Ve r d i g l i v - v a r i g h å p

Ve r d i g l i v - v a r i g h å p samtalehefte for foreninger og grupper - 2015

Innhold Forord s 3 Kapittel 1 Thailand - smilets land s 4 Kapittel 2 Laos et spennende land s 7 Kapittel 3 Levende håp i England s 10 Kapittel 4 Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. s 13 Kapittel 5 Håp i håpløshetens tid s 16 Kapittel 6 For første gang har de nok mat s 19 Foto forside: Jenter og kvinner kan nå veve og dyrke grønnsaker i stedet for å bære vann. Foto: Hilde Gunn Sletten Foto bakside: Ei lita skolejente som nå slipper å bli vannbærer. Foto: Hilde Gunn Sletten Samtalehefte for foreninger og grupper utgitt av det norske misjonsselskap 2015 redigert av Eivind Hauglid trykkeri: Gunnarshaug Trykkeri AS side 2

Kjære foreningsmedlemmer og andre brukere av heftet! Årets samtalehefte for foreninger og grupper tar utgangspunkt i navnet på den nye strategiplanen som ble vedtatt på generalforsamlingen i Oslo sommeren 2014: «Verdig liv varig håp!» Forfatterne har fått frihet innenfor temaet «verdig liv varig håp!» til å finne sin vinkling og sitt fokus. Heftet er delt opp i seks kapitler med forslag til spørsmål som utgangspunkt for samtale. All foreninger og grupper i NMS får heftet tilsendt i posten, andre kan bestille det fra NMS Infosenter på telefon 51516100 eller e-post: info@nms.no. Prisen er kr 30 pr. hefte, men det er gratis for NMS foreninger og grupper. Heftet er godkjent av K-stud (Kristelig studieforbund), og det kan søkes om statsstøtte ved bruk av heftet. Strategiplanen kan lastes ned her: www.nms.no/nmsdokumenter Lykke til med den gode samtalen i den foreningen, gruppen eller fellesskapet som du hører til i. Eivind Hauglid regionleder i nms region Stavanger og grasrot-ansvarlig (t.o.m. 31.12.2014) Heftet er godkjent av Kristelig Studieforbund. Grupper og kurs som benytter heftet kan søke om statsstøtte til studiearbeid. Les mer på www.k-stud.no. Eller ta kontakt på tlf. 23 08 14 70, e-post: post@k-stud.no side 3

1. samling Smilende barn i Bangkok foto: siri øksendal THAILAND SMILETS LAND Thailendere har et smil for det meste. Vi blir alltid møtt med et smil når vi går på hjemmebesøk til barna på Lovsangshjemmet, selv om det er midt i et slumområde. Vi blir møtt med et smil av moren som har en lapp over øyet, fordi mannen hadde slått henne før han gikk på jobb den morgenen. verdig oppvekst Og da vi besøkte en ung mor for noen dager siden, en mor som satt ute på en benk på lekeplassen, hvor hun nå bor, ble vi også møtt med et smil. Moren er aidssyk, og for to uker siden mistet hun mannen sin han døde av tuberkulose, og han hadde også aids. Vi på Lovsangshjemmet har kjent denne familen lenge, helt siden gutten deres begynte i barnehagen vår. Den gang ble vi tipset av naboene om denne lille underernærte babyen som bodde sammen med tekst: anne storstein haug, nms-misjonær i thailand side 4

