SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

Like dokumenter
HØYLANDET KOMMUNE Næring og miljø

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

Retningslinjer for behandling av søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Midtre Namdal

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: Jannicke Larsen V10 xx.xx.xxxx

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP FOR 2016.

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE TILTAK I JORDBRUKETS KULTURLANDSKAP

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. Lokale retningslinjer, Lierne Kommune. Vedtatt dato:

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategier for bruk av SMIL-midler i Tranøy

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Re kommunes tiltaksstrategi til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET. PRIORITERING AV TILSKUDDSMIDLER FOR 2010

Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket(smil) i Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR PRIORITERING OG BEHANDLING AV SØKNADER OM TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET - SMIL

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

Retningslinjene er vedtatt i samarbeidsgruppa i møte den 23. mai 2007.

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune

Rundskriv Kommentarer til forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket

FRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggssak.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

TILTAKSSTRATEGIER OG FELLES RETNINGSLINJER FOR KOMMUNENE RINGEBU OG SØR-FRON

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2018

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Tiltaksstrategier for bruk av SMILmidler i Sørreisa

SMIL tiltaksstrategi For Tana, Kautokeino, Nesseby, Berlevåg, Vadsø og Vardø kommuner

Forvaltning av SMIL. Hydrotekniske tiltak og tiltak som reduserer forurensning. Hydroteknikk vs drenering. Bø Hotell 12. mai 2015

Overordna retningslinjer for prioritering av SMIL-søknader

Kommunal tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

Kommunal tiltaksstrategi for SMIL - tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket for

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

jordbruket

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Sandnes kommune

Tiltaka skal vere utover det ein kan vente av vanleg jordbruksdrift.

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) Nærings- og miljøtiltak i skogbruket (NMSK-midler)

Tildeling og forvaltning av kommunenes midler til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 2017

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

SMIL tiltaksstrategi

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i kommunestyret XX. april

Tilskudd til drenering. Bård Kollerud Rakkestad kommune

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

RETNINGSLINJER FOR SMIL OG SKOGMIDLER I FOLLO 2009

RETNINGSLINJER FOR SMIL- OG SKOGMIDLER I FOLLO 2015

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE FOR LANDBRUKET I SIGDAL KOMMUNE

Rundskriv 7/2005. Forvaltning av forskrift om spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommunene Fylkesmennene Fylkesdirektøren i Møre og Romsdal

Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

TILTAKSSTRATEGI FOR MILJØTILTAK I JORDBRUKET I ULLENSAKER KOMMUNE. Vedtatt i Formannskapet

Retningslinjer for SMIL-midler i Nannestad 2018 Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

TILTAKSSTRATEGI FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) PERIODEN VEDTATT

Tiltaksstrategi for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

Miljøplan. Grendemøter 2013

Kompetansesamling SMIL og RMP, v/hilde Marianne Lien. Alle foto: Ole Christian Torkildsen 1

LOKALE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MIDLAR TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL)

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Overordnede retningslinjer for prioritering av tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket på Hadeland

Ny forskrift fra Erfaringer med regelverket så langt Spørsmål og diskusjon

TILTAKSSTRATEGI FOR BRUK AV NÆRINGS- OG MILJØMIDLENE I LANDBRUKET KRØDSHERAD

Årsrapport 2017 og aktivitetsbudsjett 2018

Retningslinjer for SMIL-midler i Nannestad 2019 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (Versjon 1 per )

Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

SMIL-strategi Bergen kommune

STRATEGI FOR SØR- VARANGER KOMMUNE ANGÅENDE MILJØVIRKEMIDLER INNEN JORDBRUKET

Kommunal tiltaksstrategi for spesielle miljøtiltak i landbruket. (SMIL-midler) Båtsfjord kommune

SMIL. og litt drenering. S-T Bondelag Anne Grete Rostad Ivar Stokkan Fylkesmannen i Trøndelag

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Transkript:

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Kommunale retningslinjer for prioriteringer av søknader Vedtatt 10.04.2018 i Utvalg for drift- og utviklingssaker Nærøy kommune 2018 1

