Enklare oppfølging av utslepp frå landbasert akvakultur Florø, 8. februar 2018 Miljøseminar for akvakulturnæringa Gunn Helen Henne Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
Dette vil eg snakke om: Kva seier regelverket? Kva står i utsleppsløyva? Korleis ser «landbasertbransjen» ut i Sogn og Fjordane? Kva utslepp har landbaserte anlegg? Kvifor bryr vi oss? Kva krav er sett til utsleppa no? Og kva kjem? Korleis sjekkar ureiningsmyndigheitene kva som vert sleppt ut? Korleis dokumenterer anlegga kva som vert sleppt ut?
Regelverket og dei aller viktigaste føringane Forureiningslova 7 (ikkje lov å drive med noko som kan forurense med mindre man har løyve) 11 jf. 16 (FM kan gje løyve og sette vilkår for løyve) forskrifter til lova (om m.a. avfall, internkontroll, vassforskrifta, ) Produktkontrollova (aktsom kjemikaliebruk, substitusjon til «snillare» stoff/måtar) Naturmangfaldlova berekraftig bruk av naturen, verknader for artar, naturmangfald og naturtypar «Akvakultur på land = landbasert industri»
«Utsleppskomponentar frå verksemda som er vurdert å ha størst effekt på miljøet, er uttrykkeleg omtalt eller regulert i vilkåra i dette løyvet. Utslepp som ikkje er uttrykkeleg regulert på denne måten, er også omfatta av løyvet så langt opplysningar om slike utslepp vart lagt fram i samband med sakshandsaminga, eller på annan måte må ha vore kjend når dette løyvet vart vedteke. Dette gjeld likevel ikkje utslepp av prioriterte miljøgifter oppført i vedlegg 1. Utslepp av slike komponentar er berre tillate dersom dette går tydeleg fram av vilkåra i løyvet, eller dei er så små at dei må sjåast på som uvesentlege for miljøet.»
http://www.norskeutslipp.no
Utslepp frå akvakultur til sjø = partiklar + oppløyst. Filter fjernar berre partiklar. Partiklar: fôr, fiskeskit Løyste gjødselstoff Filter
Utsleppsløyva - før 80-talet: - årleg tal på «sjøklar settefisk» 90-talet: - totalt tal på fisk (sjøklar eller ikkje), av og til totalt årleg fôrforbruk eller biomasse, ev. enkle reinsekrav dersom avgrensa/dårleg resipient 00-talet: - totalt tal på fisk, total produsert mengd i tonn per år eller fôrforbruk, eller kombinasjonar med «alt»: fisk, fôr og biomasse per år - reinsekrav for reinsegrad (%) av partiklar (SS) og organisk stoff (TOC/KOF/BOF) etter avløpsmodell - målekrav for avløpsvatnet, før og etter reinsing - varierande eller ingen krav om rapportering
Figur: Fylkesmannen i Hordaland
Utsleppsløyva no*: «beste tilgjengelege teknikkar» tonn biomasse produsert årleg utsleppsgrenser i tonn nitrogen (N), fosfor (P) og organisk stoff (totalt organisk karbon, TOC) måling i slammet berekning og rapportering av utslepp Innhaldet av N-tot, P-tot og TOC i fôret som er brukt Innhaldet i produsert biomasse av fisk Innhaldet i oppsamla slam = Utslepp til miljøet
Resirkulering av vatn Reinsing
Korleis skal vi sjekke dette, då? Tilsyn: 1. Ut og sjekke på anlegget 2. Eigenrapportering, og kontroll av innrapporterte data Dette bildet av Ukjent forfatter er lisensiert under CC BY-SA
Eigenrapportering for landbaserte anlegg (forslag) Fiskeproduksjon: årleg biomasse (inkl. daudfisk/destruert) Fôrforbruk: årleg mengd, og innhaldet av N, P og TOC i fôret Slamproduksjon: årleg mengd, og innhaldet av N, P og TOC i slammet Energibruk Kjemikaliebruk: alle typar (inkl. legemiddel)
Berekningar og rapportering (kan ev. skje automatisk i vår database?) Totale utslepp av N, P og TOC Kontroll av om utsleppa er innafor ramma for løyvet. Spesifikke utslepp av N, P og TOC Kontroll av reinseeffekt, utslepp pr. tonn fisk som er produsert.
Kva ventar vi på? Fagleg kvalitetssikring: 1. Målemetode for dokumentasjon på mengda N, P og TOC i slammet. 2. Offisielle universal-rekneformlar som er «nøyaktige nok» for vårt formål one size fits all. Rapporteringssystem