to narkomane foreldre. Når foreldrene var ruset, ble den lille slått når han gråt. Vi tok barnet inn i barnehagen, til tross for at det egentlig var fullt. Dagen i barnehagen startet som regel med en dusj og rene klær, for han var ofte veldig skitten når han kom. En periode hadde de kun motorveien til tak før vi fikk skaffet en ny bolig til dem. Der bodde de inntil faren døde. Da noen sosialarbeidere i nærheten så at moren også hadde tuberkulose, fikk gutten plass på et barnehjem. Der bor han nå. bak smilet Tilbake til besøket vårt hos moren. Vi spurte litt om hvordan hun hadde det, og hun begynte å gråte. Hun sørget over mannen sin, og hun savnet barnet sitt. Men hun hadde ingen krefter til å ta seg av gutten sin nå. Vi prøvde å oppmuntre henne til å fokusere på seg selv og bli frisk, slik at hun kan være en mor for barnet sitt igjen. Vi fortalte at barnet hadde det godt, og at det som er hennes viktigste jobb nå er å bli frisk. Hun hadde ingen matlyst, spiste nesten ingenting, hun hadde heller ikke penger. Da vi gikk takket hun veldig for omtanken vi hadde vist; tenk at vi kunne bry oss selv om gutten hennes ikke lenger gikk i barnehagen. Da vi kom tilbake til Lovsangshjemmet, fikk læreren noen penger som jeg ba henne stikke innom til denne moren med for at hun skulle få noe godt å drikke og spise hver dag. Dette var en historie fra hverdagen. Gjennom å være medmennesker, være til stede og oppmuntre, prøvde vi å gi denne moren en følelse av å bety noe, at hun er verdifull. Som diakoniarbeider i Thailand, handler det om å bli kjent med mennesket bak smilet. Det mange trenger er noen som gjennomskuer smilet, noen som ikke bare går videre når de svarer ja, jeg har det bra, men som tar seg tid til å høre på hva som kommer etterpå. utdannelse gir håp De diakonale prosjektene NMS støtter her i Thailand har fokus på å hjelpe mennesker så de får bruke sine evner, anlegg og kunnskaper til det beste for samfunnet. Helt fra første dag de begynner i barnehagen på Lovsangshjemmet eller Immanuelkirken sitt daghjem, blir barna møtt av lærere som gir dem kjærlighet, omsorg og respekt. Lærere som støtter deres evner og anlegg, og som har som mål å gi barna et verdig liv. Barn og unge får mulighet til å utvikle sine evner, og jobbe mot å nå sine drømmer. Slik som Ton, gutten som bodde under motorveien. Han lærte å spille fiolin på Lovsangshjemmet og den lokale kirken da han var guttunge. Nå har han fullført utdannelsen på et anerkjent musikkuniversitet og fått jobb i et symfoniorkester. Og slik som Gip, som hadde interesse for engelsk, og som trofast møtte opp hver uke til engelskundervisningen på Lovsangshjemmet han har nå en god jobb i et side 5

internasjonalt firma. Gjennom å satse på utdanning er vi med på å gi mange barn og unge muligheten til å følge sine drømmer, og gi dem håp om et verdig liv. Jesus Kristus brakte Guds rike nær. Dette virkeliggjorde han ved å møte menneskers materielle og åndelige behov. Jesus kalte mennesker til å følge ham, og på samme måte kaller han oss til å bringe Guds rike nær dem som lever nå. Gud er kjærlighet, og vil at alle som tror på ham skal gi denne kjærligheten videre til andre. Hvordan kan vi bidra til å gi mennesker et verdig liv i vår hverdag? Avtrykk - et dikt av Guro Skottene Mange mennesker jeg møter setter sitt avtrykk i sand Minnene om dem vaskes fort bort og slukes av livets store minneshav Andre preges inn som i betong Avtrykket deres er for evig selv om stemningen de brakte med seg kunne være aktsom og mild Lenge etter at de har reist kan man se sjelen deres i mine valg og dragene deres i mitt ansikt. TIL SAMTALE: 1. Hvilke avtrykk setter du? 2. Hvordan kan vi sette varige avtrykk i andres liv? 3. Hva er et helt, verdig og vanlig liv? 4. Hvordan kan DU bidra til å gi mennesker et verdig liv i DIN hverdag? side 6

2. samling Vannpost i Baan Hip foto:hilde g sletten laos et spennende land Jeg var så heldig å få bli med på en reise til det vakre, frodige, utbombede og spennende landet Laos i 2012, hvor vi besøkte noen landsbyer langt til fjells som har fått støtte til å bygge vannposter og skole. Det var en dannelsesreise som åpnet mine øyne, ga meg ny kunnskap og et ønske om å formidle inntrykkene jeg satt igjen med. nye muligheter Vann og skole forandrer liv, og det merker de fattigste aller mest. Uten det arbeidet som Det Norske Misjonsselskap støtter, ville ikke de barna dere ser på bildet hatt noen skole, og de ville ha måttet bruke store deler av dagen til å hente vann. Nå har de vannpost og skole. Det får uvurderlige ringvirkninger, og særlig kvinnene får nye muligheter, som å dyrke mer jord eller å veve for salg. Laos er et kommunistisk land, og det er ikke tillatt med tekst: hilde gunn sletten, ansatt på introduksjonssenteret i drammen kommune og underviser flyktninger/innvandrere i norsk. side 7

