Aker Drilling Verneombudskonferanse 1. desember 2010

Aker Drilling Verneombudskonferanse 1. desember 2010 Halvor Erikstein Sertifisert yrkeshygieniker/ organisasjonssekretær SAFE www.safe.no halvor@safe.no 92810398

Australske arbeidstilsynets kampanje www.worksafe.vic.gov.au

Risikovurdering basert på tror på egen ferdighet Eksponering Øyne Luftveier Fordøyelse Hudopptak Annen påvirkning Er det alltid så sikkert det vi holder på med?

Risikovurdering basert på forhåpning (Norsok?, outsourcing, nye driftsmodeller, nedbemanning, effektivisering, gjøre ting likt) Hva blir en eksponert for? Hvor mye? Hvor lenge? Eksponering via innånding/ hudkontakt? Gasser ved varmt arbeid? Behov for verneutstyr? Hvor god er beskyttelsesfaktoren? Trykkluftforsynt åndedrettsvern? Kontroll med pusteluften? Kortvarig høy eksponering? Øyeblikkelig fare for liv og helse. (Bruk av IDLH)) Turbinoljer

Bruk av belønning og straff. Bonus for skadefrihet? Hvis parkeringsvaktene blir belønnet med en bonus når de klarer å få ned antall registrerte brudd på parkeringsbestemmelsene med 25%. Hva skjer da?

Hvor mange har unngått kyndig medisinsk behandling på grunn av denne tavlen?

Belønningssystemer Bonus knyttes til målbarhet, og det enkleste er kanskje oppfylling av sikkerhetsstatistikk Kan gi feil fokus, men feitere lønninger Framtvinger mindre fokus på arbeidsmiljøproblemer som ikke så enkelt gir uttelling i penger Foto; Life Laughs Last, 1989 ISBN 0-671-68797-1

Det virkelige isfjellet Helseskader forårsaket av arbeidsmiljøet kan være invalidiserende eller nedsette livskvaliteten Belastnings- og slitasjeskader Kjemiske helseskader Astma, allergi og overfølsomhet Skader på sentralnervesystem Kreft og organskader Larmskader Nedsatt hørsel Tinnitus Psykisk belastning Effekter av skiftarbeid og mangel på søvn (fatigue)

Yrkessykdom

Mange har yrkessykdom, men vanskelig å få den godkjent LES DAGBLADSERIEN Oljemarerittet http://www.dagbladet.no/nyheter/87698.html

Dårlig naturlig ventilasjon Ekofisktanken med barriere

20 års kamp for rettferdighet

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/05/08/534738.html

http://www.safe.no/dokumenter/safe3_lavoppl.pdf Side 38-39 If anker helikopterskade til Høyesterett http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/03/31/496594.html

Epoxyallergi Astma Astma og allergi kan utvikles etter uhyre kort tids eksponering

Kjemikalier utvikles og framstilles under trygge kontrollerte forhold, men hvor ender de?

Ved vegs ende har kjemikaliene vært gjennom mange ukontrollerte ledd

Det er fort gjort og bli ufrivillig prøvekanin

Det er langt fra mistanke til sikker kunnskap. Forskningen og bevisene er alltid det som kommer sist. Foto; Life Smiles Back, 1987 ISBN 0-671-64399-1

Kjemikalieforskriften 6 a-e Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Risikovurderingen skal særlig ta hensyn til: a) kjemikalienes farlige egenskaper b) leverandørens informasjon om risiko for helse, miljø og sikkerhet c) forholdene på arbeidsplassen der kjemikaliene forekommer d) mengden og bruksmåten av kjemikalier e) om arbeidsprosessene og arbeidsutstyret er hensiktsmessig http://www.arbeidstilsynet.no/forskrift.html?tid=78017

Kjemikalieforskriften 6 f-k f) antall arbeidstakere som antas å bli eksponert g) eksponeringens type, nivå, varighet, hyppighet og eksponeringsveier h) grenseverdier og administrative normer i) effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak j) konklusjoner fra gjennomførte helseundersøkelser k) skader, sykdommer, arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker. Ytterligere opplysninger som er nødvendig må innhentes. Nye arbeidsaktiviteter som omfatter farlige kjemikalier, skal ikke settes i gang før risiko er vurdert og nødvendige forebyggende tiltak er iverksatt. For midlertidige arbeidsplasser gjelder kravet om risikovurdering for alle nye arbeidssteder.