Innhold Her finner du aktuell informasjon om tilskuddsordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL), hvilke tiltak som er prioritert for søknadsomgangen 2018, og hvem som kan søke, vilkår m.m. For utfyllende informasjon viser vi til forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak (Lovdata.no), rundskriv 2017-13 og søknadsskjema (www.landbruksdirektoratet.no). Ta kontakt med kommunen for spørsmål og veiledning. Bakgrunn I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket 8 skal kommunen fastsette overordnede retningslinjer for prioriteringer av søknader. Retningslinjene skal utarbeides i dialog med fylkesmannen og næringsorganisasjonene. Fylkesmannen fordeler midlene gitt av Landbruksdirektoratet videre til kommunene i en årlig disposisjonsramme. Vurderingen som blir lagt til grunn for tildelingen er opplysninger fra de lokale tiltaksstrategiene, søknad om kommunal ramme, kommunens aktivitet og kvalitet på de tiltak som ble innvilget foregående år. Formål I henhold til Forskrift om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket, FOR-2004-02-04-448 er formålet med SMIL midlene å fremme natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensning fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prioriteringer Bruken av tilskuddsmidlene prioriteres årlig ut fra lokale målsettinger og strategier (Forskriften 1), og sees i sammenheng med vannforskriften (miljømål for vann) og Regionalt Miljøprogram (RMP). Dette gjøres i dialog med næringsorganisasjonene og vedtas politisk i kommunen. Prioriteringer og tilskuddssats: Tiltak Rangering Maksimal prosentsats 4 Planleggings- og tilretteleggingstiltak 1 70 5 Kulturlandskapstiltak Biologisk mangfold/gammel 2 50/70 kulturmark 5 Tiltak mot forurensing Hydrotekniske anlegg 3 60 5 Kulturlandskapstiltak Bekjempelse av fremmede arter 4 70 Tilgjengelighet/ opplevelses- 5 70 kvalitet Kulturminner/-miljøer/verneverdige bygg 6 35 5 Tiltak mot forurensing Særskilte bygningsmessige tiltak 7 60 Økologiske rensetiltak 8 70 Miljøplanting 9 70 2

Retningslinjer Hvem kan søke tilskudd: Foretak der det foregår en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen, og som oppfyller vilkårene i PT forskrift 19.12.2014 nr. 1817 2 og 3 eller 4. - Søker må være registrert i Enhetsregisteret - Eier eller leietaker må drive en tilskuddsberettiget produksjon på landbrukseiendommen Søker må oppfylle vilkårene i forskrift om gjødslingsplanlegging Dersom søker ikke eier landbrukseiendommen der tiltaket skal gjennomføres på, må det foreligge skriftlig tillatelse til å gjennomføre tiltaket fra eier. Landbrukseiendommer som eies og drives av stat, fylke og kommune kan ikke innvilges støtte, med mindre tiltaket er et fellestiltak der en eller flere tilskuddsberettigede landbrukseiendommer er med. Krav til søknad Det skal nyttes søknadsskjema utarbeidet av Statens Landbruksforvatning. Plan for tiltaket som viser formålet, omfanget, fremdriftsplan, arbeidsbeskrivelse, tegninger, spesifisert kostnadsoverslag og finansieringsplan. Jordbruksarealet foretaket disponerer må være kartfestet, samt andre areal som er av betydning for driften eller er påvirket av jordbruksdriften. Må kunne fremlegges ved kontroll. Kulturminner, område som er viktige for biologisk mangfold, arealer med risiko for tap av jord og næringsstoffer og andre forhold av miljømessig betydning skal være kartfestet og beskrevet. Må kunne fremlegges ved kontroll. Søker må ha gjødslingsplan og sprøytejournal som tilfredsstiller forskriften for disse. Må kunne fremlegges ved kontroll. Det gjøres rede for og prioriteres andre miljøverdier på foretaket og som ligger innenfor tiltaksområdet. Eventuell fredningsstatus i medhold til kulturminnelov, naturvernlov eller regulering til spesialområde etter plan- eller bygningsloven. Søknadsfrist: 1.juni Arbeidsfrist: For alle tiltak vil det i utgangspunktet settes en treårig arbeidsfrist. Etter søknad kan denne utvides med ytterligere to år. Utbetaling Tilskudd kan utbetales etter skriftlig anmodning fra søker på bakgrunn av godkjent dokumentasjon etter hvert som deler av prosjektet eller tiltaket utføres. Minst 25 % av tilskuddet holdes tilbake inntil arbeidet er fullført, nødvendig dokumentasjon foreligger og sluttregnskapet godkjent. Administrasjon, klage og dispensasjon Kommunen kan prioritere mellom tiltak innenfor tildelt tilskuddsramme. Vedtak fattet av kommunen kan påklages til fylkesmannen, jf. Lov av 10. februar 1967 om behandlingen av forvaltningssaker (forvaltningsloven) kap. IV. Fylkesmannen kan i særlige tilfelle dispensere fra reglene i forskriften. 3

