lære og pakter Lærertillegg

Lære og pakter

lære og pakter Lærertillegg Religion 324-325 Utarbeidet av Kirkens skoleverk Utgitt av Jesu Kristi Kirke av Si te Dagers Hellige

Originaltittel: Doctrine and Covenants Instructor's Guide Religion 324-325 Originalutgaven: Copyright 1986 by Intellectual Reserve, Inc. Norsk utgave: Copyright 1986 Intellectual Reserve, Inc. ISBN 82 7084 113 7 All rights reserved Printed in Belgium 32494170 Norwegian

Innholdsfortegnelse Leksjon l 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 Kapitler Innledning l 3, 10 5, 17 6, 8-9 7, 13 4, 11-12, 14-16 18-19 20 21-24, 26 25 27-28 29 30-34 35-36, 39-40, 47 37-38 42, 44 41, 48, 51, 69-70, 72 43, 45 46, 49-50 52-56 57-59 60-62 63-65 65-68 71, 73, 75 74, 77, 85, 91, 113 76:1-49, 71-91, 97-112 76:50-70, 92-96, 113-19 78-82 83, 85, 92, 104 84 87, 90 88:1-61 88:62-141 89 93 94-97 98-99, 106, 108 100-101, 103, 105 102 107, Offisiell erklæring 2 109-110 111-112, 114, 118 115, 117, 119-120 121-23 124-127 2, 127-128 129-130 131-132 132, Offisiell erklæring l Tittel Forord "Ransak disse bud" Advarselens røst Manuskriptet sam gikk tapt Vitner til Morroons bok Apenbar ingens ånd To menn ved navn Johannes Kvalifikasjoner for å tjene Sjelers verdi Kristi Kirke gjenopprettes Bring Sions sak frem med stor kraft Råd til en utvalgt kvinne "Ta min fulle rustning på" Forbered deg til de dager san konmer "Støt frem med din sigd" Forberedelse til et større verk "La enhver akte sin bror sam seg selv" Herrens lov til Kirken Sanne disipler og trofaste forvaltere Se frem til Herrens store dag "Enhver er gitt en gave" Et kall an å forsake verden Legg Sions grunnvoll Forpliktet til å bære vitnesbyrd "Herren krever hjertet og et villig sinn" Den evige pakt - evangeliets fylde Arbeidere i vingården Enkle og dyrebare sannheter er gjengitt Synet - del l Synet - del 2 Loven om innvielse og forvaltning - del l Loven om innvielse og forvaltning - del 2 Prestedørrræt og den levende Gud Tilflukt i farefulle tider Olivenbladet - del l Olivenbladet - del 2 Visdomsordet "Guds herlighet er intelligens" Oppførelsen av Kirtland tempel Ta avstand fra krig og forkynn fredens evangelium "Sion skal ikke fl tes fra sitt sted" Prinsipper og formal med Kirkens domstoler Prestedømme ts orden Kirtland ten{le1 innvies og aksepteres De tolvs misjon Søk først Guds rike Prestedømmets re - veien til kraft Templet i Nauvoo bygges Prestedømmets beseglende kraft Viktige læresetninger Veien til evig liv Evig ekteskap Side v l 4 7 10 12 15 18 21 24 27 30 32 35 38 41 44 47 50 53 56 59 61 63 1)6 68 71 74 76 79 82 85 87 90 92 95 98 101 104 l07 110 112 115 118 120 122 125 128 131 134 137 140 III

52 53 54 55 56 ilo, 133 134 135-136 137-138 Oppsummering og repetisjon Jesu Kristi annet koome 143 En uttalelse om styreform l4e Joseph Smith - gjenopprettelsens profet 14E De dødes forløsning ISJ En konklusjon på Lære og pakter ls Tillegg IS; Litteraturhenvisninger 18, IV

Forord A undervise i Kirkens standardverker er både en utfordring og et edelt arbeide. Lære og pakter er en bok med hellig skrift som er særegen for de siste-dagers-hellige. Den ble åpenbart til de siste-dagers-hel lige i disse siste dager for å undervise dem i læren og i Herrens hellige pakter. President Wilford Wbodruff har sagt: nefter min mening utgjør Lære og pakter, som er vårt testamente, en samling av de mest høy tidelige og gudlignende proklamasjoner som noengang er gitt til den menneskelige fami lien. (Discourses of Wilford Wbodruff, s. 47. ) Bibelen er en overmåte stor kilde til kunn skap som både,medlemmer og ikke-medlemmer kan bruke sam norm og rettesnor for sine handlinger. M)rmons bok inneholder evange liet i dets fylde og lærer både medlemmer og ikke-medlemmer ved hvilke prinsipper de kan lære Frelseren, Jesus Kristus, å kjen ne. Men [ære og pakter inneholder de høye prinsipper og ordinanser som er åpenbart gjennom en prosess hvor man inngår pakter som gjør det mulig for menneskene å bli opphøyet, og mulig å regjere med makt og herlighet i evigheten sam prester og konger for Den aller høyeste. Og derfor er det ikke til å undres over at eldste Joseph. Fielding Smith sa: all mulig respekt for Mormons bok, Bibelen og Den kostelige perle, har menneskene på jorden, efter mitt skjønn, ennu ikke fått en bok i sin besittelse sam er så viktig sam den bok som vi kaller for Lære og pakter. n (Frelsende læresetninger, 3:160. ) Og Eldste Joseph Fielding Smith fortsatte å forklare hvilket forhold denne bok med hel lig skrift står i til verden: ndenne boken Lære og pakter er min bok og din boki men foruten det tilhører den også hele verden, katolikker, presbyterianere, metodister, den vantro og den ikke-troende. Hvis han vil akseptere den, og hvis han vil motta den, er det hans bok. Herren har gitt den til verden for deres frelsen. (Frelsende læresetninger, 3:162.) Når lærer og elev kommer sammen for å stu dere [ære og pakter, skulle de e klar over at ingen fullt ut kan forstå de mek- tige sannheter som denne boken inneholder, uten at de sees i sanmenheng med bokens historie. Eldste Joseph Fielding Smith understreket dette ytterligere i en uttal else om hvordan man mest effektivt studerer Lære og pakter. Uttalelsen er nevnt i for ordet i elevheftet, under overskriften nhvordan denne boken er redigert". Hvilken ære er det ikke for en Lærer - i overført betydning - å kunne stå ved siden av profeten Joseph Smith og forkynne åpen bart sannhet til dem sam virkelig hungrer og tørster etter den. Heldig er den Lærer som forstår Herrens åpenbarte vilje, men velsignet er de elever som har en lærer som etterlever Herrens vilje. A bære sitt personlige vitnesbyrd om de sannheter i evangeliet som blir formidlet, er et verdifullt undervisningshjelpemiddel. Fordi man i boken Lære og pakter stadig kommer tilbake til evangeliets prinsipper, skulle læreren benytte anledningen til å bære sitt vitnesbyrd ofte. Det er ikke ofte en tekst er så velegnet til en slik særegen og personlig anvendelse, men [ære og pakter er særdeles personlig for de siste-dagers hellige. FOrslag til hvordan denne lekseboken kan brukes Den staben som utarbeider pensum, er klar over at lærerne har sin egen fremgangsmåte når de skal undervise kurset [ære og pakter. Elevheftet er organisert kapitel for kapitel, slik at læreren kan gruppere kapitlene slik han finner det for godt uten å e bundet på noen som helst måte. 15 emner am doktrinære spørsmål sam stadig går igjen i!.ære og pakter, er mer inngående behandlet i egne kapitler som er plassert bakerst i elevheftet under nhjelpestoff", slik at det ikke er nødvendig å lese dem i forbindelse med et spesielt kapitel. Imid lertid er det gitt et forslag til hvordan kapitlene kan grupperes og hvordan hjelpe stoffet kan brukes, men dette er bare å betrakte som forslag, og lærerne har full anledning til å organisere stoffet på en annen måte. vi vil sterkt anbefale at v

