VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE. Jehovas paminnelser er palitelige SIDE 7 SANGER: 64, 114

8 VAKTTARNET 15. SEPTEMBER 2013 NR. 18 FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE STUDIEARTIKLER 28. OKTOBER TIL 3. NOVEMBER Jehovas paminnelser er palitelige SIDE 7 SANGER: 64, 114 4. 10. NOVEMBER Gjør Jehovas paminnelser til ditt hjertes jubel SIDE 12 SANGER:116,52 11. 17. NOVEMBER Er du blitt forvandlet? SIDE 17 SANGER: 69, 106 18. 24. NOVEMBER Ta kloke avgjørelser SIDE 22 SANGER: 27, 83 25. NOVEMBER TIL 1. DESEMBER Styrk ditt forhold til Gud ved aværepioner SIDE 27 SANGER: 95, 104

STUDIEARTIKLER PERU FORSIDEN: I Amazonas-omradet i det nordlige Peru er det mange muligheter til a forkynne i uformelle situasjoner INNBYGGERE 29 734 000 FORKYNNERE 117 245 DØPT DE SISTE FEM ARENE 28 824 I Peru blir litteraturen var oversatt til 6 sprak. Over 120 spesialpionerer og misjonærer forkynner paandre sprak enn spansk I DETTE NUMMERET OGS A ˇ ˇ Jehovas paminnelser er palitelige Gjør Jehovas paminnelser til ditt hjertes jubel Jehova har alltid gjort bruk av paminnelser for a lede sitt folk. Hva innbefatter disse paminnelsene? Den første artikkelen viser hvorfor vi kan stole pagudsp aminnelser. Den andre drøfter hvordan vi patrem ater kan bygge opp en urokkelig tillit til Jehovas paminnelser. ˇ Er du blitt forvandlet? ˇ Ta kloke avgjørelser Bade var oppdragelse og vart miljø har mye asiforv are synspunkter og de valgene vi treffer. Hvordan kan vi forsikre oss om at de avgjørelsene vi tar, er i harmoni med Guds vilje? Og hva kan hjelpe oss til a gjennomføre det vi har bestemt oss for? Disse artiklene vil hjelpe oss til aforeta en ærlig selvransakelse pa disse omradene. ˇ Styrk ditt forhold til Gud ved aværepioner Vi skal drøfte hvordan pionertjenesten pa atte mater styrker en kristens forhold til Jehova. Hvis du er pioner, hva kan da hjelpe deg til a fortsette til tross for utfordringer? Hva kan du gjøre hvis du har lyst til a bli pioner og oppleve de velsignelsene som følger med pionertjenesten? 3 Hvordan kan du ha nytte av kontraster? 32 Spørsmal fra leserne 8 VAKTTARNET FORKYNNER AV JEHOVAS RIKE September 15, 2013 Vol. 134, No. 18 Semimonthly NORWEGIAN Denne publikasjonen er ingen salgsartikkel. Den er utgitt som et ledd i et verdensomfattende bibelsk undervisningsarbeid som blir støttet av frivillige bidrag. Den bibeloversettelsen som brukes, er Ny verdenoversettelsen av De hellige skrifter studieutgave, med mindre noe annet angis. Forkortelsen NO star for Det Norske Bibelselskaps oversettelser. The Watchtower (ISSN 0043-1087) is published semimonthly by Watchtower Bible and Tract Society of New York, Inc.; L. Weaver, Jr., President; G. F. Simonis, Secretary-Treasurer; 25 Columbia Heights, Brooklyn, NY 11201-2483. Vakttarnet (ISSN 0805-9268) utgis pa norsk av Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk. Ansvarlig utgiver: Bent Arntzen. Druck und Verlag: Wachtturm Bibel- und Traktat-Gesellschaft der Zeugen Jehovas, e.v., Selters/Taunus. Verantwortliche Redaktion: Ramon Templeton, Selters/ Taunus. 2013 Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania. Med enerett. Printed in Germany.

Hvordan kan du ha nytte av kontraster? Du er sikkert enig i at Jesus er den største Lærer som noen gang har levd. Du har kanskje prøvd a etterligne noen av undervisningsmetodene hans, for eksempel ved a bruke spørsmal og illustrasjoner. Men har du tenkt paathanofte gjorde bruk av kontraster nar han underviste? Mangebrukerkontrastern ar de snakker. Du gjør det kanskje ofte uten aværeklaroverdet. Kanskjeduharsagtnoesliktsom:«Desaatall frukten var moden, men disse er fremdeles veldig harde.» Eller: «Hun var ganske sjenert da hun var liten, men na er hun veldig utadvendt.» I slike tilfeller holder du først fram et faktum eller en tanke, og sa introduserer du en kontrast ved a bruke ord og uttrykk som men, mens, imidlertid, tvert imot eller pa den annen side. Dette er en naturlig talemate, og det kan hjelpe andre til a forstapoenget. Selv om kontraster kanskje ikke er like vanlig pa alle sprak og i alle kulturer, bør vi se verdien av dem. Hvorfor? Fordi vi finner mange kontraster i Guds inspirerte Ord. Som nevnt brukte Jesus ofte motsetninger. Du husker kanskje disse: «En tenner ikke en lampe og setter den under male- kurven, men pa lampestaken.» «Jeg er ikke kom- met for a tilintetgjøre [Loven], men for a oppfylle.» «Dere har hørt at det er blitt sagt: Du skal ikke bega ekteskapsbrudd. Men jeg sier dere at enhver som fortsetter asep a en kvinne...» «Det er blitt sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som er ond, men enhver som slar deg med apen hand paditt høyre kinn, ham skal du ogsa vende det andre til.» Matt 5:15, 17, 27, 28, 38, 39. Vi finner ogsa kontraster andre steder i Bibelen. De kan hjelpe deg til aforst a et poeng, eller de kan framheve hvordan en mate agjørenoep a er bedre enn en annen. Hvis du er forelder, kan du tenke over denne kontrasten: «Dere fedre, irriter ikke deres barn, men fortsett a oppdra dem i Jehovas tukt og formaning.» (Ef 6:4) Hadde Paulus bare skrevet at en far (eller mor) bør oppdra barna i Jehovas tukt og formaning, ville det vært badeklokogriktigveiledning.menpoenget blir enda lettere a oppfatte med kontrasten irriter dem ikke, men oppdra dem i Jehovas tukt og formaning. Senere i det samme kapitlet skrev Paulus: «Vi har en kamp, ikke mot blod og kjød, men mot... de onde andemaktene i de himmelske regioner.» (Ef 6:12) Denne kontrasten hjelper deg sikkert til a se at vi har en veldig alvorlig kamp. Vi kjemper ikke mot noe sa svakt som mennesker, men mot onde andemakter. Artikkelen fortsetter p aside6 15. SEPTEMBER 2013 3

Noen kontraster i Efeserne, kapitlene 4 og 5 «For at vi ikke lenger skal være... førthitogdit...vedmenneskers knep, ved list nar det gjelder a uttenke villfarelse.» 4:14. «Men la oss, idet vi taler sannheten, ved kjærlighet vokse opp i alle ting til ham som er hodet, Kristus.» 4:15. «[Nasjonene] er i mørke mentalt sett...p agrunnavdereshjerters ufølsomhet.» 4:18, 19. «Men dereharikkelærtatkristus er slik, sasantderedaharhørtham og er blitt undervist ved ham.» 4:20, 21. «Dere skal legge av den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere livsførsel.» 4:22. «Men...dereskalbligjortnyei deres sinns drivkraft og ta paden nye personlighet.» 4:23, 24. «Tyven skal ikke lenger stjele.» 4:28. «Men han skal i stedet arbeide hardt og utføre godt arbeid med sine hender.» 4:28. «La ingen ratten tale ga ut av deres munn.» 4:29. «Men en tale som er god til oppbyggelse.» 4:29. «La all ondsinnet bitterhet og harme ogvredeogskrikingogspottende taleblitattbortfradere,sammen med all ondskap.» 4:31. «Men bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, sa dere villig tilgir hverandre.» 4:32. «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet ma ikke engang nevnes blant dere.» 5:3. «Men heller takksigelse.» 5:4. 4 VAKTT ARNET

