RAPPORT ARKEOLOGISK UTGRAVNING E18 Rugtvedt-Dørdal delrapport Steinalderlokaliteten Stokke/Polland 9 KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO FORNMINNESEKSJONEN Postboks 6762, St. Olavs Plass 0130 Oslo Stokke østre, 24/2 Bamble, Telemark Utgravningsleder: Guro Fossum Prosjektleder: Steinar Solheim Oslo 2016
KULTURHISTORISK MUSEUM UNIVERSITETET I OSLO Gårds-/ bruksnavn G.nr./ b.nr. Stokke østre 24/2 Kommune Bamble Saksnavn E18 Rugtvedt-Dørdal Saksnummer (KHM) 2010/15462 Grunneier, adresse Tidsrom for utgravning 14.8, 21.8-22.8, 12.9-20.9 og 25.9.2013 ØK-kart Stokkevannet Fylke Telemark A-nr. C.nr. 2013/398 C59063 Kulturminnetype Boplassfunn (STA) Prosjektkode 220191 Tiltakshaver Statens vegvesen ID nr. (Askeladden) Negativnr. (KHM) 116724 Cf34728_001-018 Rapport ved: M 711-kart/ UTM-koordinater/ Kartdatum WGS_1984_UTM_Zone_32N/N: 6543635,12 Ø: 538933,78 N: 6555623,100 Ø: 194720,500 ØK-koordinater CD024-5-2 Dato: Guro Fossum 18/1-2017 Saksbehandler: Almut Schülke Prosjektleder: Steinar Solheim SAMMENDRAG Stokke/Polland 9 ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2008 i forbindelse med reguleringsplan og utbygging for deler av Stokke gård. Under registreringen ble det gravd fem prøvestikk, hvorav ett funnførende med funn av to avslag av flint og et flekkefragment (Meyer 2008). Den lå 30 31 moh., og både topografi og beliggenhet tilsa at lokaliteten har vært strandbunden, og den ble gitt en foreløpig strandlinjedatering til senmesolitikums fase 4, ca. 4400 4200 f.kr. Det ble gjort 2739 littiske funn, hvorav 2736 av flint og 3 av kvartsitt. Av redskaper ble det funnet én tverrpil og sju skrapere. Råstoff og kjerner er brakt inn til lokaliteten i ferdigpreparert tilstand, og kjernene er fraktet ut igjen, og det er dokumentert korte produksjonssekvenser. Samlet gir dette lokaliteten et mobilt preg, og funnkonsentrasjonen stammer trolig fra ett enkelt opphold. Sammenlignet med eldre nøstvetlokaliteter utpeker det seg interessante forskjeller i funnmaterialet fra Stokke/Polland 9 når det gjelder teknologi og råstoff. 2
INNHOLD:... 1 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN... 5 2 DELTAGERE, TIDSROM... 5 3 BESØK OG FORMIDLING... 6 4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER... 8 4.1 Lokaltopografi og jordsmonn...9 5 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET... 13 5.1 Problemstillinger prioriteringer... 13 5.1.1 Problemstillinger, Stokke/Polland 9... 13 5.2 Utgravningsmetode og forløp... 14 5.3 GIS og innmåling... 15 5.4 Kildekritiske problemer... 15 6 UTGRAVNINGSRESULTATER... 16 6.1 Funnmateriale... 16 6.1.1 Katalogiseringsstrategier... 17 6.1.2 Katalogiseringsstrategi Stokke/Polland 9... 18 6.2 Råstoff/Flint... 18 6.3 Typologi og teknologi... 20 6.3.1 Redskaper av flint... 20 6.3.2 Kjernematerialet... 21 6.3.3 Flekkematerialet... 22 6.3.4 Avfallsmaterialet... 23 6.4 Knakkesteiner av kvartsitt... 24 7 FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSANALYSER... 25 7.1 Strandlinje... 31 7.2 Typologi og teknologi... 31 8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON... 32 3
9 LITTERATUR... 34 10 VEDLEGG... 49 10.1 Tilveksttekst, C59063... 49 10.2 Fotoliste... 50 10.3 Arkivert originaldokumentasjon... 51 4
RAPPORT FRA ARKEOLOGISK UTGRAVNING BOPLASSFUNN FRA ELDRE STEINALDER STOKKE ØSTRE, 24/2, BAMBLE, TELEMARK 1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Utgravningsprosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal ble etablert i forbindelse med reguleringsplan for ny firefelts E18 mellom Rugtvedt Dørdal, Bamble kommune, Telemark. Planen omfatter sluttgyldig traséforløp, riggområder, massedeponier og tilhørende anleggsveier. Statens vegvesen er tiltakshaver. Det arkeologiske prosjektet skal undersøke 33 automatisk fredete kulturminner i tidsrommet 2013-2015. Prosjektets fagliger, økonomiske og administrative rammer er regulert av KHMs prosjektplan av 25.6.2013. I tidsrommet 5.8.-27.9. og 7.10-14.10.2013 undersøkte prosjektet elleve lokaliteter, hvorav åtte er fra steinalder, én fra eldre jernalder og to fra jernalder-middelalder. Alle lokaliteter omtaler i egne delrapporter. I denne delrapporten presenteres resultater fra undersøkelsen av Stokke/Polland 9, som ble undersøkt av KHM høsten 3013. Lokaliteten lå innenfor delområdet Stokke/Polland ved Rugtvedt. Den ble påvist av Telemark fylkeskommune i 2008 i forbindelse med reguleringsplan og utbygging for deler av Stokke gård. Lokaliteten ble registrert som ID116724. Under registreringen ble det gravd fem prøvestikk hvorav ett funnførende med funn av to avslag av flint og et flekkefragment med bruksskader. Lokalitetens areal ble anslått å være 367 m 2 (Meyer 2008). 2 DELTAGERE, TIDSROM Undersøkelsen på Stokke/Polland 9 foregikk i tidsrommet 14.8-25.9.2013. Det ble brukt til sammen 43 dagsverk, hvorav 3,5 dagsverk til maskinell avtorving og flateavdekking. Den innledende undersøkelsen ble gjennomført fra 21.8-22.8.2013, og den konvensjonelle utgravningen foregikk i tidsrommet 12.9-20.9.2013. Værforholdene skapte ingen større problemer under undersøkelsen. En stor grop øst på feltet medførte dreneringsproblemer ved større nedbørsmengder. Denne fungerte som et basseng, og samlet opp alt av regnvann. Se for øvrig omtale av gropen under «Kildekritiske problemer». Navn Stilling Periode Dagsverk Guro Fossum Utgravningsleder 14.8, 21.8-22.8, 12.9-20.9, 25.9 10,5 5
Torgeir Winther Assisterende feltleder 21.8-22.8, 12.9-20.9 8,5 Kristine Ødeby Feltassistent 14.8, 21.8-22.8, 12.9-13.9 4,5 Josefine Kristin Sandvik Feltassistent 21.8-22.8, 12.9-20.9, 25.9 9,5 Isak Roaldkvam Feltassistent 21.8-22.8 1,5 Rossano Cherubini Feltassistent 21.8-22.8 1,5 Judyta Zawalska Feltassistent 12.9-20.9 7 Sum 43 Tabell 1:Oversikt over feltmannskapet. Lokaliteten ble undersøkt parallelt med flere lokaliteter Stokke/Polland-området, og gravelaget flyttet mellom ulike lokaliteter. Dette medfører at enkelte dagsverk er oppført som halve. 