Ordensreglementet for grunnskolene i Notodden kommune.



Like dokumenter
Rundskriv UDir Dato: Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler

Ordensreglement og IKT regler for Bodø kommune; Grønnåsen skole

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ASKER KOMMUNE

1-1 Hjemmel Gjerdrum kommunes forskrift til ordensreglement er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen (opplæringslova).

Saksbehandler: Hege Kvaalen Arkiv: B32 &00 Arkivsaksnr.: 15/1008. Hovedutvalg oppvekst og kultur

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I SKAUN KOMMUNE

Vedtatt i Levekårsutvalget Gjelder fra Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Ringebu

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

GJERDRUM KOMMUNE. 1 Innledning. Forskrift til ordensreglement for skolene i Gjerdrum

Høringsnotat angående felles ordensreglement for grunnskolene i Narvik kommune.

1.3 Virkeområde Ordensreglementet gjelder for all aktivitet i skolens regi, også på skoleveien.

Forskrift om reglement for orden og oppførsel (ordensreglement) ved skolene i Stavanger kommune

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

Reglementet gjelder fra og med skoleåret og er vedtatt i skolestyret

GJERDRUM KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Kommunestyret

ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG SFO STORFJORD KOMMUNE fellesdel. Redigert sist:26/ Revidert i rektormøte okt. 09

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I SKIEN KOMMUNE

Ordensreglement for Torvastad skole og kultursenter

ORDENSREGLER FOR STEINERSKOLEN I ARENDAL

FROLAND KOMMUNE FORSKRIFT OM REGLEMENT FOR ORDEN OG OPPFØRSEL VED FROLAND KOMMUNES GRUNNSKOLER

Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Åmot kommune

ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLER VED ÅS UNGDOMSSKOLE 12/13

Gjeldende fra FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENTET FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I NES

[ ] GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I OPPEGÅRD

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tingvoll kommune.

ORDENSREGLEMENT. Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Rissa kommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nittedal kommune

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT

Forskrift om ordensreglement for grunnskoler i Nesodden kommune. Vedtatt i skole- og oppvekstutvalget

Denne forskriften er vedtatt av Sektorutvalget barn og unge og trer i kraft fra Samtidig oppheves forskrift av

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune

Ordensreglement for Akershus fylkeskommunes videregående skoler

FORSKRIFT OM ORDENS- REGLEMENT FOR SKOLENE I VENNESLA KOMMUNE

reglement for orden og oppførsel i grunnskolen

Ordensreglement for Andebu ungdomsskole - Regler for orden og oppførsel - Vedtatt av Samarbeidsutvalget

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I KLÆBU KOMMUNE.

Forskrift om ordensreglement ved skolene i Nord-Odal kommune

ORDENSREGLEMENT FOR SKAUN UNGDOMSSKOLE

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Fet kommune Vedtatt av kommunestyret

Ordensreglement for grunnskolene i Røyken - forskrift. (Vedtatt av Røyken Kommunestyre den Justert for Oppl og 3-37 den 1.6.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I LYNGDAL KOMMUNE

ORDENSREGLEMENT FOR KÅFJORD SKOLEN

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER I GRUNNSKOLEN I OPPDAL KOMMUNE

ORDENSREGLEMENT. Skolens reglement er hjemlet i Opplæringslovens 2-9,følger Udir`s rundskriv

Ordensregler for Bjerkvik Skole

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Meløy kommune. INNLEDNING 1. Hjemmel 2. Formål 3. Virkeområde

Ordensreglement for Helgådal Montessori

Ordensreglementet er gitt med hjemmel i lov av 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående opplæringa (opplæringsloven) 2-9.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I TRYSIL KOMMUNE Med hjemmel i lov om grunnskole og videregående opplæring (opplæringslova) 2-9.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I BÆRUM KOMMUNE

Ordensreglement for grunnskolen

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Tinn kommune.