Prøv a bruke denne oversikten p a familiestudiet! «Dere var en gang mørke.» 5:8. «Men n aerderelysiforbindelse med Herren.» 5:8. «Hold opp med ahadelmeddem i de ufruktbare gjerninger som hører mørket til.» 5:11. «Tvert imot, dere skal til og med irettesette dem.» 5:11. «Pass derfor nøye p a hvordan dere vandrer, at det ikke er som uvise.» 5:15. «Men som vise, idet dere kjøper dere den beleilige tid.» 5:15, 16. «Slutt derfor med abliufornuftige.» 5:17. «Men fortsett aforst a hva Jehovas vilje er.» 5:17. «Drikk dere ikke fulle p avin,noesom fører til utsvevelser.» 5:18. «Men bli stadig fylt med and.» 5:18. «For at [Kristus] kunne framstille menigheten for seg selv i dens prakt, uten at den hadde en plett eller en rynke eller noe slikt.» 5:27. «Men for at den skulle være hellig og uten lyte.» 5:27. «Ingen har noensinne hatet sitt eget kjød.» 5:29. «Men han før og pleier det, slik Kristus ogsagjørmed menigheten.» 5:29. 15. SEPTEMBER 2013 5

DRA NYTTE AV KONTRASTER I den samme bibelske boken, Efeserne, finner vi ogsa mange andre kontraster. Det a tenke over disse kontrastene kan hjelpe oss til af a tak i Paulus poengogforst aendabedrehvavibørgjøre. Du vil sikkert like a studere oversikten padeto forrige sidene, som viser noen kontraster vi finner i Efeserne, kapitlene 4 og 5. For hver kontrast du leser, kan du stoppe opp og tenke pa ditt eget liv. Spør deg selv: Hvilken holdning har jeg, hvis jeg skal være helt ærlig? Hvordan reagerer jeg i denne eller i en lignende situasjon? Hvilken side av kontrasten vil andre mene passer pa meg? Hvis en av kontrastene gjør deg oppmerksom panoedutrenger a jobbe med, saprøv a gjøre det. La den kontrasten være til hjelp for deg. Du kan ogsa bruke denne oversikten pa familiestudiet. Først kan alle i familien lese over kontrastene. Deretter kan en av dere lese høyt den første delenavenkontrast,ogs a kan de andre prøve a huske poenget i den andre delen. Det kan føre til en hyggelig samtale om hvordan dere i større grad kan leve etter det som star i den andre delen av kontrasten. Ja, det a tenke over kontrastene pa denne maten kan hjelpe bade unge og gamle til a ha en kristen oppførsel i familien og ellers. Etterhvertsomdublirmerklaroververdienav kontraster, blir du kanskje flinkere til a oppdage dem som er brukt i Bibelen, og det kan være at du synes det er veldig nyttig a bruke kontraster i forkynnelsen. Du kan for eksempel si til en beboer: «Mange sier at vi mennesker har en udødelig sjel, men se hva som star her i Guds Ord.» Eller under et bibelstudium kan du kanskje spørre: «Mange tror at Gud og Jesus er en og samme person, men hva har vi sett at Bibelen lærer? Og hva tror du?» Ja, Bibelen inneholder mange lærerike kontraster som kan hjelpe oss til avandrep agudsvei. Og vi kan bruke kontraster til ahjelpeandretila bli kjent med Bibelens sannhet. Kanderehuskedenandredelenavkontrasten? 6 VAKTT ARNET

JEHOVAS PAMINNELSER ER PALITELIGE «Jehovas paminnelser er palitelige, de gjør den uerfarne vis.» SAL19:7. HVA SVARER DU? Hva slags p aminnelser gir Jehova i Bibelen? Hvordan kan Jehovas paminnelser hjelpe de kristne iv ar tid? Hvilke grunner har vi til astole pa Jehovas paminnelser? HARdunoengangspurtdegselvn ar du har forberedt deg til Vakttarn-studiet: «Har vi ikke studert dette emnet før?» Hvis du har tilhørt den kristne menighet en stund, har du sikkert lagt merke til at noen emner blir drøftet om og om igjen. Det a studere om Guds rike, gjenløsningen, forkynnelsesarbeidet og slike egenskaper som kjærlighet og tro er alt sammen en fast del av vart andelige kosthold. Nar vi studerer disse emnene med jevne mellomrom, blir vi hjulpet til a holde oss sunne i troen og til a «bli ordets gjørere og ikke bare dets hørere». Jak 1:22. 2 Det hebraiske substantivet som er oversatt med «paminnelse», refererer ofte til lover, befalinger og forordninger som Gud gir sitt folk. I motsetning til de lovene mennesker lager, som ofte maendresel- ler oppdateres, er Jehovas lover og forordninger all- tid palitelige. Selv om noen av dem blir gitt med tanke pa en bestemt tidsperiode eller situasjon, er det aldri noen feil ved dem. Salmisten sa: «Dine paminnelsers rettferdighet varer til uavgrenset tid.» Sal 119:144. 3 Du har kanskje lagt merke til at Jehovas pamin- nelser noen ganger innbefatter advarselsbudskaper. Nasjonen Israel fikk stadig advarsler gjennom Guds profeter. Moses gav for eksempel israelittene denne advarselen kort tid før de skulle ga inn i det lovte land: «Vokt dere sa deres hjerte ikke blir forledet og 1. Hvilke emner drøfter Guds folk regelmessig, og hvorfor er det bra a studere disse emnene med jevne mellomrom? 2. (a) Hva refererer Guds «paminnelser» ofte til? (b) Hvordan er Guds lover annerledes enn menneskers? 3, 4. (a) Hva kan Jehovas paminnelser innbefatte? (b) Hvordan ville det være til gagn for israelittene atap aminnelsene paalvor? 7