Læreren nøye gjennomgår leksjonsopplegget og merker seg hvordan og når leksjonene behandler de forskjellige hovedtemaer av doktrinær art. Hvis en lærer velger å be handle en viktig læresetning på et annet sted enn foreslått, skulle han forvisse seg om at senere leksjoner ikke taper på det. Hvordan undervisningen er tenkt gjennomført I motsetning til mange andre lærertillegg, vil dette heftet ikke gi læreren en detal jert disposisjon hvor han skritt for skritt ledes gjennom hver enkelt leksjon. Behov, erfaringer, modenhet og elevenes reaksjon, vil variere kolossalt fra situasjon til situasjon og fra sted til sted. Ingen klasseværelser er noensinne likedan. Pensum, som er utformet og produsert på sentralt hold, kan og skulle være best mende for det emne som skal gjennongås og hvilke punkter man spesielt skal legge vekt på. Men det er læreren som har fått til oppgave å bestemme hvordan stoffet faktisk skal behandles i hans klasseværelse. Han må forberede seg, tilpasse og fremlegge stof fet slik at det dekker hans spesielle ele vers behov. Derfor er Lærertillegget og kursmateriellet blitt utformet slik at det kan forberede Lærere til leksjoner og ikke leksjoner for lærere. Dette kurset er utformet slik at læreren har adgang til å undervise kronologisk, eller emnevis. Elevheftet er ordnet krono logisk, mens Lærertillegget er ordnet etter emner. Når du underviser fra lærertilleg get, må du også benytte elevheftet for å få med den historiske ramme som danner bak grunn for hvert enkelt kapitel. Hvis du velger å undervise kapitel for kapitel, vil du ha mer bruk for elevheftet enn for lærertillegget. Herren har ikke overlatt læreren til seg selv uten å gi ham spesiell hjelp til å ivareta sitt forvaltningsansvar. I Skriften finner vi to viktige retningslinjer for dem som underviser i evangeliet: Undervis ved Anden. I lære og pakter 42:14 sa Herren: "Og Anden skal bli gitt eder ved troens bønn : og hvis I ikke mottar Anden, skal I ikke undervise". NOen få måneder senere gjorde Herren det klart hvor viktig denne kvalifikasjonen er: "Sannelig sier jeg eder, den som er ordinert av mig og utsendt, ved Talsmannen, i sannhetens And, VI for å forkynne sannhets ord, forkynner han det ved sannhetens And eller på nogen annen måte? Og hvis det er på nogen annen måte, er det ikke av Gud". (L&p 50:17-18.) Hvem kan på egenhånd avgjøre hvilke ånde lige problemer og følelsesmessige behov hver enkelt elev har som sitter foran ham hver dag og hvor mentalt beredt de er? En slik oppgave ligger utenfor det et menneske kan makte. Men Anden kan greie det, og kan lede den mottagelige lærer til å si ting eller til å legge spesiell vekt på noe som vil gjøre inntrykk på en elev som har et spesielt behov. Noe av det som gjør det spennende å undervise i evangeliet er at en elev, kanskje etter at lang tid er gått, kommer og sier: -Jeg har fastet og bedt, og det du sa, var et svar på på mine bønner". Men en spesiell inspirasjon som svar på en persons uuttalte behov er ikke den eneste måten Anden virker på. I det daglige, i klasseværelset, er det bare når Den hellige ånd bærer vitnesbyrd om det læreren sier at det vil ha en ekte og åndelig virkning. uten Anden svikter vi. Bevar livets ord. Denne andre formaningen føyer en viktig dimensjon til det å under vise ved Anden. Den lærer som sier: "Jeg har ikke forberedt noe til idag, så jeg må undervise ved Anden", forstår ikke den be faling Herren har gitt når han har bedt oss om å "til enhver tid samle livets ord i eders sinn, og det skal bli gitt eder i samme stund den del som skal bli tildelt enhvern (L&p 84:85.) A samle eller bevare livets ord utgjør en meget viktig del av en lærers forberedelse, og innebærer at han konsekvent og grundig studerer Herrens ord slik det er gitt gjennom hans profeter. Eldste Joseph Fie1ding Smith har oppsumme rt dette på følgende måte: "A bevare hans ord er noe langt mer enn bare å lese det. For å bevare det og skatte det høyt må man ikke bare lese og studere, men i ydmykhet og lydighet forsøke å etterleve de bud som er gitt og derved få den inspirasjon som Den hellige ånd gir. " (Frelsende læresetninger, 1:263. ) Kurset lære og pakter, som består av et elevhefte og et lærertillegg, er blitt utarbeidet for å hjelpe deg til å bevare livets ord slik at du mer effektivt kan undervise ved Andens kraft. Av figuren nedenfor vil det fremgå hva som er til gjengelig både for lærer og elev.

