U T S I R A N 59 18 E 4 53 U T SSI RIA R A Foto: Rune Solevåg w w w. u t s i r a. n o Foto: Tove V. Bråthen N 59 18 E 4 53
V E L K O M M E N T I L U T S I R A Utsira er landets nest minste kommune i areal, 6,15 kvadratkilometer og den minste i folketall med ca. 215 innbyggere. Utsira ligger i Nordsjøen 18 km vest for Karmøy. Øya er kjent internasjonalt for sitt rike fugleliv, spesielle himmellys, Utsira nord og sør i værvarslinga og verdens første vind- og hydrogenanlegg. Andre severdigheter på Utsira er blant annet Indre havn i Nordevågen, Utsira fyr, Utsira kirke samt turløyper gjennom et flott kulturlandskap som er rikt på fornminner. For å komme til Utsira, tar du «MS Utsira» fra Garpeskjærskaien i Haugesund. Turen tar 1 time og 10 minutt, oppdaterte rutetider finner du på www.utsira.no. QUICK GUIDE TO UTSIRA Utsira is an almost perfectly round island covering 6.15 square kilometres with a population of about 210 at the last count. It is the smallest local authority in Norway in terms of population and the second smallest in terms of area. Utsira lies about 18 km from the Norwegian mainland, an isolated outpost in the North Sea. The island is a haven for birds and birdwatchers alike, with more than 320 species having been sighted. Ornithologists from all over Scandinavia trek to Utsira for the spring and autumn migrations each year. Of international claims to fame, there are the weather forecasts on radio, which invariably quote Utsira North and Utsira South. More recently Utsira has led the world as the planet s first wind-powered, hydrogenstorage, renewable energy plant. The island offers many interesting sights: the century-old lighthouse, the inner stone-built harbour basin at Nordevågen, and the quaint, white-walled wooden church. There are three marked trails that will take you past historical sites, some dating from 8000 BC when Stone Age herdsmen set up summer camp, others more recently from the European tribal migrations in 400-600 AD. Even today the walks offer a close-to-nature experience through unspoiled countryside and ever-changing shoreline. Get to the island on the MS Utsira, which runs a regular service from Haugesund. The ferry takes a dozen or so cars on the 70 minute crossing, departing 3-4 times daily in summer. For more information please look at the summary and visit the official website at www.utsira.no. Foto: Jan Kåre Ness UTSIRA GIR ENERGI Utsira gir energi er slagordet til Utsira kommune og Utsira Reiseliv. Det ligger mye i disse ordene. Det innebærer et ønske om å skape et åpent samfunn for alle som trenger påfyll av energi, og Utsira kommune har vedtatt at kommunen skal fremstå som en nullutslipps- Foto: Atle Grimsby
H I S T O R I E / L A N D S K A P Foto: Jan Kåre Ness kommune. Vi vil ha fokus på transport og utslipp, energieffektivisering, avfallshåndtering, alternative energikilder og økologi. Utsira kan bli et utstillingsvindu for andre kommuner/aktører som har et ønske om å få redusert sine utslipp. Utsira er også et godt egnet sted for utprøving av produkter som skal gi energieffektivisering spesielt for testing av vind- og bølgekraft. Øya har hatt fast bosetting siden folkevandringstiden. I 2003 ble det utgravd en steinalderboplass på Austrheim fra ca. 8000 år f.kr, som antakelig ble brukt i sommerhalvåret av nomader. Næringsgrunnlaget har gjennom alle år vært fiske i kombinasjon med jordbruk. Losing har også historisk vært en viktig næring. Fra slutten av 1980 tallet kom det store bruddet med tradisjonene. Mange sirabuer avsluttet fisket som hovednæring, og gikk enten over til den sterkt voksende oljenæringen, skipsfart, kommunal tjenesteyting eller pensjonisttilværelsen. KULTURLANDSKAP Øya har lave vindblåste koller. Høyeste topp er 71 meter over havet og ligger ved Utsira fyr. Utsira er med på Miljøverndepartementets liste over verneverdige kulturlandskap i Norge. Begrunnelsen er at øya er representativ for regionen. Plasseringen i storhavet, den tette kontakten mellom gammel kysthei, innmark og karakteristisk bosetning innenfor et klart avgrenset areal er spesielt. Hele landskapet er verneverdig med sin særpregede flora, og har internasjonal verdi som fugleområde. Foto: Jan Kåre Ness
