2009 Rapport Utenlandsopphold Ola Hast Høgskolen I sør trøndelag 1/6/2010
Innledning Det var høsten 2008 når jeg og Eirik Kvalheim begynte å diskuterere ett mulig utenlandsopphold, en diskusjon som endte opp med spørsmålet: Hvor skal vi dra? Det eneste svaret som føltes riktig var Hvorfor ikke dra til andre siden av jorden? Det var til dels eventyrlyst og et ønske om å komme unna en høst fylt med sørvest kuling og nordvest storm som motiverte oss. I tillegg da muligheten til å kanskje lære noe som andre her i norge lærer og se hvordan de gjør det i andre land. Etter et møte med Avdelingsleder Else Lervik og ansvarlig for utenlandsopphold og denslags Jan [asdasdads] at det ble bestemt at vi skulle være et halvt år i Wollongong. Vi kunne selv gjerne tenkt oss å være lengre, men grunnet hovedprosjekt og lignende var det vanskelig å få til. Vi hadde en lang liste med tinger som måtte på plass før vi kunne sette oss på flyet. Flybilletter, visum, finne fag, søke til lånekassen, finne plass og bo og sist men ikke minst søke til universitetet. Før avreise Søknadsprosessen var relativt smertefri, bortsett fra en litt lengre periode uten svar grunnet utbytte av personale der nede. Men vi fikk plass og begynte å ordne resten. Neste steg var å finne fag som passet inn i utdanningsløpet vårt og vi kunne ta. Vi endte opp i første omgang med et prosjektfag på 12 sp og to fag på seks sp hver. Et semester i Australia er 24 studiepoeng kontra 30 som her hjemme i Norge. Dette betyr da ikke at de har noe mindre å gjøre der nede, bare at skalaen er annerledes. Etter å ha sendt listen nedover fikk vi svar tilbake at kun ett av fagene var godkjente. Prosjektfaget gikk over hele året, så det var umulig å få til og det andre var et fjerdeårsfag. På det universitetet (og de fleste andre ute i den store verden) har et system i fagkodene sine. 100fag er førsteårsfag 200fag er andreårsfag 300fag er tredjeårsfag osv. Dette gjorde da at vi måtte bare lage en liste med fag som ledelsen her hjemme ville godkjenne og dra nedover og se hva vi klarte å sy sammen av en studieplan. Resten av listen vår gikk relativt greit, Visum var ikke noe problem og vi fikk lån/stipend fra lånekassen. Eneste problemet var at Lånekassen ville ikke betale ut en krone før vi var tatt opp på universitetet og universitetet igjen ville ikke ta oss opp før de fikk pengene sine, dette endte da opp med at vi måtte legge ut skolepengene selv. Dette er noe man må være obs på for det er snakk om størrelsesorden 30 40 000 kroner. Visum gikk også greit å få, men det var betydelig lettere for meg å reise med ett nytt elektronisk pass enn for Eirik som reiste med ett gammeldags pass, så om du har et gammeldags pass er det kanskje verd å investere i ett nytt elektronisk pass, selv om det ikke er gått ut på dato. Flybilletten bestillte vi på nett ved hjelp av finn.no. Let litt rundt og vær tidlig ute med å finne flybillett, her er det store penger å spare. I tillegg blir det fort fullt og/eller dyrt før jul så bestill tur/retur om mulig. Om du har planer om å reise litt rundt i Australia/new Zealand etterpå så er visumet ditt gyldig en måned etter semesteret er over.
