Veiledning for lekdommere

Til deg som er meddommer eller lagrettemedlem Veiledning for lekdommere 2010 Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Telefon 73 56 70 00 Telefaks 73 56 70 01 redaksjonen@domstol.no

Veiledningen Meddommere i tingretten, lagrettemedlemmer eller meddommere i lagmannsretten har viktige funksjoner i rettsstaten. Denne veiledningen er laget for deg som er blitt valgt til dette viktige oppdraget. De som tjenestegjør som meddommere i tingretten og lagmannsretten regnes som dommere. De som er lagrettemedlemmer i lagmannsretten er ikke dommere. I denne veiledningen bruker vi likevel lekdommere som et samlebegrep for både meddommere og lagrettemedlemmer. Du kan selvsagt lese hele veiledningen, men du kan også sjekke det du mener er viktigst. I kapittel 11 beskrives skritt for skritt dine oppgaver og hva som skal skje i rettssaken. På nettstedet www.domstol.no/lekdommer finner du annen informasjon som kan være nyttig for lekdommere. På domstol.no kan du også sjekke ord du er usikker på i en juridisk ordliste eller se hvordan de forskjellige aktørene sitter i rettssalen. 2

Innhold 1. Innledning...4 1.1. Straffesaker...4 Tilbake 1.2. Sivile saker...4 2. Valg av lekdommere...4 2.1. Hvordan velges lekdommere?...4 Tilbake 2.2. Hvem kan velges?...4 2.3. Straffreaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet...5 2.4. Yrkesgrupper som ikke kan velges...5 3. Hvem møter i hvilken sak?...5 4. Har du møteplikt?...5 5. Hvilke fritaksgrunner gjelder?...6 5.1. Lovlig forfall...6 5.2. Spesielt om helsemessige forhold...6 5.3. Fritak i domssognet...6 5.4. Når er du inhabil?...6 5.5. Andre forhold...6 6. Får du betalt for å møte?...6 7. Dine oppgaver som meddommer i tingretten (straffesak)...7 7.1. Skyld- og straffespørsmålet...7 8. Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten (straffesak)...8 9. Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak)...9 10. Mine oppgaver som meddommer i sivile saker...9 11. Sakens gang...10 11.1. Innkalling...10 11.2. Sørg for at du kan møte...10 11.3. Møt opp i god tid - antrekk...10 11.4. Når du kommer...10 11.5. Habilitet avgjøres...10 11.6. Like forutsetninger...10 11.7. Rettssaken starter...11 11.8. Retten settes...11 11.9. Formaning og forsikring...11 11.10. Notater...11 11.11. Spørsmål til sakens opplysning...11 11.12. Vær nøytral!...11 11.13. Rådslagning i lagrettesaker...12 11.14. Drøfting i meddomsrett...12 11.15. Mediekontakt og sosiale medier...12 11.16. Personlige behov...12 12. Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe...13 13. Bevisvurdering i straffesaker...13 14. Bruken av strafferammer...14 3

1. Innledning Et alminnelig rettsprinsipp er at en skal dømmes av sine likemenn. Lekfolk spiller derfor en viktig rolle i vårt rettssystem. Det er ansett som en garanti for rettssikkerheten at innbyggerne har medbestemmelse og kan uttrykke sin rettsoppfatning ved å være dommere. Det finnes ulike roller for lekdommere: Som meddommer i straffesaker i tingretten. Som meddommer i sivile tvister i tingretten. Som meddommer i straffesaker i lagmannsretten. Som meddommer i sivile tvister i lagmannsretten. Som lagrettemedlem i straffesaker i lagmannsretten. 1.1. Straffesaker Det mest vanlige er at lekdommere deltar ved behandling av straffesaker. En straffesak kommer til domstolen når staten ved påtalemyndigheten tar ut tiltale mot en eller flere som de mener har gjort noe som i følge loven er straffbart. Mer om lov, bevis og straff kan du lese i de siste kapitlene i denne veiledningen. Lekdommere kalles enten meddommere eller lagrettemedlemmer. Meddommere deltar på lik linje med fagdommerne, og skal vurdere både om tiltalte er skyldig og hvilken straff som eventuelt skal gis. Ved avgjørelsen teller stemmene til meddommerne like mye som fagdommernes. Når lagmannsretten behandler de mest alvorlige straffesakene, vil skyldspørsmålet i de fleste tilfeller bli avgjort av ti lagrettemedlemmer (også kalt jury). 