Foto: Tove V. Bråthen TURSTIER Det er tre merkede turstier på øya. Den ene går gjennom Vestramarka og passerer utgravde hustufter fra folkevandringstida. Turen går gjennom vakkert kulturlandskap med god utsikt til havet. Tuftene har informasjonskilt om livet på Utsira i folkevandringstida. Den andre turstien går i Austramarka. Her kan du gå i kulturlandskap med steingjerder og spor etter gamle drifsformer i utmarka. Stien har informasjonsskilt som forteller hva marka ble brukt til tidligere. Den tredje turstien er den Gamle fyrvegen; den gamle veien opp til Utsira fyr. Stien går fra vestsiden av Nordevågen og opp til fyret. STEINGJERDER Steingjerdene er viktige kulturminner som sier noe om tidligere tiders skiftelinjer. Det var fiskere som bygde disse når de var på vinterfiske på øya. Noen fortsatte dette arbeidet utover sommeren. Gjerdebyggerne hadde 10 øre pr. meter steingjerde som ble satt opp. De måtte finne steinen sjøl, mens bonden holdt hest og slede. FUGLELIVET Utsira er velkjent både i inn- og utland på grunn av sitt spesielle fugleliv. Hele 321 ulike arter er registrert. Særlig under trekket vår og høst viser Utsira seg fra sin beste side som fuglelokalitet. Hvert år besøkes øya av flere hundre ivrige fuglekikkere. Utsira Fuglestasjon har siden starten i 1992 drevet systematisk registrering av fuglelivet på øya, og resultatene blir hvert år publisert i en egen årbok. Celebre gjester: Utsira er mest kjent for sine mange funn av sjeldne fuglearter. Totalt har Utsira rundt 20 førstegangsfunn av fuglearter i den norske fauna, og noen av dem er heller aldri påvist i ettertid. I tillegg er det en rekke funn av andre ekstremt sjeldne fugler. De fleste av disse har sin naturlige opprinnelse i Sør- Europa, Asia og Nord-Amerika. Forskere tror at kombinasjonen av Utsiras isolerte beliggenhet ute i havet og forekomsten av bestemte værtyper, er avgjørende for det interessante fuglelivet. Spannholmane: Sjøfuglreservat på 75 dekar som er fredet ved kgl. res. av 12.1.1951. Det ligger 2 km sørvest av hovedøya. Det er ilandstigning- og ferdselsforbud på Spannholmane samt i en 50 met - ers sjøsone omkring fra 15. april til og med 1. august. Spann holm - ane er som et miniatyr-fuglefjell med hekkende toppskarv, krykkje, lomvi, alke og lundefugl. En koloni av sel holder til her. MÅKEHUS Før 1945 ble det drevet måkefangst på Utsira i spesielle måkehus. Fangsten foregikk stort sett fra januar til mars da måkene fulgte de store sildestimene som søkte inn mot land. Måkehusene ble bygget av stein. De fleste husene er omlag 3x4 meter. Romhøyden er i underkant av en meter. Over dette ble det festet en treramme. I måkefellene ble det lagt ut mat for å lokke måkene ned i fella, og pga. tresprinklene klarte de ikke å lette. Måkefjærene ble primært brukt til dyner og puter. Eldre mennes - ker på øya sier at en dyne inneholdt fjær fra omlag 80 til 100 måker. I trange tider ble det fanget måker for matens skyld. Måkehusene er svært spesielle for Utsira, og de er ikke registrert andre steder i Norge. 2 av måkehusene er restaurert i forbindelse med kulturminneåret 1997, og ved spesielle Foto: Jan Kåre Ness anledninger foregår det demonstrasjonsfangst i husene. Ellers er det en egen måkafangstutstilling lokalisert i et rom ved Utsira fyrstasjon. UTSIRA FYR Arbeidet med å bygge de to tårnene ble satt igang i 1843. Tårnene ble oppført av hugget gråstein. Innvendig er de foret med teglstein. Utsira Fyr ble tent 15. august 1844. Fyrtårnene er Norges eneste gjen værende tvillingfyr innenfor sam me fyrområde. Heile fyrområdet er fredet i henhold til kulturminneloven. Fyret ligger på 68 moh, og blir
