Oppgavegjennomgåelse Fakultetsoppgave H 2010 Jon T. Johnsen 1 Ransaking og pågripelse 1.1 Ransakingen 1.1.1 Materielle vilkår Etter strpl 192 (1) er mistankevilkåret skjellig grunn og strafferammevilkåret frihetsstraff. Både strl 257 om tyveri og strl 391 a om naskeri tilfredsstiller strafferammekravet. Skjellig grunn innebærer et beviskrav om sannsynlighetsovervekt. Observasjonene til hytteeieren av de to kombinert med kunnskapen om Nils Sands tidligere dommer for tyveri gir klart grunnlag for mistanke. Om den er sterk nok, kan diskuteres. Begge løsninger kan godtas. Ransakingen må gjelde mistenktes bolig. Må være tilstrekkelig at Nils disponerer hytta. Ikke nødvendig at han eier den. Formålet er åpenbart å søke etter bevis. Spesialvilkårene er oppfylt. 1.1.2 Prosessuelle vilkår Ransakingen ble besluttet av lensmannsbetjenten. Etter strpl 197 (1) og (2) skal ransaking besluttes av retten eller påtalemyndigheten med mindre det gis samtykke. Lensmannsbetjenter hører ikke til påtalemyndigheten, se strpl 55 (1) nr 4 som bare nevner lensmenn. Men en politimann dvs person med politimyndighet kan ransake dersom vilkårene i strpl 198 er oppfylt. Lensmannsbetjenter går inn under dette. Men da må et av vilkårene etter 198 (1) nr 1-3 være oppfylt. Nokså klart at de ikke gjør det. Sands hytte fyller ikke kravene etter nr 1. De treffes eller forfølges ikke på fersk gjerning eller ferske spor når handlingen først oppdages (dagen) etter at de har forlatt åstedene (nr 2) og mistanken er for svak til å fylle kravet om sterk mistanke i nr 3. Denne drøftelsen bør gjøres kort. Konklusjon: Ransakingen er ulovlig. 1.2 Pågripelsen 1.2.1 Strpl 172 Bevissituasjonen er nå endret etter oppdagelsen av tyvegodset. Kravet om andre forhold som i særlig grad styrker mistanken kan anses er oppfylt. Men det er åpenbart at verken simpelt eller grovt tyveri fyller strafferammekravet på 10 års fengsel. Lensmannsbetjentene fant også heroinen. Men etter oppgaven ble den oppdaget etter at pågripelsen var gjennomført. Heller ikke funnet av denne kunne dannet grunnlag for pågripelse etter strpl 172. Den viktigste grunnen er mistankekravet. Det var først ved senere analyse det viste seg at pulveret var heroin. Mengden var ikke stor kun fem gram selv om noe var forbrukt. Strafferammekravet etter 172 gjelder for den enkelte handling slik at mistanken må gjelde strl 162 (2) for å fylle dette. Straffeskjerpelse pga at det dreier seg om flere forbrytelser kommer ikke i betraktning. Ikke nødvendig å gå inn på andre vilkår. 1
Konklusjon: Pågripelsen fyller ikke vilkårene etter strpl 172 1.2.2 Kunne pågripelse vært foretatt etter strpl 171? Ikke nødvendig å drøfte dette her. Spørsmålet kommer opp igjen under fengslingsspørsmålet. Men ikke feil om det gjøres. 1.2.3 Subsidiært: Er de prosessuelle vilkårene fulgt? Pågripelse skal som hovedregel besluttes av pm, strpl 175. Lensmannsbetjenter hører ikke til Pm. Men politimann kan beslutte og ved fare for opphold, strpl 176. Lensmannsbetjenter er politimenn se bl a politiloven 20. Fare ved opphold må sees i forhold til pågripelsesgrunnlaget. Her er strpl 172 anført. Neppe nødvendig å pågripe umiddelbart. For f eks bevisforspillelsesfare vil dette kunne stille seg annerledes. Etter strpl 179 skal spørsmålet om fortsatt pågripelse snarest forelegges for en av Pms tjenestemenn. Her varsles lensmannen. Etter 55 hører lensmennene til Pm. Men deres kompetanse er begrenset i PI 2-7. Etter 2 pkt kan de bare beslutte pågripelse når det ikke er anledning til å innhente beslutning fra overordnet PM. Det var anledning til det her. Etter strpl 179 2 pkt skal det også utferdiges en skriftlig beslutning etter reglene i strpl 175. Det er heller ikke gjort. 