derevikeravogtilberandreguderog bøyer dere for dem og Jehovas vrede blusser opp mot dere.» (5. Mos 11:16, 17) Bibelen viser at Gud gav sitt folk en mengde nyttige paminnelser. 4 Ved mange andre anledninger bad Jehova israelittene inntrengende om a frykte ham, lytte til hans røst og hellige hans navn. (5. Mos 4:29 31; 5:28, 29) Han lovte at hvis de tok disse paminnel- sene alvorlig, ville de famangevelsig- nelser. 3. Mos 26:3 6; 5. Mos 28:1 4. HVORDAN ISRAELITTENE REAGERTE PA GUDS PAMINNELSER 5 Opp gjennom Israels turbulente historie holdt Gud sitt løfte. Da for eksempel assyrerkongen Sankerib invaderte Juda og truet med astyrtekonghiskia fra tronen, grep Jehova inn ved a sende en engel. I løpet av bare en natt drepte Guds engel «enhver tapper veldig mann» i den assyriske hæren, slik at Sankerib ble ydmyket og tvunget til a vende hjem igjen. (2. Krøn 32:21; 2. Kong 19:35) Hvorfor kjempet Gud for kong Hiskia? Fordi Hiskia «fortsatte a holde seg til Jehova. Han vek ikke av fra a følge ham, men han fortsatte aholde hans bud». 2. Kong 18:1, 5, 6. 6 Et annet eksempel paensomholdt Jehovas bud, er kong Josjia. Da han var bare atte ar gammel, begynte han a«gjøredetsomvarrettijehovas øyne,...oghanvekikkeav,verken til høyre eller til venstre». (2. Krøn 34: 1, 2) Josjia viste at han stolte pajehova, ved a rense landet for avguder og gjenopprette den sanne tilbedelse. Det førte til velsignelser, ikke bare for ham selv, men for hele nasjonen. Les 2. Krønikebok 34:31 33. 5. Hvorfor kjempet Jehova for kong Hiskia? 6. Hvordan viste kong Josjia at han stolte pa Jehova? Jehovas paminnelser fikk Josjia til ag a til handling for a gjenopprette den sanne tilbedelse (Se avsnitt 6) 7 Dessverre hadde ikke israelittene alltid full tillit til Jehovas paminnelser. I arhundrenes løp vaklet de mellom lydighet og ulydighet. Nar troen deres ble svak,bledeofte,forabrukeaposte- len Paulus ord, «ført hit og dit av en- hver lærdoms vind». (Ef 4:13, 14) Og nar de ikke stolte pajehovasp aminnelser, høstet de som forutsagt bitre frukter. 3. Mos 26:23 25; Jer 5:23 25. 8 Hva kan vi lære av eksemplet med Israel? I likhet med israelittene far ogsa Guds tjenere i var tid veiledning og 7. Hva førte det til nar Israel ignorerte Jehovas paminnelser? 8. Hva kan vi lære av eksemplet med Israel? 8 VAKTT ARNET

tukt. (2. Pet 1:12) Guds inspirerte Ord kan tjene som en paminner for oss hver gang vi leser det. Som mennesker med fri vilje kan vi velge enten afølgejehovas veiledning eller agjøredetsomvir- ker rett i vare egne øyne. (Ordsp 14:12) La oss se pa noen grunner vi har til a stole pajehovasp aminnelser, og hvorfor det er bra for oss a rette oss etter dem. VÆR LYDIG MOT GUD OG FORBLI I LIVE 9 Da israelittene drog ut padetsom skulle vise seg ablien40 ar lang vandring i en fryktinngytende ødemark, gav ikke Jehova dem paforh and detaljerte opplysninger om hvordan han skulle lede, beskytte og dra omsorg for dem. Men han viste dem gang pagang at de kunne stole pahamoghansp a- bud. Ved a bruke en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten minnet Jehova israelittene om at han var med dem og ledet dem gjennom det ugjestmilde terrenget. (5. Mos 1:19; 2. Mos 40:36 38) Han dekket ogsa deres grunnleggende behov. «Deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter ble ikke hovne.» Nei, «de manglet ingenting». Neh 9:19 21. 10 Guds tjenere i dag star pa terskelen til en rettferdig, ny verden. Stoler vi pa at Jehova vil gi oss det vi trenger for a kunne overleve den kommende store trengsel? (Matt 24:21, 22; Sal 119: 40, 41) Jehova har riktignok ikke gitt oss en skystøtte eller ildstøtte som skal lede oss inn i den nye verden. Men han bruker sin organisasjon, som hjelper oss til a holde oss vakne. Den har for eksempellagtstadigstørrevektp aatvibør 9. Hvordan viste Jehova israelittene at han støttet dem i ødemarken? 10. Hvordan leder Jehova sitt folk i dag? bygge opp var andelighet ved alesei Bibelen, ha en familiestudiekveld, være til stede pa møtene og delta regelmessig i tjenesten. Har vi gjort justeringer for a kunne følge denne veiledningen? A gjøre det kan hjelpe oss til a bygge opp den slags tro som gjør at vi kan overleve og komme inn i den nye verden. 11 Denveiledningenviharf att, hjelper oss ikke bare til a holde oss andelig vakne, men den er ogsaenhjelpihver- dagen. Den hjelper oss for eksempel til ahaetlikevektigsynp a materielle ting og til a holde øyet klart, slik at vi far færre bekymringer. Vi har ogsahatt nytte av veiledning angaende klær og utseende, underholdning og høyere utdannelse. Og tenk pa alle paminnelsene om sikkerhet vi har fatt nar det gjelder hjemmet vart, bilen var, Rikets sal og det a forberede oss pa en eventuell krisesituasjon. Slik veiledning viser at Gud ønsker at det skal gaossgodt. PAMINNELSER HJALP DE FØRSTE KRISTNE TIL A FORBLI TROFASTE 12 Ogsaidetførste arhundre fikk Guds folk jevnlig paminnelser. Jesus snakket gjentatte ganger med sine disipler om hvor viktig det er aframelske ydmykhet. Men han gjorde mer enn bare a fortelle disiplene hva det vil si a være ydmyk han viste dem hvordan de skulle være det. Den siste dagen Jesus levde pa jorden som menneske, feiret han pasken sammen med apostlene. Mens apostlene spiste, reiste Jesus seg fra maltidet, og sa vasket han føttene 11. Hvordan viser Gud at han bryr seg om oss? 12. (a) Hva var noe Jesus gjentatte ganger snakket med disiplene om? (b) Hvilken ydmyk handling gjorde et varig inntrykk pa Peter, og hvordan bør denne handlingen pavirke oss? 15. SEPTEMBER 2013 9

Jehovas paminnelser far oss til a sørge for at Rikets sal er lett tilgjengelig og et trygt sted avære (Se avsnitt 11) deres noe som vanligvis ble gjort av en tjener. (Joh 13:1 17) Denne ydmyke handlingen gjorde et varig inntrykk pa dem. Rundt 30 ar senere gav apostelen Peter, som hadde vært til stede ved dette maltidet, veiledning til sine trosfeller om ydmykhet. (1. Pet 5:5) Jesu eksempel bør fa oss alle til aværeydmyken ar vi har med andre agjøre. Fil2:5 8. 13 NoeannetJesusoftesnakketmed disiplene om, var hvor viktig det er a ha sterk tro. Etter at disiplene forgjeves hadde forsøkt adriveutendemonfra en demonbesatt gutt, spurte de Jesus: «Hvorfor kunne ikke vi drive den ut?» Jesus svarte: «Fordi dere har salitetro. For jeg sier dere i sannhet: Hvis dere 13. Hva minnet Jesus disiplene om at det er viktig autvikle? har tro pa størrelse med et sennepsfrø, skal... ingenting... være umulig for dere.» (Matt 17:14 20) Gjennom hele sin tjeneste lærte Jesus disiplene at det er nødvendig ahatro.(les Matteus 21: 18 22.) Benytter vi oss av de mulighetene vi far til astyrkev ar tro gjennom den oppbyggende veiledningen som blir gitt pa stevnene og møtene vare? Dette er mer enn bare hyggelige sammenkomster; det er anledninger vi har til a vise at vi stoler pajehova. 14 Dekristnegreskeskrifterinneholder mange paminnelser om at vi ma vise hverandre kjærlighet. Jesus sa at detneststørstebudeteratmanskal elske sin neste som seg selv. (Matt 22: 39) Jesu halvbror Jakob kalte budet om a elskesinneste«denkongeligelov».(jak 2:8) Apostelen Johannes skrev: «Dere elskede, jeg skriver ikke et nytt bud til dere, men et gammelt bud som dere har hattfrabegynnelsen...p adenannen side er det et nytt bud jeg skriver til dere.» (1. Joh 2:7, 8) Hva mente Johannes med «et gammelt bud»? Han siktet til budet om a vise kjærlighet. Det var «gammelt» i den forstand at Jesus hadde gitt det flere tiar tidligere, «fra begynnelsen». Men det var ogsa «nytt», i den forstand at det krevde selvoppofrende kjærlighet, noe disiplene kunne trenge nar de møtte nye situasjoner. Er vi ikke glad for at vi som er Kristi disipler, far advarsler som hjelper oss til a passe pa at vi ikke utvikler verdens selviske and, som kan svekke var nestekjærlighet? 15 Jesus viste folk personlig interesse. Vi ser hans kjærlige omtanke nar vi le- 14. Hvorfor er det viktig a framelske kristuslignende kjærlighet i dag? 15. Hva var Jesu viktigste oppgave da han var pajorden? 10 VAKTT ARNET