U T S I R A F Y R dermed det fyret som er plassert høyest i Norge. Utsira Fyr har hatt værobservasjoner for Meteorologisk institutt siden 1867, og er Norges eldste meteorologiske stasjon i sammenhengende drift. Fyret ble avbemannet i 2004. Fyrstasjonen er åpen for omvisning i skolens fellesferie og her er det ulike utstillinger (fyrstova, måkafangerutstilling, galleri, fyrbyggerne, meterologi og kystmeldestasjon). MOLOANLEGGENE I SØREVÅGEN OG NORDEVÅGEN I året 1865 ble det fisket 60.000 tønner sild av øyas egen befolkning som da talte 350 innbyggere. Foruten sildefisket foregikk det også et betydelig makrell- og hummerfiske. Havneområdene var så dårlige at fremmede folk ikke torde å drive fiske fra øya. Moloarbeidene ble derfor startet i 1866 og ble avsluttet i 1870. Anleggene hadde da kostet kr 179.000,-. De var de første statlige moloanlegg i Norge. Anleggene er gode eksempler på flott murerhåndverk. Ytre molo i Nordvikvågen ble bygget på 1940 tallet. INDRE HAVN OG DALANAUSTET Bebyggelsen vokste fram etter at moloene stod ferdige i 1870, og er preget av det rike fisket som var her tidligere. Den tette særpregede bebyggelsen er verneverdig, ikke pga. hver enkelt bygning sine kvaliteter, men pga. områdets helhet. Dalanaustet er et sjøhus i grinda - konstruksjon som eies av Utsira kommune. Grindakonstruksjonen har vært brukt helt siden folkevandringstida i løer og sjøhus i distriktet. Huset ble flyttet fra Karmøy rundt 1870 og ble rehabilitert i 1997. I dag brukes bygget til servering, bakeri og arbeidslokaler for damer som driver med kunsthåndtverk. LOSHYTTA OG LOSSKØYTA På fjellknausen Børje, som er en gammel bygdeborg fra folkevandringstida, ligger loshytta. Den var i drift fra1963 og fram til 1967. Loshytta er det siste byggverket som er igjen etter den viktige losnæringa på Utsira. Denne toppen er antakelig øyas beste utkikkspunkt og er skiltet fra turstien i Austramarka. Losskøyta MS Sira er den siste los - skøyta som var i drift på Utsira. Den ble bygd i Farsund i 1940 og er 43 fot. Etter en fullrestaurering i 2006, eies den nå av sel - skapet Losskøyta Utsira DA som benytter den til ulike formål. MIKAL L.KLOVNING SITT SJØHUS Mikal L. Klovning drev med sildefiske fram til 1955. Sildefisket tok da slutt. I motsetning til mange andre trodde Mikal L. Klovning at silda skulle komme tilbake. Han tok derfor godt vare på både sjøhuset og redskapene, og har bidratt med å ta vare på en svært viktig del av Utsira sin kulturarv. Sjøhuset er i dag en avdeling under Haugalandsmuseene AS. UTSIRA KIRKE Arbeidet med trekirka ble startet i 1780. Den stod ferdig i 1785 og ble innviet samme året. Den kirka som ble bygget var en liten «kasse» uten tårn. Det fortelles at tømmerstokkene ble fraktet til øya som rundtømmer, og deretter ble de hugget til planker. I 1870 ble kirken restaurert, men prekestolen er fremdeles den originale. Våpenhuset blei bygd på kirken på slutten av 1950-tallet. BEDEHUSET OG BEDEHUSTREET Huset er det største i soknet, og ble bygd i 1889 som tilholdssted for fiskere under vårsildfisket. Huset ble bygd som Foto: Kjell Strand / Utsira kommune
Foto: Guro Eek bedehus, men hadde og andre funksjoner, som lesesal for fiskere og samfunnshus. Det fortelles at det på det meste var over 1000 personer inne i bygningen. Rogaland Fylkesting har også avholdt fylkestingsmøte i bedehuset. Bedehustreet på sørsida av huset er plantet for ca. 100 år siden. Det viser hvordan klimaet påvirker alt som vokser og gror på øya. Treet har samme profil som gavlsida av huset. UTSIRA VIND- OG HYDROGENANLEGG Verdens første vind- og hydrogenanlegg åpnet 1. juli 2004. Samarbeid mellom Hydro Energi og Enercon. Anlegget er et demonstrasjonsprosjekt og skal vise hvordan vindkraft og hydrogen sammen kan sikre energiforsyningen, og dermed gjøre et samfunn helt uavhengig av fossilt brensel. Det selvstendige systemet om - fatter 10 husholdninger som får all sin strøm fra fornybar energi. KVINNESTYRET Aasa Helgesen ble Norges første kvinnelige ordfører, og regjerte i perioden 1926-1928. Hun var innflytter, og arbeidet som jordmor og gårdbruker. Hun hadde 8 barn. Kommunestyret bestod av 11 kvinner og 1 mann. Det er forskjellige versjoner om hvordan dette skjedde. Ingen av dem er spesielt flatterende for kommunen. Valget vakte imidlertid oppsikt over hele verden og mange vitset med valget. Stavanger Aftenblad skrev mellom annet om «Skjørte - regime på Utsira», og mente at kvinnene kunne stelle den ettårige kommunen til den hadde kommet over sin «barnealder». Kvinneorganisasjoner fra Danmark, Tyskland og Sveits sendte lykketelegram til den nye kvinnelige ordføreren. SIRATUN OG SIRAHALLEN Kommunesenteret