1.4 Skulle Holm og Sand vært løslatt? Holm og Sand satt 5 døgn i varetekt før fremstilling. Lengstefristen er 3 døgn, strp 183 (1). Det er ikke adgang til å fravike denne heller ikke på grunn av en country festival. Lengstefristen for fremstilling er samtidig sistefristen for pågripelse. Men hovedfristen for fremstilling er snarest mulig. Hovedfristen for løslatelse må være den samme hvis Pm ikke begjærer fengsling. Det viktigste skjønnsmomentet er hvor lang tid som er rimelig av politiet å bruke på å avklare saken tilstrekkelig til å ta standpunkt til om fengsling skal begjæres. At politiet ønsker å prioritere andre oppgaver som en country-festival kan ikke ha vekt. Godt mulig at Holm skulle vært løslatt før lengstefristen på tre døgn, men oppgaven mangler opplysninger for å drøfte nærmere. Samme resultat følger av EMK art 5 (3) som bestemmer at en pågrepet skal bringes promptly before a judge or other officer for å få spørsmålet om fortsatt fengsling avgjort. Fremstilling først etter 4 døgn har vært ansett i strid med EMK art 5 (3), se Brogan v UK (A- 145-B (1988). Konklusjon: Holm og Sand skulle vært løslatt senest etter 3 døgn. 2 FENGSLINGEN 2.1 Må fengslingsbegjæringen avvises? Utgangspunkt: På det rene at både ransakingen og pågripelsen var ulovlig. Pågripelsen varte også for lenge. Men lovligheten av fengslingen må bedømmes ut fra bevis og beslutningsprosess for fengslingsspørsmålet på fengslingstidspunktet. Det samme gjelder for overskridelse av fremstillingsfristen. Men det kan bli spørsmål om erstatning, se strp 444 (1) c, jf EMK art 5 (1) c som sier at arrest skal være lawful. 2
Det kan spørres om feilene mht ransaking og pågripelse har skaffet politiet er bevisgrunnlag for fengslingsbegjæringen som de ellers ikke ville hatt, og om dette er unfair etter EMK art 6. Det er bra å se spm, men vanlig praksis er at man ikke legger vekt på dette i avgjørelsen av bruk av tvangsmidler. Pågripelse og fengsling er regulert i EMK art 5 som ikke har noen bestemmelse om fair trial. Men det kan ha betydning for forholdsmessighetsvurderingen, se nedenfor pkt 2.2.3, og for bevisføringsadgangen under en eventuell hovedforhandling. 2.2 Er fengslingsvilkårene oppfylt? Politiet begjærer fengsling etter strp 171 (1) nr 1 og 2 jf 184 (2). Politiet er ikke bundet av den hjemmelen som lå til grunn for pågripelsen. Begjæringen må bedømmes ut fra bevissituasjonen på fengslingstidspunktet. 2.2.1 Grunnvilkårene Mistankevilkår og strafferammevilkår. Mistankevilkår: Åpenbart skjellig grunn til å mistenke både Holm og Sand både grovt tyveri og for oppbevaring eller medvirkning til oppbevaring av narkotika. Tyveriet er skjedd ved innbrudd. Momenter: Observasjonene fra vitnet, funn av tyvegods fra de 10 hyttene og av 5 gram heroin, tilståelsen av bruk av heroin samt å nekte forklaring for de øvrige forhold de var siktet for. Strafferammen for grovt tyveri er 6 år og for narkotikaovertredelse etter 162 (1) jf (5) er 2 år. Det er nok. Konklusjon: Grunnvilkårene for fengsling er oppfylt. 2.2.2 Spesialvilkårene Politiet påberoper frykt for at unndragelse fra forfølgningen og nærliggende fare for bevisforspillelse. Fluktfare: Beviskravet i grunn til å frykte for er uklart: Bør presiseres: Reell fare i lagmannsrettskjennelse godtatt av HR (Rt 1996:1319). Sannsynlighetsovervekt. Ikke noe godt grunnlag for å vurdere fluktfaren. Kan ikke anses oppfylt. At Holm har vært i utlandet ikke nok. Den sannsynlige størrelsen på straffen heller ikke nok i seg selv. Sand har vært straffeforfulgt og dømt tidligere. Ikke opplyst noe om at han prøvde å unndra seg forfølgningen da. Ikke grunnlag for noen omfattende diskusjon. Konklusjon: Spesialvilkåret om fluktfare er ikke oppfylt Fare for bevisforspillelse: Beviskravet: Sannsynlighetsovervekt eller klar sannsynlighetsovervekt. Bevisforspillelse i form av tilpasning av egen forklaring eller forklaringsnektelse omfattes ikke. Påvirkning av andre til å tilpasse deres forklaringer omfattes. 3