1.2. Sivile saker Det hender at lekdommere deltar som meddommere ved behandling av sivile saker. Dette gjelder først og fremst dersom en av partene krever det. I enkelte saker krever loven at en lekdommer deltar. 2. Valg av lekdommere 2.1. Hvordan velges lekdommere? For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk, ett for kvinner og ett for menn, som meddommerne trekkes fra. Også for lagmannsrettene er det ett utvalg for hvert kjønn. Fra disse utvalgene trekkes både meddommere og lagrettemedlemmer. Lekdommere er folkevalgte. De velges av kommune- eller bystyret, og valgperioden er fire år. 2.2. Hvem kan velges? Domstolloven stiller visse krav til hvem som kan velges til lekdommere: Blant annet må du, når du velges, være fylt 21 år og under 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret. Du må være norsk eller nordisk statsborger eller ha vært innført i norsk folkeregister som bosatt i Norge de siste tre årene. Det er også et vilkår at du snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til lekdommeres lovlydighet. 4

2.3. Straffreaksjoner som utelukker deg fra å bli valgt eller utøve vervet Utelukket fra valg er den som er idømt: Ubetinget fengsel i mer enn ett år, forvaring eller særreaksjon, er varig utelukket fra vervet som meddommer. Ubetinget fengsel i inntil ett år, er utelukket i 15 år, regnet fra når dommen var rettskraftig. Betinget frihetsstraff uansett straffens lengde, er utelukket i 10 år, regnet fra når dommen var rettskraftig. Bøtestraff for forhold med en strafferamme på mer enn ett år medfører utelukkelse i 10 år etter at boten er vedtatt. Verken botens størrelse eller den subsidiære fengselsstraffen avgjør valgbarheten. Bøtestraff har betydning enten den er idømt i retten eller vedkommende har vedtatt et forelegg. Forenklede forelegg omfattes ikke. Betinget påtaleunnlatelse og domsutsettelse medfører utelukkelse, dersom det straffbare forholdet har en strafferamme på mer enn ett år. Domsutsettelse betyr at retten har avsagt dom på straffeskyld, men har unnlatt i idømme straff. Samfunnsstraff 2.4. Yrkesgrupper som ikke kan velges Noen yrkesgrupper kan ikke velges som lekdommere. De som ikke kan velges er: Stortingsrepresentanter og vararepresentanter statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor fylkesmenn og assisterende fylkesmenn utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene ansatte i påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen. Det samme gjelder personer i styret for Domstoladministrasjonen ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen praktiserende advokater og advokatfullmektiger. kommunens administrasjonssjef eller kommunerådets medlemmer i kommuner som er organisert i samsvar med kommuneloven kapittel 3, og kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget 3. Hvem møter i hvilken sak? Lekdommerne blir trukket tilfeldig fra utvalget til hver enkelt sak. Det skal være like mange av hvert kjønn. Til saker i tingretten trekkes meddommerne fra de tingrettens to meddommerutvalg blir trukket. Til saker i lagmannsretten trekkes det lagrettemedlemmer og meddommere fra lagrettens to meddommerutvalg. 4. Har du møteplikt? Alle som står i utvalget over lekdommere, og som blir trukket ut til å gjøre tjeneste i en sak, har møteplikt. Denne plikten gjelder med mindre du uttrykkelig blir fritatt i den enkelte sak. En krevende arbeidssituasjon er i seg ikke gyldig grunn til fritak. Hvis du vil bli fritatt fra å møte i en sak, må du sende en skriftlig søknad til domstolen så snart som mulig etter at innkallingen er kommet i posten. Du må vedlegge en bekreftelse på fritaksgrunnen, for eksempel legeerklæring, erklæring fra arbeidsgiver eller liknende. Retten vil da ta stilling til om dette er gyldig grunn. Dersom du uteblir fra rettsmøte uten, må du påregne å bli ilagt rettergangsbot. 5

