Regelverk for kåring av pelssau 2019

Like dokumenter
DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU 2019

DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU.

Regelverk for kåring av gammalnorsk spælsau 2019

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2017

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2016

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2018

Dommerinstruks ved kåring av værlam 2019

Kåring av værlam 2012

Eksteriørbedømming av sau

Regler for kåring av værlam

Regler for kåring av værlam 2019

Regler for kåring av værlam

Kåring av værlam 2017

Kåring av værlam 2018

Kåring av værlam 2019

Rundskriv nr 3/2006 til væreringene

Ullkvalitet kvit og farga spælsau

Ullkvalitet crossbred, kvit spæl og farga spæl

Referat. Møte nr 3/2006 i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 25. august 2006 kl 09:00 11:50

Norsk Marsvinklubb Standard for rasemarsvin

Avlsarbeidet på sau i Norge

Rundskriv nr 4/2006 til væreringene

Thor Blichfeldt avlssjef i NSG Inger Anne Boman, avlsrådgiver NSG. Thor Blichfeldt 47/06 GODKJENNING AV REFERAT FRA AVLSRÅDSMØTET 25.

Mitt syn på kåringa. De fleste kåringssjåene er ikke en samlingsplass for sauenæringen lengere!

Referat. Møte nr 2/2013 i Avlsrådet for sau. Tid: Tirsdag 18. juni kl 13:00 onsdag 19. juni kl 14:00, 2013

Reglar for kåring av vêrlam 2014 Vedteke i Avlsrådet for sau i Norsk Sau og Geit juni

REGLER FOR KÅRING AV BUKKER OG DØMMING AV MELKEGEIT

SYDRUSSISK OVTCHARKA

VEST-AGDER SAU OG GEIT, AVLSUTVALGET

Ullkvalitet crossbred

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Norsk marsvinklubb Standard for raser (Vedtatt av NMKs årsmøte )

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

Sauerasenes sterke og svake sider

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Møte nr 2/2014 i Avlsrådet for sau

GORDON SETTER. Gruppe: 7. FCI rasenr: 6 FCI dato: NKK dato:

FINSK SPETS. Gruppe: 5. FCI rasenr: 49 FCI dato: NKK dato:

Ove Holmås, nestleder i styret i NSG og vara til Avlsrådet

Avlsplan Norsk Limousin

Avls- og seminsjef Thor Blichfeldt er saksbehandler hvis ikke noe annet er anført under den enkelte saken.

Referat fra spælsaumøte

Farge avl på spælsau

Poshorn NK Albumark 1909/19. NK 96 (1 øre) POSTHORN Boktrykk fra Chr. H. Knudsen Tagget: 14½ x 13½. Utgitt : 13/ F

COTON DE TULEAR. Gruppe: 9. FCI rasenr: 283 FCI dato: NKK dato:

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Test av SwanTech N2 (CL1012) i Nilfisk GD930S2 28/9/2014. Passform:

ÅRSMELDING 2017 INTERESSELAGET FOR FARGA SPÆLSAU

Innledning. Formålet med denne fargenøkkelen er i all hovedsak å lettere kunne

2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:

Rundskriv nr 1/2007 til væreringene

WACHTELHUND. Gruppe: 8. FCI rasenr: 104 FCI dato: NKK dato:

Hermann-gitteret. og de usynlige prikkene. Se på ett av de hvite kryssene i rutenettet på veggen. Ser du de svarte prikkene i de andre kryssene?

PODENCO IBICENCO. Gruppe: 5. FCI rasenr: 89 FCI dato: NKK dato:

PLOTT. Gruppe: 6. FCI rasenr: FCI dato: NKK dato:

HOVAWART. Gruppe: 2. FCI rasenr: 190 FCI dato:

Referat fra møte i avlsrådet 14. juni 2004

Målearmen holdes vannrett uten å berøre kua. Målet tas ved overgangen mellom fremre del av krysset og hoftekammene.

RUSSIAN TOY. Gruppe: 9. FCI rasenr: 352 FCI dato: NKK dato:

KARELSK BJØRNHUND. Gruppe: 5. FCI rasenr: 48 FCI dato: NKK dato:

VORSTEHHUND LANGHÅRET

POLSK OWCZAREK PODHALANSKI

Seminværkatalog 2008

Kjuker. Svartsonekjuke.(Phellinus nigrolimitaus) NT

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

Little England Design A/S

Interesselaget for farga spælsau

Farger og nedarving av fargetyper hos breton

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

Storferasene representert på Storfe 2013

2008 Uke 26. Skrevet av Jan Widén torsdag 26. juni :34 - Sist oppdatert torsdag 26. juni :39

SILKY TERRIER. Gruppe: 3. FCI rasenr: 236 FCI dato: NKK dato:

Marihøna Hilda. Denne opskrift er designet af Josefine Bjørn Knudsen

ROMANIAN CARPATHIAN SHEPHERD

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat fra møte nr 1/2017 i Avlsrådet for sau

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

DANDIE DINMONT TERRIER

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG

RUSSKAYA TSVETNAYA BOLONKA

Høring om avlsarbeidet på sau - Høringsnotatet av

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Avls- og seminsjef Thor Blichfeldt er saksbehandler hvis ikke noe annet er anført under den enkelte saken.