Tekst til de tte kurset i nesten hvert eneste kursopplegg, vil den aller viktigste teksten være de fire standardverkene. Og i dette tilfellet vil hovedvekten bli lagt på lære og pakter. Det materiell som er nevnt under Bibliotek er t.ilgjengelig for alle lærere. Som I tillegg til de grunnleggende hjel d lene, har man et elevhefte som brukes både av lærer og elev, samt et lærertillegg som brukes bare av læreren. Beskr ivelse av det stoff som står i elevheftet finnes i inn ledningen i elevheftet. læreren skulle studere både elevheftet og lærertillegget grundig før han begynner å undervise i dette kurset. Elevene skulle oppmuntres til å ha de fire standardverkene. Av følgende skisse vil det frf å hvilket stoff som er tilgjengelig både for lærer og elev. r I Grmnloqqende Otudi...te. riell for Fcr lær cen F-. I I. a -;':;;:----! Por eleven! i. J'' fc".. l!.. Dib;.iotek 5tandarcM!rkene Fo eleyel'l r,l I la...rtillegg til ta<. og I r paktr! I lueyhette r!i : Ele_fte : til,09 ; '-'e polit«formålet med leksjonen er oppsumrme t i en kort setning hvor det er fastslått hvilket emne som skal behandles. tjnderenner Her vil du finne en kort oversikt med flere underpunkter som underbygger hovedemnet. Hjelpekilder Hjelpekildene er inndelt i fem kategorier. (l) Elevheftet forteller hvor det leseopp drag som har tilknytning til denne leksjo nen står i elevheftet. Kapitler i Hjelpe stoff i tillegget er også nevnt her. (2) Standardverkene. Her vil du finne viktige henvisninger fra Skriften som har tilknytning til leksjons hovedemne, og det er stilt aktuelle spørsmål om hvert enkelt skriftsted. (3) Bibliotek. Her vil du finne henvisnin ger til kilder som gir opplysninger om det spesielle emnet, og disse bøkene skulle finnes i enhver lærers bibliotek. Bortsett fra Conference Report, finnes de alle (på engelsk) i et sett bestående av 9 bøker. (4) Andre kilder. Her vil du finne henvis ninger som kan studeres hvis de er tilgjen gelige, men som ikke er absolutt nødvendige for presentasjonens skyld. (5) Audiovisuelle hjelpemidler med tilknyt ning ti! leksjonen er nevnt i enkelte til feller. FOrslag til leksegjennatgåelse Iærertillegg Hver leksjon i lærertillegget består av ett ark med to s ider. FØrste del er en disposi sjonsplan for læreren, mens annen del er forslag og metoder som er brukt av andre Lærere som har presentert denne leksjonen. (Ideer andre lærere har benyttet) Her vil du finne ideer foreslått av andre 1æcere i forbindelse med presentasjonen av dette stoffet. Disse forslagene er ikke nødvendigvis innsiktet mot spesielle deler av leksjonen, men vil gi deg ideer som kan VII

e nyttige når du skal forberede din egen leksjon. Læxeren står fritt til enten å tilpasse disse forslagene til sin egen situasjon, eller han kan utvikle og skape sine egne metoder. på denne måten vil lek sjonene få et individuelt preg. De metoder som er tatt ræd her, er bare forslag, og læreren skulle kun benytte det han finner verdifullt. Læxeren skulle huske at leksjo nen ikke nødvendigvis må gjennomgås i den rekkefølge som er satt opp her. Visuelle hjelpemidler Til bruk i forskjellige leksjoner følger også et sett visuelle hjelpemidler. Hvordan de skal anvendes er nevnt i de aktuelle leksjoner under "Forslag til gjennom gåelse". Dette settet utgis ikke sanmen ræd lærertillegget, og må bestilles spesielt fra Nordisk Distributions Center. (PMSIl056N:» Lærertillegg og elevhefte Elevheftet til Lære og pakter er utformet slik at de enkelte kapitler i Læxe og pakter behandles særskilt med et avsnitt for Historisk bakgrunn og Anmerkninger og kommentarer til hvert enkelt kapitel. Lærertillegget er inndelt i 56 leksjoner som dekker klasseundervisning i et fullt skoleår. Hver enkelt leksjon retter søke lyset mot et hovedemne. Bruk elevheftet sammen med 1ærertillegget for å finne frem til det som er nødvendig for å presentere hvert enkelt kapitel i riktig historisk sammenheng. I lærertillegget finner du ingen historiske opplysninger. Et elevopp drag til en spesiell leksjon kunne f. eks. væoce Lære og pakter kap. 2, 128; elevhefte kap. 2, 128; Hjelpestoff N: "Prestedømmet og Kirkens styreform, Del 2". Det elevene skal lese bestemmes av læreren. Tilpasning av elevheftet til studium i kvartal, semester eller på individuell basis. De fleste elever i Kirkens skoleverk stu derer etter en semester-plan, ennskjønt mange også studerer etter et kvartal-pro gram, mens atter andre deltar i individuel le studie-opplegg som varer et helt år. FØlgende opplysninger kan væoce til hjelp når lærerne skal tilpasse stoffet til sin egen situasjon. 1. Et gjennomsnitts-semester består av ca. 28 møter hvor det foregår formell klasse undervisning, mens et gjennomsnittskvartal består av 18 møter. Individuelle studie klasser kommer vanligvis sammen hver uke i ca. 8. måneder, det vil gi de elevene som deltar her fra 28 til 30 undervisningsmøter. 2. Når lærerne gjennomgår leksjonene, vil de oppdage at det er lagt større vekt på enkelte doktrinære emner enn på andre. Noen emner er så viktige at man kan bruke fra to til tre leksjoner på dem. 3. Læxeren skulle stå fritt til å tilpasse leksjonene til sitt eget tidsopplegg og kanskje bruke to eller tre klasseperioder til en leksjon, eller slå sammen to eller flere leksjoner til en presentasjon. 4. Dette studium av Lære og pakter kan brukes i alle kvartals-opplegg, semester opplegg eller i et helårs-program der hvor faste Institutt-klasser ikke er tilgjenge lig. 5. FØlgende tilpasningsplan kan brukes for å få presentert hele kurset, enten på semester eller kvartalsbasis. Semester opp1egg. FØrste semester, leksjon 1-28; annet semester, leksjon 29-56. Kvartals-opplegg. FØrste kvartal, leksjon 1-19; annet kvartal, leksjon 20-37: tredje kvartal leksjon 38-56. '1UI