5. Hvilke fritaksgrunner gjelder? 5.1. Lovlig forfall Dersom du har lovlig forfall kan du fritas fra å møte. Du kan ha lovlig forfall hvis oppmøte fører til at helse eller velferd settes i fare, eller viktige oppgaver og plikter blir forsømt. Som lovlig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiseavstand mellom bosted og domstol. Den som gjør tjeneste i militæret eller ved høyere domstol, har også lovlig forfallsgrunn. Andre offentlige verv er som hovedregel ikke lovlig forfallsgrunn. 5.2. Spesielt om helsemessige forhold Hvis den som innkalles er mentalt eller fysisk svekket (f.eks. har svært dårlig hørsel eller syn), og derfor er ute av stand til å utføre oppgaven på en god måte, må det meldes fra til retten om det. Hvis man ikke selv er i stand til å melde fra, bør pårørende gjøre det. Du må levere legeerklæring, og domstolen vil deretter ta stilling til om du har lovlig forfall eller skal tre ut av meddommerutvalget. 5.3. Fritak i domssognet Hvis du flyttet fra domssognet eller av annen grunn skal ha varig fritak, må du melde fra til kommunen. De kan da slette deg fra utvalget. Flytting mellom kommunene i domssognet må meldes til domstolen. 5.4. Når er du inhabil? Hvis du er i nær slekt eller nær familie med partene eller noen som ellers deltar i saken, er du vanligvis inhabil og kan ikke dømme i saken. Det samme gjelder hvis du selv har direkte interesser i saken. Du kan også bli ansett inhabil hvis du ellers på en eller annen måte har noen tilknytning til partene eller saken som noen tror kan påvirke din avgjørelse. Hvis du ser at du kan tenkes å være inhabil når du får innkallingen, må du straks melde fra til domstolen. Det kan også hende at du først oppdager at du kan være inhabil når du møter i retten. For slike tilfeller har domstolen oppnevnt varamedlemmer som kan tilkalles i ditt sted. Det er alltid domstolen som avgjør habiliteten. 5.5. Andre forhold Stort arbeidspress er normalt ikke gyldig grunn for fritak. Noen kan føle bekymring over om det å være lekdommer i profilerte saker går ut over personlig sikkerhet. I Norge er det nesten aldri blitt rettet trusler eller gjennomført represalier mot meddommere. 6. Får du betalt for å møte? Den som blir trukket i lønn av arbeidsgiver, har krav på å få tapet dekket. Det må da legges fram en attest fra arbeidsgiver som klart viser hvilket beløp som trekkes. De som får lønn fra sin arbeidsgiver får ikke noen særskilt godtgjørelse. Studenter, pensjonister, og andre uten lønnsinntekt får for tiden 250 kroner for hver dag som går med til å møte i retten. Også selvstendige næringsdrivende får dekket tapt arbeidsfortjeneste, normalt beregnet etter gjennomsnittlig dagstap. Du fyller ut et eget skjema (søknad om erstatning for tapt arbeidsfortjeneste) når du kommer til domstolen. Du har også krav på reisegodtgjørelse etter statens satser. Vanligvis dekkes bare utgifter til rutegående transportmidler. I noen særskilte tilfeller kan det også gis kostgodtgjørelse. Noen ganger kan det ta litt tid før du får betaling fra domstolen. For å unngå at det skaper problemer kan du avtale med arbeidsgiver at de trekker deg i lønn først etter at du har fått godtgjøring fra domstolen. 6

7. Dine oppgaver som meddommer i tingretten (straffesak) I tingretten deltar du i alle spørsmål som må avgjøres under hovedforhandling og etter at saken blir tatt opp til doms, på lik linje med fagdommeren. Det er vanligvis to meddommere og en fagdommer. I noen alvorlige saker er det tre meddommere og to fagdommere ( forsterket rett ). Første gang du skal gjøre tjeneste som meddommer får du en orientering av fagdommeren om dine plikter som meddommer (formaning). Deretter må du avgi en forsikring. Dette skjer umiddelbart etter at retten er satt. Du forsikrer at du etter beste evne vil dømme etter loven og bevisene i saken, se nærmere nedenfor i pkt. 11.9. Det er fagdommerens oppgave å gjøre deg kjent med hvordan rettsreglene er å forstå. Det er bare det som kommer fram under hovedforhandlingen som kan danne grunnlag for