Miljøeffektivitet i norske virksomheter Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi
Strategisk instituttprogram Miljøstyring i norske virksomheter Samfunnsutvikling og konsekvenser på miljø Miljøstyring og miljøeffektivitet i norske virksomheter Tjenesteytende sektor og konsekvenser på miljø Miljøeffektivitet: hva skal måles? hvordan måle?
Samfunnsutvikling: yrkesliv Fordeling av yrkesaktive i Norge på sektorer 1890-1990 Tjenesteyting Samferdsel Industri Jordbruk/fiske 1890 1910 1930 1950 1970 1990
Samfunnsutvikling: økonomisk aktivitet 1 000 000 800 000 BNP for fastlands-noreg Mill.NOK 600 000 400 000 fra tjenesteyting 200 000 0 1975 1980 1985 1990 1995 2000 fra industri
Hvordan måle? Forbruk av energi, papir, reise og avfall (per BNP) Normalisert verdi (1980=100) 120 100 Energi (netto innenlands energiforbruk) Papir (avispapir, trykke- og skrivepapir) Reise (innenlands, motorisert persontransport) Avfall (kommunalt avfall før gjenvinning) 80 60 40 20 0 1980 1985 1990 1995 2000
Avfall, reising, energiforbruk og papirforbruk Normalisert verdi (1989=100) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Netto innanlands sluttforbruk av energi Forbruk av avispapir, trykke- og skrivepapir Reising (innanlandsk, motorisert transport) Kommunalt avfall før gjenvinning 0 1980 1985 1990 1995 2000
Hva er miljøeffektivitet? Teknisk miljøeffektivitet: - å produsere miljømessig riktig Normalisert verdi (1980=100) Energi-, papir-, reise- og avfallsintensitet (per BNP) Energiintensitet (netto innanlands energiforbruk) 120 100 Papirintensitet (avispapir, trykke- og skrivepapir) Reiseintensitet (innanlandsk, motorisert persontransport) Avfallsintensitet (kommunalt avfall før gjenvinning) 80 60 40 20 0 1980 1985 1990 1995 2000 Funksjonell miljøeffektivitet: å bruke de miljømessig riktige produktene på riktig måte Normalisert verdi (1989=100) 200 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Avfall, reising, energiforbruk og papirforbruk Netto innanlands sluttforbruk av energi Forbruk av avispapir, trykke- og skrivepapir Reising (innanlandsk, motorisert transport) Kommunalt avfall før gjenvinning 1980 1985 1990 1995 2000
Hva måles og fokuseres i dag i forhold til: Miljøstyring Innkjøp
The greenhouse gas protocol - a corporate accounting and reporting standard
Bedrift A: CO 2 -utslipp 5 % CO2, direkte utslipp (Scope 1) CO2, produksjon av energibærere (Scope 2) CO2, andre indirekte utslipp (Scope 3) 28 % CO2, produksjon av energibærere 62 % 5 % EMAS/ISO14001 Rapportering
Sammenligning per ansatt i bedrift A og B 8 000 7 000 6 000 CO2, oppstrøm energiproduksjon - indirekte utslipp CO2, indirekte utslipp CO2, oppstrøm energiproduksjon direkte utslipp CO2, direkte utslipp kg CO2/person 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Ansatt i virksomhet A Ansatt i virksomhet B
CO 2 -utslipp fra tjenesteytende aktiviteter, bedrift B Produksjon av PC Kopipapir, lysark og aviser Kontor inkl. heime-pc (norsk el.) Fly Tenestereiser Bil Tenestereiser Kollektivt Tenestereiser Bil Til og frå jobb Kollektivt Til og frå jobb
Jens Han lever alle sine 80 år i løpet av ett år. Samme forbruksmønster; ser bort fra holdningsendring som konsekvens av 80 års samfunnsutvikling. Vi følger Jens i ulike tidsepoker i livet. For hver tidsepoke antas et levesett med tilhørende forbruk og aktiviteter. Forbruket hans består av mat, klær og sko, møbler, bolig og transport SSB legger bl.a. disse kategorier til grunn for forbruksundersøkelsene.