Arbeidsmiljøforurensning hvor mye kjemikalier i luften? Normene for forurensing i arbeidsatmosfæren er adminstrative normer som er satt for bruk ved vurdering av arbeidsmiljøstandarden på arbeidsplassen der luften er forurenset av kjemiske stoffer. Normene er fastsatt utfra 40 timers arbeidsuke med 8 timers arbeidsdag 5 dager i uken. Normenen angis i parts pr. million (ppm) og/eller milligram/kubikkmeter (mg/m 3 ) avhengig av om forbindelsene er i gassform eller som aerosol. Kilde; Administrative normer for forurensning i arbeidsatmosfære 2003 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download.php?tid=27907

Volumprosent parts pr. million (ppm) 1 m 3 = 1000 liter Administrativ norm oppgis i (ppm) parts pr million 1 ppm er en gassboble på 1 cm 3 (1 milliliter) tynnet ut i 1m 3. 1volum% = 10000 ppm Vekten angis i milligram pr. kubikkmeter (mg/m 3 )

Prosent% - parts pr. milliom (ppm) Brann og eksplosjon 100deler (% - prosent) Helserisiko 1000000deler (parts pr million - ppm)

Risikotrappen Konsentrasjon parts pr. million (ppm) Volum% Forbindelse 1.000.000 100.000 10.000 1.000 100 10 1 0,1 0,01 0,001 Ref; Adm.norm Bestnr. 361, Eksplosjonsgrenser hentet fra NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og Sources of Ingition (J.Bond 1991) 100 10 1 0,1 0,01 0,001 0,0001 0,00001 0,000001 0,0000001 UEL, LEL. Upper/Lower Expl. Level Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0 LEL) Administrativ norm Metanol (100 ppm) H Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) Diklormetan (15 ppm) K H 2 S (10 ppm) T Maursyre (5 ppm) Blåsyre (5 ppm) HT Benzen (1,0 ppm) K Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Nitrogendioksid (0,6 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Diisocyanater (0,005 ppm) A

Gassmåling nok oksygen, men hva med forurensningen? Måler du 20,0% O 2 har du 0,9% (9000 ppm) av noe annet. Kan vi være sikre på at dette annet ikke er helsefarlig?

Kildestyrke

Kildestyrke Gasskonsentrasjonene i luft er avhengig av at et stoffs flyktighet, temperatur i stoff og omgivelser, luftbevegelse og avdampningsflatens areal. Areal=0,008 m 2 Overflaten (kildestyrken) økes 1250 ganger 1 liter Areal = 10 m 2 100 mikrometer

Lodden flate. Betyr fordeling av kjemikaliet over et stort areal Hvert fiber gir økt fordampningsoverflate

Stor kildestyrke Store overflater som gir kraftig avdampning Foto: Halvor Erikstein

Aerosoler og kildestyrke Ved oppsplitting av en dråpe på 1cm 3 til dråper med radius 2 mikrometer øker overflaten 10.000.000 ganger Baisbog i teknisk arbejdshygiejne, Thomas Schneider, 1986, side 32

Luktesansen

Luktesansen

Normalfordeling (nesten alle er normale) Normal luktesans Overfølsomme til lukt Ute av stand til å kjenne lukt 2% 96% definert som normale Normalområde 2%