rettens avgjørelse. Hva du har sett eller hørt, for eksempel i media, kan du ikke ta hensyn til. Mens rettssaken pågår kan du ikke drøfte saken med andre enn rettens formann og den andre meddommeren. Du skal altså ikke snakke med aktor, forsvarer, tiltalte, vitner eller med journalister som følger saken. Under saken kan du stille spørsmål til aktor, forsvarer, tiltalte og vitner. Du bør først henvende deg til rettens leder. Han eller hun vil veilede deg i hvordan spørsmål kan stilles. Meddomssak i tingretten. Fagdommer og to meddommere ved dommerbordet, tiltalte med forsvarer til høyre, aktor til venstre, vitne i vitneboks, samt bak denne tilhørere og presse. 7.1. Skyld- og straffespørsmålet Avgjørelsen i en straffesak kan inndeles i to ledd. Skyldspørsmål og eventuell straffeutmåling er to separate avgjørelser. Det er altså ikke slik at hvis retten er usikker på om en tiltalt er skyldig eller ikke så kan den gi en lavere straff. Retten må finne det bevist at handlingen objektivt har funnet sted. I tillegg må det finnes bevist at tiltalte har utført handlingen med den skyld loven krever. Hovedregelen er at tiltalte må ha handlet med vitende og vilje (forsett), men for domfellelse for overtredelse av noen straffebud, er det tilstrekkelig at tiltalte har handlet uaktsomt. Det er påtalemyndigheten som skal bevise at tiltalte er skyldig. Hvis retten ikke er overbevist om dette, skal tiltalte frifinnes. Hvis tiltalte blir funnet skyldig, skal retten deretter ta stilling til hvilken straff som skal gis. 7

8. Dine oppgaver som lagrettemedlem i lagmannsretten (straffesak) Lagmannsretten behandler anker over straffedommer avsagt av tingrettene. Når lagmannsretten behandler skyldspørsmålet i straffesak med strafferamme på mer enn seks års fengsel, settes retten med tre fagdommere. I tillegg er det ti lagrettemedlemmer som utgjør lagretten. Lagretten tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke. Lagretten skal ikke ta stilling til spørsmålet om straff. Lagrettens ordfører velges av, og blant, de ti medlemmene av lagretten. Lagrettesak. Tre fagdommere ved dommerbordet, lagretten (juryen) til høyre, til venstre nærmest dommerbordet sitter aktor, til venstre lengst fra dommerbordet sitter tiltalte og forsvarer, i midten sakkyndige og vitneboks. Bak vitneboksen er plass for tilhørere og presse. Det innkalles noen flere lagrettemedlemmer enn de som skal tjenestegjøre. Partene har rett til å skyte ut så mange lagrettemedlemmer at det blir ti igjen. Tiltalte og deretter påtalemyndighet kan skyte ut ett og ett medlem til det ønskede antallet er igjen. Etter utskytingen skal det være igjen fem kvinner og fem menn. Det kan være ytre faktorer som yrkesbakgrunn eller alder som gjør at partene velger akkurat deg. Hvis de ikke benytter seg av denne retten så blir det loddtrekning om hvem som skal gå ut. Når rettsforhandlingene er over, trekker lagretten seg tilbake i enerom for å rådslå. Før lagretten trekker seg tilbake gir rettens leder en redegjørelse for saken (rettsbelæring), blant annet om de rettsspørsmål som saken reiser. Lagretten er bundet av rettslederens syn på hvordan rettsreglene skal forstås. Det rettens leder måtte uttale om vurderingen av bevisene i saken, er ikke bindende for lagretten. Under de lukkede forhandlingene kan lagretten kun ta kontakt med rettens leder. Rettens leder kan heller ikke være til stede når lagretten drøfter saken. Hvert enkelt av de ti lagrettemedlemmene stemmer etter tur ja eller nei på spørsmålene om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen. I hvilken rekkefølge du skal stemme avgjøres ved loddtrekning. Minst sju av medlemmene må stemme ja for at lagretten kan svare "ja" på hvert av spørsmålene. Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Når lagretten er kommet tilbake i rettssalen, leser ordføreren opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar. 8