misjonsvirksomhet i betydning av evangelisering. Men NMS får komme inn med penger og tilsyn, i samarbeid med Den evangeliske kirken i Laos (LEC) og regionens offisielle myndigheter. Det kommunistiske regimet følger nøye med på utviklingen som NMS støtter, og på vår tur var det opptil fire observatører med. De fulgte med i de minibussene vi kjørte, og vi ble aldri overlatt til oss selv, til tross for at vår reiseleder var visepresidenten i den laotiske kirken. Dette arbeidet er mulig fordi mennesker bruker livet sitt i tjeneste for andre mennesker og som vil være Guds hender og føtter. Noen er norske og noen er laotiske. avsides På vår reise kom vi til grensetraktene mot Vietnam, hvor NMS støtter arbeidet. Pengene går til de som bor lengst borte, med dårligst vei, eller uten vei, i dalene og oppe i fjellene. Til dem, som ikke vet stort om verden utenom det landet de bor i, langt mindre Europa eller Norge. På vei mot en av disse landsbyene, nord i landet, kommer vi forbi en vakker elv, der en kvinne vasker klær, en andeflokk vagger rundt, bøflene beiter, ungdommer hopper i høyet, og en annen kvinne steller med grønnsakene sine. Elven er så tydelig nerven i dette samfunnet. På begge sider strekker det seg åkerlapper i noen hundre meter, og i det fjerne skimter man høye fjell, der elven kommer fra. Dette glimtet av en hverdag nord i Laos gir et sjarmerende, levende og livskraftig bilde av mulighetene i landet. arv fra vietnamkrigen Men så, noen meter videre langs samme vei, blir vi møtt av en annen og brutal del av deres virkelighet, en hage full av bomber. Ufarlige slik de er stilt opp i dag, men de vitner om den harde verden disse menneskene er omgitt av. Familien har samlet tomme bombehylser og stilt dem opp langs gjerdet, og barna leker mellom dem. Det ser ut som en trussel mot verden, men det er kanskje bare pynt? Det står USA med store gule bokstaver på dem. Det er den glemte krigen, det glemte landet, og de glemte bombene dette vitner om. Vietnamkrigen kjenner vi, men nesten ingen vet at USA slapp 260 millioner bomber over Laos i den samme perioden. Laos ble utsatt for hard bombing hver dag i ni år (1964-73), blant annet fordi vietnamesiske soldater gjemte seg i skogen i grensetraktene mellom de to landene, og fordi Thailand ikke tillot at amerikanske fly returnerte med bomber i lasten. Det ble sluppet flere bomber over Laos i løpet av de årene enn i løpet av hele 2. verdenskrig til sammen, noe som gjør det til det mest bombede landet i verden. Fremdeles ligger det nærmere 80 millioner udetonerte bomber igjen i jorda. Det fører til at det dør mennesker hver eneste uke, og det kommer til å ta mange tiår før landet er ryddet for bomber. Norsk Folkehjelp bistår Laos i å fjerne dem. side 8

jeg folder mine hender små: Jeg folder mine hender små i takk og bønn til deg. La alle barn i verden få det like godt som jeg. Vern alle med din sterke hand mot fattigdom og død. Og hjelp små barn i alle land så ingen lider nød. La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred. La alle leve trygt og godt i frihet og i fred. Tekst: Thorbjørn Egner til samtale: 1. Verdig liv varig håp! Hvordan er det mulig gjennom vann og skole? 2. Samtal om hvordan hverdagen endres når en slipper å bruke flere timer på å hente vann. 3. Hvorfor tror dere forfatteren av dette kapitlet opplevde sin reise til Laos som en dannelsesreise. 4. Samtal om hvordan det ville være å leve i et land med svært begrenset lov til å utøve sin religion. side 9

3. samling Årets ettåringer i England foto: kevin roberts levende håp i england I samarbeid med NMS U sitt ettåringsprogram, U Crew, har Carlisle bispedømme plassert ettåringer fra Brasil, Taiwan, Norge, USA, og England på forskjellige steder rundt omkring i bispedømmet. Disse unge menneskene viser med hele seg hva det betyr å ha en levende tro og et levende håp. De kommer her til landet, ivrige og klare til å bygge gode relasjoner og til å fortelle mennesker om Jesus. Ettåringene har massevis av energi og er et oppkomme av gode ideer om hvordan man takler ulike utfordringer. ikke bare solskinn Jesus samler oss i et lokalt fellesskap for at vi skal høre til og utrustes til tjeneste for andre. Jesu utgangspunkt Å tekst: leah anne tjemsland, nms-misjonær i england side 10

