Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.



Like dokumenter
Mat og helse 1 med vekt på flerkulturelt arbeid

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 22.juni 2004 (sak A24/04) med senere justering av dekan våren 2005.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 22. juni 2004 (sak A24/04) med senere justering av dekan våren 2005 og våren 2009.

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.

Fagplanens inndeling:

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

EMNENAVN Kunst og håndverk 2 (1-7), Kunst og handverk 2 (1-7), Art and crafts 2(1-7).

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (asak 13/08) med senere justeringer av dekan våren 2009

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på trinn

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Studieplan 2014/2015

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studieplan 2015/2016

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Samfunnsfag 1. Samfunnsfag 1. Meny. Generell beskrivelse av studiet. Studieprogramkode: Omfang: 30 studiepoeng (/lexicon/7#studiepoeng)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 16. juni 2008 (sak A13/08)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for. Arkitektur kunst og håndverk (KHARK) Architecture Art and Design. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2016/2017

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i fremmedspråk

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

14. september Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan , sak 20/09

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Kunst og håndverk, årsstudium

Studieplan 2015/2016

LGU INTERNASJONALT SAMARBEID - PERSPEKTIV PÅ LÆRERYRKET 1-7

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

Studieplan 2008/2009

Studiepoeng: 30 Vedtatt i avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05) med senere justeringer av dekan våren 2009

Emneplan Småbarnspedagogikk

KRISTENDOM-, RELIGIONS- OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Programområde for design og duodji/duodje/duedtie - Læreplan i felles programfag Vg2

Studiet i forming omfatter fire hovedemner. De fire hovedemnene kan igjen være inndelt i flere del emner.

Naturfag 1 for trinn Kode: 4NA B Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret (A-sak 20/10), justert av dekan våren 2011

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

Studieplan 2015/2016

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

2MKRLE171-4 KRLE 2, emne 4: Relgion, samfunn og estetikk

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

NORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram

lærerutdanning Søknadsfrist

Kunst og håndverk 1; Bilde, skulptur, arkitektur og design

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

Duodji/duodje/duedtie uttrykker identitet og tilhørighet og synliggjør forholdet mellom mennesker og ulike miljøer.

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: MARTA GAMST

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten studiepoeng

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Års- og vurderingsplan Kunst og håndverk Selsbakk skole 9. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn

Emneplan for. Arkitektur og rom (ARKR) Architecture and Space. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan 2016/2017

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Transkript:

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A23/05), med Kode: senere KH130D justeringer av dekan høsten 2006. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 22.juni 2004 (sak A24/04) med senere justering av dekan våren 2005 og våren 2007. Fagplanens inndeling: 1. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum og kunnskapskilder 1. Innledning Fagplanen i kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid bygger på gjeldende nasjonal rammeplan og fagplanen for kunst og håndverk i KL06. Estetiske fag er viktige for å skape kulturell forståelse. Vi kommuniserer verdier, holdninger og kulturell tilhørighet gjennom praktisk skapende arbeid i materialer. Kunst og formkultur er avgjørende når mennesker og nasjoner skal utvikle identitet og forståelse i et historisk og kulturelt perspektiv. Kunst og håndverksfaget i grunnskolen er arena for et mangfold av uttrykksformer innenfor kunst, arkitektur, design og håndverk. Opplæringen i kunst og håndverk skal fremme sentrale verdier i skolen med vekt på samarbeid, likestilling mellom kjønn og kulturer og en bærekraftig miljø- og ressursforvalting. Studiet innebærer arbeidsprosesser som utfordrer på forskjellige måter. Det dreier seg om å møte, oppleve, uttrykke, reflektere og forstå. Studentenes skapende arbeid, kulturstoffet og de didaktiske komponentene sees i sammenheng. Progresjonen er bygget opp dels som en grunnleggende innføring i faget og dels som en fordypning med utgangspunkt i en selvvalgt kultur. Studiet kvalifiserer studentene til å undervise på alle trinn i grunnskolen, men er spesielt tilrettelagt for lærere som vil undervise barnegrupper hvor flere kulturer er representert. Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid kan velges av studenter som tar faglærerutdanning/bachelorgrad for tospråklige lærere.