ligger midt på øya. Siratun rommer kommuneadministrasjon, sykehjem og bibliotek. Anlegget stod ferdig i 1985. Sirahallen er en idrettshall med tilknyttet svømmebasseng. Idrettshallen er spesielt laget for volleyball, men gir også gode muligheter for de fleste typer idrett. Svømmebassenget er 12,5 x 6 meter. Sirahallen er åpen hele året, og man kan låne nøkler for en billig penge i kommuneadministrasjonen. HUMMERFISKET Presis kl 0800 den 1. oktober går båtene ut. I tiden før fisket er fiskerene ikke tilsnakkende, og all tid brukes på å gjøre klart teinene og båtene. I grålysningen er spenningen til å ta og føle på. Båtene går utover til hummerplassene. Både store og små er med for å fange havets kardinal; hovedpersonen denne dagen og i ukene som følger. Med sitt skiftende vær fra speilblank sjø til frådende hav, gir oktober og november rom for alle slags opplevelser. Sorg og sinne når teiner er borte etter uvær, og glede og stolthet hver gang det er hummer i teina. FISKEMULIGHETER I sommerhalvåret biter som regel fisken både fra land og til havs. De vanligste fiskeslagene er sei, lyr og en og annen torsk. Vis forsiktighet når du fisker fra land da berget ofte er glatt og ulendt. SPIS OG SOV De siste årene har Utsira fått et variert og godt overnattingstilbud. Se mer informasjon i næringsbrosjyren og på www.utsira.no Foto: Rune Solevåg
O V E R S I K T S K A R T Utsira i forhold til Norges vestkyst. Turist Informasjon Måkahus B3 - D4 Utsira Fyr B3 Museum D2 Steinalderboplass E4 Utsira vind og hydrogenanlegg E4 Tyske kanonstill. fra 2. verdenskrig E3 Joefhåla E2 Utsira Kirke C3 Byste Åsa Helgesen D3 Dalanaustet D4 Indre havn D4 BERGEN HAUGESUND UTSIRA STAVANGER 5 4 Sjølyst og Havsula D2 og E2 Utsira Havstuer E2 Hgsd. Turistfor. Nordvik Gården D4 Utsira Servicesenter/Sildaloftet D2 Spannanes B2 Nordevågen C4 Sørevågen D2 3 Tursti via tufter fra folkevandringstiden B3 - C2 Kultur- og natursti D4 - D3 Gamle fyrvegen C4 - C3 Utsiktspunkt Loshytte D3 Småvågane D4 Sørevågen D2 Merkeskogen for fugler C3 Utsira Kommune - Siratun D3 Sirahallen D3 Politi: Tlf. 02800 2 Joker Utsira D2 Dalanaustet D4 Utsira Havstuer E2 Joker Utsira D2 Legevakt: Tlf. 52 73 20 00 Brannstasjon: Tlf. 52 80 40 40 A B C D E F 1 Foto: Kjell Strand / Utsira kommune
W E L C O M E T O U T S I R A Foto: Rune Solevåg Utsira is Norway s second smallest municipal district in geogra - phical extent, being an island of just 6.15 square kilometres; and the smallest in population, with some 215 hardy residents. The island lies in the North Sea, 18 km west of Karmøy, and is internationally famous for its rich bird life, wonderful light effects, the weather forecasts from sea areas Utsira North and Utsira South, and for the world s first wind power and hydrogen plant. Other sights on Utsira are the Inner Harbour in Nordevågen the North Bay, the Utsira lighthouse, the quaint wooden Utsira Church, and the rugged walks through ancient pasture where traces of early tribes can still be explored. The way to get to Utsira is to take the sturdy car-ferry, MS Utsira, from the Garpeskjær pier in Haugesund. The crossing takes about 70 minutes, and the latest timetable is posted at www.utsira.no. ENERGY ISLAND Energy Island Utsira is the motto of Utsira District Council and Utsira Tourist Association. The words have many connotations. One signifies an open society where people can recharge their batteries. Another is the council s policy on zero emissions, with a keen focus on green transport, energy efficiency, waste handling, renewable sources of energy, and environmental stewardship. The island is a showcase of what it is possible for local communities to achieve in the drive to cut emissions. Utsira is also the ideal place to try out energy efficiency products especially for the testing of wave power and wind power. History Utsira island has been inhabited continuously since the tribal migrations. In 2003 excavations revealed a Stone Age habitation in Austrheim, dating back to about 8000 B.C. Most likely this was a nomadic summer camp. Throughout the ages people have earned a living here from fishing, combined with working the land. In recent