Hva består faren i? Holm og Sand kan samordne forklaringene sine. Holm kan påvirke Sand til å forklare seg galt om Holms forhold og vice versa. Under fengsling kan de holdes unna hverandre. Når det gjelder tyveriene er det vanskelig å se andre farer for bevisforspillelse. De stjålne gjenstandene er funnet, og sporene etter innbruddene er vanskelige å fjerne. Neppe nok til å oppfylle beviskravet. På fengslingstidspunktet er det ikke kjent for politiet eller tingretten at Åse Vik oppbevarte narkotika for Holm, men funnet av 5 g heroin sammenholdt med manglende forklaringsvilje skaper en mistanke om at det kan finnes mer. Her er det klart nok risiko for at Holm og/eller Sand kan prøve å få narkotikaen unna. Men er dette nok til å oppfylle beviskravet? Antakelig må man svare ja, men motsatt løsning er også akseptabel. Konklusjon: Spesialvilkåret om bevisforspillelse oppfylt. 2.2.3 Forholdsmessighet, se strp 170 a. - Siktelsens karakter: Forholdsvis alvorlig, men spesialvilkårene bare oppfylt for strl 162 (1) som bare har en ramme på 2 år. Forholdsmessigheten må sees i forholds til dette. - Mistankens styrke: Det foreligger tilståelse av heroinbruk fra begge, samt funn av 5 g. Dette gjør mistanken om oppbevaring sterk. - Påkjenningene ved fire ukers fengsling ganske store. Sand tidligere domfelt og har sannsynligvis sonet eller vært varetektsfengslet før. Holm er trolig ustraffet. Men oppgaven gir ikke sikre opplysninger om tidligere fengselserfaring. Må kunne bygge på det som er mest sannsynlig. Holm vil miste studiestarten. - Sand er tidligere straffedømt for narkotika og vinning. - Holm er 24 år. Ung alder ikke noe moment. - Ransakingen og pågripelsen var ulovlige Konklusjon: Uforholdsmessig for Holm, ikke uforholdsmessig for Sand? 2.2.4 Fengslingsfrist: Påstanden er fire uker. Retten må prøve fengslingens lengde av eget tiltak. Etter strpl 185 skal lengstefristen være så kort som mulig. Vanskelig å skjønne at fire uker er nødvendig for de forholdsvis enkle etterforskningsskrittene som skal gjøres. Konklusjon: Fengslingsfristen for Sand settes til 2 uker. 2.2.5 Surrogater Ikke aktuelt Hovedkonklusjon: Holm løslates, Sand fengsles 2.2.6 Bør en drøfte om Holm/Sand kan fengsles etter strpl 171(1) nr 3 jf 185 (2)? Kan retten benytte andre fengslingsgrunnlag enn de som er anført av PM? Ja, strpl 38 anvendes analogisk. Men ingen plikt, jf 38 (2). Det er heller ikke opplagt at dette spesialvilkåret er oppfylt, noe som gjør det mindre naturlig å gå inn på 4
spørsmålet. Dette i motsetning til spm om fengslingsfrist hvor retten har en selvstendig plikt til å vurdere denne uavhengig av om S samtykker i fengslingspåstanden eller ikke protesterer. 3 TILTALEN VED OSLO TINGRETT 3.1 Prosessuelle feil i tiltalen Generelt: Spesifikasjonsprinsippet: I oppgaven kan det se ut som om post II, IV og V felles for Holm og Sand. Etter spesifikasjonsprinsippet skal det likevel lages særskilte tiltaleposter for hver av de tiltalte selv om de blir likelydende, se 364 (2). Forutsette at dette er gjort, og at det som står i oppgaven ikke er noen fullstendig tiltalebeslutning. 