Vi måtte også ha en plass å bo. Vi vurderte litt de forskjellige valgene vi hadde, blant annet å leie privat eller benytte oss av ett av universitetets mange boligtilbud. Her har du flere alternativer etter hva du måtte ønske. Det er boliger både med og uten catering og med flexicatering (du kan kjøpe mat der når du selv velger det) International House Vi valgte selv International House hvor det bor 220 studenter fra over hele verden. Rundt 60% av de var australske, 15 20% var amerikanske og resten kom fra alle verdens kanter. Vi møtte også en nordmann til her ved navn Jakob. Her var det full catering, det vil si at du fikk frokost og middag servert. I tillegg så hadde du enkeltrom som ble vasket(!) av vaskepersonalet en gang annenhver uke. Litt mer enn en hybelrotte fra Trondheim er vant til med andre ord. Avreisen Jeg forlot Kristiansund 14 juli og møtte Eirik på gardermoen. Flyet vårt fra gardermoen gikk uanstendig tidlig fra Gardermoen så vi hadde tatt inn på hotell der. Flyturen som var på cirka 35 timer med mellomlandinger tok oss via London og Hong Kong til Sydney. Det er en rimelig lang flytur med rundt 29 timer i luften. Så ta med en god bok og en reisepute. Det er godt med underholdning og de fleste flyselskapene på denne strekningen har et solid bibliotek med filmer du kan se underveis. Vi hadde på forhånd bestillt hentetjeneste på flyplassen. Dette var et gratis tilbud til internasjonale studenter fra UOW accomodation service. Du ble hentet på flyplassen av en sjåfør sammen med evt. andre studenter som kommer og blir kjørt helt fram til døren der du skal bo. Vi ble satt av foran porten til International House hvor vi ble møtt av to studenter som jobbet som student staff på international house, Liz og Scully. Som begge skulle bli gode venner av oss etterhvert. Vi fikk en rask tur i bygningen, som egentlig ble lite verdsatt av meg siden jeg hadde omtrent ikke sovet på 48 timer. Jeg ville bare legge meg ned og sove. Etter turen som de var pålagt å gi oss grunnet brannforskrifter var det å komme seg på rommet til en allerede oppredd seng. Jeg skulle gjerne sagt at jeg sov som et barn resten av natten men grunnet jetlag så våknet jeg klokken fem om morgenen og hadde egentlig ikke så mye annet jeg kunne gjøre enn å lese diverse brosjyrer og håndbøker som lå på rommet mitt. De første dagene Etter at jetlagen begynte å gå over, var det på tide med orientation week. Jeg vil STERKT anbefale at om du reiser nedover så bor du på campus slik vi gjorde for universitetet selv har ingen fadderordning, det er det de forskjellige husene selv som ordner med. Under orientation week så var det en god mulighet til å bli kjent med folk før alvoret setter inn med universitetet uka etter. På programmet stod blant annet turer til Canberra, hovedstaden i Australia (Ja, det er ikke Sydney), dagstur til Blue Mountains, tur til Mount Kiera, rebusløp i byen, Tur til Sydney og Taronga Zoo og lignende. Dette da i tillegg til lystig lag om kveldene da. Vi fikk også vårt første møte med australiernes nasjonalsport Cricket. Jeg må ærlig innrømme at jeg skjønner ikke så altfor mye, og når en kamp kan vare i tre dager og likevel ende uavgjort så er det ikke noe jeg orker å sette meg inn i.
Første skoledag begynte med at vi gikk samlet flokk til universitetet for de vanlige taler og lignende samt å ordne student id og innrullere seg i fagene man skal ha. Vi måtte da i tillegg finne ut av hvilke fag vi kunne ta og få de godkjent. Vi hadde som sagt valgt tre fag. Prosjektfaget, csci317 Database performance tuning og csci 427 Service oriented software engineering og av disse var det bare databasefaget vi fikk ta. Tilslutt endte vi opp med å snakke med en veileder og godsnakke med professoren som hadde csci 427 fikk vi lov til å ta det faget likevel, selv om vi ikke var masterstudenter. I tillegg valgte vi to andre fag csci398 Introduction to enterprise computing og csci337 Organization of Programming languages. Vi fikk disse godkjent og det meste kom på plass. Vi hadde en kollisjon med timeplanen vår siden 427 og 317 gikk samtidig. I tillegg til forelesningene så hadde vi noe som het tutorials, som gikk ut på å løse oppgaver samlet i klassene. Disse var da obligatoriske. Dette gjorde kollisjonen problematisk pluss at vi i tillegg hadde Økonomisk styring hjemme i Norge og hadde store planer om å ta Matematikk med IT anvendelser også. Det hele endte med at vi droppet databasefaget, siden det andre helt klart var mer interessant for vår del. Fagene CSCI398 Introduction to Enterprise Computing I dette faget lærte vi om distribuerte systemer, tankene bak, hvordan det hele var bygd opp og bruksområdene. Vi lærte først om Java RMI, som er rimelig lightweight og enkelt og derfor et ganske greit startpunkt. Senere for å grave litt dypere i materien og bygge opp til Java EE og EJB lærte vi om CORBA, som er hva mye av EE er basert på. Dette for å få dypere innsikt i hvordan det faktisk fungerer, med Traders, notification service etc. Etc. Etter at vi hadde hatt et par øvinger med CORBA gikk vi over til EJB og jobbet med det. Den neste øvingen omhandlet det å få et Sun System og et Microsoft system å snakke sammen. Vi lagde serveren i Java EE og så lagde vi en klient i C#, og de kommuniserte sammen via WSDL. Til slutt var vi innom XML teknologi, som det virker som blir mer og mer aktuelt. Det å parse XML og bruke SAX, STAX og DOM trær var gjennomgått på øvingen. I dette faget hadde vi Neil Gray, som jeg må si var en dyktig og engasjerende underviser. Så fag som han underviser kan jeg anbefale. CSCI337 Organization of Programming languages Dette var det tyngste faget vi hadde der nede. Det omhandlet Programmeringsspråkenes oppbygging, grammatikk og semantikk, i tillegg så skulle vi innom og beherske språk innom fire programmeringsparadigmer. Måten dette var gjort på var at vi skulle lage et spill ved navn Hunt the Wumpus i de fire språkene han hadde valgt. Det første paradigmet var prosedural programmering, det som kanskje er gamlemåten å programmere på. Det er her språk som C, BASIC og FORTRAN passer inn. FORTRAN ble valgt som språk å programmere i, noe som var en interessant affære. Det neste var såkalt literær programmering, noe som var professorens forskningsfelt og ganske tydelig noe hans pet project Det hele går ut på at du programmerer som om du skal skrive en stil.
