighet målt i prosent av arbeidstyrken (4,5%) Nedgangen i ledigheten innen industriyrkene har fortsatt i 2005. Målt i prosent av arbeidstyrken var arbeidsledigheten ved utgangen av august på 4,5 prosent. Dette er nesten like lavt som før konjunkturnedgangen inntraff og arbeidsledigheten begynte å stige i 2001. Siden den gang har det blitt færre arbeidsledige, men også færre sysselsatte innen industrien. Nasjonalregnskapstall viser at industrien har mistet i underkant av 30.000 arbeidsplasser siden 2001. Vi vil ikke i denne konjunkturoppgangen komme tilbake til sysselsettingsnivået i industrien som var tilfellet før konjunkturnedgangen. Den reduserte arbeidsledighet innen industrien så langt i år skyldes blant annet kraftig vekst i oljeinvesteringene. Bedriftenes anslag for oljeinvesteringer i 2005 er rekordhøye. Statstisk sentralbyrå sin ordrestatistikk for industrien lå i 2. kvartal 2005 fortsatt på et høyt nivå. Når det gjelder industriens fremtidsutsikter for 3. kvartal 2005 viste Statistisk sentralbyrå sitt konjunkturbarometer en nedgang sammenlignet med forrige kvartal. I forhold til historiske målinger er likevel optimismen stor. Også Aetats bedriftsundersøkelse som ble gjennomført i overgangen mellom 1. og 2. kvartal i år, viser at industribedriftene var optimistiske med tanke på det kommende året. Figur 8 Ledighetsnivå målt i prosent av arbeidsstyrken, etter yrkesbakgrunn. August 2005. I alt Naturvitenskapelige yrker Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisningsarbeid Adm. og humanistisk arbeid Helse, pleie og omsorg Merkantile yrker Bygge- og anleggsarbeid Transportarbeid Industriarbeid Handelsarbeid Annet servicearbeid 0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % Innenfor bygg og anlegg har ledigheten gått ned de siste månedene. Statistisk sentralbyrås tall over igangsatte boligprosjekter viser fortsatt høy aktivitet, men veksten har flatet tydelig ut i løpet av 2005. Ordrestatistikken for bygg og anlegg viste i 1. kvartal at nye ordrer og ordrereserver øker sammenlignet med ett år tidligere. Økt aktivitet innen bygg og anlegg og industrien har også bidratt til betydelig nedgang i ledigheten innenfor naturvitenskapelige yrker. Nedgang i ledigheten innenfor alle utdanningsgrupper Sammenlignet med august 2004 har arbeidsledigheten falt prosentvis like mye innenfor alle utdanningsgruppene. Dette har sammenheng med at arbeidsledigheten faller innenfor de fleste yrkesgrupper. Tilbake i 2002 steg arbeidsledigheten relativt sett mer blant personer med høyere utdannelse. Det ser derfor ut til at konjunkturoppgangen nå treffer noe bredere enn det som var tilfellet ved konjunkturnedgangen. SVAK ØKNING I ANTALL NYE STILLINGER ANNONSERT I MEDIA Det har vært en svak stigning i annonserte stillinger i media gjennom 2005, med noen enkeltstående måneder med nedgang. Utviklingen i nye ledige stillinger som utlyses i aviser og tidskrifter indiker at bedriftene ikke etterspør vesentlig mer arbeidskraft nå enn for et halvt år siden. Når det gjelder vurderinger av konjunkturutviklingen velger Aetat å ikke legge for stor vekt på utviklingen i tilgangen av ledige stillinger. De fleste anset- Figur 9 Endring i antall helt ledige arbeidssøkere i perioden august 2004 til august 2005, etter utdanningsnivå. I alt Høyere utdanning, over 4 år Høyere utdanning, inntil 4 år Videregående avsluttet utdanning Videregående skole, GK og VKI Grunnskole -12 % -10 % -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 8 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Utviklingen på arbeidsmarkedet Figur 10 Tilgang ledige stillinger annonsert i media per virkedag. Sesongjustert og glattet for trend. Figur 11 Antall yrkeshemmede arbeidssøkere. Sesongjusterte tall. Januar 1997 august 2005. 1200 1000 800 600 400 200 0 jan-00 apr-00 jul-00 okt-00 jan-01 apr-01 jul-01 okt-01 jan-02 apr-02 jul-02 okt-02 jan-03 apr-03 jul-03 okt-03 jan-04 apr-04 jul-04 okt-04 jan-05 apr-05 jul-05 120000 100000 80000 60000 40000 20000 0 jan-97 jul-97 jan-98 jul-98 jan-99 jul-99 jan-00 jul-00 jan-01 jul-01 jan-02 jul-02 jan-03 jul-03 jan-04 jul-04 jan-05 jul-05 telser gjennomføres uten at stillingen har blitt lyst ut i tidskrifter og aviser. NEDGANG I ANTALL YRKESHEMMEDE I 2006 Ved utgangen av august var det 91.000 yrkeshemmede arbeidssøkere. Justert for normale sesongvariasjoner har antall yrkeshemmede personer falt med 3.000 siden utgangen av april i år. Dette innebærer en klar endring i den trendmessige