De juridiske dommerne kan sette lagrettens kjennelse til side og bestemme at saken skal behandles på nytt hvis tiltalte er kjent skyldig, men fagdommerne mener at det ikke er ført tilstrekkelige bevis for dette. Har lagretten svart nei på skyldspørsmålet, kan fagdommerne sette kjennelsen til side hvis de enstemmig finner at tiltalte utvilsomt er skyldig. Blir lagrettens kjennelse satt til side, skal saken behandles på nytt, men da som meddomsrett med tre fagdommere og fire meddommere. Det skjer ikke ofte at lagrettens kjennelse settes til side av fagdommerne. Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal spørsmålet om straff avgjøres. Da deltar fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre til) sammen med fagdommerne. De tre blir tatt ut ved loddtrekning. 9. Dine oppgaver som meddommer i lagmannsretten (straffesak) I visse andre straffesaker enn lagrettesaker deltar også lekdommere. I de sakene der strafferammen er fengsel i inntil seks år, og hvor retten skal ta stilling til om tiltalte er skyldig, deltar fire meddommere, to av hvert kjønn, sammen med tre fagdommere. Det samme gjelder i straffesaker med strafferamme over seks år når det bare er straffutmålingen som skal prøves. Oppgavene er de samme som for meddommere i tingretten. Meddomsrett i lagmannsretten. Tre fagdommere og fire meddommere ved dommerbordet, tiltalte og forsvarer til høyre, aktor til venstre. Foran dommerbordet sitter sakkyndige, vitne står i vitneboksen og bak denne er tilhørere og presse. 10. Mine oppgaver som meddommer i sivile saker Det er ikke ofte at meddommere deltar i vanlige sivile saker, men det skjer både i tingretten og i lagmannsretten. Loven bestemmer at retten settes med to meddommere i følgende tilfeller: dersom en av partene krever det. dersom retten finner det ønskelig. 9

I praksis forekommer det knapt at retten etter eget initiativ innkaller meddommere. Når meddommere innkalles er det fordi den ene eller begge partene har bedt om det. Meddommerne i sivile saker trekkes fra det samme utvalget som for straffesaker, det vil si én fra utvalget for kvinner og én fra utvalget for menn. I saker om domstolenes behandling av administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, typisk barnevernssaker, skal retten settes med én lekdommer uavhengig av om partene krever det. Det avgjøres ved loddtrekning hvilket kjønn lekdommeren skal ha. I tilegg oppnevnes en fagkyndig meddommer, oftest en psykolog. Når det skal være meddommere i en sivil sak, deltar disse i alle avgjørelser i anledning og på lik linje med de øvrige dommerne. Det gjelder samme krav til habilitet i sivile saker som i straffesaker. 11. Sakens gang 11.1 Innkalling Når du får innkalling så merk deg tidspunktet nøye. Dersom du tror at du er inhabil, eller av andre grunner ikke kan møte, må du straks varsle retten om dette. Også om du er i tvil om du er inhabil må du kontakte retten. 11.2 Sørg for at du kan møte Hvis du er ansatt, må du si i fra til arbeidsgiver. Vær oppmerksom på at det også kan gå med noen timer til domsarbeid og domsavsigelse et par dager etter at rettsmøtet er over. For lovlig forfall; se kapittel fem i denne veiledningen. 11.3 Møt opp i god tid - antrekk Du skal møte i vanlig pent antrekk. Fagdommeren bruker dommerkappe. 11.4 Når du kommer Når du kommer til domstolen vil du bli henvist til et meddommerkontor eller et møterom og få nærmere orientering om hva som skal skje. Fagdommeren eller annen gir deg videre beskjed. 11.5 Habilitet avgjøres Fagdommeren har med seg tiltalebeslutning og bevisoppgaver, som inneholder navn på aktører og vitner. Du vil bli spurt om du er tilknyttet eller kjenner noen av disse. Da er det viktig at du gir alle opplysninger som kan ha betydning for habilitet. Hvis slikt kommer fram senere, kan saken bli utsatt med alle de konsekvenser det kan medføre. Skulle du senere, for eksempel når du ser ansiktene til de involverte, bli klar over at du kjenner noen, må du straks si i fra om dette til fagdommeren. 11.6 Like forutsetninger Dommeren vet ikke stort mer enn deg om saken før rettsmøtet starter. Det er et poeng at en skal ha like forutsetninger for å avgjøre saken når den starter. Grunnen til at dommeren har fått tiltalebeslutning og navneoversikt over vitner, er for å kunne planlegge hvordan saken skal avvikles. Det kan være at saken har vært omtalt i media, men det er viktig at du ser helt bort fra alt du måtte ha hørt om saken på forhånd. 10

