Biskop Erling J. Pettersen Visitasforedrag ved visitas i Tananger og Ræge Tungenes prosti 21. 26. oktober 2014 Innledning Da vi gikk vår bønnevandring for Tananger og Ræge sokn torsdag morgen, i stritt regnvær, i Hålandsmarka, ba vi denne bønnen: Vi ber om at vi denne dagen må få. Klarhet til å se Ydmykhet ved å lytte Dybde ved å forstå Glede ved tjenesten Vi ber om at vi denne dagen må bli: Rausere i vår ånd Klarere i vår tanke Og varmere i vår kjærlighet Og så ba vi konkret for ordfører, kommunestyre og kommuneadministrasjon, skoler og barnehager, hjem og familie, kirker og bedehus, alle ensomme og alle vi har møtt gjennom gode og lærerike visitasdager. En visitas gir nettopp mulighet til å se, lytte og forstå. Vi har møtt menigheter der gleden ved tjenesten har preget møtene med stab, menighetsråd og de mange frivillige vi har møtt. I begge menigheter er samarbeidet mellom stab og menighetsråd åpent og tillitsfullt. Kvaliteten på medarbeiderne er i toppklasse, og det er raushet og varme som har preget samtaler og møtepunkt. Jeg vil takke både stab og rådsmedlemmer for måten vi er tatt imot på. Og samme takk går til ordfører, varaordfører og rådmann for gjestfrihet og gode 1
samtaler onsdag. At vi også fikk med oss bedriftsbesøk hos Stangeland maskin på Soma med innføring i bedriftskultur og ledelsesfilosofi, var en ekstra bonus. Menighetenes plass i bygda Tananger og Ræge menighet har nye og tjenlige kirkebygg. Tananger kirke ble innviet i 2002, og Ræge kirke i 2009. Uten kommunal velvilje og betydelig økonomisk støtte ville ingen av disse byggene sett dagens lys. Samtidig ble det i begge tilfeller lagt ned en imponerende dugnadsinnsats der store deler av lokalmiljøet ble engasjert. Dette er et uttrykk for en tett relasjon mellom lokalbefolkning og kirke, og samtidig bidro kirkebyggingen til å styrke denne relasjonen. For begge menighetene er det viktig at denne gode og nære relasjon til lokalbefolkning og til politiske myndigheter blir ført videre. Dette speiler seg i menighetenes profil og strategi, som blir synlig gjennom trosopplæring og ungdomsarbeid, et åpent tilbud for barn, styrking av den diakonale profilen, og ved den rolle kirkene spiller som kulturell arena i bygda. Dette fikk vi et fint eksempel på onsdag kveld ved en kulturmønstring med bredde og kvalitet i Ræge kirke. Ræge, og enda mer Tananger opplever for tiden store utbygginger og medfølgende befolkningsvekst. Skal menighetene fortsatt spille en rolle og ha den sentrale plassen de nå har i bygdas liv, vil det kreve et bevisst arbeid og klare strategiske valg i årene som kommer. Det gode samspillet som vi observerte mellom menighetsråd og staber, og det målbevisste arbeidet i stabene med å være kirke, og å være det på en åpen og utadrettet måte, gir oss grunn til å se med forventning på de krevende endringer som vil komme. Økumenikk I Ræge er det bygd et felles eierskap til kirken. Dette er gledelig særlig på bakgrunn av at bedehuset også står sterkt her. Det er en gjensidig respekt mellom kirke og bedehus, og et ønske om å bekrefte hverandres virksomhet. Åpne linjer og dialog er viktig for å opprettholde dette. For ungdomsarbeidets del vil det i tiden som kommer være viktig å styrke dialogen slik at man unngår dobbeltarbeid eller unødig konkurranse, men får til en 2
felles forståelse og i noen grad utvikler felles strategier, særlig for de over konfirmasjonsalder. I forhåndsmeldingen peker Tananger på den utfordringen som ligger i at IMI-kirken har etablert en egen menighet i kirkens umiddelbare nærhet. I tillegg har også Kristkirken egen menighet i kommunen. Begge disse menigheter henvender seg til det som også er Tananger menighets målgruppe, og appellerer særlig til yngre mennesker og barnefamilier. Det er god kommunikasjon mellom lederne i de ulike menighetene. Og i lys av Tanangers sterke befolkningsvekst er det åpenbart plass for flere nysatsinger. Men samtidig blir det avgjørende at man får til gode dialoger og nødvendige avklaringer i tiden framover. Det vil kanskje være særlig viktig i forhold til