3 BESØK OG FORMIDLING Formidling er et viktig satsningsområde for KHM, og det er satt av 4 % av samlet arbeidstid i felt til formidling. Det har vært gjennomført ulike formidlingstiltak, som blant annet har omfattet kontakt med media, publikumsformidling i felt, presentasjon av prosjektet i faglige og populærvitenskapelige fora, samt på Norark.no, og Facebook. En samlet oversikt over formidling i prosjektet er presentert i tabellen under. Av viktig formidling som ikke er synliggjort i tabelloversikten er regelmessige besøk på lokalitetene av grunneiere, lokalbefolkning, tiltakshaver, kolleger og ulike entreprenører. Måned/år Type Tittel 2013 August Avisoppslag, Varden «E18 endrer Telemarks historie» August Norark.no «E18 Rugtvedt-Dørdal. Lokaliteter fra eldre og yngre steinalder samt gravminner, bosetningsspor og hulveier fra jernalder.» September Avisoppslag, Varden «Setter Bamble på spissen» September Norark.no «Begivenhetsrike uker i Bamble. Nytt fra E18 Rugtvedt-Dørdal.» September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 3. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 4. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning 5. klasse Rugtvedt Barneskole September Omvisning Omvisning for Arkeologisk studentforening, IAKH, UiO September Omvisning Omvisning for ansatte ved Vestfoldbaneprosjektet, KHM Oktober Avisoppslag, Varden «Ligger Bamble eldste hus her?» Oktober NRK Telemark «Leter etter Bambles eldste hus» Oktober Norark.no «Mesolittiske kokegroper og middelalderske hulveier? Sesongavslutning 2013 ved E18 Rugtvedt-Dørdal.» November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier November Norsk Arkeologmøte, poster "Stem på Telemarks tarveligste stenøxe" Diverse Omvisning Omvisning for personer i lokalmiljøet 2014 Februar KHM, foredrag "Steinalder i fokus" Februar KHM, foredrag "Fortellerstund i Historisk museum" April Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!" 6
April Norark.no "Oslofjorden - et sentralområde for forståelsen av steinalderens kystbosetning?" Mai NRK Telemark "Bygger fremtiden oppå fortiden" Mai NRK Radio "Steinalderens teknologi" Mai NRK Radio P1 Nyhetsmorgen "Funn langs ny E18" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "Erfaringer med heldigital dokumentasjon på s arkeologiske undersøkelser" Mai Nicolay arkeologisk tidsskrift "E18 Rugtvedt-Dørdal. Prosjektet og potensialet" Juni Avisoppslag, Telemarksavisa "Kritisk til arkeologiske kostnader" Juli NRK Radio "Steinalderboplass" Juli Norark.no "E18 Rugtvedt-Dørdal" August NRK Telemark "Er dette vikingenes E18?" August NRK Telemark "Fant jernaldergrav i Bamble" August Norark.no "Et forsøk på å fylle et "tomrom" i Bambles historie" August Omvisning Statens Vegvesen September Omvisning Studenter og ansatte ved Christian Albrechts Univesität, Kiel September Omvisning 4. klasse, Kroken barneskole September Omvisning 1. klasse, Rugtvedt skole Oktober NRK Telemark "Vet mer om steinalderens teknologi" Oktober Norark.no "Bruk av drone på E18-prosjektet" November Norsk Arkeologmøte, poster "Fra analog til digital" November Norsk Arkeologmøte, poster "På gamlemåten - eller slik ville nok Sigurd gjort det" November Norsk Arkeologmøte, poster "Forunderlige oldsaker fra Telemarks stenalder" November Norsk Arkeologmøte, foredrag Resultatbørs: E18 Rugtvedt-Dørdal. Undersøkelser av steinalderboplasser, gravhauger og hulveier November KHM, Foredrag "Fotogrammetri som metode for feltdokumentasjon" November Foredrag Statens vegvesen 2015 Januar Avisoppslag, Varden "Bambles forhistorie - verdt hver krone" April KHMs forskningsdag, foredrag "Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet April Socio-environmental dynamics over the last 12,000 years, foredrag Mai NRK Telemark "Steinalder-bamblingen var raus" "Towards a refined understanding of Mesolithic coastal landscapes. New investigations on human-environment interactions in Telemark, Norway" Mai NRK Radio "Siste sesong med arkeologi langs E18 i Bamble" Mai Norark.no "Undersøkelser av fem tidligmesolittiske lokaliteter langs E18 i Bamble" Mai Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 3. trinn Juni telemark.no "Steinalder i Bamble. Vår eldste historie" Juni Omvisning Sannidal skole, Kragerø, 2. trinn Juni Omvisning Rugtvedt skole, Bamble, 2. trinn Juni Omvisning Riksantikvaren Juni Omvisning Statens vegvesen Juni Omvisning Telemark fylkeskommune Juni Omvisning Tromsø Museum Juli Avisoppslag, Telemarksavisa Månedens kulturminne: Steinalder i Bamble. Vår eldste historie Juli Forskning.no "Her lagde nordmenn verktøy for 11 000 år siden." 7
September Meso 2015, foredrag "From log boats to rubber tires. The E18 Rugtvedt-Dørdal project, Telemark, Southern Norway" November Bamble, foredrag Folkemøte i Bamble, SVV og KHM. November Avisoppslag, Varden «Oldtidsfunn på E18-parsellen» 2016 Februar KHM, foredrag «Registreringer og utgravninger langs E18». Samarbeidsmøte, KHM og Fylkeskommunene Tabell 2 Oversikt over følgende formidlingstiltak gjennomført i 2013-2016. 4 LANDSKAPET, FUNN OG FORNMINNER Tiltaket omfatter en 16,8 km lang trasé mellom Rugtvedt i nordøst og Dørdal i sørvest. Traséen ligger mellom 2,5 og 5 kilometer inn i landet og løper parallelt med Telemarks skjærgårdskyst. Geologisk er Bambleområdet en del av den store forkastningen langs sørlandskysten, som dannes av bergarter av prekambrisk grunnfjell, især diorittisk og granittisk gneis og amfibolitt (Dons 1975). I deler av traséen er det observert gabbro og kvartsitt. Følgelig er berggrunnen, og dermed de naturlige betingelser, av en helt annen karakter enn de permiske lavaer som utgjør Oslofeltet øst for Frierfjorden (Bargel 2005), hvor tidligere arkeologiske storprosjekter har blitt gjennomført. Figur 1 Utgravningsprosjektet E-18 Rugtvedt-Dørdal sine delområder. Kart: Gjermund Steinskog, KHM. Terrenget stiger i øst-vestlig retning, fra Stokkevannet i øst, 21 moh., til høyder opp til 150 moh. lengre vest. Landskapet er i hovedsak småkupert, med koller og til dels med 8
bratte fall, og skogdekket delvis med tynt løsmassedekke. Kun mellom Stokke og Bamble og ved Vestre Rosland finnes det større sammenhengende områder med god og svært god jordbrukskvalitet (sand og leire). Avsetningene her er havavleiringer fra postglasial tid (NGU, http://geo.ngu.no/kart/losmasse/ ). Området som omfattes av tiltaket samt nærliggende områder er rike på kulturminner helt tilbake til preboreal tid og frem til middelalder og moderne tid (Meyer 2008, Demuth 2010, Olsen 2012). Det er imidlertid gjennomført få arkeologiske utgravninger i området. Et unntak er en seinmesolittisk boplass ved Rugtvedt som ble undersøkt i 1993 (Odgaard 1993). Telemarks steinalder har med ulike perspektiver blitt behandlet i flere arbeider (Mikkelsen 1989, Amundsen 2000, Glørstad 2005) og i forvaltningsprosjekter (f.eks. Melvold og Persson (red.) 2014; Reitan og Persson (red.) 2014). 4.1 LOKALTOPOGRAFI OG JORDSMONN Stokke/Polland 9 lå innenfor delområdet Stokke/Polland ved Rugtvedt, vest for Stokkevannet (figur 2). Lokaliteten lå i underkant av 20 meter sørøst for den høyereliggende Stokke/Polland 7. Lokaliteten lå 29 31 moh. på en avlang terrasse rett vest for E18. Terrassen smalnet inn mot sør og skrånet ned mot et bekkefar i nord. Flaten var avgrenset av langstrakte bergrygger mot øst og vest (figur 3,4). Terrenget steg bratt oppover vest for lokaliteten, mens det skrånet ned mot E18 mot øst. Funnkonsentrasjonen lå nord på flaten. Jordsmonnet var brunjord, og torvlaget var av varierende dybde. De underliggende minerogene massene bestod av gråbrun sand med grus. Det var lite stein i undergrunnen. I forkant av undersøkelsen var terrassen bevokst med blandingsskog, deriblant flere store gran- og furutrær. 9
