1 9. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 9.1 Definisjon Med langsiktige finansielle aktiva meiner vi midlar som ikkje kan reknast som ledige likvider eller som er planlagt brukt til driftsformål. Det er midlar som ut frå Vestnes kommune sin økonomiske situasjon kan reknast som forsvarleg å forvalte med ein lang tidshorisont og med noko mindre fokus på kortsiktige svingningar. Langsiktige plasseringar skal ikkje ha innverknad på kommunens betalingsemne på kort sikt. Pr. i dag er det salsgevinsten frå sal av Tafjord kraft aksjane, heretter kalla kraftfondet, som vert definert som Vestnes kommune sine langsiktige finansielle aktiva. Kapital pr 01.01.10 ca. 145,0 mill. kr. Dersom ein seinare får ytterlegare midlar som kan definerast som langsiktige finansielle aktiva skal desse også forvaltast i tråd med retningslinjene i kap. 8. (skal være 9) 9.2 Formål Forvaltning av kommunens kraftfond har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Vestnes kommune et godt tjenestetilbud. Samtidig er målet også å få ei rimelig årlig bokført avkastning. 9.3 Forvaltning Vestnes kommune sitt kraftfond skal forvaltast av 2 4 eksterne forvaltarar. Forvaltarane har fullmakt innanfor dei rammene og begrensingane som er sett i dette finansreglementet til å forvalte tildelt portefølgje. Forvaltarane kan få ansvar for ulike aktivagrupper, t.d. 2 forvaltarar skal forvalte aksjar medan 2 andre skal ha ansvar innanfor risikoklasse 1 3. 9.4 Overordna investeringsrammer For å kunne oppfylle formålet for forvaltningen av kraftfondet skal midlane forvaltast etter kriteria Sikkerheit Risikospredning Likviditet Avkastning Investeringane skal skje i børsnoterte verdipapirer med rimeleg god omsetning og andre papirer/plasseringar med tilsvarande god likviditet.
2 9.5 Produkttyper Midlane kan plasserast i følgjande instrumenter. Bankinnskudd Sertifikater Pengemarkedsfond Ordinære obligasjoner Obligasjonsfond Næringseigedom Ansvarleg tidsbegrensa lån Fondsobligasjoner, evigvarande ansvarlege lån og anna hybridkapital Kombinasjonsfond Aksjefond Sektorfond Aksjer og eigenkapitalbevis Valutasikring * * valutasikring skal kun brukast i som sikringstiltak i tilknytning til kjøp av utenlandske papirer og fond denominert i anna valuta enn NOK. 9.6 Risikorammer 9.6.1 Likviditetsrisiko Likviditetsrisikoen vert m.a. styrt gjennom størrelsen i andel i statspapir i portefølgjen. Statssertifikat og statsobligasjonar er dei verdipapira som er mest likvide i det norske marked og der det til ei kvar tid kvoteres kurser i markedet med lågast differanse mellom kjøps- og salskurs. 9.6.2 Kredittrisiko Kredittrisikoen vert styrt gjennom å klassifisere kredittrisikoen i risikoklassar og ved å etablere plasseringsbegrensninger for risikoklasse og debitor med utgangspunkt i det krav som er satt til kredittrisiko.