ser om at han helbredet syke og uføre og oppreiste døde. Men Jesu viktigste oppgave var ikke a helbrede folk fysisk sett. Hans forkynnelse og undervisning hadde en langt mer varig innvirkning pa folks liv. Hvordan da? Vi vet at de som Jesus helbredet og oppreiste i det første arhundre, til slutt ble gamle og døde. Men de som reagerte positivt padet budskapet han forkynte, kunne se fram til a leve evig. Joh 11:25, 26. 16 Det forkynnelsesarbeidet som Jesus startet i det første arhundre, blir utført i enda større omfang i dag. Jesus gav disiplene sine dette oppdraget: «Ga derfor og gjør disipler av mennesker av alle nasjonene.» (Matt 28:19) De tok dette oppdraget alvorlig, og det gjør vi ogsa! Over 7 millioner aktive vitner for Jehova forkynner ivrig om Guds rike i mer enn 230 land, og vitnene studerer Bibelen regelmessig med millioner av mennesker. Dette forkynnelsesarbeidet er et bevis for at vi lever i de siste dager. STOL PAJEHOVAIDAG 17 Det er tydelig at p de første kristne til aminnelser hjalp aforblifasteitroen. Tenk deg hvor oppmuntret Timoteus ma ha blitt da Paulus, som var i fangenskap i Roma, sa dette til ham: «Fortsett a holdefastveddetmønsteravsunneord som du har hørt av meg.» (2. Tim 1:13) EtteratPeterhaddeoppmuntretsine trosfeller til a utvikle slike egenskaper som utholdenhet, broderlig hengivenhet og selvkontroll, sa han: «Jeg [skal] alltid være innstilt pa a minne dere om disse ting, enda dere kjenner dem og er grunnfestet i den sannhet som er nærværende hos dere.» 2. Pet 1:5 8, 12. 16. Hvor omfattende er forkynnelsen av Riket og arbeidet med agjøredisipleridag? 17. Hvilken veiledning gav Paulus og Peter? 18 Ja, de brevene Paulus og Peter skrev, overbrakte «ord som tidligere [var] blitt talt av de hellige profeter». (2. Pet 3:2) Tok vare brødre i det første arhundre det ille opp at de fikk slik veiledning? Nei, for det var et uttrykk for Guds kjærlighet, som hjalp dem til a fortsette «avokseiv ar Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap». 2. Pet 3:18. 19 I dag har vi mange grunner til a stole pajehovasp aminnelser, som vi finner i hans ufeilbarlige Ord, Bibelen. (Les Josva 23:14.) I Bibelen leser vi om hvordan Gud har behandlet ufullkomne mennesker i tusener av ar. Denne historiske beretningen er skrevet ned til gagn for oss. (Rom 15:4; 1. Kor 10:11) Vi har ogsa sett hvordan bibelske profetier har gatt i oppfyllelse. Oppfylte profetier kan ses pasomp aminnelser. Millioner av mennesker har for eksempel strømmet til den rene tilbedelse av Jehova «i dagenes siste del», akkurat som forutsagt. (Jes 2:2, 3) At verdensforholdene blir verre, er ogsa en oppfyllelse av bibelske profetier. Og som nevnt er den omfattende forkynnelseskampanjen som pa- gar verden over, en direkte oppfyllelse av Jesu ord. Matt 24:14. 20 Var Skaper har opp gjennom tidene vist at vi kan stole paham.drarvi nytte av hans paminnelser? Det er viktig at vi har tillit til dem. Det hadde en søster som heter Rosellen, som sier: «Da jeg begynte a stole helt og fullt paje- hova, sa jeg etter hvert enda tydeligere hvordan hans kjærlige hand støttet og styrket meg.» Matte vi ogsadranytteav Jehovas paminnelser. 18. Hvordan sadekristneidetførste arhundre pap aminnelser? 19, 20. Hvilke gode grunner har vi til astole pajehovasp aminnelser, og hva har vi igjen for agjøredet? 15. SEPTEMBER 2013 11

GJØR JEHOVAS PAMINNELSER TIL DITT HJERTES JUBEL «Jeg har gjort dine paminnelser til min eiendom til uavgrenset tid.» SAL 119:111. HVA SVARER DU? Hvorfor kan vi juble over Jehovas paminnelser? Hvordan kan vi styrke v ar tillit til Jehova? Hvorforerdetviktig aholdeseg travelt opptatt med teokratiske aktiviteter? VI MENNESKER kan reagere svært forskjellig pa veiledning. En paminnelse fra en som har myndighet, blir kanskje tatt godt imot, mens rad fra en jevnaldrende eller en som har mindre myndighet enn en selv, kanskje blir blankt avfeid. Hva folk føler nar de far en irettesettelse eller en formaning, kan ogsa variere veldig. Man kan bli lei seg eller skamfull, eller man kan ta det som en utfordring og la det motivere en til a gjøre tingene bedre. Hvorfor reagerer folk saulikt?noengangererstolthetinne i bildet. Ja, en stolt holdning kan sløve ens dømmekraft, slik at en avviser rad og gar glipp av verdifull veiledning. Ordsp 16:18. 2 Sanne kristne setter pris pa nyttige rad, spesielt nar de er basert pagudsord.jehovasp aminnelser gir verdifull innsikt de hjelper oss for eksempel til a unnga slike feller som materialisme, seksuellumoralognarkotika-ogalkoholmisbruk.(ordsp 20:1; 2. Kor 7:1; 1. Tess 4:3 5; 1. Tim 6:6 11) Nar vi retter oss etter Guds paminnelser, kan vi dessuten erfare «glede pa grunn av hjertets gode tilstand». Jes 65:14. 3 For a bevare det dyrebare forholdet vi har til var himmelske Far, mavifortsette afølgehansviseveiledning i livet vart. Sa bra det er hvis vi har samme holdning som den salmisten som skrev: «Jeg har gjort dine paminnelser til min eiendom til uavgrenset tid, for de er mitt hjertes jubel»! (Sal 119:111) Er vi like glad i Jehovas bud som salmisten var, eller 1. (a) Pahvilkem ater reagerer folk pap aminnelser, og hvorfor? (b) Hvordan kan stolthet pavirke ens syn paveiledning? 2. Hvorforsettersannekristneprisp ar ad fra Guds Ord? 3. Hvilken holdning som salmisten hadde, er det bra for oss a etterligne? 12 VAKTT ARNET

