Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 5-2014 Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast til forskrift for nødvendige endringer inntil CRD IV blir en del av EØS-avtalen. Forhold som ikke skal tre i kraft før CRD IV er innlemmet i denne avtalen er ikke hensyntatt i forskriftsforslaget. Det innebærer at ytterligere regelverksendringer vil komme på et senere tidspunkt. Nedenfor redegjøres det for de antatt viktigste foreslåtte endringene sammenlignet med dagens regelverk. For en fullstendig oversikt henvises det til selve høringsnotatet. Regelverksteknisk I fjor sommer ble Finansieringsvirksomhetsloven oppdatert med en del helt sentrale bestemmelser om selve kapitalkravet og bufferkravene, med videre. I tillegg har vi fått forskrifter og forskriftsforslag om de ulike bufferkravene og om nasjonalt systemviktige institusjoner. Finanstilsynet har nå i februar fremlagt forslag til nødvendige forskriftsendringer for CRD IV-gjennomføringen for øvrig. I praksis innebærer disse forslag om en helt ny forskrift for beregning av ansvarlig kapital, samt forslag om forskriftsendringer i Beregningsforskriften, Kapitalkravsforskriften, Konsolideringsforskriften, OMF-forskriften, Godtgjørelsesforskriften, Forskrift om store engasjementer, Verdipapirforskriften og regnskapsforskriftene. Nasjonale valg CRD IV-regelverket åpner for ulike nasjonale valg. I denne sammenheng kan det særlig pekes på følgende valg som er gjort i forskriftsforslaget: Det åpnes ikke opp for å hensynta sikkerhet ved fastsettelse av risikovekt for lån med pant i fast eiendom under standardmetoden Nedre grense for gjennomsnittlig tapsgrad (LGD) for boliglånsengasjementer i IRB-metoden på 20% Den midlertidige lettelsen for utlån til småbedrifter gjennomføres ikke i Norge

På enkelte områder innføres ikke overgangsregler, selv om CRD IV åpner opp for dette. Dette gjelder endringer i fradragsposter i ansvarlig kapital, samt endringer i grensene for store engasjementer. Endringer i ansvarlig kapital Ren kjernekapital Det er noen mindre endringer i bestemmelsene om hva som kan inngå som ren kjernekapital. En av endringene går ut på at aksjer og egenkapitalbevis med utbyttepreferanser kan inngå etter nærmere regler. Det samme gjelder for fond for vurderingsforskjeller. Den kanskje viktigste endringen går ut på at fradragspostene nå i all hovedsak skal skje i ren kjernekapital. For øvrig legger Finanstilsynet til grunn at egenkapitalbevisene i sparebankene kan inngå som ren kjernekapital. Det er dog slik at institusjonen må være en spareinstitusjon for at dette skal være tilfellet. Derfor kan som sagt sparebankenes egenkapitalbevis ansees som ren kjernekapital, men ikke tilsvarende instrumenter i kredittforeninger med medlemsinnskudd. Øvrig kjernekapital og tilleggskapital For typiske instrumenter som kan inngå som enten øvrig kjernekapital (fondsobligasjoner) og tilleggskapital (ansvarlig lån) er det viktige endringer i kravene til instrumentenes egenskaper og vilkår. Ett sentralt vilkår for begge grupper er at instrumentene ikke kan inneholde insentiver til førtidig innfrielse som for eksempel step-up på rentekupongen ved call-datoer. Det vil også komme nye og strengere krav til instrumentenes tapsbærende evne og de tilknyttede nedskrivningsmekanismene. Under tilleggskapital vil IRB-institusjoner kunne inkludere en positiv differanse mellom faktiske tapsavsetninger og beregnet forventet tap ( expected loss EL), dvs der faktiske tapsavsetninger er høyere enn beregnet forventet tap, dog oppad begrenset til 0,6% av beregningsgrunnlaget. En standardbank vil under CRD IV kunne inkludere som tilleggskapital avsetninger for generell kredittrisiko, oppad begrenset til 1,25% av beregningsgrunnlaget. Etter Finanstilsynets vurdering er det dog under dagens regnskapsregelverk ingen tapsavsetninger som oppfyller kravene til slike generelle kredittrisiko-avsetninger. Denne siste regelen er derfor ikke foreslått innført i Norge nå. Det er videre innført følgende overgangsordning for fondsobligasjoner og ansvarlig lån utstedt før 31.12.2011 og som ikke oppfyller fremtidens krav til kjernekapital / tilleggskapital: Slike lån kan inngå med følgende andeler av beholdningen per 31.12.2012: Frem til 31.12.2014: 80% 01.01.2015-31.12.2015: 70% 01.01.2016-31.12.2016: 60% 01.01.2017-31.12.2017: 