Kjemikalie (Adm.norm ppm) Eksempler på luktdata Nedre grense Øvre grense Geometrisk middelverdi Diklormetan (15) Styren (25) Hydrogensulfid (H 2 S) 10 1,2 0,017 0,001 440 1,9 0,13 160 d 0,14 d 0,0094 d Xylen (25) Saltsyre (5) Maursyre (5) Toluen (25) 0,06 0,256 1,6 0,16 40 10,1 340 37 20d Ikke godkjent Ikke godkjent 1,6 Ammoniakk (25) Aceton (125) Toluendiisocyanat TDI (0,005ppm) Benzen (1) 0,04 3,6 34 53 653 119 17 d 62 d 0,2-0,4* 61 d Odor Thresholds for Chemicals with Established Occupational Health Standards. American Industrial Hygiene Association, 1995. ISBN 0-932627-34-X *http://www.basf.com/businesses/polymers/urethanes/pdfs/chemicals/other/2000tdihandbook.pdf

Lukttrøtthet (odor fatigue) 3 minutter i lukten fører til at en persons oppfatning av lukt redusere med omkring 75%

Åndedrettsvern

Åndedrettsvern bruk og begrensninger Krav ved bruk av filtermasker Kjenne type og konsentrasjon av forurensningen Bruke riktige filter og filterkombinasjoner Kjenne lufttemperatur og luftfuktighet Være glattbarbert Ha helt klare rutiner for filterbytte Gjennomføre tilpasningstester Vedlikeholde utstyret Kjenne luktgrensene for stoffene Bestillingsnummer 539 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77748

Hva er mye og hva er lite av kjemisk eksponering? Et regneeksempel 20m x 10 m x 5m = 1000m 3 5 m 10 m 20 m Romvolum 1000 m 3

Hvilke konsentrasjoner får vi når 1 kg av løsningsmiddelet toluen blir fordampet? 1 kg = 1000 gram = 1000000 milligram Vekten av 1 ppm = 3,83 mg/m 3 Dersom dette rommet var uten ventilasjon ville det være fordelt 1 gram toluen pr. kubikkmeter (1000 mg/m 3 ). Dette gir en konsentrasjon på 1000 mg/m 3 /3,83 mg/m 3 = 261 ppm Adm.norm toluen 25 ppm)

Hvor lenge varer et gassfilter?

Bruk av MSA program for beregning av gjennombruddtid for filtrerende åndedrettvern Nødvendige opplysninger: Brukskonsentrasjon Luftfuktighet, Luftforbruk Gjennombruddskonsentrasjon Kilde http://webapps.msanet.com/cartlife/

Gjennombruddstid til 20 ppm ved 261 ppm toluen 40 %RH Gjennombruddstid 377 min

60 %RH Gjennombruddstid 303 min

80 %RH Gjennombruddstid 200 min

Høy luftfuktighet har dramatisk effekt på filterlevetiden. Relativ luftfuktighet % 40 60 80 90 100 Gjennombrd.tid (min) 285 229 151 104 51 Vinyltoluen administrativ norm 50 ppm Brukskonsentrasjon 400 ppm Gjennombruddskonsentrasjon 10 ppm (10% av PEL 100 ppm) Temp. 20 C Pustehastighet 60 l/min (halvmaske advantage 200 med GMA filter) Kilde http://webapps.msanet.com/cartlife/

Høy temperatur, høy luftfuktighet. Hvor lenge varer filteret?. Foto: Halvor Erikstein

Kjemisk eksponering skal reduseres ved hjelp av tekniske tiltak Foto; Olesen Consult www.olesen-hvac.no

Filtermasker og ansiktshår kan IKKE kombineres!

Uttesting av maskelekkasje i laboratorium. Resultat av måling av maskelekkasje bruk av skjegg eller være glattbarbert GLATTBARBERTE halvmasker, helmaske. GJENNOMSNITTLIG BESKYTTELSESFAKTOR 2950 > 10.000 HELSKJEGG Halvmaske Helmaske 12 30 (Tallene er gjennomsnitt og kunne være betydelig dårligere) Effect of Facial Hair on the Face Seal of Negative-Pressure Respirators. Am. Ind. Hug. Assoc. J. 45(1):63-66 (1984). O.T. Skredtvedt and J.G. Loschiavo

Støvfilter er ikke gassfilter gassfilter er ikke støvfilter Partikkelfilter stopper aerosoler mekanisk (gjelder ikke elektrostatiske filtre), mens gassfilter absorberer forurensningen (kjemiske og fysiske mekanismer). Gassfilter gir ikke beskyttelse mot aerosoler (partikler). Støvfilter gir ikke beskyttelse mot gass, Mekanisk partikkelfilter Elektrostatisk partikkelfilter Gassfilter

Mekanisk filter

Elektrostatisk filter Ladet overflate. Partiklene klistrer seg til overflaten. Ladningen forsvinner fort ved bruk eller pga luftfuktigheten

Gassfilter er ikke støvfilter Aktivt kull Gassfilter gir ikke beskyttelse mot aerosoler (partikler, sprøytetåke osv.)