ha et levende håp dreier seg ikke bare om energi, det betyr mye mer. Disse ungdommene har noe som får de til å reise langt bort, bort fra det kjente og kjære. Selv om det blir et viktig år, er det ikke bare solskinn. De har det tøft, med nytt språk, ny kultur, fremmede folk og ofte vanskelig arbeidssituasjoner. Men ungdommene er som levende lys, med et levende håp i Jesus Kristus. Som alle levende ting, vokser dette håpet og smitter over på ungdommene som kommer i kontakt med dem. Denne kontakten fører videre til at folk får mer glede, mer medfølelse og mer omsorg for hverandre. Vi ser også at folk som blir smittet med dette levende håpet ønsker et forhold til Gud. holy trinity Bydelen rundt menigheten Holy Trinity i bispedømmet Carlisle i Nordvest- England er plaget av arbeidsledighet, ødelagte familieliv, vold, fattigdom og rusmisbruk. Presten i kirken har ansvar for to andre menigheter i tillegg til menigheten Holy Trinity. For noen år siden var hun med på å starte TACT (Trinity Area Community Trust), - en grasrotorganisasjon som jobber med samfunnsutvikling. Gjennom TACT har kirken kommet i kontakt med mange familier i området. Ulike grupper har blitt etablert, slik som mor og barn-grupper, frokostklubber, et bydelskor, matlagingskurs osv. Slik har disse familiene blitt kjent med kirken og noen av menighetsmedlemmene, men også mer kjent med andre familier i samme situasjon. Det har vært veldig spennende å se hva Gud har gjort gjennom dette arbeidet, og spennende å se at et levende håp har fått utvikle seg i livet til disse familiene. Det er gledelig at folk igjen har fått et forhold til kirken og til kirkebygningen. Mange har følt at kirken ikke var noe for dem, men gjennom ulike aktiviteter har de igjen fått se at kirken har et relevant budskap til dagens mennesker. Som en flamme har vi sett håpet spre seg. alternative samlinger Menigheten har en regelmessig, alternativ familiegudstjeneste for disse menneskene og det er ofte flere som kommer på disse enn på en vanlig gudstjeneste en søndags morgen. Seks voksne kvinner har blitt konfirmert etter vi at begynte med Alphakurs, og flere damer har vist interesse for å bli med på en bibelstudiegruppe for damer som vi snart skal starte. En bibelstudiegruppe for barn som samles etter skoletid har blitt veldig populær. Også her ser vi håpet spre seg som en flamme i tørt gress. Vi ser forandrede hjerter som påvirker resten av familien, og vi tror at forandrede familie kan påvirke en hel bydel. En slik kjedereaksjon kan bare skje når håpet er levende. Håp gir liv! side 11

et levende håp Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, aldri skitnes til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham. Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler. 1. Pet 1,3-9 Spørsmål til samtale: 1. Hvordan vil du definere et levende håp? Del eksempler med hverandre. 2. Hva tenker du er «håpet» i ditt liv, som kan smitte og påvirke menneskene rundt deg? 3. Føler du at Guds håp i ditt hjerte gir deg nok frimodighet til at du kan ta et skritt ut av din egen komfort-sone? Hvorfor / hvorfor ikke? 4. Hvem tror du har størst potensiale til å være en gnist som kan starte en kjedereaksjon av håp? Barn? Ungdommer? Kvinner? Menn? Mødre? Fedre? Besteforeldre? side 12

4. samling Illustrasjonsbilde Japan foto: odd bjarne ellefsen jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Av alle som bor i Norge i dag, har ca 14,9 % innvandrerbakgrunn. Mange av de som kommer nye til Norge er våre brødre og søstre i Kristus. Undersøkelser antyder at så mange som 40-60 % er kristne. Det er mange årsaker til at mennesker velger å bryte opp fra sitt fedreland, og bosette seg i Norge. Noen blir truet på livet på grunn av politisk eller religiøs tilhørighet, andre flykter fra sult og fattigdom. Atter andre kommer til Norge fordi de har fått arbeid her. Felles for de fleste er at de kommer med håp om en bedre fremtid, der de kan leve i trygghet og fred. tekst: odd bjarne ellefsen, internasjonal prest i kristiansand side 13