((Ransak disse bud)) Leksjon 1 Hovedenne Lære og pakter er Herrens ord gitt til de siste-dagers-hellige og til verden for at de kan blir frelst. Underemner A. En historisk oversikt over Lære og pakter er verdifull når man tar fatt på et studium av denne boken med hellig skr ift. 1. på hvilken måte åpenbaringene ble mottatt er betydningsfullt. 2. Da lære og pakter ble trykt i for skjellige utgaver, fant det sted flere viktige utviklingsstadier av teksten. B. Lære og pakter inneholder Guds ord som er gitt i denne evangelieutdeling. 1. Profetene bærer vitnesbyrd om at Lære og pakter er sann. 2. De siste-dagers-hellige har et spesielt behov for og er spesielt forpliktet til å lese Lære og pakter. Hjelpekilder Elevhefte Innledning Innledning L&p 33:16. Hvorfor gir Herren oss Skr iften? L&p 42:12-13. Fra hvilke kilder skal mdsjonæcene undervise? Up 88:76-78. Hva skal vi lære av å studere Lære og pakter? Up 88:118. Hva skulle tas med på en liste over "de beste bøker"? (Se L&p 90:15; Smith: Frelsende læresetninger, 3:164-167. ) Bibliotek Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 3-4. HVorfor er åpenbaringene i Lære og pa kter viktige for verden i dag? Oiscourses of Brlgham Young, s. 128. Hva er hensikten med Lære og pakter? Læresetninger i evangeliet, s. 48. Hvordan hjelper Lære og pakter oss til å forstå annen hellig skrift? Frelsende læresetninger, 3:156-157. Hvordan fikk vi Lære og pakter? Frelsende læresetni r, 3:160-161. Kan du nevne en ii\åte å s udere Lære og pa)( ter på? Frelsende læresetninger, 3:163-164. Finnes alle aperibai1nger som er gitt i denne evangelieutdeling i Lære og pakter? Spencer W. Kirrball i COnference Report, april 1977 s. 78. Mottar Kirken stadig åpenbar ing? (Se "Apenbaring, Herrens ord til sine profeter", Lys over Norge, okt. 1977 s. 78-80. ) Standardverkene L&p 1:37. HVilke bud har Herren gitt de siste-dagers-hellige? L&p 11:22 26:1. Hva skulle vi studere? 1

Forslag til leksegjennoogåelse (Ideer andre Lærere har benyttet) Hvordan vi mottok Lære og pakter (Illustrasjon på tavlen) Begynn en diskusjon med å spørre hva vi vet om hvordan Joseph Smith mottok de åpen baringer som er gjengitt i Lære og pakter. De forskjellige måter åpenbaringene ble mottatt på, kan settes ow på tavlen. Sørg for at du bare diskuterer åpenbaringer som er aktuelle for den historiske bakgrunn som gjelder for de forskjellige kapitler i Lære og pakter. (Leksjon 5 i dette elevheftet omhandler personlig åpenbaring.) Alt etter hvordan de ble mottatt kan de åpenbaringer vi finner i Lære og pakter grupperes på følgende måte: l. Personlig besøk. Sendebud - engler - som f, eks. Moroni (kap. 2), døperen Johannes, (kap. 13), en engel (kap. 27), Frelseren, Moses, Elias og Elijah (kap. 110), over leverte budskap. 2. Urim og 'ItnDlmim. Mange av de første åpenbaringer i Lære og pakter ble gitt til Jose{:il Smith gjennan Urim og 'Ihumnim. (Se. Lære og pakter 3, 6-7, 11, 14-17.) 3. Et syn. GjennOO1 syn fra hinmelen kan gjenstander eller personer som befinner seg på den andre siden av sløret, eller sam er skjult for det vanlige blikk, komme til syne. Kapitel 76 er et eksempel på dette. (Se også L&p 107:93.) 4. En stemne. Jose{:il Smith sa i Lære og pakter 130:12-13 at "han hørte en røst" SOO1 fortalte ham det han her gjenga sam en profeti. 5. Inspirasjon og bekreftelse. Slike ut trykk henspiller på et bredt register av kommunikasjonsmetoder fra hinmelen som skjer ved profetiens og åpenbaringens ånd gjennom den "stille og lave røst". (L&p 85:6.) Anden påvirker mottagerens sinn og gir tanker og ideer gjennoo1 inspirasjon. Dette må så i neste omgang uttrykkes i mottagerens eget språk og ifølge de evner han har. Men av og til er det også slik at 2 en person som søker å forstå, kan studere emner, komme frem til en konklusjon, og deretter be Herren bekrefte 001 det er sant det han har bestemt seg for. Instruksjoner fra Herren til Oliver Cowdery som er gjen gitt i Lære og pakter 9:8-9, er et eksempel p å denne form for åpenbaring. Inspirasjon og åndelig bekreftelse er det middel Herren SOO1 oftest benytter seg av når han skal kommunisere med mennesket, og det er ved hjelp av disse metoder de fleste åpenbarin ger i Lære og pakter er blitt mottatt. Forskjellige utgaver av Lære og pakter (Diskusjon) Nevn følgende punkter, men fatt deg i korthet. 1. November l83l. Beslutning tatt om å utgi åpenbaringene. 2. Budenes bok. utgitt i 1833 i Missouri av W.W. Phelps: de fleste av disse eksempla rene ble ødelagt av pøbelen. 3. l835-utgaven. Dette var første gang åpenbaringene ble utgitt under tittelen "Lære og pakter". Den inneholdt 102 kapitler, samt Forelesninger 001 troen. 4. l844-utgaven. Inneholdt III kapitler, samt Forelesninger om troen. 5. l876-utgaven. Inneholdt 136 kapitler og Forelesninger om troen. 6. 1921-utgaven. Eldste James E. Talmage utarbeidet overskrifter og fotnoter sam ble tatt inn i denne utgaven: Forelesninger om troen ble tatt ut fordi de var teologiske leksjoner og ikke direkte åpenbaringer. 7. 1981-utgaven. Ajour-førte overskrifter og flere krysshenvisninger: kap. 137-38 og Offisiell erklæring 2 ble tatt med. Flere henvisninger til de forskjellige ut gaver av Lære og pakter står i Frelsende læresetnil}ger, 3:155-160 og i den innled ellde leksjon i elevheftet. Men det har også t utgitt flere andre utgaver av Lære og pakter. Flere av disse utgavene kan føyes til og diskuteres alt etter hvor mye tid 1æreren synes han kan bruke på dette.