Gassfilter Damp slipper igjennom. Dråpene er for store for membranen Gore-Tex

Aerosoler (partikler i luft)

Aerosoler

Aerosoler Asbestfiber

Aerosoler Kvartsstøv Glemt??.. men farlig Particle Atlas of World Trade Center Dust http://pubs.usgs.gov/of/2005/1165/table_1.html

Omkring 1950 http://www.flickr.com/photos/asbestos_pix/sets/72157612373287384/

Aerosoler 1980

Eksos

Eksos: et arbeidsmiljø- og folkehelseproblem Magne Refsnes - http://www.safe.no/doc//hms/apent%20lende/magne.pdf

EKSOS Reduksjon av administrativ norm for nitrogendioksid NO 2 fra 2ppm til 0,6ppm og svoveldioksid SO 2 2ppm til 0,8? Arbeidstilsynets grunnlagsdokumenter SO2 og NO2 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=92538 http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=92537

Eksosen består av både gass og partikler Info fra Folkehelseinstituttet: Svevestøv http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainarea_5661&mainarea_5661=5631:0:15,3174:1:0:0:::0:0

Hjerte-karsykdommer I dyr har eksponering for dieseleksospartikler via lungene gitt effekter som økt levring av blodet og økt hjerterytme. Disse effektene, som også i mennesker er assosiert med eksponering for fine svevestøvspartikler, kan være med å forklare den observerte sammenhengen mellom dødsfall eller sykehusinnleggelser for hjerte-karsykdommer og økte konsentrasjoner av fine svevestøvspartikler. Info fra Folkehelseinstituttet: Dieseleksos http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233&trg=mainleft_5670&mainarea_5661=5670:0:15,3146:1:0:0:::0:0&mainleft_5670=5544:52300::1:5675:3:::0:0

http://www.fiskeribladetfiskaren.no/default.asp?side=101&lesmer=8356

http://www.mil.no/start/aktuelt/pressemeldinger/article.jhtml?articleid=164331

Eksempel på gassmåler http://www.jjstech.com/gasalertmicro5.html

http://www.arbeidstilsynet.no/sok/index.html?q=450 Arbeidstilsynet har utarbeidet en Orientering som beskriver hvordan en skal gå fram ved kartlegging av arbeidsmiljøet og hvordan målinger skal vurderes. BE ALLTID OM AT MÅLEDATA FRA ARBEIDSMILJØKART-LEGGINGER BLIR VURDERT ETTER ARBEIDSTILSYNETS STANDARD, OG AT DETTE KOMMER KLART FRAM I RAPPORTEN!!!!!!!

Pusteluft

Hvem trenger trykkluftforsynt åndedrettsvern? Sveisere Malere Mekanikere Ved arbeid i trange rom Ved arbeid i ukjent atmosfære Ved arbeid i dårlig ventilerte boreslamsområder Agricola, De Re Metallica 1556