ungdomsarbeid og diakonal innsats. For Tanangers egen del vil det være viktig at man i lys av konkurrerende menigheter frimodig holder fast på sin egenart og sin egen strategi og profil. Gudstjenesteliv Både Tananger og Ræge arbeider godt og målrettet med sine gudstjenester. Begge menighetene opplever godt frammøte, og har utnyttet mulighetene som ligger i gudstjenestereformen på en god måte. Og begge menighetene gjør utstrakt bruk av både lokal forankring og involvering. Gudstjenestearbeid i menighetene har høy kvalitet. Vi har særlig gledet oss over hvor bevisst man etablerer tydelige linker mellom menighetens mange aktiviteter og gudstjenestefeiringen. Det kommer strukturelt til uttrykk for eksempel ved barnas plass i menigheten begge steder. Dette speiler også en teologisk forståelse av gudstjenesten som menighetens samlingspunkt, samtidig som man utvider perspektivet og ser at det er elementer av gudstjenestekarakter også i andre samlinger uken igjennom. Frivillighet Et kjennetegn ved begge menighetene jeg har møtt denne uken, er en sterk frivillighetskultur. Det har vært en tradisjon i menighetene for å la initiativ komme nedenfra. Dette gir eierskap til arbeidet, og har beriket menighetene på mange måter. I dag drives det et mangfoldig arbeid både for unge og eldre, et arbeid som har blitt bygget opp i et fruktbart samarbeid mellom ansatte og frivillige medarbeidere. 3
Trosopplæring Et område der det legges ned en stadig større frivillig innsats, er trosopplæringsarbeidet. For å nå enda bredere og mer systematisk ut vedtok kirken i 2003 å starte på en ny utforming av trosopplæringen. Trosopplæring er en hovedsatsing som er viktig for vår kirke. Det er et ansvar for hele menigheten. At vi gir videre det vi selv har fått, i en form og med et innhold som barna og ungdommene kjenner seg hjemme i, er avgjørende for vår kirkes fremtid. I 2012 fikk begge menighetene godkjent sine lokale planer for trosopplæring for alle døpte 0-18 år. Menighetsråd, trosopplæringsutvalg og de tilsatte har her lagt et godt grunnlag for et arbeid som skal komme barn og unge til gode. Trosopplæringen har utvilsomt vært en positiv kraft inn i de to menighetene jeg har møtt denne uken. Menighetene er nå godt i gang med implementeringsfasen og tilbyr barn og unge mange gode tiltak, både såkalte breddetiltak og mer kontinuerlige tiltak. Begge menigheter har svært gode medarbeidere i trosopplæringen, noe som merkes på god oppslutning og på gode tilbakemeldinger fra deltakere og foreldre. Et viktig anliggende i trosopplæringsreformen er opptrapping. Men selv om utvidelse av tilbudet er viktig, støtter jeg menighetenes ønske om å bygge fra bunnen av og satse på kvalitet heller enn kvantitet. Det viktigste er ikke å ha flest mulig tiltak, men at de tiltakene en har kjennetegnes av god kvalitet, som bidrar til at flere ønsker å delta. Det å knytte kontakter og etablere nettverk er svært viktig i dette arbeidet. Når det gjelder Tananger menighet, har de siste par årene vært preget av vikarer og utskiftninger. Det har vært krevende for menigheten, og særlig med tanke på å opprettholde det høye aktivitetsnivået for barn og unge. Tross store utfordringer har menigheten kommet gjennom dette, og har nå en stab med svært gode medarbeidere. Det er all grunn til å være optimistisk over det som ligger foran. 4
En hovedutfordring for Tanangers del er nå å skape eierskap til planen, slik at både stab, frivillige og menighet kjenner til planen, og sammen kan arbeide for å realisere innholdet i denne. Tananger menighet har et stort omfang av korarbeid, med babysang, småbarnsang, barnekor og barnegospel. Dette er et viktig arbeid som samler mange barn. Korvirksomhet har ofte en overvekt av jenter som deltakere. Det er bra, men samtidig er det viktig å tenke på hvordan en kan etablere gode tiltak også for gutter, slik at bredden av barn og unge kan nås, slik man gjør eksempelvis gjennom Jesha-klubben for 5-7.klasse. Når det gjelder Ræge menighet, er jeg imponert over arbeidet med Barnemenigheten for aldersgruppen 0 12 