Utslipp av CO 2 - jobb og privat kg CO2/person og år 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Privat (tjenester) Totalt i Norge Privat (produkt/transport) I jobb Ansatt i bedrift A Ansatt i bedrift B Gjennomsnittsnordmann
Modell for miljøkartlegging kg CO2/ansatt 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Ansatt i virksomhet x Produksjon av div. kontorrekvisita Tjenestereiser Reiser til-og-fra jobb Produksjon av energi Oppvarming av kontorer Produksjon av råvarer Prosessutslipp Er norske virksomheter motivert til å fokusere på innkjøp og bruk av tjenester i sitt miljøarbeid? Spørreundersøkelse
Er verksemdene opptatt av at også administrativt og tenesteytande arbeid fører til miljøbelastningar? - Er det forskjell på industri/produksjon og tenesteytande verksemder? - Har innføring av miljøstyring nokon effekt på kunnskap om miljøeffektar frå tenesteytande aktivitetar? Spørreundersøking sommaren og hausten 2002. Utsendt: 349 Svar: 198 150 100 Innført Ikke innført Values Utvalg: Industri/produksjon og tenesteyting Med og utan miljøsertifisering 50 0 B4 og B4 Tjenesteyting Industri/produksjon Tenesteyting
Har din bedrift klart for seg hvilke belastninger den påfører miljøet? 75,0% 50,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke Har din bedrift klart for seg hvilke belastninger den påfører miljøet? (tjenesteytende bedrifter) Values 25,0% 75,0% Ja I rimelig grad Vet ikke 50,0% Values 0,0% Bransjekode versjon 4 Industri og produksjon Bransjekode versjon 4 Tenesteyting Industri/produksjon Tjenesteyting 25,0% 0,0% Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Innført Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Ikke innf Innført Ikke innført
Er bedriften opptatt av at også administrativt/tjenesteytende arbeid kan medføre miljøbelastninger? 50,0% 40,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke Er bedriften opptatt av at også administrativt/tjenesteytende arbeid kan medføre miljøbelastninger? (tjenesteytende bedrifter) Values 30,0% 20,0% 10,0% 60,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke 40,0% Values Industri/produksjon Tjenesteyting Bransjekode versjon 4 Industri og produksjon Bransjekode versjon 4 Tenesteyting 20,0% 0,0% Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Innført Innført Har bedriften innført Ikke et miljøledelsessystem? innført Ikke innført
Har bedriften god oversikt over hvilke planleggings- og beslutningsprosesser eller administrative/tjenesteytende prosesser som forårsaker disse miljøbelastningene? 40,0% 30,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke Har bedriften god oversikt over hvilke planleggings- og beslutningsprosesser eller administrative/tjenesteytende prosesser som forårsaker disse miljøbelastningene? (tjenesteytende bedrifter) Values 20,0% 10,0% 60,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke Bransjekode versjon 4 Industri og produksjon Bransjekode versjon 4 Tenesteyting Industri/produksjon Tjenesteyting 40,0% Values 20,0% 0,0% Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Innført Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Ikke innført Innført Ikke innført
Har ledelsen gitt arbeidet med miljøforbedringer en tilstrekkelig høy "status" i bedriften? 60,0% 40,0% Ja I rimelig grad Nei Vet ikke Har ledelsen gitt arbeidet med miljøforbedringer tilstrekkelig høy "status"? (tjenesteytende bedrifter) Values 20,0% 75,0% Ja I rimelig grad Nei 50,0% Values 0,0% Bransjekode versjon 4 Industri og produksjon Bransjekode versjon 4 Tenesteyting Industri/produksjon Tjenesteyting 25,0% 0,0% Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Innført Har bedriften innført et miljøledelsessystem? Ikke innført Innført Ikke innført
Oppsummering (spørreundersøking) Tenesteytande bedrifter: er i mindre grad mindre sikre på kva for belastningar dei påfører miljøet er i større grad opptatt av at også administrative/tenesteytande aktivitetar fører til miljøbelastningar enn industri/produksjonsbedrifter. Verksemder som har innført miljøleiingssystem: er i større grad fornøgd med korleis miljøarbeidet fungerer har i større grad kunnskap om eigne miljøpåverknader (spesielt administrative/tenesteytande aktivitetar) har klarare ansvarsforhold og trekker dei ansatte meir aktivt med i miljøarbeidet enn verksemder utan slike system
Oppsummering (spørreundersøking), forts. Dei miljøansvarlege føler at dei har god kunnskap om egne miljøpåverknader og prosessar, men slit med å heve kunnskapsnivået internt. Og sjølv om dei er klar over at også administrative og tenesteytande aktivitetar fører til miljøpåverknader, blir dette ikkje prioritert som eit viktig strategisk miljøtema.
Gir dagens miljødata og miljørapportering godt nok grunnlag for effektiv styring og riktige forbedringstiltak av bedrifter? Prosessutslipp Produksjon av råvarer Oppvarming av kontorer Produksjon av energi Reiser til-og-fra jobb Tjenestereiser Produksjon av div. kontorrekvisita Modellen vil bli testet videre i forhold til: Miljøstyring i bedrifter og offentlig sektor Innkjøp
Offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser: krav til å vurdere livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Det må dermed tas utgangspunkt i den funksjon et produkt eller system skal oppfylle (dvs analyse av behov, levetid, bruk, interaksjon med andre systemer/produkter..). Funksjonell økoeffektivitet i praksis!
Miljøstyring og måling fortsatt en utfordring Bruk av produkter/ tjenester Prosess/ produkter Tjenester Teknisk miljøeffektivitet - å produsere miljømessig riktig Funksjonell miljøeffektivitet - å anskaffe de miljømessig riktige produktene - å bruke disse på riktig måte
www.sto-projects.com/prosjektresultat/miljo-sip