synes vi av og til at de er en byrde? Selv om vi kanskje noen ganger synes det er vanskelig a akseptere et rad vi far, trenger vi ikke a fortvile. Vi kan bygge opp en urokkelig tillit til Guds enestaende visdom! La oss se patrem ater vi kan gjøre det pa. STYRK DIN TILLIT GJENNOM BØNN 4 Kong David erfarte at det gikk mye opp og ned i livet, men en ting var uforanderlig hans ubetingede tillit til Skaperen. Han sa: «Til deg, Jehova, løfter jeg min sjel. Min Gud, til deg har jeg satt min lit.» (Sal 25:1, 2) Hva var det som hjalp David til a bygge opp en slik tillit til sin himmelske Far? 5 Mange ber til Gud bare nar de har det vanskelig. Men hvordan ville du ha likt det hvis du hadde en venn eller en slektning som du bare hørte fra nar han trengte penger eller hjelp? Kanskje du etter hvert ville begynne alurep ahvilket motiv han hadde for atakontakt med deg. Men Davids vennskap med Jehova var ikke slik. Gjennom hele livet b ade i gode og darlige tider viste han at han hadde tillit og kjærlighet til Jehova. Sal 40:8. 6 David lovpriste og takket Jehova. Han sa for eksempel i en bønn: «Jehova, var Herre, hvor majestetisk ditt navn er pa hele jorden, du hvis verdighet kunngjøres over himlene!» (Sal 8:1) Ja, David hadde virkelig et nært forhold til sin himmelske Far. Davids verdsettelse av Jehovas storhet og prakt motiverte ham til a prise Jehova «hele dagen». Sal 35:28. 7 IlikhetmedDavidm a vi kommuni- 4. Hva i Davids liv var uforanderlig? 5, 6. Hva forteller Guds Ord oss om Davids forhold til Jehova? 7. Hvordan kan bønn være til hjelp for oss? sere regelmessig med Jehova i bønn for a bygge opp tilliten til ham. Bibelen sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» (Jak 4:8) Det a nærme seg Gud i bønn er dessuten en viktig mate a fa hellig and pa. Les 1. Johannes 3:22. 8 Nar du ber, har du da en tendens til a bruke samme ord og vendinger gang pa gang? Hvis det er tilfellet, sabruk litt tid pa a tenke igjennom hva du vil si, før du ber. Hvordan ville en venn eller en slektning av oss like det hvis vi brukte de samme formuleringene hver gang vi snakket med ham? Kanskje han ville begynne a vende det døve øret til. Jehova ville selvfølgelig aldri avvise en oppriktig bønn fra en av sine lojale tjenere. Men det er bra om vi ikke kjører oss fast i et spor nar vi kommuniserer med ham. 9 Bønnene vare kan ikke være overfladiske hvis vi ønsker anærmeoss Gud.Jomerviutøserv art hjerte for Jehova, desto nærmere kommer vi ham, og desto større tillit far vi til ham. Men hva bør vi ta med i bønnene vare? Guds Ord sier: «La i alle ting deres anmodninger bli gjort kjent for Gud ved bønn og pakallelse sammen med takksigelse.» (Fil 4:6) Ja, alt som har agjøre med vart forhold til Gud eller vart liv som en av hans tjenere, er noe vi med rette kan ta med i vare bønner. 10 Vi kan lære mye av de bønnene som ble bedt av trofaste menn og kvinner i gammel tid, og som er nedskrevet i Bibelen. (1. Sam 1:10, 11; Apg 4:24 31) Salmenes bok inneholder en samling av inderlige bønner og sanger til Jehova. I disse bønnene og sangene blir det gitt 8. Hvorfor bør vi unnga a si det samme hver gang vi ber? 9, 10. (a) Hva kan vi ta med i bønnene vare? (b) Hva kan hjelpe oss til a be inderlige bønner? 15. SEPTEMBER 2013 13

uttrykk for alle slags følelser, fra dyp fortvilelse til jublende glede. Det astudere slike bønner som ble bedt av lojale tjenere for Jehova, kan hjelpe oss til selv abemeningsfyltebønner. MEDITER OVER GUDS PAMINNELSER 11 David sa: «Jehovas paminnelser er palitelige, de gjør den uerfarne vis.» (Sal 19:7) Ja, selv om vi er uerfarne, kan vi bli vise ved a holde Guds bud. Men noen av formaningene i Bibelen mavi meditere over for at vi skal ha fullt gagn av dem. Det kan for eksempel dreie seg om det at vi mabevarev ar ulastelighet nar vi møter press pa skolen eller pa jobben, følge Guds norm angaende blod og kristen nøytralitet og følge bibelske prinsipper nar det gjelder klær og utseende. Det a meditere over slike ting vil hjelpe oss til af agudssynp a dem og til a forutse problemer. Sakan vi paforh and bestemme oss for hva vi skal gjøre hvis det skulle oppstaenvan- skelig situasjon. Slike forberedelser kan spare oss for mye hjertesorg. Ordsp 15:28. 12 Viser vi ved vart liv at vi holder oss andelig vakne mens vi venter pa oppfyllelsen av det Gud har lovt? Er vi for eksempel helt overbevist om at Babylon den store snart skal bli ødelagt? Er de velsignelsene som ligger foran oss, blant annet evig liv pa en paradisisk jord, like virkelige for oss nasomdavi lærteomdemforførstegang?harvi bevart iveren i tjenesten, eller har vi latt personlige saker komme paførsteplass i livet? Er oppstandelseshapet, Jehovas overherredømme og helligelsen av hans navn fortsatt noe som er viktig for oss? 11. Hvorforerdetnødvendig a meditere over Guds formaninger? 12. Hvilke spørsm al bør vi tenke over? Det a meditere over slike spørsmal kan hjelpe oss til agjøreguds«p aminnelser til [var] eiendom til uavgrenset tid». Sal 119:111. 13 Noe av det vi leser i Bibelen, forstar vi kanskje ikke helt fordi tiden enna ikke er inne til at Jehova apenbarer dem. Jesus sa gjentatte ganger til apostlene at han matte lide og bli drept. (Les Matteus 12:40; 16:21.) Men apostlene forstod ikke hva han mente. De skjønte det ikke før etter hans død og oppstandelse etter at han i et materialisert menneskelig legeme hadde vist seg for flere av disiplene og «fullt ut [ apnet] deres sinn, sa de kunne forsta Skriftene». (Luk 24:44 46; Apg 1:3) Og det var først etter at den hellige and ble utøst over Kristi disipler papin- sedagen i ar 33, at de forstod at Guds rike skulle opprettes i himmelen. Apg 1:6 8. 14 Pa lignende mate hadde sanne kristne pa begynnelsen av 1900-tallet en rekke urette forventninger om «de siste dager». (2. Tim 3:1) I 1914 var det for eksempel noen som trodde at det var like før de skulle bli tatt opp til himmelen. Da forventningene ikke ble innfridd,fortsattedesittoppriktigestudium av Bibelen og forstod at et stort forkynnelsesarbeid la foran dem. (Mark 13:10) J.F. Rutherford, som tok ledelsen i forkynnelsesarbeidet padenti- den, sa derfor i en tale han holdt pa det internasjonale stevnet i Cedar Point i Ohio i USA i 1922: «Se, Kongen regjerer! Dere er hans budbringere. Derfor 13. Hvorfor var noen ting vanskelige aforst a for de kristne i det første arhundre? Nevn et eksempel. 14. Hvordan var mange av vare brødre pabe- gynnelsen av 1900-tallet gode eksempler, selv om de hadde urette forventninger om de siste dager? 14 VAKTT ARNET