å bli regnet med I litt over et år har jeg arbeidet som internasjonal prest i Kristiansand. Veldig mange av de som har utenlandsk bakgrunn, uttrykker at det er vanskelig å få seg et nettverk der etniske norske også er med. Jeg arbeidet i mange år som misjonær for Det Norske Misjonsselskap (NMS) i Japan. Der opplevde jeg hvordan det var å være en fremmed. En gang, etter at jeg nylig hadde flyttet til Nankai i Osaka, husker jeg en god opplevelse. Det hadde vært en litt tung dag for meg. Jeg følte meg utenfor og litt nedfor. På vei hjem ble jeg oppmerksom på en bil med en dame som smilte og vinket iherdig. Jeg hadde møtt henne i kirken noen dager før. Det var ikke mulig å stoppe for en prat der og da, men jeg husker hvor mye det betydde at hun kjente meg igjen. Smilet hennes varmet. Jeg ble gjenkjent, jeg var regnet med. Det var en veldig god følelse! Så tenker jeg på alle de som har kommet nye til vårt land. Hvor mye vil det ikke bety for dem å bli kjent igjen på gata eller i butikken? Jeg tror ikke vi trenger å si så mye, eller bidra med masse hjelp. Men bare det å bli gjenkjent har en utrolig stor verdi. en ny begynnelse på alle måter De fleste som kommer nye til Norge må lære seg et nytt språk og nye kulturelle koder. De må også forholde seg til at enkle praktiske ting gjøres annerledes enn i landet de kommer fra. Alt dette kan gjøre at man føler seg ganske hjelpeløs. En person har uttrykt at man nesten føler seg som en baby, for man må ha hjelp til alt. Alt dette er uavhengig av om den som kommer er høyt utdannet eller ikke. Jeg kjenner meg igjen i mange av følelsene jeg hører beskrevet. Det var mye av det samme for meg i Japan også. Det er imidlertid en stor forskjell. I Japan ble jeg tatt imot av en kirke og et misjonærfellesskap som ønsket meg velkommen. Jeg ble sett på som en ressurs og tatt vare på. Mange av de som kommer til Norge har ikke noe nettverk og blir bare tatt vare på slik at de mest basale behov blir dekket. Noen uttrykker at de opplever at tidligere erfaringer, historie og tilhørighet mister sin betydning i det nye livet. inkluderende fellesskap som gir verdig liv og varig håp Jeg tenker at de med kristen bakgrunn som kommer til dette landet er ressurser for kirken. De kommer hit med andre åndelige impulser og et trosliv som mange nordmenn har mye å lære av. La os invitere dem inn i våre sammenhenger. Ikke for at vi skal ta vare på dem, men for at de kan lære oss og utruste oss til sammen å møte utfordringer vår tid gir oss. Det handler i bunn og grunn om å våge å la seg involvere i andres liv. Om å være villig til å få nye impulser og gjøre ting på en annen måte. Om å ta imot en fremmed som om det var Mesteren selv. Da gir vi mennesker som er rett rundt oss verdig liv og varig håp. side 14

«Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv.» Jer 29,11 Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, gjorde dere mot meg.» Matt 25,35b & 40b til samtale: 1. Veldig mange av de som forfatteren av kapitlet møter sier at det er vanskelig å få seg et nettverk der etnisk norske også er med. Hvorfor tror dere det er slik? 2. Forfatteren skriver at svært mange av de med utenlandsk bakgrunn i Norge er kristne. Mange norske menigheter består imidlertid så godt som utelukkende av etnisk norske mennesker. Hva tenker dere om det? 3. Hva betyr ordene i 3. Mos 19,33-34 og Matt 25,35b.40b for oss i Norge i dag? På hvilken måte utfordrer de oss? 4. Samtal om hva det kan bety for dere å våge å la seg involvere i andres liv. side 15

5. 5. samling Illustrasjonsbilde Egypt foto: åslaug ihle thingnæs HÅP I HÅPLØSHETENS TID Håp i håpløshetens tid var temaet da øverste leder for SAT-7 hilste deltakerne på partnersamlingen våren 2014. Og etter hvert som 2014 gikk mot slutten ble håpløsheten større og behovet for håp mer og mer påtrengende. Det er ikke så ofte en leser om håp i denne delen av verden. Men faktisk er håp i fokus både for SAT-7 og flere av våre partnere i Midtøsten. Noen eksempler: Blant flyktningene fra Syria og Irak er det mange barn; mange som har sett og opplevd grusomme ting, mange som ikke har noen skole å gå til lenger. Siden flyktningeleirene også har rikelig med parabolantenner, har SAT-7 en unik mulighet til å nå ut, og det er særlig to måter en har valgt å gjøre det på. For det første kringkaster de noen skoletimer i uka i grunnleggende fag på barnekanalen SAT-7 KIDS. For det andre gir de faglig hjelp via skjermen tekst: åslaug ihle thingnæs, nms-representant for Midtøsten side 16