Anbefaling 09/2003 Samarbeid for sikkerhet har utarbeidet retningslinjer for overvåkning av pustelutfkvalitet. Luftinntak 1 2 3 4 5 6 7 Kompressor Kjøler Forfilter Kullfilter Partikkelfilter Tørker 9 Tank 10 11 12 Kobling Slange for pusteluft Pusteluftfilter Online måler 8 Kilde; Samarbeid for sikkerhet. www.samarbeidforsikkerhet.no Anbefaling 09/2003 Gjennomgang av pusteluftsystemene http://www.samarbeidforsikkerhet.no/index.html?infopage=oppslag.html&id=41&siteid=&frameid=3&languagecode=no Faremoment Anbefalt tiltak

http://www.lederne.no/getfile.php/filer/lederne_2_2009.pdf

http://www.ehso.com/respprotectionselection.ht m Praktisk beskyttelsesfaktor (Assigned Protection Factor) Praktisk beskyttelsesfaktor reflekterer beskyttelsen et åndedrettsvern kan gi når det fungerer og det benyttes av en gruppe hvor det er riktig tilpasset og brukerne er opplært. The assigned protection factor (APF) of a respirator reflects the level of protection that a properly functioning respirator would be expected to provide to a population of properly fitted and trained users. For example, an APF of 10 for a respirator means that a user could expect to inhale no more than one tenth of the airborne contaminant present. Air Purifying Respirator Class and Type OSHA Cadmium Std. Filtering Facepiece 10 10 Half-Mask Halvmaske 10 10 10 Full-Facepiece Helmaske 50 50 50 Powered Air Purifying (VIFTE) Half-Mask 50 50 Full-Facepiece 250 50 Loose Fitting Facepiece 25 25 Hood or Helmet Hette eller hjelm 25 25 25 Supplied Air (Trykkluftforsynt) Half-Mask-Demand 10 10 Half-Mask-Continuous 50 50 NIOSH Half-Mask-Pressure Demand 1000 1000 Full-Facepiece Demand 50 50 Full-Facepiece Continuous Flow 250 50 Full-Facepiece Pressure Demand 1000 2000 Loose Fitting Facepiece 25 25 Hood or Helmet Hette eller hjelm 25 25 25 Self Contained Breathing Apparatus (SCBA) Demand 50 50 Pressure Demand (Lungeautomat) >1000 10,000

Vi har overdreven tror på verneutstyret 1959

Hudopptak

Hudopptak

Eksempel på hudopptak Styren brukes i framstilling av polyester, og er det som gir den karakteristiske plastlukten. Styren på hud fører til et kraftig hudopptak, og vil gi et veldig stort bidrag til den totale kjemiske belastningen. *En teskje (3 milliliter) styren sølt på huden, kan gi samme dose som å puste 8 timer i luft med en forurensing på 50 ppm. Administrativ norm for styren er 25 ppm.... "If you talk to 100 industrial hygienists, 95 percent of them will know what their plant's airborne exposures are," says dermal absorption expert Tom Klingner.... www.okhighered.org/ssherc/newsletters/osrh e/under-your-skin.html - 13k - 2003-04-29 http://www.okhighered.org/ssherc/newsletters/osrhe/under-your-skin.html

Hudopptak Faktorer som påvirker hudopptak Ren og tørr hud gir mindre hudopptak enn avfettet og tynnskrubbet hud. Svette og varme øker hudopptaket. Kommer det kjemikalier inn i hanskene, kan varmen og fuktigheten femdoble hudopptaket. Bruk aldri hanskene flere ganger om du ikke er absolutt sikker på at hendene er rene. http://www.okhighered.org/ssherc/newsletters/osrhe/under-your-skin.html

Hudkontakt

Lån av noen lysark fra Allan Nyfors innlegg (noe endret layoutmessig) Konferansen Huden - stærk, men følsom Foredrag gitt av professor emeritus Allan Nyfors. SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse Åpent lende Sandnes 6. - 7. 8. mai 2008 http://safe.no/index.cfm?id=305217

