(Stiftelsen Kvinneuniversitetet)

1 (Stiftelsen Kvinneuniversitetet) Årsmelding med regnskap 2012

2 STIFTELSEN KVINNEUNIVERSITETET Kvinneuniversitetet er en ideell stiftelse som ble opprettet i 1983. Styret vedtok høsten 2008 at navnet Likestillingssenteret brukes på den utadrettede virksomheten. Stiftelsen ledes av et styre med 7 medlemmer. Styret velges av stiftelsens råd som også har 7 medlemmer. Selskapet leier lokaler i Vangsvegen 73 i Hamar, i et moderne kontorbygg med egen konferanseavdeling, resepsjon og betjent kantine. Lokalene er sentralt plassert med Fylkeshuset, Statens Hus og byens Rådhus som nærmeste naboer. STRATEGI Likestillingssenteret ser på et likestilt samfunn som et samfunn der alle borgere deltar på like vilkår; uavhengig av hvilke grupper i samfunnet de tilhører. Vi ser på det å være likestilt som en rettighet, som en følge av den respekt hver og en av oss har krav på som personer. Likestillingssenteret skal bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og kjønnslikestilling. I tillegg skal vi være sensitive for et flerdimensjonalt likestillingsperspektiv, slik at funksjonsevne, klasse, seksuell orientering, alder, etnisitet, religion m.v. vurderes samtidig (kjønn+). Likestillingssenteret skal ha god basis kunnskap om hvordan likestilling kan integreres i planverk, kvalitetssikringssystemer, tjenesteområder og personal. Likestillingsintegrering innebærer at arbeidet for å fremme likestilling skal integreres i det løpende daglige arbeidet i virksomheter, i alle beslutningsprosesser, på alle nivå og i alle steg av prosessen og av de aktører som deltar i arbeidet med å fatte beslutninger. Likestillingssenteret skal ha nasjonal spisskompetanse på noen fagområder, delta i internasjonalt samarbeid og samtidig kjenne lokale og regionale utfordringer godt. Likestillingssenterets arbeid bygger på relevant erfaring og forskning, samt forskrifter, lovverk og politiske vedtak. Senteret skal gjennom sitt arbeid bidra til utvikling av ny kunnskap og metoder for praktisk likestillingsarbeid. Vi arbeider både med langsiktige utviklingsprosesser, FoU-arbeid og mer konkrete tiltak som utformes i samarbeid med oppdragsgivere og samarbeidspartnere. En viktig del av strategien er å dokumentere og formidle kunnskap og erfaringer fra arbeidet. Samarbeidspartnere Likestillingssenteret ser samarbeid som en viktig del av sin strategi, både for å utvikle fagkompetansen og for å gjennomføre prosjekter. Vi ønsker tverrfaglig og bredt samarbeid med offentlige og private organisasjoner, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og departementer, samt frivillige lag og foreninger. For å utvikle fagkompetansen er det spesielt viktig å samarbeide med forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og andre likestillingsmiljøer som kan bidra til å utvikle, systematisere og dokumentere kunnskap og metoder. Kompetanse Likestillingssenteret setter høye krav til medarbeideres teoretiske og praktiske kompetanse for å kunne utføre oppdrag og prosjekt med høy faglig kvalitet. Vedlikehold og utvikling av medarbeidernes kunnskap er en viktig del av strategien. Senteret skal tilby et utviklende og lærende arbeidsmiljø, som inspirerer og utfordrer. Senteret er en IA-bedrift og arbeider systematisk for et godt arbeidsmiljø.

3 PROSJEKTER OG OPPDRAG Via-mentoring, et Interreg-prosjekt (2012-2014) Via-mentoring er et Interreg-prosjekt hvor vi samarbeider med stiftelsen Minerva i Falun. Målet med Via-mentoring er å utvikle og kvalitetssikre mentoring som metode. Bakgrunnen for prosjektet er at vi anser mentoring som metode som en hensiktsmessig og nyttig metode for å få flere i arbeid ved å koble ubenyttet kompetanse i regionen med næringslivets behov for økt arbeidskraft. På denne måten kan mentoring bidra til å skape vekst og utvikling i næringslivet i Indre Skandinavia. Likestillingssenteret skal ha en knutepunktfunksjon for andre mentorordninger. Gjennom vår knutepunktfunksjon vil vi bistå og oppmuntre næringsliv og andre til å opprette mentorordninger. I 2012 har vi samlet inn erfaringer fra andre mentorordninger, utarbeidet en flyer om prosjektet og åpnet en nettside med informasjon om ulike mentorordninger og om mentoring som metode. Stiftelsen Minerva i Dalarna, som har driftet mange ulike mentorprogram tidligere, vil i denne prosjektperioden drifte et mentorprogram for høyt utdannede svenske kvinner og innvandrere (kvinner og menn) som ønsker å jobbe innenfor fagfeltet teknologi og miljø. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Interreg, Hedmark fylkeskommune og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD). Regionalt likestillingssenter (2005-2013) I prosjektet Regionalt senter for likestilling og mangfold arbeides det med informasjon og pådriverarbeid, samt metode og kunnskapsutvikling. Det samarbeides med KUN Senter for kunnskap og likestilling (KUN), Senter for likestilling i Agder og Likestillings- og diskrimineringsombudet i prosjektet, og det er jevnlige møter for å utveksle erfaringer. Prosjektet gjennomføres med økonomisk støtte fra BLD. Det søkes om fast finansiering til dette arbeidet. Hovedarbeidsoppgavene i prosjektet i 2012: Forankringsmøter i 6 nye fylkeskommuner og fylkesmenn Opplæring av ledere i kommuner og fylkeskommuner, om integrering av likestillingsperspektivet i kommunen. Kurs om likestillingsperspektiv for ulike organisasjoner Foredrag om likestilling etter forespørsel fra ulike organisasjoner (frivillighetssentralen, i forbindelse med 8. mars, fagorganisasjoner) Deltatt i NRK Hedmark/Oppland i radio, TV (Østnytt) og stemmerettsjubileet Deltatt på Nordisk Naturskulpturuka for døvblindfødte i Engerdal Arrangert en fagdag (7.9) om LHBT-perspektiv i offentlige tjenester i forbindelse med et større arrangement kalt Kjønnsmangfold rundt Mjøsa, i samarbeid med LLH Innlandet og Stensveen Ressurssenter for transpersoner (Kapp). Workshops til Riksteatrets oppsetning Søstra Mi Hundre år etter at kvinner fikk stemmerett i Norge, har sosiolog Hannah Helseth skrivet et teaterstykke basert på egen forskning og fragmenter satt sammen av historier fra ungdommer som lever i Norge i dag. Fra januar 2013 skal teaterstykket Søstra mi på turné til 37 spillsteder etter premieren i Oslo 17. januar. Likestillingssenteret har sammen med KUN og Senter for likestilling fått midler av Stemmerettskomiteen til å lage undervisningsopplegg og avholde workshops for elever på ungdoms- og videregående skole som ser forestillingen. Med overskriften "Hvor frie er vi egentlig og hva betyr valgfrihet?" vil vi blant annet ta opp kjønnsroller i dagens Norge, og se

på hvilke rammer kjønnsroller setter for hovedpersonene i stykket og hva som skjer når noen bryter forventningene som stilles. 4 I tillegg til gjennomføring av workshops i 2013, utarbeidet vi i 2012 et faktahefte om ungdom og likestilling. Dette er ment som bakgrunnsinformasjon til lærere som ønsker å snakke om hvilke likestillingsutfordringer dagens ungdom har, og kan også danne utgangspunkt for å ta opp temaene i stykket for de som har sett teaterforestillingen men ikke har bestilt workshop. Faktahefte kan lastes ned her: Faktahefte.pdf. Og du kan se trailer til forestillinga her: Trailer Søstra mi. Hannah Helseth har skrevet kronikk om teaterforestillingen. Den kan leses her: Ungdommens råskap. Plakatutstillingen Likestillingslandet Norge Til stemmerettsjubileet lages utstillingen Likestillingslandet Norge. Den består av 16 bildeplakater (70 x 100 cm) med store illustrasjoner og noe tekst, og utstillingen følges av en utdypende katalog. Åtte plakater er på bokmål, åtte på nynorsk, og denne delingen er også gjennomført i katalogen. Utstillingen kan bestilles her, og sendes ut gratis. På oppdrag fra Grafisk Form har vi vært med og skrevet og kommet med innspill til tekster på plakater og i katalogen. Utstillingen ble finansiert av BLD og UD. Alskens folk På oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har vi gjennomført et forskningsoppdrag om livskvaliteten til personer med kjønnsidentitetstematikk (transseksuelle, transpersoner, transvestitter og andre med kjønnsidentitetstematikk). Personer med kjønnsidentitetstematikk opplever ofte ubehag på grunn av diskrepans mellom tillagt kjønn ved fødsel og selverfart kjønnsidentitet, og mange bryter med den heteronormative tokjønnsmodellen. 19 informanter med kjønnsidentitetstematikk har fortalt om sin hverdag i familie, skole og arbeidsliv, helsevesenet og andre offentlige etater. Rapporten, Alskens folk, fremhever to hovedfunn. Det ene handler om mangelfulle kunnskaper om og lite forståelse for kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer: skolen, arbeidsplassen, familie, helsevesenet og andre offentlige institusjoner. Det andre hovedfunnet gjelder helsevesenet og handler om utilstrekkelig transkompetanse blant helsepersonell. Les rapporten her: Alskens folk.pdf Unge funksjonshemmede og høgere utdanning Unge mennesker med nedsatt funksjonsevnes har lavere utdanning enn sine jevnaldrende viser levekårsforskning. Samtidig vet vi at jo høyere utdanning man har, jo større er sjansen for å komme i arbeid. Høyere utdanning er den enkeltfaktoren som har størst betydning for denne gruppens levekår, og kan i mange tilfeller kompensere for reduserte valgmuligheter. Å prioritere utdanning er altså av spesiell betydning for unge med nedsatt funksjonsevne, og dette gjør det interessant å undersøke hvilke barrierer/diskriminerende forhold som preger vurderingene som ligger til grunn for deres framtidsvalg. Vi ønsker å høre disse ungdommenes erfarings- og vurderingsgrunnlag ved å intervjue dem i en fase i livet hvor de står ovenfor valg om å ta høyere utdanning eller ikke. Forskningsprosjektet gjennomføres i samarbeid med Østlandsforskning og med økonomisk støtte fra Oppland fylkeskommune og skal være ferdig i løpet av 2013. Stemt! Prosjektet er et samarbeid med Turneorganisasjonen, Teater Innlandet og regissør Lene Therese Teigen. Dette er en fortsettelse av vårt arbeid med demokrati og likestilling. Siden 2004 har vi arbeidet med prosjektet Likestilt demokrati som har hatt kjønnsbalanse og mangfold som tema. Vi ønsker å utvide og videreutvikle fagområdet til å arbeide med

ungdom, makt og demokrati i de neste årene, og så dette teaterstykke som viktig for å få ungdom i tale. Stykket skal vises på åtte åpne forestillinger og på ungdoms- og videregående skoler i 2013. Prosjektet gjennomføres med støtte fra Turneorganisasjonen, Den kulturelle skolesekken, Fritt ord, Fond for utøvende kunstnere og Teater Innlandet. 5 Opplæring for ansatte i barnehager (2011-2013) På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet gjennomføres det dagskurs over hele landet for kompetanseheving om praktisk likestillings- og likeverdsarbeid i barnehager. Det er et mål at likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagenes pedagogikk. Opplæringen skal bidra til å øke barnehagepersonalets bevissthets- og kunnskapsnivået om kjønn for å utvikle evne til å reflektere over egne holdninger og forventninger til gutter og jenter. De ansatte skal gi jenter og gutter like muligheter og behandle dem likeverdig. Dronning Mauds Minne Høgskole og barnehagestiftelsen Kanvas er underleverandører i prosjektet, og det er opprettet samarbeid med alle landets fylkesmenn. Det er også gjennomført seminar for fylkesmennenes rekrutteringsteam/likestillingsteam og andre interesserte i fylkene. Det er utviklet en veileder og et verdispill som er tilgjengelig for alle: Veilederen kan lastes ned her. Verdispillet kan kjøpes hos Kanvas. Utviklingsnettverk i barnehager Hedmark (2011-2012) På oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark leder Likestillingssenteret et nettverk bestående av Utsikten barnehage i Stange, Jønsrudløkka barnehage i Hamar og tre barnehager i Engerdal (Drevsjø barnehage, Engerdal barnehage og Sømådal barnehage). Formålet med prosjektet er å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i forhold til likestillingsperspektivet og å heve kunnskapsnivået på likestillingsområdet hos ansatte i barnehagene i Hedmark. Barnehagene gjennomfører prosjekter for å kartlegge om jenter og gutter får like mye og samme type oppmerksomhet. I tillegg har noen av barnehagene undersøkt hva jenter og gutter tilbys og velger av aktiviteter. Barnehagene som har deltatt har dokumentert arbeidet gjennom rapporter, og det er skrevet en overordnet rapport fra prosjektperioden. Jønsrudløkka barnehage arbeider også med utviklingsprosjekter i barnehageåret 2012/2013. Utviklingsnettverk for barnehager i Vennesla (2012-2013) På oppdrag fra Vennesla kommune gjennomføres et utviklingsarbeid i barnehager i Vennesla. Formålet med prosjektet er å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet gjennom et likestillingsperspektiv og å heve kunnskapsnivået på likestillingsområdet hos ansatte i barnehagene. Barnehagene gjennomfører mindre prosjekter for å kartlegge sin egen praksis, som danner grunnlag for videre refleksjon. De ansatte tilføres kunnskap, tilbys veiledning og gjennomfører erfaringsutveksling. Erfaringer fra tidligere utviklingsnettverk finnes her. Kommuneprogrammet (Likestilte kommuner) På oppdrag fra BLD gjennomføres utviklingsprosjekter i 20 kommuner. Prosjektet er et samarbeid med KUN og Senter for likestilling. Likestilte kommuner er ett av tiltakene i Regjeringens handlingsplan for kjønnslikestilling, Likestilling 2014. Kommunene vil få oppfølging og veiledning fra de tre kompetansesentrene. Det skal gjennomføres konferanser med kompetanseheving og erfaringsutveksling i arbeidet med likestilling og se på tjenestene i et kjønnsperspektiv. Kommunene skal i løpet av våren 2013 få likestillingsopplæring for ledere og tillitsvalgte. I løpet av prosjektperioden skal det blant annet gjennomføres kartlegging på ulike tjenestesteder for å se om tjenestene er likeverdige og stilte eller om gutter og jenter, menn og kvinner behandles ulikt.

Kommuneprogrammet vil også bidra til at kommunene opparbeider seg kompetanse og gode erfaringer på hvordan integrere kjønnsperspektivet i overordnede styringsdokumenter og planverk. Nyhetssak om kommuneprogrammet kan leses her. Analyse av likestillings- og mangfoldsperspektivet i utvalgte styringsdokumenter i Østfold fylkeskommune På oppdrag fra Østfold fylkeskommune har vi gjennomgått ni ulike styringsdokumenter for å vurdere integreringen av likestillings- og mangfoldsperspektivet i dokumentene, og komme med innspill på hvordan likestillingsperspektivet kan inkluderes. Analysen var en ren litteraturstudie og viste at et gjennomgående likestillingsperspektiv manglet i alle dokumentene. Vi undersøkte blant annet om: Visjoner og resultatmål hadde et likestillingsperspektiv Statistikk var inndelt slik at den viser kjønnsfordeling, alder og andre interessante kjennetegn der dette er aktuelt Ulike konsekvenser for ulike grupper ble vurdert og synliggjort Bildebruk gjenspeiler et mangfold Utvikling av undervisningsopplegg om fedrerollen i Norge I samarbeid med Ressurssenter for menn (Reform), KUN og Senter for likestilling utarbeides et undervisningsopplegg om fedrerollen i Norge. Reform leder arbeidet. Opplæringen tilbys ansatte på voksenopplæringssentre og helsestasjoner. Arbeidet er utført med økonomisk støtte fra BLD. 6 STATUS Hedmark og Oppland På oppdrag fra Hedmark fylkeskommune og Oppland fylkeskommune, er det utarbeidet et statistikk- og faktahefte for å synliggjøre status på likestillingsfeltet i de to fylkene. STATUS ble første gang utarbeidet i 2010, og er en sammenstilling av tilgjengelig statistikk på kommune- og fylkesnivå. Heftet skal fungere som et grunnlag for videre arbeid, og være med på å bryte med tillært tenkemåte for å kunne se nye og forskjellige perspektiver og løsninger. Heftene er sent til kommuner, politikere, utdanningsinstitusjoner, og andre. Last ned heftene her. Utredning til Likestillingsutvalget I forbindelse med Likestillingsutvalgets arbeid med NOU-2012:15 Politikk for likestilling har vi på oppdrag skrevet en utredning med forslag til konkrete tiltak for å motvirke kjønnsdelt arbeidsmarked og for å gi barn og unge friere valgmuligheter for egen utdanning og framtid. KURS, KONFERANSER OG ARRANGEMENT Det har til sammen vært ca 230 deltakere på kurs, konferanser og andre arrangementer i regi av Likestillingssenteret. Perspektivkonferansen Tema for den årlige Perspektivkonferansen var Arbeidskulturer i endring - Visjon og virkelighet. Konferansen var et samarbeid med Norsk Tipping. Hedmark fylkeskommune og Norsk Tipping ga økonomisk støtte. 21. mars, 75 deltakere. 8. mars-frokost Det ble invitert til foredrag med Hannah Helseth på Likestillingssenteret 8. mars. Tittel på foredraget var Generasjon sex. Jenny Moe underholdt. 30 deltakere. Prinsesse eller pirat, et fritt valg? Likestillingssenteret arrangerte i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark en konferanse for

barnehageansatte, om kjønnsperspektiv i pedagogikken. Formålet er å vise hvordan en ved å ta inn likestillingsperspektivet i den daglige driften kan øke barnas utfoldelsesmuligheter og opplevelser. Blant foredragsholderne var Kristina Henkel, forfatter av boken Gi barna 100 muligheter i stedet for 2, og Gry Mette Haugen fra senter for barneforskning ved NTNU. Barnehagene som deltok i utviklingsnettverk i Hedmark presenteret erfaringer fra prosjektene. 7.juni, 80 deltagere. Kulturdag, Kjønnsmangfold rundt Mjøsa Arrangementet Kjønnsmangfold rundt Mjøsa bestod av to arrangement. Fredag 7.9 var det en fagdag for offentlig tilsatte hvor temaet var LHBT-perspektiv (dvs lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) i offentlige tjenester. Det er avgjørende at offentlige tjenester som kan møte i sitt virke får mer kunnskap om problematikken og dermed bidra til bedre og mer likeverdig behandling i tråd med flere av tiltakene i regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012. 30 deltakere. Fredag kveld satte Gjøvik kulturhus opp en forestilling av Oslo fagottkor som trakk nesten 200 personer. 7 Lørdag 8.9 var det kulturdag med politiske appeller, fotoutstilling, musikk, kinoforestillinger, performanceforedrag med Pirelli Benestad og Almås samt to 2 mannekengoppvisninger med bl.a transpersoner på CC Gjøvik. Dette arrangementet var viktig for å synliggjøre en gruppe transpersoner, hovedsakelig en del av Jentene på Toten, i det offentlige rom. Vi fikk støtte fra LHBT-midlene i Bufdir og Gjøvik Reiselivsfaglige råd. Likestillingsutvalget, NOU Politikk for likestilling I forbindelse med at NOU 12:15 ble lagt fram ble det arrangert et seminar på Likestillingssenteret. Tema var om framtidas likestillingsutfordringer i Norge og internasjonalt. Foredragsholderne var førsteamanuensis ved HiL, Kirsti Stuvøy, og professor ved UiO og utvalgsleder, Hege Skjeie. 1. oktober, 20 deltakere. FOREDRAG PÅ KONFERANSER OG ANDRE ARRANGEMENTER Foredrag om kartleggingen Vedvarende vikeplikt for ansatte i BLD, 12. januar, 40 tilhørere Foredrag om likestillingsperspektiver og plass til alle på årsmøtet til avd. 490 Fagforbundet (Hedmark) 29. januar, 24 deltakere. Foredrag for innvandrerkvinner i regi av Frelsesarmeen i Hamar, 8. mars, 28 deltakere Foredrag for innvandrere om historien om kvinners rettigheter og kvinners stilling i dag i Grevskapet, Stange bibliotek, 8. mars, 45 deltakere Foredrag for Frivillighetssentralene i Hedmark, 17. april, 25 deltakere Statusrapport for kommunene i Buskerud om ARP og likestillingsarbeid. Konferanse i regi av Fylkesmannen i Buskerud for ordførere og rådmenn. Tyrifjorden hotell, 28. mars. 62 deltakere Lederopplæring Fylkesmannen i Buskerud, 7. mai, 15 deltakere. Foredrag om kjønnsbarrierer i organisasjoner for Norsk Polarinstitutt, 29. mai, 10 deltagere

8 Foredrag om Mentorrollen i Røde Kors mentorprogram Stella 25. oktober, 15 deltakere. Foredrag om likestillingsperspektiver og mentorordninger til kvinnepolitisk utvalg i Fellesorganisasjonen 1. november, 7 deltakere. Foredrag om norsk likestillingspolitikk og de to NOUene, for kvinnenettverket i Hedmark Arbeiderparti, 10. november, 25 deltakere Informasjon om ungdoms likestillingsutfordringer i forbindelse med presentasjon av Søstra mi på Riksteatrets vårlansering, Oslo den 21. november. 70 tilhørere. Lederopplæring Nordre Land kommune 22. november, 45 deltakere. Kveldsseminar om praktisk likestillingsarbeid i barnehagen for barnehageansatte i Nord-Aurdal kommune. 27 november, 60 deltagere KRONIKKER OG ANNEN SYNLIGHET I MEDIA Kronikker Likestillingsvegring. Publisert i Kommunal rapport 8. mars Likestillingsdebatt med skylapper. Publisert i Hamar Arbeiderblad 8. mars Meir rom for nynorsk i skulen. Publisert i LNK-Nytt (Avis for Landssamanslutninga av nynorskkommunar). Oktober 2012. Annen synlighet i media Tosidig oppslag om kjønnstereotypier og kjønnsdelt oppvekst, Østlendingen 3. mars Artikkel på h-a.no om vårt 8.marsarrangement. 8. mars Kjønnsmangfold rundt Mjøsa fikk en del omtale i ulike media forut og i etterkant av fag- og kulturdagene. Det var både oppslag i Hamar Arbeiderblad, Østlendingen samt innstikk i CCs kundeavis og artikler på nettutgaven av Gaysir og Blikk på forhånd. I tillegg trakk Esben Esther Pirelli Benestad frem dette arrangementet på TV2s program «Ettermiddagen» den 6. september hvor hin var i samtale med Silje Stang. I tillegg fikk vi et godt innslag på Østnytt i etterkant av fagdagen hvor Fredagsgjesten var Bjørn Brudal: http://tv.nrk.no/serie/distriktsnyheter-oestnytt/dkop99090712/07-09- 2012#t=6m. Intervju med NRK Hedmark og Oppland og Østnytt om Gjøvik kommune som har få deltidsstillinger i helsesektoren, 21. september Nyhetsoppslag om Politikk for likestilling med Likestillingssenteret og professor Hege Skjeie, Hamar Dagblad 11. oktober Intervju i ettermiddagssendinga til NRK Hedmark og Oppland om Stemmerettsjubileet, og oppfordring til feiring av lokale heltinner. 16.november Oppslag i Østlendingen 17. november og Hamar Dagblad 21. november om å hedre lokale heltinner. DELTAKELSE PÅ KURS, KONFERANSER OG STUDIETURER Kontinuerlig vedlikehold og utvikling av egen kompetanse og det faglige nettverket er høyt prioritert. Interne kurs, møter og studieturer Møte med Kvinneuniversitetet Norden, 3. januar