50% 01.01.2018-31.12.2018: 40% 01.01.2019-31.12.2019: 30% 01.01.2020-31.12.2020: 20% 01.01.2021-31.12.2021: 10% Overskytende fondsobligasjoner kan telle med som tilleggskapital dersom det er ledig kvote i tilleggskapitalen Imidlertid kan slike lån med insitamenter til innfrielse, og som ikke innfris på tidspunktet for renteøkning, ikke medregnes etter renteøkningsdatoen Fradragsposter Som nevnt ovenfor er en av de viktigste endringene at fradragspostene i all hovedsak skal gå i ren kjernekapital. For øvrig er det følgende sentrale endringer: Fradragspostene for eierandeler i andre finansinstitusjoner endres vesentlig: Det innføres to ulike fradrag: a) fradrag for eierandeler over 10% (vesentlige eierandeler) og b) fradrag for øvrige eierandeler Fradragene omfatter ikke bare direkte eierandeler, men også indirekte og syntetiske eierandeler Fradragene er dog begrenset av tresholds tilsvarende 10% av egen ren kjernekapital

Fradragene skal gå i den kapitalklassen som man eier instrumenter i tilhører. Dvs. eier man aksjer / egenkapitalbevis så skal fradraget gå i egen ren kjernekapital. Eier man derimot fondsobligasjoner eller ansvarlig lånekapital så skal fradraget gå i hhv. øvrig kjernekapital og tilleggskapital. Utsatt skattefordel relatert til midlertidige forskjeller innenfor 10% av egen ren kjernekapital, evt. innenfor 17,65% av egen ren kjernekapital for summen av utsatt skattefordel og vesentlige eierandeler, skal ikke gå til fradrag. I stedet skal dette beløpet risikovektes med 250%. Justeringene av ansvarlig kapital for verdiendringer på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet skal også omfatte slike verdiendringer relatert til derivatposisjoner ( DVA-fradraget ) Det skal foretas fradrag i ansvarlig kapital for å sikre forsiktig verdsettelse av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. Det skal ikke gjøres tillegg/fradrag for urealiserte gevinster og tap, med mindre disse er relatert til enten cash flow-sikring eller verdiendring på egen gjeld som skyldes endring i egen kredittverdighet. En foreslått overgangsregel gjør dog at dagens fradrag for slike poster videreføres ut 2014, dog slik at 36% (mot 45% i dag) av fradragene kan inkluderes som tilleggskapital. For øvrig er det ikke foreslått overgangsregler relatert til endringer i fradragsposter. For øvrig kan ansvarlig kapital i datterselskaper som eies av tredjeparter ( minoritetsposter ) inngå i konsolidert ansvarlig kapital med et beløp tilsvarende minoritetens andel av kapitalkravene. Endringer i beregningsgrunnlaget Utover forhold som allerede er omtalt ovenfor vil det bli følgende sentrale endringer i beregningsgrunnlaget: Forskriften endres slik at det tydeliggjøres at for IRB-banker så er Basel I-gulvet en gulvregel for beregningsgrunnlaget Basel I-gulvet skal reduseres med 12,5 ganger fradraget i ansvarlig kapital for forventet tap. Eventuell positiv differanse i forventet tap som inngår som tilleggskapital skal multipliseres med 12,5 og legges til i Basel I-gulvet. Beregningsgrunnlaget skal, i tillegg til dagens beregningsgrunnlag for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko, også omfatte et beregningsgrunnlag for Credit Value Adjustment risk ( CVA-tillegget ). Bestemmelsene om kapitalkrav for engasjementer med oppgjørssentraler er endret slik at det omfatter både handelsengasjementet og bidraget til oppgjørssentralens misligholdsfond. Eksponeringer på andre finansinstitusjoner risikovektes i dag basert på hjemstatens rating. I fremtiden skal ratede finansinstitusjoner risikovektes basert på institusjonens egen rating. Også for obligasjoner med fortrinnsrett skal ratingen legges til grunn for risikovektingen. Engasjementer sikret med pant i boligeiendom i Norge innenfor 80% av verdi eller fritidseiendom i Norge innenfor 60% skal fortsatt risikovektes med 35% i standardmetoden. Er eiendommen det er tatt sikkerhet i beliggende i andre land, skal engasjementet risikovektes etter bestemmelsene i det aktuelle land. Tilsvarende skal det også for næringseiendom i utlandet anvendes den risikovekt som respektive nasjonale myndigheter tillater. For engasjementer sikret med pant i norsk næringseiendom tillates pantet ikke hensyntatt ved fastsettelsen av risikovekten. For IRB-banker skal gjennomsnittlig LGD for engasjementer sikret med