Irritativ kontakteksem Irritativ kontakteksem fremprovoseres av: 1.Vann: macerasjon (oppbløting av det øverste hudlaget) 2. Såper, løsemidler 3. Varme: varmere vann enn 32 o 4. Kontakt (mekanisk) 5. Vind (kald vind veldig uttørrende) Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Irritativ kontakteksem Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Irritativ kontakteksem Den optimale temperaturen på vann til håndvask er: 32 C o Allerede ved 5 C o over denne temperatur begynner varmen å smelte fettstoffene i hudbarrieren (overhuden). Det er litt av en dødssynd mot huden å dusje for varmt!! Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Hudfettstoffenes smelting i dusjen Halvor Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Hudfettstoffenes smelting i dusjen Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Hudfettstoffenes smelting i dusjen Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Krem mye vann, lite fettstoff Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Salve mye fettstoff, lite vann Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Irritativ kontakteksem De viktigste behandlingsprinsipper: 1. Tørr hud: behandles med salve 2. Fuktig hud: behandles med kremer Kremer med høyt innhold av vann: tørker huden. Salver bløtgjør huden: ved å tilføre fettstoff! Salver holder på fuktigheten i overhuden: ved å legge fettstoff over huden og forhindre fordampning Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

ALLERGISK KONTAKTEKSEM Definisjon: et kontakteksem, som utløses etter kontakt med stoffer, som personen har vært eksponert for og er blitt overfølsom for eller gjort allergisk overfor - over tid (måneder, oftere år). HUSK: allergi er livsvarigt! Primærefflorescenser: vesikler (småblemmer), finnes på pulpa, siden av fingrene, evnt. i håndflater Kilde: Allan Nyfors. Foredraget Huden - Sterk, men følsom

Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade

Kortvarig høy eksponering kan gi varig skade Brannrøyk og branngass Kortvarig høy eksponering for kjemikalier Maling, sveising, kjemikalieuhelluhell, søl, hudkontakt, ulykker.. unormale driftsforhold, feil verneutstyr http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d36682.htm

Brann kan betraktes som ukontrollerte kjemikalieutslipp Den kjemiske sammensetningen av røyk og gass er avhengig av det som brenner. Kjemiske forbindelser fra termisk dekomponering av polymere materialer - sannsynligvis en av de største helsetruslene i arbeidsmiljøet

Hvor store fortynningsvolum til IDLH (1 kg toluen)? IDLH for toluen er 500 ppm 500 ppm x 3,83 = 1915 mg 1000000 mg/ 1915 mg/m 3 = 522 m 3 522 http://www.brown.edu/administration/ehs/resources/npg/npgd0619.htm

Sammenlikning mellom IDLH, Adm.norm, UEL og LEL Immediately Dangerous to Life And Health (IDLH) ppm Administrativ norm ppm Eksplosjonsgrenser UEL/LEL Vol% 6.000 900 500 100 50 30 20 10 3 2 Metanol Xylen 900 ppm 100 50 Benzen TOLUEN25 Hydrogensulfid (100) Hydrogencyanid (50) Hydrogenklorid (50) MAURSYRE (30) Nitrogendioksid (20) Formaldehyd (20) Ozon (5) 10 5 2 1 0,5 0,005 Metanol (100 ppm) H Xylen (25 ppm) H Karbonmonoksid (25 ppm) Ammoniakk (25 ppm) H 2 S (10 ppm) T Saltsyre (5 ppm) T Maursyre (5 ppm) Blåsyre (5 ppm) HT Benzen (1 ppm) K2 Hydrogenfluorid (0,8 ppm) Nitrogendioksid (0,6 ppm) Ozon (0,1 ppm) Fosgen (0,05 ppm) T Isocyanater (0,005 ppm) A Metylisocyanat (3) 0,05 Toluendiisocyanat (2,5) Fosgen (2) 1 100 50 30 15 10 5 2 Karbonmonoksid (74 UEL) Metanol (36 UEL) Metan (15,0 UEL) Karbonmonoksid (12,5 LEL) Propan (9,5 UEL) Benzen (7,9 UEL) Xylen (7,0 UEL) Metanol (6,0 LEL) Metan (5,0 LEL) Propan (2,1 LEL) Benzen (1,3 LEL) Xylen (1,0% - LEL) Ref; Adm.norm Bestnr. 361 (1996), Eksp.grenser NIOSH Pocket Guide to Chemical Hazards (1990) og Sources of Ingition (J.Bond 1991). NIOSH IDLH doc. 1999. Halvor Erikstein des.1999