3.1.1 Tiltalens post 1: Avvisning Påtalevilkåret. Etter strpl 63 kreves det gyldig påtalebegjæring for at domstolene skal behandle en straffesak. Domstolene skal prøve dette av eget tiltak, strpl 81. Tiltalen gjelder strl 162 (3). Øvre strafferamme er 15 år, men ved særdeles skjerpende omstendigheter er den 21 år. Tiltalen er tatt ut av statsadvokaten. Med strafferamme 21 år hører tiltalen under Riksadvokaten, med 15 år under statsadvokaten, se strpl 65 (1) nr 1 og 66. Her må rammen anses å være 21 år. Det spiller ikke noen rolle at det ikke er påstått skjerpende omstendigheter i tiltalen, fordi retten kan komme til at de foreligger likevel, jf strpl 38 (1) Etter strpl 285 (2) skal feil søkes rettet og retten skal sette en frist for dette. Konklusjon: Tiltalens post 1 må avvises hvis feilen ikke rettes. Forsvareren hevder også at Holm ikke kunne dømmes fordi han ikke visste at pakken inneholdt heroin. Etter 286 kan retten frifinne dersom det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen ikke er straffbart. Den kan ikke avvise. Men i vårt tilfelle kan retten heller ikke frifinne etter 286. Det er åpenbart straffbart å innføre 2 kg heroin slik tiltalebeslutningen angir. Om Holm visste at pakken inneholdt må avgjøres på grunnlag av bevisførselen i saken. 3.1.2 Tiltalens post II (Om tyveri). Spørsmålet her er om spesifikasjonskravet er tilstrekkelig ivaretatt? I tiltalebeslutningen er de 10 tyveriene ansett som fortsatt forbrytelse. Etter spesifikasjonsprinsippet er hovedregelen at hver enkelt handling skal ha en egen tiltalepost dvs en post for hvert tyveri, se 252 nr 4 om en kort, men så vidt mulig nøyaktig beskrivelse av det forhold tiltalen gjelder med angivelse av tid og sted Spesifikasjonskravet er treffende uttrykt i strpl 364 (2) om utformingen av spørsmålene til juryen: Et spørsmål må bare gjelde én tiltalt, så vidt mulig bare ett straffbart forhold og bare én straffebetemmelse. Disse prinsippene gjelder på samme måte for utformingen av de enkelte postene i tiltalebeslutningen. En kan også henvise til EMK art 6 (3) a om retten til å bli informert in detail about the nature and cause of the accusation against him. 5
Bare hvor det er nær sammenheng mellom handlingene kan de ses som fortsatt forbrytelse. Momenter: - Vanskelig å spesifisere den enkelte handling - Saken blir uoversiktlig - Samme fornærmede - Samme type handling - Samme sted - Handlingene er utført uten noe klart skille mellom hver av dem (Dommer: Benny Bankboks Rt 1979 452, Rt 1998 1416) Det viktigste er at momentene drøftes. Min konklusjon: Burde vært spesifisert. Ikke noen umulighet å angi hvilke hytter som ble gjenstands for innbrudd og hvilke verdier som ble tatt. 3.2 Tiltalepost 1 Lars Holm: 3.2.1 Straffbarhetsvilkår - Påtalevilkår, se foran pkt 3.3.1. - De objektive straffbarhetsvilkår i strl 162 (3): Beviskrav: Hevet over rimelig tvil. På det rene at Holm har innført 2 kg heroin. Dette fyller kravet til meget betydelig kvantum i 162 (3) - Subjektive vilkår: Skyldkrav: Forsett. Ikke hevet over rimelig tvil at Holm forsto at pakken inneholdt 2 kg heroin da innførselen skjedde. Dolus eventualis? Skal være hevet over rimelig tvil at Holm tok følgen med på kjøpet. Ikke tilfelle her. Konklusjon: Holm frifinnes - Uaktsom forgåelse Tiltalen viser også til 162 (5) om uaktsom narkotika forbrytelse. Spm her er om Holm burde undersøkt pakken. Rom for delte løsninger, men jeg heller til at det ikke var tilstrekkelig foranledning til å undersøke nærmere. Min konklusjon: Holm frifinnes 3.2.2 Subsumsjonsendring Subsidiært ber aktor retten dømme Holm for overtredelse av 162 (3) etter alternativet om oppbevaring. - Påtalevilkår. Vis til pkt 3.3.1. - Objektive vilkår På det rene at H oppbevarte pakken hjemme hos seg selv et tidsrom før han ga den til Vik. Fyller kravet til oppbevaring - Subjektive vilkår Oppbevaring skjedde også etter at han hadde forstått at det dreide seg om narkotika. Om han forsto at det dreide seg om heroin er mer usikkert, men ikke avgjørende. 6