DVERGSCHNAUZER. Gruppe: 2. FCI rasenr: 183 FCI dato: NKK dato:

TSJEKKISK ROTTEHUND. Gruppe: 9. FCI rasenr: 000 FCI dato: NKK dato:

Veiledende pinner og tilbehør: Rundpinne nr 2 ½ og knapper

Referat fra møte nr 1/2018 i Avlsrådet for sau

Frit. Fargekart. Opak frit

Hvor kom finnevarianten fra?

SLIPT BETONG. en verden av muligheter TEKNIKK

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Gulvene er hulldekker laget av betong, med påstøp og trinnlydsplater. NB! Pga rør med vannbåren varme, må det ikke bores hull i gulvet!

fra møte i Landsrådet for saueavl juni 2002

DALMATINER. Gruppe: 6/4. FCI rasenr: 153 FCI dato:

Last ned I lammets tegn - Magnus Malm. Last ned

RUSSISK SORT TERRIER

Løse problemer med utskriftskvaliteten

Transkript:

Regelverk for kåring av pelssau 2019 Værlam som skal kåres etter reglene for pelssau skal Ha rasekode 12 pelssau i Sauekontrollen Ha registrert far og mor i Sauekontrollen, begge med rasekode 12 pelssau Være rasereint (minst 7/8 pelssau) Kåring av pelssau følger NSGs generelle kåringsregler. Spesifisering i forhold til de generelle reglene er angitt nedenfor. Far til lammet skal være kåra Lammet skal ha beregnet O-indeks på kåringstidspunktet For å få beregnet pelsindekser og O-indeks for flokken, må den o Gjennomføre pelsdømming av alle lam (såkalt flokkdømming), basert på NSGs regelverk og etter opplæring i pelsdømming i regi av Norsk Pelssaulag. o Være registrert i NSGs register over besetninger som gjennomfører flokkdømming. Ullkvalitet bedømmes ikke, men erstattes av dømming av pelsegenskapene Egenskaper som inngår i vurderingen ved kåring av pelssau Ordinær kåring Dispensasjon Med i sum Egenskap Skala Krav Krav kåringspoeng O-indeks 55-155 111 105 Ja Beinstilling 5-10 Minst 6 Minst 6 Ja Rasepreg 5-10 Minst 6 Minst 6 Ja Pelsegenskaper - Fargenyanse (1=kvit; 8=svart) 1-8 2-6 2-6 - Fargepoeng 1-6 Minst 4 Minst 4 Ja - Lokkstørrelse (1=liten; 6=uten) 1-6 2-4 2-4 - Lokkpoeng 1-6 Minst 4 Minst 4 Ja - Glanspoeng (nytt) 1-6 Minst 4 Minst 3 Ja - Pelsavvikspoeng (nytt) 1-6 Minst 4 Minst 3 Ja - Tetthet (1=for åpen; 5=for tett) 1-5 2-4 2-4 Sum kåringspoeng Minst 140 Minst 135 Dommerveiledning BRUKSEGENSKAPER Dette poenget er tatt ut av regelverket. BEINSTILLING Se de generelle kåringsreglene.

RASEPREG Pelsegenskapene Dette kapittelet har store endringer fra 2018 Generelt Når en mønstrer lammet, må en ha fokus på hvorledes det ferdig beredde skinnet blir seende ut. Feil i ytterkantene av det beredde skinnet gir mindre trekk enn feil sentralt i skinnet. Avvik langs etter ryggen, mørkere farge eller mindre lokk gir en mørk strek/ en stripe med mindre lokk, som deler skinnet i to. Dette reduserer verdien av skinnet mye. Feil/ avvik langt bak i låret og opp i nakken blir i ytterkantene av skinnet, og kan klippes bort ved bruk til skinnfellsøm. Avvik og feil i ytterkantene gir dermed mindre poengtrekk enn feil i de store flatene.