2. Innhold Faglig og fagdidaktisk kunnskap Studieenheten består av seks obligatoriske målområder: Visuell kommunikasjon Kulturhistorie Kunst Arkitektur Design Fagdidaktikk Visuell kommunikasjon Målområdet omfatter bruk av medier innenfor en definert kulturell ramme som formidler informasjon, verdier, holdninger og kulturell tilhørighet. Form, farge og komposisjon samt idéutvikling, problemløsning og symbolbehandling er sentrale emner i målområdet. Eksperimentering med visuelle virkemidler står sentralt i arbeid med visuell kommunikasjon. bruke enkel bildeanalyse og kommunikasjonsteori i møte med ulike to- og tredimensjonale uttrykk bruke grunnleggende formale virkemidler i arbeid med form og farge bruke enkle former for digital bildebehandling i egne bildeuttrykk Kulturhistorie En viktig komponent i studiet er menneskets felles kulturhistoriske utvikling, og sammenhengen mellom ulike kulturers uttrykksformer. Ulike uttrykk hentet fra kunstog kulturhistorien er utgangspunktet for eget skapende arbeid. Dette er også grunnlaget for planlegging av undervisning. tilegne seg kunnskaper om kulturenes uttrykksformer bruke kulturens uttrykksformer som inspirasjon og referanse for eget skapende arbeid bruke ulike kulturuttrykk i undervisning av barn og unge Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. benytte de viktigste estetiske virkemidlene som linje, flate, form og rom knyttet til enkel teori og komposisjonslære bruke sentrale redskaper og materialer, og kjenne til egenskaper og anvendelsesmuligheter bruke naturalistiske, ekspressive, abstrakte og nonfigurativr uttrykksformer i eget bilde- og skulpturarbeid

Arkitektur Målområdet arkitektur fokuserer på det visuelle miljøet, både i det private og det offentlige rom, og hvordan dette danner rammer for våre liv og virker inn på oss. Studentenes eget undersøkende og skapende arbeid knyttes til studier av bygninger og bygningsmiljøer. planlegge og bygge modeller av hus og rom ved hjelp av enkle håndverksteknikker og digitale verktøy vurdere funksjonelle og estetiske planløsninger i inne- og uterom knyttet til f. eks. skolebygg samtale om materialer og konstruksjoner i et ressurs- og miljøperspektiv og se sammenhengen mellom bebyggelse og omgivelser Design Målområdet design omfatter arbeid med problemstillinger knyttet til formgivning, hverdagsestetikk og skaping av gjenstander som primært skal dekke praktiske behov. Design er et todelt målområde hvor det er samspill mellom estetisk formgivning og teknisk problemløsning ut fra spesifikke ønskede funksjoner. sette eget arbeid inn i en historisk, kulturell, estetisk og funksjonell kontekst planlegge, formgi, vurdere og reflektere over eget arbeid anvende hensiktmessige teknikker og materialer bruke enkel funksjonsanalyse som inkluderer grunnleggende begrep innenfor form, farge, dekor og tekstur bruke og vedlikeholde redskaper og maskiner, og kjenne til grunnleggende HMSkrav Fagdidaktikk Målområdet fagdidaktikk er et gjennomgangstema i hele studiet. Eksemplariske arbeidsmåter i forhold til undervisning i grunnskolen blir vektlagt. Fagdidaktiske prosjekter kan knyttes til praksis. samtale om hovedtrekkene i fagets historie, innhold og metode planlegge, gjennomføre og reflektere over undervisning gjøre rede for sentrale tema som persepsjon, kreativitet og skapende prosesser vurdere ulike typer læremidler kjenne til skapende og leikpregete arbeidsformer som kan gi estetisk opplevelse og erkjennelse gjøre rede for sentrale teorier om barn og unges to- og tredimensjonale formspråkutvikling Fordypning med utgangspunkt i en selvvalgt kultur Fordypningen vektlegger utforskende og praktisk skapende arbeid innenfor et selvvalgt emne. Utgangspunktet for arbeidet kan være et tema, en epoke, et målområde, et eller flere materialer, teknikker og utstyr, estetiske virkemidler og lignende. Eget skapende arbeid og tilhørende referansemateriale knyttes til didaktisk