11.7 Rettssaken starter Når saken starter går fagdommeren (rettens leder) og meddommerne inn i rettssalen sammen. Alle andre skal da reise seg. Meddommerne tar plass på hver sin side av fagdommeren. I lagrettesaker (jurysaker) blir lekdommerne ikke plassert ved dommerbordet, men på egen plass. De tar plass før fagdommerne kommer inn i rettssalen. Rettens medlemmer skal også forlate rettssalen samlet. 11.8 Retten settes Fagdommeren åpner og leder forhandlingene. Han eller hun vil da presentere de som er tilstede og gjennomgå en del formelle punkter. I lagrettesaker skal lagretten velge en ordfører. Normalt får man anledning til å drøfte valget på lagretterommet. Stemmegivningen skal imidlertid alltid skje i rettssalen med lukkede stemmesedler. 11.9 Formaning og forsikring Fagdommeren kommer til å spørre om du tidligere har avgitt forsikring som meddommer. Hvis du ikke har gjort det skal du avlegge forsikring i starten av rettsmøtet. Før du avgir forsikringen får du en orientering (formaning) om dine plikter som meddommer av rettens leder, i rettssalen eller før forhandlingene starter. I domstolloven står det at forsikringen skal gjelde at han saavel i denne sak som i alle fremtidige saker vil gi vel agt paa alt, som forhandles i retten, og at han vil dømme saaledes, som han vet sandest og rettest at være efter loven og sakens bevisligheter. Dommere leser teksten og du skal svare: Det forsikrer jeg. Alle tilstedeværende skal reise seg når forsikringen avgis. 11.10 Notater Når rettsmøtet starter får dere tiltalebeslutningen og bevisoppgavene samt ark til å notere på. Du bestemmer selvsagt selv hvor mye du vil notere under rettsmøtet. 11.11. Spørsmål til sakens opplysning Som meddommer kan du stille spørsmål til tiltalte eller vitner. Det skjer i så fall etter at de andre aktørene er ferdige med sine spørsmål. Fagdommeren spør ofte om du har spørsmål. Du behøver ikke føle noe press på å stille spørsmål, men bør gjøre det hvis det er noe du lurer på. Det er viktig at spørsmål ikke blir stilt på en måte som gjør at det framgår hva du som dommer mener er utfallet av saken. Da kan du blir erklært inhabil. I lagrettesaker stiller ikke lagrettemedlemmene spørsmål direkte, men via ordføreren. Rettens leder gir veiledning om dette. 11.12 Vær nøytral! Også på andre måter er det viktig at ingen kan oppfatte det som at du tar parti for noen. Unngå derfor å komme i samtale med andre enn fagdommeren og den andre meddommeren i pauser og før/etter rettsmøter. Selv om dere snakker om fotball eller været kan det bli misforstått av andre. Derimot bør en gjerne diskutere saken i pauser med de andre lekdommerne og i meddomsrettssaker også med fagdommeren. Her kan dommerrom og kantine brukes for samtale om saken. I lagrettesaker skal lagrettemedlemme ikke diskutere med fagdommerne. Går saken over flere dager, må du ikke diskutere saken privat. 11

11.13. Rådslagning i lagrettesaker I lagrettesaker avslutter rettens leder (en fagdommer) forhandlingene med en rettsbelæring. Denne gir en veiledning til lagrettemedlemmene samt konkretiserer hvilke spørsmål lagretten skal besvare med et ja eller nei. Lagretten får overlevert spørsmålene i et spørsmålsskrift. Lagretten trekker seg deretter tilbake i enerom for rådslagning. Rettens leder bestemmer hva man får med seg av det framlagte bevismateriellet. Den som ble valgt til lagrettens ordfører leder rådslagningen. Hvis lagrettemedlemmene føler behov for ytterligere klargjøring av spørsmålene så vender de tilbake til