utviklingen. Antall yrkeshemmede har steget tilnærmet uavbrutt siden overgangen til inneværende tiår (figur 11). Årsakene til de siste måneders nedgang i antallet yrkeshemmede arbeidssøkere må ses i sammenheng med endringer i saksbehandlingsrutinene og at sykefraværet i arbeidsstokken er på vei nedover. Endringene i saksbehandlingsrutinene har ført til forbedret kvalitet på avregistreringer av yrkeshemmede arbeidssøkere som ikke lenger mottar service fra Aetat. Disse forbedringene har medført en fiktiv nedgang i tallet på yrkeshemmede arbeidssøkere på om lag 3.000 personer i løpet av perioden mars til juli 2005. Endringene i saksbehandlingsrutinene har ikke hatt noen effekt på antallet yrkeshemmede i tiltak og på antallet helt ledige arbeidssøkere. Tall fra Rikstrygdeverket viser nedgang i antall personer som starter langvarig sykefravær. Dette momentet førte til en viss nedgang i tilgangen av yrkeshemmede i allerede i 1. halvår 2005. Aetat forventer imidlertid at denne effekten vil bli sterkere i 2006. Aetat sine prognoser for årsgjennomsnittet av yrkeshemmede arbeidssøkere er 94.000 i 2005 og 94.000 til neste år. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 9
Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark AV TORMOD REIERSEN SAMMENDRAG Sysselsettingen i Norge økte med 14.000 personer, eller 0,6 prosent, i løpet av perioden 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Vest-Agder og Hedmark hadde den sterkeste prosentvise veksten i sysselsettingen med henholdsvis 2,1 og 1,8 prosent. Flest nye arbeidsplasser målt i absolutte tall kom det i Rogaland og Akershus med henholdsvis 3.000 og 2.600 flere arbeidsplasser. Av disse fire nevnte fylkene var det særlig Vest-Agder og Rogaland som også hadde stor nedgang i arbeidsledigheten i perioden. Vest-Agder hadde god vekst i sysselsettingen innenfor helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift, varehandel, hotell og restaurant og industrien. I Hedmark ble det skapt mange nye arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift og bygge- og anleggsvirksomhet. Sogn og Fjordane hadde størst nedgang i sysselsettingen. I dette fylket forsvant det mange arbeidsplasser i industrien og i primærnæringene. I Oslo gikk sysselsettingen litt ned, mens nabofylket Akershus hadde relativt stor vekst i sysselsettingen med 2.700 flere arbeidsplasser. Mye av forskjellen i utviklingen mellom Oslo og Akershus skyldes at det forsvant 800 arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift i Oslo, mens det oppstod omtrent like mange nye arbeidsplasser i denne næringen i Akershus. Oslo er det fylket i landet med høyest differanse mellom pendling inn i fylket og pendling ut av fylket. De siste årene har imidlertid innpendlingen fra nabofylkene avtatt og utpendlingen økt. STØRST VEKST INNENFOR TJENESTER I denne artikkelen gir vi en beskrivelse av sysselsettingsutviklingen fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 innenfor fylker og næringer. De fylkesvise sysselsettingstallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås (SSB) registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Tabeller følger i vedlegget. Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 økte sysselsettingen med 14.000 personer eller 0,6 prosent. Veksten i sysselsettingen var relativt moderat på et tidspunkt da norsk økonomi allerede hadde vært inne i en oppgangskonjunktur i halvannet år. Figur 1 viser at veksten i sysselsettingen var sterkest innenfor «andre» sosiale og personlige tjenester, helse- og Figur 1 Prosentvis endring i den registrerte sysselsettingen fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Fordelt på næringer. 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % -2,0 % -4,0 % Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken omfatter personer mellom 16 og 74 år som har utført arbeid av minst en times varighet i referanseuken, eller som var midlertidig fraværende fra slikt arbeid. Data for den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er basert på flere ulike registre og den gjennomføres årlig pr. fjerde kvartal. Vi viser til Statistisk sentralbyrås sider på www.ssb.no for en nærmere beskrivelse av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Statistisk sentralbyrå offentliggjør også statistikk over sysselsatte i henhold til arbeidskraftundersøkelsene og Nasjonalregnskapstall. Noe avvik mellom de ulike statistikkene skyldes at det benyttes noe forskjellige kilder og definisjoner i de ulike statistikkene. -6,0 % -8,0 % Jordbruk, skogbruk og fiske Industri, bergv., olje- og gassutv. Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport og kommunikasjon Finansiell tjenesteyting Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt I alt KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ 10 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark sosialtjenester og forretningsmessig tjenesteyting/ eiendomsdrift. I antall personer utgjorde veksten innenfor disse næringene henholdsvis 3.600, 6.500 og 12.300 personer, se tabell 1. Innenfor offentlig, administrasjon og forsvar, primærnæringene og industrien var det nedgang i sysselsettingen. Figur 2 Prosentvis endring i den registrerte sysselsettingen fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Fordelt på fylker. Arbeidssted. 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % -0,5 % -1,0 % -1,5 % STERKEST SYSSELSETTINGSVEKST I VEST-AGDER I figur 2 viser vi den prosentvise endring i sysselsettingen fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 etter arbeidsstedsfylke. Vest-Agder og Hedmark hadde den sterkeste prosentvise veksten i sysselsettingen. Den absolutte veksten var størst i Rogaland og Akershus med henholdsvis 3.000 og 2.600 flere arbeidsplasser. Av disse fylkene var det Vest-Agder og Rogaland som hadde størst nedgang i arbeidsledigheten i perioden. Vest-Agder hadde stor vekst i sysselsettingen innenfor blant annet helse- og sosialtjenester, andre sosiale og personlige tjenester, forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift, varehandel, hotell og restaurant og industrien. I Hedmark ble det skapt mange nye arbeidsplasser i helse- og sosialtjenester, forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift og bygge- og anleggsvirksomhet. I Rogaland var veksten særlig stor i blant annet bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting/eiendomsdrift, helse- og sosialtjenester og andre sosiale og personlige tjenester. Sogn og Fjordane hadde størst nedgang i sysselsettingen. I dette fylket forsvant det mange arbeidsplasser i industrien og i primærnæringene i perioden fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Vi merker oss også at det var en liten nedgang i sysselsettingen i Oslo, mens nabofylket Akershus som på mange måter er en del av det samme arbeidsmarkedet, hadde relativt stor vekst i sysselsettingen med 2.700 flere arbeidsplasser. Mye av forskjellen i utviklingen mellom Oslo og Akershus skyldes at det forsvant 800 arbeidsplasser i forretningsmessig tjenesteyting/ eiendomsdrift i Oslo, mens det oppstod det tilsvarende antallet i denne næringen i Akershus. FÆRRE PENDLER TIL OSLO I tabell 2 har vi sett på sysselsatte etter arbeidssted, det vil si det fylket arbeidsplassen befinner seg. Forskjellen mellom sysselsatte etter arbeidssted og sysselsatte etter bosted sier noe om netto innpendling til et fylke, se tabell 3 og 4. Oslo har en netto innpendling på hele 110.000 personer, det vil si det jobber om lag 110.000 flere personer i byen enn antall sysselsatte personer som er bosatt i byen. Ved siden av Oslo er det kun Sør-Trøndelag som har netto innpendling til fylket. Pendligsstrømmene baserer seg på bosted i henhold til Folkeregisteret. Særlig vil en del studenter oppholde seg i et annet fylke enn de er registrert bosatt i Folkeregisteret. Dette kan innebære at pendlingen til for eksempel Oslo blir noe overvurdert. Oslo hadde nedgang i sysselsettingen målt etter arbeidssted. Samtidig var det vekst i sysselsettingen etter bosted i fylket. Tabell 3 og 4 viser at utpendlingen fra fylket har økt med 2.300 personer mens innpendlingen er redusert med 2.200 personer fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Netto innpendling til Oslo er dermed redusert med 4.400 personer i denne perioden. Tabell 3 viser at særlig Akershus, men også de fleste øvrige fylker som er lokalisert i nærheten av Oslo, har fått redusert utpendling og økt innpendling i perioden. Mindre pendling til Oslo er et utrykk for at arbeidsplasser i større grad blir lokalisert i nabofylkene og at befolkningsveksten målt i både prosentvise og absolutte endringer var større i Oslo enn i noe annet fylke i 2004. Sett over perioden 4. kvartal 2000 til 4. kvartal 2004 blir tendensen enda klarere. På disse fire årene er netto innpendling til Oslo redusert med nesten 30.000 personer. Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark I alt KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 11
Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark TABELLVEDLEGG Tabell 1 Antall registrerte sysselsatte pr. 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. Fordelt på næringsområder. 2003 2004 Endring Prosentvis 2003-2004 endring Jordbruk, skogbruk og fiske 84 388 79 950-4 438-5,3 % Industri, bergv., olje- og gassutv. 301 494 296 316-5 178-1,7 % Kraft- og vannforsyning 15 446 15 728 282 1,8 % Bygge- og anleggsvirksomhet 148 866 151 588 2 722 1,8 % Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet 413 112 419 534 6 422 1,6 % Transport og kommunikasjon 158 852 156 320-2 532-1,6 % Finansiell tjenesteyting 45 263 45 096-167 -0,4 % Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift 224 916 231 383 6 467 2,9 % Off.adm. og forsvar, sosialforsikr. 163 152 157 734-5 418-3,3 % Undervisning 184 425 185 400 975 0,5 % Helse- og sosialtjenester 418 096 430 346 12 250 2,9 % Andre sosiale og personlige tjenester 87 873 91 431 3 558 4,0 % Uoppgitt 14 117 13 174-943 -6,7 % I alt 2 260 000 2 274 000 14 000 0,6 % KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Tabell 2 Antall registrerte sysselsatte pr. 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004 etter arbeidssted. Fordelt på fylke. 4. kvartal 4. kvartal Endring Prosentvis 2003 2004 2003-2004 endring Østfold 108 961 108 755-206 -0,2 % Akershus 213 494 216 132 2 638 1,2 % Oslo 383 367 383 290-77 0,0 % Hedmark 80 449 81 867 1 418 1,8 % Oppland 83 510 83 187-323 -0,4 % Buskerud 109 071 109 910 839 0,8 % Vestfold 94 317 95 304 987 1,0 % Telemark 72 295 72 344 49 0,1 % Aust-Agder 42 588 43 145 557 1,3 % Vest-Agder 74 102 75 650 1 548 2,1 % Rogaland 189 732 192 822 3 090 1,6 % Hordaland 214 321 216 518 2 197 1,0 % Sogn og Fjordane 52 097 51 582-515 -1,0 % Møre og Romsdal 114 411 114 616 205 0,2 % Sør-Trøndelag 137 519 138 387 868 0,6 % Nord-Trøndelag 55 962 56 608 646 1,2 % Nordland 108 195 107 948-247 -0,2 % Troms 75 784 75 617-167 -0,2 % Finnmark 33 778 33 962 184 0,5 % Svalbard, Jan Mayen og Kontinentalssokkelen 16 047 16 356 309 1,9 % I alt 2 260 000 2 274 000 14 000 0,6 % KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ 12 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Sterkest vekst i antall nye arbeidsplasser i Vest-Agder og Hedmark Tabell 3 Pendlingsstrømmer i 4. kvartal 2003 og 4. kvartal 2004. Fordelt på fylker. 2003 2004 Personer Personer Netto Personer Personer Netto som pendler som pendler innpendling som pendler som pendler innpendling inn i regionen ut av regionen inn i regionen ut av regionen Østfold 5 438 19 166-13 728 5 485 19 361-13 876 Akershus 64 145 103 401-39 256 65 543 102 644-37 101 Oslo 153 829 39 614 114 215 151 546 41 770 109 776 Hedmark 4 734 13 403-8 669 4 991 12 904-7 913 Oppland 5 538 13 212-7 674 5 815 13 193-7 378 Buskerud 13 998 27 596-13 598 14 633 27 457-12 824 Vestfold 5 801 15 877-10 076 6 292 16 116-9 824 Telemark 3 650 8 677-5 027 3 842 8 868-5 026 Aust-Agder 2 247 7 554-5 307 2 370 7 615-5 245 Vest-Agder 5 672 7 162-1 490 5 825 6 985-1 160 Rogaland 9 894 13 718-3 824 10 036 13 955-3 919 Hordaland 11 356 16 152-4 796 11 369 16 373-5 004 Sogn og Fjordane 2 337 4 354-2 017 2 296 4 562-2 266 Møre og Romsdal 3 083 8 762-5 679 3 242 8 987-5 745 Sør-Trøndelag 12 750 9 835 2 915 12 787 10 115 2 672 Nord-Trøndelag 2 675 7 920-5 245 2 929 7 807-4 878 Nordland 3 410 7 530-4 120 3 467 7 486-4 019 Troms 3 984 4 992-1 008 3 932 4 985-1 053 Finnmark 1 197 2 860-1 663 1 258 2 831-1 573 Svalbard og Jan Mayen 1 135 0 1 135 1 144 0 1 144 Kontinentalsokkelen 14 912 0 14 912 15 212 0 15 212 Riket 0 0 0 0 0 0 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Tabell 4 Endring i pendlingsstrømmene fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004. Endring 2003-2004 Endring 2003-2004 Endring 2003-2004 Personer som pendler inn i regionen Personer som pendler ut av regionen Nettoinnpendling Østfold 47 195-148 Akershus 1 398-757 2 155 Oslo -2 283 2 156-4 439 Hedmark 257-499 756 Oppland 277-19 296 Buskerud 635-139 774 Vestfold 491 239 252 Telemark 192 191 1 Aust-Agder 123 61 62 Vest-Agder 153-177 330 Rogaland 142 237-95 Hordaland 13 221-208 Sogn og Fjordane -41 208-249 Møre og Romsdal 159 225-66 Sør-Trøndelag 37 280-243 Nord-Trøndelag 254-113 367 Nordland 57-44 101 Troms -52-7 -45 Finnmark 61-29 90 Svalbard og Jan Mayen 9 0 9 Kontinentalsokkelen 300 0 300 Riket 0 0 0 KILDE: STATISTISK SENTRALBYRÅ Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 13