refleksjon. Arbeidet skal dokumenteres med en skriftlig rapport som inngår i vurderingen. dokumentere fordypning i en problemstilling der skapende arbeid sees i forhold til kulturelle uttrykksformer fra selvvalgt kultur bruke bevisst estetisk skjønn i anvendelse av virkemidler og visuelle koder som særkjenner selvvalgt kultur vurdere og utnytte materialenes bruksegenskaper og estetiske uttrykkskvaliteter i egne arbeider reflektere over sammenhengen mellom eget arbeid og arbeid med barn og unge dokumentere erfaring med FoU-arbeid i faget Praksis Praksis er en viktig del av studiet hvor studentene får bruke sin faglige og didaktiske kompetanse i tilrettelegging av undervisning i faget. Praksisen kan enten være en 2 ukers sammenhengende praksisperiode eller en fleksibel praksis tilsvarende 10 arbeidsdager. anvende læreplanverket for grunnskolen og utarbeide lokale planer for faget bruke teori og praktisk erfaring i planlegging og gjennomføring av undervisning i faget tilrettelegge tilpasset undervisning i faget for alle elever vurdere og reflektere over egen praksis De overstående punktene kan knyttes til fordypningsprosjektet med utgangspunkt i en selvvalgt kultur. Grunnleggende ferdigheter i faget I studieemnet skal de grunnleggende ferdighetene, som er integrert i kompetansemålene i grunnopplæringen, komme tydelig fram. De skal bidra til utvikling av og er en del av fagkompetansen. 4. Organisering og arbeidsformer Studiet går over ett år og organiseres i 5 tredagers samlinger og en eksamenssamling. Undervisning vil hovedsakelig skje i samlet gruppe, mens veiledning vil foregå i mindre gruppe eller individuelt, oftest på de ulike verkstedene. I fordypningsprosjektet arbeider studentene relativt selvstendig og med veiledning av faglærer. Studentene må selv avtale med eventuelle veiledere utenfor skolen dersom de har behov for det. Dette må i tilfelle avtales med faglærer. I tillegg til den organiserte undervisningen kreves det en betydelig arbeidsinnsats gjennom hele studieåret. Selvstudiet vil for en del bli organisert i egne perioder hvor studentene arbeider med oppgaver i forlengelse av oppgaver gitt på skolen, eller med selvvalgte problemstillinger.

Studiet vil bestå av en veksling mellom eget praktisk skapende arbeid, møte med kunst og formkultur, møte med utøvere i ulike kulturelle miljøer, teoretiske studier og samarbeid med praksisfeltet. Refleksjon rundt eget og andres arbeid står sentralt. Dels organiseres lærestoffet i atskilte enheter, dels ses det i sammenhenger slik at det fremmer helhetsopplevelser og helhetstenking i faget. Studentene skal arbeide både med spesifikt faglige og dagsaktuelle problemstillinger. De skal prøve ut ulike måter å vinkle og organisere arbeid på, herunder tema og prosjektarbeid. Det praktiske arbeidet vil i hovedsak være individuelt arbeid. Bruk av IKT er en integrert del av studiet. Den enkelte student plikter å forevise og diskutere praktiske oppgaveløsninger med faglærer underveis i arbeidsprosessen. Besvarelser som ikke er forelagt faglærer til veiledning, kan bli avvist til eksamen. Gjennom hele studiet vil det foregå uformelle samtaler som omfatter råd og veiledning i de arbeidsprosesser den enkelte student befinner seg i. Studentene skal styrke sin kulturhistoriske kunnskap og bruke fagets kulturstoff som inspirasjon og referanse for eget skapende arbeid. I studiet legges det opp til flere mindre ekskursjoner til utstillinger og samlinger. Til utprøving og eksperimentering og mindre oppgaver kan skolen tilby de nødvendigste materialer som dekkes av en materialavgift. Utover dette må studentene selv betale materialer til praktrisk arbeid. Obligatorisk studiedeltaking Følgende elementer av studiet er obligatorisk: innføring og oppsummering i målområdene visuell kommunikasjon, kulturhistorie, kunst, arkitektur, design og fagdidaktikk innføring i bruk av maskiner, verktøy og utstyr på verkstedene veiledning av fordypningsoppgaven ekskursjoner praksis studievurdering 5. Vurderingsordning Obligatoriske arbeidskrav Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelsen av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. tekniske utprøvinger refleksjonslogg milepælplan for fordypningsoppgaven temautstilling

Grunnlag for karaktersetting Karakter i faget fastsettes på grunnlag av to deler som hver teller 50 %. Del 1 Utstilling En utstilling som består av hele det praktisk skapende arbeidet fra alle målområder, og en fordypningsoppgave. Del 2 Individuell muntlig eksamen Den individuelle muntlige eksamen skal dokumentere kunnskaper innenfor alle målområder. Både del 1 og del 2 må være bestått for å få karakter i faget. Ved fastsetting av endelig karakter er del 1 utslagsgivende. 6. Pensum, kunnskapskilder og hjelpemiddel til eksamen Pensumslistene produseres av biblioteket og finnes på følgende adresse http://alt.hist.no/biblioteket/ på avdelingens hjemmesider. Pensumlistene redigeres av biblioteket. Spørsmål rettes til faglig ansvarlig