Lære og pakters betydning (Sammenkobling av skriftsteder, diskusjon) Et personlig løfte om å lese Lære og pakter (Diskusjon) For å hjelpe elevene til å forstå hvor viktig Lære og pakter er, kan følgende skriftsteder merkes og diskuteres, og man kan sette krysshenvisninger i Lære og pakter: L&p 1:37: 11:22: 26:1: 33:16; 42:12-13: 88:76-78: 88:118. Les og diskuter uttalelsen av eldste Joseph Fielding Smith om hvor viktig Lære og pakter er for vår generasjon. (Frelsende læresetninger, 2:160-61. ) deg tid til å gjennomgå disse henvisnin gene, slik at elevene forstår hvor viktige de er. Ta For å hjelpe elevene til å sette seg et mål å lese Lære og pakter, kan du bære ditt personlige vitnesbyrd om hvor viktig det er å lese og studere lære og pakter. an 3

Advarselens røst Leksjon 2 Hovederrne Hjelpekilder TO formål med denne siste evangelieut deling er å advare verden mot de nær fore stående straffedommer, og å forberede et folk til Herrens annet komme. Elevhefte Underemner A. I sitt forord til Lære og pakter (Up l) ga Herren en advarsel til alle jordens innbyggere. l. Det han har fastsatt vil så avgjort bli oppfylt. 2. Enhver vil bli belønnet ifølge sine gjerninger. 3. Den dag æ!rmer seg raskt da freden vil bli borttatt fra jorden. 4. Herren vil regjere blant sine hellige. 5. Herren ba verden om å forberede seg på hans armet komme. B. Forordet til Lære og pakter er nok et vitnesbyrd om at evangeliet er blitt gjengitt. l. Herren beskrev forholdene i de siste dager, da evangeliet er blitt gjengitt. 2. Gjermom evangeliets gjengivelse har Herren git den kraft som er nødvendig for å berede et folk til Herrens annet komne. C. Herrens forord avslutter med budet om at menneskene skal ransake de profetier og løfter som er gitt i Lære og pakter. l. Herrens ord er sikkert, og enten det skjer ved hans egen røst eller ved hans tjeneres røst, det være det samme. 2. Anden bærer vitnesbyrd om de profe tier og løfter som er gitt i Lære og pakter. 4 Kapitel Kapitel l; Hjelpestoff D: "Lære og pakters bidrag til en forståelse av Jesus Kristus". Bruk stoff fra Historisk bakgrunn og Anmerkninger og kommentarer for å presentere denne åpenbaringen i den historiske ramme. Standardverkene Up 1. Husk hva hovedemnet er i derme leksjonen og les og fordyp deg i dette kapitlet. L&p 138:44. Hvilken fremtid har Guds rike? Sammenlign med Daniel 2:34-35, 44-45. ) Up 88:81. Hvilken forpliktelse har alle som har hørt evangeliets budskap? Up 60:2-3. Hva synes Herren om dem som unnlater å advare verden? (Se også Up 63:58. ) Up 35:12-16. Hva slags mennesker har Herren utvalgt til å advare verden? Up 63:32-34. Hvilket stort løfte har Herren gitt til sine hellige? 2. Ne. 30:10. Hva profeterte Nephi ville skje i de siste dager? Bibliotek Profeten Joseph Smiths læresetninger, s. 175. Hva er hensikten med evangelieut delingen i tidenes fylde? Se også Profeten Joseph Smiths læresetninger, s.

190-191. Profeten Jose[il Smiths læresetninger, s. 63. Advarselsrøsten skal lyde til alle nasjoner, men det vil ikke bli fullført før straffedommene i de. siste dager begynner. Ezra Taft Benson i Conference Report, april 1978 s. 46. En advarselens røst heves til nasjonene. (Se også "Må Guds rike ha fremgang", Lys over Norge, okt. 1978 s. 53-57. Mark E. Petersen i Conferenoe Report, okt. 1979 s. 15. Hvordan er situasjonen i verden idag? (Se også "Amerika, Amerika", Lys over Norge, mai 1980 s. 17-21. ) FOrslag til gjennomgåelse (Ideer andre Lærere har benyttet) Bakgrunn og formål (Diskusjon) Jæd lære og pakter l For å repetere bakgrunnen til dette kapitlet, kunne følgende spørsmål stilles: Hvilket år ble kapitel 1 gitt? (1831) 2. Hvor ble det gitt? (Under en konferanse l. i Hiram, Ohio.) 3. Hvor hører kapitel l hjemme kronologisk sett? (Mellom kapitel 66 og 67.) 4. Hvorfor er det plassert foran i Lære og pakter? Det finnes bare en bok på hele jorden san har et forord og et tillegg san er diktert av Herren. (Kap. l og 133.) Hva er et for ord? (Ordboken definerer ordet forord som forfatterens innledning til sin bok.) HVa er derfor hovedhensikten med kapitel l i lære og pakter? "En oversikt over Herrens forord" hjelpemiddel) (Visuelt Læreren kan benytte seg av denne oversikten for lettere å fa klassen til å oppdage hvilke punkter Herren betraktet som viktige. Når man betrakter lære og pakter i perspektiv av hellig skrift, vil det bli lettere å få en riktig forståelse av Lære og pakter. Den oversikt san er satt opp visuelt hjelpemiddel l, er bare en måte å dele dette kapitlet inn på, og du kan gjerne bruke din egen oversikt. En advarselens og en håpets røst (DiSkusjon) Denne oversikten benytter seg av det stoff san finnes i elevheftet, og lærer klassen at enhver profet i evangelieutdelingen i tidenes fylde har betraktet utfordringen om å heve advarselens røst til verden sam et hovedanliggende Jæd hensyn til sitt for valtningsansvar. Følgende punkter kan settes opp og diskuteres i klassen, samti dig sam du benytter deg av det stoff sam er nevnt under hvert enkelt punkt. 1. Lyden av Guds advarende basun vil fr kalle håp hos de hellige, men være et bud om redsel og straffedomner for de ugudelige. a. Lære og pakter kap. l er typisk for hele boken i den forstand at budskapet om å heve advarselens røst til nasjonene går san en rød tråd gjennom hele Lære og pakter. b. Gud vil ikke la seg spotte. (Se Up 63:58.) c. De san gir akt på røsten, vil ha et håp an beskyttelse, mens de san ikke gjør det, vil bli rammet av de straffedommer som karmer. (Se Up 45: 39-57.) d. Lære og pakter er en advarselens røst til hele verden, og ikke bare til de siste-dagers-hellige. Hvis de vil akseptere den, er den også til deres frelse. 2. Advarselsrøsten vil splitte verden. (Se 1. Ne. l4:7 t&p 63:54.) a. Når rettferdigheten tiltar, vil ond skapen gjøre det samme. b. Ingen nasjon og intet folk vil forholde seg nøytrale når vitnesbyrdet går ut. (Se Ezra Taft Benson i conference Report, april 1978 s. 46; se også NMå GUdS rikeha frem gang., LYS over Norge, okt. 1978 s. 54.) c. De hellige vil newe unnsliwe de straffedalmer san vil bli utøst over de ugudelige, men "vil bli satt på prøver sam vil prøve rettskaffenheten hos de beste av dem. (Heber C. Kimball, sitert av Ezra Taft Benson i Lys over Norge, okt. 1978 s. 54.) d. Herrens løfte lyder slik: HVis I er beredt, skal I ikke frykte". (Up 38:30.) 3. Ondskapens sammensvergelse skal falle. a. Det er en djevelsk sammensvergelse av ondskap san går ut på å bedra og for&mne menneskenes sjeler. (Se Ibid s. 55.) 5

b. De ugudelige vandrer etter sine egne lyster og tilber Idumeas, eller verdens, attraksjoner tjener dem selv. (Se L&p 1:15-16, 36.) c. Kirken vil alltid tilbakevise enhver ond filosofi. (Se Ibid s. 55.) d. Selv om de ugudelige har planlagt nøye, og har stor innflytelse og makt, vil Herren allikevel ikke levne dem "hverken rot eller gren", men han vil brenne dem OW, sier Herren. (Se Mal. 4:1.) 4. Familier er ansvarlig for å heve advarselens røst. a. Foreldre må v.ære et rettferdig ankerfeste for sine barn, og de som er ansvarlige må v.ære eksempler for ungdommen. (Se Ibid s. 55.) b. Fordi de ugudelige vil herske, vil de rettferdige lide; men de må være opptatt av å gjøre mye godt, "for de har evnen i segn. (L&p 58:26-28; se også Ezra Taft Benson i Ibid. s. 55.) c. Familien skal forberede sin ungdom på fremtiden gjennom familiebønn, familiens hjemmeaften, misjoner, tempelekteskap, studium av evangeliet og gjennom forberedelse hvor bønn utgjør en viktig del. (Se "Planlegg et fullt og rikt liv", Lys over Norge, sept. 1974 s. 378-381; "Idag er tiden til å arbeide", Lys over Norge, apr. 1976 s. 2-4; "En rapport og en utfordring", Lys over Nor e, apr. 1977, s. 2-6; "A forberede seg til tjeneste i Kirken", Lys over Norge, okt. 1979 s. 75-79.) d. Familier skulle i fellesskap og individuelt v.ære engasjert i Kirkens tre store oppgaver, som er: (l) å forkynne evangeliet om riket til hele verden, (2) å forløse våre avdøde slektninger, og (3) å fullkommengjøre de siste-dagers-hellige. (Se Benson i Conference Report, april 1978 s. 48; se også "Må Guds rike ha fremgang", Lys over Norge, okt. 1978 s. 56.) 5. A holde ut store prøvelser medfører en stor belønning. a. "Tiden foran oss vil bli alvorlig og vil sette de helliges tro på prøve, men vi kan hente styrke fra Herrens forsikringer som vi finner i nyere tids åpenbaring." (Ibid s. 56.) b. Herren etterlater ikke rom for tvil. Hans løfter til de rettferdige er sikre. (Se L&p 105:14; l. Ne. 22:17; 3. Ne. 22:17; Moses 7:61; Ap. 11:15.) 6. Konklusjon. a. Alle hellige skulle huske at deres opp gave består i å våke og v.ære rede, for Kristus vil komme i en time som ingen kjenner. b. En del av det å våke og være rede består i å "påkalle Herren at hans rike må ha fremgang på jorden, at dens inngbyggere må motta det og v.ære beredt for de dager som skal komme, da Menneskessønnen skal komme ned i himmelens skyer, ik1ædd sin herlighets glans, for å møte Guds rike som er oprettet på jorden. Derfor, må Guds rike ha fremgang så at Hinme1ens rike må konme". (L&p 65:5-6.) 6

Manuskriptet som gikk tapt Leksjon 3 Kapitel 3, 1 0 HOvedenne Hjelpekilder De som setter sin lit til Gud og holder hans bud, mottar kraft til å overvinne Elevhefte Satans snedige planer. Underernne r A. Satan forsøker å øde legge menneskenes sjeler. l. Lucifer gjorde opprør i det før jordiske liv og forpliktet seg fullt og helt til å øde legge Guds verk. 2. Hans onde he nsikter har fortsatt her på jorden hvor han har opprettet et rike sam har til hensikt å omstyrte Herrens planer. B. Tapet av de 116 sidene av manuskriptet til MorlOOns bok er et eksempel på Satans bestrebelser på å ødelegge profeten Joseph Smith og forhindre at Guds rike ble opp r.ettet. l. Herren fortalte profeten Joseph Smith at Satan sto bak tapet av ma nuskri ptet. 2. Satan forsøkte å bringe He rrens profet i miskreditt og eliminere det sterke vitnesbyrd om Kr istus som Mormons bok ville gi. 3. Herren brukte denne hendelsen til å lære profeten om at Satan er en reali tet, og om hvilke metoder han benytter seg av. c. Fordi Gud kjenner enden fra begynnelsen, kan vi ha en stilltiende tillit til det han forlanger av oss. l. Gud mi nnet profeten Joseph Smi th om at Guds gjerninger, planer og hensikter ikke kunne forstyrres. 2. Jose{i1 Smith gjorde følgende regel til sin egen: "Når Herren befaler, så gjør det". (History of the Church, 2:170.) Kapitel 3, 10 Benytt stoff fra Historisk bakgrunn og Anmerkninger og komme ntarer så hve r enkelt åpenbaring kan presenteres i sin historiske rarrme. Standardverkene L&p 3, 10. Les og fordyp deg i disse kapitlene samtidig som du har leksjonens hovedemne i tankene. L&p 76:25-29. Hvem var Satan i det førjordiske liv? Hvem gjorde han opprør mot? Sml Esaias 14:13-15. Moses 4:1-3. Hvorfor ble Satan kastet ut? Samla med lære og pakter 29:36-37. Moses 4:4. Hvilke hensikter har Satan? Sml med lære og pakter 10:20-27.. Moses 4:6. Hvilken avgjørende kunnskap mangler Sa tan som gjør ham ineffektiv når det gjelder å forstyrre Guds verk? L&p 10:62-63. Hva bruker Satan for å oppegge menneskenes sjeler og snyte dem for deres arv? Sml med 2. Ne. 28:19-22;... 3.Ne. 11:28-30. L&p 38:1-2. Hvorfor er det trygt å stole fullt og helt på Gud i alle ting? Sml. med 2. Ne. 9:19-20; lære og pakter 130:7; Moses 1:6, 27-29; 7:36. Alma 26:35. Hva slags tro hadde Arrm:>n på Guds kunnskap? Alma 43:23-24. Hvordan illustrerer denne hendelsen fra nephitenes historie Guds forutkunnskap? L&p 3:8; 10:5. Hv ilke sannheter Lærte JoseIil Smi th om farene ved å gi etter for fristelse? Sml med Joseph Smith. 7

2: 16. L&p 10: 10-19, 29-43. Hvilke forberedelser hadde Herren, som kjenner alle ting, gjort for å omstyrte de onde mennesker som hadde stjålet de 116 sidene av de manuskriptet som var oversatt? Se også Morrons ord l: 7. Bibliotek Profeten JOseph Smiths Læresetninger, s. 136. Hva er det som gir et dødelig menneske en fordel fremfor Satan? Sml. med Profeten Joseph Smiths læresetnin ger, s. 142. Læresetninger i evangeliet, s. 189-90. Hvordan kan vi ha tillit til at Gud vil høre når vi ber? Tilgivelsens mirakel, s. 28-29. Hvilke "raffinerte". ideer har menneskene om Satan idag? Marion G. Rormey i Conference Report, april 1971, s. 24-25: Hva er Satan "ugjenkal lelig forpliktet til å gjøre?". ("Satan den store bedrager", Lys over Norge, desember 1971, s. 366-368.) Andre kilder Joseph Fielding Smith: "Den viktigste kunnskap", Lys over Norge, sept. 1971, s. 259-260, 278. Hva er det som er så skadelig ved Læren om at Gud ikke kjenner alle ting? Se også Bruce R. McOonkie: "Gjenopprettelsens Herre og Gud", Lys over Norge, april 1981, s. 94-98. Forslag til leksegjennoogåelse (Ideer andre Lærere har benyttet) Syn på dødeligheten (jordelivet) fra to synsvinkler (Illustrasjon på tavlen, skriftsted og diskusjon ) Av og til kan det være nyttig å stille Satans plan og hensikter q::p rot dem Qx1 vår Fader har. Hvis vi først ser nærmere på Guds formål, vil vi ofte lettere kunne få en bedre forståelse av hvorfor Satan gjør det han gjør. Ifølge Herrens egen erklæring (L&p 10: 22-24) har Satan lagt en "snedig 8 plan" om å ødelegge Guds verk. Følgende tavle-illustrasjon kan brukes sammen med spørsmål i likhet med de som er nevnt: Guds hensikter Satans hensikter, (Moses l: 39) (Moses 4:4).. Guds metode er t Jo hedre IIII!fIneskets handle!rihet. løfte oq lede <let hj... Dette gir mennesket håp... t satans metode er å knuse noennesket skape Jll)tl \et, fortvilelse 09 å ødelegge. Dette r"rer til håplø>lhet. l. Hvilket mål har Gud for sine barn? 2. Hvilke mål har Satan? Se også 2. Ne. 2: 27. 3. Kan du nevne noen av de metoder Satan benytter seg av for å realisere sine mål? 4. Hvordan var tapet av de 116 manuskript sidene et eksempel på Satans anstrengelser for å ødelegge Guds verk? Legg merke til at i lære og pakter kap. 10 bruker Herren ordet ødelegge 10 ganger for å vise hvilke hensikter Satan har. Denne leksjonen gir deg en ypperlig anledning til å imøtegå verdens falske Læresetninger am at Satan er en myte. (President Spencer W. Kimball hen iser til denne myten i Til givelsens mirakel, s. 28-29.) Men man skulle være forsiktig så man ikke diskuter er personlige opplevelser folk har hått med Satan. Slike opplevelser er mer egnet til å skape stigende frykt istedenfor større tro. En av de beste metoder til å bære vitnes byrd om Satans realitet er at læreren ganske enkelt sier: "Jeg vet at det Herren lærer oss am Satan i lære og pakter kap. 10 er sant". Ha tro på Qx1 og hans hensikter (Skriftsted, diskusjon) Hendelsen med de 116 manuskriptsidene sam gikk tapt er en ypperlig anledning til å undervise om det profeten MoClOOn så sterkt understreket: "Jeg vet ikke alt, men Herren vet alt som skal skje". (Mo[lOOn s ord 1:7.) President Harold B. Lee sa at første skritt på vei til å få tro på Gud er et vitnesbyrd

om at Gud kjenner alle ting: "'O, hvor stor er ikke Guds hellighet! For han vet alt, og det er intet uten at han vet det'. (2. Ne. 9:20. ) Hvis dere nå bare vil huske dette, da har dere et utgangspunkt, og dere har et forhold til ham. Vi er hans sønner og døtre. Han kjenner oss. Han kjenner alle ting og tider som før ble fastlagt og det sted vi skulle bo og i hvilken tid vi skulle leve". ("To Be on Speaking Terms with God", University of Utah devotional address, 12. okt. 1973, s. 4.) Et ypperlig eksempel på Guds forutkunnskap er eksemplet med de 116 manuskriptsidene til Morroons bok som gikk tapt. Følgende spørsmål kan diskuteres for å hjelpe ele vene til å utvikle tro på Gud og hans ord. l. Hvorfor ville en ny oversettelse av den del av manuskriptet til Mormons bok som gikk tapt ha vist seg å væxe skadelig for Herrens verk? 2. Betydde utelatelsen av de 116 manu skriptsidene et betydelig tap for t-t:>rroon s bok slik den foreligger idag? FOrklar. Ele vene bør få en forståelse av at tapet av disse sidene ikke var så tragisk som om de små platene var gått tapt, se visuelle hjelpemidler 2 A og 2 B, "Samling av Morroo ns bok". 3. Hvordan forhindret Herrens forutkunnskap om at manuskriptsidene ville gå tapt en tragedie i de siste dager? Hvilke forholds regler hadde Herren tatt for å kullkaste Satans plan? "NBr Herren befaler, så gjør det" (Diskusjon) Elevene skulle minnes om at profeten JOseph Smith var omtrent like ganrnel som de selv er, da han hadde denne oversettelses opplevelsen. (Han var 23 år ganrnel.) Hva ville Herren at Joseph skulle Lære? Diskuter følgende: l. og 2. 3. At Satan er en realitet, hans hensikter metoder. Guds forutkunnskap. At det er viktig å være lydig root Guds bud. Profeten Joseph Smith skulle senere - i rde dette til en leveregel for meg selv, r Herren befaler, så gjør det". (History of the <llurch, 2: 170.) 1834 - karme til å si at "Jeg g Læreren kunne hjelpe elevene med å tilpasse denne leksjonen i sitt liv ved å diskutere hvordan disse prinsippene gjelder for dem. 9

Vitner til Mormons bok Leksjon 4 KapitelS, 1 7 Hjelpekilder Hovec1erme Herren benyttet seg av vitner for å slå fast at noons bok er sann Elevhefte. Kapitel 5, 17. Underemner A. Herren har innstiftet en guddoml me ig lov om vitner for å hjelpe sine barn til å motta sannheten. l. Herren sender alltid sitt ord gjennom vitner som!:ærer vitnesbyrd om ham og hans ord. 2. TO eller flere vitner er en bindende stadfestelse på at vitnesbyrdet er sant. 3. Gjennom vitners vitnesbyrd stadfester Herren for sine barn at verket er sant. 4. Menneskene har ingen unnskyldning og må enten akseptere eller forkaste Guds ord. B. vitner ble kalt for å bære vitnesbyrd om Mormons bok. l. Joseph Smith er et vitne om at boken er sann. 2. Tre menn ble kalt for å!:ære vitnes byrd for verden om at Mormons bok kom frem ved guddommelig kraft. 3. Atte mem ble også kalt for å!:ære vitnesbyrd for verden om at Joseph Smith hadde de platene sam rmons bok ble oversatt fra. c. Frelseren bar vitnesbyrd om at Mormons bok er sann D. vi har anledning til å motta vårt eget personlige vitnesbyrd gjennom Den hellige ånds kraft om at rmons bok er sann. (Se Moroni 10: 4-5. ). 10 Bruk stoff fra Historisk bakgrum og Anmerkninger og kommentarer for å vise hver enkelt åpenbaring i dens historiske ramme. Standardverkene L&p 5, 17. Ha leksjonens hovedemne i tankene når du leser og fordyper deg i disse kapitlene. 2. Kor. 13:1. HVordan stadfester Herren sannheten av alt han sier? 5. Mos. 17:6; 19: 15. Etter hvilken lov ble Israel styrt? 2. Mos. 4:10-17. Hvordan ble dette prinsippet fulgt da Aron ble sendt ut sammen med Moses? Matt. 18:15-16. Hvordan anvendte Herren. denne loven? l. Joh. 5:7. Herren krever at to mennesker skal bevitne noe for å stadfeste sann heten. Hvor mange skaffer han tilveie? L&p 6: 28. Hvordan ble dette prinsippet benyttet under gjenopprettelsen? L&p 13: 110. Hvem var sammen med Joseph Smith da viktige nøkler ble gjengitt? se også Lære og pakter 76: 11-24. 2. Ne. 27:12, 14. Hvilken betydning har denne profetien?

Bibliotek Læresetninger i evangeliet, s. 389-390. Mormons bok er en opptegnelse med helt uangripelige vitner. Frelsende Læresetninger, 1: 181-201. Loven om vitner blir behandlet. Frelsende Læresetninger, 3: 182-185. Vitner til Mormons bok. Audiovisuelle hjelpemidler De tre vitner (16-mm film, 28 min. ) FOrslag til gjennomgåelse (Ideer andre lærere har benyttet) Den guddommelige lov om vitner (Diskusjon) Hvorfor var det så viktig at det ble kalt vitner for å bære vitnesbyrd om Mormons bok? (Se Anmerkninger og kommentarer til L&p 17:3-4 i elevheftet. ) Profetens mor, Lucy Mac Smith har fortalt hvordan hennes sønn følte det umiddelbart etter at de tre vitnene så engelen Moroni og platene. (Se Anmerkninger og komme ntarer til L&p 17: 4.) du kan lese dette samme n med elevene og diskutere hvorfor profeten følte det på denne måten. Du kan også diskutere hvordan de tre vitners vitnesbyrd var en oppfyllelse av den guddomme lige lov am vitner. Skrift steder som er oppført under hjelpekilder til denne leksjonen, kan benyttes, så vel som president Joseph Fielding Smiths for klaring av den guddomlme ige lov om vitner som står i Frelsende Læresetninger, 1: 181-185.) Se også 1. Joh. 3:7. ) Elevene skulle bli vist at loven om vitner minst har to formål: (l) Den hjelper Guds barn til å forstå sannheten, og (2) den sørger for at mennesket blir ansvarlig for å bruke sin egen handlefrihet til enten å akseptere eller forkaste sannheten. Læreren kan også gjeilllol1gå med klassen både de tre og de å tte vitners vitnesbyrd til Mormons bok. Hva var det de bar vitnesbyrd om? Vitner til Mormons bok (Diskusjon, illustrasjon på tavlen) Klassen kan bli bedt om å fortelle hvem som bevitnet at Mormon s bok var sann. Etter hvert som de nevnes, kan navnene på disse vitnene settes opp på tavlen. Eksempler på slike vitner er rofeten Joseph- Smith, de tre vitnene, de atte vitner, indre indisi er, ytre bevis, historisk samsv ar, vitnes byrd av dem som har lest Mormons bok, og personlige vitnesbyrd mottatt gjennom Den hellige ånd. Hvilke av disse vitnesbyrdene er viktigst? HVordan får man et slikt vitnesbyrd? 11