FARGENYANSE Kode Nyanse Merknad 1 Hvit Skal vrakes 2 Hvitgrå 3 Ekstra lysgrå 4 Lysgrå 5 Grå 6 Mørkgrå 7 Svartgrå Skal vrakes 8 Svart Skal vrakes FARGEPOENG I fargepoenget vurderer vi 1- Jevnhet: Hvor jevn fargen er 2- Klarhet: Hvor ren og klar fargen er. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Jevnhet: Lam med helt jevn fargeutbredelse, ingen trekk. Lam med svake mørkere og/eller lysere avvik, 1 poeng trekk. Lam med større avvik, både i nyanse og flater, men der skinnet likevel framstår som jevnt, 2 poeng trekk. Lam med tydelig ujevn farge, 3 poeng trekk. Lam med store tydelige avvik i farge, og/eller skarpt avgrensede flekker, 4 poeng trekk. Klarhet: Lam med blanding av mørke og lyse hår, 1 til 3 poeng trekk. Lam med innslag av viltfarga hår, gulbrune og røde, 1 til 3 poeng trekk. Fargeavvik (Beskriv hvilken type avvik en har i fargen) Mørke avvik Lyse avvik Uønskede avvik Ål ål Lys bak bogen lbb Lyse flekker lfl Mørk manke mm Lyse sider ls Mørke flekker mfl Mørk rygg mr Lys buk lbuk Skjoldet skj Mørke bøger mbg Lys bak lb Urein farge ur Mørke lår ml Ujevn uj Mørk bak mb Pepper og salt ps

LOKKSTØRRELSE Kode Lokkstørrelse Diameter Merknad 1 Liten lokk Mindre enn 7 mm Skal vrakes 2 Middels lokk 7 11 mm 3 Stor middels lokk 12 16 mm 4 Stor lokk 17 21 mm 5 Bølget lokk Større enn 21 mm Skal vrakes 6 Uten lokk Uten lokk Skal vrakes LOKKPOENG I lokkpoenget vurderer vi 1- Kvaliteten: Vi ønsker en lokk som er vel knyttet i skru, (spiralform/ tredimensjonal form). 2- Utbredelse: Vi ønsker at lokkstørrelsen er mest mulig den samme over hele skinnet. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Kvalitet: God tredimensjonal lokk i hele skinnet, ingen trekk. Tredimensjonal lokk, mindre stram eller med innslag av todimensjonal i kantene, 1 poeng trekk. Lam med todimensjonal lokk, 2 poeng trekk. Utbredelse: Lam med helt jevn lokk i hele skinnet, ingen trekk. Lam med avvik i lokkform mot ytterkantene av skinnet. (Avvik på små flater eller der avvika i lokkform ikke overstig en klasse), 1 poeng trekk. Lam med større avvik mot ytterkantene av skinnet (større flater og større avvik i lokkform), 2 poeng trekk. Lam med større avvik i lokkform også i de store flatene, 2 til 3 poeng trekk. Lam med ujevn lokkform over heile skinnet 4 til 5 poeng trekk. En bør være særlig oppmerksom på om lammet har mindre lokk over manken og etter ryggen. Avvik her gir større trekk enn bak i låret. Trekk for variasjon i lokkform er basert på den relative forskjellen mellom lokkstørrelsene. Derfor skal lam med liten lokk i hele skinnet også trekkes for variasjon i lokkform når denne varierer, for eksempel når deler av skinnet går mot «krus». GLANSPOENG Hvor glansfulle og silkeaktige pelshåra er. Skala fra 1 til 6, der 1 er dårligst (matt) og 6 er best (særlig glansfullt). Lam med særs god glans i hele skinnet, ingen trekk. Lam med god glans, 1 poeng trekk. Lam med god glans i de større flatene, men der glansen er dårligere i ytterkantene, 2 poeng trekk. Lam med dårlig glans, eller større felt der glansen er dårlig, 3 poeng trekk. Lam utan glans, 4 poeng trekk. Lam med helt matte skinn, 5 poeng trekk.

PELSAVVIKSPOENG Innslag av uønskede hår i skinnet, som bunnull/spindel, dødhår, manhår og for fine pelshår. Skala fra 1 til 6, med 6 som beste poeng. Lam uten uønskede hår får 6 poeng. Ikke ønskede hår blir kodet slik og kan gi slike trekk i poeng: Pelshåravvik Kode Omtale Trekk 1 Dødhår 1-2 poeng 2 Manhår 1-2 poeng 3 Grov lårull 1-2 poeng 4 Bunnull 1-3 poeng 5 For fine pelshår 1-2 poeng Hvor mange poeng det skal trekkes avhenger av mengden uønskede hår. TETTHET Tetthet beskriver antall hår per flateenhet (dekning av huden) Kode Omtale Merknad 1 Altfor glissen pels Skal vrakes 2 Litt glissen 3 Brukbar dekning 4 God dekning 5 Svært tett pels Skal vrakes PELSHÅRSPOENG Dette poenget er tatt ut av regelverket, og er erstattet av glanspoenget og pelsavvikspoenget. HELHET PELS Dette poenget er tatt ut av regelverket. MER INFORMASJON Styret i Norsk Pelssaulag har laget en veileder: «DØMMING AV PELSEIGENSKAPANE HOS NORSK PELSSAU 2019» Denne kan lastes ned fra laget hjemmeside. http://www.nsg.no/norsk_pelssaulag/