Kommer du til a vise like stor tillit som Jehovas folk pajosvastidviste? (Seavsnittene17,18) forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike!» Fra da av har forkynnelsen av det «gode budskap om riket» vært et kjennetegn pa Jehovas tjenere i nyere tid. Matt 4:23; 24:14. 15 Nar vi mediterer over den fantastiske maten Jehova har handlet med sitt folk pab ade før og na, far vi større tillit til at han er i stand til a gjennomføre sin vilje og hensikt i framtiden. Og det a meditere over Guds løfter for framtiden vil gjøre dem mer levende for oss. Dette vil uten tvil styrke var tillit til dem. STYRK DIN TILLIT VED A GJØRE TROSGJERNINGER 16 Var Gud, Jehova, er en dynamisk Gud, en aktiv Gud. «Hvem er kraft- 15. Hvorfor er det bra a meditere over den ma- ten Gud har handlet med sitt folk pa? 16. Hva fører det til nar vi holder oss aktive i tjenesten? full som du, Jah?» spurte salmisten. Oghanlatil:«Dinh and er sterk, din høyre hand er opphøyd.» (Sal 89:8, 13) Fordi Jehova er en handlingens Gud, setter han pris pa og velsigner de anstrengelsene vi gjør oss i tjenesten for ham. Han ser at hans tjenere bade menn og kvinner, unge og gamle er slikesomikkelenersegtilbakeog spiser «latskaps brød». (Ordsp 31:27) Nar vi er travelt opptatt med teokratiske aktiviteter, etterligner vi var Skaper. A tjene Jehova helhjertet er noe vi far mye igjen for selv, og det gir Jehova stor glede avelsignev ar tjeneste. Les Salme 62:12. 17 Hvordan kan trosgjerninger hjelpe oss til astyrkev ar tillit til Jehova? Tenk 17, 18. Hvordan kan vi si at trosgjerninger hjelper oss til a bygge opp var tillit til Jehovas veiledning? Nevn et eksempel. 15. SEPTEMBER 2013 15

overhvasomskjeddedaisraelittene skulle til ag ainnidetlovteland.jehova hadde sagt til de prestene som bar paktens ark, at de skulle garettuti Jordan. Men da folket nærmet seg elven, sadeatv arregnet hadde fatt elven til ag aoversinebredder.hvaskulle israelittene gjøre? Slaleirp aelvebredden og vente i ukevis eller enda lenger pa at flomvannet skulle trekke seg tilbake? Nei, de hadde full tillit til Jehova og fulgte hans instrukser. Hva førte det til? Beretningen sier: «I det øyeblikk da desombararken,...satteføttenei vannkanten...begyntedevannmassene som kom ovenfra, ast a stille.... Og prestene som bar Jehovas paktsark, ble staende pa tørr grunn midt i Jordan uten a røre seg, mens hele Israel gikk over pa tørr grunn.» (Jos 3:12 17) Tenk sa glade israelittene mahablittdade sa de voldsomme vannmassene stoppe opp! Ja, israelittenes tro pajehovable styrket fordi de tillitsfullt gjorde som han hadde sagt. 18 Sant nok gjør ikke Jehova slike mirakler for sitt folk i dag, men han velsigner dem nar de viser tro i handling. Guds virksomme kraft gir dem styrke til autføredetoppdragetdeharf att a forkynne budskapet om Riket over hele jorden. Og Jehovas fremste vitne, Jesus Kristus, forsikret disiplene sine om at han ville støtte dem i dette viktige arbeidet, da han etter sin oppstandelse sa: «Gaderforoggjørdisipleravmennes- ker av alle nasjonene... Og se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen pa tingenes ordning.» (Matt 28:19, 20) Mange Jehovas vitner som er sjenerte eller redde for a snakke med fremmede i felttjenesten, kan personlig bekrefte at Guds hellige and har gitt dem mot til a forkynne. Les Salme 119:46; 2. Korinter 4:7. 19 Noen brødre og søstre har alvorlige fysiske begrensninger pagrunnavsyk- dom eller høy alder. Men de kan være sikker pa at «den inderlige barmhjertighets Far og all trøsts Gud» forstar omstendighetene til hver og en av sine tjenere. (2. Kor 1:3) Han verdsetter alt vi gjør for a fremme Rikets interesser. Samtidig som vi gjør alt det omstendighetene vare tillater, mavihuskeatdet først og fremst er var tro pakristigjen- løsningsoffer som bevarer var sjel i live. Hebr 10:39. 20 Var tilbedelse innebærer at vi bruker samyeavv ar tid, vare krefter og vare materielle midler som mulig, i tjenesten for Gud. Ja, vi ønsker av hele vart hjerte a gjøre en evangelists gjerning. (2. Tim 4:5) Vi er glad for agjøre det, for padenm aten hjelper vi andre til a «komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1. Tim 2:4) Det er ikke tvil om at det a ære og prise Jehova, gjør oss andelig rike. (Ordsp 10:22) Og det hjelper oss til af a ubrytelig tillit til var Skaper. Rom 8:35 39. 21 Som vi har sett, far vi ikke automatisk tillit til Jehovas vise veiledning og bud; vi magjørenoefor af adentilliten. Sa styrk din tillit til Jehova gjennom bønn. Mediter over hvordan Jehova gjennomførte sin vilje i fortiden, og hvordan han vil gjøre det i framtiden. Og fortsett a bygge opp din tillit til Jehova ved a gjøre trosgjerninger. Husk at Jehovas paminnelser vil vare til uavgrenset tid. Og hvis du retter deg etter dem, kan du faleveevig! 19. Hva kan vi være sikker pa, uansett hvilke begrensninger vi har? 20, 21. Hvordan kan vi vise at vi stoler paje- hova? 16 VAKTT ARNET

ER DUBLITT FORVANDLET? «Bli forvandlet ved a fornye deres sinn.» ROM12:2. KAN DU FORKLARE DETTE? Hvorfor trenger vi abli forvandlet? Hvilken forvandling mahver enkelt kristen gjennomga? Hvordan kan vi bli forvandlet? VAR oppdragelse og vart miljø har mye a si for hvordan vi er, og hvilke valg vi treffer. Det har for eksempel betydning for hvordan vi kler oss, hva slags mat vi liker, og maten vi oppfører oss pa. Folk rundt oss og vare omstendigheter i livet er altsamedp a a forme oss. 2 Men det er ting i livet som er mye viktigere enn hvordan vi kler oss, og hva vi spiser. Vi er for eksempel oppdratt med et visst syn pahvasomrettog galt, akseptabelt og uakseptabelt. Forskjellige mennesker har forskjellige meninger i slike spørsmal. Var samvittighet kan ogsahanoe asifordevalgene vi treffer. Som Bibelen sier, er det ofte slik at «folk av nasjonene, som er uten lov, av naturen gjør de tinglovensier».(rom2:14)menbetyrdetteats a lenge det ikke finnes noen klart uttrykt lov fra Gud, kan vi bare gjøre det som vi har lært av foreldrene vare, eller det som er vanlig der vi bor? 3 Det er minst to viktige grunner til at de kristne ikke uten videre gjør dette. For det første sier Bibelen: «Det finnes en vei som er rettskaffen i en manns øyne, men siden er enden pa den dødens veier.» (Ordsp 16:25) Ettersom vi mennesker er ufullkomne, er vi ikke fullt ut i stand til aavgjøre hva som egentlig er bra for oss, og kan derfor ikke styre vare skritt pabestem ate. (Ordsp 28:26; Jer 10: 23) For det andre sier Bibelen at Satan er «denne tingenes ordnings gud». Han har kontroll over og manipulerer verdens trender og normer. (2. Kor 4:4; 1. Joh 5:19) Sa hvis vi vil at Jehova skal velsigne og godkjenne oss, ma vi følge formaningen i Romerne 12:2. Les. 1, 2. Hvordan kan v ar oppdragelse og v art miljø p avirke oss? 3. Nevn to grunner til at de kristne ikke uten videre følger alminnelig aksepterte trender og normer. 17

