Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype Støyutredning Dato 25.03.2019 GARNES UNGDOMSSKOLE STØYUTREDNING
2 (14) STØYUTREDNING Oppdragsnr.: 1350017214-005 Oppdragsnavn: Garnes ungdomsskole Dokument nr.: C-rap-001 Filnavn: C-rap-001 Garnes ungdomsskole Revisjon 0 Dato 25.03.2019 Utarbeidet av Anders Hauglid Kontrollert av Simon K. Johansson Godkjent av Anders Hauglid Rambøll Kobbes gate 2 NO-7042 Trondheim T +47 73 84 10 00 www.ramboll.no Rambøll
STØYUTREDNING 3 INNHOLD 1. INNLEDNING... 4 2. MYNDIGHETSKRAV... 5 2.1 Kommuneplanens arealdel... 5 2.2 Utendørs støy... 6 2.3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder... 6 3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG... 7 3.1 Planområdet... 7 3.2 Vegtrafikkdata... 8 3.3 Beregningsmetode og inngangsparametere... 9 4. RESULTATER... 10 4.1 Støysonekart... 10 4.2 Punktberegninger på fasader...error! Bookmark not defined. 5. KONKLUSJON... 12 APPENDIKS A - DEFINISJONER... 13 APPENDIKS B - STØY... 14 FIGUROVERSIKT Figur 1 Oversikt over planområdet... 4 Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder... 5 Figur 3 Utsnitt av kommuneplanens arealdel...error! Bookmark not defined. Figur 4 Foreløpig utomhusplan... 7 Figur 5 Vegparseller... 8 Figur 6 Støysonekart, 4 meter over terreng.... 10 Figur 7 Støysonekart, 1,5 meter over terreng.... 11 Figur 8 Støysonekart, maksimalt fasadnivå....error! Bookmark not defined. TABELLOVERSIKT Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier... 6 Tabell 2 Høyeste grenseverdi på uteareal for lydnivå dag... 6 Tabell 3 Lydklasser for bygninger til undervisning. Innendørs lydnivå... 6 Tabell 5 Trafikktall... 8 Tabell 6 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget... 9 Tabell 7 Definisjoner brukt i rapporten... 13 Tabell 8 Endring i lydnivå og opplevd effekt.... 14 VEDLEGG Vedlegg 1: Støysonekart 4 meter over terreng Vedlegg 2: Støysonekart 1,5 meter over terreng Vedlegg 3: Fasadenivå Ramboll
4 (14) STØYUTREDNING 1. INNLEDNING I forbindelse med regulering av nye Garnes ungdomsskole i Bergen kommune er Rambøll engasjert av Bergen kommune til å gjennomføre en støyutredning. Støyutredningen omfatter støy fra vegtrafikk. Figur 1 viser plasseringen til planområdet. Grunnlaget for støyrapporten er en foreløpig situasjonsplan over området med nytt bygg, oversendt fra oppdragsgiver, sendt 04.03.2019. Figur 1 Oversikt over planområdet Rambøll
STØYUTREDNING 5 2. MYNDIGHETSKRAV Eksterne støyforhold er regulert av Klima- og miljødepartementets «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (T-1442). Retningslinjen har sin veileder «Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging» (M-128) som gir en utfyllende beskrivelse omkring flere aktuelle problemstillinger vedrørende utendørs støykilder. Når det gjelder innendørs støynivå henvises det videre til grenseverdier gitt i norsk standard NS 8175. LOVVERK FORSKRIFTER STANDARDER RETNINGSLINJER VEILEDERE Plan- og bygningsloven TEK Teknisk forskrift [TEK97, TEK07, TEK10,TEK17] NS 8175 Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging M-128 Veileder til Klima- og miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging NS 8176 Vibrasjoner og støt Veiledning til teknisk forskrift Kap. 13 Miljø og helse Figur 2 Gjeldende lovverk, forskrifter, veiledere og standarder 2.1 Kommuneplanens arealdel I tillegg til det nasjonale regelverket, som er oppsummert under, er det egne retningslinjer utarbeidet av Bergen kommune. Disse er blant annet å finne i skrivet «Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010. Over vises utsnitt fra nevnte skriv. Det viser at retningslinjer gitt i T-1442 gjelder. Det er derimot et avvik fra T-1442 i krav til uteareal for skole, der Bergen kommune krever at støynivå ikke skal overskride L den = 55 db, mens T-1442 krever L d = 55 db. L den er et strengere krav enn L d, da det tas med straffetillegg for kveld (19-23) og natt (23-07). Det vil derfor være vanskeligere å innfri krav. Ramboll