rettssalen for at rettens leder kan gjøre det som er påkrevet. Når rådslagningen er slutt stemmer lagretten over de enkelte spørsmål i den orden de er stilt. Rekkefølgen skal avgjøres gjennom loddtrekning. Ordføreren stemmer sist. Hvis svarene er til den tiltaltes ugunst kreves det at minst sju av de ti har svart dette. I svaret til retten sies det da at svaret er gitt med flere enn seks stemmer. For øvrig skal det ikke framgå hvor mange som har stemt ja eller nei. Det skal heller ikke framgå hvem som har stemt hva. Når lagretten skal avsi sin kjennelse reiser ordføreren seg og uttaler: Lagretten har på ære og samvittighet gitt følgende svar på de spørsmål som er stilt. Deretter leser ordføreren opp de svar som er gitt på hvert av spørsmålene. Ordføreren overleverer spørsmålsskriftet og de underskrevne svar til rettens leder. 11.14 Drøfting i meddomsrett Når rettssaken i meddomsrett er avsluttet setter dommerne seg sammen og drøfter saken. Hver dommer har en stemme både for skyld og straff. Rettens leder (fagdommeren) leder forhandlingene. Det er også fagdommeren som skriver utkast til dom. Dommerne trenger ikke være enige, slik at det er mulig å ta dissens. Fagdommeren skal være behjelpelig med å utforme dissensen. Rådslagningen (drøftingen) skjer for lukkede dører, og du må ikke fortelle andre hva som er sagt under rådslagningen. 11.15 Mediekontakt og sosiale medier Selv om det er uvanlig at journalister eller andre kontakter meddommere så kan det være bra å være bevisst på muligheten for det. Man bør helt unnlate å kommentere forhandlingene og dommen, siden man lett kan komme til å si noe som kan bli misbrukt i ettertid. En måte å takle dette korrekt på er å si at: Det retten mener framgår av dommen og jeg har ikke noe å legge til. Det er også viktig å ikke ha noen meldinger eller diskusjoner i gang på sosiale medier som Facebook etc. Det kan føre til at hele rettssaken må startes på ny. 11.16. Personlige behov Hvis det er egne forhold (for eksempel behov for å gå et klokkeslett, eller lignende) så må det gis beskjed til rettens leder om dette, helst i forkant. I lagrettesaker benyttes rettsbetjenter som fungerer som et mellomledd til rettens leder. 12

12. Kravet om hjemmel i lov for å kunne domfelle og straffe. Som et ledd i maktfordelingsprinsippet uttrykker grunnloven det slik: Ingen kan dømmes uden efter Lov, ellers straffes uten efter Dom. For at domstolene kan dømme må Stortinget først ha gitt lov som beskriver det straffbare forholdet. Dette uttrykker vi med at det må finnes lovhjemmel for å straffe. I straffeloven har Stortinget gjort en rekke handlinger straffbare, og også ellers i lovgivningen finner vi på en rekke områder handlinger som Stortinget har gjort straffbare. At det må foreligge hjemmel i lov for at myndighetene skal kunne gjøre inngrep overfor enkeltmennesker, kaller vi gjerne for legalitetsprinsippet. Dette kan oversettes til lovprinsippet. I strafferetten er dette prinsippet strengt. En annen side av legalitetsprinsippetet er at lover ikke kan gis tilbakevirkende kraft. Dersom handlingen ikke var gjort straffbar på tidspunktet for handlingen, hjelper det ikke om Stortinget vedtar en lov om straffbarhet dagen etter. 13. Bevisvurdering i straffesaker I Norge er det domstolene som dømmer i straffesaker. Når retten skal ta stilling til hvorvidt en person har gjort det han er tiltalt for, må retten vurdere de bevis som legges frem i retten for at han eller hun har gjort det tiltalen lyder på. Slike bevis er vitneforklaringer, tiltaltes forklaring, tekniske bevis som fingeravtrykk, hårfunn, o.s.v. Det er politiet som innhenter bevis ved å etterforske saken. Påtalemyndigheten i politiet eller statsadvokaten bringer saken inn for retten ved tiltalebeslutning. Retten kan ikke starte opp en straffesak på egen hånd. Dette er et viktig prinsipp i strafferetten, og kalles anklageprinsippet. Men retten har likevel et ansvar for å påse at saken er fullstendig opplyst, og kan beslutte å innhente bevis partene ikke har tilbudt. Som meddommer må du imidlertid ikke prøve å innhente bevis på egen hånd, for eksempel må du ikke dra på en privat befaring av et åsted. Den som er tiltalt i saken har ikke plikt til å opplyse saken gjennom å legge frem bevis, men de fleste vil forsøke å bevise sin uskyld. Det er påtalemyndigheten som har bevisbyrden i straffesaker. Hva skal det føres bevis for? Det må føres bevis både for at tiltalte har begått den handlingen han er tiltalt for og for subjektiv skyld. Dette kan vi illustrere med et eksempel. Person A er tiltalt for tyveri av et fotokamera fra en fotobutikk. Politiet har lagt frem en video hvor retten kan se at A putter kameraet i lomma og forlater butikken. Det er da ført gode bevis for at A tok kameraet rent faktisk tok det. Dette er imidlertid ikke nok. A må også ha vært klar over at han tok kameraet, at det dette tilhørte en annen og må ha tatt i den hensikt å skaffe seg eller andre vinning (den subjektive skyld). A sier at han kom til butikken for å se på et nytt kamera og at han hadde med seg sitt gamle kamera. Han sier at han plasserte sitt gamle kamera i hyllen ved siden av butikkens kamera, og at han tok med seg feil kamera da han forlot butikken etter å ha bestemt seg for ikke å kjøpe nytt kamera. Hvis A s forklaring ikke med rimelighet kan utelukkes vil A måtte frifinnes for tiltalen som følge av at det ikke er ført bevis for at A utviste subjektiv skyld. 13

14. Bruken av strafferammer I strafferetten vil straff som hovedregel kunne være fengsel, bøter og samfunnsstraff. Fengselsstraffen kan gjøres betinget eller ubetinget. At straffen gjøres betinget betyr at personen som dømmes slipper å sone fengselsstraff dersom han ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid, som vanligvis er på 2 år. Samfunnsstraff betyr at personen slipper å gå i fengsel, men må i stedet utføre arbeid, delta i samtaler eller på ulike programmer, for eksempel voldsprogram, i regi av Kriminalomsorgen. Dersom domstolene skulle stå helt fritt i forhold til å bestemme hvilken straff tyveri skal medføre, ville dette være i strid med kravet om lovhjemmel. Stortinget har derfor satt rammer for hvilken straff de enkelte handlinger skal kunne medføre. Det finnes generelle rammer for hvilken straff domstolene skal kunne idømme. I Norge kan vi ikke dømme personer til dødsstraff. Straffeloven 17 fastslår at fengsel kan idømmes fra 14 dager og at lengste fengselsstraff er 21 år. Ved de enkelte bestemmelser om straff har Stortinget videre gitt konkrete rammer for hvilken straff domstolene kan idømme. For tyveri, straffeloven 257, har Stortinget bestemt at straffen skal være bøter eller fengsel inntil 3 år. Det vil si at domstolene for tyveri kan ilegge en bot eller en fengselsstraff mellom 14 dager og 3 år. For visse handlinger har også Stortinget bestemt en høyere minstetid enn 14 dager. Den som begår et forsettlig drap skal for eksempel dømmes til minst 6 år, jf. straffeloven 233. Videre er det gitt regler om at straffen kan nedsettes til under strafferammen dersom for eksempel personen var under 18 år på tidspunktet for handlingen. Domstolene er av lovgiver gitt forholdsvis vide rammer når straffen skal fastsettes. Grunnen til dette er at straffen må tilpasses hver enkelt person og hvert enkelt forhold. Et tyveri kan være så mangt, og det samme kan sies om personene som begår tyveri. Særlig gjennom Høyesteretts avgjørelser har det dannet praksis for utmåling av straff i konkrete saker. Dette vil være grunnlaget for hvilken straff som skal idømmes også i andre saker, og de normene som kan utledes av Høyesteretts praksis setter grenser for det spillerommet de underordnede domstolene har for straffutmålingen. Dette har også å gjøre med prinsippet om likhet for loven ; - like forhold skal vurderes likt uansett hvilken domstol som avgjør saken eller hvem som er dommere. Domstoladministrasjonen/IAR/2010 14