3 9.6.3 Risikoklassar Kredittrisikoen skal klassifiserast i følgjande risikoklassar: Risikoklasse 1 Risikoklasse 2 Obligasjonar/sertifikat utstedt av stat eller foretak med statsgaranti innanfor OECD, samt statsobligasjonsfond. Lånetakarane må være investmentgrade. Her vurderer eg om vi skal sette krav om Norske statsobligasjoner og ikkje med statsgaranti innanfor OECD Obligasjonar med fortrinnsrett, obligasjonar/sertifikat utstedt av statsforetak, fylkeskommunar og kommunar, kraftverk med garanti frå kommune/fylkeskommune, bankar, forsikringsselskap og kredittforetak, innskudd i bankar. Pengemarkeds- og obligasjonsfond vert normalt klassifisert i denne risikoklassen med unnatak av fond som inneheld industrilån/ansvarlege lån. Sistnemnde klassifiseres under risikoklasse 3. Risikoklasse 3 Obligasjonar/sertifikat utstedt av industriforetak eller fond med tilsvarande risiko. Obligasjonar, sertifikat og innskudd som inngår i risikoklasse 2 og 3 (enten enkeltvis eller gjennom verdipapirfond) skal minimum være ratet investmentgrade (eller banken skal ha ein investmentgrade rating), dvs, BBB- eller bedre, av anerkjent internasjonalt eller norsk ratingselskap/finanshus. Risikoklasse 4 Eigedom, konvertible obligasjonar, ansvarlege lån, fondsobligasjonar og anna hybridkapital, kombinasjonsfond, hegde fond (fond i fond) dette går ut og high yield fond (fond som inneheld industripapirer med dårlegare raiting enn BBB-, men ikkje dårlegare enn BB). Strukturerte produkter (kapitalsikrede obligasjonar) klassifiseres normalt i denne risikoklassen grunna normalt lågare likviditet enn i ordinære obligasjonar. Risikoklasse 5 Risikoklasse 6 Aksjefond og sektorfond Enkeltaksjar, eigenkapitalbevis og private equity
4 9.6.4 Aktivafordeling Vestnes kommune skal ha ein fordeling av langsiktige finansielle aktiva (kraftfondet) basert på ein nøytral plassering og med minimums- og maksimumsrammer for taktisk aktivaallokering: Minimum Nøytral Maksimum A Innskudd i bank 0 0 5% 10 % B Plassering obligasjonar, sertifikat rentefond (risikoklasse 1,2,3) 70 % 80 75 % 90% Sum risikoklasse 1,2 og 3 70 % 80 80% 90% C Plassering i risikoklasse 4 10 0 15 5% 30 10% D Aksjefond (risikoklasse 5) 0 10% 5 15% 10 30% Sum risikoklasse 4 og 5 10 10% 20 20% 30 30% Normalportefølgjen skal være (20) % i aksjer og andre produkter i risikoklasse 4 og 5, og (80) % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) Grensene betyr at det alltid minimum skal være plassert 70 % i renter/obligasjoner (risikogruppe 1,2 og 3) og 10 % i aksjer og lignende (risikoklasse 4 og 5). I portefølgja er det ikkje krav om noko plassering i aksjar (rikoklasse 5). Det kan imidlertid plasserast inntil 10 % i denne risikoklassa. Det vert ikkje skilt mellom norske og utenlandske aksjer. Kommunestyre skal kvart år ved behandling av neste års driftsbudsjett vurdere eventuell endring i fordeling i aktivaklasser. Finansutvalet har fått fullmakt til å redusere aksjeandel til 0 %, dersom dei finn det ynskjeleg. Denne kan vi ta vekk når vi endrar minimumsplassering i aksjar til 0 9.6.5 Plasseringsbegrensningar - risikoklasse For å styre kredittrisiko skal følgjande begrensingar gjelde for plassering: Dagens reglement Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 10 % Risikoklasse 2 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 45 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 4 og 5 Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 6 Pt. Ikkje rammer
5 Forslag til nytt Kredittrisiko Total portefølgje Risikoklasse 1 Minimum 5 % Risikoklasse 2 Maksimalt 50 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 3 Maksimalt 50 % av total forvaltningskapital Risikoklasse 4 Maksimalt 30 % av total forvaltningskapital * Risikoklasse 5 Maksimalt 10 % av total forvaltningskapital * Risikoklasse 6 Pt. Ikkje plassering * likevel slik at risikoklasse 4 og 5 ikkje kan ha meir enn 30 % samla M.h.t. risikoklasse 6 så skal alle eventuelle plasseringar godkjennast av kommunestyret. I den grad ein høgare risikoklasse ikkje er heiltt utnytta, kan tilsvarande ledig andel nyttast til å auke rammene for klassar med lågare risiko. Eksempel, dersom plassering i risikoklasse 4 og 5 er 20 % av forvaltningskapitalen, kan plassering i risikoklasse 3 aukast til 60 %.