Ordensreglement for elever ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder

Forskrift til ordensreglement for kommunale skoler i Porsgrunn

MÅLSELV KOMMUNE FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE OG VOKSENOPPLÆRINGA

SKOLEREGLEMENT FOR VIDEREGÅENDE SKOLER I AKERSHUS

MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR HOLMESTRAND KOMMUNE

Den enkelte skole forskriftsfester fellesreglene som en del av sitt ordensreglement.

FORSKIFT OM ORDENDSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I HOLTÅLEN KOMMUNE

Rogaland fylkeskommune

Forskrift om ordensreglement for grunnskolen i Gildeskål kommune

Ordens- og trivselsreglement for Sørreisa Sentralskole

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ELEVER VED FYLKESKOMMUNALE VIDEREGÅENDE SKOLER I VEST-AGDER

Nov 2016 GRUNNSKOLER ORDENSREGLEMENT INKL. SFO. Storfjord kommune

Forskrift til Ordensreglement for Balsfjord kommune (Vedtatt av Rådmannen )

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I HAUGESUND KOMMUNE

Ordensreglement for Hebekk skole og SFO

Innhold. Forskrift om ordensreglement for elever i grunnskolen i Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag. Innledning

Ordensreglement for Østre Trysil Montessoriskole

Rælingsskolen skal preges av konstruktivt og utviklende samarbeid mellom elever, foresatte og ansatte.

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLENE I STEINKJER KOMMUNE

Forskrift om ordensreglement ved grunnskolene i Sørum kommune

Ordensreglement for Romedal ungdomsskole

FORSKRIFT OM ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I ARENDAL KOMMUNE

FAUSKE KOMMUNE INNSTILLING: Sammendrag: Saksbehandlers vurdering: Saksopplysninger: SAKSPAPIR

Ordensreglementet for elever i grunnskolen i Nes

Forskrift til. Ordensreglement for Tromsø kommune

Forskrift om reglement for orden og oppførsel

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR SKOLENE I VADSØ KOMMUNE

FROLAND KOMMUNE. IKT-REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN Forskrift iht Opplæringslovens 2-9

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Kommunal forskrift for ordensreglement i Ski kommunes grunnskoler, Hebekk skole

Forskrift om ordensreglement for grunnskolene i Bodø kommune

Reglement for orden og oppførsel i grunnskolen i Aure kommune (bokmål) Ordensreglement for grunnskolen i Aure kommune

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Forskrift om ordensreglementet for elever i grunnskolen i Nes

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

ORDENS- OG OPPFØRSELSREGLEMENT VED TYNSET BARNESKOLE

Vedtatt i herredstyret sak 81/05 den Endret HST sak 17/06 den

Forskrift om ordensreglement for skolene i Rælingen

Ordensregler for skolene i Osen kommune Gjelder fra 15. desember 2008

Lokal forskrift om reglement for orden og oppførsel i Eidsbergskolen.

Forskrift om ordensreglement ved Wang Toppidrett Stavanger AS

MANDAL KOMMUNE Frøysland skole

Ordensreglement. Kapittel 1. Formål. Kapittel 2. Virkeområde

Ordensreglement for elever ved Heimdal videregående skole

Transkript:

Ordensreglementet for grunnskolene i Notodden kommune. Den enkelte skole utarbeider egne samværsregler gjeldene for egen skole. Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolens samværsregler bør inneholde regler som tar sikte på å fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det vil si regler om hvilke samværsformer man ønsker å ha på skolen. Rektor har ansvar for at samværsregler som tillegg til denne forskrift blir utarbeidet på den enkelte skole i tråd med rundskriv Udir 07 2005. Skolens samværsregler må være i samsvar med opplæringsloven med forskrifter. Disiplinære tiltak: Fysisk refsing eller annen krenkende behandling må ikke forekomme. Etter at andre hjelpe- eller refsingstiltak er vurderte, kan bortvising av elever skje. a) Bortvisning fra undervisning av elever på barnetrinnet kan skje for enkelttimer eller for resten av dagen. Foreldra skal varsles før vedtak blir satt i verk. b) På ungdomstrinnet kan elever bortvises i inntil tre dager dersom de gjentatte ganger har brutt skolens reglement og når de foresatte på forhånd, skriftlig er gjort kjent med dette. Rektor fatter enkeltvedtak. Rektor kan bestemme at lærerne skal ha myndighet til å ta beslutning om bortvising fra egen undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimer. Den enkelte skolen fastsetter andre typer sanksjoner ved brudd på skolens samværsregler. Rektor kan politianmelde forhold som er brudd på straffeloven når forseelsen skjer i skoletiden. Røyking og bruk av rusmidler: Røyking, snus og bruk av rusmidler er ikke tillatt i skoletiden. Ansvar for egne verdisaker: Kommunen erstatter ikke klær og andre verdisaker som blir ødelagt, mistet eller stjålet i skoletiden. Eleven bringer dette med seg på eget ansvar. Skade/tap må eventuelt dekkes av elevens/de foresattes egen hjemforsikring. Dette gjelder likevel ikke utstyr som eleven er pålagt å ha med seg og som inngår som nødvendig for å gjennomføre opplæringstiltak. Briller som blir ødelagt i skoletiden dekkes med 50% fortrinnsvis reparasjon. Erstatningsplikt ved skader: Skolens eiendom og utstyr skal behandles med forsiktighet og omtanke. Ved skade eller tilgrising på skolens eiendom vil det kunne kreves at eleven setter i stand, vasker eller betaler erstatning etter reglene i Skadeserstatningsloven 1-1 og 1-2. Rektor kan også politianmelde skade/hærverk. Uansett egen skyld svarer foreldrene for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorg for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skade. 1

Permisjon fra den pliktige opplæringen: Skoleåret har 190 dager. Ferier og fridager blir fastlagt i kommunal forskrift for hele skoleåret (skoleruta) og gjort kjent for alle som er berørt av dem. Foreldrene må så langt som mulig bruke skoleruta når de planlegger ferie sammen med barna. Rektor kan innvilge permisjon fra den pliktige opplæringen i inntil 2 uker når det er forsvarlig, for eksempel: Ved lenger reise til foreldre og søsken som eleven ikke bor sammen med Ved reiser som gir positiv erfaring sosialt og kunnskapsmessig Når fri er nødvendig fordi familien ikke kan ta ferie i skoleferien. Begrunnet søknad sendes skolen i 14 dager før. Fravær ut over 2 uker. Opplæringsloven åpner ikke for at Notodden kommune kan innvilge permisjon ut over 2 uker(jf. Opplæringslova 2-11). Dersom foreldrene velger å ta eleven ut av skolen i et lengre tidsrom enn 2 uker, er dette å anse som en midlertidig flytting. Eleven skrives ut og skolen sender flyttemelding til skolekontoret. Det gis ved utskriving ingen garanti for at eleven kan komme tilbake til samme gruppe som den forlot. Den enkelte skolens samværsregler, ordensreglement for grunnskolen i Notodden kommune og IKT reglement for grunnskolen i Notodden kommune utgjør til sammen grunnskolens ordensreglement. Skolens samværsregler skal behandles i SU hver vår. Det samlede ordensreglement skal gjøres kjent for alle elever, foreldre og foresatte. Denne forskrift gjøres gjeldende fra 1.1. 2011. IKT reglement for grunnskolen i Notodden kommune. 1. Reglementets formål Målgruppen for reglementet er elever i skolen. Reglementet avklarer akseptabel bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for målgruppen. Reglementet søker å hindre utilsiktete og uønskede hendelser. Reglementet vil beskytte brukere og trygge den pedagogiske læringssituasjonen. Reglementet skal bidra til å avgrense roller, rettigheter og plikter for elever og kommunen. 2. Reglementets omfang Bruk av kommunes IKT-utstyr som disponeres ved skolene. Bruk av privat IKT-utstyr i forbindelse med skolen og/eller via kommunens nettverk. Bruk av programvare som kommunen har gjort tilgjengelig. 2