år. Inndelingen i Jungelgjengen, Safarigjengen og Agent-gjengen bidrar til at en kan fokusere på ulike innholdselementer og bibelfortellinger i de tre fasene, og dermed sikre et omfattende og godt innhold. Det er svært positivt at en så stor bredde av barna deltar i Barnemenigheten, og at mange deltar på kontinuerlig basis. Begge menigheter har stor oppslutning om konfirmasjonsarbeidet, men peker på at det er utfordrende å skape attraktive tilbud for ungdom etter konfirmasjonsalder. Dette er en felles utfordring som alle Sola-kirkene det siste året har begynt et tett samarbeid om. Både i Tananger og Ræge opplever man at ungdom i stor grad «forsvinner» fra lokalmiljøet når de begynner på videregående skole. Det er viktig og bra at noen av de eldre ungdommene finner seg til rette i større kristne miljøer som Confession og ungdomsgruppa på Ljosheim. Men det er samtidig avgjørende at det også helt lokalt er gode tilbud, ikke minst for den vanskelig 10. klasseperioden da konfirmasjonstida er slutt og videregående skole har startet. Her er ungdomsklubben ESC (Escape) i Tananger og Fredagskvelder som Ræge menighet har startet svært viktige. Dette er rusfrie tilbud som er viktige bidrag når det gjelder å skape gode oppvekstmiljø. Skole-kirke En annen viktig side ved menighetens tilstedeværelse i lokalmiljøet, er samarbeidet med barnehagene og skolene. Under fjorårets visitas i Sola og Sørnes menigheter drøftet vi dette 5
samarbeidet i et eget møte. Jeg fikk da bekreftet at det er en sterk verdimessig bevissthet blant barnehage- og skolelederne, og at samarbeidet mellom kirken og barnehagene og skolene er godt. Dette ble bekreftet under møtet «Trygg og trivelig i Tananger», der skolens viktige rolle ble understreket, og der samarbeidet med andre aktører i lokalsamfunnet for å sikre kvaliteten i oppvekstmiljøet var et hovedtema. Det er viktig at barn og unge får kjennskap til og trygghet i forhold til den kristne kulturarven. Skolen er, og ønsker å være, en viktig kulturbærer. Den er en dessuten en bærebjelke for å kunne navigere i det nye samfunnet, trygg i egen identitet og åpen i den dialog vi trenger for å motvirke rasisme og fremmedfrykt. Det er nødvendig med dialog for å forstå den andre ut fra den andre sin tro og overbevisning. Her står kirken sammen med barnehage og skole i møte med det økende mangfoldet som vi regner med vil prege samfunnet her i økende grad med den tilflyttingen som skjer, og som særlig for Tanangers del vil innebære store utfordringer i samarbeidet mellom skole, kirke og frivillig organisasjonsarbeid. Det er viktig at alle barn og unge får utvikle en egen trygg identitet. Skolen er den eneste institusjon som kan gi alle kunnskap om religioner og livssyn og derved fremme forståelse, innlevelse og gjensidig respekt. Jeg ønsker på vegne av kirken å støtte skolen i dette viktige arbeidet. Barnehagene og skolene er stedet der alle barn og unge møtes. Det er derfor viktig at den oppvoksende slekt her får hjelp til å bygge den nødvendige indre ballast som skal til for å leve i et samfunn som stadig er i endring. Diakoni Diakoni er kirkens omsorgstjeneste som skal prege alt liv i menigheten. Diakoni er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kampen for rettferdighet. Diakonien er den delen av menighetsarbeidet som kanskje alle tydeligst handler om menighetens troverdighet i lokalsamfunnet. For begge menighetene er inkluderende fellesskap nøkkelord. Og i begge stabene prioriteres det tverrfaglige arbeidet. Også menighetenes faste møtepunkt med eldre, enten det skjer ved organiserte treff i kirken eller i forbindelse med åremålsdager, er genuine diakonale handlinger. 6