Figur 2 Lokalisering av Stokke/Polland 9 i dagens landskap. 10
Figur 3 Lokaltopografi og plassering av utgravningsfelt på Stokke/Polland 9. 11
Figur 4 Beliggenheten til Stokke/Polland 9 ved et havnivå 30 m over dagens. I siste del av senmesolitikum har lokaliteten hatt en åpen lokalisering i tilknytning til Stokkesundet. 12
5 PRAKTISK GJENNOMFØRING AV UTGRAVNINGSPROSJEKTET 5.1 PROBLEMSTILLINGER PRIORITERINGER Prosjektets fokusområder og problemstillinger er definert i en utarbeidet prosjektplan (Schülke og Lønaas 2013). Med utgangspunkt i eksisterende kunnskapsstatus ønsker KHM å fokusere bruken av kystsonen på mikro- og makronivå gjennom følgende overordnete problemstillinger: 1. Lokaliteter i kystsonen: funksjonell, sosial og økonomisk dynamikk og mangfold - Kystnære eller strandbundne lokaliteter: Forskjellige funksjoner og samfunnsmessig betydning (sosial, økonomisk, kommunikativ, kosmologisk, tafonomisk) - Sammenheng mellom menneskelige aktiviteter og steder (forskjellige former av romslig organisasjon, aktiviteter og avfallshåndtering) 2. Mennesker og kystsonen: variasjon og kontinuitet - Kystsonens bruk: Samtidig variasjon og diakron utvikling - Kystmiljøets utvikling og utnyttelse, spesielt i forhold til ressurser og råstoffutnyttelse Utforskingen av disse problemstillingene vil bidra til å belyse de lange kulturhistoriske utviklingslinjene i Sørøst-Norge i forhistorisk tid (Schülke og Lønaas 2013:11). 5.1.1 PROBLEMSTILLINGER, STOKKE/POLLAND 9 Forut for undersøkelsen ble Stokke/Polland 9 gitt en foreløpig datering til slutten av senmesolitikum, ca. 4400 4200 f.kr., basert på høyde over dagens havnivå (Sørensen mfl. 2016). Lokaliteten lå på en avgrenset terrasse, og funnkonsentrasjonen var av begrenset omfang. Det ble derfor antatt at lokaliteten var enfaset, og at funnmaterialet kunne være av betydning for framtidige studier av teknologi og kronologi i siste del av senmesolitikum. Under den innledende undersøkelsen ble det observert mange store avslag og fragmenter (<3 4 cm) i avfallsmaterialet og en stor andel fin senonflint. Lokaliteten framsto dermed som interessant med tanke på å studere råstoffstrategier. Det ble gjort få diagnostiske funn som kunne støtte opp under en typologisk datering av lokaliteten. Det var derfor ønskelig å studere avfallsmaterialet mer inngående for å undersøke om man kunne spore forskjeller mellom materialet fra Stokke/Polland 9 og lokaliteter datert til nøstvetfasen. På bakgrunn av dette ble følgende spørsmål stilt til undersøkelsen av Stokke/Polland 9: Hvilke teknologiske strategier kan vi spore i det littiske materialet? Kan det littiske materialet si noe om råstoffstrategiene på lokaliteten? Og, til slutt, er det forskjeller i teknologiske strategier/produksjon/teknikk sammenlignet med lokaliteter fra nøstvetfasen? 13
5.2 UTGRAVNINGSMETODE OG FORLØP Etter maskinell avtorving ble det foretatt en innledende undersøkelse med graving av tolv meterruter for hver fjerde meter avhengig av topografiske forhold (figur 5). Meterrutene ble inndelt i kvadranter (¼ m 2 ) og gravd mekanisk i et 10 cm tykt lag. I enkelte funnførende meterruter ble én kvadrant gravd i ytterliggere to mekaniske lag for å avklare den vertikale funnfordelingen. Den innledende undersøkelsen viste at funnkonsentrasjonen var veldefinert og hadde begrenset utstrekning. Figur 5 Stokke/Polland 9 på ulike stadier av undersøkelsen. Øverst: lokalitetsflaten før maskinell avtorving. Foto mot N. Nederst til venstre: etter avtorving. Foto mot N. Nederst til høyre: feltet etter gravd lag 1. Legg merke til gropen til venstre i fotoet. Teglsteinen stikker ut av undergrunnen. Foto mot S. 14
Den videre undersøkelsen foregikk som en konvensjonell steinaldergravning med mekanisk graving av meterruter i 10 cm tykke lag og vannsålding i 4 mm såld. Ettersom funnkonsentrasjonen framsto som veldefinert, ble det besluttet å grave i kvadranter innenfor denne med tanke på å utføre funnspredningsanalyser. Det ble undersøkt et sammenhengende felt, og feltet ble utvidet både horisontalt og vertikalt til funnmengden avtok. Fem funn eller mindre ble ansett som en akseptabel avgrensning. Feltets største utstrekning i lag 1 var ca. 32 m 2. De fleste funnene, ca. 90 %, lå i lag 1. Etter at den konvensjonelle utgravningen var ferdigstilt, ble lokaliteten flateavdekket med maskin for å påvise eventuelle strukturer under funnførende lag, også på de delene av flaten som ikke var utgravd. De store trerøttene på terrassen gjorde arbeidet vanskelig og medførte at kun deler av flaten var velegnet for denne typen undersøkelse. Ingen strukturer ble påvist. 5.3 GIS OG INNMÅLING All innmåling i felt ble gjort av prosjektmedarbeider Gjermund Steinskog. Det ble brukt en Trimble S3 (TPS) med TSC3 målebok ved innmåling på den enkelte lokalitet. Dokumentasjonssystemet Intrasis (Explorer 2.1/Analysis 1.2) ble brukt til behandling og analyse av innmålte enheter i felt. Til videre databearbeiding, analyse og publisering av GIS-data ble ESRIs ArcMap 10 benyttet. Dataflyten fra totalstasjonen til Intrasis-programvaren skjer ved at målepunktene lagres som Trimble RAW-filer på måleboka, en Trimble TSC3. Her blir de konvertert til Intrasis RAW-format før eksport inn i respektive Intrasis prosjekt-base på bærbar PC. Eksport skjer via kabel fra målebok til PC. Data overføres til Intrasis og bearbeides videre her for analyse og konvertering til ESRIs shape-format. ArcMap 10 blir brukt til ferdigstillelse av kart til rapport. Alle kartdata er satt i koordinatsystem UTM/WGS84 sone 32N, og lagret i ESRI geodatabase-format ved avlevering til Gruppe for DigDok, IT og arkiv ved. I tillegg blir de respektive Intrasis-prosjektet avlevert til samme enhet for lagring og eventuell distribusjon. 