Overflatebehandling: Norske hus må tåle å være ute! Skrevet av: Jon Vegard Lunde Det tar på å være hus i et land som Norge. Men påkjenningene er ikke de samme over hele landet. Mens et hus i Nord-Gudbrandsdal ikke vet hva slagregn er, kan et hus på Mørekysten måtte tåle mer enn 2500 mm slagregn på et år. De gamle husbyggere visste dette. Derfor bygget dølene rene tømmerhus (som står like godt etter 300 år), mens fiskerhuset i havgapet fikk liggende panel som beskyttelse mot været. Hvorfor liggende? Fordi råte gjerne oppstår først nederst på huset, og med liggende panel kunne en skifte ut de bordene som råtnet. I dag finner en hus beregnet på innlandsklima på den ytterste nøkne ø, og det stiller store krav til overflatebehandlingen. Råtesopper Råtesopper har som jobb å bryte trevirke ned til nytt jordsmonn. Dessverre skiller ikke råtesoppene mellom vindfall i skogen og ytterpanel på hus. Blir fuktigheten liggende i materialene begynner soppen sitt arbeid. Trevirket blir porøst og opptar mer fuktighet; akkurat det soppen liker. Fuktigheten sprer seg til nærliggende friskt treverk, og så har vi det gående. Det er antydet at sopp og råteskader årlig ødelegger hus for tre til fire ganger så mye som branner. Dette er bare ett av mange forhold du må ta hensyn til ved valg av overflatebehandling på huset ditt. Du står overfor tre hovedalternativer: Beis, dekkbeis eller maling. Her er noen hovedregler: Samme malingstype som har vært på huset før. Vanlig beis som hovedregel, og alltid på nye hus de første årene. Dekkbeis bare når du ønsker å skifte fra en mørk til en lysere farge Maling bare på høvlet treverk. Alltid oljebasert utendørs. Det beste valget til treverk er alltid olje, fordi oljen trekker seg inn i treverket, mens vannbaserte malinger legger seg utenpå som en hinne. Alt bart tre må grunnes med oljebeis, uansett malingstype. Er huset først en gang malt med olje, må du fortsette med det. Akryl- og lateksmaling er innendørsmaling så lenge vi snakker om treverk. Noen bruker det utendørs fordi malingen er diffusjonsåpen. Husk da å grunne med oljebeis. Dette må du tenke på: - Vått eller tørt klima?
- Slagregn? Sterk sol? - Høvlet eller uhøvlet kledning? - Hensyn til framtidig vedlikehold - Husets egenart - Tradisjon på stedet - Nabohus og naturomgivelser - Tidligere overflatebehandling (type og farge) - Konstruksjonsdetaljer - Miljøholdninger - Smak og behag Fukten må tørke opp Det er viktig at den utvendige kledningen er lektet ut, slik at fuktighet som tross alt kommer inn i og bak kledningen, tørker fort. Uansett valg bør første strøk (grunning) være oljebeis eller oljemaling, helst tynnet med white spirit slik at den trekker godt inn i treverket. Dette er ekstra viktig hvis en bruker vannbasert maling som ikke selv trekker inn i treverket. Grunnlaget for et godt resultat med oljemaling er at underlaget er tørt, og grunnet helst mettet med oljebeis eller fortynnet oljemaling. Vask huset! Ekspertene er blitt stadig mer opptatt av at vi skal vaske husene våre enten før vi maler, eller faktisk istedenfor å male et nytt strøk. Får du vekk forurensing, støv, sopp og alger kan det hende veggen ser aldeles nymalt ut. Men i alle tilfeller er det ganske utrolig dumt å male utenpå all forurensingen. Da sitter malingen dårlig, og du må regne med en skrapejobb om ikke så lenge. Det er ikke fullt så viktig å vaske et beiset hus, fordi beisen uansett trenger gjennom støvlaget og inn i treverket. Men det er helt sikkert ikke dumt heller! Beis Tilbake til 1970-tallets beisede hus! En europeisk retrotrend er i ferd ned å nå Norge, forkynner en artikkel med Jotun malingfabrikk som kilde. Litt rart at beising av hus kan være en trend i land der 99 prosent av alle hus er i mur, men la nå det være en god nyhet er det for alle som ikke allerede har brukt dekkbeis på uhøvlet ytterpanel. En grunn til å holde seg til beis, er at en beiset vegg alltid vil puste uansett hvor mange ganger du beiser. En isolert yttervegg i et hus må nemlig alltid være tettere på innsiden enn på