centuries pilot services for ships approaching the coast have also been important. By the late 1980s these long traditions were being lost. Many Sira folk hung up their fishing tackle, at least as a fulltime occupation, moving to the rapidly growing new oil industry, the merchant shipping fleet, working for the local community, or simply enjoying retirement. Agricultural landscape The island is predictably windy with weather-beaten rocky hills. The highest peak rises 71 metres over sea level and supports Utsira Light. The island is listed as a landscape heritage site by the Ministry of the Environment, because the agriculture record here is so typical of the region. The exposed location in the North Sea, the seamless transition from coastal moorland to cleared pasture, and the small clusters of picturesque habitation add up to a spectacular and visually attractive community. The entire island is a landscape conservation area, with its characteristic flora, as well as an internationally renowned haven for birds and birdwatching. Walking trails The island features three marked trails. One explores the Western Moor, skirting excavated habitations from the age of Foto: Tove Helen Grimsby
Foto: Atle Grimsby the great migrations. As you negotiate tiny pastures and smooth, rocky outcrops, attractive views of the shoreline and sea will open up. Signs by the habitations explain life on Utsira in ancient times. A second path explores the Eastern Moor: here farmers have built stone fences and traces remain of ancient agriculture. Again, information signs provide historical insights. The third path starts just west of the North Bay and follows the old trek up to the lighthouse for 360 degree views, from the far-away mountains on the mainland, to the endless open sea. Stone fences Utsira s stone fences are the key to how former generations divided and worked the land. Initially built by fishermen who spent their winters here, they could also be extended by paid workers in the summer off-season. Earning 10 cents for every metre completed, fence builders had to find their own stones, but were provided with a horse and sled by the farmer. Birdlife Utsira is famous both at home and abroad for its spectacular bird life. No less than 321 species have been recorded on the island. During the spring and autumn migrations, in particular, Utsira proves irresistible to hungry, exhausted birds catching their first sight of land, or stocking up with energy before setting off across the ocean. Every year Utsira plays host to hundreds of camera-equipped bird-watchers. The Utsira Bird Observatory has performed systematic registration of bird sightings on the island since 1992. The results are published in a special yearbook. Celebrated guests: Utsira is most famous for the many sightings of rare birds made here. Over the years, Utsira has recorded roughly 20 first sightings of bird species in Norway, some of them never repeated. Sightings of other extreme rarities are also on record. Most exotic visitors come from Southern Europe, Asia or North-America. Scientists believe that Utsira s unusual combination of isolated ocean location, plus specific weather patterns, are what make the island so attractive to birds. Spannholmane bird sanctuary: This rock, approximately 2000 metres southwest of the main island, provides 75 decares of protected habitat for seabirds by Royal Decree of 12th January 1951. From 15th April to 1st August no visitors are allowed to land or spend time on the island or approach closer than 50 metres from the shore. The small but noisy nesting community includes the European shag, black-legged kittiwake, Brünnich s guillemot, razorbills and puffins. A colony of seals make these waters their home. Gull traps Until 1945 residents regularly caught sea gulls using special gull traps. These were designed to let the bird fly in, but not out. The gull season was generally from January to March, when the birds raided the massive herring shoals seeking the protection of the shore. The gull traps resembled miniature stone houses, about four Foto: Jan Kåre Ness