5.4 KILDEKRITISKE PROBLEMER Allerede i forkant av avtorvingen ble det observert en grop med en diameter på 2 meter øst på flaten (figur 5). Denne ble antatt å være en rotvelte. Under utgravningen ble det påtruffet teglstein i gropen, og det ble klart at denne teglsteinen lå i tilknytning til en steinbygd renne som delvis var gravd ned i undergrunnen. Gropen lå umiddelbart øst for det mest funntette området på lokaliteten, og den har forstyrret deler av funnområdet. Det så imidlertid ikke ut til at rennen var gravd videre vestover gjennom funnkonsentrasjonen. Gropen lå i forlengelsen av en større sprekk gjennom bergryggen øst for lokaliteten. Funksjonen til gropen er uviss. Jordsmonnet på lokaliteten bestod av stedvis tykk brunjord. Det er begrensede arealer med dyrket mark i Bamble, og potetdyrking på mindre terrasser med løsmasser har vært et utbredt fenomen. Man kan derfor ikke utelukke at det har vært dyrket på terrassen i nyere tid. 15
6 UTGRAVNINGSRESULTATER 6.1 FUNNMATERIALE På Stokke/Polland 9 ble det til sammen gjort 2739 littiske funn (tabell 3), hvorav 2736 flint (99,9 %) og 3 kvartsitt (0,1 %). Sekundærbearbeidet materiale utgjør 2,7 % av den totale funnmengden, mens primærtilvirket materiale utgjør 97,3 %. En stor andel av flinten er termopåvirket, og 36,2 % er skilt ut som varmepåvirket. Det har imidlertid vært vanskelig å skille mellom brent og frostsprengt flint. Type Variant Flint Kvartsitt Antall Prosent Makroavslag Avslag Fragment Splint Skraper 1 1 0,0 Ubearbeidet 60 60 2,2 Flekkelignende 3 3 0,1 Hengslet 9 9 0,3 Bikonvekst 1 1 0,0 Retusjert 1 1 0,0 Skraper 4 4 0,1 Ubearbeidet 704 704 25,7 Flekkelignende 7 7 0,3 Hengslet 40 40 1,5 Bikonvekst 8 8 0,3 Retusjert 9 9 0,3 Ubearbeidet 784 784 28,6 Skraper 2 2 0,1 Retusjert 5 5 0,2 Med slagbule 237 237 8,7 Uten slagbule 802 802 29,3 Kjerne Plattform- 2 2 0,1 Kjernefragment Andre 1 1 0,0 fragmenter Flekke Ubearbeidet 2 2 0,1 Smalflekke Mikroflekke Ubearbeidet 12 12 0,4 Retusjert 2 2 0,1 Ubearbeidet 38 38 1,4 Retusjert 1 1 0,0 Pilspiss Tverrpil 1 1 0,0 Knakkestein 3 3 0,1 Total 2736 3 2739 100,0 Tabell 3 Funnmaterialet fra Stokke/Polland 9 16
6.1.1 KATALOGISERINGSSTRATEGIER For å sikre en enhetlig katalogisering ved E18 Rugtvedt-Dørdal er det utarbeidet en felles katalogiseringsstrategi og -mal. Malen bygger katalogiseringskategoriene til Vestfoldbaneprosjektet, som tar utgangspunkt i «Morfologisk klassifisering av slåtte steinartefakter» (Helskog m.fl. 1976), interne katalogiseringsdokumenter ved KHM (Matsumoto 2006), samt sedvaner fra tidligere større forvaltningsprosjekter (Melvold et al. 2014). På bakgrunn av erfaringer fra E18 Bommestad-Sky og Vestfoldbaneprosjektet, har E18 Rugtvedt-Dørdal foretatt enkelte endringer av malen samt hvordan selve katalogiseringen skulle gjennomføres. Det var ønskelig at strategien for katalogisering skulle tilpasses den enkelte lokalitet, samtidig som sammenlignbarheten mellom lokalitetene ble ivaretatt. På flere lokaliteter ved de to overnevnte prosjektene ble det gjennomført utvidet katalogisering. Ved en utvidet katalogisering heves dokumentasjonsnivået for å ta større hensyn til teknologiske aspekter ved funnmaterialet. Et teknologisk fokus kan gi økt informasjon om råstoffstrategier, reduksjonssekvenser og romlig organisering innad på en lokalitet (se Melvold og Persson 2014; Solheim og Damlien 2013). I det følgende presenteres kategoriene som ligger til grunn for den utvidete katalogiseringen: 1. Råstoff og inndeling av flinttyper For å øke sammenlignbarheten mellom lokalitetene innad på prosjektet, er det utarbeidet en overordnet flinttypeinndeling. En overordnet flinttypeinndeling muliggjør synkrone og diakrone studier av råstoffstrategier. Inndelingen er basert på visuelle karakteristikker som tekstur, farge og glans/matthet. Flinten deles i fire hovedkategorier: fin flint (1), matt, fin flint (2), matt, grov flint (3) og ubestemt/usikker (4). De fire hovedgruppene er inndelt i undergrupper: Fin flint: senon (S), danien (D) og bryozo (B); Matt, fin flint: danien (D) og bryozo (D); Matt, grov flint: danien (D) og bryozo (B); Ubestemt: Brent, patinert (P) og ubestemt (U). Hoved- og undergruppene er felles for alle lokaliteter. Undergruppene kan videre inndeles varianter, og gis nummer fortløpende. En matt, fin gråmelert danienflint vil eksempelvis bli betegnet 2D1 (hovedgruppe 2, undergruppe D, variant 1). Denne koden føres i «spes.materiale» i Steinalderdatabasen. En lignende inndeling bør også gjelde bergartsmaterialet, og de de ulike typene føres i «spes.materiale». 2. Primære og sekundære avslag Primære og sekundære avslag stammer fra den innledende formgivningen av en flintknoll. Primære avslag er de første avslagene som er slått av og er helt dekket av cortex. Sekundære avslag har ett avspaltningsarr og er delvis dekket av cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet skal det i teorien finnes cortex på omkring 60-90 % av avfallsmaterialet og primære og sekundære avslag bør utgjøre en andel på 30 % eller mer (Eigeland in prep). Primære og sekundære avslag føres i «variant» eller under «beskrivelse». 3. Størrelse 17
Størrelsen på avslag kan si noen om størrelsen på knoller/emner, utnyttelsesgrad og lengden på produksjonssekvenser. Som hovedregel skilles makroavslag (> 4 cm) ut. Dersom det er aktuelt kan alle avslag måles og mål føres i «største mål». Alternativt kan man legge inn avslag med 1 cm nøyaktighet, slik at avslag mellom 1 til 2 cm er oppført med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er oppført med 3 cm som største mål og så videre. 4. Diagnostiske avslag Ulike diagnostiske avslag som hengselavslag, bipolare avslag, flekkelignende avslag, bikonvekse avslag, vingeavslag og splittede avslag kan skilles ut, og føres i «variant»-feltet. Diagnostiske avslag knyttet til kjernepreparering legges inn som «kjerne-kjernefragment-avslagstype». Eggoppskjerpingsavslag fra økser legges inn som «øks-eggoppskjerpingsavslag». 