6 (14) STØYUTREDNING Dette har ingen praktisk betydning da beregninger viser at uteoppholdsareal er i hvit støysone ved L den som målestørrelse. 2.2 Utendørs støy T-1442 er koordinert med støyreglene som er gitt etter forurensningsloven og teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Denne anbefaler at det beregnes to støysoner for utendørs støynivå rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. I retningslinjene gjelder grensene for utendørs støynivå for boliger, fritidsboliger, sykehus, pleieinstitusjoner, skoler og barnehager. Nedre grenseverdi for hver sone er gitt i Tabell 1. Tabell 1 Kriterier for soneinndeling. Alle tall i db, frittfeltsverdier. Støysone Støykilde Gul sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl. 23-07 Veg 55 Lden 70 L5AF 65 Lden 85 L5AF L5AF er et statistisk maksimalnivå som overskrides av 5 % av støyhendelsene. Krav til maksimalt støynivå gjelder der det er mer enn 10 hendelser per natt over grenseverdien. Tabell 2 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til lydnivå på uteareal fra utendørs lydkilder for bygninger til undervisningsformål. Tabell 2 Høyeste grenseverdi på uteareal for lydnivå (dag) Type brukerområde Målestørrelse Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal lydkilder fra utendørs Ld eller Lde, Lp,AFmax,95, Lp,Asmax,95, Lp,Aimax, Ln (db) for støysone Nedre grenseverdi for gul sone Støygrensene gjelder på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder ved bygninger til undervisningsformål. Kravet er at veid lydtrykknivå L d (kl. 07-19) på uteoppholdsareal ikke overskrider 55 db. 2.3 Innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder NS 8175 angir ulike krav til lydnivå på inneareal som følge av utendørs lydkilder for ulike bygninger med ulike bruksformål. Tabell 3 er et utdrag fra NS 8175 som angir krav til innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Tabell 3 Lydklasser for bygninger til undervisning. Innendørs lydnivå Type brukerområde Målestørrelse Klasse C I undervisningsrom/møterom fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 30 Rambøll
STØYUTREDNING 7 3. BEREGNINGSMETODE OG GRUNNLAG 3.1 Planområdet Figur 3 viser foreløpig utomhusplan av planområdet. Figur 3 Foreløpig utomhusplan Ramboll
8 (14) STØYUTREDNING 3.2 Vegtrafikkdata Ved støyberegninger oppgis det nøkkeltall som beskriver trafikksituasjonen for aktuelle veger. I henhold til retningslinjene skal det beregnes støy for en prognosesituasjon 10-20 år frem i tid. I denne rapporten er det benyttet trafikktall hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og er data under norsk lisens for offentlig data (NLOD), tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. Trafikktallene er fremskrevet til 2034, 15 år frem i tid. Tabell 5 viser tilhørende trafikktall. Tabell 4 Trafikktall Gatenavn ÅDT 2019 ÅDT 2034 % tunge 2034 Skiltet fartsgrense E16 Arnavegen 15 658 18 990 14,8 70 km/t Fv276 Garnesvegen del 1 3 604 4 325 6,9 50 km/t Fv276 Garnesvegen del 2 3 604 4 325 6,9 30 km/t Fv276 Garnesvegen del 3 2 986 3 583 6,9 30 km/t Fv276 Garnesvegen del 4 2 574 3 089 6,9 50 km/t Figur 4 Vegparseller Rambøll