pant i norsk boligeiendom være minst 20%. For tilsvarende engasjementer sikret med pant i utenlandsk boligeiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 10% eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. For massemarkedsengasjementer sikret med pant i næringseiendom skal gjennomsnittlig LGD være minst 15% eller høyere dersom nasjonal tilsynsmyndighet har fastsatt en høyere minimumssats. Relatert til CVA-tillegget som er omtalt ovenfor kan det nevnes at engasjementer med visse motparter er unntatt for dette kapitalkravet. Det omfatter blant annet anerkjente oppgjørssentraler, foretak i samme konsern, offentlige foretak og lokale og regionale myndigheter med 0% risikovekt. I tillegg er det unntak for engasjementer innenfor nærmere beløpsgrenser med selskaper som er omfattet av kapitalkravsforskriften 5-7. Beløpsgrensene er de samme som de som gir unntak for clearing under EMIR. Det er dog en liten pussighet at man peker på selskaper omfattet av 5-7, ettersom det strengt tatt kan leses både som at unntaket kun gjelder under standardmetoden og dessuten ikke for foretak som inngår i massemarkedsporteføljen. Det er vel dog neppe tilsiktet.

Pilar 2: styring og kontroll, godtgjørelser, med videre Under kravene til styring og kontroll er det flere viktige ting å merke seg: Kravet som ble etablert i Finansieringsvirksomhetsloven til å ha risikoutvalg er foreslått presisert i forskriften. Institusjoner med en forvaltningskapital over 20 mrd kroner må ha et separat risikoutvalg. Øvrige institusjoner kan enten la det samlede styret være risikoutvalg eller ha et felles revisjonsog risikoutvalg. Det må etableres en uavhengig risikostyringsfunksjon med tilstrekkelig kompetanse og ressurser. Funksjonens leder skal ikke kunne avsettes uten etter samtykke fra styret og skifte av leder skal meddels Finanstilsynet. Funksjonen skal kunne rapportere direkte til styret. Funksjonens ansvar er å sikre at alle vesentlige risikoer er identifisert, målt og rapportert til relevante organisatoriske enheter. Risikostyringsfunksjonen skal ledes av en som er uavhengig av de operative funksjoner og som rapporterer direkte til daglig leder. Som ledd i risikostyringen skal institusjonene også ha fokus på risikoen for uforsvarlig høy gjeldsoppbygging. Beregning og oppfølging av leverage ratio vil være ett sentralt parameter i så henseende. For øvrig er det i forhold til ICAAP-prosessen interessant å merke seg følgende formuleringer i høringsnotatet: De nye bufferkravene vil imidlertid delvis dekke noen av de områdene som skal vurderes under pilar 2. Myndighetenes vurderinger av kapitalbehov ut over minstekravene må tilpasses disse forhold. Kapitalbehov for institusjonsspesifikke risikoforhold vil i større grad kunne vurderes uavhengig av bufferkravene. Når det gjelder rammene for store engasjementer så er disse foreslått endret fra 25% av samlet ansvarlig kapital til 25% av såkalt eligible capital. Dette tilsvarer samlet kjernekapital pluss tilleggskapital inntil 1/3 av samlet kjernekapital. På godtgjørelsesområdet foreslås det innført en generell grense for variabel godtgjørelse på 100% av fast godtgjørelse, som dog kan økes til inntil 200% etter generalforsamlingens godkjennelse. Denne grensen vil gjelde for både ledende ansatte, ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, ansatte med kontrolloppgaver og for tillitsvalgte. Pilar 3: offentliggjøring av informasjon Det innføres krav om offentliggjøring av uvektet egenkapitalandel ( Leverage ratio ) og beregningen av denne. I tillegg skal det offentliggjøres informasjon om det kombinerte bufferkravet fordelt på hhv. bevaringsbuffer, motsyklisk kapitalbuffer, systemrisikobuffer og bufferkrav for systemviktige institusjoner. Det skal også gis informasjon om ren kjernekapital som er tilgjengelig for å dekke bufferkravet. For verdipapirforetakene gjøres det endringer i årsoppgjørsforskriften som krever at opplysning om nøkkeltallet for resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapitalen. For bankene er det gjort endringer som både krever opplysning om nøkkeltallet for resultat etter skatt i prosent av forvaltningskapitalen, samt som presiserer at ansvarlig kapital skal spesifiseres på ren kjernekapital, øvrig kjernekapital, ansvarlig lånekapital, øvrig tilleggskapital, samt tillegg og