Først så setter du opp rammen på programmet og så fyller du ut etterhvert som du skriver stilen din. Dette skal hjelpe til med å lage god dokumentasjon. Det har veldig mye til felles med TeX, og du kan kan enten parse dokumentet til en fil som en C compiler kan lese eller kompilere det om til et pdf dokument, som da blir dokumentasjonen til programmet. Om mer informasjon er ønskelig heter systemet CWEB. Neste paradigme ut var funksjonell programmering, og her er det vel LISP som utmerker seg som det mest relevante språket. Her lærte vi litt om LISP og lambda kalkulus. Det siste paradigme vi skulle innom var logisk programmering. Dette er mye brukt innen AI, og en ganske annerledes måte å tenke på programmering. PROLOG var språket som var valgt her. I tillegg til dette så brukte vi forelesningene til å legge ned regler for et veldig enkelt programmeringsspråk. Det støttet både if setninger og løkker. Det var vel de mest avanserte funksjonene i språket. Dette ble etterhvert rimelig tung materie når vi lagde gramatikken og semantikken til språket ved hjelp av logiske regler. CSCI427 Service Oriented Software Engineering Dette faget var vel det eneste uten noe særlig programmering i. Det omhandlet mer prosessen rundt å lage Service orientert programvare. Vi gikk igjennom diverse modelleringsteknikker, noen som var relativt tidlige i forskningsstadiet. Blant teknologier som kan nevnes er det BPMN, BPEL og I*. Disse kan brukes til å modellere tjenester og lage prosessmodeller som er kjørbare(bpel). Vi hadde ett prosjekt her hvor vi modellerte tjenester for et fiktivt firma som leverte varer til større matvarekjeder og relasjoner i dette systemet. Professoren vi hadde i dette faget, Aditya Ghose drev med research på emnet, så det var rimelig interessant å følge. Dette var som nevnt tidligere et masternivåfag, men etter å ha tatt en prat med professoren, så klarte vi å overbevise han til å la oss ta faget. Eksamen Øvingsopplegget i fagene fikk du karakter på, så eksamen telte kun en andel av karakteren din avhengig av hvilket fag du hadde. Øvingene telte som regel 10% bortsett fra prosjektet vi hadde som telte 40% av sluttkarakteren. Eksamen var derfor kortere enn vi var vant til hjemme og var på typisk to eller tre timer. I de to programmeringssentriske fagene var programmeringsbiten allerede unnagjort på øvingene så eksamenene var veldig praktiske. Arbeidsmengde Det var kanskje litt større arbeidsmengde enn vi hadde først regnet med når vi kom ned. Mye av dette var bunn å grunn at vi hadde mye ny teknologi å sette oss inn i. For eksempel så brukte de en felles stor Oracledatabase til øvingsopplegget. Det var meningen at vi skulle sitte på skolens maskiner og gjøre øvingene, mens vi selv var mer vant til å bruke Derby/Javadb og sitte på egen maskin. Noen av øvingene bygde på øvinger de hadde gjort tidligere i andre fag, så der andre måtte kun tilpasse klientkode og lignende til den nye, måtte vi bygge opp klienten helt fra scratch. Men når vi fikk tilpasset oss til systemene så gikk det meste rimelig greit.
Til slutt Det var et halvt år med mange opplevelser, mange nye venner og en god del skolearbeid. Det var helt klart verd turen og arbeidet opp mot turen. Noe kunne sikkert ha blitt gjort bedre, men det er en læringsprosess. Det så kanskje litt mørkt ut første uka med skole når vi ikke hadde noen av fagene vi hadde regnet med at vi skulle ha og vi følte oss litt fortapt. Men med en liten innsats og litt hjelp der nede ordnet alt seg til slutt. Jeg vil helt klart anbefale alle andre som har tenkt på å studere i utlandet. Wollongong er en relativt grei plass å dra og i min mening, nært Sydney, utrolig bra campus, fin strand. Mange timer som skulle vært brukt til studier endte opp på North Beach i varmen istedet, uten at vi har så dårllig samvittighet for det.