Tilskuddsordningene Planleggings- og tilretteleggingsprosjekter 4 Det kan gis tilskudd til planlegging og registreringer i forbindelse med fellestiltak som er knytta til et geografis avgrensa område for eksempel grend, dalside, vassdrag Prosjektet skal resultere i en plan for gjennomføring av gode konkrete kulturlandskaps- og forurensingstiltak Tiltak som innebærer oppfølging av områdetiltak vil prioriteres høyt. Det kan gis engangstilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. I særlige verdifulle områder og for tiltak som medfører stor ulempe eller merarbeid for søker, kan kommunen gjøre unntak og gi høyere tilskudd. Den som står som søker må oppfylle vilkårene i PT-forskriften 2 og 3 eller 4. Det kan settes vilkår vedrørende organisering og gjennomføring av prosjektet Det kan settes krav om årlig rapportering om framdriften i prosjektet Kulturlandskapstiltak og forurensingstiltak 5 Kulturlandskapstiltak Det kan gis støtte til kulturlandskapstiltak som gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting ivaretar natur- og kulturminneverdier i jordbrukets kulturlandskap. 4

1. Biologisk mangfold og gammel kulturmark Tilskudd skal bidra til tiltak for å bevare livskraftige bestander av planter og dyr og opprettholde leveområder og spredningsveier for planter og dyr i eller i tilknytning til kulturlandskapet. Videre skal tiltakene ivareta gammel kulturmark og fremme ivaretakelsen av det biologiske mangfoldet og landskapsbildet knyttet til den gamle kulturmarka. Det kan søkes tilskudd til etablering, restaurering, utbedring og skjøtsel av områder og landskapselementer. Det kan søkes om tilskudd til rydding, skjøtsel, vedlikehold, restaurering og begrensede investeringer som vil utgjøre en merkostnad eller merarbeid i forhold til det en kan regne med ved vanlig jordbruksdrift Legge til rette for økt biologisk mangfold - landskapsplantinger Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Tilskudd til inngjerding av gammel kulturmark kan gis et tilskudd på inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag, og rydding av gammel kulturmark inntil 70 % tilskudd. Tiltak som innebærer store kostnader i forhold til den effekten som kan påregnes vil bli lågt prioritert, og føre til redusert tilskuddsprosent. Ved tilrettelegging for hold av utgangersau bør ikke samla investeringer overskride kr. 1500 per søye. Det må ikke brukes kunstgjødsel eller blautgjødsel på disse arealene. Rot/stubbeskudd og frøforynga tre og busker som ikke holdes nede av dyra skal ryddes manuelt. Hogst og tynning av kantvegetasjon og rensking av bekker og grøfter er i samsvar med forskrift for AK- tillegg. Ta vare på gamle trær og einer. Området skal i min. 10 år etter engangstiltaket er gjennomført, framtre som beitemark/slåttemark Etablering av beite på areal som ikke kan klassifiseres som gammel kulturmark (for eksempel i skog/utmark) er ikke SMIL tiltak. 5

2. Fremme tilgjengelighet og opplevelseskvalitet Tiltak som øker muligheten til rekreasjon og friluftsliv i jordbrukets kulturlandskap gjennom å legge til rette for ferdsel til fots og opplevelser. Det gis ikke tilskudd til tiltak for å legge forholdene til rette for ferdsel med motorkjøretøy. Tiltak knyttet til gamle, verneverdige eller freda stier som har stor kulturhistorisk verdi. Vei og stinett i skog og utmark kan innlemmes i tiltaket der de bidrar til gode helhetsløsninger. Etablering, utbedring, rydding og vedlikehold av stier og turveier i jordbruksområder. Merking av ferdselsårer og enkel informasjon. Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag Det kan settes krav om avtale om bruk og vedlikehold av stien før tilskudd utbetales Stien skal være åpen for allmenn ferdsel til fots og sykkel Søknader om arbeid på antatt verneverdige veier/ferdselsårer må legges fram for kulturminnemyndighet for vurdering 3. Bevare kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter som er knyttet til tradisjoner, tro eller historiske hendelser. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Stimulere til tiltak skal bidra til skjøtsel av vegetasjon på og omkring kulturminner og kulturmiljøer, og tiltak som vedlikehold, istandsetting, bevaring og planlagt bruk av kulturminner og kulturmiljøer som er del av jordbrukets kulturlandskap. 6