Nye yrkesvalhemma i 2004 AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG I løpet av 2004 kom det 53.000 nye yrkesvalhemma til Aetat. Dette svarer til ein auke på 35 prosent i høve til året før. Auken i tilgangen var sterkast i 3 kvartal. Den kraftige auken i tilgangen av nye yrkesvalhemma skuldast endringar i regelverket på attføringsfeltet og endringar i oppfølgingsarbeidet med sjukmelde og personar under rehabilitering. Sett i høve til storleiken på folkemengda i dei ulike aldersgruppene, kom det flest nye yrkesvalhemma blant kvinner mellom 30 og 39 år. 2,5 prosent av kvinnene i denne aldersgruppa blei nyregistrerte som yrkesvalhemma i løpet av 2004. Samanlikna med heile folkemengda i yrkesaktiv alder har dei nye yrkesvalhemma i gjennomsnitt eit lågare utdanningsnivå. Heile 61 prosent av dei nye yrkesvalhemma har ikkje utdanning på nivå med fullført vidaregåande skole, medan dette berre gjeld 42 prosent av folkemengda i yrkesaktiv alder. Yrkesbakgrunnen til dei nye yrkesvalhemma i 2004 er annleis enn yrkesfordelinga i arbeidsstyrken. Blant dei nye yrkesvalhemma var det relativt mange som har bakgrunn frå servicearbeid (til dømes reinhald og hotell og restaurantarbeid) og industriarbeid, medan det er langt færre blant dei nye yrkesvalhemma som har bakgrunn frå ingeniøryrka og undervisningsarbeid. Blant dei 53.000 nye yrkesvalhemma i 2004 har 16 prosent vore registrert som arbeidssøkjarar samanhengande hos Aetat i over eitt år i løpet av dei siste to åra før nyregistrering. Det at så mange av dei nye yrkesvalhemma har ein relativt lang arbeidssøkjarperiode i forkant av at dei vert registrert som yrkesvalhemma, kan indikere at ein meir aktiv arbeidsmarknadspolitikk for ordinære arbeidssøkjarar kan fanga opp personar før dei kjem så langt at dei vert registrert som yrkesvalhemma. gå tilbake til tidlegare arbeid. Det blei og innført strengare krav til vurdering av yrkesretta attføring for personar som mottok rehabiliteringspengar, samstundes som dei medisinske krava til å kunna få forlenga perioden på rehabilitering utover eitt år blei innskjerpa. I tillegg til desse endringane for å sikra ei raskare oppfølging av personar som på grunn av sjukdom har problem med å halda fram i eit arbeidstilhøve, blei ansvaret for yrkesretta attføring samla i Aetat frå 1. juli 2004. Aetat tok då over ansvaret for sakshandsaming av det medisinske inngangsvilkåret til attføring. Dette innebær at personar som søkjer attføring blir registrert som yrkesvalhemma hos Aetat tidlegare i trygdeforløpet. Denne artikkelen ser nærare på kjenneteikn ved nye yrkesvalhemma i 2004. Som nye yrkesvalhemma er rekna alle som blei nyregistrert som yrkesvalhemma i løpet av kalenderåret 2004, og som ikkje har vore registrert som yrkesvalhemma i løpet av dei siste 3 månadene før nyregistrering. For desse personane er det henta ut data over alle registreringar hos Aetat i løpet av dei siste 2 åra før tilgang som yrkesvalhemma. Det er vidare brukt data frå Rikstrygdeverket (RTV) over alle registreringar som mottakar av sjukepengar, rehabiliteringspengar og uføretrygd dei siste 2 åra før tilgangsdato. KRAFTIG VEKST I TALET PÅ NYE YRKESVAL- HEMMA I 3. KVARTAL 2004 Figur 1 viser ein kraftig auke i tilgangen av nye yrkesvalhemma i tredje kvartal 2004, dei første månadene etter at Aetat overtok ansvaret for all sakshandsaming på attføringsfeltet. Det er likevel vanskeleg å seia kor mykje av veksten som skuldast Figur 1 Nye yrkesvalhemma i 2004 etter månad. INNLEIING I løpet av 2004 blei det registrert 53 000 nye yrkesvalhemma hos Aetat. Dette svarer til ein auke på 35 prosent frå året før og er den høgaste tilgangen av nye yrkesvalhemma nokon sinne. Mykje av veksten i talet på nye yrkesvalhemma skuldast at det blei innført ei rekkje endringar på attføringsfeltet i løpet av 2004. Trygdeetaten fekk ei lovfesta plikt til å vurdera yrkesretta attføring tidleg i sjukmeldingsperioden for sjukemelde som ikkje kan 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 januar februar mars april mai juni juli august september oktober november desember KJELDE: AETAT 14 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Nye yrkesvalhemma i 2004 Tabell 1 Nye yrkesvalhemma i 2004 etter alder og kjønn og i prosent av folkemengda innan kvar aldersgruppe 1 Kvinner Menn Alle Personar i % av folke- Personar i % av folke- Personar i % av folkemengda mengda mengda under 20 730 0,7 % 1198 1,1 % 1928 0,9 % 20-24 år 2199 1,6 % 3095 2,2 % 5294 1,9 % 25-29 