5. Flekkematerialet Breddemål legges inn på alle flekker, mens lengde måles i utgangspunktet kun på hele flekker. Flekkefragmenter kan måles dersom det er aktuelt, for eksempel ved mistanke om en bevisst seksjonering (Sjöström & Nilson 2009). Grad av regelmessighet/parallellitet bør bemerkes, og kan føres under «beskrivelse». Følgende fragmenteringskategorier gjelder: proksimalfragment, midtfragment/medial, distalfragment, flekke uten proksimal og flekke uten distal. De to sistnevnte føres under «beskrivelse». I forkant av katalogiseringen ble det holdt strategimøter for hver lokalitet for å vurdere hvordan katalogiseringen skulle organiseres. Dokumentasjonsgraden måtte nødvendigvis justeres fra lokalitet til lokalitet, avhengig av problemstillinger, funnmengde og potensialet i funnmaterialet. Når det gjelder selve gjennomføringen av katalogiseringen så har E18 Bommestad-Sky hatt gode erfaringer med å katalogisere etter konsentrasjoner, situasjoner eller andre romlige aspekt (Koxvold 2013), og E18 Rugtvedt-Dørdal har også benyttet dette utgangspunktet for enkelte lokaliteter. Det har vært viktig å legge opp framgangsmåter og strategier slik at den enkelte lokalitets egenart framheves innenfor en felles ramme og forståelse. 6.1.2 KATALOGISERINGSSTRATEGI STOKKE/POLLAND 9 Funnmaterialet fra Stokke/Polland 9 består i hovedsak av flint og lå innenfor en avgrenset funnkonsentrasjon. Funnmengden er begrenset, og en utvidet katalogisering med fokus på teknologiske trekk og detaljert råstoffinndeling var derfor ikke en tidkrevende prosess. I katalogiseringen er det skilt mellom flinttyper på alle gjenstandskategorier. Alle avslag er katalogisert etter størrelse med 1 cm nøyaktighet, det vil si at avslag mellom 1 til 2 cm er lagt inn med 2 cm som største mål, avslag mellom 2,1 til 3 cm er lagt inn med 3 cm største mål og så videre. Diagnostiske avslag som hengselavslag, flekkelignende avslag og bikonvekse avslag er skilt ut (se «Avfallsmaterialet»). 6.2 RÅSTOFF/FLINT Det er identifisert seks flinttyper på lokaliteten. I tillegg kommer brent (4B), patinert (4P) og ubestemt (4U) flint (tabell 4). Andelen brent og fragmentert flint er høy, noe som gjør 18
det vanskelig å få en god oversikt over flinttyper og reduksjonssekvenser. I tillegg bør det understrekes at typeinndeling av splintmaterialet var vanskelig, og mange splinter er derfor definert som ubestemt (4U). Som det fremgår av tabell 4, har flere av de definerte flinttypene variasjoner innad. For eksempel har flinttype 1S2 både matte og transparente partier, og fargen varierer fra lys til mørk. Det kan diskuteres hvorvidt dette er en variasjon av undertypen senon eller fin danien, da den er både lysere og mattere enn typisk senonflint (1S1). Typen 2B1 har også variasjoner innad, med partier som uten tvil kan beskrives som fin flint. I kategorien matt, grov flint er det skilt ut én type, 3D1. En stor andel av denne flinttypen kan imidlertid beskrives som matt, fin flint, og skillet mellom 2D1 og 3D1 har ikke alltid vært like lett å opprettholde. 3D1 er likevel lysere enn 2D1. Flintmaterialet fra Stokke/Polland 9 skiller seg også fra mange andre mesolittiske lokaliteter undersøkt av E18-prosjektet ved å ha en svært lav andel patinert flint (0,3 %). Andelen cortex kan potensielt gi informasjon om råstoffstrategier og om lokal strandflint var benyttet til redskapstilvirkning på lokaliteten. 16,4 % av flinten på Stokke/Polland 9 har rest av cortex. Det er identifisert 35 primæravslag og 13 sekundæravslag, hvilket utgjør til sammen ca. 10 % av materialet med cortex. Dersom en hel knoll er innledende formgitt og redusert på en lokalitet, bør primære og sekundære avslag utgjøre omtrent 30 % av avslagsmaterialet (Eigeland 2015: 109). Eksperimentelle studier har vist at størrelsen på knollen har stor betydning for mengden stykker med cortex. Innledende formgivning av en liten knoll vil relativt sett produsere flere avslag med cortex sammenlignet med en større knoll (Andrefsky 2001: 11). Andrefsky (2001) påpeker også at primære og sekundære avslag ikke nødvendigvis representerer det innledende trinnet i en reduksjonssekvens. Mengden cortex varierer avhengig av emnets størrelse, hvor mye cortex som var på emnet i utgangspunktet, reduksjonsteknikk og emnets planlagte sluttform (Andrefsky 2001: 11). På Stokke/Polland 9 er det flinttypene 1S1 og 2B1 som har størst andel cortex, men disse har en lav andel primære og sekundære avslag. Det er flinttype 2D1 som har flest primæravslag (27 totalt), og majoriteten av disse er under 2 cm. 30 % av avslag og fragmenter av typen 2D1 har rest av cortex, og dette er en liten andel dersom det har foregått innledende formgivning av knoller av denne typen. Forekomst av små primæravslag kan likevel tyde på at det har foregått en viss formgivning av mindre knoller. Hovedtype Undertype Variant/beskrivelse Antall Fin flint (1) Matt, fin flint (2) Matt grov flint (3) Senon (1S) Bryozo (2B) Prosent, cortex 1S1. Svart, spettet transparent. 117 41,8 4,3 1S2. Mørk til lys gråmelert. Matt til brunlig transparent. Noe spettet (fin danienflint?). 351 27,9 12,8 1S3. Mørk gråbrun, homogen. 4 100,0 0,1 2B1. Lys gråbrun med enkelte fine, transparente partier. 185 33,5 6,8 Danien (2D) 2D1. Mørk gråmelert (noe variasjon innad). 439 23,0 16,0 Danien (3D) 3D1. Grå med enkelte mer finkornede partier. 491 10,2 17,9 Prosent 19
Ubestemt/usi kker (4) Brent (B) 4B 991 3,5 36,2 Patinert (P) 4P 8 62,5 0,3 Usikker/ukjen t (U) 4U 150 32,6 5,5 Tabell 4 Flinttyper på Stokke/Polland 9 Som nevnt er det flinttypene 1S1 og 2B1 som har størst andel cortex, men få primære og sekundære avslag. Det er observert at disse, og kanskje særlig 2B1, har en del cortex som opptrer som inklusjoner, og som ikke nødvendigvis representerer den ytre skorpen på flintknollen. 2B1 er dessuten den flinttypen med størst andel fragmenter (figur 6), noe som kan tyde på at inklusjonene har forringet kvaliteten på råstoffet. Tilstedeværelsen av cortex på avfallsmaterialet og kjernematerialet viser at strandknoller er benyttet, men siden andelen primære og sekundære avslag er såpass lav, indikerer dette at lokale knoller ikke er benyttet i utstrakt grad. Trolig er ferdigpreparert råstoff brakt inn på lokaliteten (Eigeland 2015: 229 234). 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1S1 1S2 1S3 2B1 2D1 3D1 4B Kjernefragment Plattformkjerne Splint uten slagbule Splint med slagbule Fragment Avslag Mikroflekke Flekke Retusjert materiale Redskaper Figur 6 Diagrammet viser hvordan flintmaterialet fordeles på flinttyper og gjenstandskategorier. 6.3 TYPOLOGI OG TEKNOLOGI 6.3.1 REDSKAPER AV FLINT Det foreligger én tverrpil av flinttype 2D1. Spissen er svakt skjevegget og laget på et hengslet avslag med én helt retusjert sidekant og én uretusjert sidekant. Sistnevnte sidekant utgjør den hengslede distalenden. Pilspissen er 2 cm lang og 0,9 cm bred. Skraperne er den mest distinkte redskapskategorien på lokaliteten (figur.7). De er tilvirket av ulike flinttyper, men flinttype 1S2 dominerer (1S2: 4; 2D1: 1; 3D1: 1; 4U: 1). To av 20
