Skien Historielags sommertur til Oslo 25.juni 2019
30 forventningsfulle «vikinger» dro lørdag morgen 25. juni fra Skien til Oslo for å få en del av vikingenes historie. Første stopp var Vikingskipshuset på Bygdøy. En flink guide, Martin Hagen Saltnes, viste og fortalte oss først om Oseberg-skipet. Det ble bygget ca. år 820 og er dekorert med flotte utskjæringer. I år 834 ble skipet brukt som gravskip for to mektige kvinner. Med seg til dødsriket fikk kvinnene et rikt utvalg gravgaver, bl.a. tre praktsleder, en vogn, fem utskårede dyrehodestolper, fem senger, skjeletter fra femten hester, seks hunder og to kuer. De fleste gjenstandene fra graven er utstilt i Vikingskipshuset. Deretter Gogstadskipet som ble bygget omkring 900 og ble ca. 10 år senere brukt som gravskip for en mektig mann. Skipet har vært svært sjødyktig og godt egnet til å krysse åpent hav. Graven ble plyndret allerede i vikingtiden, og det kan forklare at det ikke ble funnet våpen eller smykker blant gravgavene. Det var bevart et spillebrett med spillebrikker, kjøkkenutstyr, seks senger, et telt, en slede og tre små båter, samt seletøybeslag av jern, bly og forgylt bronse. Med i graven var også tolv hester, åtte hunder, to påfugler og to hønsehauker. I museet finnes bl.a. sengestolper, seletøybeslag og småbåter fra graven. Tuneskipet ble funnet allerede i 1867 og var det første vikingskipet som ble gravd ut og tatt vare på i nyere tid. Det har sannsynligvis vært et raskt havgående skip og er datert til ca. 900. Det ble funnet rester av våpen og en ringbrynje, en terning, deler av en ski og skjelettet til en hest, noe som viser at dette har vært en rik mannsgrav. Men dette er dessverre ikke bevart i dag. Borrefunnet består av gjenstander fra en stor skipsgrav datert til ca. 900 e.kr. Innholdet i graven var nesten fullstendig ødelagt av tidens tann, og selve skipet er ikke bevart. Likevel viser de bevarte gjenstandene at dette har vært en rikt utstyrt grav til en mektig mann. Deretter kjørte bussen oss til Historisk museum hvor Katherine Elliott guidet oss i den nye utstillingen VIKINGR. Der fikk vi se noen av de mest utsøkte gjenstandene som er funnet fra norsk vikingtid, bl.a. verdens eneste bevarte vikinghjelm fra gården Gjermundbu i Buskerud, datert til siste halvdel av 900-tallet, praktsverd og den største gullskatten som er funnet i Norge. Den ble funnet på Nedre Hon gård i Øvre Eiker i Buskerud sommeren 1834. Vi ble også kjent med krigskulturen, reisene og hvordan samfunnet forandret seg gjennom vikingtiden. Etter lunsj, som var nydelig fiskesuppe og dessert på restauranten Skansen, var det kort gåtur til Akershus festning, hvor vi fikk svært god guiding på Akershus slott av Hanna. Slottet ble påbegynt av kong Håkon V Magnusson ca.år 1300 som en befestet middelalderborg. Denne skulle forsvare Oslo som i 1299 ble Norges nye hovedstad. Under kong Christian IV ble borgen i første halvdel av 1600-tallet ombygget til et renessanseslott og omgitt av en moderne bastionsfestning. Slottet gjennomgikk senere flere endringer, men forfalt sterkt i løpet av 17- og 1800-tallet. I løpet av første halvdel av 1900-tallet gjennomgikk Akershus en omfattende restaurering. Siden restaureringen har slottet blitt benyttet som Regjeringens fremste representasjonslokaler.
Guiden tok oss gjennom Vestfløyen og fangehullene til Det Kongelige Mausoleum, som er det norske kongehusets gravsted, tegnet av arkitekt Arnstein Arneberg og ferdigstilt i 1948. Kong Haakon VII (1872-1957) og dronning Maud (1869-1938) ligger i en hvit marmorsarkofag, og kong Olav V(1903-1991) og kronprinsesse Märtha (1901-1954) ligger i en grønn bronsesarkofag. På motsatt side av kjelleren er tre skrin satt inn i veggen med hodeskallene til tre medlemmer av middelalderens kongelige familie, funnet i to av kirkeruinene i Gamlebyen. Deretter kom vi til Slottskirken som er kongelig gravkirke, og regnes også som Forsvarets hovedkirke. Den benyttes til gudstjenester, vielser og konserter. Fra 1500-tallet har denne delen av slottet vært brukt som kirke. Altertavle, prekestol og døpefont er i barokk stil fra ca.1750. Interiøret og utseendet for øvrig stammer fra restaureringene på 1900-tallet. Christian IV`s sal står nå i 1700-talls barokkstil, men ble overdådig innredet som kongelig leilighet til kong Christian IV tidlig på1600-tallet,til bruk for kongeparet når de besøkte Norge. Etasjen var da inndelt i flere rom. Senere ble rommene bl.a. benyttet av Overhoffretten, forløperen til dagens Høyesterett. I dag brukes salen til mottagelser. Tre tapisserier som henger på nordveggen, er vevet i Brüssel på midten av 1600-tallet. De har motiver fra den spanske rideskolen i Wien og er blant de mest verdifulle gjenstandene på slottet i dag. Vi gikk så gjennom Prinsens kammer og Det grønne kammer og kom til Romerikssalen som ligger i Vestfløyen. Salen har fått navn etter bønder fra Romerike som reparerte denne fløyen etter en stor brann i 1527. På 1600-tallet hadde stattholderen, den danske kongens representant i Norge, sine kontorer her. I dag er dette slottets spisesal med plass til ca. 180 gjester. Deretter skulle vi vært i Margrethesalen, som ligger i den eldste delen av slottet, i Nordfløyen, men den var ferdig dekket til et arrangement. Salen er oppkalt etter den danskfødte dronning Margrethe I (1353-1412). Hun var gift med kong Haakon VI, men ble senere regent i både Norge, Sverige og Danmark. Olav V`s hall ligger på toppen. Man antar at det var her borgens store hall lå i middelalderens, men hele denne etasjen ble senere nesten ødelagt i en brann. Dagens hall er blitt til i løpet av 1900-tallet, inspirert av norske og engelske forbilder fra 1300-tallet. Hallen benyttes i dag til konserter,historiske teateroppsetninger og offisielle arrangementer. Vi avsluttet vår flotte historietur i middeladerens tegn ved å rusle i området rundt slottet på festningen, hvor det var en fantastisk Middelalderfestival.