Eksempel på kulturminner og kulturmiljø: Alle slags bygninger på gårdstun og i innmark og delvis i utmark, fra våningshus og driftsbygninger til løer, kvernhus, setrer, staurhus, sammarfjøs mv. Boplasser, hustufter og ruiner, gammetufter og gårdshauger Gravhauger og røyser, hellerisninger, offersteder mv. Rydningsrøyser, bakkemurer, terrasseringer, tre- og steingjerder, gjeil/fegater mv. Jakt- fiske- og fangstinnretninger, stakktufter, jernutvinningsplasser, kol- og tjæremiler, fløtningsdammer mv. Bygdeborger, varder/veter mv. Eksempel på kulturmiljø i jordbrukslandskapet: Gårdstun Seteranlegg Samling av gravhauger Naustmiljø Det kan gis tilskudd med inntil 35 % av godkjent kostnadsoverslag. I spesielle tilfeller kan det gis tilskudd inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag. Maksimalt tilskudd pr prosjekt er kr 200.000,- over en periode på 10 år fra tilskudd er gitt. Alle tiltak som gjelder kulturminner og kulturmiljøer bør gjennomføres etter prinsipper som kulturminneforvaltningen legger til grunn: Bevare mest mulig av kulturminnets opprinnelige elementer eller kulturminnets egenart og helhet Foreta så få forandringer som mulig med reparasjon framfor heil utskifting Bruke tradisjonelle, stedegne materialer, håndtverksteknikker og farger Bruke handverkere med kompetanse på bygningsvern Prosjekter vil bli fulgt opp i samarbeid med regional kulturminneforvaltning for å sikre god kvalitet på planer og tiltak. 4. Fremmede arter Fremmede skadelige arter er arter som er innført utenfor det som er dens normale leveområde og er en trussel for naturmangfoldet der den etablerer seg. Tilskudd kan gis til fremmede arter som er beskrevet i Norsk svarteliste for arter. Eksempel på arter: Kjempespringfrø Slireknearter Skogsjegg Rynkerose Sitkagran Buskfuru Det kan gis tilskudd til bekjemping av fremmede arter der de har etablert seg i jordbrukslandskapet. 7

Kommunen vil prioritere bekjempelse av arter som har etablert seg i naturtyper, langs åkerkanter og i åkerholmer. Det kan gis tilskudd på inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag for gjennomføring av prosjektet. Vilkår Tiltaket skal utføres i tråd med handlingsplan mot fremmede arter i Nord Trøndelag 2016-2019. Tiltaket skal ha en varighet på minst tre år, hvor oppfølging av skjøtsel inngår i tiltaket. Tilskudd gis som et engangstilskudd (jfr. forskriften 3). Tiltaket med tilskuddsmidler kan ikke en varighet utover 5 år. Tiltaket skal følge krav om registrering og dokumentering i artskart eller artsobservasjoner, både i oppstarten av tiltaket, og for oppfølging for å kunne få utbetalt tilskuddet. Kommunen må avklare med søker hvem som har ansvar for registrering i artskart eller artsobservasjonen. Aktuell lokalitet skal overvåkes jevnlig etter oppstart av behandling, og det skal dokumenteres effekt og overlevelse i artsdatabasen for hvert år. Kommunen skal motta årlig rapport på oppfølging av tiltaket, og sørge for at informasjon blir oppdatert i artskart eller artsobservasjoner. Nært vann og vassdrag skal det helst foretas mekanisk bekjemping. Dersom det må brukes kjemisk bekjempelse så skal regelverket for bruk av plantevernmidler følges. Når arealet med fremmede arter er kantvegetasjon for dyrkaareal og det skal brukes plantevernmidler så må kommunen søkes om dispensasjon fra forskrift om produksjonstilskudd. Krav til dokumentering i artskart eller artsobservasjoner Lokaliteten skal kartlegges for antall planter (se veileder for hvordan dette skal gjøres) Lokaliteten skal koordinatfestes med GPS-punkt, og flate skal tegnes inn Det skal tas bilder som legges inn i artsdatabasen før og etter tiltak Behandling skal starte år 1 og legges inn minst 1 uke etter at lokaliteten er stedfestet, oppfølging må skje jevnlig minst 3 uker etter behandling, og oppdatert informasjon om overlevelse og effekt skal registres i artsdatabasen hvert år i prosjektperioden. Forurensingstiltak Det kan gis tilskudd til tiltak som reduserer risikoen for erosjon på jordbruksarealer og i vannløp, som reduserer avrenning av næringsstoffer fra jordbruksarealer eller som reduserer forurensende utslipp fra jordbruket til jord, luft og vann. Hydrotekniske anlegg Omfatter eksisterende hydroteknisk anlegg som ikke fungerer tilfredsstillende med hensyn til forurensing, erosjon og avrenning av næringsstoffer. 8