STØYUTREDNING 9 3.3 Beregningsmetode og inngangsparametere Lydutbredelse er beregnet i henhold til nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy 1. Denne metoden tar hensyn til følgende forhold: Andel tunge og lette kjøretøy Trafikkfordeling over døgnet Vegbanens stigningsgrad Hastighet Skjermingsforhold fra terreng, bygninger, skjermer og skjæringer i terreng Absorpsjons- og refleksjonsbidrag fra mark Alle beregninger gjelder for 3 m/s medvindsituasjon fra kilde til mottaker. Retningslinjene setter støygrenser som frittfelt lydnivå. Med frittfelt menes at refleksjoner fra fasade på angjeldende bygning ikke skal tas med. Øvrige refleksjonsbidrag medregnes (refleksjoner fra andre bygninger eller skjermer). For støysonekartene er alle 1. ordens refleksjoner tatt med. Fjorden mellom E16 og planområdet er definert som reflekterende. Det er etablert en 3D digital beregningsmodell på grunnlag av tilgjengelig 3D digitalt kartverk. Beregningene er utført med Soundplan v. 8.0. De viktigste inngangsparametere for beregningene er vist i tabell 5. Tabell 5 Inngangsparametere i beregningsgrunnlaget Egenskap Refleksjoner, støysonekart Refleksjoner, punktberegninger Markabsorpsjon Verdi 1. ordens (lyd som er reflektert fra kun én flate) 3. ordens Generelt: 1 ( myk mark, dvs. helt lydabsorberende). Vann, veier og andre harde overflater: 0 (reflekterende) Refleksjonstap bygninger, støyskjermer Søkeavstand Beregningshøyde, støysonekart Oppløsning, støysonekart 1 db 1000 m 4 meter og 1,5 meter 5 x 5 m 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, 1996. Håndbok V716 Statens vegvesen, 2000. Ramboll
10 (14) STØYUTREDNING 4. RESULTATER 4.1 Støysonekart Resultatene er presentert i form av støysonekart med rød, gul og hvit sone. Grenseverdiene for fargeinndelingen er i henhold til T-1442. Det er beregnet støysonekart med beregningshøyde 4 meter over terreng, vist i Figur 5. Dette er standard beregningshøyde ved støyutredninger. Figur 5 Støysonekart, 4 meter over terreng, Lden. Planområdet befinner seg i stort sett i sin helhet i hvit støysone 4 meter over terreng ved bruk av L den som målestørrelse. Rambøll
STØYUTREDNING 11 Det er også beregnet støysonekart med beregningshøyde 1,5 meter over terreng, vist i Figur 6. Dette er standard beregningshøyde ved vurdering av støy på utendørs oppholdsareal på bakkenivå. Hele planområdet i hvit støysone. Figur 6 Støysonekart, 1,5 meter over terreng, Lden. Ramboll
12 (14) STØYUTREDNING 5. KONKLUSJON Det er foretatt en støyutredning i forbindelse med nye Garnes ungdomsskole i Bergen kommune. Uteoppholdsareal befinner seg i hvit støysone og det vil ikke være behov for skjermingstiltak slik planforslaget foreligger. Rambøll
STØYUTREDNING 13 APPENDIKS A - DEFINISJONER Tabell 6 Definisjoner brukt i rapporten L den L p,aeq,t L 5AF Frittfelt Støyfølsom bebyggelse A-veid ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 5 db og 10 db tillegg for henholdsvis kveld og natt. Det tas dermed hensyn til varighet, lydnivå og tidspunktet på døgnet støy blir produsert, og støyende virksomhet på kveld og natt gir høyere bidrag til totalnivå enn på dagtid. L den-nivået skal i kartlegging etter direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si gjennomsnittlig støybelastning over et år. L den skal alltid beregnes som frittfeltverdier. Et mål på det gjennomsnittlige A-veide nivået for varierende lyd over en bestemt tidsperiode T, for eksempel 30 minutter, 8 timer, 24 timer. Krav til innendørs støynivå angis som døgnekvivalent lydnivå, altså et gjennomsnittlig lydnivå over døgnet. A-veid maksimalt lydnivå målt med tidskonstant Fast på 125 ms og som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode. Lydmåling (eller beregning) i fritt felt, dvs. mikrofonen er plassert slik at den ikke påvirkes av reflektert lyd fra husvegger o.l. Bolig, skole, barnehage, helseinstitusjon og fritidsbolig. A-veid Hørselsbetinget veiing av et frekvensspektrum slik at de frekvensområdene hvor hørselen har høy følsomhet tillegges forholdsmessig høyere vekt enn de deler av frekvensspekteret hvor hørselen har lav følsomhet. ÅDT Årsdøgntrafikk. Antall kjøretøy som passerer en gitt veistrekning per år delt på 365 døgn. Ramboll