Publisering av innhold på nett og kommunikasjon ved bruk av privat eller kommunens IKTutstyr. Elevers IKT-bruk utenom skoletid er i utgangspunktet hjemmets ansvarsområde, men atferd som har tydelig tilknytning til skolen kan likevel falle inn under skolens ansvarsområde. 3. Elevens rettigheter Eleven har rett til opplæring i bruk av IKT for å kunne oppnå kravene om IKT-ferdigheter i henhold til Kunnskapsløftet. Eleven har rett på tilgang til velfungerende IKT-utstyr i undervisningen. Alle elever har rett på lik tilgang til IKT-utstyr i forbindelse med gjennomføring av digital eksamen og nasjonale prøver. Eleven har rett til å bli informert om innholdet i IKT-reglementet av skolen. Kommunen kan kun utlevere opplysninger om en enkelt elev eller data som tilhører en elev hvor dette fremgår av inngått samtykke, vedtatte reglementer eller følger av lovgivningen for øvrig. Eleven har rett til å få med seg private data som skolen ikke lenger har anledning til å ta vare på. Skolen vil slette alle personopplysninger om elevene som den ikke lenger har bruk for, men dette gjelder ikke hvis skolen er lovpålagt å oppbevare opplysningene. 4. Elevens plikter Elever plikter til å følge skolens pålegg og instrukser om bruk av IKT-utstyr. Elever på ungdomstrinnet plikter å sette seg inn i den informasjonen som skolen gir om regler og vilkår for bruk av IKT-utstyr. IKT-utstyret som er plassert ved den enkelte skole skal behandles pent. IKT-utstyr som brukes i skoletiden skal bare brukes til skolerelaterte oppgaver. I skoletiden skal privat IKT-utstyr, som mobiltelefoner, bærbare datamaskiner og lignende, kun brukes etter avtale med skolen. Chat, spill, privat e-post eller generell surfing skal kun skje etter avtale med skolen. Publisering av innhold på nett og kommunikasjon gjennom kommunens IKT-utstyr skal på ingen måte inneholde tekst, bilder, lyd eller video som er av støtende art, eller som henger ut enkeltpersoner eller -grupper. Digital mobbing skal ikke forekomme uavhengig om det skjer gjennom eget eller kommunens IKT-utstyr. Brukernavn og passord skal holdes hemmelig og skal kun anvendes av den aktuelle eleven. Elever kan ikke installere egen programvare på kommunens IKT-utstyr. Installasjon av programvare på PC-ene som gjør at uvedkommende får adgang til kommunens nettverk skal ikke forekomme. Eleven plikter å gjøre så godt hun kan for å ikke bringe virus eller annen ødeleggende programvare inn i kommunens IKT-utstyr. Eleven plikter å bruke godt nettvett når han/hun bruker kommunens IKT-utstyr. Eleven plikter å undersøke og respektere opphavsretten til materiale som tekst, bilder, musikk, film eller lyd som legges ut på hjemmesider, fellesområder og blogger. Eleven må få samtykke fra medelever/foresatte til å legge ut bilder, lyd og video av dem. Elever plikter å varsle skolen ved mistanke om at andre bryter reglementet. 5. Inngrep og sanksjoner Brudd på IKT-reglementet kan føre til sanksjoner fra skolen/kommunen. 3

Skolen har et ansvar for å gripe inn overfor elever som mobber eller trakasserer lærere eller andre elever. Bruk av skolens IKT-utstyr som strider mot norsk lov kan bli anmeldt. PCer som brukes under eksamen kan bli kontrollert før og etter avholdt eksamen for å avdekke forsøk på juks. Elever som mobber, diskriminerer eller trakasserer andre ved bruk av kommunens IKTutstyr kan bli utestengt fra all IKT-bruk i en periode fastsatt av skolen. Særskilt alvorlige tilfeller kan bli anmeldt. Elever som utøver skade på kommunens IKT-utstyr kan bli holdt erstatningsansvarlig. All datatrafikk ved den enkelte skole kan bli logget. Brudd på IKT-reglementet kan også føre til sanksjoner i henhold til skolens generelle ordensreglement. 6. Ansvarsfraskrivelse Kommunen er ikke ansvarlig for tap av data eller skade på IKT-utstyr som skyldes forhold utenfor kommunens kontroll. Grunnskolens IKT reglement skal gjøres kjent for alle elever, foreldre og foresatte. Denne forskrift gjøres gjeldende fra 1.1. 2011. Utdrag fra deler av opplæringsloven som ordensreglement for grunnskolene i Notodden bygger på: 2-9. Ordensreglement og liknande Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast. Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast. 4

Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda. 2-10. Bortvising Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på årstrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på årstrinna 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på årstrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen. Med mindre kommunen fastset noko anna, kan rektor bestemme at lærarane skal ha mynde til å ta avgjerd om bortvising frå eiga undervisning for ei opplæringsøkt, avgrensa til to klokketimar. Endra med lover 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17 juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660), 25 juni 2010 nr. 49 (i kraft 1 aug 2010, etter res. 25 juni 2010 nr. 982). 2-11. Permisjon frå den pliktige opplæringa Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker. Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute. Udir-7-2005 Om ordensreglement i grunnskoler og videregående skoler Udir-07-2005Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Statlige grunnskoler og videregående skoler Rundskriv Publisert: 25.04.2005 Sist endret: 25.04.2005 1. INNLEDNING Utdanningsdirektoratet vil med dette rundskrivet minne om at alle skoler har plikt til å ha ordensreglement. Vi vil også orientere om framgangsmåten ved utarbeidelsen av reglementet, samt gi noen eksempler på hva som kan fastsettes i reglementet når det gjelder innholdet, og eksempler på refsingstiltak. Vi ber om at skoleeier sørger for distribusjon til sine skoler. Alle skoler skal ha et ordensreglement Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) har plikt til å sørge for at det blir fastsatt et ordensreglement for den enkelte grunnskole og den enkelte videregående skole, jf opplæringsloven 2 9 og 3 7. Disse bestemmelsene i opplæringsloven gir også rammene for hva skolene kan ha regler om i sine ordensreglement. Se punkt 2. Alle elever i grunnskoler og videregående skoler har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring (opplæringsloven 9a 1). Skolen må sette seg konkrete mål for det fysiske og psykososiale miljøet og arbeide systematisk og planmessig for å nå dem (opplæringsloven 5