skraperne er fragmenterte, men alle er laget med utgangspunkt i avslag. Skraperne utgjør en nokså enhetlig gruppe med tanke på form, størrelse og retusjvariant. Retusjen er gjennomgående steil og regelmessig, trolig produsert ved trykkteknikk. De hele skraperne varierer fra 2,2 til 4,1 cm i største mål. Det øvrige sekundærbearbeidede flintmaterialet foreligger i ulike flinttyper og er ikke nærmere typebestemt. Figur 7 Funn fra Stokke/Polland 9. Øverst: et utvalg skrapere. Skraperne har en tydelig formlikhet. Nederst til venstre: mikroflekker av flinttype 2D1. Nederst til høyre: skraper av flinttype 1S2. 6.3.2 KJERNEMATERIALET Kjernematerialet er begrenset og består av to plattformkjerner og ett ubestemt kjernefragment. I sin attributtanalyse har Lotte Eigeland (2016) definert kjernene teknologisk som «knoll» og «uregelmessig kjerne». Førstnevnte er av typen 2D1 og er 21
oppbrukt. Den andre (3D1) er uregelmessig ettersom den er redusert uten en tydelig strategi og forkastet på grunn av lite potensial. Også denne ser ut til å ha hatt utgangspunkt i en mindre knoll. Det er usikkert hvilken kjernetype kjernefragmentet stammer fra, annet enn at den har blitt brukt til avslagsproduksjon. Ingen av kjernene kan knyttes til flekke- og mikroflekkeproduksjon. Det foreligger enkelte avslag og fragmenter med ett avspaltningsarr på ventralsiden, og disse peker mot en skjellskivekjerneteknologi, men det er ikke skilt ut skjellskivekjerner i materialet. 6.3.3 FLEKKEMATERIALET Det samlede flekkematerialet utgjør 1,9 % av funnene (tabell 5). Flinttype 1S2 og 2D1 dominerer i flekkematerialet. Omtrent 11 % av flekkematerialet er brent og ikke definert etter flinttype. Ubearbeidete Retusjerte Ubearbeidete flekker Retusjerte flekker mikroflekker mikroflekker Gjenstandsdel Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Hele 4 28,6 1 50 9 23,8 Proksimal 4 28,6 16 42,1 1 100 Midtfragment 2 14,3 5 13,2 Distal 3 21,4 1 50 8 21 Total 14 100 2 100 38 100 1 100 Tabell 5 Flekkematerialet fra Stokke/Polland 9 Med få unntak er alle smalflekker tilvirket av flinttype 1S2. Gjennomsnittlig lengde (inkludert sammenføyde smalflekker), bredde og tykkelse er henholdsvis 3,6 cm, 0,9 cm og 0,3 cm. Flertallet av smalflekkene har noe ujevne sidekanter og én to rygger. Mikroflekkene er i hovedsak tilvirket av flinttypene 1S2 og 2D1, hvorav førstnevnte dominerer. Gjennomsnittlig lengde og bredde er henholdsvis 2,1 cm og 0,7 cm, og tykkelsen er 0,2 cm. 60 % av det samlede flekkematerialet er svært regelmessig, det vil si gjennomgående, rette rygger og parallelle sidekanter, mens 12 % er uregelmessig. Det er først og fremst mikroflekkematerialet som er svært regelmessig. Majoriteten er trolig tilvirket med trykkteknikk, men det har også vært innslag av indirekte og direkte myk teknikk (Eigeland 2016). I Eigelands (2016) attributtanalyse trer det fram enkelte nyanseforskjeller mellom flekkematerialet fra Stokke/Polland 9 og de eldre Stokke/Polland 3 og Stokke/Polland 8. For det første så er det innslag av flekker og smalflekker i materialet fra Stokke/Polland 9, noe som er fraværende på de to sistnevnte. På Stokke/Polland 9 foreligger det mikroflekker og smalflekker av samme flinttype (1S2). Smalflekkene ligger tett opptil mikroflekkene i breddemål, og det har sannsynligvis vært en kombinert produksjon av smalflekker og mikroflekker av samme kjerne av flinttype 1S2. Videre er flekkematerialet fra Stokke/Polland 9 generelt lengre, bredere og tykkere enn materialet fra de eldre lokalitetene. Andelen flekker/mikroflekker med leppe og preparering øker sammenlignet med nøstvetfasen. Dette kan indikere et brudd eller skifte hva angår 22
metode og teknikk for flekkeproduksjon, fra nøstvetfasen til fase 4, men dette skiftet er ikke like markant som det som er observert på østsiden av Oslofjorden (Eigeland 2015, 2016). Attributtanalysen av flekkematerialet viser at den innledende delen av flekkeproduksjonen (fjerning av cortex, forming av kjerne) er fraværende i materialet fra Stokke/Polland 9. Flekkematerialet mangler cortex, og 67 % av flekkene har to rygger (Eigeland 2016). Videre er totalmengden beskjeden. Det kan tyde på at ferdige og igangsatte kjerner ble brakt inn på lokaliteten, og at reduksjonssekvenser var korte og/eller ufullstendige. 6.3.4 AVFALLSMATERIALET Avfallsmaterialet utgjør til sammen 97 % av den samlede funnmengden på lokaliteten og fordeler seg på kategoriene avslag, makroavslag, fragment, splint med slagbule og splint uten slagbule. Fragmenter og splinter uten slagbule utgjør over 50 % av funnmaterialet. En mulig forklaring kan være bruk av bipolar teknikk, som ofte produserer større mengder fragmenter og splinter enn andre reduksjonsteknikker (Kuijt mfl. 1995; Eigeland 2006: 22). Det er imidlertid identifisert lite diagnostisk avfall etter bipolar teknikk i materialet, og fragmenteringen må ha en annen forklaring. Et høyt innslag av fragmenter og hengselavslag kan være en indikator på et lavt teknisk nivå hos huggerne (Inizan mfl. 1999: 36; Eigeland 2015: 172). Det er skilt ut 50 hengselavslag (6 % av avslagsmaterialet), og de forekommer i alle flinttyper og i alle størrelser. I tillegg til hengselavslag er det observert avslag med kraftig slagbule eller med bruddterminasjon. Disse er imidlertid ikke skilt ut i katalogiseringen. Det er videre observert at en stor andel av avslagsmaterialet er blitt slått med en 90 slagvinkel. Denne slagvinkelen resulterer ofte i feilslag, som avslag med hengsel- og bruddterminasjon og kraftig slagbule. Spørsmålet er om slagvinkelen er intensjonell, eller om den skyldes et lavt teknisk nivå. Nærmere 90 % av det varmepåvirkede materialet er fragmenter og splinter uten slagbule. Dersom man ser bort fra det varmepåvirkede materialet, er forholdet mellom avslag og fragment 65 35 %. En generell avslagsproduksjon (med direkte teknikk) vil vanligvis gi 50 % avslag og 50 % fragmenter (Eigeland 2015: 172), og en fragmentandel på 35 % må derfor anses som lavt. Dette viser at flinten har vært av god huggekvalitet, og at menneskene har vært kompetente huggere. Man kan derfor utelukke at slagvinkelen skyldes et lavt teknisk nivå, og den skal heller forstås som en reduksjonsstrategi. En 90 slagvinkel vil vanligvis produsere rette avslag (pers. med. Lotte Eigeland). Disse rette avslagene bør trolig ses i sammenheng med en annen gruppe diagnostiske avslag som er skilt ut i materialet, nemlig bikonvekse avslag. Bikonvekse avslag er avslag med dobbeltkonvekst tverrsnitt og glatte sideflater produsert på skjellskivekjerner. Denne kjernetypen har ofte utgangspunkt i et større avslag der man har brukt sidekantene som plattform for å slå av avslag med tilnærmet rund eller oval form på ventralsiden. Bikonvekse avslag settes i forbindelse med tverrpilproduksjon (Andersen 1978; Petersen 2008: 60), og antakeligvis er det i denne sammenhengen de rette avslagene skal forstås. Reduksjonsstrategien på Stokke/Polland 9 ser derfor ut til å være rettet mot produksjon av emner til tverrpiler. 23