Åpne kanaler til erstatning for lukka avløp. Avskjæringsgrøfter for å redusere erosjon og arealavrenning kan omfattes dersom det ikke er en del av et ordinært større dreneringsarbeid. Utforming og sikring av innløp til lukka løp/utløp fra lukka til åpent løp Nedløpskummer for inntak av overflatevann til lukka løp Terrengforming for bedre kontroll med overflatevann Oppdimensjonering av eksisterende lukka løp Forbygging mot erosjon i åpne løp (som terskler eller kontinuerlig forbygging) Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. Tiltaket må ikke komme i konflikt med verdifulle biotoper eller kulturminner Tiltaket må gjennomføres med bruk av typetegninger, bruks- og leggeanvisninger fra materialleverandør, tekniske retningslinjer og standarder, når tiltakets art krever dette Tiltak i åpent vassdrag må avklares i forhold til lovverk som vedrører vassdrag, som Vannressursloven. Dersom det er tvil om tiltaket kan gjennomføres må kommune, FM eller NVE kontaktes. Ved åpning av tidligere lukka løp, skal det etableres vegetasjonssone på hver side av løpet i samsvar med kravet i forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd, dvs. minst 2 m målt horisontalt ut fra flomvannsnivå. Fangdammer og andre økologiske renseanlegg Tiltaket skal redusere negative miljøpåvirkninger av erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmiddelrester ved hjelp av naturens egen evne til selvrensing. Vegetasjonssoner Fangdammer / renseparker / vegetasjonssoner 9

Det skal legges vekt på tiltakets forventede effekt mht. tilbakeholdelse av jord og næringsstoffer og mht. biologisk mangfold. For fangdammer og lignende må det stilles strenge krav til planlegging, materialkvalitet og utførelse, jfr. kommentar under hydroteknikk. Det vises også til egnet informasjons- og planleggingsmateriell. Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag Anlegget skal ha en vegetasjonssone på min 2 meter. Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden Miljøplantinger Dette omfatter etablering av varig vegetasjon i jordbruksområder, med tilplanting av busker og trær som le for å bedre klimaet for planter og husdyr, samt for å skape bedre arbeidsmiljø, trivsel og vern av bygninger. Klimaplantinger Landskapsplantinger Det kan gis inntil 70 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag til fellestiltak, og inntil 60 % til enkelttiltak. Det skal benyttes plantematerialer som er klimatilpasset, har lokal eller egnet herkomst og sort, og har god evne til naturlig foryngelse Med søknaden skal det følge en plan for nødvendige skjøtselstiltak i forbindelse med etablering av planter for minst 5 år etter anleggsperioden Særskilte bygningsmessige tiltak Dette omfatter tiltak i og i tilknytning til driftsbygning/driftsopplegg Tiltak som er pålagt gjennom lov eller forskrift skal derfor ikke støttes, så som for eksempel tett gjødslelager, -port, eller tilstrekkelig lagerkapasitet. Oppsamlingsanlegg for avløp fra veksthus Høytørkeanlegg for produksjon av høy fra erosjonsutsatt areal som permanent (minst 10 år) legges om fra åpenåker til gras. Tiltak for å redusere eller hindre avrenning fra husdyrgjødsel i utekveer og samleplasser for beitedyr og avrenning fra rundballer 10

Det kan gis inntil 60 % tilskudd av godkjent kostnadsoverslag. Det skal ikke gis tilskudd til utbedringsarbeider som skyldes mislighold av vedlikeholdsansvar i evt. opprinnelig plan for anlegget. Høytørkeanlegg skal bare omfatte selve tørkeanlegget, og ikke bygningsmessige tiltak utenom dette (tak, vegger m.v.) For høytørkeanlegg forutsettes det at grasarealet som er merket av på kart i søknaden benyttes til grasproduksjon i minst 10 år fra tilskudd er utbetalt. Enga kan fornyes i perioden. 11