Jeg ser med glede at dette skjer i arbeidet med trosopplæring, der det diakonale perspektivet er tenkt inn i de ulike breddetiltakene på en god måte. I arbeidet med barn og unge ønsker vi å gi hjelp til livsmestring, både forebyggende og når vanskeligheter oppstår. Jeg opplevde at stab og menighetsråd både i Ræge og Tananger prioriterer satsing på det forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og i samtale med ordfører og rådmann under kommunens lunsj var dette et sentralt tema. Det er ikke tvil om at befolkningsveksten fordrer at kommune og kirke prioriterer felles møtepunkt om kvaliteten på oppvekstmiljøet og behovet for å styrke nettverksarbeidet med skole og kirke som sentrale aktører. Det er ikke tilfeldig at kirken i sin satsing har nettopp livsmestring som et hovedfokus. «Diakoni står i skjæringspunktet mellom Guds ubetingede kjærlighet til alle mennesker og menneskelig omsorg for hverandre», leser vi i forhåndsmeldingen. Diakoni skal gjennomsyre alt arbeidet i menighetene. Mye av diakoniarbeidet er ikke organisert, men skjer i hverdagen, i møte mellom mennesker. Menighetene har hatt spesielt fokus på å møte mennesker som kommer inn kirkedørene på en inkluderende, ekte og raus måte. I Tananger er gudstjenestene og Supertorsdag med kor og kveldsmat viktige arenaer i så måte. Menighetsrådet i Tananger har nylig vedtatt å satse på småfellesskap og vil jobbe for at alle som ønsker det kan få tilbud om å bli inkludert i et mindre fellesskap hvor troen kan leves ut og hvor mennesker kan vise omsorg for hverandre. Tilsvarende tenkning finner vi også i Ræge, hvor det satses på å arbeide aktivt med en utvidet diakoniforståelse. Noen av de diakonale tiltakene som eksisterer er felles med de andre menighetene i Sola. Dette gjelder Treffen, en klubb tilrettelagt for mennesker med utviklingshemming, samt tilbudet om tema-og samtalegruppe for sørgende. Kamp for rettferdighet er ett av diakoniens hovedfelt. Her er det konfirmantfamiliene som gjør den største innsatsen ved å delta på fasteaksjonen til inntekt for Kirkens Nødhjelp hvert år, og i år også under TV-aksjonen. 7
Jeg vil utfordre begge menigheter til å inkludere enda sterkere det globale perspektivet i diakoniarbeidet, gjerne som en del av trosopplæringen. Og i så økonomisk solide bygdesamfunn vil jeg også utfordre spesielt til å arbeide for å bli grønne menigheter. Både Ræge og Tananger drar veksler på samarbeidet om diakoni med det øvrige arbeidet i Sola. I forbindelse med den nye samhandlingsreformen er det naturlige å trekke fram følgende punkter: Menneskers rett til et åndelig liv. Vi kan bidra med hjelp i møte med eksistensielle og åndelige behov Omsorg ved livets slutt (palliasjon) Barns og unges oppvekstmiljø, forebyggende arbeid Sorggrupper Kirkens rolle i kriser og ved ulykker, beredskapsarbeidet i kommunen På alle disse feltene har menighetene mye å bidra med. Gjennom visitasen har jeg ved flere anledninger pekt på betydningen av kirkens forebyggende arbeid for å styrke barns og unges oppvekstvilkår. Barne- og ungdomsarbeidet er et viktig diakonalt arbeid. Dette gjenspeiles i de to menighetenes diakonale selvforståelse, der trosopplæringsreform og diakoni går hånd i hånd. På sikt er dette et område som også bør reflekteres i de politiske programmer og i kommunens økonomiske prioriteringer. Misjonale menigheter Menighetene i Tananger og Ræge lever i god forstand opp til det å være en misjonal kirke, både lokalt og globalt. Jeg har møtt to menigheter som gjennom sin kontaktflate er opptatt både av å dele evangeliet i hverdagen og ha et troverdig nærvær i lokalsamfunnet. Men den misjonale identitet, som er selve nerven i det å være kirke, stopper ikke der. Alle mennesker har rett til å høre evangeliet om Jesus Kristus som verdens Frelser. Både Tananger og Ræge har misjonsprosjekter knyttet til NMS sitt arbeid i Mukdahan i Thailand. Ræge menighet støtter også et prosjekt drevet av stiftelsen Tumaini Hope i slummen i Nairobi, Kenya. Dette er et prosjekt barnemenigheten har tatt ansvar for og skapt entusiasme og engasjement rundt. 8