Størrelsen på avfallsmaterialet kan si noe om utnyttelsesgrad. 66 % av avslagene er under 2 cm, 25 % er 2,1 3,0 cm, og de resterende 9 % er over 4 cm i største mål (figur 8). Av flinttypene er det 3D1 som har størst andel makroavslag. De største avslagene måler opptil 7 cm. Sammenlignet med nøstvetlokalitetene Stokke/Polland 3, Stokke/Polland 8 og Vallermyrene 4 (Eigeland og Fossum 2014) har Stokke/Polland 9 flere makroavslag, og andelen avslag under 2 cm er vesentlig mindre. En del av avfallsmaterialet kan beskrives som stort og uregelmessig (kantete og tykt), og dette kan bety at mindre avslag er valgt ut og fjernet fra lokaliteten. Størrelsen på det forkastede materialet indikerer at menneskene ikke har økonomisert med flinten i særlig stor grad, noe som kan tyde på at de har hatt med seg eller hatt tilgang på flint av god huggekvalitet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1S1 1S2 1S3 2B1 2D1 3D1 7 cm 6 cm 5 cm 4 cm 3 cm 2 cm Figur 8 Avslagsmaterialet fordelt på flinttyper og størrelse (prosentvis). 6.4 KNAKKESTEINER AV KVARTSITT Til sammen ble det funnet tre knakkesteiner av ulike finkornede kvartsitter (rullesteiner). Alle knakkesteinene er harde. Den største knakkesteinen er oval og tung (578 gram) og har knusespor i én ende. Etter knusesporene å dømme ser den ut til å ha blitt brukt i en loddrett, knusende bevegelse, noe som er forenlig med bipolar reduksjonsteknikk. Det er som nevnt identifisert lite bipolart avfallsmateriale og heller ingen bipolare kjerner fra lokaliteten, og det er derfor mer sannsynlig at den har blitt brukt til andre formål. Den mellomste steinen veier 210 gram og har knusespor i to ender. Steinen er noe uregelmessig, men har spisse ender. Knusesporene er mer skråstilte sammenlignet med den største knakkesteinen, og dette kan tyde på at den er blitt brukt til redskapsproduksjon («vanlig knakking»). Den minste knakkesteinen er oval og veier 60 gram med svake knusespor langs én ende. Ingen av knakkesteinene kan anses for å være oppbrukte (Hansen og Eigeland under utgivelse; Eigeland 2015: 200 206). 24
7 FUNNSPREDNING OG AKTIVITETSANALYSER Under undersøkelsen ble det prioritert å avgrense hovedkonsentrasjonen med flintavfall, men spredte funn sør for utgravningsfeltet viser at en større del av terrassen er blitt brukt (figur 9). Den vertikale funnfordelingen var lik, og 90 % av funnene lå i lag 1. Funn i lag 2 ble i hovedsak gjort der hvor det var høy funnfrekvens i lag 1. Funnene danner et ovalt spredningsmønster på 5 3 meter, men den tidligere omtalte gropen har forstyrret den østre delen av konsentrasjonen. Innenfor utgravningsfeltet var det en funntetthet på 83 funn per kvadratmeter, men den høye fragmenteringsgraden som følge av varme- og frostpåvirkning skaper en kunstig stor funnmengde. Det ble ikke påvist ildsteder eller kokegroper på flaten, og mengden skjørbrent stein var beskjeden. 25
Figur 9 Den generelle funnspredningen på Stokke/Polland 9. 26
Det er en høy andel brent flint på lokaliteten (36 %). Spredning av varmepåvirket flint kan brukes som en indikator på hvor ildsteder har vært plassert (Fischer mfl. 1979: 22 24; Sergant mfl. 2006). Som det fremgår av figur 10, danner den varmepåvirkede flinten tre konsentrasjoner. To av disse, den sørligste og den nordligste, sammenfaller med de andre flinttypene, mens den midterste konsentrasjonen ikke sammenfaller med andre flinttyper. Kanskje kan det tyde på særlig høy temperatur her. Man kan uansett ikke utelukke at enkelte av konsentrasjonene av brent flint kan tolkes som etterlevninger av utvaskede ildsteder, men ingen fyllskifter eller konsentrasjoner av brente/ubrente steiner kan underbygge dette. 27
Figur 10 Fordelingen av ulike flinttyper og varmepåvirket flint. 28
Spredning av mikroavfall, som splinter, kan brukes til å identifisere primære knakkeplasser, da dette blir liggende igjen dersom aktivitetsområder ryddes for avfall (Schiffer 1987; Grøn 2000). Splint med slagbule har samme spredningsmønster som det øvrige avfallet og indikerer at produksjonen har foregått sentralt i funnkonsentrasjonen. De ulike flinttypene ligger sammenblandet innenfor konsentrasjonen. Likevel ser det ut til at de fine flinttypene i hovedsak opptrer i den nordlige delen av konsentrasjonen, mens de matte er konsentrert til den sørlige delen (figur 10). Både mikroflekker og flekker ligger spredt på feltet. Mesteparten av flekkene av 1S2 er konsentrert til den nordvestlige delen. Det er gjort sammenføyninger mellom fragmenterte flekker og mikroflekker som ble funnet med stor horisontal avstand til hverandre. Dette kan skyldes postdeposisjonelle forstyrrelser, men det kan også bety at gjenstander er bevisst flyttet rundt på. Som det fremgår av figur 11, ble alle skrapere, med unntak av én, funnet nordvest på utgravningsfeltet. Disse ligger derfor i utkanten av området med høyest funnfrekvens. Den tydelige konsentrasjonen av skrapere kan indikere at de har blitt brukt her, og/eller at de er deponert på samme sted med tanke på senere gjenbruk av flaten. Ingen av skraperne kan karakteriseres som nedarbeidede eller ødelagte. Den mellomste knakkesteinen, som er brukt til vanlig knakking, lå sentralt i funnkonsentrasjonen. De to andre ble funnet i utkanten av feltet. 29
Figur 11 Spredningen av sekundærbearbeidet materiale. 30