9a 4). Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal avdekkes og håndteres. For å følge opp dette er det viktig at skolene blant annet har et ordensreglement som er klart og tydelig med hensyn til hva som er akseptabel oppførsel i skolesamfunnet. Betydningen av å ha ordensreglement og at det håndheves Arbeidet med å utvikle, iverksette og håndheve regler har ikke primært til hensikt å disiplinere og kontrollere elevene, men bør inngå som et viktig element i utviklingen av sosiale ferdigheter og bygging av positive relasjoner mellom elevene og mellom lærerne og elevene. Reglene skal bidra til trygge rammer i læringsmiljøet. Mangel på klarhet, forutsigbarhet og konsistens i skolens bruk av regler kan føre til økt problematferd. Et uklart verdigrunnlag og manglende bevisstgjøring i lærerpersonalet er en viktig årsak til at regler ikke følges opp, at konsekvensene blir uklare og håndhevelsen uteblir. En effektiv strategi for et godt og trygt skolemiljø er at hele skolesamfunnet samler seg om noen viktige prinsipper for bruk av regler. Disse prinsippene kan anvendes og tilpasses på skole-, klasse- og individnivå. Noen prinsipper for utarbeidelse og bruk av regler: 1. Involvering av elevene og foreldrene Direktoratet vil understreke betydningen av at både elever og foreldre, lærere og skoleledere deltar i utformingen av reglementet. Å involvere elevene i utvikling av reglene øker deres motivasjon for å følge dem. Det må brukes tid på å involvere elevene i forståelsen og bruken av regler. I tillegg er det naturlig å bruke de råds- og møtestrukturer som eksisterer på skole- og klassenivå til denne prosessen (eks. elevråd, klassemøte, foreldremøte). Gjennom en slik tilnærming vil elevene få et eierforhold til reglene, i større grad følge dem og akseptere konsekvensene ved regelbrudd. Foreldrene må aktivt trekkes inn i prosessen med utforming av skoleregler og klasseregler og ikke bare orienteres om dem. I en direkte dialog med hjemmet vil bruk av regler og konsekvenser bidra til å ansvarliggjøre elevene, involvere foreldrene i skolens arbeid, styrke forståelsen mellom skole og hjem og øke både skolens og hjemmenes muligheter til å bygge trygge relasjoner med barn og unge. 2. Regler bør være positivt formulert og anvise ønsket atferd Reglene bør fokusere på en positiv forventning om ønsket atferd. Dette fordi det vil føre til at det er ønsket atferd som får oppmerksomhet og ikke negativ atferd. Det må heller ikke i regelutformingen stilles urealistiske krav til elevenes atferd. 3. Regler må være spesifikke, korte og klare Det er viktig at reglene er konkrete og spesifikke. Det må ikke være tvil om hva som forventes av eleven. Elevene må forstå hva de betyr og hva som er hensikten med dem. Korte og konkrete regler gir også læreren bedre mulighet til å rose spesifikk ønsket atferd når elevene følger reglene. 4. Det må knyttes klare konsekvenser til regelbrudd Direktoratet vil understreke betydningen av at ordensreglementet håndheves, og at det etableres klare rutiner for å følge opp brudd på regelverket. Manglende konsekvenser ved regelbrudd vil føre til at regelen ikke lenger har noen betydning. Ved regelbrudd må elevene på forhånd være kjent med konsekvensene. Det bør være en sammenheng mellom regelbruddet og konsekvensen og konsekvensene bør komme så nært opp til regelbruddet i tid som mulig. Konsekvenser for regelbrudd bør være lette å administrere og iverksette. Dessuten må konsekvensene aldri være krenkende eller til skade for elevene. Formell framgangsmåte ved utarbeidelse av ordensreglement Ordensreglementet er en forskrift, jf. opplæringsloven 2-9 og 3-8. Kommunen/fylkeskommunen kan vedta en forskrift om ordensreglement som er felles for alle skolene. En annen mulighet er at kommunen/fylkeskommunen fastsetter noen fellesregler for alle skolene, og at den enkelte skole deretter gir utfyllende forskrifter om de øvrige delene av ordensreglementet. Det er heller ikke nødvendig at kommunestyret selv eller de sentrale organene i fylkeskommunen vedtar forskrift om ordensreglementet. Myndighet til å fastsette ordensreglement kan delegeres på vanlig måte, 6