1300 regelen Enkel tommelfingerregel for bruk av damptrykk til å finne konsentrasjon over en væskeflate Toluen har et damptrykk på 20 mmhg. Hvor stor vil toluenkonsentrasjonen bli i ppm inne i en tank? Eksempel: 20 mmhg x 1300 = 26000 ppm

Varmt arbeid

Mange typer varmt arbeid Bilde; Extreme Ironing. www.extremeironing.com

Varmt arbeid som sveising, sliping, brenning, skjæring og kutting utføres over alt, og kan medføre stor helsefare. Pust aldri inn røyken fra maling Les mer; Info fra Arbeidstilsynet; Arbeidstilsynets faktaside om isocyanater http://www.arbeidstilsynet.no/sok/index.html?q=sveising+%2b+isocyanat%3f&cmd=s%f8k%21 Veiledning om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid) http://www.arbeidstilsynet.no/c26981/forskrift/vis.html?tid=28009 Foto: Halvor Erikstein

Termisk dekomponering av maling Present knowledge regarding exposure and possible health effects of hot work in coated metal parts offshore http://www.ptil.no/getfile.php/pdf/vedlegg7.pdf

Blyholdig maling. Blykromat er benyttet som pigment i en rekke malinger. Oljeselskapene etablerte policy mot bruk av blyholdig maling etter pålegg fra Oljedirektoratet tidlig 90-tall. Skip og borerigger fortsatte bruken. Blykromatpigmentert toppstrøk (10-30 vektprosent bly)

Eksempel på oppbygging av malingssystemer 400 mikrometer Toppstrøk? Mellomstrøk Mellomstrøk Primer Stål Polyuretan, fluoruretan epoxy polyester, vinyl (pvc), akryl, alkyd, 400 mikrometer tilsvarer 0,4 liter på 1m 2

EKSEMPEL PÅ LUFTBEHOV VED TERMISK DEKOMPONERING (BRENNING) PÅ MDI-BASERT POLYURETANMALING; 0,10m 0,10m 100 mikro Tykkelse 100 mikrometer Tetthet =1 mg/m 3 0,10m x 0,10m x 0,000001m x1mg/m 3 = 1000 mg = 1 gram Tilbakedanningsgrad 1%. Administrativ norm MDI 0,05mg/m 3. Ved en tilbakedanningsgrad på 1% fra 1gram blir det dannet (1000mgx1%)=10mg. Luftfortynningsbehov blir 10mg/0,05mg/m 3 = 200 m 3

Eksempel på farlig og forfeilet substitusjon: Isocyanatbasert maling ble lenge markedsført som miljøvennlig pga lavt innhold av VOC. Isocyanater ble derimot ikke nevnt. 1990

Fra varmt til kaldt Safety Tools har utviklet utstyr som gjør varmt arbeid kaldt. http://www.safety-tools.net/videoclips.htm http://www.safety-tools.net/brochure.htm Teknologisprang for bedre arbeidsmiljø Side 32 33 http://www.safe.no/dokumenter/safe3_lavoppl.pdf www.safety-tools.net/products.htm

SAFE og Norsk Flygerforbunds konferanse Åpent lende. Hotel Residence, Sandnes 6. - 7. og 8. mai 2008 Del 1 Kjemisk helsefare eksponering og tiltak Del 2 To sider av samme sak turbin- og hydraulikkoljer innen luftfart og petroleumsindustri Presentasjonene kan lasten ned her: http://safe.no/index.cfm?id=305217

SAFE HMS konferansen 5. 6. mai 2009 Hvor går grensen? En konferanse om helse og sikkerhet ved skiftarbeid, arbeidsbelastning, arbeidstid og arbeidsmiljøeksponering. Presentasjonene kan lastes ned her; http://safe.no/index.cfm?id=305016

Bilder og lenker til presentasjonene NORSK FLYGERFORBUND - Norwegian Airline Pilots Association - Konferansen FARLIG FREKVENS Om støy og vibrasjon i arbeidsmiljøet Sandnes, Hotel Residence 5. og 6. mai 2010 http://safe.no/index.cfm?id=305373 Presentasjonene kan lastes ned her;

Fravær av bevis, er ikke bevis på fravær