4 I denne artikkelen skal vi se nærmere pa tre viktige punkter i Romerne 12:2. Vi skal drøfte spørsmalene: (1) Hvorfor trenger vi abli«forvandlet»? (2) Hva innebærer forvandlingen? (3) Hvordan kan vi bli forvandlet? HVORFOR BLI FORVANDLET? 5 Paulus ord i Romerne var ikke rettet til ikke-troende eller til romere i sin alminnelighet, men til salvede kristne. (Rom 1:7) Han formante dem til abli forvandlet og til ikke lenger alaseg forme etter denne tingenes ordning. For de kristne i Roma padentiden, omkring ar 56, omfattet «tingenes ordning» den oppførsel og de normer, skikker og holdninger som kjennetegnet den romerske verden. Det at Paulus brukte formuleringen «ikke lenger», tyder pa at noen av brødrene og søstrene fortsatt var pavirket av den romerske verden. Pahvilkem ater var de det? 6 Turister som kommer til Roma i dag, besøker vanligvis det som er igjen av byens byggverk fra oldtiden, for eksempel templer, gravkamre, monumenter, arenaer og teatre. Slike fortidsminner gir innsikt i hvordan det sosiale og religiøse liv var i Roma i gammel tid. Og i historiebøker kan vi lese om gladiatorkamper og hesteveddeløp og om teaterog musikkforestillinger som i noen tilfeller var umoralske. Roma var ogsaet velstaende handelssentrum, sadetvar gode muligheter til a tjene penger der. Rom 6:21; 1. Pet 4:3, 4. 4. Hva skal vi drøfte i denne artikkelen? 5. Hvem var Paulus ord i Romerne 12:2 rettet til? 6, 7. Hvorfor var de sosiale og religiøse forholdene i Roma en utfordring for de kristne pa Paulus tid? Mange trenger a komme ut av Satans verden og bli forvandlet (Se avsnitt 9) 7 Romerne hadde mange templer og mange guder, men de var ikke kjent for a utvikle et nært og personlig forhold til de gudene de tilbad. For dem betydde religion først og fremst ritualer ritualer i forbindelse med fødsler, vielser og begravelser. Disse ritualene var en del av deres sosiale liv. Du kan sikkert forestille deg hvordan alt dette var en utfordring for de kristne i Roma. Mange av dem hadde ogsa selv vært avgudsdyrkere, sadetrengteheltklart abliforvandlet for a kunne bli kristne, og for- vandlingen matte fortsette ogsaetterat de var blitt døpt. 8 Den romerske verden var altsaen fare for innviede kristne, og det er var tids verden ogsa. Hvorfor det? Fordi verdens and er overalt. (Les Efeserne 2:2, 3; 1. Johannes 2:16.) Siden vi dag ut og dag inn blir utsatt for pavirkning fra verden og dens begjær, tenkemate, verdier og moralske holdninger, er vi i konstant fare for a bli en del av verden. Sa vi har all grunn til afølgeden 8. Hvordan utgjør verden en fare for de kristne idag? 18 VAKTT ARNET

La all harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere. Ef4:31 inspirerte oppfordringen: «La dere ikke lenger forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet.» Hva innebærer det? HVA MAFORVANDLES? 9 Nar en person studerer Bibelens sannhet og anvender det han lærer, begynner han agjøre andelige framskritt og a foreta forandringer i livet. Han slutter a gjøre ting som har tilknytning til falsk religion, legger av darlige vaner og gar inn for a etterligne Kristi personlighet. (Ef 4:22 24) Vi er glad for at det hvert ar er nærmere 300 000 som gjør slike framskritt og blir kvalifisert til a bli døpt som symbol pa sin innvielse til Jehova Gud. Dette er ogsa noe som virkelig gleder Jehovas hjerte. (Ordsp 27: 11) Men vi gjør vel i a stille oss spørsmalet: Er dette de eneste forandringene som magjøres? 10 Det abliforvandletinnebæreri 9. Hvilke forandringer har mange foretatt for a kunne bli døpt? 10. Hvordan er det a bli forvandlet noe mer enn det abliforbedret? virkeligheten mer enn agjøreframskritt eller aforbedreseg.p aenvare star det kanskje «Naendabedre»,selv om det i bunn og grunn fortsatt er den samme varen. Det kan være at den bare har en ny ingrediens og en ny og finere emballasje. Nar det gjelder uttrykket «bli forvandlet», sier en bibelordbok: «I Rom[erne] 12:2 blir det a bli formet i det ytre etter tingene i denne tidsalderen [eller tingenes ordning] satt opp som en kontrast til det a bli forvandlet i det indre ved fornyelsen av tankene med Den Hellige Ands kraft.» (Vine s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) Det at en kristen maforvandles, betyrderforikkebareathanm a legge av skadelige vaner og uanstendig snakk og slutte a ha en umoralsk oppførsel. Noen mennesker prøver a unngaslike ting, selv om de ikke har kunnskap fra Bibelen. Sa hva innebærer den forvandlingen som de kristne ma gjennomga? 11 Paulus skrev: «Bli forvandlet ved a fornye deres sinn.» Vart «sinn» har med var tenkeevne a gjøre. Men slik ordet er brukt i Bibelen, innbefatter det ogsav ar mentale tilbøyelighet, innstilling og fornuft. Tidligere i brevet til romerne beskrev Paulus mennesker som hadde en sinnstilstand som mishaget Gud. Disse var fylt av «urettferdighet, ugudelighet, begjærlighet,ondskap...misunnelse, mord, strid, svik» og andre gale ting. (Rom 1:28 31) Vi skjønner hvorfor Paulus inntrengende oppfordret dem som hadde vokst opp i et slikt miljø og blitt tjenere for Gud, til a bliforvandletved a fornye sitt sinn. 12 Vi lever i en verden der vi dess- 11. HvasaPaulusm atte til for abliforvandlet? 12. Hvilken holdning har mange i dag, og hvordankandetteværeenfarefordekristne? 15. SEPTEMBER 2013 19

