Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet



Like dokumenter
Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

MILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET Utgitt mai 2018

MILJØ-, ENERGI- OG KLIMARAPPORT RAPPORTERINGSÅRET Utgitt 2019

MILJØ-, ENERGI OG KLIMARAPPORT 2016 Del 1. Utgitt august 2017

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

HS Ny internasjonal standard for styring av helse. og sikkerhet (arbeidsmiljø)

Antall sider i rapporten: Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll: Revisjon

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Lindum Ressurs og Gjenvinning AS Lerpeveien Drammen Nei

Egenrapportering av utslippstall fra bedrifter med utslippstillatelse

Typiske feil og mangler ved ISO revisjon

negative belastningene på det ytre miljøet.

Miljøstyring i Helse Nord, miljøpolitikk og miljømål

MILJØRAPPORT maxit Leca Vestnes

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET

Vi oppfordrer alle våre ansatte til å være fysisk aktive, og delta i vår interne VIBE-trim. Sykefravær 0,0 %

Eramet Norway AS, Sauda 4201 Sauda

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %

Risikoklasse: 2 SFTs revisjonsgruppe: Tone Line Fossnes Eirin Berge. Gebyrsats: 3 Kontaktperson fra virksomheten under

Kristiansund videregående skole + Fagskolen i Kristiansund

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

Navn på virksomhet Foretaksnummer Besøksadresse Postadresse Telefonnummer, faksnummer, e-postadresse Internettadresse Organisasjonskart

MILJØRAPPORT. Weber Leca Rælingen

FYLKESMANNEN I ROGALAND Miljøvernavdelingen

I.SFT (utkast)

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): 90 Forrige kontroll:

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 6. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

Inspeksjon ved Rygjabø videregående skole. Resultater fra inspeksjonen

Utslippstillatelse av: Antall sider i rapporten: 5. Bransjenr. (NACE-koder): Forrige kontroll:

ISO Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

ISO Miljøstyring

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Tillatelse til innsamling av farlig avfall for Norsk Gjenvinning Industri AS

Fylkesmannen i Telemark Miljøvernavdelingen Saksbehandler, innvalgstelefon Guri Ravn,

FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen

Side 1 av 9 Utarbeidet av: /hbo KSM-håndbok nivå I Overordnet Kvalitet- KONTROLL, MÅLING, ANALYSE OG FORBEDRING

Miljørapport. Mars Weber Leca Rælingen Årnesvegen 2008 Fjerdingby Tlf fax: Fax :

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljørapport - Eggen Grafiske

Oslo Universitetssykehus HF Rikshospitalet - Kontrollrapport

Innføring i MRS. Desember 2010

Grønt sykehus grønn standard

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Glava AS, Askim

Det handler om vår identitet

Inspeksjon ved Eramet Norway AS Porsgrunn Dato for inspeksjonen: 6. februar 2012 Rapportnummer: U.KLIF Saksnr.: 2011/210

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

SØKNAD OM GODKJENNING DEL 2 KATEGORI R: FORHANDLERE AV IONISERENDE STRÅLEKILDER

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-B SHA OG YTRE MILJØ NS

SIKKERHETSDATABLAD GLAVA GLASSULL

Industriens støttespiller. Skap merverdier i dialog med oss

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

Tillatelse etter forurensningsloven til utfylling i sjø. for. Horten Industripark AS

1 Avfallstyper og avfallsmengder

Tilstede under kontrollen

Tilsynsrapport etter samtidig tilsyn ved Lahell renseanlegg i Røyken kommune

I. SFT Sør-Norge Aluminium AS 5460 Husnes

Miljøsertifisering av SiV Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Erfaringer med regelverket for radioaktivt avfall

Søknad om utslippstillatelse

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 2015/ /5-2015

Transkript:

Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice. Virksomheten består av prosesser som vist under: Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljø ved bl.a.: Bedre isolering av våre bygg/boliger medfører betydelig lavere energiforbruk, mindre fyring og redusert luftforurensning. Produktenes gode komprimeringsegenskaper gir redusert transportbehov og tilsvarende mindre belastning på veinettet og eksosutslipp. Hovedråstoffet i GLAVAs produkter er resirkulert glass. 2. Bedriftspolitikk: Vårt hovedmål er at: Våre aktiviteter skal foregå uten å føre til skade på mennesker, indre og ytre miljø og materielle verdier. Vår miljøpolitikk sier (utdrag): Glava AS forplikter seg gjennom sertifisering i henhold til internasjonal standard ISO 141 å arbeide kontinuerlig for målbare og varige miljøforbedringer på de områder innen virksomheten som påvirker det ytre miljøet. Glavas produkter bidrar positivt til forbedring av det ytre miljøet på flere måter: Glava isolasjon medfører mindre fyring, renere luft og lavere energiforbruk. Glava komprimerer produktene betydelig under lagring og transport. Det gir redusert transportbehov og dermed mindre forurensning. Resirkulert glass inngår som en viktig komponent i Glavas råvarer.

Glava AS er underlagt 5årige kvotereguleringer fra Klima- og Forurensingsdirektoratet når det gjelder CO2. Selskapet holder seg innenfor de gitte utslippskvoter. 3. Vesentlige miljøaspekter. Forbruk av energi. Utslipp til luft. Forbruk av ressurser (bl.a. vann, maskiner, emballasje). Råvarer (hovedråstoffer). Avfall fra fabrikkene. Transport (ferdigvarer). 4. Miljøstyringssystemet. Vårt styringssystem utgjør et helhetlig system som ivaretar kvalitetssikring av kundetilfredshet, det ytre miljøet og de ansattes arbeidsmiljø. Systemet blir jevnlig revidert av Nemko Certification, og er sertifisert i henhold til NS-EN ISO 141. Det foretas en årlig vurdering av miljøaspektene. Dette for å fange opp endringer i rammebetingelser så som myndighetskrav, kundekrav og ny kunnskap om miljøpåvirkning. Dette danner grunnlaget for nye handlingsplaner for ytre og indre miljøpåvirkninger. Vår innkjøpspolitikk sier at Leverandører som kan dokumentere miljøfordeler (eks. EMAS-registrering eller ISO 141- sertifisering) prioriteres. 5. Utslipp. Utslippstillatelse gitt av Klif foreligger for begge fabrikkene. Løpende investeringer i nye og rasjonelle produksjonsanlegg har bidratt til at utslippene fra fabrikkene ligger innenfor de grenseverdier som er satt. Diagrammet nedenfor viser utslippene til luft i 21. 3 411 416 Kg pr. tonn prima ferdigvare 2,5 2 1,5 1,5 Støv Fenol Formaldehyd Ammoniakk Karbondioksyd Nitrogenoksyder 7 1122 4716 Totalt utslipp i tonn 6 5 4 3 2 1 Støv Fenol Formaldehyd Ammoniakk Karbondioksyd Svoveldioksyd Nitrogenoksyder

Over-/akutt-utslipp. Det ble ikke registrert akutt utslipp eller overutslipp ved noen av fabrikkene i 21. Risikoanalyser for våre fabrikker viser generelt at sannsynlighet og konsekvens av utilsiktede uhell og miljøutslipp er svært lav. 6.Avfall. Tabellen nedenfor viser mengde avfall ved de 2 fabrikkene fordelt på avfall til deponi og gjenvinning. Produktavfall (glassull) til deponi (tonn) Tonn glassullavfall 24 22 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 1636 89 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Glassullavfallet har vært en prioritert oppgave i 21. fabrikken har lykkes med å snu trenden, og har redusert avfallet med 25 % fra foregående år. I blir hoved andelen av glassullavfallet brukt som tilsats til torvtakproduksjon. Dette medfører at andelen til deponi er svært begrenset i. Blandet næringsavfall til deponi. 3 25 Tonn 25 2 15 1 26 27 28 5 29 21

Avfall til gjenvinning Tonn 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Avfall til gjenvinning, gjenbruk og til energiformål viser en økende trend, og utgjør en stadig større andel av totalavfallet. Dette skyldes bedre sortering og økt fokus på gjenvinning både fra bedriften og myndighetene. Det høye tallet fra skyldes gjenbruk av glassullavfall til bruk i torvtak. 7. Farlig avfall. Prosedyrer for å sikre riktig merking, lagring og levering av farlig avfall er innarbeidet ved våre fabrikker. Totalt ble det i 21 levert 19,5 tonn som fordeler seg slik på fabrikkene: : 17,2 tonn : 2,3 tonn 8. Helse/arbeidsmiljø Figuren nedenfor viser utviklingen av sykefraværet 14 12 1 8 Fabrikk % 6 4 Fabrikk 2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 Sykefraværet har hatt en positiv trend de siste årene frem til 27. Etter 27 viser utviklingen en negativ tendens for Fabrikk. Vårt fokus på sykefraværet og vedvarende trykk på IA-tiltak vil videreføres.