til foreldre om hvordan de skal takle traumatiserte barn. De første flyktningeleirene i Libanon var ikke gamle før SAT-7 var på plass for å lage reportasjer fra området og gi flyktningene en stemme. broer Det samme har skjedd i Irak. SAT-7 hadde to reportasjeteam til Nord Irak høsten 2014, og det planlegges flere i tiden framover. De snakket med flyktningene; de møtte kirkeledere og politikere, og resultatet var tre halvtimes program i Broer. Det er ikke for ingenting at samfunnsmagasinet de sender hver lørdag kveld har tittelen Broer. Det overordnede målet der er å bygge bro - mellom enkeltmennesker, mellom folkegrupper, mellom religioner og nasjoner. Responsen etter sendingene fra Irak tyder på at de har lykkes et stykke på vei: - Dette er den mest balanserte framstillingen jeg har sett om denne krisen, sa en journalistkollega fra en nasjonal kanal i Egypt. For NMS sitt engasjement i Midtøsten er SAT-7 den absolutt største partneren, og ekstra gledelig var det at NORAD på søknad via NMS innvilget noen millioner nettopp til Broer. Men det er ikke bare i SAT-7 at det bygges broer og dermed skapes håp. Mediebedriften Middle East Media (MEM) bidrar også til å holde fram positive verdier og holdninger: De vil bytte hat og hevn med kjærlighet og tilgivelse. Gjennom små filmproduksjoner for web og TV sprer de budskapet sitt, og gjennom å holde mediekurs for ungdom, kvinner, funksjonshemmede m.m. arbeider de med selvbilde og kommunikasjon. 2015 er det første året i en ny prosjektperiode med MEM, og NMS skal nå støtte deres webtv-satsing for ungdom. Prosjekt WeBtv blir en interaktiv yrkesopplæring som samler mange kreative ungdommer og kvinner på let etter egen identitet, et sted som snakker deres språk og gir dem en følelse av tilhørighet. All erfaring til nå tilsier at mange hjerter søker indre forandring. Selv om de ikke ennå kan relatere til ordet Jesus Kristus, så vil verdier som frihet og ubetinget kjærlighet hjelpe dem å søke sannheten, skriver MEM i prosjektbeskrivelsen. Arbeidet er et samarbeidsprosjekt ut fra flere perspektiv, kristne og muslimer, kvinner og menn, profesjonelle og amatører. Minst 25 % av programmene skal være stille drama slik at en unngår språkbarrierer. MEM har gode relasjoner til mange av Egypts kirker, og de kommer til å invitere flere av dem med i planleggingen og distribusjonen. bibelbutikker Også i Egypts bibelselskap er håpet levende. De to bibelbutikkene som ble brent ned i 2013 er for lengst åpnet igjen, og generalsekretær Ramez Atallah understreker at Bibelselskapet er en forenende faktor. De femten bibelbutikkene rundt om i landet har et stort oppland av menig- side 17

heter, skoler og enkeltpersoner som har et eierforhold til sin butikk. Dette har gjort at en også har våget å satse sterkere på å få inn pengegaver lokalt. Det er mange sterke eksempler på at enkeltpersoner gir selv om de ikke har så mye å rutte med. Men det viser tydelig at de setter pris både på Bibelen og det arbeidet som blir gjort for å spre Boken og budskapet. - Utfordringen for bibeldistribusjonen er faktisk at etterspørselen og kapasiteten er større enn vi klarer å levere, forteller Atallah, - for kirkene i Egypt er bibelsentrerte. I kristendomsundervisningen brukes Bibelen aktivt, og aktivitetshefte med lærerveiledning er nå ferdig for fire klassetrinn. Og så til slutt en erkjennelse i møte med kristne i Midtøsten. I motsetning til oss i den vestlige verden, er de innforstått med at det koster å være kristen. Man kan ikke kalkulere med trygge rammer og være behagelig forsikret og helgardert. Derfor er det utfordrende å høre og bli presentert for et studieopplegg laget av menneskerettsorganisasjonen Middle East Concern som bl.a. handler om hvordan en skal takle diskriminering og forfølgelse. Ja, til og med å bli satt i fengsel på grunn av sin tro; hva gjør jeg da; hvordan skal jeg bevare min verdighet som menneske og som kristen når andre prøver å bryte den ned? Midt i alt dette lever og vokser troen og håpet; håpet om at en dag skal rettferdigheten seire, og prosjekt brobygging er fullført. SPØRSMÅL TIL SAMTALE: 1. Del med hverandre historier dere har hørt om de kristnes situasjon i Midtøsten. 2. Hvordan skal jeg bevare min verdighet som menneske og som kristen når andre prøver å bryte den ned?» Prat sammen om hvordan det ville vært hvis dette var et reelt spørsmål dere måtte ta stilling til. 3. Hvor viktig er håp for de kristne i Midtøsten? 4. Del håpserfaringer med hverandre. side 18

6. samling Hele landsbyen deltar i arbeidet med ny vannledning foto: gemechis gudina for første gang har de nok mat Tayiba Agara og hennes familie i Begi i Vest-Etiopia har fått et enklere liv og en bedre hverdag. Det skyldes stor egeninnsats, mye pågangsmot og opplæring gjennom landsbyutviklingsprosjektet i området. landsbyutvikling Tayiba er gift og har tre barn. Hun har lært å dyrke grønnsaker på den lille åkeren sin gjennom landsbyutviklingsprosjektet i Vest-Etiopia, som kirken driver med støtte fra NMS. Grønnsakene er en viktig matkilde for familien, men den ivrige bonden selger også noe av det hun dyrker, på markedet i landsbyen. Inntektene så langt er på rundt tusen kroner. I starten var den største utfordringen å få fraktet både varer, kornsekker og ved til markedet. Eneste tekst: ragnhild mestad, programkonsulent i nms side 19

transportmulighet var nemlig Tayibas egen rygg. Derfor bestemte hun seg for å bruke noe av salgsinntektene på å kjøpe et esel. Denne investeringen gjør hverdagen enklere. I dag er Tayiba også medlem av en såkalt spare- og lånegruppe for kvinner som prosjektet har fått i gang. Pengene hun sparer og kan låne fra gruppa skal brukes til videre investeringer. positiv utvikling Tejitu Tefera (bildet) bor også i Begi-området. Hun er firebarnsmor som alltid har hatt problemer med å brødfø familien. Men drahjelp fra prosjektet har endret situasjonen. Tejitu har nemlig lært å lage kompost og har fått kjøpt fire kilo såkorn til mais for en overkommelig sum. Resultatet er rekordavling på 70 kilo mais. Tejitu er også medlem av en spare- og lånegruppe. Det har gitt henne mulighet til å kjøpe en sau. Sauen har fått to lam som nå er alet opp og solgt for 400 kroner. Familien kan dermed kjøpe det mest nødvendige, og for første gang har de nok mat på bordet. strategiplan Strategiplanen Verdig liv varig håp, som ble vedtatt på NMS sin generalforsamling i Oslo sommeren 2014, gjør rede for hvordan organisasjonen skal være med på å bidra til at flere får høre evangeliet, ta imot Jesus, og dermed også få et varig håp. Noen ganger er det ikke mer enn et lite puff som skal til for at mennesker skal kunne løfte seg ut av ekstrem fattigdom, og inn i et verdig liv. For at flere mennesker skal kunne få et verdig liv og varig håp, må det settes inn en rekke tiltak. NMS har valgt å arbeide gjennom kirker, slik at det er de lokale kirkene som står for arbeidet, mens NMS kan bidra med personell (misjonærer) eller penger. Mange av kirkene NMS samarbeider med er relativt unge kirker i land med liten demokratisk tradisjon. Det er viktig at styrer og råd i kirkene, alt fra kirkestyre til menighetsråd fungerer, for at kirken skal kunne vokse og bidra til en positiv samfunnsutvikling. Derfor bruker NMS mye ressurser innen dette feltet, i programmet Lederutvikling og organisasjonsbygging (BYGGING). Det må også utdannes prester og evangelister. Dette er en vesentlig del av NMS satsning i land med stor kirkevekst. I Europa arbeides det systematisk med å etablere nye menigheter for at flere mennesker skal finne tilhørighet i kirken, og spesielt for at unge mennesker skal bli kjent med Jesus. Dette er noe av arbeidet som utføres gjennom programmet Evangelisering og menighetsbygging (BUDSKAP) Innenfor programmet Diakoni og bistand (BISTAND) arbeides det systematisk gjennom kirkene for at flere mennesker, som Tejitu, skal kunne forsørge seg selv og familien, ha nok mat, og sende ungene på skolen. Selv om det ikke alltid er så mye som skal til, kan det kreve mye arbeid og en betydelig innsats for at mennesker skal løftes ut av fattigdommen. Også her er det nødvendig å jobbe for at folk skal kunne organisere seg i lands- side 20