NATURVITENSKAP OG DATERING 7.1 STRANDLINJE Stokke/Polland lå 29 321 moh. på en naturlig avgrenset terrasse. Strandlinjedateringen gir en dateringsramme til 4400 4000 f.kr., dette tilsvarer siste del av senmesolittisk fase 4. 7.2 TYPOLOGI OG TEKNOLOGI Med unntak av én enkelt tverregget pilspiss er det få diagnostiske gjenstander i funnmaterialet fra Stokke/Polland 9 som kan underbygge en datering til siste del av senmesolitikum. Som demonstrert i funngjennomgangen er det flere interessante nyanseforskjeller mellom materialet fra Stokke/Polland 9 og lokaliteter datert til nøstvetfasen når det gjelder flekkeproduksjon, reduksjonsstrategier og råstoffbruk. På bakgrunn av teknologiske analyser av Svinesund-materialet mener Eigeland (2015) at det skjer endringer mot slutten av senmesolitikum, og det er klare teknologiske brudd med den forutgående nøstvetfasen. Det synes å være en preferanse for fin flint av god kvalitet, liten bruk av lokale flintressurser, en selektiv maksimering av fine flinttyper og få lange, komplette reduksjonssekvenser (Eigeland 2015:369). Som nevnt viser attributtanalysene av flekkematerialet fra Stokke/Polland 9 at lokaliteten skiller seg noe fra de eldre nøstvetlokalitetene fra E18-prosjektet. Det foreligger både flekker og mikroflekker, og etter flinttypene å dømme har det vært en kombinert flekke- og mikroflekkeproduksjon på lokaliteten. Glørstad (2004: 44 45) påpeker at mikroflekker utgjør er liten andel av den totale funnmengden på lokaliteter datert til siste delen av senmesolitikum sammenlignet med nøstvetlokaliteter. Enkelte har beskrevet mikroflekkematerialet fra perioden som svært regulært (se Johansen 2004: 12 13; Melvold 2009: 176 177), mens andre har karakterisert det som uregelmessig (og ikke-intensjonelt; Berg 1995: 84; Glørstad 2003: 294 295). Mikroflekkematerialet fra Stokke/Polland 9 er jevnt over regelmessig og stammer fra en standardisert produksjon, men attributtanalysene til Eigeland (2016) viser at sammenlignet med materialet fra de ovennevnte nøstvetlokalitetene er mikroflekkene generelt bredere, tykkere og lengre. I tillegg har mikroflekkematerialet attributter som leppe og preparering, og dette skiller seg fra de analyserte lokalitetene fra den eldre nøstvetfasen (Eigeland 2016). Dette kan indikere et brudd eller skifte hva angår metode og teknikk for flekkeproduksjon, fra nøstvetfasen til fase 4, men dette skiftet er ikke like markant som det som er observert på østsiden av Oslofjorden (Eigeland 2015, 2016). Dette er interessante observasjoner og kan tyde på regionale forskjeller i siste del av senmesolitikum. Det bør likevel understrekes at antallet analyserte fase 4-lokaliteter fra både øst- og vestsiden av Oslofjorden er begrenset. Selv om matte flinttyper dominerer, er det dokumentert en høy andel fin senonflint (eventuelt danienflint) på Stokke/Polland 9. Denne er brukt til både avslagsproduksjon og flekke-/mikroflekkeproduksjon. På Vallermyrene 4 er de fine flinttypene i hovedsak brukt 31
til mikroflekkeproduksjon (Eigeland og Fossum 2014). Videre inneholder avfallsmaterialet på Stokke/Polland 9 en større andel store avslag og fragmenter (>3 4 cm) som har potensial for videre reduksjon. Samlet viser dette at menneskene ikke økonomiserte med flintbruken. En lignende situasjon er dokumentert på lokaliteten Finstad i Råde i Østfold, som er strandlinjedatert til 4700 4300 f.kr. (5800 5500 BP). Stine Melvold (2009: 171) bemerker at flinten ikke er maksimalt nedarbeidet, da det forekommer store avslag, fragmenter og kjerner. Også fra Svinesundprosjektet (Glørstad 2004: 31) er det påpekt at flinten på lokaliteter datert til fase 4 er mindre opphugget og mindre intensivt utnyttet sammenlignet med nøstvetlokalitetene, og at flinttilgangen kan ha vært bedre i siste del av senmesolitikum. Dette er i tråd med Eigelands (2015) analyser, som viser en bedre tilgang på flint av god kvalitet i siste del av senmesolitikum. Det er behov for flere inngående studier av råstoffbruken på lokaliteter fra denne perioden. Dersom disse observasjonene er reelle, er dette interessant. Hvor er i så fall den «nye» kilden? Som nevnt har menneskene på Stokke/Polland 9 trolig brukt strandknoller av flint, men disse har hovedsakelig vært preparert før de ble tatt med inn på lokaliteten. Strandflinten trenger derfor ikke nødvendigvis være lokal. 8 VURDERING AV UTGRAVNINGSRESULTATENE, TOLKNING OG DISKUSJON Studier av avfallsmaterialet gir informasjon om hvilke aktiviteter som har foregått på Stokke/Polland 9. Noe av avslagsmaterialet fra Stokke/Polland 9 kan trolig knyttes til kjernepreparering, men en stor del av avslagsproduksjonen er sannsynligvis rettet inn mot produksjon av emner til tverrpiler. Rette og bikonvekse avslag er velegnet for denne typen redskapsproduksjon (Andersen 1978; Petersen 2008: 60; Eigeland 2015). Som nevnt kan deler av avfallsmaterialet karakteriseres som uregelmessig. Antakeligvis representerer dette det forkastede materialet, og avslag med de rette dimensjoner er sortert ut. Fravær av passende emner og ferdige tverrpiler kan tyde på at menneskene har tatt disse med seg videre. I tillegg til avslagsproduksjon har det foregått flekke-/mikroflekkeproduksjon på lokaliteten, men denne utgjør en liten andel av funnmaterialet. Det er som nevnt en nedgang i mikroflekkeandelen mot slutten av senmesolitikum, og dette er satt i sammenheng med introduksjonen av tverrspisser og at flinteggspissene gradvis mister sin viktighet (Glørstad 2004, 2010). Lotte Eigeland (2015) mener at den marginale andelen mikroflekker på lokaliteter fra fase 4 også kan forklares ved at oppholdene har vært av kortere varighet, eller mindre gjenbruk av lokaliteter sammenlignet med lokalitetene fra den klassiske nøstvetfasen. Dette stemmer godt overens med flekkematerialet fra Stokke/Polland 9. Reduksjonssekvensene her er korte/ufullstendige, og kjernene er fraktet videre til neste plass i landskapet. Dette peker mot en høy mobilitet. Undersøkelser fra sør- og vestkysten av Sverige viser at boplassene fra den siste delen av senmesolitikum er små (Kihlstedt mfl. 1997: 124). Dette kan tyde på et mer mobilt bosetningsmønster i denne perioden. Det bør imidlertid påpekes at det er undersøkt få lokaliteter fra denne delen av senmesolitikum, og flere av disse har vist seg å være en sammenblanding av flere faser (Andersson og Wigforss 2004: 86, 101 104). Også i Oslofjord-området er fasen dårligere belagt sammenlignet med nøstvetfasen, og det er vanskelig å få et godt inntrykk av omfanget og variasjonen mellom lokaliteter fra den siste delen av senmesolitikum. Lokaliteter fra nøstvetfasen blir ofte gjenbrukt, og man 32