6 9.6.6 Plasseringsbegrensningar - debitorer Vestnes kommune set følgjande rammer for maksimal plassering pr. debitor rekna av samla forvalta kapital. Kredittrisiko Maksimal plassering pr. debitor i % av samla forvalta kapital Risikoklasse 1 Ubegrensa Risikoklasse 2 Statsforetak/obligasjoner med fortrinnsrett 10 % Fylkeskommune/kommune og kraftselskap m/garanti 10 % Bank/finans 10,0 % Rentefond 20,0 % Risikoklasse 3 Generelt 2,5 % Rentefond 10,0 % Risikoklasse 4 Generelt 2,5 % Verdipapirfond 10,0 % auke til 20 %? Spesialfond (eigedom og hedgefond) 2,5 % Risikoklasse 5 Det skal velgast aksjefond som omfattar eit større antall selskap og bransjar og som følgjer etablerte marknadsindeksar Reine bransjefond er ikkje tillate utan godkjenning frå formannskapet. Det skal ikkje plasserast meir enn 5 15 % av portefølgja sin samla forvaltningskapital i eit enkelt aksjefond. Kommunen kan ikkje eige meir enn 5 % av fondsandelane i eit enkelt verdipapirfond. Kommunens eksponering (innskudd og direkteeide obligasjonar/sertifikat) i ein enkelt bank skal ikkje utgjere meir enn 2 % av bankens forvaltningskapital. Er det ønskeleg med nokre fleire endringar i pkt 9.6 9.7 Valutakurssikring Utenlandske rentepapirer/rentefond skal valutakurssikrast. For utenlandske aksjefond skal minimum 50 % av valutaeksponeringen valutakursikrast ved bruk av valuttaterminer med maksimalt 12 månaders løpetid. Bestemmelsen for valutakurssikring gjelder også for fond (renter og aksjar) der avkastningen vert oppgitt i NOK, men underliggande papir heilt eller delvis er notert i utenlandske valuta, og denne valutarisikoen ikkje er sikra i fondet.
7 9.8 Avkastningsrisiko og benchmarks Avkastningsrisiko er definert som risiko for verdiendring på eigedelar som følgje av endringar i markedsforhold herunder endringar i aksjekursar, rentenivå samt endring i volatiliteten i desse marknadane. I tillegg til den absolutte risiko (risikoen for å ikkje nå oppsatt avkastningsmål) har kommunen også ein relativ risiko for å ikkje oppnå avkastningen til ein samanlikningsportefølgje (benchmarkportefølgje). Benchmark (referanseindeks) for langsiktige frinansielle aktiva: Bank/likviditet Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 0,25 år (ST1X) Rentbærande portefølgje Oslo Børs Statsobligasjonsindeks 3 år (ST4X) Aksjefond 25 % oslo Børs Fondindeks (OSEBX) og 75 % Morgan Stanley World Index (MSCI) Ved benchmark samanlikningar skal avkastningen av kommunen si portefølgje samanliknast mot normalportefølgja og avkastning på den. Renteportefølgja skal ha ein varigheit (durasjon) på mellom 0,5 og 5,o år avhengig av renteforventning. Akvkastningsrisiko for aksjar vert styrt gjennøm storleiken som vert sett for maksimal ramme for denne risikoklassen. Det er samtidig gitt visse begrensingar ved valg av aksjefond, sjå punkt 8.5.5. Er dette punkter greit? 9.9 Etiske retningslinjer De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens pensjonsfond utland, skal være minimums retningsgivende for Vestnes kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Vestnes kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning. Det er Vestnes kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.
8 10. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Konstatering av avvik Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal dette umiddelbart lukkes. Avviket, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til finansutvalet. Dei vurderer om også kommunestyret skal orienterast. Finansutvalet skal også komme med forslag til rutineendringer som vil redusere sjansen for slikt avvik i fremtida. 10.2 Kvalitetssikring Finansforskrifta pålegg kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene.