Utstyr og tekniske hjelpemidler Spredeutstyr og -metoder, Universitetet for miljø- og biovitenskap
1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Innhold INNLEDNING... 2 SPREDEUTSTYR FOR PULVER... 2 HÅNDOPERERTE PULVERSPREDERE... 2 KRAFTDREVNE PULVERSPREDERE... 3 UTSTYR MED EKSTERN LUFTKOMPRESJON... 3 SPREDEUTSTYR FOR SPRØYTEVÆSKE... 4 SMÅ TRYKKSPRØYTER... 4 Trykkreduksjonsventil... 6 Aktuelle dysetyper... 6 Dyseslitasje... 9 Tiltetting av dyser... 10 SPRAYBOKSER... 10 RYGGSPRØYTE... 10 RYGGTÅKESPRØYTE... 11 LAVTRYKKSSPRØYTE - ELEKTRISK DREVET PUMPE... 12 HØYTRYKKSSPRØYTE - ELEKTRISK DREVET PUMPE... 12 VARMTÅKEAGGREGAT... 12 KALDTÅKEAGGREGAT... 13 SPREDEUTSTYR FOR GEL/PASTA... 13 ANNET SPREDEUTSTYR... 14 AVSTRYKERE, KOST/PENSEL, ENKEL TRYKKANNE... 14 DOSERING... 15 RIKTIG DOSE... 15 JEVN DOSERING... 15 Eksempel på beregning og utregning av mengde middel som trengs... 17 AVSETNING OG DRÅPEDEKKING... 18 VÆSKEFØLSOMT PAPIR... 20 RIKTIG DRÅPESTØRRELSE... 21 ARBEIDSMILJØ... 22 TILMÅLING, PÅFYLLING OG BLANDING... 22 SPRØYTING... 22 VÆSKERESTER... 23 RENGJØRING... 23 LAGRING, REPARASJONER OG VEDLIKEHOLD... 23 TRINN FOR TRINN PROSEDYRE FØR OG UNDER SPRØYTING... 24 ADRESSER, TELEFON, FAKS OG PRISER... 25
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 2 Innledning Det første som må klarlegges er hva slags dyr man står ovenfor, og om det er et skadedyr som må bekjempes. Videre må man finne hvor dyret er lokalisert, og i hvilket antall de finnes. Dette omhandles i andre deler av kurset. I enhver bekjempelse av skadedyr er det først viktig å vurdere om det i hele tatt er behov for å bruke kjemiske skadedyrmidler. Det finnes en god del ikke-kjemiske metoder, både forebyggende tiltak som rengjøring, tetting av innfallsporter, hindre fukt, hindre aktuelle smitte/transportkilder og direkte tiltak som bruk av støvsuger, mekaniske feller, elektriske stråler, limfeller osv. Enkelte skadedyr liker seg der det er tørt, andre der det er fuktig. Ofte har skadedyrene tilhold i sprekker. Det kan være gliper eksempelvis mellom vegger og fastmonterte møbler slik som ved kjøkkenbenker, eller sprekker i konstruksjoner og overganger. I alle fall vil det her være viktig å bruke utstyr egnet til å avsette skadedyrmidler i tilsvarende områder. Videre kan andre skadedyr utvikle seg og ha tilholdssted i hulrom/kryprom. Disse er oftest så lite tilgjengelige at det er umulig å rette spredeutstyret direkte mot alle flatene, dermed må metoden tilpasses dette. I enkelte tilfeller må større flater behandles, eksempelvis mot husbukk i loftkonstruksjoner. Da må det velges spredeutstyr som gir mest mulig jevn fordeling og har høyere kapasitet. Spredeutstyr for pulver Det kjemiske skadedyrmidlets aktive stoff er blandet med en bærer, f.eks. en finkornet krystallinsk leire eller talkum. Midlet leveres ferdig til bruk, og det trengs derfor ingen tilgang på vann. Ved at pulveret er svært finkornet vil det kunne trenge inn i hulrom og kryprom. Den største andelen legger seg på bunnflatene der også skadedyrene beveger seg. I hus og lagerrom brukes som regel kun mindre typer utstyr. Ved å mate pulveret inn i en luftstrøm blåses pulveret inn i det ønskede rommet og fordeles der. Fordi pulveret er så finkornet bør man i størst mulig utstrekning unngå å bruke det i åpne rom. Det kan settes på forlengere slik at en kan komme til på mer utilgjengelige steder. Håndopererte pulverspredere Det finnes pulverutstyr (se figur 1) med varierende kapasitet, dvs. tankvolum fra under 100 g (minipulverspreder) til over 4 kg. De minste typene gir bedre adkomst til trange steder, og er lette og behagelig i bruk. Det er fordelaktig med bøyd tut, slik at en kan fordele pulveret bedre innenfor hullet ved å vri sprederen. Små tanker krever derimot flere fyllinger enn utstyr med større tanker. I tillegg er ofte trykket som opparbeides og rekkevidden større for utstyr med store tanker. Det finnes spesielle pulverspredere som kan påmonteres over 3 meter lange forlengelsesrør (f. eks. Duststick) for å rekke bort/opp på vanskelig tilgjengelige plasser. Som regel bør man ha både små og store pulverspredere for å kunne dekke ulike bruksområder. Figur 1. En-hånds pulverspreder.
3 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Kraftdrevne pulverspredere Noen pulverspredere kan lagre og raskt avlevere opptil 5 kg pulvermiddel. Likevel er det sjelden at så store mengder brukes. Det finnes elektrisk drevne pulverspredere der en luftkompressor drives elektrisk. Slikt utstyr brukes for å få pulveret til å trenge bedre inn i hulrom og sprekker fordi det skapes et noe høyere og mer stabilt trykk. Videre er volumkapasiteten så stor at man slipper å etterfylle så ofte. Utstyr med ekstern luftkompresjon Her tilføres komprimert luft fra et eksternt trykkluftanlegg. Dette kan være ferdig oppladete tanker tilsvarende det som brukes i brannvesenet (trykk opptil 100 psi eller 7 bar). Fordeler ved bruk av pulverspredere: Ikke nødvendig med vann. Ingen fordamping av bærer. Ferdig til bruk. Pulveret tas lettere opp av insekter enn avsatt væske. Synlig avsetning. Egner seg til hulrom? Egner seg på porøse flater (trekker ikke inn). Lett og rimelig utstyr. Ingen kortslutningsfare ved plaststykke på tuten på utstyret. Ingen rester av utblandet væske. Enkel i bruk (lite kunnskapsbehov). Ikke fuktighet i vegg. Langtidseffekt. Kan fjernes ved eksempelvis støvsuging. Ulemper ved bruk av pulverspredere: Arbeidsmiljø (vanskelig å fylle uten søl, og lett avdrift av små partikler). Enkelte pumper er dårlig sikret mot uønsket utblåsing. Pulver kan komme på avveie ved innblåsing. Pulver kan komme på avveie i konstruksjonen, lekkasjer i tilstøtende rom osv. Fare for at mennesker eksponeres senere, f. eks. håndverkere. Ujevn dosering, spesielt på de rimeligste pumpene. Vanskelig å oppnå jevn fordeling og avsetning. Overdosering kan føre til at insekter fjerner seg midlertidig fra området. Skal kun brukes på tørre steder. Ingen punktbehandling. Ikke egnet der en ønsker inntrenging i konstruksjonen (impregnering). Viktig med god rengjøring av området på forhånd. Følsomt for fuktighet, gir lett klumpdannelse. Kan vaskes bort. Dyser kan ofte gå tett. Man må være forsiktig med metalldyse/metallrør og elektriske komponenter. Må ikke brukes på varmekilder.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 4 Tips for bedre resultat: Fyll ikke beholderen mer enn 2/3 full. Rist beholderen jevnlig, og legg egnede kuler i beholderen slik at risteeffekten bedres. Ikke sprøyt for kraftig, men i jevne og rolige bevegelser. Bruk en plast eller gummitilsats for lettere å kunne plassere midlet ved elektriske kontakter. Fjern aldri filter/sil. Unngå å sette spissen i fuktige områder da dette kan føre til at utstyret tetter seg. Bruk egnet stakeutstyr for å jevnlig hindre at utstyret tetter seg. Ikke lagre utstyret med middel i kalde rom pga kondensdannelse (lagres tørt og temperert). Spredeutstyr for sprøytevæske Det er naturlig å dele inn i spredeutstyr i typer som bruker store væskemengder (lav konsentrasjon av kjemisk middel) og liten væskemengde (høy konsentrasjon av kjemisk middel). Se figur 2 for en illustrasjon av dråpestørrelse ved bruk av ulikt utstyr. Figur 2. En oppstilling over hvordan utstyr med lav-konsentrert sprøytevæske virker inn på dråpestørrelse i forhold til utstyr med høy-konsentrert væske. Spredeutstyr som bruker store væskemengder i lav konsentrasjon: Små håndsprøyter (hyppig brukt). Spraybokser (konsentrerte smådråper). Ryggsprøyter (kan fås med motor). Ryggtåkesprøyte (noe mer konsentrert). Lavtrykkssprøyte - elektrisk drevet pumpe eller bensinaggregat/traktor osv. Høytrykkssprøyte - elektrisk drevet pumpe eller bensinaggregat. Små trykksprøyter Små trykksprøyter er mye brukt i skadedyrkontrollen. Med trykksprøyter menes her at det opparbeides et trykk på vanligvis 1-5 bar over væskespeilet i en trykktank (se figur 3). Alt etter hvor stort trykk det legges på lufta over væsken desto høyere kan trykket ut til dysene bli. Sprøytene kan være utrustet
5 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder med tanker fra under 1 liter til over 10 liter. Utstyr med de minste tankene er ofte mest aktuelle ved bekjempelse av skadedyr, fordi de er hendige og oftest har tilstrekkelig kapasitet. For at sprøyta skal kunne gjøre en god jobb, må det være et vesentlig overtrykk i luften inni tanken, samtidig som trykket ved dysen holdes på et lavere og konstant trykk. Det er viktig at det ikke fylles for fullt med væske, maksimalt 3/4 av tankkapasiteten, ellers vil det volum den komprimerte lufta utgjør raskt øke ved utsprøyting, noe som vil redusere trykket tilsvarende hurtig. Motsatt vil et større luftvolum føre til et mer stabilt lufttrykk og dermed også mer konstant væsketrykk ved dysen. Et urimelig stort luftvolum vil være mer arbeidskrevende å pumpe opp og kapasiteten blir liten. Figur 3. Virkeprinsipp hos liten trykksprøyte. Figur 4. Trykktank som kan tilkobles lufttrykkanlegg. Det bør være en enkel avlastingsventil for uttapping av luft. Kontroller at tanken tømmer seg godt. Trykktanker i rustfritt stål er å foretrekke da de er mer trykksterke og høyere trykk kan opparbeides, vanligvis opp til 5 bar. Samtidig er tanken mer slitesterk enn tilsvarende kunststofftanker. Det finnes trykktanker der du opparbeider overtrykket for hånd eller der trykket lastes på fra et trykkompressoranlegg eller fra bærbare egne trykktanker (se figur 4). Enkelte kan også tilby en kombinert løsning. En trykksprøyte kan være godt egnet hvis den ikke fylles for full og hvis den brukes korrekt. Men det finnes også dårlige trykksprøyter, slik kurven i figur 5 viser. Det er en fordel at slike sprøyter er utrustet med manometer slik at en kan følge med når trykket faller og sprøytingen kan avbrytes (ny fylling). Figur 5. Trykkvariasjoner for ulike sprøyter.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 6 Fordeler ved bruk av trykksprøyte: Kan bruke både pulverbasert og væskebasert skadedyrmiddel. Dråper kan fordele seg bedre enn pulver fra pulverspredere. Kan lettere tilpasses ulike behandlingsformål (dråpestørrelse, trykk). Kan tilpasse konsentrasjonen etter ønsket formål. Ulemper ved bruk av trykksprøyte: Krever større kompetanse, eksempelvis valg av dyser, trykk, bruk av væskefølsomt papir, utblanding, tolking av etikett, muligheter for feildosering. Eksponeringsrisko. Skade på elektriske anlegg (må aldri brukes mot elektriske anlegg, brytere osv.). Fukt i vegger med mulighet for påfølgende råte/sopp. Større fysisk vekt på utstyr. Lekkasjer pga mer komplisert utstyr. Dyrere utstyr. Væskerester. Avsatt sprøytevæske kan bli vasket bort. Trykkreduksjonsventil Trykkvariasjon gir utslag i varierende dosering og dråpestørrelse. Det finnes enkle trykkreduksjonsventiler på markedet som stabiliserer trykket. Ventilen kan kobles inn foran dysen, og sikrer at trykket er konstant. Ulik fargekode (ulike ventiler) settes inn for ulike trykk, eksempelvis indikerer gul farge et trykk på 1,0 bar (Lurmark). Dryppvern er innebygd i ventilen. Trykkreduskjonsventil: Gir konstant trykk Kutter ved for lavt trykk. Har dryppvern innebygd i ventilen. Aktuelle dysetyper Det finnes et rikt utvalg av dyser, og riktig valg kan bety mye for sluttresultatet. Dyser koster lite, men har altså sterk innflytelse. Da bruksområdet innen skadedyrkontroll er svært variert, bør en ha flere dyser til ulike formål og hurtigkobling for enkelt skifte av dyser. Bajonettkoblinger bør brukes i stedet for tradisjonelle skrugjenger. Dermed klikkes dysen på i rett posisjon uten bruk av verktøy. Dette forenkler dyseskift og sikrer at dysene sitter korrekt. Her skal vi se på de mest aktuelle dysene og deres bruksområder. Bajonettkopling av dyser: Dysen klikkes på i rett posisjon uten bruk av verktøy, og dette forenkler dyseskiftet. Bajonettkoplingen sikrer også at dysene sitter korrekt. Flatdyse Vanlig flatdyse gir en flat og trekantet væskedusj og trekantet væskefordeling. Hvis det skal behandles jevne flater, bør det brukes en spredebom med flatdyser. Fordi slike dyser er mye brukt i landbruket,
7 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder betegnes disse vanlige flatdyser. Dysene danner et trekantet spredebilde, og tilnærmet trekantet fordeling av væsken (se figur 6a). Dette gjør at dysen egner seg godt på en spredebom med overlapp fra flere dyser. Derimot er dysen lite egnet der det brukes kun en dyse i et drag (ingen nabodrag). Det vil gi dårlig fordeling. Dysene kan fås i ulike dysestørrelser og med ulike toppvinkler. De mest vanlige vinklene på spredebom er 80 og 110. Desto mindre toppvinkel, desto større dysehøyde for å oppnå god overlapping. En liten spredebom på 2-4 dyser er godt egnet til flatesprøyting med ryggsprøyte. Kontroller imidlertid at pumpekapasiteten er tilstrekkelig for så mange dyser. Even spray dyse Even spray dyse (even = jevn) gir en trekantet væskedusj, men firkantet væskefordeling (rektangulærfordeling). En E-bokstav i dysebetegnelsen angir at det er en even (E) spray dyse. Dette gjør at dysen passer godt ved sprøyting kun med en dyse i ett drag. Motsatt egner den seg ikke på spredebom sammen med flere dyser fordi kun en liten overlapp vil gi dobbelt dosering (se figur 6b). Enkelte tilrår en dyseoppstilling slik figur 6c viser, der dusjbildet fra hver dyse teoretisk skal stå helt inntil hverandre. Dette er imidlertid umulig å oppnå i praksis. Figur 6. Vanlig flatdyse (a) og Even spray dyse (b og c) montert på spredebom.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 8 Refleksdyse Refleksdyser (speildyser) reflekterer (speiler) en konsentrert væskestråle fra en dyseplate og gir oftest en avrundet M- formet væskefordeling (se figur 7). Da væsken er sterkt avgrenset ut til sidene, er også denne dysetypen kun egnet til bandsprøyting uten overlapp fra andre dyser eller nabodrag. Slike dyser krever liten dysehøyde, og kan derfor være godt egnet til sprøyting på vanskelige steder. Figur 7. Prinsipp og spredebilde for refleksdyse. Virveldyse Virveldyser består av et virvelstykke som gjør at væsken får en virvlende bevegelse (skråstilte utboringer). Toppvinkelen kan variere fra 30-90 grader etter dysetype, dysestørrelse (størrelse på blendeplate og virvelstykke), innstilling av virvelkammer og arbeidstrykk, og er ofte mindre enn de mest vanlige flatdysene som er på 110-grader. Hvis virvelstykket ikke har et hull i midten, danner væskedusjen en hul kjegleformet dusj som kalles hul kon. Dette gir en typisk ring-formet fordeling med lite væske i midten. Dråpene er relativt små da de forstøves godt. Hvis det er et sentrert hull i virvelstykket vil væskekjeglen bli mer eller mindre fylt, en dusj som kalles fylt kon (se figur 8). Her er dråpene større. Det finnes spesielle virveldyser med justerbare virvelkamre, det vil si at toppvinkel og rekkevidde kan endres for samme dyse. Disse brukes en del ved bekjempelse av skadedyr i ulike konstruksjoner, ulike dybder osv. Slike dyser kan også ofte stilles til direkte stråledyser der en konsentrert væskedusj med svært liten toppvinkel lettere vil trenge inn i dypere sprekker og vanskelig tilgjengelige plasser. Når toppvinkelen endres, endres også rekkevidden og dråpestørrelsen. Fordeling og sprøyteresultat kan derfor bli redusert. Hvis det derimot er varierende konstruksjoner som skal behandles vil det være aktuelt med en regulerbar virveldyse eller dyseholder eller bajonettfatning med flere dyser lett tilgjengelig for bytte. Til behandling av store, plane flater er virveldyser ikke så godt egnet, fordi fordelingen er dårligere og arbeidsbredden mindre enn de vanlige flatdysene. Virveldyser er derimot godt egnet til flekkbehandling og der en ønsker lang rekkevidde. Figur 8. Væskefordeling for virveldyse med hul og fylt kon.
9 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Stråledyse Stråledyser er som navnet sier en dyse der væska settes under trykk og kommer ut som en konsentrert stråle, dvs toppvinkel lik 0 grader. Det finnes også flatdyser etc. med liten vinkel, eks. 15 grader. For slike dyser blir det ingen synlig dråpedekning, men heller en vasking av området der væska treffer. Dysene kan være godt egnet ved bekjempelse av skadedyr, spesielt i dype og trange sprekker. Her vil flatdyser og tilsvarende typer for arealsprøyting gi væske utenom målet og i begrenset dybde. I utlandet er det også brukt slike dyser opp mot sprekker i overgang tak/vegg. Da er det en fordel å bruke en oppsamler eller kost for å hindre etterdrypp. Dyser for hulrom Det finnes spesielle dyser for hulrom. Dysehodet bør ha utboringer i flere retninger, slik at volumet eksempelvis inne i en vegg fylles lettere og jevnere med små dråper. Enkelte skadedyrfirmaer har selv laget tynne sprederør (rørdiameter 5-6 mm og lengde 0,5-1 m kan passe) der eksempelvis en stråledyse er montert i enden. Andre har klemt selve rørenden flat, slik at den former en smal spalteåpning som kan danne en liten væskedusj. Fordelen med disse dysene er at de lett kan stikkes inn i små hull og ikke så lett huker seg fast ved inn og uttaking. Rørene er også noe bøylige for lettere å kunne få ført fram dysen. En bøy i enden vil gjøre det mulig å rette dusjen mot flere steder. Dyseslitasje Dyser slites ved bruk. Selv når man sprøyter med rent vann slites dysene. Når dysene slites øker åpningsarealet. Dette fører til at væskemengden øker ved samme trykk man overdoserer (se figur 9). En ny flatdyse har en glatt ellipseformet åpning. Ved slitasje blir denne åpningen ikke bare større, men også mer ujevn. Dette fører til dårligere, mer variert dråpebilde og dårligere væskefordeling. Hvis brukstiden er liten og arealet som skal behandles begrenset, vil væskeslitasjen normalt ikke være et stort problem. Slitesvake dyser (f. eks. messing) og bruk av suspensjonsmidler med slipende egenskaper kan derimot gi hurtigere påvirkning. Det har vist seg at mange innen skadedyrkontroll bruker dyser laget av messing. Hvis mulig, bør disse erstattes av rustfrie ståldyser, plastdyser eller keramiske dyser. Dermed reduseres dyseslitasjen, og sprøyteresultatet blir bedre. Fordi dysene ofte kommer i kontakt med diverse komponenter i bygningene bør dysene være ikke-elektrisk ledende. Plastdyser er isolerende, men de kan skades ved fysisk hard kontakt. Det er uansett viktig å ha rikelig med dyser. Du bør ha flere dyser av samme størrelse for raskt å kunne bytte ut slitte eller defekte dyser. Videre må du ha et utvalg av dyser i ulike størrelser og typer, slik at spredebildet enkelt kan tilpasses ulike sprøyteoppgaver på best mulig måte. Ofte har dysene som brukes i håndbåret utstyr liten dyseåpning som lett kan gå tett. Det kan også legge seg et forsteinet belegg inne i dysene. Andre dyser kan bli ødelagt ved støt mot harde gjenstander eller ved annen kontakt med skarpe og harde objekter. Husk at dysene aldri skal rengjøres med spiker eller liknende, men bruk heller en myk dysebørste eller trykkluft. Ny dyse b) Slitt dyse c) Mekanisk skade Figur 9. Eksempler på dyseåpning for en flatdyse som er slitt. a)
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 10 Tiltetting av dyser Tiltetting av dyser kan forebygges ved : God rengjøring. Sprøyt ut all væske uten pauser. Rengjør umiddelbart etter avsluttet sprøyting. Skru ut dysen og skyll rør og slanger godt. Bruk av mindre tilstoppende preparater. Mindre konsentrasjoner (større væskemengder og større andel vann). God utblanding før tilmåling (bland på forhånd i bøtte). Rett dysesil (maskevidde). Dyser med større dyseåpning. Spraybokser I spraybokser forstøves skadedyrmidlet i konsentrerte små dråper. Spredning av små kvanta, behov for lett utstyr og god tilgang på ulike typer spraybokser har gjort dette til en hyppig brukt metode for bekjempelse av skadedyr. En må være klar over at sprededysen ofte er dårlig. Dråpene kan bli svært små og lett komme på avveie. Spraybokser er oftest kjent for å danne aerosoler (derfor ofte kalt aerosolbokser). Til punktbehandling anbefales påsatt lederør. For mindre hulrom anbefales bruk av de minste dråpene. Det finnes spraybokser der det kan påsettes spesielle dyser, lederør m.m. Slik kan en lettere komme til bak skjulte steder og godt inn i sprekker. Det finnes også tilsvarende utstyr for aerosoler der drivgassen tilføres fra separate bokser. Her er kapasiteten større, og det kan bli billigere ved hyppig bruk. Fordeler og ulemper med spraybokser: Egnet størrelse for mindre oppdrag og enkle i bruk. Mindre areal behandles sammenlignet med sprøyting. Ingen væskerester på tanken (kan brukes senere). Drivgassen kan være så kraftig at væska trenger lenger ned i sprekker osv. Ulempene er blant annet begrenset kapasitet, pris og mulig brannfare. Ryggsprøyte Ryggsprøyter er aktuelt ved sprøyting av større flater, eksempelvis ved impregnering mot husbukk i trekonstruksjoner. Ved trykksprøyting av mindre flater anbefales i stedet håndsprøyter med mindre tanker. Moderne ryggsprøyter har kunststofftank med god gradering og trykkakkumulator (luftkjele) med trykkinnstilling. Tanken er ofte vanskelig å tømme. Det kjemiske midlet bør forblandes for å sikre jevn konsentrasjon. Omrøringseffekten i tanken er som regel liten. Rist tanken under sprøyting for å opprettholde jevn konsentrasjon. Mange sprøyter har dårlig tankform og er ubehagelige å bære på ryggen. Enkelte typer har polstret væskeavstøtende meis som er å foretrekke ved hyppig bruk. Pumpekapasiteten er som regel tilstrekkelig, da oftest kun én dyse brukes. Skal store og plane flater sprøytes bør en anskaffe en liten spredebom med 3-4 dyser. Da øker kapasiteten og fordelingen bedres. Noen ryggsprøyter har et manometer for å overvåke væsketrykket. Slike manometre er ofte svært unøyaktige og blir også lett skadet. Ryggsprøyter kan påmonteres en skjerm. Skjermen beskytter væskedusjen for avdrift og kan skjerme nærliggende konstruksjoner og flater mot avdrift av små dråper. Derimot er det en større fare for avrenning av dråper fra skjermen og ned på underlaget, samtidig som den synlige kontrollen av dusjen
11 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder blir dårlig. Dysehøyden blir derimot mer konstant. For skadedyrbekjempere er det som regel bedre å sprøyte uten skjerm, slik at oversikt og synlig kontroll av sprøyteresultatet blir bedre. Det finnes spredebommer, oftest i aluminium for å redusere tyngden, for sprøyting av større flater. Her isettes vanlige flatdyser. Lav pumpekapasitet gjør at en som regel ikke kan bruke mer enn 3-4 dyser på en slik bom. Hvis store flater skal behandles må en gå mest mulig utenom feltet som sprøytes og ikke rett inn i dusjen fra dysene. Utendørs må en være ekstra oppmerksom overfor avdrift av små dråper. Ryggtåkesprøyte Ryggtåkesprøyte er kun i liten grad brukt ved skadedyrkontroll i dag fordi det er vanskelig å behandle små arealer uten stor avdrift med slikt utstyr. Det kan imidlertid være et alternativ i middels store hus/volum der rekkevidden blir i korteste laget med vanlig trykksprøyting som eksempelvis ved bruk av ryggsprøyte (se figur 10). Da lufta her er med på å transportere dråpene brukes mindre dråper for å redusere utfelling av store dråper pga tyngdekraften. Figur 10. Bruk av ryggtåkesprøyte. Ryggtåkesprøyten er ubehagelig å bruke. Sprøyta vibrerer, støyer, avgir eksos og produserer små dråper foran ansiktet som lett kan innåndes. Dessuten brukes mer konsentrert væske. Sprøyta er også tyngre enn ryggsprøyte da vekten av motor, viftehus m.m. tilkommer. Væsketanken er ofte på 10-15 liter. Senere varianter har mer skjermet eksosanlegg. En deflektor kan settes foran på tuten for å spre dusjen i en bestemt retning, eksempelvis ned mot bakke/gulv i stedet for opp i lufta og dermed redusere avdriften (se figur 11). Sprøyta er lite egnet for flekksprøyting hvis det er stor avstand mellom stedene som skal sprøytes (må starte og stoppe motoren mange ganger), men mer praktisk der motoren ikke må stoppes. Hvis andre alternativer finnes, bør ryggtåkesprøyte av arbeidsmiljømessige grunner unngås. Bruk nødvendig verneutstyr og unngå langvarig bruk. Figur 11. Ulike endestykker for ryggtåkesprøyte; (1) for bredere spredning,(2) for spredning opp eller ned (vris), (3) for sprøyting til kun to sider (foto: Stihl).
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 12 Lavtrykkssprøyte - elektrisk drevet pumpe Disse sprøytene brukes lite i skadedyrkontroll i Norge, men kan være aktuelle der en ønsker stor kapasitet. I dag forsøker en å sprøyte mindre flater, eventuelt helst flekker og punkter, noe som ikke aktualiserer bruk av slike sprøyter. Utstyret består av pumpeenhet, tank, slangetrommel med slange og sprøytepistol med mulighet for skifte av ulike dyseinnsatser. Utstyret er egnet der det er flatt og hardt underlag for trilling av slikt utstyr. Det kan brukes slanger på opptil 100 meters lengde. Utstyret støyer lite og en slipper å bære på en tank full med sprøytevæske. Der det ikke er tilgang på strøm, kan sprøyten utrustet med eksempelvis et bensinaggregat. Sprøyten kan stå utvendig, mens det behandles innvendig i huset. Utstyret kan også være egnet til å sprøyte utvendig langs vegger. Høytrykkssprøyte - elektrisk drevet pumpe Slikt utstyr er stort sett identisk med lavtrykkssprøyte, men har en pumpe som gir høyere trykk, ofte 75-150 bar. Utstyret gir bedre rekkevidde, over 10 meter til hver side. Slikt utstyr er lite egnet på små flater, men desto bedre ved behandling av større rom og ved sprøyting over lengre avstander. Også her kan utstyret stå utvendig mens behandlingen foregår inne. Både lav- og høytrykkssprøyter er vesentlig dyrere enn mindre håndholdte sprøyter. Spredeutstyr som bruker liten væskemengde i høy konsentrasjon: Varmtåkeaggregat (lite brukt). Kaldtåkeaggregat (brukes en del). Røyking - middel i små faste, svevende partikler (omtales ikke her). Gassing - middel i dampform/gassmolekyler (omtales ikke her). Et godt eksempel på utstyr som bruker liten væskemengde i høy konsentrasjon er tåkeaggregat som bruker mye mer konsentrert væske enn tradisjonelt sprøyteutstyr. Tåkeaggregat bruker så små dråper/gass at det kun er egnet til bruk i lukkede rom eller hulrom. Fordelene med slikt utstyr er at dosen oftest er angitt som mengde pr flateenhet/romvolum i motsetning til vanlig trykksprøyting som enkelte ganger kun er basert på væskekonsentrasjon. Men faren for feildosering er likevel stor. Blant annet vil de kjemiske midlenes ulike egenskaper virke sterkt inn på sprøytevæskens egenskaper (liten andel vann), dråpestørrelse og endelig sprøyteresultat. Ofte blir dråpene meget små og går lett over i gassform avhengig av midlenes damptrykk. Derfor bør hvert skadedyrmiddel prøves ut spesielt for slike typer utstyr.. Høykonsentrert spredeutstyr som tåkeaggregat må brukes med ekstra stor varsomhet ved bekjempelse av skadedyr, dels av arbeidsmiljømessige grunner og dels av økt fare for akkumulering av stoffer. Utstyret er også svært ømfintlig for selv svake luftstrømmer. Optimal luftfuktighet og -temperatur er viktige for et godt resultat. I skadedyrkontroll brukes slikt utstyr i dag i liten skala i Norge, fordi tåkeaggregat behandler hele arealet/volumet der det egentlig kan være nok å behandle deler av arealet. Derimot kan det være aktuelt i avgrensede hulrom. Hvis lekkasjer oppstår kan giftige gasser fordele seg over store avstander. Varmtåkeaggregat Et varmtåkeaggregat består av en forbrenningsmotor uten ventiler og sylindre, men med et forbrenningskammer og et eksosrør. Overtrykk fra forbrenningskammeret støter ut sterkt konsentrert sprøytevæske inn i eksosrøret. Innmatet væskemengde kan reguleres ved å benytte dyser med ulike dyseåpninger. Når væsken møter eksosen, blir den revet opp dels grunnet pulserende påvirkning av eksosgassen (derav navnet Pulsfog/Swingfog) ved at en oppnår tilnærmet resonans. Men sprøytevæsken påvirkes kanskje mest ved at en får en kraftig fordamping. Eksosen har en temperatur
13 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder på tomgang på ca 800 o C og synker til 40-60 o C etter at mesteparten av den konsentrerte sprøytevæsken er fordampet. Skadedyrmidlet vil derfor under denne prosessen komme i kontakt med eksos som har en temperatur på 700-800 o C. Dette kan ha uheldig innvirkning på enkelte midler. Når sprøytevæske forlater tuten sammen med eksosen vil den bli avkjølt av omkringliggende luft som innehar romtemperatur. Avhengig av middel og tilsetningsstoffer fortettes sprøytevæska til små dråper/partikler som vil holde seg svevende over kortere eller lengre tid. Svevetiden er avhengig av skadedyrmiddel, konsentrasjon, tilsetningsstoffer, dråpestørrelse (utstyr og innstilling), vannmengde, luftfuktighet, lufttemperatur og blandingsforhold i lufta. Ofte vil dråpetåken kunne sveve i flere timer før den avsettes på vannrette flater. Gassen som blander seg med lufta vil sveve helt til gassene ventileres ut. Det bør være en avstand fra tut til objekt på minst 3 meter. Hvis ikke kan væsken fortettes og renne av eller fordele seg ujevnt. Dråpestørrelsen er bare 0-30 µm (0 0,030 mm) og kan derfor lett innåndes. Da væskemengden er liten er konsentrasjonen av midlet tilsvarende stor, slik at dosen forblir den samme. Skadedyrmidlets egenskaper vil ha meget store innvirkning på resultatet. Enkelte preparater kan reagere med den varme eksosgassen. Sagt på en annen måte kan skadedyrmidler som er godt egnet til trykksprøyting være uegnet til tåkeaggregat, og da spesielt vamtåkeaggregat. Arbeidsmiljøet vil også bli meget dårlig fordi lufta blir mettet med små dråper inneholdende en stor andel skadedyrmiddel. Heldekkende klær, hansker og godkjent åndedrettvern (helmaske) må derfor alltid nyttes. En bør prøve å holde det behandlede volumet avstengt i tilstrekkelig tid, minst en time etter behandling, slik at effekten blir optimal. Grunnet alle ulempene med dette utstyret brukes kun kaldtåkeaggregat innen veksthusnæringen i dag. Kaldtåkeaggregat Kaldtåkeaggregat bruker også sterkt konsentrert væske og danner meget små dråper/gass. Hovedfordelen med kaldtåkeaggregat i forhold til varmtåkeaggregat er at utstyret i store lagerrom eller lignende kan fjernstyres og kjøres eksempelvis om natta. Dermed er arbeidsmiljøet godt. I tillegg er det ingen oppvarming av væsken. Det er derimot fare for gjenværende gasser, slik at det kreves god og rett utlufting. For enkelte midler kan det også her være fare for utfelling av store dråper og ujevn fordeling. For bekjempelse av skadedyr er det mer vanlig med mindre, lettere og transportable kaldtåkeaggregater. Ved slik bruk må verneutstyr brukes. Ellers er utstyret mer stillegående enn varmtåke. Spredeutstyr for gel/pasta I løpet av den senere tiden har det vært stor fokus på å erstatte sprøyting med andre metoder i bekjempelsen av skadedyr. En metode er å tilsette skadedyrmidlet i form av gel/pasta, gjerne i ferdige injeksjonspatroner i passende størrelse. Disse kan så legges inn i en injeksjonspistol (se figur 12) som er klar til bruk. Pistolen veier lite og kan bæres i et hylster. På pistolen kan det påsettes en liten lommelykt som gjør det enklere å plassere gelen. I gelen finnes et luktstoff som tiltrekker seg skadedyrene. Når eksempelvis kakelakker dør av å spise gel/pasta, spises de ofte opp av andre kakelakker. Dermed blir også disse forgiftet og bekjempet i neste runde (kaskadeeffekt). Metoden har også flere andre fordeler (se tabell 1).
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 14 Figur 12. Pistol med gelpatron (Aventis Bait Injector, Killgerm 2001). Tabell 1. Bruk av gel/pasta kontra sprøyting. Faktor Gel Sprøyting Målrettet behandling Kun punktbehandling Ofte store flater/ujevn effekt Tiltrekker skadedyr Ja Nei, enkelte ganger frastøtende Tilgjengelighet Kommer til nesten overalt Begrenset Arbeidsmiljø Meget godt Kan være utsatt Arbeidstid Meget kort Kan være betydelig Vekt på utstyr Meget lett Kan være betydelig Frigjør hendene Ja, bæres i hylster Som regel ikke Kundene ikke utsatt Kan som regel arbeide vanlig Må stenge av/evakuere Elektrisk anlegg Kan plasseres også her Vanskelig grunnet kortslutningsfare Kan midlet vaskes bort? Blir sittende Vil forsvinne Lang/korttidsvirkning Langtidsvirkning Korttidsvirkning Krevende for operatør Nei Ja Kostnad - middel Dyrt Rimelig Kostnad - arbeidspenger Rimelig Kan være betydelig Kontaminering etterpå Må legges ut utilgjengelig! Stor risiko Væskerester Nei Som regel alltid Rengjøring av utstyr Nei, ikke nødvendig Ja, hva med skyllevannet? Annet spredeutstyr Avstrykere, kost/pensel, enkel trykkanne Avstrykermetoden bygger på vekeprinsippet, det vil si at væske suges opp av en veke eller lignende som fuktes og strykes over behandlingsområdet. For skadedyrbekjempelse er det aktuelt å pensle kraftig på med væske i bl.a. trekonstruksjoner. Blant annet brukes enkelte steder pensel/kost med eller uten dyse med forlengbart skaft for å komme til slik at spredebredden begrenses. Slikt utstyr kan også tenkes å være aktuelt i enkelte tilfeller med punktbehandling. En kan betjene slikt utstyr i god arbeidsstilling og uten avrenning. Utstyret er også rimelig, og en kan unngå rester av sprøytevæske. En enkel trykksprøyte kan være et nyttig og rimelig supplement.
15 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Dosering Skadedyrmidlet består av både aktive stoffer og mange følgestoffer. Med dose menes mengde skadedyrmiddel. Det vil si den mengde du som bruker må forholde deg til i henhold til emballasjen. Dette blandes ut i det vi kaller en bærer, eksempelvis vann. Total væske som skal anvendes kalles sprøytevæske. Preparat er det samme som skadedyrmiddel. Riktig dose Mengde skadedyrmiddel kan være oppgitt på hovedsakelig tre måter. Som mengde middel pr arealflate, eksempelvis mengde skadedyrmiddel pr 100 m 2. Der det er ønskelig å behandle et volum er dosen oppgitt som mengde skadedyrmiddel pr m 3. Ofte kan også mengden være oppgitt som en konsentrasjon i prosent eller væskeandel. Målet må være at det omtrentlig tilføres samme dose skadedyrmiddel under ellers like forhold (samme underlag, samme skadedyr osv.). Forskjellene i dose skyldes eksempelvis ulikt sprøyteutstyr, ulik dysestørrelse, ulikt trykk, ulik dyseføring, ulik hastighet, ulik dyseavstand, og ikke minst også ulik oppfatning i hva en god beleggdannelse er. Det gjelder derfor å foreta doseringsmålinger i starten, slik at en får innarbeidet gode rutiner, eventuelt også senere om en skulle være usikker. Dette sikrer også et bedre arbeidsmiljø med mindre eksponering. Når det gjelder pulverutstyr kan det være vanskelig å beregne eksakt hvor mye som skal tilføres og hvor mye som egentlig blir tilført. For å beregne hvilken mengde som skal tilføres, må hulrommet beregnes så godt som mulig. Deretter må det kontrolleres at en kan mate ut den ønskede mengden. En måte er å prøve seg fram ved å veie utstyret inneholdende pulver eksempelvis før og etter et visst antall gangers utblåsing eller tiden som brukes for utstyr der utblåsingsmengden er konstant. Grunnflaten det spres på kan grovt anslås, og et ca tall for mengde pr flate kan sammenlignes mot oppgitt dosering for det enkelte middel eller med andre kollegaer som utfører lignende arbeid. Store avvik kan dermed forebygges i framtiden. Ved sprøyting av større arealer betyr selvsagt doseringsfeil mer enn for mindre arealer. Skal utstyret brukes mye og på store flater, eksempelvis bærende konstruksjoner på loft, bør en derfor sikre at noenlunde rett mengde avsettes. Dette kan gjøres ved å øve med å sprøyte med reint vann og se på dekningen med væskefølsomt papir. Væskefølsomt papir er et gult papir som reagere med vann og får blå flekker der dråpene når fram. Riktig dose av sprøytevæske er blant annet avhengig av: Sprøyteutstyret. Trykk. Dysestørrelse. Dysehastighet (dyseføring, ganghastighet). Dyseavstand. Objekt, dvs. størrelse på flate/volum som behandles. Personlig vurdering av god beleggdannelse. Jevn dosering Kravet om jevn dosering øker med det arealet som skal behandles. Hvis en større flate skal behandles er faktorer som rett dysehøyde, gode dyser, jevn hastighet på dysen(e) og rett overlapp mellom sprøytedragene viktige. Gode sprøyterutiner sikres ved å øve med rent vann før selve sprøytearbeidet
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 16 starter. Unngå sikk-sakk mønster, men før heller dysene i U-formede svinger for å unngå opphopning og overdosering (se figur 13 og 14). Se ellers tidligere omtale av bruk av ulike dyser. Følgende er viktig for et godt resultat: Øv først med rent vann og væskefølsomt papir. Øv inn rett sprøyteteknikk (jevne bevegelser, rett avstand, unngå sikk-sakk bevegelser). Sikre god omrøring (bland og rør godt før tanken fylles, spesielt for pulverpreparater). Sprøyt helst ut hele tankvolumet uten pause. Bruk ikke for konsentrert væske. Bruk ikke for stor væskemengde, da det kan gi avrenning og tap av væske. Figur 13. Det er viktig med jevn ganghastighet, rolige dysebevegelser og stabil dysehøyde. Figur 14. (a) Jevne, rette overlappende drag er best. (b) Hvis busker og kratt, unngå sikk-sakk bevegelser. Sprøyt i avrundede bevegelser og med jevn dyseføring. (c) Ikke sprøyt i sikk- sakk bevegelser med ujevnt overlapp og ujevn hastighet. Avhengig av dysetype og dråpebilde noteres den innstilling som gir best resultat. Samtidig kan forebygges lekkasjer. Deretter finnes enkelt hvilken mengde dette tilsvarer i liter/m 2 etter følgende regel: 1. Prøvesprøyt med rent vann og innøv litt rutine i gangmønster, dyseføring osv. 2. Mål opp et areal på 10 m 2, eks. 2 m x 5 m. 3. Fyll beholderen helt full med rent vann. 4. Avmerk væskenivået (vannivået) 5. Sprøyt de oppmålte 10 m 2. 6. Etterfyll til avmerket nivå med gradert og egnet målebeger med god skala. På trykksprøyter kan dette være vanskelig, fordi tanken ikke skal fylles helt opp ved bruk. Videre vil pumpeenheten fortrenge volumet under bruk. Det er derfor to muligheter; enten å veie sprøyta før og etter kontroll, eller å tilsette et kjent vannvolum, helle dette ut i en godt gradert bøtte/beger og måle eksakt hvor mye som må etterfylles tilbake til utgangsnivået. 7. Noter forbruk pr 10 m 2 og regn om i henhold til dosen som er angitt på etiketten.
17 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder For sprøyting av hulrom oppnås en god fordeling hvis det er en jevn og mettet tåke med dråper i hulrommet som vandrer omkring i hele volumet og sakte avsettes mot eventuelle flater i rommet og vegger som omkranser rommet (se tidligere omtale av spesialdyse). Svevende dråper kan også treffe flyvende insekter. Forsøk fra veksthus har vist at midlenes egenskaper innvirker mye sammen med temperatur og luftfuktighet. Brukes vanlig flatdyse med liten åpning kan en risikere at smådråpene fortettes til større dråper og binder seg på flater rett imot dyseåpningen. Her vil volumets form og størrelse også være avgjørende. Det er viktig med et visst overtrykk for å sikre at midlet blir godt fordelt. Er konsentrasjonen (mengde middel i mengde vann) oppgitt i stedet for dose (mengde pr areal eller volum) kan den brukes direkte. Derimot skal en være klar over at det finnes mange forskjellige utstyr og dyser som bruker ulike væskemengder. Dette betyr at det vil bli ulike doser hvis det brukes samme konsentrasjon på samme type underlag og mot samme skadedyr. Derfor er det viktig at mengden er angitt både som konsentrasjon og mengde middel og om mulig også anbefalt væskemengde. På enkelte midler finnes kun en konsentrasjon. Store doseringsfeil er dermed vanskelig å unngå. For en del skadedyrmidler står det eksempelvis angitt at en tablett skal tilføres et visst volum. Videre skal dette væskevolumet kunne tilføres på et visst areal, eksempelvis 100 m 2. Det er viktig at en på forhånd prøver sprøyterutiner med kun rent vann på en oppmålt flate før behandlingen skjer med middel, eksempelvis som tidligere skissert for 10 m 2. På sugende underlag vil en i praksis gå over flere ganger for å mette konstruksjonen og dermed bedre bekjempelsen. Målet er at midlene tilføres i noenlunde samme mengde til samme skadedyr og type underlag. Eksempel på beregning og utregning av mengde middel som trengs Det skal sprøytes en totalflate på 150 m 2 med trykksprøyte. Du har målt og funnet ut at du trenger 50 liter/daa for å få god dekning. På etiketten er det oppgitt en dose lik 500 ml/daa. Du bruker en 5 liter stor væsketank. Beregn hvor mye væske og preparat du må blande totalt, og hvordan du eventuelt vil fordele det på flere tanker. Tips: Regn om alle data til like enheter: Eksempel 150 m 2 = 0.15 daa 500 ml = 0,5 liter Totalt med sprøytevæske = liter/daa x areal (i daa) = 50 l/daa x 0,15 daa = 7,5 liter. Skadedyrmiddel = dose i l/daa x areal (i daa)= 0,5 l/daa x 0,15 daa = 0,075 liter. Vi ser at total mengde sprøytevæske du trenger er 7,5 liter. Tanken rommer 5 liter, dvs at du trenger to tanker. Dette kan fordeles på én full tank på 5 liter og én på 2,5 liter eller en annen fordeling, såfremt summen blir 7,5 liter. Skadedyrmiddel pr tank blir som følger: Tank 1: Tanken er på 5 liter og har en kapasitet til å sprøyte et areal på: 5 l/50 l/daa = 0,10 daa. Mengde preparat i tanken blir: dose x areal = 0,5 l/daa x 0,1 daa = 0,05 l = 50 ml. Tank 2: Tanken er på 2,5 liter og har en kapasitet til å sprøyte et areal på: 2,5 l/50 l/daa = 0,05 daa. Mengde preparat i tanken blir: dose x areal = 0,5 l/daa x 0,05 daa = 0,025 l = 25 ml. Det kunne også her være aktuelt å blande til all væska først i en bøtte eller lignende, dvs 7,5 liter, som da etter skjønn ble fordelt på to tanker ved utsprøyting.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 18 Hvis det er oppgitt en dose, dvs at det skal brukes en viss mengde, eksempelvis 120 ml skadedyrmiddel pr 100 m 2, anbefales følgende: 1. Mål opp en flate på 10 m 2 (eks 2 x 5 m 2 ). 2. Fyll opp et kjent volum med rent vann og vei utstyret på forhånd. 3. Sprøyt arealet (ta gjerne tiden for senere å kunne repetere sprøytingen med middel). 4. Vei forbruket, eksempelvis 0,28 liter/10 m 2 (eller 280 ml). 5. Væskemengde for 100 m 2 er da 2,8 liter/100 m 2 (eller 2800 ml). Din konsentrasjon (K) blir: Dose for 100 m 2 (oppgitt på etikett) / væskemengde for 100 m 2 (målt og beregnet forbruk) = 120 ml/2800 ml = 0,0429. Så kan mengde skadedyrmiddel utregnes: Væskemengde (S) i ml x konsentrasjon (K) = 2800 ml x 0,0429 = 120 ml. Tabell 2. Mengde skadedyrmiddel som trengs for å sprøyte ulike areal basert på målt forbruk etter testsprøyting av en flate på 10 m 2. Flate i m 2 1 2 4 6 8 10 m 2 100 m 2 Sprøytevæske (S) 28 56 112 168 224 280 2800 ml i ml (målt!) Mengde middel K x S K x S K x S K x S K x S K x S 120 ml Mengde middel (K 1,2 2,4 4,8 7,2 9,6 0,0429 x 120 ml x S) blir for 280 ml K=0,0429 =12 ml Dette kan synes noe pirkete ved første øyekast, men metoden er svært enkel og kan tilpasses et hvilket som helst nødvendig væskevolum basert på kontroll ved sprøyting av et felt på 10 m 2. Dette fordi du her har funnet fram til den konsentrasjonen som passer for dine arbeidsrutiner/ sprøyteutstyr. Avsetning og dråpedekking Når væskedusjen dannes fra en dyse har hele dusjen/alle dråpene samme hastighet ut fra dysen, og de er i sterk bevegelse mot målet. Så snart dusjen kommer ut av dysen møter den en tørr luft som er i ro. Derfor blir dråpedannelsen en kamp mellom væsken i bevegelse og luften i ro. Overflatespenningen i væsken prøver å holde væsken samlet, mens luften prøver å rive opp væsken i dråper. I starten har væsken overtaket fordi den er konsentrert i en stråle/dusj. Da dusjen for en flatdyse har en trekantet form vil væskedusjen bli mer og mer utsatt for lufta i ro desto lenger vekk fra dysen den kommer. Etter hvert blir væskefilmen så tynn at luften vinner og dråper dannes av ulik størrelse alt avhengig av tykkelse på væskefilm (dysestørrelse, toppvinkel, dysetype, men også overflatespenning i væska) og væskehastighet (arbeidstrykk). De største dråpene har størst energi og reduserer sin egen hastighet minst. Disse dråpene vil sette luft i bevegelse (skyve/dra med seg luft i bevegelse) mot målet som i neste omgang vil hjelpe mindre dråper å avsettes. Samtidig blir fordampingen også mindre da luftfuktigheten inne i en væskedusj er stor selv om luften lenger utenfor er tørr.
19 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Derimot vil dyseføring, -hastighet, -høyde osv. virke sterkt inn på dråpenes mulighet til å nå målet. Det er dråpenes energi som er avgjørende, og da spesielt dråpenes masse og dråpenes hastighet. Også objektets egenskaper er viktige, slik som jevnhet, glatthet, sugeevne osv. Generelt vil et lite objekt, eksempelvis en flisete trekonstruksjon ha en mye større oppfangingskapasitet i mengde middel pr cm 2 enn større og glattere flater. Dette fordi små dråper lettere følger luftstrømmer forbi store objekter og treffer lettere utstående objekter med mindre overflate (se figur 15). I tillegg kommer ulike sugeevne. a) b) c) Figur 15. Avsetning av dråper på ulike objekter; (a) mot runde objekter (eksempelvis ujevnheter på trebjelker), (b) mot plane og frittstående flater, (c) mot faste og større konstruksjoner Viktige forhold for at dråpene skal avsettes: Dråpestørrelse. Dråpehastighet. Objekt (flisete og små overflater kontra glatte og store flater). Store dråper når målet direkte (stor treghet) uten særlig avbøyning (se stiplet senterlinje i figur 15). Mindre dråper følger luftstrømmene (se inntegnede linjer i figur 15) og avhengig av objektstørrelse og -form avsettes de eller driver bort. De minste dråpene vil uansett hovedsakelig følge luftstrømmene forbi objektet, da massen (energien) er så liten og hastigheten så lav at de ikke avsettes. I lukkede rom vil dråpene langsomt avsettes oppå vannrette flater, da ingen luftstrømmer er til stede. På mindre objekter blir den avbøyde luftstrømmen mindre og antall avsatte dråper øker. Med tilsatsluft vil dråpehastigheten øke og dråpene avsettes lettere på objektet, eksempelvis ved høyt trykk eller luft fra kaldtåkeaggregat.
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 20 Tiltak for å unngå for stor innvirkning av stillestående luft: Før dysen(e) sakte forbi. Før dysene i minste aktuelle høyde (men god fordeling). Før dyse i rolige og jevne bevegelser. Kan dråpestørrelsen økes (dysestørrelse, arbeidstrykk, toppvinkel, spesialdyser)? Når det gjelder arbeidsmiljø; kan du bevege deg bort fra sprøytedusjen (gangmønster bakover/framover)? Væskefølsomt papir Et godt hjelpemiddel for å måle om dråpene kommer fram, hvilken størrelse de har, dekkevne m.m., er å bruke væskefølsomt papir (se figur 16). Det er et papir som er gult i utgangspunktet, men som blir blått der væske (vann) legger seg på. På mange måter gir væskefølsomt papir fasit på sprøytearbeidet. Det gir et bilde av sprøyteresultatet som følge av alle mulige variable (sprøyteutstyr, dyser, dyseføring, klimaforhold, dysehøyde, ganghastighet osv.). I tillegg kan slikt papir også klebes på arbeidsklær (tosidig tape), slik at du kan kontrollere om du er utsatt for små dråper under sprøytearbeidet. Papiret kan også festes på objektflater (innunder vaskebenker, vanskelig tilgjengelige plasser osv.). Papiret kan kun brukes hvis dråpene er større enn 50 µm (0,050 mm), dvs nesten alle sprøytesituasjoner i Norge. Papiret må oppbevares tørt. For store væskemengder vil gi helt blått papir noe som indikerer at du har brukt for mye væske og at skadedyrmiddelet tapes som avrenning. Figur 16. Gult væskefølsomt papir som blir blått under påvirkning av væske.
21 Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder Riktig dråpestørrelse Dråpestørrelsen avhenger først og fremst av dysestørrelse og arbeidstrykk og ulike spredeutstyr/metoder. Små dråper skaper lett avdriftsfare/eksponering, mens store dråper skaper risiko for avrenning. Figur 17 viser hvordan dråpeantallet øker når dråpestørrelsen avtar, hvis væskemengden fortsatt er den samme. Fysisk er det slik at antall dråper øker med det antall ganger dråpene reduseres i størrelse i tredje potens. Enklere betyr dette at om dråpestørrelsen halveres, så øker antallet 2 3 = 2 x 2 x 2 = 8 ganger. Derfor gir altså en dråpe på 400 µm (0,400 mm) hele 512 dråper med diameter på 50 µm (0 0,050 mm). Dette må vi forsøke å utnytte i praksis. Selvsagt vil svært små dråper lett fordampe og miste energi og ikke nå målet, men et sted i mellom skulle det gå an å befinne seg. Det er viktig at vi tilpasser dråpestørrelsen til de sprøyteoppgaver og det sprøyteutstyr vi har til rådighet. 1 dråpe på 0,400 mm = 8 dråper på 0,200 mm = 2 mm 64 dråper på 0,100 mm = 512 dråper på 0,050 mm Figur 17. God sprøytekvalitet og rett dråpestørrelse er viktig. Dråpeantallet øker når dråpestørrelsen avtar, hvis væskemengden er konstant. Store dråper skaper lettere avrenning av væske enn små. Motsatt svever de små dråpene lenger i lufta og kan lekke ut fra det volumet som skal behandles. Vi må forsøke å øke andelen av mellomstore effektive dråper som når målet og som har god gjennomtrengelighet, fordeling og dekkevne. Når det gjelder etiketter for skadedyrmidler står det ofte at det skal brukes store dråper (coarse) som betyr dråper over 400 µm. Samtidig står det at det skal brukes en 02 dyse med 80 graders toppvinkel. Da skal en være klar over at slike dyser ikke gir på langt nær så store dråper. I litteraturen anbefales derimot heller dråper fra 100 400 µm (0,100 0,400 mm), og det passer bedre med det som faktisk skjer i virkeligheten. For spesialutstyr som bruker meget små mengder og høykonsentrert væske er det viktig at brukerne er kritiske til produsentenes opplysninger angående dråpestørrelse. Slike data er ofte feilaktige, varierer sterkt fra ulike kilder og er avhengig av det enkelte skadedyrmiddel som brukes og i hva slags
Utstyr og tekniske hjelpemidler - spredeutstyr og -metoder 22 konsentrasjon. Generelt vil det også være slik at dråpene fordamper lett når de tilføres i så små mengder i ellers relativt tørr luft, sammenlignet med bruk av høyere væskemengder. Husk! Når dråpeantallet øker så avtar dråpestørrelsen, forutsatt at væskemengden er den samme. Arbeidsmiljø Tilmåling, påfylling og blanding Ved tilmåling, påfylling og blanding må det brukes verneutstyr i henhold til etikett/hms-datablad. Hvis mulig bør en aldri blande preparat inne i beboelsesrom, men heller utendørs eller i atskilte og egnede rom. Det er viktig med målebeger/måleskje som er tilpasset så små væskemengder/pulvermengder som det her ofte er snakk om. I stedet for målebeger på 2 liter bør det heller være beger på 0,5 liter og nedover med god skalainndeling og ikke for store diameter (bedre oppløsning). Rett størrelse sikrer god tilmåling. Fyll alltid rikelig med vann i tanken før fylling, helst minst halvfull før skadedyrmidlet tilsettes. På mindre tanker kan det være nødvendig å bruke et noe mindre volum, men fyll minst ¼ full med vann. Dette fordi trykktanker aldri må fylles særlig mer en ¾ full for å sikre at det er igjen et visst minstevolum med luft over væskespeilet. Dermed avtar ikke trykket for raskt. Etter tilmåling av flytende preparater skylles måleglass/målebeger og skyllevannet tømmes i tanken. For ryggsprøyter og annet utstyr som skal bæres på ryggen bør sprøyten først stilles i god arbeidshøyde (en arbeidsbenk e.l.) før væske påfylles. Dermed er det lettere å ta på seg sprøyta uten feilbelastning og søl. Dette gjelder selvsagt mest ved bruk av store tankvolum. Brukes pulverpreparat bør slike midler først blandes ut og omrøres grundig i bøtte før fylling i tank. Håndholdt utstyr har som sagt sjelden noen form for omrøring (må riste på tanken under bruk). Det kan være vanskelig å tilmåle pulverpreparater nøyaktig. I framtiden bør det utføres med måleskjeer for det enkelte preparat som er tilpasset det enkelte midlets egenvekt. Det finnes flere formuleringer som er porsjonert i småpakker eller tabletter med tilpasset mengde, eventuelt flytende preparater med innebygd målebeger i emballasjen. Det er også mulig å tilpasse egne målebegre med et volum med dertil kjent vekt til det aktuelle skadedyrmidlet. En annen mulighet er å bruke elektronisk vekt med tilpasset måleområde. Sprøyting Planlegg arbeidet i god tid. Tenk arbeidsmiljø. Anskaff nødvendig verneutstyr. Les grundig etiketten på skadedyrmidlet før start. Ofte kan arbeidsforholdene bedres betraktelig ved å gjennomføre enkle gratistiltak. Eksempelvis ved å gå bakover, går du vekk fra væskedusjen. Ikke sprøyt opp i taket rett over deg. Sprøyt veggene først og deretter taket, slik at tiden du oppholder deg under fuktige tak blir kortest mulig. Vær klar over at enkelte midler lett fordamper. Videre kan små dråper blåse opp når tanken tømmes for luft (ved betjening av lufteventilen). Tenk over hvilke tiltak du kan iverksette. Ha også alltid tilgang på rent vann og såpe for rask vask/skylling. Dette kommer i tillegg til bruk av personlig verneutstyr, rett arbeidstøy og god hygiene.