for eksempel til rektor, samarbeidsutvalget i grunnskolen eller skoleutvalget i videregående skole, eller annet styre for den enkelte skole. Ordensreglementet er en forskrift etter forvaltningsloven 2. Det betyr at berørte institusjoner eller organisasjoner skal gis anledning til å uttale seg før forskriften vedtas, endres eller oppheves, jf forvaltningsloven 37. Forskriften må oppfylle kravene i forvaltningsloven 38. Forskriften må opplyse om forskriftens hjemmel og hvem som har vedtatt forskriften. Forskriften må også betegnes som forskrift. Forskrift om ordensreglement er unntatt fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend etter forvaltningsloven 38 første ledd bokstav d. Opplæringsloven krever i stedet at ordensreglement gjøres kjent for elevene og foreldrene, f. eks. ved utdeling til alle elevene og brev hjem til foreldrene. Staten må sørge for at det fastsettes ordensreglement for statlige grunnskoler opprettet etter opplæringsloven 13 1 tredje ledd, og for statlige videregående skoler etter opplæringsloven 13 3 sjette ledd. 2. INNHOLDET I ORDENSREGLEMENTET Det framgår av opplæringsloven 2 9 og 3 7 at reglementet skal gi regler om rettighetene og pliktene til elevene så langt de ikke er fastsatte i lov eller på annen måte. Reglementet skal inneholde regler om oppførsel, regler om hvilke tiltak som skal brukes mot elever som bryter reglementet (sanksjoner), og regler om fremgangsmåten når slike saker skal behandles (saksbehandlingsregler). Dersom det i ordensreglementet også er inntatt regler som følger av lov eller forskrift, skal det henvises til dette. Skolene skal sørge for et godt lærings- og arbeidsmiljø for elevene ved skolen. Det er derfor viktig at ordensreglementet gir klare regler for orden og ønsket oppførsel ved skolen. Ordensreglementet skal også ha klare regler om prosedyre og konsekvenser hvis de fastsatte reglene brytes. Regler om generell orden og oppførsel Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Ordensreglementet bør inneholde regler som tar sikte på å fremme samarbeid, engasjement, trivsel, respekt og medansvar for alle i skolesamfunnet. Det vil si regler om hvilke samværsformer man ønsker å ha på skolen. Eksempler på regler for orden og oppførsel kan være: Vis hensyn og respekt for andre Hold arbeidsro i timene og vis respekt for undervisningen Møt presis til timer og avtaler Hold skolens område rent og ryddig Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne, og stell pent med skolebøker og annet undervisningsmateriell Banning, slåssing og forstyrrelse av andres lek er å vise manglende respekt og hensyn I tillegg bør det være regler om følgende: Uønsket og /eller ulovlig atferd: Dette kan for eksempel være hærverk, vold, mobbing, rasistiske utsagn og handlinger, seksuell trakassering, sjikane på grunn av religion eller livssyn etc. Besittelse av ulovlige gjenstander: Dette vil for eksempel gjelde våpen og farlige gjenstander. I tillegg vil det gjelde for gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre, dersom det ikke framstår som sannsynlig at gjenstanden skal benyttes til andre formål. Bruk og oppbevaring av rusmidler: For rusmidler skal det her være en nulltoleranse både for bruk og besittelse. For grunnskolen vises også til opplæringsloven 9-5. Røyking: Her vil det for eksempel kunne være regler om røykeforbud på skolen og i nærområde. 7

Fusk: Det vil for eksempel være regler om konsekvenser av fusk og forsøk på fusk ved prøver. Når det gjelder fusk ved eksamen i videregående opplæring er dette allerede regulert i forskrift til opplæringsloven 4-57. For grunnskolens vedkommende må dette pr i dag tas inn i reglementet. Utdanningsdirektoratet vil i forbindelse med revisjon av forskriften foreslå at dette også reguleres her når det gjelder grunnskolen. Fravær: Her kan det for eksempel være regler om hva som regnes som ugyldig fravær og rutiner i forbindelse med gyldig fravær som sykdom, velferdspermisjoner, studiearbeid etc. Internett: Det vil her for eksempel kunne være regler om internettbruk og konsekvens ved brudd på disse. Lokale forhold: Som eksempel her nevnes bruk av mobiltelefon og sykkel til og fra skolen. Tiltak ved brudd på skolens ordensreglement Det må knyttes klare sanksjoner til regelbrudd. Alle refsingstiltakene må også være hjemlet i ordensreglementet. Reglementet må derfor ha regler om hvilke tiltak som skal kunne benyttes når reglene brytes. Tiltakene må imidlertid være innenfor rammene av det som kan fastsettes med hjemmel i opplæringsloven 2 9 og 3 7. Tiltakene som skal kunne benyttes må stå i rimelig forhold til regelbruddet, og tiltakene bør komme så nær regelbruddet i tid som mulig. Det er også bare den eleven eller de elevene som har gjort seg skyldig i reglementsbrudd som kan refses. Kollektiv avstraffelse er ikke tillatt. Fysisk refsing skal ikke finne sted, jf opplæringsloven 2 9 og 3 7. Loven forbyr også annen krenkende behandling. Det betyr at lærerne ikke kan straffe elevene på en nedverdigende måte. Det er viktig at reglementet håndheves når det brytes. Manglende konsekvenser ved regelbrudd fører til at regelen ikke har noen betydning. Elevene må på forhånd være kjent med konsekvensene ved regelbrudd. Eksempel på sanksjoner: Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver Nedsatt karakter i orden og oppførsel Beslag av ulovlige gjenstander Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) Erstatningsansvar Bortvisning fra gruppen for resten av timen/arbeidsperioden eller resten av dagen etter rektors avgjørelse Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen Midlertidig eller permanent klassebytte Bortvisning i videregående skole fra resten av kurset Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring Beslagleggelse av ulovlige gjenstander Anmeldelse av straffbare forhold 8