Når det gjelder menighetens «ordinære» prosjekt, har Ræge menighet har det siste året også fått er nærere forhold til sitt prosjekt ved at misjonærfamilien som er knyttet til prosjektet, er sendt ut fra menigheten og siden har vært på besøk. I forhåndsmeldingen for Tananger menighet, pekes det på at misjonsprosjektet ikke har hatt særlig stort fokus de siste årene, noe som også gjelder kontakten med vennskapsmenigheten i Khok Noy i Thailand. Det kan være naturlig at man vurderer hvorvidt vennskapsrelasjonen skal videreføres. Men når det gjelder misjonsprosjektet, vil jeg oppfordre menigheten til å jobbe målrettet med å integrere dette i det øvrige menighetsarbeidet. Avslutning Da vi ba for Tananger og Ræge i blåsten torsdag morgen, lød en av bønnene slik: For alle som sliter med prestasjonsangst og følelse av utilstrekkelighet, ber vi at de i din kirke vil finne hvile og verdi. Hvile og verdi er to ord som jeg har møtt ofte disse dagene. En konfirmant som ble intervjuet av soknepresten torsdag kveld i Tananger, sa det slik: «Det viktigste er å være en del av et miljø.» Og samtalen dreide seg om det som ligger i ordet for fellesskap - communio på nytestamentets eget språk «koinonia» - som betyr «å høre til i noe sammen med noen». Vi hører til i Kristi kropp, som er kirken. Gjennom dåpen får vi del i Kristi kropp, og nattverden som vi har feiret i dag, er nettopp uttrykk for at vi hører til i et fellesskap der vi kan finne både hvile og verdi. Jeg har denne uken møtt to menigheter som begge møter folket i de største gleder og i de svarteste sorger. Slik Ole Paus sier: Kirken er et sted hvor vi kan komme med våre største gleder og svarteste sorger. Dette sitter i rommet som et ekko og er den usynlige utsmykningen av kirkerommet. Jeg har møtt menigheter som åpner dørene til troens store rom gjennom dåpssamtaler, sørgesamtaler, gjennom de hellige handlingene dåp og nattverd, gjennom et levende barne- 9
og ungdomsarbeid, husfellesskap og diakonal praksis. Jeg har møtt ansatte og frivillige medarbeidere med et misjonalt engasjement og med misjonal identitet. Sammen med administrasjonen i bispedømmet ønsker jeg å støtte dere i å være et inkluderende fellesskap med en levende Kristustro. Vi vil være medvandrere gjennom dialog, deling og nærvær slik at evangeliet om Jesus Kristus kan skape tro, livsmot og glede. Strategidokumentet for Stavanger bispedømme speiler den visjonen som ligger lokalt og den tankegangen vi har delt gjennom visitasen, nemlig denne: Vi er sendt av den treenige Gud for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling Her ligger det som bærer min bispetjeneste. I dette arbeidet tenker jeg det er en rikdom at vi er forskjellige. Det er ikke det å være enige om mange ting som blir krevd av oss. Det er enheten i Kristus som bærer oss. Vi tilhører Kristus, vi er døpt inn i samme kropp. Skal vi lykkes i å skape åpne og inkluderende menigheter med nedslipte terskler inn til troens store rom, må vi bekrefte hverandre med en ydmyk og åpen holdning, også der vi er uenige. Det er dialogens vei. Guds gode velsignelse over arbeidet! 10
Når det gjelder utfordringer som er felles for menighetene, vil jeg trekke fram følgende: Kirken i lokalmiljøet Jeg vil oppfordre menighetene til å bygge videre på gode relasjoner med kommune, idrettslag og andre aktører i lokalsamfunnet for å skape gode oppvekstmiljø for barn og unge. Jeg vil anbefale begge menigheter til å videreutvikle det gode samarbeidet gjennom regelmessige møtepunkt, både lokalt og på tvers av soknegrensene. Samarbeid med barnehage og skole Når det gjelder samarbeidet med barnehage og skole, ser vi at menighetene har mye å bidra med gjennom sine tiltak. For å sikre kvaliteten på samarbeidet, er det viktig å investere tid i kontakt med skole og barnehager. Jeg vil derfor anbefale dere å videreutvikle samarbeidet og samspillet gjennom faste møtepunkt der plan for skolekirke og barnehage-kirke-samarbeidet drøftes. Ungdomsarbeid Videreføre det påbegynte arbeidet med å styrke ungdomsarbeidet, og da særlig det arbeidet som retter seg mot ungdom etter konfirmasjonsalder. Dette er en felles utfordring som alle Sola-kirkene det siste året har begynt et tett samarbeid om og som det er viktig å videreføre. Misjon Jeg vil utfordre begge menigheter til å jobbe videre med å skape god vekselvirkning mellom det lokale og det globale engasjementet og til å se helheten i et bredt engasjement. Når det gjelder misjonsprosjektene, vil jeg oppfordre menighetene til å jobbe målrettet med å integrere disse i det øvrige menighetsarbeidet. 11