9 Informasjonsmøte med styreleder for Kvinneuniversitetet Norden og daglig leder i Jurk, Gunhild Vehusheia Internsamling 7.-8. februar i Lillehammer med tema om likestilling i akademia, erfaringsutveksling med LDO og planlegging av egen virksomhet Samling kompetansesentrene 16. februar i Oslo, utveksling av erfaringer og drøfting om samarbeid i Likestilte kommuner. Erfaringsutveksling med forsvaret, 30. januar Erfaringsutveksling med kommandør Tore Stubberud, koordinator for mangfold og likestilling i Forsvarsstaben. Forsvaret har gjort mye grunnleggende arbeid for å sikre likestilling, hva kan de gjøre mer? Likestillingsarbeid fra 90-tallet til i dag, 6. mars Vi trodde det bare handlet om holdninger, ved tidligere Barne- og likestillingsminister, Anne Lise Bakken Workshop presentasjon med Janka Works, 4 dager våren 2012. Studietur til Stockholm, 27.-28. august Kvalitetssikring av tjenester i Botkyrka kommun ved utvecklingsledare Anna Giotas- Sandqvist. Botkyrka kommun säkra att flickor, pojkar, män och kvinnor får del av kommunens resurser på lika villkor. Arbeidet har pågått siden 2007. Hållbar jämställdhet är en del av Sveriges Kommuner och Landsting:s stöd till jämställdhetsintegrering i kommuner, landsting och regioner. Under 2012 inleds en särskild satsning för att sprida erfarenheter genom Startpaket för hållbar jämställdhet. Syftet med Hållbar jämställdhet är att ge våra medlemmar stöd till verksamhetsförbättringar för att de ska kunna ge likvärdig och bra service till kvinnor och män, flickor och pojkar. Programsjef Marie Troldvik i SKL informerte om arbeidet. Länsstyrelsen i Stockholms likestillingsarbeid i et historisk perspektiv ved Gunilla Sterner. Eksempler og erfaringer fra likestillingsintegrering ved konsult Ulrika Eklund og Kristina Henkel Samling kompetansesentrene 13.-14. november, i Kristiansand, erfaringsutveksling, samarbeid om EU-prosjekter. Møte på Stockholms Universitet 29. november Foredrag om The promise and Pitfalls of gender Mainstreaming, artikkel publisert 2009, av professor emerita Diana Sainsbury Deltakelse på eksterne kurs og konferanser Likestillingsdiskurser i de Nordiske land: Et komparativt perspektiv konferanse i regi av Forskningsrådet på Voksenkollen 29.-30. mai Maskulinitet i bevegelse, konferanse i regi av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved UiO og Nordisk ministerråd 31. mai og 1. juni Interreg-konferanse i regi av Kommunal- og regionaldepartementet 7. juni i Oslo.

Forskerkonferanse Interdisciplinary Perspectives on Work and Family i regi av work and family research network 14.-16. Juni, New York. 10 Ekspertseminar om ungdom, demokrati og deltaking i Norden 26.september på Gardermoen. Effektivitet, kvalitet, jämställdhet! Konferanse i regi av Sveriges Kommuner och landsting 30. november i Stockholm. Unge funksjonshemmedes Årskonferanse, 6. desember i Oslo Master Of Public Administration (MPA). Flere ansatte har fulgt forelesninger innen strategi, statsvitenskap og organisasjonsteori ved Universitetet i Karlstad, Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer. Tverrfaglig kjønnstudier ved UiO, innføringskurs høst 2012 KFL 1010. Skeive dager 2012 arrangement i regi av LLH. Seminar om intersex og steriliseringspraksis. ANSATTE Det har vært ca 6,7 årsverk, fordelt på 9 personer. Ca 1 årsverk går til administrasjon, data og ledelse. Anette Hoel, rådgiver. Er også Phd-stipendiat ved NTNU. Elin Kjeldstadli Hatlestad, rådgiver Frøydis Sund, rådgiver Goro Ree-Lindstad, seniorrådgiver Janneke van der Ros, seniorforsker. Er også førsteamanuensis på HiL. Mona Renolen, rådgiver Nina Johannesen, seniorrådgiver Olav Skipnes, spesialrådgiver Signe Opsahl, daglig leder I tillegg kommer forelesere og andre som har vært engasjert til ulike prosjekter og oppdrag. RÅDETS SAMMENSETNING OG AKTIVITET Medlemmer: Marit Nyhuus (leder), Anette Trettebergstuen, Catherine Eikland, Aksel Hagen, Terje Røe, Farahnaz Bahrami og Anne Tingelstad Wøien. Rådets medlemmer rekrutteres fra politisk virksomhet i Storting, fylke og kommuner, private - og offentlige organisasjoner, samt tidligere styremedlemmer. Det er avholdt to rådsmøter, et fellesmøte med styre og et nettmøte, og det er behandlet to saker. Rådet kommer med innspill til videre arbeid og strategi, de velger nye styremedlemmer og fastsetter styrets godtgjørelse.