år 2996 2,0 % 3246 2,2 % 6242 2,1 % 30-39 år 8523 2,5 % 7729 2,2 % 16252 2,3 % 40-49 år 7348 2,3 % 6445 2,0 % 13793 2,2 % 50-59 år 4277 1,5 % 4534 1,5 % 8811 1,5 % 60-67 år 300 0,2 % 447 0,3 % 747 0,2 % Sum 26373 1,8 % 26695 1,7 % 53068 1,7 % 1 Folkemengda er rekna per 01.01.2004. Personar under 20 år er rekna i prosent av folkemengda i alderen 16 19 år. KJELDE: AETAT OG SSB at Aetat overtok ansvaret for attføring tidlegare i trygdeforløpet, og kor mykje som skuldast ei sterkare oppfølging av sjukmelde og personar under medisinsk rehabilitering frå Trygdeetaten si side. FLEST PERSONAR MELLOM 30 OG 39 ÅR BLIR YRKESVALHEMMA Rekna i prosent av folkemengda var det om lag like mange kvinner som menn som blei yrkesvalhemma i 2004. 1,8 prosent av kvinnene i yrkesaktiv alder starta opp i yrkesretta attføring i løpet av året, medan dette gjaldt 1,7 prosent av mennene. I aldersgruppene under 30 år er det relativt sett flest menn som blir yrkesvalhemma, medan det er flest kvinner i alderen 30 49 år. Heile 2,5 prosent av kvinnene mellom 30 og 39 år blei nyregistrerte som yrkesvalhemma i løpet av 2004. MANGE NYE YRKESVALHEMMA HAR IKKJE UTDANNING PÅ NIVÅ MED FULLFØRT VIDAREGÅANDE SKOLE Figur 2 viser at dei nye yrkesvalhemma i 2004 har eit lågare utdanningsnivå enn i heile folkemengda i yrkesaktiv alder. Særleg er det mange nye yrkesvalhemma som ikkje har fullført utdanning på nivå med 3 år på vidaregåande skole. 61 prosent av dei nye yrkesvalhemma i 2004 hadde utdanning på nivå lågare enn fullført 3-årig vidaregåande skole. Blant folkemengda i alderen 16 66 år gjaldt dette berre 42 prosent. Det er også langt færre nye yrkesvalhemma som har høgare utdanning utover 4 år, dette gjeld 1 prosent av dei nye yrkesvalhemma mot 6 prosent i folkemengda elles. Figur 2 Nye yrkesvalhemma i 2004 etter utdanningsnivå 2 samanlikna med utdanningsnivå i heile folkemengda 16 66 år per oktober 2004. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 18 % 13 % Grunnskole 43 % 29 % 29 % 26 % Vidaregåande, skole, 10-11 år Folkemengda 16-66 år Vidaregående skole, avslutta Nyregistrerte yrkesvalhemma 2004 20 % 8 % Universitets- og høgskolenivå, inntil 4 år 6 % 1 % 3 % 5 % Universitets- og høgskolenivå, 4 år og over 2 Estimert utdanningsnivå med utgangspunkt i opplysningar frå SSB om utdanningsnivået til yrkesvalhemma per mai 2005, samt opplysningar om utdanning registrert hos Aetat. NYE YRKESVALHEMMA ETTER YRKES- BAKGRUNN Figur 3 samanliknar yrkesbakgrunnen til dei nye yrkesvalhemma med yrkesfordelinga i arbeidsstyrken. Blant dei nye yrkesvalhemma er det heile 18 prosent som har bakgrunn frå yrkesgruppa Servicearbeid, som omfattar yrke innafor til dømes Uoppgitt KJELDE: AETAT OG SSB Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 15
Nye yrkesvalhemma i 2004 Figur 3. Nye yrkesvalhemma i 2004 etter yrkesbakgrunn samanlikna med yrkesfordelinga i arbeidsstyrken i 2004. 3 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 18 % 16 % 16 % 16 % 14 % 11 % 11 % Servicearbeid Industriarbeid Helse, pleie og omsorg 11 % 11 % 9 % Merkantile yrke 8 % Handelsarbeid reinhald og hotell- og restaurantarbeid, medan dette berre gjeld 11 prosent av arbeidsstyrken. Dei nye yrkesvalhemma er også overrepresenterte i høve til yrkesfordelinga i arbeidsstyrken innan Industriarbeid, Handelsarbeid, Bygg- og anleggsarbeid og Transportarbeid. Berre 2 prosent av dei nye yrkesvalhemma har bakgrunn frå yrkesgruppa Naturvitskapleg arbeid, som mellom anna omfattar ingeniøryrka, medan 8 prosent av arbeidsstyrken høyrer til i denne yrkesgruppa. Også innafor yrkesgruppene Undervisningsarbeid og Administrativt og humanistisk arbeid (som til dømes sakshandsamarar innan offentleg administrasjon) er dei nye yrkesvalhemma underrepresenterte samanlikna med arbeidsstyrken. FLEIRTALET AV DEI NYE YRKESVALHEMMA HAR VORE REGISTERT SOM ARBEIDSSØKJA- RAR I LØPET AV DEI SISTE TO ÅRA Dei fleste nye yrkesvalhemma, 97 prosent, har vore registrert som trygdemottakarar (sjukepengar, rehabiliteringspengar eller uføretrygd) og/eller arbeidssøkjarar hos Aetat i løpet av dei siste 2 åra før nyregistrering som yrkesvalhemma i 2004. 83 prosent har 6 % 13 % 6 % 5 % 3 % 3 % 3 % Arbeidsstyrken 2004 Nye yrkesvalhemma i 2004 7 % 8 % 3 % 2 % 3 Yrkesvalhemma utan registrert yrkespraksis og personar i arbeidsstyrken utan opplysningar om yrke er ikkje med i figuren. Bygg- og anleggsarbeid Adm. og hum. arbeid Transportarbeid Jordbruk, skogbruk og fiske Undervisningsarbeid Naturvitskaplege yrke KJELDE: AETAT OG SSB Figur 4. Nye yrkesvalhemma i 2004 etter registrering som trygdemottakar og eller arbeidssøkjar i løpet av dei to siste åra førnyregistrering. Prosentvis fordeling. 