Straffbarhetsvilkårene er oppfylt, men kan retten endre? Reguleres av strpl 38: Dreier det seg fortsatt om det samme forhold? Tidsmessig kommer oppbevaring etter innførsel, bevistemaet endres også, innførsel handler om å bringe ting inn i landet, mens oppbevaringen som det er spørsmål om å dømme ham for, skjer etter at han er kommet hjem. Tid, sted, og handlingstype er forskjellige selv om det dreier seg om ledd i samme handlingskjede. Konklusjon: Ikke samme forhold, ikke adgang til å dømme for oppbevaring. 3.3 Tiltalepost 2 Holm og Sand: Strl 258, jf 257: - Påtalevilkår: OK - Objektive vilkår: Beviskrav: Hevet over rimelig tvil På det rene at Holm og Sand har 1) borttatt 2) gjenstander som 3) helt eller delvis tilhører andre, og at handlingen er forøvet ved 4) innbrudd fra til sammen 10 hytter. - Subjektive vilkår. Skyldkrav: Forsett + Vinnings hensikt ved borttagelsen. Forsvareren hevder at begge var så ruset at de ikke visste hva de gjorde. I så fall mangler de også forsett mht borttagelse av gjenstander som helt eller delvis tilhører andre og mht til innbrudd. På den annen side virker tyveriene forholdsvis målrettet, og handlingen ble gjentatt en rekke ganger, noe som gir sterke holdepunkter for at de var klar over hva de foretok seg på tross av rusen. Men beviskravet er hevet over rimelig tvil. Det er ikke nok med stor sannsynlighet for at de skjønte hva de gjorde på tross av rusen. Men strl 40, jf 45 gjør unntak for selvforskyldt rus. Her skal gjerningsmannen bedømmes som om han var edru. Ingen tvil om at rusen var selvforskyldt. Må også være hevet over rimelig tvil at begge ville skjønt at de tok gjenstander som helt eller delvis tilhørte andre og at de brøt seg inn hvis de ikke var ruset. Men strl 257 krever også vinnings hensikt ved borttakelsen av gjenstanden. På det rene at strl 40 ikke gjelder dette skyldkravet. Her må dere altså drøfte og vurdere om det er hevet over rimelig tvil at de på grunnlag av det som er sagt om adferden i oppgaven hadde vinnings hensikt på tross av rusen. Begge løsninger forsvarlige. Selv vil jeg legge vekt på at de ikke ga seg før de hadde robbet 10 hytter og at gjerningsmønsteret etter det vi vet var det samme for alle hyttene. Konklusjon: Holm og Sand dømmes. 3.3 Tiltalepost 3 Sand, strl 162 (1) jf (5) - Påtalevilkår: OK - Objektive vilkår Det var Holm som brakte heroinen med seg til hytta. Ikke opplyst noe om at Sand tilskyndet Holm til å ta den med seg, på tross av at Holm så på Sand som en ekspert som han ville vise stoffet til. Han visste heller ikke om det før Holm tok det fram. Det eneste som er hevet over rimelig tvil er at Sand brukte av stoffet. Om han tilskyndet Holm til å ta vare på det som var igjen, er det ikke opplyst noe om. Ren 7
passivitet er ikke medvirkning. Manglende protest kan fungere en tilskyndelse. Dette må i så fall være hevet over rimelig tvil. Dette er det etter mitt syn ikke tilstrekkelig opplysninger om. - Subjektive vilkår Klart at Sand ble klar over at Holm oppbevarte heroin. Hvis man anser deltakelse i bruken og manglende protest som en tilskyndelse, kan det likevel reises spørsmål om det er hevet over rimelig tvil at Sand forsto at hans oppførsel fungerte slik. Konklusjon: Sand frifinnes 3.5 Tiltalepost 4 Holm og Sand, legemiddelloven 31 (1), jf 24 (1) På det rene at påtalevilkåret og de objektive og subjektive straffbarhetsvilkårene er oppfylt. Tiltalen gjelder bruk av narkotika 5 august. Etter oppgaven skjedde bruken om kvelden 4 august. Dette er en ren dateringsfeil. Retten kan likevel pådømme forholdet, strpl 38. Konklusjon: Holm og Sand dømmes 3.6 Tiltalepost 5 Holm og Sand, strl 407 Ulovlig fiske - Påtalevilkår: Etter strl 408 kreves påtalebegjæring fra fornærmede. Oppaven viser at dette vilkåret er oppfylt. - På det rene at de objektive vilkår er overtrådt. De har krenket en annens rett ved å fiske i vannet. - Subjektive vilkår: Men Holm og Sand trodde at de var ved et annet vann hvor de hadde fiskerett. De mangler altså forsett. På det rene at de hadde gått seg vill. Dette bedømmes som faktisk villfarelse (strl 42) ikke rettsvillfarelse som må være unnskyldelig (strl 57). Konklusjon Holm og Sand frifinnes. 4 TILTALEN MOT VIK 4.1 Strl 162 (3) jf (5) - Påtalevilkår, vis til pkt 3.1.1. - Objektive vilkår På det rene at Vik medvirket til oppbevaring av 2 kg heroin, som er et meget betydelig kvantum, jf pkt 3.2.1 (tiltalepost 1 mot Holm). Hun ga et positivt samtykke til plasseringen i kjellerboden som er nok til medvirkning objektivt sett. - Subjektive vilkår Forsto Vik at pakken inneholdt et meget betydelig kvantum narkotika? Holm sa at den inneholdt smuglede gullsmykker. Det er ikke holdepunkter for at Vik trodde noe annet. Det er heller ikke nok at hun hadde mistanke, for beviskravet for at hun forsto er hevet over rimelig tvil. Konklusjon: Vik frifinnes 4.2 Subsumsjonsendringen 8
4.2.1 Fyller Vik straffbarhetsvilkårene i strl 317 (1)? - Objektive vilkår Klart at Vik yter bistand til å sikre utbytte av en straffbar handling, nemlig innførsel av narkotika. Ikke noe vilkår at hun selv skal ha utbytte av dette. - Subjektive Vik tror det dreier seg om smugling av gullsmykker, ikke narkotika. Men etter strl 317 er det nok at hun skjønner at det dreier seg om utbytte av en straffbar handling. At hun er i faktisk villfarelse om hva slags handling det dreier seg om har ikke betydning for straffbarheten så lenge smugling av gullsmykker også er straffbart, Se strl 47: Villfarelsen må ha betydning for straffbarhetsbetingelsene. 4.2.1 Kan retten endre subsumsjon til strl 317 (1)? En domfellelse forutsetter og så at retten har adgang til å endre straffebud. Rammen er strpl 38. Endrer forholdet identitet? Beror på en skjønnsmessig vurdering: - Verner straffebudene de samme interessene? Strl 162 verner først og fremst mot helseskader og sosiale skader som følge av rusbruk. Men den skal også ramme profittinteressene bak og hemme utviklingen av narkotikamarkedet. Strl 317 om heleri skal dempe økonomisk kriminalitet ved å hemme omsetningsmulighetene av ulovlig tilegnede gjenstander. God argumentasjon det viktigste. - Samme handling? Etter en vanlig vurdering dreier det seg fortsatt om den samme handlingen, bare at innholdet av pakken er et annet enn det Vik trodde. - Bevisføringen Men bevismessig har subsumsjonsendringen betydning. Når vi ser på Viks handlinger er det riktig nok liten forskjell. Medvirkningsvurderingen etter strl 162 og bistandsvurderingen etter strl 317 blir stort sett den samme. Ga hun samtykke til plassering av pakken i kjellerboden og fungerte samtykke som tilskyndelse for Holm til å plassere den der? Men etter strl 317 er det et straffbarhetsvilkår at utbyttet stammer fra en straffbar handling. Vi må altså trekke inn Holms forhold i forbindelse med innførselen og oppbevaringen før han plasserte pakken hos Vik. Noe slikt bevistema melder seg ikke ved bruk av strl 162. Her er det bare Viks handlinger da Holm kom med pakken som skal vurderes. Hans tidligere befatning med narkotikaen har ikke betydning for Viks straffbarhet. At det bringes inn et nytt og annerledes bevistema er et sterkt argument for at forholdet skifter identitet. Konklusjon: Vik kan ikke domfelles. 9
10