verre er omgitt av mennesker som passer til Paulus beskrivelse. De synes kanskje at det er gammeldags eller intolerant a holde fast ved normer og prinsipper.mangelærereogforeldreer svært ettergivende og fremmer en «liberal» mate atenkep a. For dem er alt relativt ogsanormeneforrettoggalt. Til og med mange som sier at de er religiøse, mener at de har frihet til agjøre det de selv synes er rett. De føler seg ikke forpliktet til aværelydigemotgud eller holde hans bud. (Sal 14:1) Denne holdningen kan virkelig være farlig for sanne kristne. De som ikke er pavakt, kan komme til af a et lignende syn nar det gjelder den teokratiske ordning. Det kan være at de ikke vil støtte maten visse ting blir gjort pa i menigheten, og kanskje de begynner aklagep aaltsom ikke faller i deres smak. Eller kanskje de setter spørsmalstegn ved bibelsk veiledning om underholdning, bruk av Internett og det a ta høyere utdanning. 13 Foratviikkelengerskalformesav verden, maviderforærliggranskev are mal, verdier og innerste holdninger og følelser. Andre kan ikke se hvordan vi er i vart indre, og de sier kanskje at de synes vi gjør det bra. Men det er bare vi selv som vet om vi virkelig har latt det vi har lært ut fra Bibelen, forvandle oss, og om vi fortsatt lar det forvandle oss. Les Jakob 1:23 25. HVORDAN VI BLIR FORVANDLET 14 Fordi forvandlingen har med vart indre a gjøre, har vi behov for noe som kan trenge igjennom overflaten og na dypt inn i oss. Hva kan hjelpe oss i 13. Hvorfor bør vi paenærligm ate granske oss selv? 14. Hva kan hjelpe oss til a finne ut hvilke forandringer vi magjøre? den forbindelse? Nar vi gjennom Bibelen lærer hva Jehova krever av oss, vil var reaksjon pa det vi leser, avsløre hva som bor i hjertet vart, og vise hvilke forandringer vi magjørefor ahandle i samsvar med Guds «fullkomne vilje». Rom 12:2; Hebr 4:12. 15 Les Jesaja 64:8. Det ordbildet profeten Jesaja brukte, gir oss noe viktig a tenke over. Hvordan er det Jehova, Pottemakeren, former oss, som er leiren? Han former oss ikke fysisk, ved agioss et bedre utseende eller en flott kropp. Han gir oss i stedet den andelige opplæringen vi trenger for abliformetiv art indre. Hvis vi lar Jehova forme oss, blir vi derfor forvandlet andelig sett, og det er nettopp det som matilforatvi skal kunne motstaverdensp avirkning. Hvordan foregar denne formingen? 16 For a lage keramikk av høy kvalitet ma en bruke fin leire. Det er imidlertid to ting som ma gjøres med leiren før den kan bli formet. Først ma den vaskes ren for alle fremmede partikler. Sam a den blandes med riktig mengde vann og bli knadd for at den skal holde fasongenetteratdenerformet. 17 Legg merke til at vann blir brukt bade til a rense leiren og til agileiren den konsistensen og smidigheten den mahafor a kunne bli formet til et hvilketsomhelstkar,ogs a et som er av spesielt fin kvalitet. Ser vi hvordan Guds Ordgjørnoelignendemedoss?Det kan hjelpe oss til aslutte atenkeslikvi gjorde før vi ble kjent med Gud, og til 15. Hvilken forvandling kan finne sted nar Jehova former oss? 16, 17. (a) Beskriv hva en pottemaker gjør med den leiren han skal bruke til a lage keramikk av høy kvalitet. (b) Hvordan hjelper Guds Ord oss til a bli forvandlet til noe verdifullt for Jehova? 20 VAKTT ARNET

a bli forvandlet til noe verdifullt i hans øyne. (Ef 5:26) Tenk pahvormange ganger vi er blitt oppfordret til alese Bibelen hver dag og ga regelmessig pa møtene, der Guds Ord blir drøftet. Hvorfor blir vi oppmuntret til agjøre dette?fordividalarjehovaformeoss. Sal 1:2; Apg 17:11; Hebr 10:24, 25. 18 For at Bibelen skal forvandle oss, ma vi gjøre mer enn regelmessig alese i den. Det er mange som leser Bibelen av og til, og som dermed er blitt ganske godt kjent med det den sier. Kanskje du har møtt noen slike nar du har vært ute i felttjenesten. Noen kan til og med sitere mange skriftsteder utenat. 1 Men det kan være at dette har liten innvirkning pa hvordan de tenker og lever. Hva skyldes det? For at Guds Ord skal pavirke og forvandle en person, mahan la det som star der, synke ned i hjertet. (Gal 6:6; jevnfør fotn.) Vi trenger derfor abruketidp a a tenke over det vi lærer. Det vil være bra a spørre seg selv: Er jeg overbevist om at dette er mer enn bare en religiøs lære? Har jeg ikke i mitt eget liv sett beviser for at dette er sant? Ser jeg hvordan jeg kan anvende det jeg lærer, pa meg selv, i stedet for bare asep a det som noe jeg kan lære andre? Føler jeg at Jehova taler til meg personlig? Det a tenke og meditere over slike spørsmal kan hjelpe oss til af a dypere følelser for Jehova i vart hjerte. Og nar hjertet blir berørt pa denne maten, vil det føre til positive forandringer. Ordsp 4:23; Luk 6:45. 1 Se eksemplet i Vaktt arnet for 1. februar 1994, side 10, avsnitt 7. 18. (a) Hvorfor ma vi meditere for at Guds Ord skal kunne pavirke og forvandle oss? (b) Hvilke spørsmal kan hjelpe oss i denne forbindelse? Nar man er blitt forvandlet, vil man takle problemer paenbedrem ate (Se avsnitt 18) 19 Det a lese i Guds Ord regelmessig og meditere over det vi leser, vil motivere oss til afortsetteagjøredetpau- lus sa: «Legg av den gamle personlighet med dens gjerninger, og ikle dere den nye personlighet, som gjennom nøyaktig kunnskap blir fornyet.» (Kol 3:9, 10) Ja, hvis vi virkelig forstar Bibelen og anvender det vi lærer, vil vi fortsette aha framgang. Da vil den nye kristne personlighet være med pa abeskytteoss mot Satans listige angrep. 20 Apostelen Peter sa: «Som lydige barn skal dere ikke lenger la dere forme etter de begjær dere tidligere hadde, i deres uvitenhet, men... bli hellige i all deres ferd.» (1. Pet 1:14, 15) Nar vi gjør alt vi kan for afrigjøreossfradentankegangen og de holdningene vi hadde før, og lar oss bli forvandlet, vil vi fa mange velsignelser, noe vi skal se i den neste artikkelen. 19, 20. Hvilken bibelsk veiledning bør vi følge? 15. SEPTEMBER 2013 21

TA KLOKE AVGJØRELSER «SettdinlittilJehova av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til dinegenforstand.» ORDSP3:5. HVA SVARER DU? Hva innebærer det atreffeavgjørelser med et sunt sinn? Hvordan kan vi utvikle evnen til a ta kloke avgjørelser? Hva kan hjelpe oss til a gjennomføre det vi har bestemt oss for? HVER dag star vi overfor en mengde avgjørelser. Hvordan ser du padet ataavgjørelser?noenvil gjerne bestemme alt selv. De insisterer paatdehar rett til a ta alle avgjørelser paegenh and, og misliker tanken pa at noen andre skal bestemme for dem. Andre vegrer seg for a ta viktige avgjørelser. Noen leter etter gode rad i bøker eller oppsøker radgivere, og de bruker kanskje mye penger for af a den hjelpen de føler at de trenger. 2 Mange av oss befinner oss et sted mellom de ytterpunktene som er beskrevet ovenfor. Vi skjønner at det er visse ting vi ikke har rett til aavgjøre.menvi setter pris pa at det finnes mange omrader i livet der vi selv kan bestemme. (Gal 6:5) Likevel er vi sannsynligvis klar over at ikke alle de avgjørelsene vi tar, nødvendigvis er kloke eller gode. 3 Som tjenere for Jehova kan vi være glad for at han har gitt oss klar veiledning angaende mange viktige omrader i livet. Vi vet at hvis vi følger denne veiledningen, kan vi ta avgjørelser som bade vil glede Jehova og være bra for oss selv. Men noen ganger star vi overfor spørsmal og situasjoner som ikke er spesielt nevnt i Guds Ord. Hvordan bestemmer vi oss da for hva vi skal gjøre? Vi vet for eksempel at det er galt a stjele. (Ef 4:28) Men hva vil det egentlig si a stjele? Er det greit atanoesomikketilhørerenselv,hvisdet ikke er særlig verdifullt, eller hvis man virkelig trenger det? Hvordan treffer vi avgjørelser i saker som noen sier er i en grasone? Hva kan hjelpe oss? ET SUNT SINN 4 Hvis vi forteller en trosfelle at vi st ar overfor 1, 2. Liker du ataavgjørelser?hvordanserdup anoenavde avgjørelsene du har tatt? 3. Hvilken veiledning kan hjelpe oss til ataavgjørelser? Hvilke utfordringer har vi likevel? 4. Hvilket rad har vi kanskje fatt nar vi har statt overfor en avgjørelse? 22 VAKTT ARNET