44 % 3 % Berre arbeidssøkjar 14 % Både arbeidssøkjar og trygdemottakar Berre trygdemottakar 39 % Ikkje registrert som arbeidssøkjar eller trygdemottakar KJELDE: AETAT OG RTV Figur 5. Prosentdel av dei nye yrkesvalhemma i 2004 som har vore i ulike arbeidssøkjargrupper dei siste 2 åra før tilgang, og totalt uansett arbeidssøkjargruppe 4. 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 44 % Heilt arbeidslaus 12 % 14 % 14 % Delvis sysselsett Andre ordinære arbeidsøkjargrupper 53 % vore registrert som trygdemottakarar, medan 53 prosent har vore registrert som arbeidssøkjarar hos Aetat. Dette innebær at fleirtalet av dei nye yrkesvalhemma har eit arbeidssøkjarforløp i løpet av dei siste 2 åra før dei vert yrkesvalhemma. Medan 44 prosent har vore registrert berre som trygdemottakarar er det 14 prosent som har vore registrert berre som arbeidssøkjarar. Figur 5 viser prosentdelen av dei nye yrkesvalhemma som har vore registrert i ulike arbeidssøkjargrupper i løpet av dei siste 2 åra før nyregistrering Yrkesvalhemma Sum registrert som arbeidssøkjar i ein eller fleire arbeidssøkjargrupper 4 Ein person kan ha vore registrert i fleire arbeidssøkjargrupper. Dette er årsaka til at prosentdelen som har vore registrert som arbeidssøkjarar uansett gruppe er mindre enn summen av alle som har vore registrert i dei ulike arbeidssøkjargruppene. KJELDE: AETAT 16 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005
Nye yrkesvalhemma i 2004 Figur 6. Nye yrkesvalhemma i 2004 etter lengd på siste arbeidssøkjarperiode i løpet av dei siste 2 åra før nyregistrering Figur 7. Prosentdel av dei nye yrkesvalhemma i 2004 som har motteke ulike typer stønader frå trygdeetaten i løpet av dei siste 2 åra førnyregistrering, og totalt for desse trygdeordningane. 6 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 47 % Ikkje reg. som arb.søkjar siste to år 12 % 8 % 7 % 5 % 4 % 4 % 3 % 3 % 2 % 5 % under 1 mnd 1 til 3 mnd 3 til 6 mnd 6 til 9 mnd 9 til 12 mnd 12 til 15 mnd 15 til 18 mnd 18 til 21mnd 21 til 24 mnd 24 mnd og over KJELDE: AETAT 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 55 % 56 % Sjukmeldt Medisinsk rehabilitering 7 % Ufør 84 % Sum registrert som trygdemottakar i ein eller fleire av desse ordningane 7 Ein person kan ha vore mottakar av fleire trygdeordningar i løpet av perioden. Dette er årsaka til at summen av dei som har vore innom desse trygdeordningane mindre enn summen av alle som har vore innom kvar einskild ordning. KJELDE: AETAT OG RTV som yrkesvalhemma. 44 prosent av dei nye yrkesvalhemma i 2004 har opplevd å vera heilt arbeidslause i denne perioden. Blant dei nye yrkesvalhemma i 2004 har 14 prosent også vore registrert som yrkesvalhemma tidlegare i løpet av dei siste 2 åra. Dei som kjem tilbake som yrkesvalhemma i løpet av ein 2 års periode er personar som av ulike årsaker som til dømes sjukdom har avslutta eit ufullstendig attføringsløp, eller dei er ferdige med eit attføringsløp og det i ettertid viser seg at det er trong for ytterlegare hjelp. MANGE HAR STÅTT LENGE REGISTRERT HOS AETAT Figur 6 viser tid i siste arbeidssøkjarperiode 5 i løpet av dei siste to åra for nye yrkesvalhemma i 2004. Sjølv om mange berre har vore registrert hos Aetat ein kort periode siste gongen dei var arbeidssøkjarar, 5 Ein samanhengande arbeidssøkjarperiode inkluderer eventuelle opphald i registreringa på inntil 3 månader. har 16 prosent vore registrert i eitt år eller lengre. 5 prosent av dei nye yrkesvalhemma har stått registrert som arbeidssøkjar samanhengande dei siste to åra før nyregistrering som yrkesvalhemma. Det at så mange har opplevd å vera arbeidssøkjar i løpet av dei siste to åra før dei vert nyregistrert som yrkesvalhemma, indikerer at arbeidsløyse, så vel som dårleg helse, kan vera ei av årsak til at mange vert yrkesvalhemma. Ein meir aktiv arbeidsmarknadspolitikk for ordinære arbeidssøkjarar kan tenkjast å kunna fanga opp fleire av desse personane tidlegare i prosessen før dei vert yrkesvalhemma. Figur 7 viser kor mange av dei nye yrkesvalhemma i 2004 som har vore mottakarar av sjukepengar, rehabiliteringspengar eller uføretrygd i løpet av dei siste 2 åra før nyregistrering som yrkesvalhemma. 56 prosent av dei nye yrkesvalhemma har motteke rehabiliteringspengar medan 55 prosent har vore sjukmelde. 7 prosent av dei nye yrkesvalhemma er, eller har vore, uføretrygda i løpet av dei to siste åra. Mange av desse er personar som er delvis uføretrygda, og som søkjer attføring med tanke på ein deltidsjobb. Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005 17