bykomiteer og spare- og lånegrupper. Gjennom disse får folk en mulighet til å løfte seg ut av fattigdommen. Mens Vesten var det kristne sentrum for 100 år siden, er det i dag store folkekirker i mange land i Afrika sør for Sahara, Latinamerika og i Asia. Kina står alene for den største kirkeveksten i verdenshistorien. Denne nye virkeligheten utfordrer vårt tradisjonelle misjonssyn. De store misjonsutfordringene i dag er i Midtøsten og Europa. Begge disse områdene har tidligere hatt en stor kristen tilstedeværelse. I strategiplanen er Midtøsten og Europa gjort til hovedmål for NMS misjonsarbeid for perioden, under overskriften Verdig liv varig håp!. Det vil måtte bety at arbeidet må reduseres andre steder. I løpet av perioden kommer NMS til å fortsette arbeidet med å klargjøre hvordan organisasjonen i Norge skal arbeide, og det vil være en gjennomgang av programarbeidet. NMS strategiplan kan lastes ned fra www.nms.no/nmsdokumenter (Eksemplene fra Etiopia er skrevet av Gemechis Gudina) til samtale: 1. Noen ganger er det ikke mer enn et lite puff som skal til for at mennesker skal kunne løfte seg ut av ekstrem fattigdom, og inn i et verdig liv, skriver forfatteren. Hvordan kan vi i vår del av verden bidra til å løfte mennesker ut av fattigdommen og gi de både verdig liv og varig håp? 2. Det blir ofte sagt at kirker og misjonsorganisasjoner er de som når lengst ut med både «verdig liv og varig håp». Snakk sammen om grunner til dette. 3. Strategiplanen som ble vedtatt på GF i Oslo sommeren 2014 legger opp til en økning i NMS innsats i Europa og Midøsten. Snakk sammen om hvilke konsekvenser dette kan/bør få. 4. Bruk Misjonstidende eller www.nms.no og finn eksempler på de tre programmene som NMS har delt inn arbeidet i. side 21

Velg din hjertesak Vårt engasjement er forankret i Jesus. Det er befriende. Når engasjementet vårt kommer fra hjertet, er det glede som driver oss. Glede gir krefter og utholdenhet, og er en viktig drivkraft for misjonsarbeidet. Bruk hjertet til å gi medmennesker håp og verdighet bli fast giver! foto: istock foto

nms gjør det enkelt å vise at du bryr deg. Fyll ut skjemaet under og bli med å bety noe for andre. Avtalegiro er enkelt for deg, enkelt for NMs og forutsigbart for alle. Arbeidet som drives av Det Norske Misjonsselskap (NMS) er til å være stolt av. Dine bønner og gaver er med på å skaffe rent vann til landsbyer, fortelle kvinner at de har rettigheter, formidle Bibelens budskap, undervise i teologi, lære opp søndagsskolelærere, skape varige arbeidsplasser og mye mer. Jeg vil bli giver til Det Norske Misjonsselskap via AvtaleGiro q Jeg ønsker å gi der behovet er størst q Jeg ønsker å gi til prosjekt prosjektnr. Jeg vil gi kr. q300,- q500,- q1000,- qannet beløp per måned Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned q Jeg gir allerede via AvtaleGiro og vil endre beløp fra kr. til kr. q Jeg gir minimum kr. 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer dermed NMS for utgifter) Belast mitt kontonr. qqqqqqqqqqq KID-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqq (Fylles ut av NMS) AUTOMATISK BETALING AV FASTE REGNINGER Kredittkonto: 8220 02 85057 Avtalevilkårene finnes på www.nms.no beløpsgrense per trekkmåned kr. Sett dette beløpet noe høyere enn det du gir for å unngå at trekk stopper ved ev. økning. Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil den bli satt til tre ganger beløpet du gir. du vil uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt beløp. PerSonnr.qqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) (vennligst bruk blokkbokstaver) navn adresse postnr poststed e-post tlf sted/dato Underskrift SAMTALEHEFTE samtalehefte 2014 2015 kupongen sendes: det norske misjonsselskap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger

Er det nebbete å spørre om du er abonnent? Møt «hele» verden gjennom misjon s tidende Bestill Misjonstidende på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no