Diakoni Barne- og ungdomsarbeidet er et viktig diakonalt arbeid. Dette gjenspeiles i de to menighetenes diakonale selvforståelse, der trosopplæringsreform og diakoni går hånd i hånd. Dette er et område som også bør reflekteres i de politiske programmer og i kommunens økonomiske prioriteringer, og som derfor bør være et fast tema i møtepunktene med kommunen. Jeg vil utfordre begge menigheter til å inkludere enda sterkere det globale perspektivet i diakoniarbeidet, gjerne som en del av trosopplæringen. Jeg vil også utfordre spesielt til å arbeide for å bli grønne menigheter. Aktivitet og hvile For å sikre en bærekraftig og forutsigbar menighetsutvikling, er det viktig å ta hensyn til at ressursene er begrensede og at man legger inn nødvendige hvilepunkt for at ikke belastningen på stab og råd over tid skal bli for stor. 12
Utfordringer til Tananger menighet: Trosopplæring Tananger menighet har de siste par årene vært preget av vikarer og utskiftninger. Det har derfor vært krevende både å opprettholde aktivitetsnivået. Det er imidlertid all grunn til optimisme når gode medarbeidere nå er på plass. Korvirksomhet har ofte en overvekt av jenter som deltakere. Det er bra, men samtidig er det viktig å tenke på hvordan en kan etablere gode tiltak også for gutter, slik at bredden av barn og unge kan nås En hovedutfordring for Tanangers del er nå å skape eierskap til den lokale planen for trosopplæring, slik at både stab, frivillige og menighet kjenner til planen, og sammen kan arbeide for å realisere innholdet i denne. Dialog med andre menigheter I lys av Tanangers sterke befolkningsvekst er det åpenbart plass for flere nysatsinger. IMI-kirken har etablert en egen menighet i kirkens umiddelbare nærhet. I tillegg har også Kristkirken egen menighet i kommunen. Begge disse menigheter henvender seg til det som også er Tananger menighets målgruppe, og appellerer særlig til yngre mennesker og barnefamilier. For Tananger menighets egen del vil det være viktig at man i lys av konkurrerende menigheter frimodig holder fast på sin egenart og sin egen strategi og profil. Samtidig blir det avgjørende at man får til gode dialoger og nødvendige avklaringer i tiden framover. Dette vil særlig være viktig i forhold til ungdomsarbeid og diakonal innsats. Diakoni Menighetsrådet i Tananger har nylig vedtatt å satse på småfellesskap og vil jobbe for at alle som ønsker det, kan få tilbud om å bli inkludert i et mindre fellesskap hvor troen kan leves ut og hvor mennesker kan vise omsorg for hverandre. 13
Utfordringer til Ræge menighet: Trosopplæring Ræge menighet når en stor bredde av barna gjennom Barnemenigheten. Over tid er det en utfordring å rekruttere tilstrekkelig nye ledere både til Jungelgjengen, Safarigjengen og Agent-gjengen. Jeg vil utfordre menighetsrådet til å jobbe videre med hvordan menigheten på en best mulig måte både kan rekruttere nye leder og følge opp de frivillige. Konfirmantarbeidet Ræge menighet har stor oppslutning om konfirmantarbeidet. En konkret utfordring er å jobbe for å utvide ressursene til konfirmantarbeidet som i dag i stor grad hviler på sokneprest. Diakoni Ræge menighet har et sterkt fokus på å skape inkluderende fellesskap. En konkret utfordring er å arbeide aktivt med en utvidet diakoniforståelse og videreutvikle det diakonale engasjementet ut fra Plan for diakoni for Den norske kirke. Lokalekumenikk I Ræge er det bygd et felles eierskap til kirken. Dette er gledelig særlig på bakgrunn av at bedehuset også står sterkt her. Det er en gjensidig respekt mellom kirke og bedehus, og et ønske om å bekrefte hverandres virksomhet. Åpne linjer og dialog er viktig for å opprettholde gode relasjoner. For ungdomsarbeidets del vil det i tiden som kommer være viktig å styrke dialogen slik at man unngår dobbeltarbeid eller unødig konkurranse, men får til en felles forståelse og i noen grad utvikler felles strategier, særlig for de over konfirmasjonsalder. 14