Hvem har lange perioder som arbeidssøkere? AV LENE RATHE SAMMENDRAG Det er en høy grad av gjennomstrømning av arbeidssøkere ved Aetat, noe som innebærer at mange som søker arbeid kommer raskt i jobb. Likevel opplever en del personer lange perioder som arbeidssøkere. Langtidsarbeidssøkere er en gruppe arbeidssøkere som har problemer med å finne arbeid, og som sliter med å få fotfeste på arbeidsmarkedet. Hva kjennetegner langtidsarbeidssøkere sammenliknet med korttidsarbeidssøkere? Vi skal se at langtidsarbeidssøkere oftere er delvis sysselsatte eller ordinære tiltaksdeltakere. De er eldre, har yrkesbakgrunn fra merkantile yrker, lav utdanning og har bosted i Nord-Trøndelag eller Oslo. Arbeidssøkere som mottar dagpenger har større sannsynlighet for å bli langtidsarbeidssøkere enn arbeidssøkere som ikke mottar stønader. Innvandrere fra ikke-oecd-land har større sannsynlighet for å bli langtidsarbeidssøkere enn personer født i Norge. DEFINISJONER OG INNLEDNING Andelen langtidsledige avtok noe fra 2003 til 2004, en periode hvor andelen langtidsarbeidssøkere økte med 5 prosentpoeng, se tabell 1 og 2. Vi vet at det fra 2003 til 2004 var en forsiktig nedgang i antall helt ledige, mens delvis sysselsatte og ordinære tiltaksdeltakere økte i samme periode. Dette er med på å forklare den forskjellige utviklingen i andelen langtidsledige og andelen langtidsarbeidssøkere. Langtidsledige Langtidsledige omfatter registrerte helt ledige som har hatt en sammenhengende periode som helt ledige på minst 26 uker. Kortere avbrudd som helt ledig i inntil 14 dager medfører ikke ny start i ledighetsperioden. Det er dette begrepet Aetat oftest benytter i sin statistikk. Ved enkelte problemstillinger vil det imidlertid være mer hensiktsmessig å bruke langtidsarbeidssøkerbegrepet, som det vil fokuseres på i denne artikkelen. Langtidsarbeidssøkere Langtidsarbeidssøkere defineres i artikkelen som ordinære arbeidssøkere (helt ledige, delvis sysselsatte, tiltaksdeltakere og andre ordinære arbeidssøkere) med varighet som arbeidssøker på minst 26 uker, hvor avbrudd i arbeidssøkerperioden på inntil 28 dager ikke behandles som brudd, men telles med. Avbrudd er perioder hvor personen ikke er arbeidssøker, for eksempel som følge av arbeid. I langtidsarbeidssøkerdefinisjonen kan arbeidssøkerne skifte arbeidssøkerstatus (helt ledige, delvis sysselsatte, tiltaksdeltakere og yrkeshemmede) uten at dette telles som avbrudd. Ordinære arbeidssøkere som har en tidligere varighet som yrkeshemmet i denne arbeidssøkerperioden får varigheten som yrkeshemmet inkludert i arbeidssøkervarigheten. La oss illustrere forskjellen mellom langtidsledige og langtidsarbeidssøkere. En person er registrert som helt ledig ved Aetat i minst 26 uker. Deretter blir personen registrert med annen aktivitet ved Aetat, som for eksempel ordinære arbeidsmarkedstiltak i to måneder, for så igjen å være registrert som helt ledig. Varigheten som helt ledig vil dermed starte på nytt, og personen vil igjen være korttidsledig. Imidlertid vil personen beholde status som langtidsarbeidssøker, og varigheten i andre aktiviteter som registrert arbeidssøker ved Aetat inkluderes med mindre denne personen har et avbrudd fra Aetat på mer enn 28 dager. Ordinære arbeidssøkere Ordinære arbeidssøkere er personer som søker inntektsgivende arbeid ved Aetat, og som er arbeidsføre og ellers disponible for det arbeidet som søkes. Hovedregelen er at en person anses som meldt som arbeidssøker til Aetat hvis han har meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. Ordinære arbeidssøkere omfatter arbeidssøkerstatusene helt ledige, ordinære tiltaksdeltakere, delvis sysselsatte og andre ordinære arbeidssøkere. Helt ledige er ordinære arbeidssøkere som har vært uten inntektsgivende arbeid de siste to ukene. Ordinære tiltaksdeltakere er ordinære arbeidssøkere som deltar på arbeidsmarkedstiltak. Delvis sysselsatte er ordinære arbeidssøkere som enten er delvis permitterte eller som arbeider mindre enn heltid og som ønsker lengre arbeidstid. Andre ordinære arbeidssøkere kan være studenter/ elever som søker feriearbeid, og personer i reelle jobbskiftesituasjoner som er i jobb. 18 Aetat. Rapport om arbeidsmarkedet 3/2005