11 STYRETS SAMMENSETNING OG AKTIVITET Medlemmer: Kjersti Hoff (leder), Lars Petter Mathisrud (nestleder), Arnfinn J. Andersen, Per Kristian Dotterud, Merete Bækkevold, Heidi Karlsen, og Frøydis Sund (valgt av de ansatte) Varamedlemmer: Tonje Lauritzen, Bodil Skipnes, Nina Ree-Lindstad og Anette Hoel (valgt av de ansatte) Styrets medlemmer rekrutteres fra relevante fagområder i privat- og offentlig virksomhet, politikk, styrearbeid og forretningsdrift. Det er avholdt fem styremøter, hvorav et nettmøte, og det er behandlet 35 saker. Styrets arbeid Viktige saker har vært; Utformet strategidokument 2013-2015 Revidert personalhåndbok Utarbeidet styrehåndbok og delegasjonsreglement Høring NOU 2012:15 STYRETS ÅRSBERETNING VEDLEGG Virksomhetens art Likestillingssenteret skal bidra til utvikling av kunnskap om kjønn og kjønnslikestilling, samt bidra til å synliggjøre de områder der det er relevant å krysse kjønn med øvrige diskrimineringsgrunner. Likestillingssenteret skal ha en aktiv pådriverrolle ved bl.a. å tilføre kunnskap omkring de områdene der det er forskjell på gruppers reelle muligheter. Senteret skal skape gode arenaer for nytenkning, læring og innovasjon. Likestillingssenteret arbeider med; Utviklingsprosjekter, konferanser, kurs, analyser, forskning og utredninger (FoU). Senteret arbeider på lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Senteret skal også fungere som et regionalt likestillingssenter, som blant annet har kunnskap om hvordan et systematisk arbeid for likestilling kan implementeres i den ordinære virksomheten. Økonomisk utvikling og resultat Beløp i mill. kroner 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Omsetning 8,3 7,1 6,7 5,7 6,5 8,3 6,9 Årsresultat 2,1 0,9 0,3 0,4 0,4 0,9-1,1 Likviditetsbeholdning 1,4 2,2 3,0 3,9 3,0 5,1 4,3 Totalkapitalen, sum eiendeler 2,3 3,2 4,2 4,1 4,4 5,9 4,9 Egenkapital 1,6 2,5 2,8 3,2 3,5 4,5 3,4 Omsetningen gikk ned i den perioden de løpende undervisningsoppleggene ble avviklet. Etter 2009 har nye prosjekter og arbeidsområder økt, og omsetningen har gått opp. Nedgangen i omsetningen 2012 skyldes blant annet omlegging av tilskuddsordningene i BLD og Hedmark fylkeskommune, i tillegg var det en stor arbeidsmengde i 2011 som førte til en del

12 etterarbeid tidlig i 2012. Statstilskuddet (grunntilskuddet) på 2,8 mill. bevilges av Stortinget og tildelingsbrevet kommer fra BLD, men fra 2013 er det Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet som gir oss tildelingsbrev. Resten av omsetningen består av prosjektfinansiering og oppdrag, som i hovedsak kommer fra Hedmark fylkeskommune, Oppland fylkeskommune, BLD, KD og fylkesmenn. Stiftelsen har god egenkapital, samt god likviditet som benyttes til å forskuttere prosjekter hvor midlene utbetales etter gjennomført arbeid. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av stiftelsens resultat, likviditet, stilling og utvikling. Fortsatt drift Styret mener at forutsetningene om fortsatt drift er til stede ved avleggelsen av årsberetning m/ regnskap 2012. Likestillingssenteret har utviklet en god faglig plattform og en stabil virksomhet. Arbeidsmiljøet Styret vurderer arbeidsmiljøet som godt. Det er inngått IA-avtale, og det er ikke rapportert om skader eller ulykker på arbeidsplassen i løpet av året. Sykefraværet var 2,2 % i 2012, 2,7 % i 2011 og 2,3 % i 2010. Ytre miljø Virksomheten er av en slik art at den medfører beskjeden påvirkning av det ytre miljø. Stiftelsen sorterer søppel etter anvisning fra utleier, og bruker kollektive reisemuligheter der dette er hensiktsmessig og mulig. Likestilling Antall personer 2010 2011 2012 Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Ansatte 7 2 8 2 8 1 Styret 7 0 5 2 4 3 Rådet 5 2 5 2 5 2 Valgkomitéen 3 0 2 1 2 1 Likestillingssenteret ønsker å profilere seg som en attraktiv arbeidsplass, som personer med forskjellige kjønn, alder, funksjonsnivå, seksuell orientering, etnisitet, religion, m.v. søker seg til. Det er 9 ansatte, hvorav en mann. Det skal ved utlysing av stillinger vurderes om underrepresenterte grupper skal oppfordres til å søke. Det er for få medarbeidere til at det gir mening å oppgi gjennomsnittslønn for kvinner og menn. Det er et mål å tilby fulle stillinger til alle, de som i dag jobber redusert har selv søkt om dette. Det er også et mål å tilby fast ansettelse til alle. Gjennomsnittsalderen var ved årsskifte 48 år. Styret takker de ansatte og daglig leder for en flott innsats i året som har gått!

13

14 Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Note 2012 2011 Salgsinntekt 1 1 005 196 740 181 Annen driftsinntekt 2 5 874 915 7 593 366 Sum driftsinntekter 6 880 111 8 333 547 Driftskostnader Varekostnad 1 625 0 Lønnskostnad 3 4 406 608 4 465 879 Avskrivning på varige driftsmidler 4 25 506 0 Annen driftskostnad 1 3 572 218 3 030 658 Sum driftskostnader 8 005 958 7 496 537 DRIFTSRESULTAT (1 125 847) 837 010 FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Finansinntekter Annen renteinntekt 90 541 96 942 Sum finansinntekter 90 541 96 942 Finanskostnader Annen rentekostnad 1 169 139 Sum finanskostnader 1 169 139 NETTO FINANSPOSTER 89 372 96 803 ORDINÆRT RES. FØR SKATTEKOSTNAD (1 036 475) 933 813 Skattekostnad på ordinært resultat 0 0 ORDINÆRT RESULTAT (1 036 475) 933 813 ÅRSRESULTAT (1 036 475) 933 813 OVERFØRINGER OG DISPONERINGER Overføringer annen egenkapital 5 (1 036 475) 933 813 SUM OVERFØRINGER OG DISPONERINGER (1 036 475) 933 813