14 (14) STØYUTREDNING APPENDIKS B - STØY Miljø Ifølge Miljødirektoratet er helseplager grunnet støy det miljøproblemet som rammer flest personer i Norge 2. I Norge er vegtrafikk den vanligste støykilden og står for om lag 80 % av støyplagene. Langvarig eksponering for støy kan føre til stress som igjen kan føre til fysiske lidelser som muskelsmerter og hjertesykdommer. Det er derfor viktig å ta vare på og opprettholde stille soner, særlig i frilufts- og rekreasjonsområder der forventningen til støyfrie omgivelser er stor. Ved å sørge for akseptable støyforhold hos berørte naboer og i stille områder vil man oppnå økt trivsel og god helse hos beboerne. Støy en kort innføring Lyd er en trykkbølgebevegelse gjennom luften som gjennom øret utløser hørselsinntrykk i hjernen. Støy er uønsket lyd. Lyd fra vegtrafikk oppfattes av folk flest som støy. Lydtrykknivået måles ved hjelp av desibelskalaen, en logaritmisk skala der 0 db tilsvarer den svakeste lyden et ungt menneske med normal, uskadet hørsel kan høre (ved frekvenser fra ca. 800 Hz til ca. 5000 Hz). Ved ca. 120 db går smertegrensen, dvs. at lydtrykknivå høyere enn dette medfører fysisk smerte i ørene. Et menneskeøre kan normalt ikke oppfatte en endring i lydnivå på mindre enn ca. 1 db. En endring på 3 db tilsvarer en fordobling eller halvering av energien ved støykilden. Det vil si at en fordobling av for eksempel antall biler vil gi en økning i trafikkstøynivået på 3 db, dersom andre faktorer er uendret. Dette oppleves likevel som en liten økning av støynivået. For at endringen i støy subjektivt skal oppfattes som en fordobling eller halvering, må lydnivået øke eller minske med ca. 10 db. De relative forskjellene kan subjektivt bli oppfattet som angitt i Tabell 7. Det er for øvrig viktig å understreke at lyd og støy er en høyst subjektiv opplevelse, og det finnes ingen fasit for hvordan den enkelte oppfatter lyd. Retningslinjene er lagt opp til at det også innenfor gitte grenseverdier vil være 10 % av befolkningen som er sterkt plaget av støy. Tabell 7 Endring i lydnivå og opplevd effekt. Endring Forbedring 1 db Lite merkbar 2-3 db Merkbar 4-5 db Godt merkbar 5-6 db Vesentlig 8-10 db Oppfattes som en halvering av opplevd lydnivå 2 http://www.miljodirektoratet.no/no/tema/stoy/ Rambøll
STØYSONEKART - Garnes skole - 01 Støysonekart 4m Kunde: Bergen kommune Situasjonsbeskrivelse: Situasjon i år 2034 med prognoserte trafikkmengder på veg. Internt prosjektnummer: 1350017214 Rapport: C-rap-001 1 Rambøll i Norge AS Kobbes gate 2 7042 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 Beregningsparametere Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: L_den (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning støykart: 5 x 5 m Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde:4 m Støynivå L_den [db] 65 <= 55 <= < 65 < 55 Tegnforklaring Veg Bygning Støyskjerm Høydekurve Beregningsområde Dato: 19.03.2019 Målestokk (A4) 1:1200 0 15 30 60 m Ground effects Planlagt bygg
STØYSONEKART - Garnes skole - 02 Støysonekart 1,5m Kunde: Bergen kommune Situasjonsbeskrivelse: Situasjon i år 2034 med prognoserte trafikkmengder på veg. Internt prosjektnummer: 1350017214 Rapport: C-rap-001 2 Rambøll i Norge AS Kobbes gate 2 7042 Trondheim Tlf.: 73 84 10 00 Beregningsparametere Beregningsmetode: Nordisk beregningsmetode for støy fra veitrafikk Enhet: L_den (iht T-1442) Trafikktall: Se rapport Oppløsning støykart: 5 x 5 m Antall refleksjoner: 1 Beregningshøyde:1,5 m Støynivå L_den [db] 65 <= 55 <= < 65 < 55 Tegnforklaring Veg Bygning Støyskjerm Høydekurve Beregningsområde Dato: 19.03.2019 Målestokk (A4) 1:1200 0 15 30 60 m Ground effects Planlagt bygg