Nærmere om enkelte av sanksjonene Bortvisning Bortvisning fra undervisningen for enkelttimer og dager er regulert i opplæringsloven 2 10 og 3-8. Tiltaket kan bare benyttes når det er fastsatt i skolereglementet. Loven krever også at regelbruddet er alvorlig, eller at eleven har brutt reglementet flere ganger. Det er også et vilkår for bortvisning at skolen har vurdert å bruke andre tiltak eller reaksjoner overfor eleven. Elever på 1.-7. årstrinn kan vises bort for enkelttimer eller resten av dagen. Elever på 8. 10. årstrinn kan bortvises inntil tre dager (opplæringsloven 2 10) og elever i videregående skole inntil fem dager (opplæringsloven 3 8). Det er kun rektor som kan ta avgjørelsen om bortvisning, og myndigheten kan ikke delegeres. Tap av retten til videregående opplæring En meget sterk reaksjon i videregående opplæring er at en elev kan bortvises fra resten av kurset, og i helt spesielle tilfelle tape retten til videregående opplæring, opplæringsloven 3 8 Erstatningsansvar Det kan fastsettes i ordensreglementet at Eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv dersom dette anses hensiktsmessig. Elever som utøver hærverk kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen. I tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her, bør det vises til at eleven også kan bli erstatningsansvarlig etter erstatningsrettslige regler. Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1 2 for inntil kr. 5.000. Beslagleggelse av gjenstander Når ordensreglementet har regler om besittelse av farlige/ulovlige gjenstander, skal det fastsettes i ordensreglementet hvordan dette skal håndteres. Dette kan for eksempel være: Ulovlige/farlige gjenstander kan beslaglegges Beslaglagte gjenstander kan overleveres til eleven etter skoletid Ulovlige gjenstander overleveres politiet Ulovlige rusmidler skal overlates til politiet Dersom skolen har regler for bruk av mobiltelefon og elevene bryter disse reglene, kan telefonen beslaglegges. Straffbare forhold på skolens område Alle typer straffbare forhold som skjer på skolens område bør meldes til politiet ved skolens rektor. Politiet må deretter på selvstendig grunnlag finne ut om vilkårene for strafferettslig forfølging, eventuelt ransaking og beslag er tilstede. Dette kan nedfelles i skolereglementet, gjerne med opplisting av konkrete straffbare forhold. Saksbehandlingsregler ved sanksjoner Ordensreglementet skal ha regler om fremgangsmåten når saker om brudd på reglementet skal behandles (saksbehandlingsregler). Før det blir tatt avgjørelse om refsing, blant annet om bortvisning, skal eleven ha anledning til å forklare seg muntlig for den som skal ta avgjørelsen, jf opplæringsloven 2 9 og 3 7. Denne uttaleretten gjelder i forhold til alle typer refsingstiltak, og eleven har rett til å uttale seg direkte til den som skal fatte beslutningen om refsing. 9

De mest alvorlige refsingstiltakene vil innebære at det blir fattet enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2. Avgjørelse om bortvisning for en eller flere dager, samt bortvisning for resten av et kurs eller tap av rett til videregående opplæring, er enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, og saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven kap III VI gjelder. 10