15 Balanse 31.12.2012 EIENDELER ANLEGGSMIDLER Varige driftsmidler Note 2012 2011 Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontorm. 4 77 000 0 Sum varige driftsmidler 77 000 0 SUM ANLEGGSMIDLER 77 000 0 OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer 6 117 420 7 602 Andre fordringer 449 651 878 732 Sum fordringer 567 071 886 334 Bankinnskudd, kontanter o.l. 7 4 277 932 5 057 567 SUM OMLØPSMIDLER 4 845 003 5 943 901 SUM EIENDELER 4 922 003 5 943 901 EGENKAPITAL OG GJELD Innskutt egenkapital Annen innskutt egenkapital 5 50 000 50 000 Sum innskutt egenkapital 50 000 50 000 Opptjent egenkapital Annen egenkapital 5 3 395 706 4 432 182 Sum opptjent egenkapital 3 395 706 4 432 182 SUM EGENKAPITAL 3 445 706 4 482 182 KORTSIKTIG GJELD Leverandørgjeld 590 980 525 085 Skyldig offentlige avgifter 415 181 463 473 Annen kortsiktig gjeld 470 136 473 162 SUM KORTSIKTIG GJELD 1 476 297 1 461 720 SUM GJELD 1 476 297 1 461 720 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 4 922 003 5 943 901

16 Note 1 - Regnskapsprinsipper m.m. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk for små foretak i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom dette er lavere enn bokført verdi, og verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer er oppført til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringer. Pensjoner Forsikrede pensjonsforpliktelser knyttet til ytelsesordninger balanseføres ikke. Alle innbetalinger til forsikringsselskapet, også innbetalinger til pensjonspremiefond, kostnadsføres. Pensjonsforpliktelser knyttet til AFP-ordningen balanseføres bare for den delen som ansatte har valgt å ta ut. Forpliktelse knyttet til fremtidig AFP-uttak balanseføres ikke. Inntekter Inntekt regnskapsføres når den er opptjent, altså når krav på vederlag oppstår. Dette skjer når tjenesten ytes, i takt med at arbeidet utføres. Inntektene regnskapsføres med verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet Kostnader Kostnader regnskapsføres som hovedregel i samme periode som tilhørende inntekt. I de tilfeller det ikke er en klar sammenheng mellom utgifter og inntekter fastsettes fordelingen etter skjønnsmessige kriterier. Øvrige unntak fra sammenstillingsprinsippet er angitt der det er aktuelt Offentlige tilskudd Mottatte driftstilskudd periodiseres sammen med de kostnader tilskuddet er ment å dekke. Note 2 - Statstilskudd Av inntektsført tilskudd vedrører kr. 2 819 000 statstilskudd bevilget fra statsbudsjettet 2012

17 Note 3 - Lønnskostnad Selskapet har i regnskapsåret hatt ca 6,7 årsverk sysselsatt. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon, og har etablert en ordning som oppfyller lovens krav. Ytelser til daglig leder Daglig leder Styret Lønn 616 665 74 500 Andre godtgjørelser 11 151 0 Pensjonspremie innbetalt 0 Lønnskostnader består av: 2 0 1 2 2 0 1 1 Lønn og feriepenger 3 577 659 3 419 658 Arbeidsgiveravgift 552 946 537 520 Andre ytelser 34 968 115 136 Pensjonskostnader 241 036 393 565 Totalt 4 406 608 4 465 879 Revisor: Revisjonshonorar er kostnadsført med 50.000 49 250 Honorar for andre tjenester fra revisor 45 375 22 500 Note 4 - Avskrivning på varige driftsmidler Driftsløsøre inv verktøy kontorm Anskaffelseskost pr. 1/1 35 986 + Tilgang 102 506 Anskaffelseskost pr. 31/12 138 492 Akk. av/nedskr. pr 1/1 35 986 + Ordinære avskrivninger 25 506 Akk. av/nedskr. pr. 31/12 61 492 Balanseført verdi pr 31/12 77 000 Prosentsats for ord.avskr 33-33

18 Note 5 - Annen egenkapital Spesifikasjon av egenkapital Saldo 01.01 Årets resultat Innskutt annen ek. Annen egen kapital Sum 50 000 4 432 182 4 482 182-1 036 475-1 036 475 Pr. 31.12 50 000 3 395 706 3 445 706 Note 6 - Kundefordringer Det er avsatt kr.0 til dekning av tap av kundefordringer. I fjor var avsetningen på kr. 0. Note 7 - Bankinnskudd, kontanter o.l. Av bankinnskudd er kr. 150 288,- bundet på konto for skattetrekk.