utsiden, ellers kan fuktighet trekke seg inn fra rommene og bli i veggen, som råtner. Det advares derfor mot å male for ofte, men det enkleste er å ikke male i det hele tatt, bare beise. Beis er en overflatebehandling som trenger inn i veden og lar treets struktur og overflate være synlig. Det gir liv og variasjon i overflaten og framhever trematerialets egenart. Nye hus bygges i dag med uhøvlet panel utvendig, og beis er et naturlig valg de første årene, blant annet fordi den trenger så godt inn i treverket. Beisete overflater er lette å vedlikeholde - beiser en ofte nok, kan forbehandlingen være alt fra vask med hageslangen til ingenting, avhengig av luft- og trafikkforurensingen på stedet. En må beise oftere enn en maler, men arbeidet er raskt og lettvint. Det er vanskelig å si om det i lengden blir dyrere, men mer arbeid enn å male blir det ikke, totalt sett. Beisen slites ujevnt. De delene av huset som er mest utsatt for vær og vind kan gjerne beises oftere - og vindskiene og vannbordene på taket svært ofte. Oljebeis kan ha alkydolje eller linolje som blandevann. Beisfargen vil virke kraftigere for hver gang du påfører et nytt strøk. Med beis er det nok mulig å skifte til en mørkere farge, men resultatet vil ikke stemme med fargekartet. Å skifte til en lysere farge er ikke mulig. Velger du beis, kan du senere dekkbeise eller male. Det omvendte er ikke mulig. GRUNNING: Man bør alltid grunne med oljebeis eller oljegrunning utendørs. Photodisc
Tjærebeis er lett å stryke på, men tørker sakte. Den egner seg dårlig for overmaling fordi den kan misfarge malingen. Tjærebeis må ha et nytt strøk hvert 3-5 år. Tretjære er på vei tilbake som overflatebehandling for hus det passer for. Ren tjære gir et helt annet inntrykk enn brun beis og tjærebeis. Med årene får den tjærebredde veggen en helt spesiell patina, værbitt og om ikke furet, så iallfall litt ujevn i fargen. Tjære er treets eget beskyttelsesmateriale, det samme stoffet som tømmeret selv skiller ut. Den trekker seg inn i veden og beskytter mot soppdannelse, samtidig som den legger seg som en hinne utenpå og beskytter mot ultrafiolette stråler. Tjære inneholder giftstoffer som dreper soppen, uten at fabrikken behøver å tilsette noe ekstra. Milebrenning av tjære har fått et stort oppsving ute på bygdene, men tjære lages også på fabrikk. Tjære koster ikke mer enn vanlig beis, men brukes den ublandet går det mer fordi den er tykkere. Tjæren kan varmes i vannbad til 70 grader for å gjøre den lettere å påføre. En kan også blande i terpentin eller linolje. En ulempe med tjære er at den ikke kan overmales; tjærefargen slår før eller senere gjennom. Ulempe eller fordel ettersom en ser det: Du risikerer ikke at neste generasjon eller neste eier maler huset ditt lysegult. Dekkbeis kombinerer beisens egenskaper og utseende med malingens holdbarhet. Dekkbeis er ikke en beis, det er en tynn maling. Den danner bare en tynnere film enn vanlig maling. Den har større holdbarhet enn beis og gjør det mulig å skifte farge. Dekkbeisen har også malingens ulemper; den kan flake av, og den krever like mye forarbeid neste gang det skal males. Dekkbeis har egentlig bare ett fornuftig bruksområde: Når man ønsker å skifte fra mørk til lysere farge. De fleste dekkbeisene er i dag på oljebasis. Vannbasert dekkbeis, som for noen år siden var omdiskutert pga. råteangrep i fuktig klima, er forandret til en emulsjonsbeis på akryl- eller alkydbasis. Dekkbeis slites raskere ned enn maling. Regn med nytt strøk hvert 5-7 år. Er det forsvarlig å bruke dekkbeis? For noen år siden leste vi en del skrekkhistorier om alvorlige råteskader etter bruk av dekkbeis, særlig vanntynnet dekkbeis. Råteangrepene kom særlig på tidligere beisete hus der overflatesjiktet var brutt ned. Den nedbrutte kledningen suget vannet til seg, og hvis man heller ikke grunnet med oljebeis, lå man bokstavelig talt tynt an. Råteangrepene kom i værhardt kystklima med mye slagregn.
Ønsker man å bruke dekkbeis - uansett type, og maling for den saks skyld - på et tidligere beiset hus, bør man fjerne den nedbrutte overflaten ved børsting eller skraping, og deretter grunne med en vanlig oljebeis eller en spesiell oljegrunning. Maling danner en tykkere film utenpå treverket enn dekkbeis. Den beskytter bedre og holder lengre. Til eldre hus med høvlede materialer utvendig er maling det riktige, og likedan til vinduer og vindus- og dørkarmer. Høvlet utvendig panel kan i dag være aktuelt ved tilbygg på eldre hus eller restaurering, hvor en vil beholde det gamle utseendet. Maling må ha nytt strøk etter 7-15 år. Malte hus må skrapes eller pusses når de skal males om. Om man da mener det blir billigere med maling fordi den holder lenger, avhenger av om man skraper selv - og hvordan man vurderer egen arbeidsinnsats rent økonomisk. Kjemisk skraping Det finnes en annen mulighet: Å fjerne den gamle malingen kjemisk, helt inn til treverket. Nye malingsfjernere skal være svært så miljøvennlige. Ulike malingstyper krever noen ulike metoder og kjemikalier, og i verste fall hvis ulike strøk har ulik malingstype kan flere runder være nødvendig. Det kan være smart å engasjere et spesialfirma til dette, men en kan også gjøre jobben selv. Profesjonelle bruker sprøyte, for amatører anbefales kost. Dagen etter spyler man malingen av, og går eventuelt løs på en ny runde hvis det står igjen flekker. I noen tilfeller må treverket etterbehandles for at den nye malingen skal sitte. Hvis du etterbehandler treverket med eddiksyre, kan du også beise huset. Redningen for den som angrer på dekkbeisen! Sett deg nøye inn i dette hvis du vil prøve det. Olje eller vann? Både maling og dekkbeis deles i løsemiddeltynnete produkter (olje eller alkyd) og vanntynnete produkter (akryl eller lateks). De løsemiddeltynnede produktene trenger bedre inn i treet og er sikrere å bruke på værslitt underlag og der det regner mye. Ulempen ved å puste inn løsemiddelet under arbeidet spiller neppe noen rolle utendørs. Vanntynnede malinger og dekkbeiser er først og fremst til innebruk. Yrkesmalere er nesten nødt til å velge dem inne. De er også mer slitesterke og motstandsdyktige enn løsemiddeltynnede produkter. Men utendørs kreves det at veggen er konstruert så ikke væten får samle seg (pass på endeveden!), og at treverket er godt rengjort uten løse fibre. Dessuten bør en alltid grunne med oljebeis eller oljegrunning. Lateks- og akrylmaling er mer diffusjonsåpen enn oljemalingene, så væten slipper lettere ut igjen. Den kan ikke brukes på tidligere oljemalte hus, men må likevel ha oljebeis som grunning.
Emulsjonsmaling finnes bl.a. som spesialmaling for vinduer, og kan anbefales fordi den hindrer slagregn i å trenge inn, men slipper væten ut igjen. Linoljemaling Linoljemaling har fått en renessanse. Etterspørselen er stigende, og flere produsenter har tatt konsekvensen av dette Linoljemalingen er et rent naturprodukt som lar veggen "puste" slik at fuktighet slipper ut. Den tørker svært langsomt. Til gjengjeld trekker den ekstra godt inn i veden. En ekspert på restaurering av vinduer fortalte meg at linoljemalte vinduer (som var jevnlig vedlikeholdt) kunne være like gode etter 200 år, mens et moderne vindu kunne ha råtnet etter 20. Linoljemaling kom en tid i miskreditt på grunn av blæring, men problemet er stort sett løst med de linoljemalingene som nå selges. Det har vært sagt at et linoljemalt hus fortsatt må linoljemales hvis man ikke vil fjerne all gammel maling grundig. Nå sier f. eks. Jotun og Riksantikvaren i kor at linolje kan brukes utenpå moderne malinger, dekkbeis, alkyd og lateks inkludert. Og at alkydmaling går utenpå linolje, uten blæring. Jernvitriol er et overflatebehandlingsmiddel som gir huset et grålig, ubehandlet utseende. Jernvitriol beskytter mot sopp, men er ikke vannavstøtende. Til gjengjeld gir det heller ikke noe sjikt som holder vannet inne. Fuktigheten går inn og ut med regn og sol, og blir ikke stående i veggen og skape råte. Jernvitriol har slått veldig an de siste årene. Men det egner seg ikke i værharde eller regnvåte strøk. Arkitektene Magnus Poulsson og Arnstein Arneberg var først ute med jernvitriol i Norge. Flere av trevillaene de tegnet på begynnelsen av 1900-tallet har stått ubehandlet siden. Litteratur: Baklid, Ingvild: Boligen vår. Norges Byggforskningsinstitutt og Forbrukerrådet 1990 Thorstensen, Dag: Utvendig vedlikehold. Teknologisk forlag 1994 Byggforsk blad A 542.640 Overflatebehandling av utvendig treverk Byggforsk blad A 742.642 Utvendig behandling av eldre trehus og andre byggforskblad. Jotun AS : Mal Norge vakkert, og Ta forarbeidet på alvor. Artikler fra Institutt for farge og interiør Kilde for avsnittet om tjære: Bonytt 3/1995. Levert av: Bo Bygg og Bolig