fradrag. Verdipapirforetakene I all hovedsak kan man også si at CRD IV gjelder for verdipapirforetakene. På dette feltet blir dog landskapet fort noe uoversiktelig. Et forsøk på å avklare viktige skillelinjer kan se slik ut: - verdipapirforetak som kun har tillatelse til mottak og formidling og/eller investeringsrådgivning, og som ikke besitter eller forvalter kundemidler, foreslås ikke omfattet av de kvantitative begrensningene på variabel godtgjørels - verdipapirforetak som verken har tillatelse til egenhandel eller plassering og garantistillelse foreslås omfattet av adgangen til et startkapitalkrav på 125.000 Euro. Kravet på 50.000 Euro videreføres for de som bare har tillatelse til mottak og formidling og/eller investeringsrådgivning, men som ikke håndterer kundemidler - Finanstilsynet legger videre opp til at verdipapirforetak som verken har tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir omfattet av særregelen om et kapitalkrav tilsvarende det høyeste av 25% av faste kostnader eller 8% av beregningsgrunnlaget for kredittog markedsrisiko - Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirforetak med tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir underlagt krav om bevaringsbuffer og motsyklisk buffer fra 2016 - Finanstilsynet legger ikke opp til å pålegge noen verdipapirforetak krav om systemrisikobuffer eller bufferkrav som systemviktig institusjon - Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirforetak med tillatelser til egenhandel eller plassering og garantistillelse blir underlagt Leverage ratio-kravet fra 2018 - dagens virkeområde for regler om store engasjementer videreføres - Finanstilsynet vil avvente EU-kommisjonens rapport om likviditetskrav for verdipapirforetak før de kvantitative likviditetskravene vurderes innført for norske verdipapirforetak

Øvrige forhold Finanstilsynet legger til grunn at CRD IV vil være innlemmet i EØS-avtalen før kravene til Leverage ratio, LCR og NSFR innføres. Disse områdene er derfor ikke dekket av det nå fremlagte forskriftsforslaget. Som ledd i CRD IV-innføringen i EU har og vil EU-kommisjonen fremlegge ca. 100 bindende tekniske standarder. I Norge vil disse bli fulgt opp gjennom tilsynsmessig oppfølging inntil de er en del av EØS-avtalen. Det innebærer at de i praksis er å betrakte som gjeldende i Norge også, innenfor de rammer som for øvrig følger av norsk lov. Dette representerer noe nytt i forhold til eksisterende praksis. Mens man i dag er vant til å finne anvisningen på de fleste forhold direkte i forskriften, så må man nå forholde seg til disse underliggende tekniske standardene. Det nye fradraget for forsiktig verdsettelse av finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi er ett eksempel på dette. Forskriftsforslaget gir ingen direkte anvisning på hvordan dette fradraget skal beregnes, men sier bare at det skal gjennomføres. Underliggende tekniske standarder fra EU beskriver den konkrete metodikken her. Det er også viktig å skjele hen til annet relevant, tilstøtende regelverk. For det første er det visse koblinger til EMIR og kravene om risikoreduksjon, rapportering og sentralisert clearing av derivater. Per dato er det usikkert når dette regelverket kan bli innført i Norge. Videre står EU sitt krisehåndteringsdirektiv sentralt. Dette direktivet legger opp til ikrafttreden 01.01.2015 (herunder krav om recovery-planer - se tidligere utgaver av Innblikk), og med Bail In (se også tidligere Innblikk) fra 01.01.2016. Banklovkommisjonen har fått i oppdrag å utrede innføringen av Krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. For øvrig skal en også merke seg at høringsnotatet varsler en ny forskrift Virksomhetsstyringsforskriften til erstatning for dagens Risikostyringsforskrift. Denne vil komme etter at Banklovkommisjonens forslag til ny rammelovgivning for finansinstitusjonene er ferdigbehandlet. Det foreslåtte navnet på forskriften kan kanskje antyde at flere forhold enn bare risikostyring og internkontroll vil bli omhandlet. Vil du vite mer? Ønsker du noen å diskutere konsekvensene av dette for ditt selskap med? Kontakt: Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Telefon: 4063 9512 E-post: are.jansrud@kpmg.no kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation. 2014 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.