Personskader med fravær Figuren nedenfor viser antall skader m/fravær pr. million arbeidede timer.(h-verdi). Trenden viser en positiv utvikling for fabrikken i, mens fabrikken i har hatt en svak negativ utvikling. Vi har ikke vært utsatt for ulykker i 21. 7 6 H-verdi 5 4 3 2 1 1996 1998 2 22 24 26 28 21 9. Brann/branntilløp: Det er registrert 4 tilfeller av brann eller branntilløp ved fabrikken i i 21. En ulmebrann i en avfallscontainer med ukjent opphav og 3 branntilløp forårsaket varmearbeider. Alle tilfellene ble oppdaget på et tidlig tidspunkt og forårsaket minimale skader. I ble det registrert et tilfelle av brann i avsug fra herdeovnen. Dette skyldes vedlikeholdsarbeid med sveising. 1. Revisjon/inspeksjon. Interne revisjoner: Det ble foretatt interne revisjoner på følgende områder i 21. Økonomistyring. Ivareta indre og ytre miljø. Motta kundeordre. Avvik og tiltak blir tatt hånd om gjennom tiltakdatabasen. Eksterne revisjoner og inspeksjoner: Det ble foretatt 2 eksterne revisjoner i 21. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Nettpartner as Avvik og tiltak blir tatt hånd om gjennom tiltaksdatabasen. Klager/anmeldelser/bøter/pålegg. I løpet av året har det blitt registrert 3 klager på støy fra naboer til fabrikken i. Det generelle støynivået fra fabrikken har etter aktive tiltak gått ned de siste 3 årene. Klager og tilbakemeldinger i 21 har sin bakgrunn i forskjellige enkelthendelser hvor kilden har blitt identifisert og rettet opp innen kort tid. Oppfangervifter på L1 og søppelanlegget er den hyppigste støykilden som har forårsaket tilbakemeldinger fra naboer. Det er også registrert en klage på partikulært nedfall fra skorstein i. Alle klagene er behandlet i avviksdatabasen. Det har ikke vært registrert noen naboklager ved fabrikken i.

12. Mål Med grunnlag i strategiplanen 21 og bedriftspolitikken er det utarbeidet mål på en rekke områder. For helse, miljø og sikkerhet kan følgende mål nevnes: Redusere sykefraværet, antall skader med fravær og antall skader uten fravær i forhold til forrige år. Redusere vått og tørt avfall (fibertap) i forhold til forrige år. (Mengde vått avfall må vurderes opp mot produksjon av Thermistar fiber.) Forberede ytterligere komprimering av A37 platepakker til 5:1. Redusere ytre miljøpåvirkninger slik at konsesjonskrav fra KLIF (tidligere SFT) overholdes i takt med produksjonsøkningen. For Glavas fabrikkanlegg i og gjelder: Sykefravær <8% <3,6% Antall skader med fravær <2 H-faktor <6 Antall registrerte tilløp til skade >1* registrerte skader >3 Med utgangspunkt i de vesentlige prioriterte miljøaspekter kan vi nevne disse eksemplene på iverksatte tiltak: Innføring av TPM (Total Productivity Management) i begge fabrikker vil øke fokuset på forbedringer innen produktivitet, avfall og energiforbruk. Prosessen har startet høsten 28, og vil pågå de nærmeste to årene. Drift av 2 oppfangere på linje 1 i har ført til lavere utslippskonsentrasjoner og redusert støybelastning på nærområdet. Glava AS, er deltager i et pilotprosjekt Sammen bedre på klima etter initiativ fra NHO og LO, Østfold. Prosjektet skal bidra til å rette fokus på hvordan redusere utslipp av klimagasser gjennom tiltak i utvalgte bedrifter. Aktiviteten skal baseres på internprosjekter i den enkelte bedrift og hvor partssamarbeid og involvering av flest mulig ansatte i bedriftene er et viktig virkemiddel. 19.7-211 Lab. / Utviklingsavd.