Foto: Atle Grimsby metres by three, and almost a metre tall. A wooden frame served as the open roof. Food was set out to lure the gulls in, and wooden bars across the frame made it impossible to fly out. Gulls were prized for their down, which was used for duvets and pillows. Older residents can recall that it took 80-100 gulls to fill a quilt. When food was scarce, gulls could appear on the table. Gull traps are a special feature of Utsira not seen elsewhere in Norway. Two traps were restored in time for the Cultural Heritage Year in 1997, and from time to time demonstrations of gull catching are held. An exhibit is also on show in the lighthouse buildings. Utsira Light Work to construct the two towers started in 1843. They are built of hewn granite, lined with brick on the inside. Utsira Light was lit for the first time on 15th August 1844. The towers are Norway s sole remaining twin light in a single district, and as such they are listed under the Cultural Heritage Act. The elevation at 68 metres above sea level makes them the highest in Norway. Since 1867 Utsira Light has been responsible for reporting weather observations to Norway s Meteorological Institute in Oslo. It is thus the country s oldest weather station in continuous operation. The light became unmanned in 2004. Nowadays the station is open to visitors during school holidays and hosts several museum displays, including the keepers living quarters, gull trap exhibit, photo gallery, construction history, meteorological observatory and coastal lookout station. Breakwater construction in north and south In 1865 a staggering 60,000 barrels of herring were caught by the island s fishermen to share among a population of 350. Mackerel and lobster were other significant catches. To outsiders, however, the state of the harbours was so treacherous that few took the risk of joining the bonanza. During a four-year period of intense activity this all changed, when from 1866 to 1870 massive harbour walls were constructed at both ends of the island. Records show that these walls, the first of their kind by the national government, cost a total of 179,000 kroner. The stone masons did an excellent job, and their work remains more than a century later for all to admire. A second, equally beautifully laid, outer wall was added more recently in 1940, to expand the northern harbour. Inner Harbour at Nordevågen Once the basin walls were completed in 1870, fishermen and traders could erect the large wharf buildings that still stand to this day, bearing evidence of the rich harvests that once frequented these waters. These timber wharf buildings are listed not so much for their individual qualities, but for their imposing presence as a collective reminder of bygone times. Pilot s cabin and pilot boat On top of the cliff in the middle of the island, on the site of the old tribal village fort, stands the Pilot s Cabin. This lookout point which was in use from 1963 until 1967 is the final building Foto: Siv Dolmen
Foto: Rune Solevåg reminder of the piloting service that was once such an important livelihood. To get to the cliff top at Børje, probably the island s premier vantage point, follow the signs from the Eastern Moor trail. The final pilot boat to see service on Utsira, the 43-foot MS Sira, was built in Farsund in 1940. Following a complete restoration in 2006 it is now owned by a company of the same name, which charters out the boat for various functions. Mikal L. Klovning boat house Local fisherman Mikal L. Klovning was active in the herring fisheries until 1955, when the harvests died out. Unlike many island fellows, Mikal L. Klovning was sure that the good times would return, and he therefore took good care of his large boat house with tackle loft, including all the fishing implements. Thanks to Mikal, we now have a manifest historical link with a vital chapter of the Utsira heritage. The boat house is currently a subdivision of the Haugaland (Haugesund and District) Museums. Utsira Church Work on this pretty little wooden church started in 1780. Five years later, the completed building, a simple chapel without a tower, was consecrated. We are told that the timber was shipped to the island in the round, then hewn into planks. In 1870 when the 90-year old building was restored, the original pulpit was retained. The porch was added in the late 1950s. Chapel and chapel tree This building, which is the largest in the parish, was erected in 1889 as a hospice for fishermen during the spring herring harvests. Although built as a chapel, it also served other functions, including as a reading room for fishermen and a community hall. Rumour has it that more than 1000 persons could attend functions in the chapel. Indeed, Rogaland County Council has even held sessions there. The chapel tree, which stands to the south of the building, was planted roughly a century ago. It provides unmistakable evidence of how the prevailing winds shape and mould every aspect of island life. The tree hugs the outline of the house gable. Utsira wind and hydrogen plant The world s first wind-powered, hydrogen-storage energy plant was opened on 1st July 2004 in a collaborative project between Hydro Energi and Enercon. The plant, comprising two windmills and a hydrogen storage facility, is designed to demonstrate how wind power and hydrogen can provide a secure energy supply, thereby releasing a community from dependence on fossil fuels. This stand-alone system supplies ten households that can all claim to run on 100 per cent renewable energy. Petticoat Council Norway s very first female mayor, Aasa Helgesen, governed the island community from 1926 to 1928. Aasa was an immigrant to the island who combined the functions of midwife with the life of a farmer and mother of eight. The Petticoat Council, as it came to be known, consisted Foto: Atle Grimsby
Foto: Siv Dolmen of 11 women and a solitary man. Various stories of how the situation came about are told, none of them particularly flattering to the community as a whole. The result caused quite a stir around the world and inspired many jokes. In one, the Stavanger Aftenblad newspaper suggested that the Petticoat Council of Utsira, could nurse the young council until it outgrew its childhood years. Women s movements from Denmark, Germany and Switzerland were quick to send telegrams of congratulations to the new incumbent. Siratun municipal centre and sports complex The municipal centre sits in the middle of the island where a striking red building houses the council offices, nursing home, and library. The centre called Siratun was completed in 1985. Sirahallen adjoins the centre and contains a sports hall and swimming pool. The hall is ideal for volleyball, but is also suitable for many other sports. The half-length, self-service pool measures 12.5 by 6 metres. Sirahallen is open all year to visitors, who may borrow the keys for a small fee from the Council Administration. Lobster season At exactly 8 a.m on 1st October each year, boats skippered by fishermen who for the last several weeks have been unusually quiet while they busily repair pots and equipment briskly leave harbour. In the early morning light the excitement is tangible. The boats move quickly to the lobster beds where young and old alike turn their attention to the cardinal of the seas. The few weeks of the open season are renowned for shifting weather, from dead calm to blustery storm, so lobster-potting is often an extreme experience. Sorrow and anger when a pot is lost in the winter gales, alternate with elation and pride each time a pot contains a catch. Fishing opportunities In the summer shore anglers and boat anglers will both enjoy the experience as fish are keen to bite. The common varieties include coalfish, pollock and the occasional cod. Anglers on shore should be aware that the rocks can be slippery and rough. Accommodation In recent years Utsira has developed a varied and enviable range of accommodations and food options. For more information please look in the flap at the back of this leaflet or browse www.utsira.no. The text is translated by Bonafide Translatørbyrå AS
w w w. u t s i r a. n o Foto: Rune Solevåg UTSIRA KOMMUNE Nærmere opplysninger fås på www.utsira.no Utsira kommune, 5547 Utsira, tlf.: 52 75 01 00 - Dalanaustet, 5547 Utsira, tlf.: 52 74 91 50 5193 Worums Trykkeri AS